Møteinnkalling. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00 Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til Møtedokumentene finnes på Stjørdal kommunes einnsyn; Stjørdal, Kjell Fosse leder Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver -1-

2 Saksliste for Arbeidsutvalget Værnesregionen i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 21/15 Referatsaker - Årsrapport PSU - Protokoll fra møte i PSU PS 22/15 Årsrapport VR Personvernombud 2014/4637 PS 23/15 VR Distriktsmedisinsk senter - Årsrapport /4641 PS 24/15 Årsrapport VR Forvaltningskontor 2014/4642 PS 25/15 Årsrapport VR PPT 2014/4644 PS 26/15 Årsrapport VR Barneverntjeneste 2014/4645 PS 27/15 Årsrapport VR IT (VARIT) 2014/4634 PS 28/15 Årsrapport VR legevakt /4643 PS 29/15 VR Sekretariatet - Årsrapport /4639 PS 30/15 Årsrapport VR lønn/regnskap 2014/4636 PS 31/15 Årsrapport VR Skatteoppkrever 2014/4635 PS 32/15 Årsrapport VR Innkjøp 2014/4638 PS 33/15 PS 34/15 PS 35/15 FINANSIERING/KOSTNADSFORDELING FOR ØKNING AV 1, 2 ELLER 3 ÅRSVERK I VÆRNESREGIONEN INNKJØP Håndtering av henvendelser fra privateide virksomheter om å benytte Værnesregionens innkjøpssamarbeid. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen - Samfunnsmedisinsk enhet 2015/ / /6438 PS 36/15 Kostnadsnøkler - NAV Værnes 2014/4697 PS 37/15 PS 38/15 Orienteringer/drøftinger - NAV Værnes veien videre - Personvernombudet - Videre diskusjon vedr. vertskommuneorganisering i Interkommunale samarbeid - Kvalitetssystemet - Orientering om arbeidet med Strategisk næringsplan i Værnesregionen - Samhandlingsleder orienterer - Utredning, kommunereform: Bestilling/mandat samt bruk av personressurser i arbeidet Eventuelt - Innspill til Statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan (ettersendes) - Mandat fra fagråd helse ang. evaluering av samarbeidsavtaler -2-

3 PS 39/15 - Forprosjekt, brann- og redning - avklaring av mandat - Kostnadsvurdering/nøkkel driftssenter for elektroniske meldinger i Værnesregionen. - Felles flyktningtjeneste veien videre - Temamøte om kommunereformen 13. mai Godkjenning av møteprotokoll -3-

4 PS21/15Referatsaker -4-

5 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 22/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR Personvernombud Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR Personvernombud Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -5-

6 Årsrapport 2014 Personvernombud Enhetsleder: Anita Evjen Fremo -6-

7 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Det er en fullstilling på tjenesten. 1.2 Sykefravær Det har vært langtidssykefravær i årets siste måneder. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Grunnet refusjon av sykepenger har utgiftene blitt lavere enn budsjettert. 2.2 Aktivitet (fagområde) Det er avholdet kontaktmøter med vertskommunen kvartalsvis. Kommunekontaktmøter kvartalsvis er gjennomført, evt. oftere ved behov. Opplæring i kommunene personvern og informasjonssikkerhet er gjennomført på enkelte sektorer i enkelte kommuner Det ble utarbeidet et forslag personvernerklæring som skal ligge på hjemmesiden til kommunene. Denne ble gjennomgått med kommunekontaktene, som skulle komme med tilbakemelding. Den er ikke lagt ut på hjemmesiden (Folk har rett til å vite hvilke opplysningene en virksomhet bruker om dem. En forutsetning for at de kan benytte seg av innsynsretten er at virksomheten forteller hva de bruker opplysningene til.) -7-

8 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ann Sissel Helgesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 23/ Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen VR Distriktsmedisinsk senter - Årsrapport 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: VR Distriktsmedisinsk senter - Årsrapport 2014 Saksopplysninger Viser til vedlegg. -8-

9 Årsrapport 2014 Distriktsmedisinsk senter Begivenheter Utbedret kapasitet - Tettere samarbeid med Meråker kurbad - God balanse i budsjett - Startet opp LMS - prosjekt til kronikere - Hospitering mellom VR, DMS og sykehus - Etisk refleksjon i system Ann - Sissel Wangberg Helgesen, enhetsleder -9-

10 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Til tross for betydelig økning i aktivitet og tilbud klarer enheten å holde bemanningen stabil, og ivareta et godt arbeidsmiljø. Kompetansen er høy, og vi driver aktivt med kompetansehevning i VR. 1.2 Sykefravær Enheten har særledes lavt fravær, både korttids- og langtidsfravær. Godt arbeidsmiljø, nærværsledelse og etisk refleksjon satt i system er viktige faktorer her.. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi tjenesten samlet Ved utgangen av 2014 viser VR DMS samlet et mindre forbruk på kr Helse Nord- Trøndelag viser et merforbruk på kr Dette skyldes økt poliklinisk aktivitet i forhold til opprinnelig budsjettert akvivitet. Kommunene viser et samlet mindreforbruk på kr Det positive avviket skyldes i hovedsak effektiviseringsgevinst av samlokalisering av tjenester og nærværsledelse. -10-

11 2.1.1 Herav Økonomi Frisklivssentralen -11-

12 2.1.2 Herav Økonomi Ø-Hjelp Ved utgangen av 2014 viser det kommunale ø.hjelps tilbudet et samlet mindre forbruk på kr Det er investert noe i 2014 i forhold til å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud. Det positive avviket skyldes i all hovedsak effektiviseringsgevinst i forhold til samlokalisering av tjenester og nærværsledelse. Tilbudet er statlig finansiert t.o.m. 2015, og hvilken finnsiering og rammer en får fra 2016 får en først høre høsten Tilbudet har vist et årlig mindreforbruk siden oppstart, hvorav mindreforbruket er avsatt på bundne drfitsfond. Saldo per er kr 2,5 mill. 2.2 Aktivitet (fagområde) Enheten har god kvalitet på tjenestene og driver forsvarlig. Få avvik på våre tjenester, men vi har sendt en del avvik på manglende epikriser/behandlingsplan ved innleggelse. En ser -12-

13 at en i de perioder hvor sykehus har lav aktivitet at vi får lav beleggsprosent, og at det resulterer i en høyere beleggsprosent påfølgende måned. Tjenestesamarbeidet med alle samarbeidspartnere er godt. Vi blir mer brukt av St.Olav enn tidligere, men ennå er det betydelig mer å hente der. Vi har et godt omdømme, og blir hyppig besøkt eller kontaktet fra andre kommuner. Fokus på faglig utvikling er høy, og vi har hospitert ute i kommunene og på sykehus, samt at kommunens ansatte har hospitert hos oss. Finansiert via vårt budsjett. Vi har hatt følgende behandlingstilbud: Intermediærsengepost 12 senger, medisinsk dagenhet 3 plasser, kommunale ø.hjelp 4 senger, kommunale plasser 4 senger, dialyseenhet 7 plasser og dobbel drift, poliklinikker i gynekologi, ortopedi, urologi, jordmor, allergi, diabetes og røntgen. Vi fikk midler til Lærings- og mestringstilbud til kronikere innen kreft-, lunge- og hjertesykdom. Disse tilbudene har vært vellykket, og videreføres i 2015 da vi har midler til gode. 2.3 AKTIVITET Intermediær sengepost: -13-

14 Kommentarer: Reinnleggelse i 2014, 2013 og 2012 er hhv: 8 %, 9 % og 9 % Øyeblikkelig hjelp: Kommentarer: Videresendt til sykehus i hhv 2014 og 2013; St. Olav 5 og 4 pasienter, Levanger 20 og 13 pasienter. -14-

15 Frisklivssentralen Kommentarer: Tiltakene som er mest benyttet er fysisk aktivitet og kostholdsveiledning, i tillegg tilbys det oppfølging i forhold til fedmekirurgi, røykeslutt og mestring. 3. Hovedutfordringer Holde budsjettet i balanse, og ivareta det gode arbeidsmiljøet. Tilpasse bemanning etter tjenestetilbud og forsvarlig drift. Aktivt jobbe for et bedre dokumentasjonssystem mellom alle våre samarbeidspartnere for å kunne få til gode pasientforløp. Søke tilskudd og videreutvikle gode tjenestetilbud. Høy fokus på kompetansehevning internt og eksternt, og å videreutvikle videokonferansebruken. -15-

16 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Merete Folmoe Rønningen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 24/ Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen Årsrapport 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR Forvaltningskontor Saksopplysninger Viser til vedlegg. -16-

17 Årsrapport 2014 Forvaltningskontor Begivenheter Redusert sykefravær - Kompetanseutvikling - Meldingsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Enhetsleder Merete F. Rønningen Netto fordelingsnøkkel mellom kommunene er 85 % fordelt på innbyggertall og 15 % flatt. -17-

18 1. Organisasjon 1.1 Bemanning I 2014 var forvaltningskontoret bemannet med 10,5 årsverk fordelt på 12 ansatte. I tillegg hadde vi i perioden en prosjektmedarbeider som arbeidet med prosjektrapporten Interkommunal koordinerende enhet. 1.2 Sykefravær Forvaltningskontoret har siden 2012 hatt en formidabel nedgang i sykefraværet med en reduksjon på 8 % siden Bakgrunn for reduksjonen er nærværsledelse og økt fokus på stressmestring og kollegaveiledning blant ansatte. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Regnskapet viser et mindre forbruk i forhold til opprinnelig budsjett på 83. I 2014 fikk Forvaltningskontoret tilført kr ,- fra FMNT og kr ,- fra FMST for å utvikle koordinerende enhet med god forankring, synlighet og tydelige funksjonsbeskrivelser i kommunene. Deler av midlene har vi brukt til prosjektmedarbeiderstilling i utredning av koordinerende enhet. I tillegg har vi har overført kr ,- av midlene for å bruke til informasjon til innbyggerne, kurs, reisevirksomhet mellom kommunene for å kartlegge hver enkelt kommune samt planlegging av koordinatorskolen. -18-

19 Vi fikk i 2014 tildelt kr , - fra FMST i samarbeid med Fjellregionen for å sette fokus på forvaltningsnettverk. Midlen e er overført til budsjettet for Aktivitet - forvaltningskontoret Stjørdal Meråker Tydal Selbu Tabellen viser antall søknader, vederlag og antall klagesaker i 2013 og Tallene viser en nedgang i antall henvendelser, søknade r og vederlagsbehandling i tre av kommunene, mens det har vært en økning i Meråker. Dette handler i stor grad om en endring av arbe idsmetodikk i pasientjournalsystemet Profil. 2.3 Utskrivningsklare pasienter Stjørdal kommune Tabellen viser hvilke tjenester pasientene mottok i 2013 og Vi ha ndtert e og koordinert e 555 pasienter i 2014 utenfor DMS med ulike tjenestetilbud. -19-

20 Betaling for utskrivningsklare pasienter beregnes etter li ggetid og Stjørdal kommune betalte i 2014 kr , - for 49 liggedøgn i kommunal betaling til Helse Nord - Trøndelag og St. Olav. Til sammenligning k oordinerte vi 491 pasienter i 2013 og Stjørdal kommune betalte kr , - for 51 liggedøgn i kommunal betaling til Helse Nord - Trøndelag. Stj ørdal kommune hadde en økning av utskrivningsklare pasienter pa 13 % fra 2013 til 2014 og hadde en nedgang av k ommunal betaling til Helse Nord - Trøndelag pa 4 % fra Meråker kommune Tabellen viser hvilke tjenester pasientene mottok i 2013 og Vi håndtert e og koordinert e 139 pasienter utenfor DMS i 2014 med ulike tjenestetilbud. Til sammenligning koordinert e vi 137 pasienter i Meråker kommune hadde en økning på 1,46 % av utskrivningsklare pasienter fra 2013 til Selbu kommune Tabellen viser hvilke tjenester pasientene mottok i 2013 og

21 Vi håndtert e og koordinert e 84 pasienter utenfor DMS i 2014 med ulike tjenestetilbud. Til sammenligning koordinerte vi 91 pasienter i Selbu kommune hadde en nedgang på 7,69 % av utskrivningsklare pasienter fra 2013 til Tydal kommune Tabellen viser hvilke tjenester pasientene mottok i 2013 og Vi håndtert e og koordinert e 21 pasienter utenfor DMS i 2014 med ulike tjenestetilbud. Til sammenligning koordinert e vi 20 pasienter i I tillegg betalte Tydal kommune kr. 4125, - i kommunal betaling til St. Olav for en utskri vningsklar pasient. Tydal kommune hadde en økning på 5 % av utskrivningsklare pasienter fra 2013 til Hovedutfordringer - Økt fokus på implementere og standarisere prosedyrer, skjema og registrering i Profil. - Økt fokus på tverrfaglighet og kompetanse mellom kommunene for å unngå sårbarhet og utnytte ressursene bedre. - Økt fokus på utskrivningsklare pasienter og sikre gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten/dms og kommunene. - Økning av brukere med rus - og psykiatr iutfo rdringer so m kreve r god tverrfaglig samhandling. -21-

22 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Turid Skumsvoll Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 25/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR PPT Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR PPT Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -22-

23 Årsrapport 2014 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Begivenheter Ingen venteliste - Enhetlig og forutsigbar tjeneste - To ansatte i videreutdanning i regi av UDIR - Positivt vedtak i Selbu kommunestyre om tilslutning til PPT Turid Skumsvoll, leder -23-

24 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Tjenesten har per fast ansatte (inkludert 100% leder og 70% merkantil). PPT har tidligere hatt utfordringer knyttet til høyt utskifte av ansatte. Tjenesten har ved utgangen av 2014 ingen ansatte som har vært ansatt i kortere periode enn 1 ½ år. Vi ønsker å ha fokus på å opprettholde stabilitet i bemanningen. 1.2 Sykefravær Langtidsfraværet er redusert fra 2013 til 2014, korttidsfraværet har gått noe opp. Årsakene er delvis arbeidsplassrelaterte. Endringer i ansvarsområder løste utfordringene knyttet til arbeidsplassrelatert fravær. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Positivt avvik skyldes mindreforbruk i lønnskostnader. Det svært vanskelig for tjenesten å sette inn vikar i kortere sykefravær eller små stillinger (ansatte som jobber i reduserte stillinger pga omsorg for små barn). Den totale arbeidsbelastningen i tjenesten er den samme, og med stillinger/deler av stillinger i vakanse, øker belastningen på de andre ansatte. -24-

25 2.2 Aktivitet (fagområde) Antall henvisninger har gått ned på de fleste områder førskole går noe opp, grunnskole og videregående går ned. Tendensen er den samme i alle fire kommuner. 3. Hovedutfordringer Stjørdal kommune som vertskommune fattet i juni 2014 et kommunestyrevedtak som la tydelige føringer for hvilket fokus PPT skal ha i fht. et mål om å redusere tilrådninger om spesialundervisning. Det ligger administrative utfordringer knyttet til å ha dette fokuset i en av kommunene, og på et av aldersområdene. Grunnskoleområdet i Stjørdal utgjør omtrent halvparten av tjenestens ansvarsområde. Målsetningen om en reduksjon i antall tilrådninger om spesialundervisning er politisk knyttet utelukkende til PPT. En reduksjon i antall tilrådninger vil ikke kunne la seg gjennomføre uten at den ordinære opplæringen styrkes. Dette er et arbeid som i stor grad bør styres og eies av skole og skoleeier for å oppnå ønsket effekt et bedre opplæringstilbud for alle elever. Det ble høsten 2014 påbegynt et godt samarbeid med etat/skoleeier i fht. dette et arbeid som vil fortsette i Med økt fokus på å redusere antall tilrådninger om spesialundervisning, har vi også et økt fokus internt på å vurdere hva som definerer «ikke tilfredsstillende utbytte» (opplæringslovens definisjon av hvilke barn/elever som har krav på spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning). Dette har i større grad gjort oss oppmerksomme på at spesialundervisning også brukes som kompensasjon for utfordringer knyttet til helseog/eller omsorgsbehov. -25-

26 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gunbjørg Furunes Baar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 26/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR Barneverntjeneste Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport VR barnevern godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR Barneverntjeneste Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -26-

27 Årsrapport 2014 Barnevernstjeneste Begivenheter Organisasjonsutvikling, fra generalist til spesialist - Anbud juridiske tjenester - Systemrevisjon v/ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag - Psykolog for barn og unge i Værnesregionen- prosjekt Gunbjørg Furunes Baar -27-

28 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Værnesregionen barneverntjeneste hadde ved utgangen av ,7 årsverk, fordelt på 29 ansatte. Tjenesten har, siden vi ble en interkommunal tjeneste, økt med 7,5 årsverk tom Der kommunene dekker utgifter til 2, 0 av årsverkene. Resterende dekkes av statlige midler. På Stjørdal er det i tillegg ansatt 6,20 årsverk i Enslig mindreårige team. Tjenesten hadde i ansatte i videreutdanning: 2 i barnesamtalen (DCM: Den dialogiske samtalemetoden) og 1 master barnevern. I tillegg er det kontinuerlig kompetanseløft i forhold til Kvelle utredningsmodell av nyansatte - som dekkes økonomisk av Trondheim kommune. 1.2 Sykefravær Tjenesten har et sykefravær som følgende: korttidsfraværet var 2,7 % og langtidsfraværet var 6,9 % (langtidsfraværet for 2013 var 7,7 %). 7 ansatte har vært langtidssykemeldt, flere pga. arbeidsrelatert belastninger og noen pga. fysiske plager. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi kommunesamarbeidet samlet -28-

29 I følge budsjett godkjent av AU høsten 2013 hadde tjenesten et totalt negativt avvik på kr 10,9 mill. Tjenesten viser et negativt avvik på administrasjonskostnader (f.244) på kr 0,9 mill. Avvik skyldes i hovedsak manglende budsjettmidler for virkningen av lønnsoppgjøret i I tillegg er det benyttet kr 1,6 mill mer i juridisk bistand enn budsjettert. Dette er kostnader knyttet tilplassering av barn. Tiltak i hjemmet (f.251) viser samlet et merforbruk på kr 2,4 mill. Økte kostnader skyldes styrking av miljøarbeidere og flere familier som mottar tiltak gjennom Buf. Etat: Familiesenter, familieråd, MST (mulit systemisk terapi) og FFT (funksjonell familie terapi). Flere familier har behov for stimuleringstiltak/ avlastning som besøkshjem/ aktivitetssenter, i tillegg til økonomisk dekning av barnehageplass og fritidsaktiviteter. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 6,0 mill. Satser for kommunal egenbetaling har økt fra 2013 til Nye satser fra Buf. etat var ikke kjent da budsjett for 2014 ble vedtatt. Dette har særlig gitt negativt utslag ang. institusjonsplasseringer der prisen pr. mnd økte fra kr til kr (merk: som ikke dekker alle utgifter til tiltaket). I tillegg er det samlet sett flere barn som har tiltak fra barnevernstjenesten, noe som førte til økte kostnader i forbindelse med plassering av barn/ unge i fosterhjem/ institusjon. Saksbehandlerne (f.244) arbeider også med tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet- som foreldreveileder og med veiledning av fosterforeldre- dette er en utgift som i følge budsjettet er en 244 kostnad, men reelt er en 251 og 252 kostnad som ikke kommer frem i rapportering. -29-

30 2.1.1 Økonomi Stjørdal kommune Stjørdal har et negativt avvik på totalt kr 6,5 mill mellom budsjett og regnskap for Stjørdals andel av adm. kostnader viser et negativt avvik på kr 0,6 mill. Tjenesten har hatt 29 saker i retten for kommunen. Noe som har påført kommuenen en kostnad på kr 1,6 mill. En merkostnad på med kr 1,0 mill. i hht. budsjett. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr 1,7 mill. Skyldes mer aktivitet på å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte. Dette med endrings- og kompenserende tiltak, både kommunale og statlige. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 3,2 mill. Avviket skyldes 20 nye plasseringer av barn/ ungdom i fosterhjem og 6 i institusjon. 18 barn/ ungdom er i løpet av året tilbakeført til foreldre, har ettervern med oppfølgning på hybel eller fått sin sak avsluttet Enslig mindreårige flyktninger -30-

31 Enslig mindreårige team i Stjørdal kommune hadde ved årsskifte 6,20 årsverk, med 8 ansatte. Tjenesten hadde et sykefravær som følgende: korttidsfraværet var 0,8 % og langtidsfraværet var 2,9 %. Teamet jobber turnusbasert og hadde oppfølgning med 28 gutter ved årsskifte. Regnskapet for Enslige mindreårige (EM) viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 0,3 mill. ved utgangen av året. Avviket er hentet inn fra Disp.fond ungdomsflyktninger jfr. budsjett. Per gjenstår det kr 0,8 mill som trolig vil gå inn i drift i Avviket skyldes i hovedsak at tjenesten hatt utgifter på 10 ungdommer over 20 år som vi har redusert eller ingen inntekt på. Jfr. kommunestyrevedtak er det besluttet at ungdommen følges opp med barnevernstiltak til fylte 23 år Økonomi Selbu kommune -31-

32 Selbu har et negativt avvik på totalt kr 1 mill mellom budsjett og regnskap for Selbus andel av adm. kostnader viser et negativt avvik på kr Tjenesten har hatt 11 saker i retten for kommunen. Dette har påført kommunen en juridisk kostnad på kr , kr mer i forhold til budsjett. Tiltak i hjemmet (f.251) viser positivt avvik på kr Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr Avviket skyldes 3 nye plasseringer av barn/ ungdom i fosterhjem utenom budsjett og støtte utgifter enn antatt ang. flere plasseringer. Ett barn ble tilbakeført til foreldre i løpet av Økonomi Tydal kommune Tydal har et negativt avvik på totalt kr mellom budsjett og regnskap for Tydals andel av adm. kostnader viser et negativt avvik på kr

33 Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr Dette pga mer aktivitet på å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte. Dette med kommunale endrings- og kompenserende tiltak. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr Det ble budsjettert for 2014 med 1 barn, 2 barn ble plassert etter vedtatt budsjett. Plasseringene har hatt reduserte utgifter, 1 plassering er avsluttet i løpet av Økonomi Meråker kommune Meråker har et negativt avvik på totalt kr mellom budsjett og regnskap for Meråkers andel av adm. kostnader viser et negativt avvik på kr Tjenesten hatt 3 saker i retten for kommunen. Dette har påført kommunen en juridisk kostnad på kr , kr mer enn budsjett. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr Dette pga mer aktivitet på å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte. Dette med endrings- og kompenserende tiltak, både kommunale og statlige, særlig i forhold til tiltak med barn som er tilbakeført til hjemmet. -33-

34 Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et mindreforbruk på kr ,-. 3 barn er plassert i løpet av 2014 som ikke var budsjettert. 5 barn er tilbakeført til foreldre. Kostnadene har vært mindre enn forventet. Det er sendt inn søknad til UDI om dekning av økomiske utgifter, ang. plassering utenfor hjemmet, ang. familie som bor på Nustadbo asylmottak Økonomi Frosta kommune Frosta har et negativt avvik på totalt kr 2,4 mill mellom budsjett og regnskap for Frostas andel av adm. kostnader viser et negativt avvik på kr Tjenesten har hatt 13 saker i retten for kommunen. Dette har påført kommunen en juridisk kostnad på kr , mer en budsjettert. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et mindreforbruk på kr Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 2 mill. Avviket skyldes 5 nye plasseringer av barn/ ungdom i fosterhjem og 2 i institusjon som det ikke var budsjettert med. 2 ungdommer har i løpet av 2014 flyttet ut fra institusjon/ fosterhjem, og mottok ettervern. 2.2 Aktivitet og tilsyn -34-

35 I tillegg har Frosta kommune hatt 1 sak i Lagmannsretten i Samlet sett hadde tjenesten 48 saker for retten i 2013 og 56 i Tjenesten har hatt anbud på juridiske tjenester i Ny avtale ble inngått med Advokatfirmaet Campbell & Co for perioden , med opsjon på 1+1 år. Tilsyn av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Tjenesten hadde tilsyn i 2011, som avdekket 2 avvik, som følger: o Tjenesten sikrer ikke at undersøkelsene gjennomføres innen lovpålagte frister, og dokumenterer ikke i tilstrekkelig grad vurderinger som ligger til grunn for undersøkelsen. o Avvik ang. tiltaksplaner Disse er fortsatt ikke lukket, tjenesten har hatt tett oppfølgning av Fylkesmannen i Utvikling ang. målrettet arbeid for å lukke avvik: I november 2014 var det igjen tilsyn ved tjenesten som avdekket 1 avvik: o Værnesreionen barneverntjeneste sikrer ikke oppfølgning og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, herunder barns medvirkning. Organisasjonsutvikling: Tjenesten har i løpet av 2014 arbeidet med organisasjonsutvikling. Vii har kommet frem til at tjenesten skal gå fra en generalistmodell til spesialistmodell, med utvidelse fra 3-35-

36 team til 4 team: Undersøkelsesteam, Sped- og småbarnsteam, Ungdom/ omsorgs- team, Enslig mindreårige team. Ideelt sett burde vår tjeneste hatt 5 team, ville blitt eget Ungdom team og Omsorgs team. Dette ser vi ikke at vi har ressurser til nå. Prosjekt ang. psykolog for barn og unge i Værnesregionen (0-18 år): Oppstart 1. sept, denne er organisert under vår tjeneste. Prosjektperiode i 3 år. Utgangspunktet var at psykologen skulle vektlegge arbeidsoppgavene med ca 60 % klientarbeid og 40 % systemarbeid. Henvendelsene til psykologen har vært over all forventning. Ved evaluering i jan måtte klientarbeidet reduseres til aldersgruppen 0-12 år, og etter hvert henvisningsstopp en periode. 2.3 KOSTRA Kommentarer: Den største økende utgiften i vår tjeneste er på plasserte barn (f.252). I vår tjeneste har gj. snitt kostnaden blitt redusert på Stjørdal og Selbu, og økt på Frosta og Meråker i perioden I forhold til sammenlignbare kommuner har vi gjennomsnittlig høyere kostnader pr barn. Som kan skyldes mange fosterhjem som har styrking, og som kanskje også har styrking for lenge pga. for lite oppfølgning av barneverntjenesten. I forhold til årsverk pr barn med undersøkelse eller tiltak har vår tjeneste vesentlig større saksmengde enn sammenlignbare kommuner. LO anbefaler en saksmengde mellom saker pr saksbehandler. I forhold til tiltak i hjemmet er kostnader pr barn mindre enn sammenlignbare kommuner. Der vi som tjeneste primært bruker egne saksbehandler- ressurser, fremfor kjøp av private tjenester. 3. Hovedutfordringer I løpet av 2014 ble 41 nye barn plassert utenfor hjemmet, 27 barn er tilbakeført/ mottar ettervern/ er avsluttet. Det var i alt 56 saker i retten. Det som utfordrer mest i forhold til plasserte barn er at mange av dem blir akutt plassert, og er da nye saker for barneverntjenesten. Barneverntjenesten -36-

37 mottar ofte bekymringsmelding fra offentlige etater i etterkant av plassering. Dette er en praksis som ikke er forsvarlig for barna og deres familier. Denne praksisen kan barneverntjenesten ikke endre alene. Politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen har iverksatt kartlegging av lavterskeltiltak i regionene, og saken skal behandles administrativt og politisk i Det vil forhåpentligvis gjøre at alle kommunale instanser etter hvert samarbeider bedre på system- og individnivå etter en politisk behandling. Værnesregionen barneverntjeneste har stor saksmengde pr. ansatt som gjør at det er utfordrende å utføre alle arbeidsoppgaver som er forventet. Fom endrer vi organiseringen, som begrenser arbeiderområdet til hver enkelt ansatt. Dette vil bedre noe på arbeidshverdagen til den enkelte. Samtidig som vår tjeneste har større saksmengde enn anbefalt av LO. Det er viktig for tjenesten å ha kompetente og stabile arbeidstakere som trives med å arbeide i en presset arbeidshverdag. Det å prioritere å arbeide med arbeidsmiljøet er fortsatt viktig for tjenesten. Vi hadde som mål i 2014 at tjenesten måtte bedre kontor- og møtelokaler på Stjørdal. Vi har fått tilgang til 2 nye kontorer som blir brukt til flere i kontorfellesskap. Det er fortsatt utfordrende i hverdagen med lokaler til å møte familiene i. -37-

38 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kine Sjaastad Johnsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 27/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR IT (VARIT) Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR IT (VARIT) Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -38-

39 Årsrapport 2014 VARIT Begivenheter Digital post til innbyggerne - SvarUT - E-meldinger innen helse ferdigstilt - Oppstart e-handel - Velferdsteknologi - Større utbedringer av infrastruktur - Kimen teknisk infrastruktur Enhetsleder Elin Darell -39-

40 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Værnesregionen IT (VARIT) har 15,75 årsverk fordelt på 17 ansatte. I tillegg har enheten 3 lærlinger. Tjenestesenteret har driftsansvar for samtlige datasystemer, nettverk og telefoni med mer for kommunene Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal og Frosta. Bemanningen er stabil. Samlet kompetanse i VARIT er meget høy, og enheten har et svært godt arbeidsmiljø. 1.2 Sykefravær Sykefraværet er generelt lavt, og ikke arbeidsrelatert. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi drift Regnskapet viser et positivt avvik. -40-

41 2.2 Investering Investeringsregnskapet (fordeling60% innbygger, 40% flatt) Regnskap Regnskap Budsjett Avvik IT Investeringer Regnskapet viser et negativt avvik. Dette kommer av tunge investeringer av nye komponenter på serverrom som ble påkrevd grunnet varmgang i Fordeling IT investering pr. kommune (60% innbygger, 40% flatt) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Stjørdal Malvik Selbu Frosta Meråker Tydal Total Aktivitet Løsninger innen helse og omsorg, som elektronisk meldingsutveksling og velferdsteknologi har vært et fokusområde. VARIT har også dette året påtatt seg å være kompetanseorganisasjon for Norsk Helsenett. Enheten har da hatt ansvar for å bredde elektroniske meldinger til kommunene i Nord-Trøndelag, samt noen i Sør-Trøndelag. I tillegg er det brukt mye ressurser på utbedring av nettverk og servere for å sikre fortsatt satabilitet og sikkerhet. Planlegging og etablering av teknologisk infratruktur i Kimen har pågått hele året og har vært et spennende prosjekt for VARIT. E-handel og digital post (SvarUT) til innbyggerne er iverksatt. Nøkkeltall Antall henvendelser på IT-hjelpa Antall telefonhenvendelser Hovedutfordringer Å sørge for samordning, standardiseringer og integrasjoner mellom systemer. Å ha riktig kompetanse og nok ressurser til å håndtere stadig økende og komplekse oppgavene knyttet til IT.. Å kunne drive utviklingsarbeid for stadig å tilpasse teknologien til de oppgavene kommunene skal løse mot «digitalt førstevalg» Å ha kontroll og styring på utgifter og et meget stort antall prosjekter. -41-

42 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Unni Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 28/ Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR legevakt 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR legevakt 2014 Saksopplysninger Viser til vedlegg. -42-

43 Årsrapport 2014 Legevakt Begivenheter Enhetsleder Unni Røkke -43-

44 1. Organisasjon 1.1 Bemanning: Legevakta har 6,7 årsverk sykepleiere, inkl. fagkoordinator og 0,2 årsverk enhetsleder. Medisinskfaglig ansvarlig lege, 0,2 årsverk, har stått vakant i Kommuneoverlege har bistått ved behov. Stillingen vil bli besatt vår Sykefravær: Lavt sykefravær. Korttid 1,4 %. Langtidsfravær 2,7 % som ikke er jobbrelatert. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Fordelingsnøkkel 2014: 10% fast og 90% til fordeling. Positivt resultat skyldes hovedsakelig vakant stilling, medisinskfaglig ansvarlig lege og en stor økning i inntekt fra refusjoner og egenandeler. Negativt resultat: Beredskaps godtgjøresle for leger, som hadde en stor økning i Medisinsk utsyr-120, denne posten har vært uendret fra Aktivitet (fagområde): Det har vært et gjennomsnittlig år mht. aktivitet. Største utfordring har vært å installere og ta i bruk nytt journalsystem. Utfordrende på opplæringssida da det er mange små stillinger og mht fastleger som er her sjelden. Med nytt elektronisk verktøy fikk vi en utfordring med å framskaffe relevant statistikk. Statistikken gir oss antall henvendelser, men kan ikke skille på hvilken kommune pasienten kommer fra. Dette jobbes det opp mot leverandør for å få på plass og håper dette kommer på plass i løpet av Vi kan ta ut antall henvendelser og antall legekonsultasjoner for siste halvår 2014, samlet fra alle kommuner. Dette tallet er doblet for helårsvirkning. -44-

45 Antall henvendelser totalt, ( x 2) Sykepleierhenv Stjørdal Meråker Selbu Tydal Andre Total Antall legekonsultasjoner og sykebesøk ( x 2) Legekonsultasjoner Stjørdal Meråker Selbu Tydal Andre Total Hovedutfordringer: - Nytt nødnett, vil bli tatt i bruk juni Første del blir å ta i bruk håndradioer. Opplæring blir gjort for alle leger i april og for sykepleiere på legevakt i mai Videre blir det full integrering i november med pc basert betjening av nødnett på legevakt. Dette vil medføre en del overtid for ledelsen for legevakta, spesielt for fagkoordinator og for med.faglig ansvarlig lege. Nye prosedyrer skal på plass internt på legevakta og ut til de andre kommunene. I tillegg samarbeidsprosedyrer mot ambulanse og AMK. Kostnader vil komme for opplæring og installering av utstyr i Driftskostnader vil påløpe hovedsakelig fra Videre må det kjøpes inn ny overvåknings enhet på legevakt, kostnad ca Innføring kjernejournal. -45-

46 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 29/ Regionrådet Værnesregionen VR Sekretariatet - Årsrapport 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: VR Sekretariatet - Årsrapport 2014 Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -46-

47 Årsrapport 2014 Sekretariat Begivenheter Oppfølging av prosjekter - Koordinering og oppfølging mht. saker og møtearenaer - Redusert bemanning Leder Rune Hegge -47-

48 1. Organisasjon 1.1 Bemanning 2 ansatte 1.2 Sykefravær Sekretariatsleder var helt/delvis sykmeldt fra og med januar til og med juli. Vikar for rådgiver jobbet i januar og februar, mens rådgiver var i foreldrepermisjon. Rådgiver var i gradert foreldrepermisjon i mars og april. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Kostnadsfordeling mellom kommunene i % fast og 60 % variabel. Den høye andelen finansutgifter skyldes at vi har fått prosjektoverføringer, bl.a. til hovedprosjektet NAV Værnes (midler til prosjektleder og prosjektmedarbeider). Sekretariatet har finansiert store deler av rådgiverstillingen gjennom eksterne prosjektmidler. -48-

49 2.2 Aktivitet Prosjektledelse - Forprosjekt, NAV Værnes - Forstudie, Felles flyktningtjeneste - Forstudie, Sikringstiltak Deltakelse og bidrag i prosjektgruppe: - Forprosjekt: Fylkespilot - Plan, miljø, landbruk - Forstudie: Felles brann- og redningstjeneste Oppfølging/koordinering av saker/møtearenaer: - AU (12 møter) - Regionråd (4 møter + RUP-møte) - Politisk Arbeidsutvalg (4 møter) - Næringsalliansen (4 møter) Annen oppfølging/deltakelse: - Møtearenaer med andre regionråd, fylkeskommune og fylkesmann - Følgeevaluering politisk nemnd - Informasjonsarbeid og oppdateringer på nettside Sekretariatet flyttet i desember inn i nye lokaler og holder nå til i Kjøpmannsgata 13 (3. etg.) sammen med Enhet Næring i Stjørdal kommune. 3. Hovedutfordringer Ustabiliteten og uforutsigbarheten i Sekretariatets bemanning har gjort det utfordrende å sette i gang systematisk arbeid med regional utvikling. Bl.a. ble ikke arbeidet med tiltakene i strategisk næringsplan fulgt opp som planlagt, men vi har kommet i gang med dette arbeidet nå fra og med Det skal i 2015 gjennomføres en vesentlig oppgradering og videreutvikling av Værnesregionens nettportal og det forventes at Sekretariatet stiller med ressurser i dette arbeidet. I tillegg kommer våre løpende oppgaver knyttet til oppfølging og koordinering mht. prosjekter, saksbehandling og møtearenaer. Det blir viktig å avklare bemanningssituasjonen i Sekretariatet slik at vi kan skape en forutsigbarhet i arbeidssituasjonen fremover både når det gjelder prioritering og fordeling av oppgaver. Marthe Abelsen Strømmen fungerende leder, Sekretariatet i Værnesregionen -49-

50 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ketil Aas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 30/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR lønn/regnskap Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes Vedlegg: Vedlegg: Årsrapport VR lønn/regnskap -50-

51 Årsrapport 2014 Regnskap og Lønn Begivenheter Innføring av A- melding. - Innføring av Ehandel - Ny ansatt på regnskap fra etter at en person sluttet Fokus på å øke volum på inngående og utgående faktura i elektronisk format. - Enhetsleder Ketil Aas -51-

52 1. Organisasjon 1.1 Bemanning 2 VR lønn/regnskap/ innkjøp ble en felles enhet i august Det leveres egen årsmelding for innkjøp. Lønn/regnskap har 24 personer ansatt inkludert leder, fordelt på 21,5 årsverk. Bemanningssituasjonen er stabil med lite turnover. Bemanningen ble redusert med 1 årsverk i Sykefravær Noe økning i sykefravær fra tidligere år. Ikke direkte arbeidsrelatert fravær. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Regnskap for 2014 viser et mindreforbruk for kommuene på kr i forhold til budsjett. At kostnadene til våre 4 kommuner er lavere enn budsjettert, skyldes økte inntekter ved innfordring, sykepengerefusjon hvor man har minimalisert innleie, noe økning i andre inntekter og noe reduserte kostnader på enkelte driftsutgiftsposter. Totalt sett har vi hatt et godt driftsår. 2.2 Aktivitet Enheten har en omfattende oppgaveportefølje, hvor arbeidshverdagen er spennende, utfordrende og hektisk. Mange av våre arbeidsoppgaver er av rutinepreget karakter, men vi bruker også mye arbeidstid på råd og veiledning av ledere og andre ansatte i den enkelte kommune. Dette er spennende og gir oss et stort kontaktnett, hvor vi får mulighet til bruke og dele med andre, den kompetanse vi har i enheten. -52-

53 I tillegg til de 4 kommuner vi arbeider for har vi også lønns- og regnskapsoppgaver knyttet mot IKA Trøndelag, 4 fellesråd/sokn, 6 menighetsråd/sokn og Selbu Næringsselskap. Statistikk: Stjørdal Malvik Selbu Tydal LT oppgaver LT oppgaver Inngående faktura Inngående faktura Utgående faktura Utgående faktura Inng Elektronisk faktura i % av skannede faktura 20,7 % 12,7 % 17,6 % 13,3 % 3. Hovedutfordringer Å arbeide mot 4 kommuner av ulik størrelse og med ulike strukturer er utfordrende. Vi har siden oppstarten fått på plass gode rutiner både internt og eksternt. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi hele tiden må ha fokus på. Vi er et tjenesteområde hvor det ligger muligheter for utvikling, endring og forbedring. I 2015 vil vi arbeide videre med interne prosesser og eksterne oppgaver som A-melding, nytt reiseregningsprogram (Visma expence) og ehandel. Vi ser også nødvendigheten av et enda tettere samarbeid med de enkelte kommuner på flere områder. Innen lønn er det igangsatt et arbeid med kvalitetsforbedring sammen med kommunene hvor lønn vil være NAVET i arbeidet knyttet opp mot lønnsrelaterte oppgaver i VR lønn/regnskap og den enkelte kommune. -53-

54 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 31/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR Skatteoppkrever Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Årsrapport VR Skatteoppkrever Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -54-

55 Årsrapport 2014 Skatteoppkreverkontoret Begivenheter Redusert bemanning - Normalt aktivitetsnivå - Noe svakere resultater - Noe svakere skatteinngang - Svært mye sentral utvikling Leder: Jan Erik Slind -55-

56 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Skatteoppkreverkontoret hadde opprinnelig 8,5 årsverk, men har senere justert dette ned til 7,5 årsverk. Vi har hatt åpent og mister enda et årsverk etter lang tids sykefravær og det vil heller ikke bli erstattet før det blir klart om statliggjøring. (revidert nasjonalbudsjett) Vi har derfor benyttet 6,5 årsverk ved kontoret og det vil være tilfelle også i første halvår Det er klart i underkant av hva vi bør ha og gir noe utslag i resultatene. 1.2 Sykefravær Sykefraværet er høyt men legemeldt og sykdomsrelatert. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Det er et underforbruk på kr. 737 i forhold til budsjett og kr. 427 i forhold til regnskap året før. -56-

57 2.2 Aktivitet (fagområde) Samlet skatteinngang (alle skattearter personlig/selskap) for våre kommuner er kommet opp i 4 mrd. NOK. Vi ser en svakere vekst og utvikling som gjelder hele landet. På total nivå snakker vi om en vekst på ca 2 %. Kommunens andel går ned. Skattekreditorenes andel påvirkes av korrigering av fordelingstall mellom skattekreditorene og marginoppgjør. I november er det foretatt korrigert fordelingsoppgjør for inntektsåret 2013, det vil si en omfordeling av skatteinntektene mellom skattekreditorene (kommunene, fylkeskommunene, staten og folketrygden). Det korrigerte fordelingsoppgjøret har medført et trekk både for kommunene og fylkeskommunene. Det ser ut til og ha slått ut kraftig for flere kommuner i negativ forstand. Det er gjennomført 413 utleggsforretninger mot 404 i forrige periode. En finner utlegg i rundt halvparten. Det er begjært 40 tvangsdekninger og det er begjært 19 konkurser. Det er meldt krav i 35 konkurser. Det er innlevert 3 anmeldelser for overtredelser på skattebetalingsområdet. Nivået på innkrevingsaktivitetene er omtrent som året før. Det er en mindre bruk av maskinelle utleggstrekk via systemet som vi ikke kan forklare. Resultatene på innkrevd beløp er svakere og under målsetting for perioden og skyldes flere forhold. En analyse viser at andel skjønn er på vei opp. Det er utlignet svært store enkeltbeløp som slår sterkt ut på statistikken for enkelt kommuner. Disse er under klagebehandling. Internt hos oss har det vært oppsigelse og sykefravær i den grad at det kan ha innvirket på resultatene. 3. Hovedutfordringer Skatteetaten er i stadig utvikling og mye nytt er underveis. Det har i løpet av året kommet opp forslag om igjen og sentralisere og statliggjøre skatteoppkrevingen og beslutning tas i løpet av første halvår Værnesregionen avgir høringssvar. Dette berører og påvirker de ansatte. En slik situasjon er det ikke tatt høyde for i samarbeidsavtalene. Ansvaret for de ansatte ligger både hos kommunene og staten ved en overdragelse. Det har vært forberedelser til en ny innberetting som kommer på nyåret (a-ordningen) Det er i det hele tatt veldig mange nyheter og endringer som nærmest blir besluttet uten vår kunnskap og som gjør planlegging og ressursbehov beregning svært vanskelig. Arbeidssituasjonen preges av kontinuerlig omstilling og lite ro. Vi vil fortsette i 2015 (første halvår) med redusert bemanning. Vi antar og klare og levere en tilfredsstillende tjenesteproduksjon under disse rammevilkårene. I det ligger at det ikke vil bli brukt ressurser til utvikling og annet og at fokus i første rekke ligger på og ta de daglige oppgaver. -57-

58 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kjetil Nyborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 32/ Regionrådet Værnesregionen Årsrapport VR Innkjøp Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2014 godkjennes. Vedlegg: Vedlegg: Årsrapport VR Innkjøp Saksopplysninger Viser til vedlegg. -58-

59 Årsrapport 2014 Innkjøp Begivenheter Ehandel - Anbudskonkurranser - Arbeid med felles strategi og etikk for VR. - Nettverksbygging med kommuner, fylkeskommuner, DIfI mfl Ketil Aas Enhetsleder -59-

60 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Innkjøp har i 2014 hatt 2 årsverk og 0,7 årsverk som prosjektleder for ehandel. Prosjektleder har i tillegg arbeidet 0,3 årsverk i Stjørdal kommune. Stillingsressurs innen Innkjøp ble økt fra med 1 årsverk. 1.2 Sykefravær Sykefraværet i 2014 var lavt. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk i forhold til budsjett. 2.2 Aktivitet Aktiviteten i 2014 har vært høy. Et av våre hovedsatsingsområder har vært e- handelsprosjektet hvor de første bestillinger ble gjort i oktober E- handelssystemet vil være et viktig verktøy i det innkjøpsfaglige arbeidet i årene framover. Værnesregionen har gjennomført flere anbud i løpet av 2014 med godt resultat for kommunene. Det ligger muligheter for betydelig innsparing i det å få gjennomført gode og tilstrekkelig mange anbud. Eksempler på fremforhandlete avtaler gjelder for eksempel kontorrekvisita, lyskilder, rengjøringsartikler, eskatt i Malvik og Selbu, kinodrift i Stjørdal og bredbånd på Frosta. -60-

61 3. Hovedutfordringer Den største utfordringen for Innkjøpstjenesten er at de personalmessige ressursene ikke er tilstrekkelig til å gjøre alle de oppgaver som det forventes og ønskes skal bli gjennomført i Pr i dag er det over 50 anbud som det burde vært startet prosesser på. For 2015 er det i AU behandlet ei prioriteringsliste i forhold til hvilke anbud som skal gjennomføres. Et anbud er beregnet til å ta ca 350 arbeidstimer. I 2015 har Innkjøp som mål å få behandlet ca 10 anbud. Da er det mange anbud som ikke blir behandlet. Ressurssituasjonen gjør at vi dessverre må si nei til å gjennomføre andre innkjøpsfaglige oppgaver også. -61-

62 Arkiv: 601 Arkivsaksnr: 2015/869-3 Saksbehandler: Kjetil Nyborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 33/ FINANSIERING/KOSTNADSFORDELING FOR ØKNING AV 1, 2 ELLER 3 ÅRSVERK I VÆRNESREGIONEN INNKJØP Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Arbeidsutvalget vedtar å øke ressursene ved VR Innkjøp med årsverk. Vedlegg: Vedlegg: FINANSIERING/KOSTNADSFORDELING FOR ØKNING AV 1, 2 ELLER 3 ÅRSVERK I VÆRNESREGIONEN INNKJØP Saksopplysninger Viser til tidligere behandling i Arbeidsutvalget. -62-

63 Finansiering/kostnadsfordeling for økning av 1, 2 eller 3 årsverk i Værnesregionenen Innkjøp Dagens budsjett + 1 årsverk + 2 årsverk + 3 årsverk 15 % 85 % Budsjett % 85 % Dagens + 1 årsverk 15 % 85 % Dagens + 2 årsverk 15 % 85 % Dagens + 3 årsverk Tydal Selbu Malvik Meråker Frosta Stjørdal SUM

64 Arkiv: 601 Arkivsaksnr: 2015/871-3 Saksbehandler: Kjetil Nyborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 34/ Håndtering av henvendelser fra privateide virksomheter vedrørende tilslutning til Værnesregionens innkjøpssamarbeid. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Arbeidsutvalget vedtar at privateide virksomheter ikke kan være med i Værnesregionens innkjøpssamarbeid. Vedlegg: Vurdering Det bør gjøres en prinsipiell politisk vurdering i forhold til hvordan man skal håndtere henvendelser fra privat næringsliv vedrørende tilslutning til Værnesregionen sine anbudskonkurranser/innkjøpsavtaler. Værnesregionen Innkjøp har vurdert lovligheten ved å ha private aktører med i samarbeidet. Juridisk er det ikke noe i veien for dette, men dette kan medføre utfordringer. Deltagelse fra andre aktører kan medføre økt volum, som igjen kan gi bedre betingelser. Samtidig vil deltagelse fra andre aktører kunne medføre negative konsekvenser. For det første vil det bare gjelde fremtidige avtaler. Gjeldende avtaler kan ikke endres ved å tilføye nye aktører uten å måtte gjennomføre en ny anskaffelse. For det andre vil det kreve større resurser å administrere en anskaffelse der en privat aktør er med. Grunnlaget for dette er at vi ikke vil ha noen kontroll over den private aktøren. Vi vil ikke kunne kontrollere om de faktisk benytter avtalene eller om de velger å benytte en annen leverandør. Brudd på kontrakten kan føre til konsekvenser for Værnesregionen innkjøp. For eksempel ved at vi får krav fra leverandøren vedrørende brudd på avtalen. For det tredje bør det prioriteres å bruke ressurser i egen organisasjon. -64-

65 Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 5/ Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen 2/ Regionrådet Værnesregionen 5/ Arbeidsutvalget Værnesregionen 35/ Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen Interkommunal kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen - Samfunnsmedisinsk enhet Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 2. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. VR Frisklivssentral legges ned og ansvar/oppgaver legges inn i Samf.med.enhet. -65-

66 3. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadsnøkkel/Fordelingsnøkkel er (20 % fast og 80 % etter innbyggertall). 5. a) Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1. september 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for kommunal behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg, Politisk Nemnd og Regionråd. 6. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: a) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c) Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 - Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området d) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. -66-

67 - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene - Sørge for internkontroll etter 30 e) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak f) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid g) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid h) Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen har myndighet til å ansette kommune-overlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 7. Stjørdal kommune er vertskommunen. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 2. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. -67-

68 Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. VR Frisklivssentral legges ned og ansvar/oppgaver legges inn i Samf.med.enhet. 3. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadsnøkkel/Fordelingsnøkkel er (20 % fast og 80 % etter innbyggertall). Budsjett utarbeides og legges frem for behandling i AU og RR våren a) Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1. september 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for kommunal behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg og Regionråd. 6. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: a) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c) Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 - Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området d) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni

69 - Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene - Sørge for internkontroll etter 30 e) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak f) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid g) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid h) Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen har myndighet til å ansette kommune-overlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 7. Stjørdal kommune er vertskommunen. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Samhandlingsleder Runar Asp orienterte om saken. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det etableres en felles interkommunal kommuneoverlegefunksjon for Værnesregionen ved Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu kommune. Stjørdal kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Interkommunal kommuneoverlegefunksjon inngår i: -Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet. Værnesregionen Samfunnsmedisinske Enhet etableres iht. kommuneloven 28c, -69-

70 vertskommune med folkevalgt nemnd. Det utarbeides en vertskommuneavtale. 9. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med 4,0 årsverk (400 % stilling) slik: 1,4 årsverk kommuneoverlege 1,0 årsverk folkehelsekoordinator 0,6 årsverk miljøhygieniker 1,0 årsverk frisklivskoordinator Samfunnsmedisinsk Enhet rapporterer til Rådmann i Vertskommunen. Hovedkontor for enheten blir i tilknytning/nærhet til Stjørdal Rådhus, med kontor i hver av de samarbeidende kommuner. VR Frisklivssentral legges ned og ansvar/oppgaver legges inn i Samf.med.enhet. 10. Samfunnsmedisinsk Enhet etableres med virkning fra Utredning trinn 2, der muligheter for videreutvikling av enheten vurderes og beskrives, vil bli påstartet i løpet av Kostnadsnøkkel/Fordelingsnøkkel er (20 % fast og 80 % etter innbyggertall). Budsjett utarbeides og legges frem for behandling i AU og RR våren a) Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles samfunnsmedisinsk enhet fra 1. september 2015 som beskrevet i dette saksfremlegget. c) Samarbeidsavtale (vertskommuneavtale) legges frem for kommunal behandling på bakgrunn av behandling og eventuell godkjenning av saken i Arbeidsutvalg og Regionråd. 13. Følgende delegasjon gjøres til Politisk nemnd for helse og omsorg: i) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. j) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant -70-

71 informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). k) Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og 29 - Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området l) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene - Sørge for internkontroll etter 30 m) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak n) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid o) Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid p) Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h.» videre til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen har myndighet til å ansette kommune-overlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. 14. Stjørdal kommune er vertskommunen. -71-

72 Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Runar Asp, samhandlingsleder og Leif Vonen, Kommuneoverlege Stjørdal orienterte. 1) Budsjett og samarbeidsavtale for Samfunnsmedisinsk Enhet skal legges frem for behandling Politisk Nemnd vår 2015 iht. styringslinje. Politisk Nemnd innstiller overfor Regionråd. 2) Budsjett utarbeides på 2 alternativ ift. kostnadsnøkkel: og fordeling. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Saken utsettes. Vedtak i politisk nemnd tas til orientering og saken oversendes AU for ny behandling. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Orientering ved kommuneoverlege i Stjørdal, Leif Vonen. Vedlegg: Rapport, felles kommuneoverlege i VR, mars 2014 Kommentarer til saksframlegg Felles Kommuneoverlegefunksjon Etter behandling i VR Arbeidsutvalget ble følgende endring gjort: Endring i rådmannens innstilling pkt. 4 og pkt. 6 h 2. avsnitt. Etter behandling i VR Regionrådet ble 2.setning i pkt.4 fjernet, og i pkt. 5b ble Politisk Nemnd lagt inn mellom Arbeidsutvalget og Regionrådet, samt oversikt på økonomien ble erstattet etter vedtak i Regionrådet. Saksopplysninger: Viser til vedlagt rapport fra prosjektgruppe, datert mars

73 Budsjettforslag felles kommuneoverlegefunksjon (samfunnsmedisinsk enhet) Stilling Årslønn Fastlønn Pensjon Arb.giveravg. SUM 1,4 ÅV Kommuneoverlege = ,6 ÅV Miljøhygieniker/folkehelsekoordinator = ,0 ÅV Frisklivsskoordinator = ,0 ÅV SUM LØNN = Driftsutgifter (art 1100: 1299) SUM LØNN OG DRIFTSUTGIFTER TIL FORDELING PÅ KOMMUNENE Nøkkelfordeling av disse samlede utgiftene: Fordeling flatt / innbyggertall Stjørdal Selbu Meråker Tydal SUM 20/ / Kommune Innbyggertall Tydal 864 Selbu Meråker Stjørdal Sum

74 Stilling Stjørdal Selbu Meråker Tydal Totalt 1,0 ÅV Kommuneoverlege ,1 ÅV Smittevern ,1 ÅV Fagteam ,0 ÅV Frisklivssentral ,4 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,2 ÅV Kommuneoverlege ,0 ÅV SUM DETALJERT BUDSJETT (hele 1000) 10/90 20/ FASTLØNN PENSJON ARBEIDSGIVERAVGIFT DIVERSE DRIFTSUTGIFTER DIVERSE KJØPTE TJENESTER TELEFON,TELEFAX ANNONSER OPPLÆRINGSTILTAK BILGODTGJØRELSE REISEUTGIFTER, UTEN MVA-KOMP/FRADRAG REISEUTGIFTER, MED MVA-KOMP/FRADRAG YRKESSKADEFORSIKRING INVENTAR OG UTSTYR IT-UTSTYR LEIE/LEASING KOPIMASKINER SERVICEAVTALER KOPIMASKINER M.M BETALT MVA DRIFT SUM UTGIFTER VERTSKOMMUNENS ANDEL KOMPENSERT MVA DRIFT ØVRIGE KOMMUNERS ANDEL SUM INNTEKTER TOTAL

75 Vurdering Etablering av en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet vil være en god og fremtidsrettet videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Enheten skal bidra til økt robusthet, både hva angår kompetanse, faglig forvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Samfunnsmedisinsk enhet skal sørge for tverretatlig funksjon og fokus. Enheten skal ivareta lovpålagte oppgaver innen de samfunnsmedisinske hovedområdene; miljørettet helsevern, smitte og smittevern, folkehelseområdet, helsemessig beredskap, planlegging/organisering/kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, planarbeid, rådgivning på strategisk nivå og fag-rådgivning, samhandling internt og eksternt. Det vises til vedlagte rapport for konkret ansvars- og oppgaveområde som er tillagt kommuneoverlegen. Oppgavene skal utføres av de ulike stillingene som inngår i enheten som skal ha nødvendig kompetanse innenfor sitt arbeidsområde. En samfunnsmedisinsk enhet skal utgjøre den viktige faglige linken mellom de ulike interne forvaltningsområdene i kommunene og region, samt mellom de eksterne forvaltningsnivåene, (Dep., Dir., FM, fylkeskommune) f.eks. på plan/planarbeid, dokument/dokumentflyt, høringer, avvik/kvalitetsarbeid etc. Den vil videre ivareta nødvendig link mellom foretak og kommunene på en rekke områder, samt andre eksterne samarbeidsparter (AVINOR, politi, mattilsyn mv.) Internt skal enheten, herunder kommuneoverlegene, være en link i samhandlingen i regionen; -samhandlingsleder, fagråd helse og oppvekst, AU, evt. andre administrative og politiske fora. Kort status og vurdering av viktige hovedområder (lovpålagt) tillagt kommuneoverlegefunksjon: 1) Smittevern Det er ikke hensiktsmessig at hver enkelt kommune har egen smittevernplan og at hver enkelt kommune skal ha eget infeksjonskontrollprogram. Det bør gjøres interkommunalt, men i tett samarbeid med tjenesteområdene. Dette området skal ivaretas av kommunelege, i samarbeid med VR DMS (evt. opprette «smitteverngruppe»). Dette kan feks. løses på 2 måter: a) EN lege er smittevernlege for alle 4 kommuner og EN lege stedfortreder b) EN lege er smittevernlege for Tydal/Selbu og EN for Stjørdal/Meråker, og er stedfortreder for hverandre. 2) Miljørettet helsevern På grunn av kapasitetsmangel er det mange ugjorte oppgaver. Interkommunal enhet vil gi mulighet for 1) å løse de lovpålagte oppgavene tilfredsstillende og 2) da med bedre kvalitet enn dagens situasjon i enkeltkommunen bla. ved at kommunen ikke driver tilsyn med egen virksomhet - og slik unngår et habilitetsproblem. En miljøhygieniker i 60 % stilling skal ivareta lovpålagte oppgaver innen miljørettethelsevern for samtlige kommuner i VR med økt fokus på rådgivning inn mot enkeltkommunen. 3) Folkehelse Kommuneoverlegen er viktig i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunen, en premissleverandør i kommunal planlegging; plandelen, samfunnsdelen og arealdelen. Her er det mest gunstig at en folkehelsekoordinator er frontfigur. Dette bør ikke være kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen bør være med i utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden, bearbeide epidemiologiske data, og bidra med sin samfunnsmedisinske kompetanse i folkehelsegruppa. Oversikt gjøres interkommunalt. Utførelse av konkrete -75-

76 oppgaver gjøres kommunalt. Ingen kommuner har idag folkehelsekoordinator til å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det kan løses med 100 % interkommunal stilling. Det legges opp til 100 % stilling som folkehelsekoordinator på strategisk nivå, som bla. er ansvarlig for oppgaver knyttet til utarbeidelse av oversikter, data- og analysearbeid, planarbeid, kontakt med de ulike forvaltningsnivå, kontakt med Helseforetak iht. avtaler knytt til samhandlingsreformen (innenfor eget ansvarsområde) og ikke minst rådgiver og tett samarbeidspart mot den enkelte kommune sin folkehelsegruppe. Stillingen skal være utadrettet mot kommunene, drive «feltarbeid» og være en pådriver i folkehelsegruppene. Helsefremmende- og forebyggende arbeid Dette dreier seg om saksfremlegg/innspill til for eksempel kommunalt planverk, reguleringsplaner, skole/barnehager etc. Området er i rivende utvikling som følge av folkehelseloven. Samfunnsmedisinsk kompetanse er viktig, kanskje kommune-overlegens viktigste område? Samordning tverrfaglig bør støttes og stimuleres av kommuneoverlegen. I dette hovedområde vil arbeidet med kvalitetsutvikling av helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten ha stort fokus. Interkommunal løsning kan gjøre arbeidet mer systematisk, og med bedre kvalitet. Det er viktig å ivareta/opprettholde/skape den nødvendige nærhet og lokalkunnskap Innen dette området kan oppgaver løses av kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og Frisklivssentral, avhengig av ansvar/oppgaver/nivå (hvem gjør hva på hvilket nivå?) Folkehelsearbeid og frisklivsarbeid skal i hovedsak skje ute i den enkelte kommune. 4) Strategisk og faglig rådgivning Det er svært viktig at kommuneoverlegen kommer tidligst mulig inn i saker, noe som i dag kan være ulikt mellom kommunen. Gjennom en interkommunal løsning kan rådgivning gjøres mere strukturert og med mer tyngde, forutsatt at den samfunns-medisinske kompetansen ivaretar nærhet. Organisering og rolleavklaringer er viktig. Kommuneoverlegen skal i hovedsak operere på et samfunnsmedisinsk strategisk nivå, mens fastlegen ansvarliggjøres og involveres på individnivå innenfor det allmennmedisinske område (eks. IP/ansvarsgruppe). Kommuneoverlegen bidrar i dag med mye «løpende rådgiving», spesielt innen helse-/ omsorgsområdet; klagesaker, internkontroll/prosedyrer, håndtering av legehjemler mv. Ved en interkommunal løsning skal kommuneoverlegen ha en rådgiverfunksjon/rolle som ivaretar strategisk planlegging (og drift) på Rådmannsnivået. Videre samhandling, ut mot hele kommunen, ikke bare helseområdet (tverrsektorielt fokus). Kommunelegen skal også være link til forvaltningskontoret ift rutine-/prosedyregodkjenning og kvalitetsrådgivning. Kommuneoverlegen er viktig for å sikre/kvalitetssikre kommunens «sørge-for» ansvar. Der kommunen ikke dekker sitt «sørge-for» ansvar i faglige vanskelig enkeltsaker er kommuneoverlegen viktig. Trolig vil dette i stor grad handle om konkretisering av hvor ansvar/myndighet ligger og ikke minst organisering og ledelse. Trolig vil man måtte fjerne seg fra detaljnivå og nærme seg et mere strategisk nivå. For å lykkes er det viktig med fokus på nærhet til -76-

77 tjenestens planlegging og utøvelse, samt være bevisst på hvordan gi fagtunge bidrag til kommuner, etater/sektorer, enheter/avdelinger etc. Oppgaven vil være tillagt kommuneoverlegen som rådgiver. Fleksibilitet hos legene er viktig og en forutsetning «stepper» inn for hverandre. Kapasitet på hastesak blir større enn i dag, «bestillerkompetanse» må opparbeides og kommuneoverlege kan også tilkalles etter behov ikke bare iht. plan. 5) Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, herunder sikre at kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i kommunene Kommuneoverlegen er rådgiver, mens ansvaret ligger til etat-/sektorsjef. Oppgavene må således gjøres i samarbeid mellom kommuneoverlegen og ledelsen i kommunen; på etat/ sektor og enhets/avdelingsledernivå. Dette området er regulert av helse-/omsorgstjenesteloven som inkluderer helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste. Kommuneoverlegen utgjør både en rådgiverfunksjon og har en rolle som premissleverandør. Det er oppgaver som med fordel kan samordnes interkommunalt. Ansvars- og rolledeling mellom de TO kommuneoverlegene kan gjøres som for skissert på smittevernområdet (se pkt. 1) eller som for strategisk og faglig rådgivning (se pkt. 4) 6) Beredskap/ROS Samfunnsmedisinsk kompetanse viktig. God kjennskap til kommunen er viktig i flere situasjoner, som for eksempel 1) arbeid med psykososialt kriseteam, 2) ROS-analyser, 3) håndtering av kriser og katastrofer. Et viktig perspektiv for interkommunal ordning/funksjon er at eks. kriser/katastrofer kan ramme hele regionen, som vil kreve flytting av ressurser over kommunegrenser. Planverk kan utarbeides regionalt. Oppgaver vil være tillagt kommuneoverlegen med en eventuell ansvarsdeling som skissert i pkt. 1, 4 og/eller 5. Internkontroll Kan gjøres interkommunalt. Her kan «best practice» utnyttes og felles internkontrollsystem forenkle(s) (smittevernplan, infeksjonskontrollprogram). Avvikshåndtering og kvalitetssikring mv. inngår i kommuneoverlegens rådgiveransvar. Lokalkunnskap må ivaretas for evt. vurdering av lokale tilpasninger i hvert enkelt tilfelle. Fagrådgiving i Værnesregionen Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Det må vurderes hvilke faste VR fora kommuneoverlegen skal delta i; AU, Fagråd Oppvekst, Fagråd Helse mv. Andre i Samfunnsmedisinsk enhet tas inn på sak. Helseforetak Ivaretas av begge kommuneoverlegene etter intern arbeidsfordeling. Eksterne samarbeidsparter -77-

78 Hvis miljørettet helsevern og smittevern gjøres interkommunalt må kontakten med Mattilsyn gjøres interkommunalt. Dette gjelder også kontakten med Fylkesmannen og Fylkeskommunen på en del områder, politi, Avinor oa. Fastlegeordningen vil fortsatt tilligge den enkelte kommune, men vil være et område som vurderes og drøftes i fase 2 videreutvikling av Værnesregion samfunnsmedisinske enhet. Ønsket retning/dreining målsetting: Det vises til oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse, som er skissert i pkt. 9.4 i rapport om felles kommuneoverlegefunksjon i VR. Det er spesielt på området Miljørettet helsevern oppgavene ikke løses iht. lovkrav, men det er også oppgaver innen området smitte/smittevern/infeksjonskontroll og folkehelsearbeidet som vil løses bedre, med økt kvalitet ved et interkommunalt samarbeid. Under folkehelsearbeidet kan forebyggende og helsefremmende arbeid trekkes frem som et viktig regionalt satsingsområde. Beredskap/ROS-arbeid og internkontroll kan med fordel løses interkommunal. Fagrådgivning i VR, kontakt med Helseforetak og ulike andre forvaltningsnivå og samarbeidsparter ivaretas i dag interkommunalt, der Fagråd er et knutepunkt for innspill, drøftinger og ønsket retning. En samfunnsmedisinsk enhet vil gi et betydelig løft på alle områder, da det vil være dedikerte personer med riktig type kompetanse i stillingene som skal utføre oppgavene. Ved å trekke inn miljøhygieniker og folkehelsekoordinator til å løse oppgaver knytt til miljørettet helsevern og folkehelsearbeid vil legene frigjøre mere tid til planlegging av helse- og omsorgstjenester, ROS og beredskapsarbeid, smittevern og ikke minst tversektoriell rådgivning, strategisk ledelse og plan/høring. Mye samfunnsmedisinsk arbeid gjøres i dag interkommunalt og det vil være naturlig og ikke minst hensiktsmessig å opprette egen enhet som kan være en solid overbygning og ikke minst slagkraftig for å få på plass mangler i kommune og utvikle/videreutvikle arbeidet/samarbeidet. Samhandlingsreformen, lov/avtaleverk og samarbeidsparter stiller stadig større krav, både til utvikling, resultatoppnåelse og dokumentasjon. En samfunnsmedisinsk enhet i VR regionen kan bidra til at alle kommuner i VR kan innfri dette på en bedre måte enn om kommunene planlegger og utfører dette enkeltvis. Mange aktører vi samarbeider med forholder seg til region isf. kommunen enkeltvis. VR har mange interkommunale samarbeid, der de fleste grenser langt inn i samfunnsmedisinen. Det er allerede en sterk link i dag mellom samarbeids-/samhandlingsutvalg og samhandlingsleder og kommuneoverlege som er i stadig utvikling. Der IT er samarbeidets mor bør en samfunnsmedisinsk enhet være far der begge enheter skal være, både en overbygning/forankringsinstans, men også et viktig fundament/grunnmur for å ivareta økt kompleksitet og rask utvikling. Frisklivsarbeidet vil i en samfunnsmedisinsk enhet få en mere riktig organisatorisk plassering og bør fra 2015 ha et bredere fokus på befolkningen i et år perspektivet, og således økt -78-

79 arbeid og innsats inn mot de unge eks. i barnehage, skole etc. Samfunnsmedisinsk enhet skal ha ett tett samarbeid med enheter knytt til barn og unge; og naturlig nok andre kommunale og interkommunal enheter som DMS, legevakt, Forvaltning. ORGANISERING OG OPPGAVEFORDELING - GROVSKISSE 1) Kommuneoverlege: Smitte/smittevern/infeksjonskontroll lokal fagmyndighet, med ansvar for planarbeid. Kommuneoverlegen tilstreber et tett samarbeid med VR DMS og helsesøstertjenestene. Beredskap/ROS analyser i samarbeid med kommunen v/rådmenn. Strategisk rådgiving og ledelse; regionalt og kommunalt; tverrsektorielt arbeid Planlegging av helse- og omsorgstjenestene regionalt og i enkeltkommunen, og fagrådgivning (grensegang mot fastleger) Planarbeid og høringsinstans Utadrettet virksomhet og samarbeid/deltakelse i interne fora (Arbeidsfordeling) Oppgavefordeling og løsning vurderes, og organiseres internt i enheten; mellom legene, både etter kompetanse, interesse/engasjement, lokalkunnskap/nærhet etc. Det handler om praktiske, fleksible og gode løsninger. 2) Miljøhygieniker Miljørettet helsevern: rådgiver og saksbehandler (eks. reguleringssaker, tilsyn mv.) Kontakt med eksterne samarbeidsparter knytt til ansvarsområde inkl. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. 3) Folkehelsekoordinator Folkehelseplan strategisk regionalt perspektiv på plan utarbeide hovedmålsettinger, regionalt og kommunevis Rådgivende og støtte funksjon på lokale tiltaksplaner enhetene og folkehelsegruppene Helsefremmende og forebyggende arbeid konkretisere (prosessarbeid) Oversikt over helsetilstanden i befolkningen (strategisk arbeid) Eksterne samarbeidsparter; nettverksarbeid/samarbeid/utvikling Økt satsing og prioritet i perspektivet år mestringsfokus Frisklivsarbeid (underlagt folkehelsekoordinator) «utfører» av tiltak basert på hovedmålsettinger og prioriteringer kontaktpersoner i kommunene er viktig. Oppgaveporteføljen for frisklivsarbeidet vil vurderes ift. utvikling av samf.med.enhet. Konklusjon Samfunnsmedisinsk enhet etableres i Værrnesregionen for kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu med virkning fra Samfunnsmedisinsk enhet vil ved oppstarten bestå av 4,0 årsverk; herunder 1,4 kommuneoverlege, 1,0 folkehelsekoordinator, 0,6 miljøhygieniker og 1,0 frisklivskoordinator. Etablering av en samfunnsmedisinsk enhet er en naturlig videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen og et viktig strategisk grep for å møte de komplekse utfordringer vi står overfor i dag og for å møte fremtidens krav og raske utvikling. Værnesregionen vil få en robust fagenhet, som skal ivareta lovpålagte oppgaver innen det samfunnsmedisinske feltet, bla. -79-

80 innen miljørettet helsevern, smittevern, ROS/beredskap, folkehelseområdet, planområdet og en støtte for faglig kvalitet i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten i alle kommuner områder og oppgaver som pr.dd kan sies å være forsømt. Hele det samfunnsmedisinske feltet vil få et betydelig løft og lovpålagte oppgaver vil bli løst. Samfunnsmedisinsk enhet er en tverretatlig funksjon, med fokus på den helhetlige kommune. Lovverk, endret ansvars- og oppgaveforhold, intern utvikling og eksterne krav/forventninger tilsier at etablering av en regional enhet til å møte stadig nye utfordringer og ivareta alle lovpålagte oppgaver nærmest er en forutsetning for å innfri og lykkes. -80-

81 Rapport FellesInterkommunal Kommuneoverlegefunksjon(er) i Værnesregionen Mars2014 RuneHyldmo(prosjektleder),Kristin Rosvoldsve(prosjektsekretær), Sylvi A. Gausen(tillitsvalgt), IngeFalstad,Elin Mikalsen,RagnhildWescheKvål, GunnarKvarme,Geir Aspenesog RunarAsp(prosjektansvarligVR) Styringsgruppe:FagrådHelseVR Prosjekteier:ArbeidsutvalgVR 1-81-

82 Innhold 1.0Bakgrunn Mål Rammer Avgrensning Organisering Avgjørelserogmilepæler Godkjenningav prosjektrapport Oppfølging Gjennomføring Hovedaktiviteteri prosjektet Tids- ogressursplan Økonomi Finansiering: Regnskap Utredning Samfunnsmedisinskeoppgaveri kommunen Referansegrunnlag kort utdrag Samfunnsmedisinskearbeidsfelt Oversiktoverkommunenslovpålagteoppgaverinnensamfunnsmedisinog folkehelse//// stk.ulike modellerfor felleskommuneoverlegefunksjoner Konklusjonm/økonomi(kostnaderogfinansiering): Organisering, styringslinje,rapporteirngog lokalisering Funksjonog arbeidsoppgaver

83 1.0 Bakgrunn Kommunenei Værnesregionen, i samarbeidmedhelsemidt-norgerhf, St. Olavshospital HF, RusbehandlingMidt-NorgeHF oghelsenord TrøndelagHF vedsykehusetlevanger, ble sommeren2009enigeom å igangsetteet prosjektfor å utredemulighetenefor et styrket samarbeidog samhandlinginnenforhelse og omsorgstjenestene. Bakgrunnenfor prosjektet var denkommendesamhandlingsreformen( )og desentralemyndighetenesklare oppfordringtil økt samarbeidog bedresamhandling.prosjektplanenfor prosjektetble vedtatt i styringsgruppen medflere underliggendedelprosjekt,der et av delprosjektene var å utredeinterkommunaltsamarbeidom felleskommuneoverlegefunksjoner i kommunene i Værnesregionen.Delprosjektetharværtigangsattengangtidligere2010/2011,menstoppet oppav ulike årsaker. ProsjektplanenVR Helseble revidertog godkjenthosprosjekteier(au), påanbefal ing fra Styringsgruppen(FagrådHelse), i AU møte interkommunaltsamarbeidom felles kommuneoverlegefunksjonerer fortsattet delprosjekt. Det visestil Prosjektplanen( ) vedtatti AU medintensjoni VR slik: Intensjonen var «å utvikleet tetteresamarbeidog samhandling,for å sikreet godtservice- og tjenestetilbud».gjennomdettevil manoppnå: 1) redusertsårbarhet, 2) sterkerefagmiljømedøktkvalitet, 3) bedrerekrutteringav fagfolk, 4) stordriftsfordeler 5) helhetligog regionaltanke. Kvalitet, Kapasitetog Effektivitetblir pektpå somviktigefaktorerav et tetteresamarbeid. «. betydeligekrav til H/O sektorenfremover,tydeliguttrykt i intensjonenemed samhandlingsreformen, gjør samarbeidmellomkommunenehelt nødvendig¼¼»: a) kvalitet, b) kapasitet, c) fagkompetanse, 4) tverrfaglighetog 5) samhandlingmedspesialisthelsetjenesten ble fremhevetsomspesieltviktig

84 2.0 Mål Utredekonsekvenseneav, og avklaremulighetenefor et interkommunaltsamarbeidom felles kommuneoverlege funksjoneri Værnesregionen. Samtutredekonkretetiltak og modellernår detgjelderfelleskommuneoverlegefunksjon er. Videreskaldetutarbeides enprosjektrapport medanbefalingtil veienvidere. 3.0 Rammer Kostnadermeddetteprosjekteter prosjektmedarbeidernes arbeidstidog reiser. Dettei tillegg til lønntil prosjektmedarbeider og prosjektsekretær. Totalt tildelt skjønnsmidlertil Kommuneoverlegeprosjektet og Helsestasjonsprosjekt (systemansvarhspro)fra Fylkesmanneni Nord-Trøndelagog Sør-Trøndelager ,- kr for 2013.For kommuneoverlegeprosjektet er detavsatt ,- kr. 4.0 Avgrensning Prosjektetutrederikke arbeidsomkommuneoverlegene i varierendegradutføreri sin kommunei tillegg til delovfestedeoppgavene(ekså værearbeidsgiverog/ellerleder for fastleger, deltakelsei stab, ledelseav legekontor,pasientarbeidmv.). 5.0 Organisering Prosjektgruppenbestårav følgende: Prosjektleder: RuneHyldmo Sekretær: Kristin P. Rosvoldsve Prosjektgruppe: -Selbukommune: Elin Mikalsen -Tydalkommune: GunnarKvarmeog RagnhildWescheKvål -Meråkerkommune: IngeFalstad -Stjørdalkommune: Geir Aspenes -Værnesregionen: RunarAsp -Tillitsvalgt: Sylvi Ann Gausen,Fagforbundet Styringsgruppe: FagrådHelsei Værnesregionen. 6.0 Avgjørelser og milepæler 6.1 Godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapport enskalleggesfram for Styringsgruppensomgrunnlagfor oppstartav Hovedprosjekt,og videretil Arbeidsutvalgeti Værnesregionen(AU) for godkjenning. 6.2 Oppfølging Prosjektgruppen haravholdtmøterslik: 20.06,22.08,11.09,21.10,13.11og

85 -85-

86 9.0 Utrednin g 9.1 Samfunnsmedisinskeoppgaveri kommunehelsetjenesten hvorfor trenger vi interkommunalt samarbeid? Oppgaversomkommuneoverlegen har ansvarfor er blitt langtmer omfattendede sisteårene. Samfunnsmedisiner pregetav relativt småfagmiljøer, forholdsvis«svak»rekrutteringog stor sårbarhetved permisjoner,ferie, annetfraværmv. Kvaliteteni arbeidetsomgjennomføreser varierendefra kommunetil kommune, og avhengeri stor gradav den personensominnehar stillingen da ogsåsetti lys av stillingensstørrelse,organisatoriskplassering, delegasjon(?) og andreoppgavervedkommendehar. Samtidigmedenrekrutteringssvikti samfunnsmedisin, har altsåmangekommunermanglendekapasitettil å gjennomførearbeidmedeks. miljørettet helsevern,trassi at detteer enlovfestetoppgave. Kommunenei Værnesregionenbruker pr følgenderessursertil kommuneoverlege: -Stjørdal100%, Selbu40 %, Meråkerca.20 % og Tydal ca. 20%. Totalt ca.1,8 årsverk. En kartleggingav arbeidetsomutføresi kommunenei Værnesregionenviser at det ogsåher, somellersi landet, ikke er kapasitettil å utførealle lovpålagteoppgaverinnenfortilgjengelig ressurser,og at det i stor grad er de samfunnsmedisinskeoppgavenesom blir nedprioritert. Erfaringer og oversikt over oppgaverknyttet til kommunenslovpålagte oppgaverinnen samfunnsmedisinog folkehelseviser at en med fordel kan benytteandre faggruppertil å utføre enkelte oppgaver, eksempelvisyrkes-/miljøhygieniker til rådgivendeoppgaver og kontroll/tilsynsoppgaver. Interkommunaltsamarbeidinnenforsamfunnsmedisinvil kunnebidratil envidereutvikling og styrkingav samarbeidet i Værnesregionen, og medføreenstørreog bedresamstemthet i tjenesteproduksjonen i kommunene, spesielti samhandlingmedhelseforetakeneog sentrale helse- og tilsynsmyndigheter. 9.2 Referansegrunnlag kort utdrag RapportH.dir. IS-1633Gjennomgangav miljørettethelseverni kommunene(2009),kap.3.1: En hovedutfordringsom gjenspeilesi en rekke av svarenei undersøkelsen,er at det benyttesfor lite ressurseri miljørettethelseverni forhold til utfordringer og oppgaver. Særlig er det for lav kompetanseinnen miljørettet helseverni de små kommunene. Rapportensgenerellefunn er at miljørettet helseverntjenestenfungerer dårlig i de minste kommunene. Dette funnetbekreftesav at mangeav de småkommuneneheller ikke har klart å svare på undersøkelsen.dette er også et uttrykk for en marginal samfunnsmedisin i småkommunene.undersøkelsen er relativt entydig på at oppbyggingenav miljørettethelseverntjenestende sisteårenei hovedsakhar foregåtti destorekommuneneog i interkommunalesamarbeid.i småkommunersomstår utenfor interkommunalesamarbeid har tjenestenmangestederblitt byggetned.detteer et funn sombør væreaktueltå vurderevedutvelgelseav hvilke kommunerdet bør førestilsyn med

87 Det er altså en ønsket utvikling både politisk og medisinskfaglig at det opprettes interkommunaleløsningerfor miljørettet helsevernog samfunnsmedisinskeoppgaverslik at delovpålagteoppgavenekanløsespåenfaglig og samfunnsmessigtilfredsstillendemåte. Kartleggingenav arbeidetinnenmiljørettethelseverni kommunenei Værnesregionenviser ikke at utfordringeneer størrei demindrekommunene.detteskyldesi storgradat eni små kommunerharfærretilsynsobjekter.gjennomgangenviserlikevel at deti alle kommuneneer behovfor merspisskompetanse, og at deter oppgaversomkanløsesbedreenndetsomgjøres i dag. Følgendeavsnitter hentetfra et samarbeidsprosjekt i IndreØstfold: «Kommunenemå på bakgrunnav dette(les: nytt regelverk/folkehelselov/helse - og omsorgstjenestelov)styrke sin medisinskfagligekompetanseog kapasitet.særlig vil det være viktig å ha oversikt over helsetilstandeni egen befolkning og hvilke helsetjeneste r deter behovfor. Kommunenespolitiskeog administrativeledelsemåha et faglig godt beslutningsgrunnlagfor å styre ressursbrukeneffektivt og med nødvendigeprioriteringer. Kommuneneskal også medfinansierepasientbehandlingeni spesialisthelsetjene sten. Det blir derfor viktig at kommunenehar oversiktover hvordandissemidlenebrukes, samtidigsomkommunensegenhelsetjenesteog spesialisthelsetjenesten samarbeider godt. Bådei Samhandlingsreformenog i forarbeidenetil lovverketunderstrekesdet at en styrking av kommuneoverlegefunksjonen er en viktig forutsetningfor at kommunene skalkunneløsepålagteoppgaverinnenhelsesektoren. Kommuneoverlegene i alle kommunenefår et betydeligansvarsområdeog krevende oppgaver.mange av disseoppgavenevil væreganskelike i den enkeltekommune. Prosjektgruppenmenerat detvil gi klare fordeler bådefaglig og ressursmessigomdet etablereset godt og forpliktende samarbeid mellom kommuneoverlegenei Indre Østfold». Det er ogsåinnhenteterfaringsgrunnlag fra Hamarregionen,Fjellregionenog Fosenregionen. I samtalemedenav Namdalsregionener detpåpektat eninterkommunalkommuneoverlege, utennødvendigdelegasjonfra kommunestyrene, ikke er hensiktsmessigeller ikke harnoen misjon

88 9.3 Samfunnsmedisinskearbeidsfelt reguleringer i lov og forskrift Det samfunnsmedisinskearbeidsfeltet, medtilhørendeoppgaver,funksjonerog ansvarer megetvidtrekkendeog omfattende.det er beskrevetog regulertav enrekkelover, forskrifter og offentlige meldinger: Helse- og omsorgstjenesteloventydeliggjør kommunensoverordnedeansvarfor helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»),utenat kommunenesamtidigpåleggesbestemtemåter å organiseretjenestenepå.dettevil gi kommuneneet tydeligereog merhelhetligansvar,samt størrefrihet til å organisereog tilpassetilbudeti samsvarmedlokalebehov.det visestil H/Otjenestelovenkap. 4 om særlig ansvarfor krav til forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet. I 5-5 står det at kommunelegenskal væremedisinskfagligrådgiver for kommune.med bakgrunn i Samhandlingsreformener tjenestenei endring. Dette stiller økt krav til kompetansei bådetjenestenog i planleggingenav disse.her bør kommunelegenværeen sentral rådgiver. Det er viktig å presisereat det samfunnsmedisinskearbeidet innebærer stor grad av endrings-, utviklings- og planarbeid av helsetjenestene.i dette ligger også samhandlingog avklaring mellomspesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven), som beggetrådte i kraft i 2012, gir kommuneneansvarfor et mer omfattendefolkehelsearbeidenn tidligere med stor vekt på forebyggendetiltak. Folkehelselovenskal i hht. 1 bidra til en samfunnsutviklingsom fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.folkehelsearbeidetskal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessigeforhold og bidra til å forebyggepsykisk og somatisksykdom,skadeeller lidelse. Loven skal sikre at kommuner,fylkeskommunerog statligehelsemyndighetersetteri verk tiltak og samordnersin virksomheti folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelselovens 27 beskriverden kompetansesom er nødvendigfor å ivaretaoppgaver etterloven: Kommunenskal ha nødvendigsamfunnsmedisinskompetansefor å ivaretaoppgaveretter loven her. Det skal ansettesen eller flere kommunelegersom medisinsk-faglig rådgiverfor kommunenfor å ivaretablantannet: a) samfunnsmedisinskrådgivning i kommunensfolkehelsearbeid,jf. 4 til 7, herunder epidemiologiskeanalyser,jf. 5 annetledd, b) hastekompetansepå kommunensvegnei sakerinnenmiljørettethelsevern,smittevernog helsemessigberedskapog c) andreoppgaverdelegertfra kommunestyret. Folkehelselovenslår fast at kommunerkan samarbeideom ansettelseav kommuneoverlege for å ivareta samfunnsmedisi nske oppgaver. Også samhandlingsreformen fremhever kommunensansvarfor helsefremmendeog forebyggendearbeid

89 -89-

90 -90-

91 2. Generelleoppgaver Lovhjemler Kommunensansvarfor forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet nårtjenestenplanleggesog utføres,særligsynligjort gjennomsamhandlingsreformen. Kommunelegensommedisinskfagligrådgiverunderutvikling av kommunehelsetjenesten. Kommunenskaliverksettenødvendigetiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.det kanbla. omfattetiltak knyttettil oppvekst- og levekårsforholdsombolig, utdanning, arbeidog inntekt,fysiskeog sosialemiljøer, fysisk aktivitet, ernæring,skaderog ulykker, tobakksbrukog alkohol- og annen rusmiddelbruk. Deninstansi kommunensomfår i oppgaveå utarbeideoversikt overfaktorersomkanha eninnvirkning påhelsen,skalutfra sin oversiktoverhelsetilstandenog defaktorersomkanvirke inn på denne,foreslåhelsefremmendeog forebyggendetiltak og gi råd og uttalelserom helsemessigeforhold overforbådeandrefagmyndigheter,somfeks.plan- og bygningsmyndigheteneog forurensings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningenfor øvrig. Kommunenskalmedvirketil at helsemessigehensynblir ivaretattav andremyndigheterog virksomheter. Medvirkning kanskjebl.a.gjennområd,uttalelser,samarbeidog deltakelsei planlegging.kommunenskalleggetil rettefor samarbeidmed frivillig sektor. Helse- og omsorgstjenesteloven kap.4 Helse- og omsorgstjenesteloven 5-5 Lov om Folkehelsearbeid 7 Forskrift om miljørettet helsevern 5 Lov om folkehelsearbeid 4 Kommunenskalhanødvendigsamfunnsmedisins kompetanse for å ivaretaoppgaveretterloven, og skalansetteeneller flere kommunelegersommedisinsk-faglig rådgiverfor å ivaretabla. samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunensfolkehelsearbeid, herunderepidemiologiskeanalyserog hastekompetansepå kommunensvegnei sakerinnenmiljørettethelsevern,smittevern og helsemessigberedskap. Lov om folkehelsearbeid Planarbeid Lovgrunnlag En drøftingav kommunensfolkehelseutfordringerbør inngå i kommunensplanstrategi.kommunenskali sitt arbeidmed kommuneplanerfastsetteoverordnedemål og strategierfor folkehelsearbeidet somer egnetfor å møtedeutfordringer kommunenståroverformedutgangspunkti oversiktensom er beskrevetunderpunkt1 i tabellen. Lov om folkehelsearbeid 4 og

92 -92-

93 Kommunenskalutarbeideenberedskapsplanfor dehelse- og sosialtjenesterdeskalsørgefor et tilbud av eller er ansvarligfor. Helseberedskapsplanen skalsamordnesmedkommunensøvrige beredskapsplaner. Kommuneoverlegenskal utarbeideet forslagtil planfor helsetjenestensarbeidmot smittsommesykdommer, herunderbåde beredskapsplaner og tiltak, samtorganisereog ledearbeidet. Vannverkseier skalutførenødvendigberedskaps forberedelseog utarbeideberedskapsplaner for å sikreleveringav tilstrekkelige mengderdrikkevannunderkriser/katastroferi fredstid,og krig. Kommunenskalsørgefor nødvendigberedskapmot mindre tilfeller av akuttforurensningsomkaninntreffeeller medføre skadevirkningerinnenkommunen,og somikke av dekkesav privat beredskapetterforurensningsloven. Lov om folkehelsearbeid 28 Smittevernloven 7-2 Drikkevannsforskriften 11 Forurensningsloven Barnehagerog skoler Lovgrunnlag Barnehagerog skoler(defineresnærmerei forskriften) skal væregodkjentav kommunestyret.søknadleggesfrem ved etablering,utvidelseeller endringav virksomheten. Kommunestyretførertilsyn medat forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skoleroverholdes.kan granske, rette,stanseog ileggetvangsmulkt Skolenskalaktivt og systematiskarbeidefor å fremmeet godt psykososialtmiljø og drive et kontinuerligog systematiskarbeid for å fremmehelse,miljø og sikkerhetentil elevene. Skoleeierskal gi elevenegratisfrukt og grønnsaker (ungdomsskolen). Kommunenskalgi veiledningog påseat barnehagenedrivesi samsvarmedgjeldenderegelverk. Radonreduserende tiltak skaliverksettesi barnehager,skolermv. dersomradonnivåetoverstiger100bq/m3. Forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skolerm.v. 6 Forskrift om miljørettet helseverni barnehagerog skolerm.v. 25og26 Opplæringsloven 9a-3, 4, 13-5 Barnehageloven 8 Strålevernforskriften 6 6. Opplysning og rådgivning Lovgrunnlag Kommunenskalgi informasjon,rådog veiledningom hvaden enkelteselvog befolkningenkangjørefor å fremmehelseog forebyggesykdom. Kommunenskaldrive opplysning om smittsommesykdommer samtgi rådog veiledningom hvordandissekanforebygges. Lov om Folkehelsearbeid 7 Smittevernloven 7-1 og

94 -94-

95 -95-

96 -96-

97 11. Internkontroll Lovgrunnlag Kommunenskalføreinternkontrollfor å sikreat krav fastsatt i eller i medholdav helse- og omsorgstjenesteloven, oglov om folkehelsearbeidblir overholdt. Alle helse- og omsorgstjenester skaletablereinternkontroll. Kommunenstilsyn medvirksomheterog eiendommersom kanhainnvirkning påhelsenskaldokumenteresærskilt. Vannverkseierskalkartleggemuligefarerforbundetmed drikkevannetshelsemessigetrygghetog føreinternkontroll. Helse-/om.tj.lovenkap.4 Folkehelseloven 30 Internkontrollforskriften i helseog omsorgstj.og andreforskrifter. Forskrift om miljørettet helsevern Drikkevannsforskriften Røyk. Alkohol. Likestilling Lovgrunnlag Kommunestyretskalføretilsyn medat reglenei og i medhold av 12- Røykeforbudi lokalerog transportmidleroverholdes. Dettekandelegerestil kommunelegen. (Arbeidstilsynetførertilsyn i arbeidslokaler.). Kontroll medutøvelsenav kommunalbevilling til skjenkingav alkoholholdigdrikk, salgav alkoholholdigdrikk medhøyst4,7 volumprosentalkoholog statligbevilling etter 5-3 førsteledd tilligger kommunen. Tobakkskadeloven Alkoholloven 1, 1-7d Kommunenskalutarbeideenalkoholpolitiskhandlingsplan. Offentligemyndigheterskal arbeideaktivt, målrettetog planmessigfor likestilling mellomkjønnenepåalle samfunnsområder og for å fremmelovensformål. Virksomhetersomi lov er pålagtå utarbeideårsberetninger,skal i årsberetningenredegjørefor tiltak somer iverksattog tiltak somplanleggesiverksattfor å fremmelovensformål. Offentlige myndigheterog offentligevirksomhetersomikke er pliktige til å utarbeideårsberetning,skalgi tilsvarende redegjørelsei årsbudsjettet(gjelderdiskrimineringslovenog diskrimineringsog tilgjengelighetsloven.) Lov om likestilling Mellom kjønnene 1a Diskriminerings loven 3a Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

98 9.5-4 ulike modeller for felleskommuneoverlegefunksjoni Værnesregionen Prosjektgruppenharskissert4 ulike modellerfor fremtidig organiseringav kommuneoverlegefunksjoner, og vurdertfordelerog ulempermeddeenkelte. A. Modell 1 Samfunnsmedisinskenhetorganisertettervertskommunemodel l Fordeler: - Får enfellesfunksjonog enfellesenhetfor defire kommuneneunderfellesledelse - Fremstårsomenenheti arbeidetmedhelseforetakene, fylkesmannsembeter osv. - Rasjonaliseringav arbeidsoppgaversomgjøresinnendefire kommunene (ekssmittevernplan,folkehelsearbeid,miljørettet helsevern,beredskap). - Gir bedre muligheterfor samhandling/ samordningav tjenesteneinnenregionen - StyrkerintensjonenmedVærnesregionen bidrar til videreutviklingav sterkere og tetteresamarbeid. - Får personersomhar dedikertearbeidsområdermedbedremulighetfor «spesialisering»og dermedøktkvalitetpå tjenestene. - Redusertsårbarheti fraværav enkeltpersoner eller periodeviseøkte arbeidsoppgaver. Ulemper: - Størregeografiskavstandmellomkommuneoverlegefunksjonen deulike tjenesteenheteneog tjenesteområdene, tverrsektorielt,i enkeltkommunenog mellomkommuner(mindrenærhet?).i detteligger ogsåtil ledelsenpå ulike nivå, ulike sektorerog ulike kommuner. - Arbeidsoppgaversomkommuneoverlegenutføreri dagog somikke er lagt til kommuneoverlegen i lovverket, måutføresav andre. Kommentar: Utfordringsbildeharflere aspektervedseg,bla. 1) detå utvikle goderelasjonerpået bredtnivå, 2) bevissthetrundt og følgelig utvikling/videreutviklingav lokalkunnskap og nærhet,3) koordineringsansvarpåulike tjenesteområderog sektorerbådei ledelse og fag(mangefagområder),samt4) ressursbruk.ny organiseringvil kunneavdekke at endel av oppgaveneikke blir gjennomførtpr. i dag, samtidigsomdeter knytt noe usikkerhettil hvilke konsekvensermodellenkanhafor administrasjon. Det er imidlertid viktig å semulighetsrommeti dennemodellen,samtidigsommanhar et bevisstforhold til deutfordringer somrapportenpekerpå.det er viktig å presisere at enrapportikke kanta inn oversegalle eventualiteter dadetteførstsynliggjøresi denpraktiskehverdagen,gjennomkonkreteerfaringer

99 B. Modell 2: Interkommunalt samarbeidmedfunksjonsdelinginnebærerat fagområdenefordeles mellomkommuneoverlegenemedoppgaverog myndigheti regionen(hver kommuneoverlegeharenfunksjonog oppgaverfor alle 4 kommunene). Fordeling. Fordeler: - Fremstårsamletog enhetligpå deområdersomfordeles - Opprettholder nærhettil tjenesteneog lokalkunnskappå deområdenesom videreføressomfør - Økt spesialisering - Lokalekunnskaperog nærhetkanværeenfordel på enkelteområde - Redusertdobbeltarbeid Ulemper: - Krav til koordinering - Uklar struktureringfor eksternesamarbeidsparter - Økt ressursbruktil administrering - Lokalekunnskaperog nærhetkanværeenulempepå enkelteområder - Fører ikkenødvendigvistil øktsamhandling Kommentar: Ansvar- og myndighetsproblematikkmåavklares. C. Modell 3 Etablereen fellesressurssomivaretar en del av deoppgavenesomkan løsesfelles og somligger under kommuneoverlegefunksjonene. En kommuneoverlegegis en eller flere oppgavergjeldendefor alle 4 kommuner mens restenav oppgavenevil bli løstsomfør av denenkeltefor sin kommune. Fordeler: - Effektiviseringpå områderhvor samarbeidavtales - Opprettholdernærhettil tjenesteneog lokalkunnskap - Man får ivaretattflere oppgaverennper i dag Ulemper: - Liten mulighettil å møtespå grunnav storegeografiskeavstander - Økt økonomiskkostnad - Sårbartog personavhengig - Nærhettil tjenesteneog lokalkunnskapkanogsåopplevessomenulempe - Lite forankringi deenkeltekommuner - Økt byråkrati vedet nytt ledd Kommentar: Utfordringerknytt til detå skullekoordinereet arbeid manikke er direkteinvolvert i

100 D. Modell 4 Somi dag- Utvikle eksisterendesamarbeidutenorganisatorisk endringer. Fordeler: - Opprettholdernærhettil tjenesteneog lokalkunnskap - Ingenøktekostnader - Ingenorganisatoriskeendringer Ulemper: - Sårbartog personavhengig - Ulik praksisi samhandling,fører ikketil enutvikling av Værnesregionen - Storarbeidsmengdesomgjør at enkeltearbeidsoppgaver/områder får lav prioritet - Arbeidsoppgaverblir ikkeløsttilfredsstillendeveddagensorganisering - Dobbeltarbeid Kommentar: Utvikli ng av eksisterendesamarbeidog videresamarbeidfremmesi liten grad gjennomvidereføringav dagensorganisering.opprettholderfragmenteringog mangelpåoppfyllelseav lovkrav

101 10.0 K onklusjon: Med bakgrunni vurderingen av deulike modelleranbefalerprosjektgruppenetableringav: Samfunnsmedisinskenhetorganisertettervertskommunemodellmedpolitisk nemnd. Prosjektgruppenanbefalersammensetningav samfunnsmedisinskenhetpåfølgendemåte: 1. Minimum 140 % kommuneover legemedsamfunnsmedisinskompetanse; kunnskap, erfaringog interesse,hvoravenpersoninneharrolle somkommuneoverlegei 100% og eni 40 % kommuneoverlege.ansvarsområde,oppgavefordelingog evt. tildelt områdeansvarmågjennomgåsmeredetaljerti etablerings- og oppstartsfase. 100% stilling somfolkehelsekoordinator for å ivaretahelhetliganvar og oppgaver innenfolkehelseområdet sombindeleddmellomulike forvaltningsnivåog mellom kommunene ift. planverk,støtt/veiledningi folkehelsegruppene, tiltak og retning. Minimum 60% miljøhygieniker(evt. ingeniørkompetanse) for i all hovedsakå ivareta ansvarog oppgaverinnenmiljørettet helsevern bådeift. plan,rådgivning/veiledning, kontroll og tilsyn. A. Kostnader 3 årsverk fordelt påkommunenei VR medulike fordelingsnøklerslik:

102 -102-

103 Fralegeri samfunnsmedisinskarbeid(fagforeningenfor samfunnsmedisinere) sitt policydokumentheterdet:«kommuneoverlegestillingenbør ikkeværemindreenn 19 timer, og i kommunermedmerenn10000innbyggere,bør detværefull stilling Det er behovfor å styrkekompetanseog timetall for kommuneoverlegefunksjonene» Samfunnsmedisinskenhetskalleveretjenester til kommunenei samarbeidet innenforde områdersomfremgår av folkehelselovenkap.3 og 27, helse- og omsorgstjenesteloven s 5-5, smittevernloven 7-2, samtoppgaversomettereventueltannenlovgivning er tillagt kommuneoverlegen.detteomfatterperi dagfølgendeområder: - Medisinskfagligrådgivning - Smittevern- smittevernlege - Miljørettet helsevern - Folkehelsearbeid - Vedtakom tvungenundersøkelsetterpsykiskhelsevernloven - Helsemessigberedskap - ROSanalyseog beredskapsarbeid - Planarbeidog høringsuttalelser - Planleggingav helse- og omsorgstjenestene i kommunen,herundersikreat kravettil forsvarlighet,pasientsikkerhetog kvalitet ivaretasi kommunene - Samhandlingmellomspesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Organisering, styringslinje, rapportering og lokalisering Prosjektgruppenanbefalerat Samfunnsmedisinskenhetorganiseresomstabsenhetmed kommuneoverlegeni 100% stilling somansvarliglederfor enheten.samfunnsmedisinsk enhetsin styringslinjegårdirektetil Rådmanneni Vertskommunen.Samfunnsmedisinsk enheter et rådgivendeorgan. Samfunnsmedisinskenhetlokaliseresmedhovedkontori Vertskommunen i nærhetil Rådmannen.Det opprettholdes/etableres kontorfasiliteteri denenkeltesamarbeidende kommune. Det forutsettesdelegasjontil kommuneoverlegen, fra detenkeltekommunestyret. Journalføring,oversikter, dokumentasjonog arkiveringmv. måvurderesvidere

104 12.0 Funksjon og Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende) Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for miljøhygieniker: Saksbehandling, rådgivning,tilsyn, dokumentasjonog rapporteringmv. på følgendeområder: - drikkevann(samarbeidmedmattilsynet) - badeanlegg,bassengbadog tilsvarende - campingplasser,hoteller,herberger, andreovernattingssteder samtserveringssteder, forsamlingslokalerogtilsvarendelokaliteter - skolerog barnehager - solarier,frisørsalonger, hud/hudpleiesalonger, tatoo-virksomheterol. - røykingpåutesteder - opplysningerknyttettil ernæring Stillingen er sentrali planarbeidog skali tillegg væreenoperativkraft innentekniskhygiene Rådgivning, støtteog veiledninger envel såviktig oppgavesomkontroll og tilsynsfunksjon. Samarbeidsparter er i tillegg Mattilsyn, helseforetak, tekniskdrift og eiendom(tilsvarende), skoleeierog andreaktuelle. Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for folkehelsekoordinator: - ansvarfor utarbeidelseav regional(værnesregionen) folkehelseplan - koordineringsansvari folkehelsesakermot FMST/FMNT og fylkeskommunen - rådgivnings- og støttefunksjonmot samtligekommuner - pådriverfor iverksetting og drift av hensiktsmessigetiltak for å bedrefolkehelsen - oversiktoverhelsetilstandi befolkningen - tverrsektorieltarbeid - saksbehandling, dokumentasjonog rapportering - frisklivsarbeid,læringog mestring,forebyggendetiltak påprioriterteområder Arbeidsoppgaver(ikke uttømmende)for legefunksjonene: - medisinskfagligrådgivningbådeift. 1) strategisknivå og 2) tjenestenivå - vedtakom tvungenundersøkelsetterpsykiskhelsevernlov - helsemessigog sosialberedskap - smittevernplanog smittevern - medisinskfagligansvarfor VærnesregionenLegevakt - planarbeid - saksbehandling,dokumentasjon, kontroll/tilsyn og rapportering Leder av samfunnsmedisinskenhethar helhetlig ansvar for at oppgaveri enheten til enhver tid løsespå en tilfredsstillende måte,iht. delegasjonog aktuelt lovverk. Etableringav ensamfunnsmedisinskenhetvil trolig sikrebedreivaretakelseog oppfølgingav flere områderog oppgaver(lovpålagt)somi dagentener nedprioriterti denenkeltekommune og/ellerdetikke er kapasiteteller kompetansetil å utføre. En Samfunnsmedisinskenhet,som beskrevetvil nok gi ensolid, robustog tverrfagligkompetanseenhet i Værensregionen

105 -105-