Endelig sammen Et magasin om familieinnvandrede kvinner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endelig sammen Et magasin om familieinnvandrede kvinner"

Transkript

1 Endelig sammen Et magasin om familieinnvandrede kvinner Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 Innhold Fakta 4 5 Hvem er familieinnvandrede kvinner? Nettverk Det viktige bindeleddet Godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner Åpner dører til utdanning og arbeid t Portrettintervju Realiserte drømmen sammen Samliv Sårbare ekteskap Arbeid u Utenfor arbeidsmarkedet q Kommuneeksempel Døren til fremtiden t Norskopplæringen 6 9 Lærerens mange roller Etterlyst: INFORMASJON! De fleste familieinnvandrede til Norge er kvinner. Undersøkelser har vist at mange av disse kvinnene har utfordringer med å få dekket informasjonsbehovet de har, særlig den første tiden etter at de er kommet til Norge. Mange som kommer til Norge som familieinnvandrere har rett og plikt til norskopplæring. Norskopplæring er imidlertid ofte kvinnenes eneste møte med det offentlige, da det ikke er noen instanser i kommunen som er pålagt et overordnet ansvar for disse, slik som for eksempel for flyktninger. Tilbudet overfor kvinnene er ofte tilfeldig organisert, og en innsats rettet mot denne gruppen er avhengig av lokale ressurser, samarbeidstradisjon og initiativ til enkeltpersoner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har laget dette magasinet for å gjøre kommunale tjenesteytere mer bevisst på hva familieinnvandrede kvinner trenger av informasjon, hvilke utfordringer de møter og hva kvinnene selv mener er viktig for å få et godt liv i Norge, slik at tilbudet i kommunen kan bli best mulig. Lykke til og god lesning! Geir Barvik, direktør i IMDi Utgiver: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) Tollbugt. 20, Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør: Alexandra Tufteland Redaktør: Trine Melheim Næss, e-post: Tekst/foto: Lasse Lønnebotn, Ingrid Åbergsjord, Danijela Johannessen, Trine Melheim Næss, Wayne Conradie, Marte Christensen, Henrik Kreilisheim, Dino Prohic, Bjørg Karin Bjåland Buttedahl Design og produksjon: 07 Oslo AS Opplag: Distribusjon: Kommunal Rapport, 28. oktober ISBN (pdf) ISBN (trykk)

3 Appell fra statsråden : IMDi-magasin Likestilte innvandrerkvinner er vellykket integrering Familieinnvandring utgjør en stor andel av innvandringen til Norge. Tre av fire familieinnvandrere er kvinner. Lykkes vi i integreringen av denne viktige gruppen, er vi kommet et godt stykke videre i arbeidet for et mer inkluderende samfunn. En svært viktig faktor for vellykket integrering er at du har en jobb. Innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet i Norge er relativt god sammenlignet med andre land. Likevel er arbeidsledigheten blant innvandrere omtrent tre ganger høyere enn i befolkningen ellers. Vi må forhindre at vi får et samfunn hvor systematiske forskjeller i levekår følger etniske skillelinjer. Økt deltakelse i arbeidslivet er regjeringens hovedstrategi mot dette. Innvandrerkvinner sett under ett har lavere deltakelse i arbeidslivet, sammenliknet med kvinner i befolkningen for øvrig, og sammenliknet med innvandrermenn. Innsatsen for å øke sysselsettingen blant kvinner med innvandrerbakgrunn, inkludert de som er kommet som familieinnvandrere, er derfor særlig viktig for meg. Tilrettelegging for en god integrering er sentralt fordi disse kvinnene med sin kompetanse og sine erfaringer utgjør en viktig ressurs for det norske arbeidslivet. For kvinnen og for samfunnet er det viktig at de deltar i samfunnet, på linje med resten av befolkningen. Vi må unngå en utvikling der mange står utenfor arbeidslivet. Kvinners deltakelse i arbeidslivet motvirker fattigdom. Det er den beste garantien for å hindre at husholdningene de familieinnvandrede kvinnene er en del av, får lavere inntekt enn resten av befolkningen. Økt deltakelse i samfunnet Familieinnvandrede kvinner er, som oss andre, svært forskjellige. Selv om den enkeltes behov kan variere etter egne ressurser og situasjon, har de fleste nyankomne behov for tilrettelegging i integreringsprosessen. Vi må derfor rette oppmerksomheten mot hvordan vi bedre kan gi de familieinnvandrede kvinnene gode muligheter til å delta og bidra i samfunnet og i arbeidslivet. Dette betinger god norskopplæring. Språket er det viktigste verktøyet for å klare og orientere seg i et nytt samfunn, og stadig flere innvandrere lærer seg norsk. Det er viktig at kommunene sørger for god informasjon til alle sine nye innbyggere om tilbud om norskundervisning. IMDi har for eksempel utarbeidet annonsetekster på en rekke språk. Kvalifiseringstiltak med høy standard og tilgang på informasjon om norske samfunnsforhold og om egne muligheter, rettigheter og plikter gir en god basis for en plass i det norske samfunnet. Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger har bidratt til at hele 63 % som avsluttet programmet i 2007 var i arbeid eller utdanning ett år senere. Integrering er likestilling Tilrettelegging for en god integrering er også viktig ut fra en likestillingsmålsetting. Kvinner må få kunnskap om sine rettigheter og plikter. Arbeid og egen inntekt gir økonomisk selvstendighet og valgmuligheter. Økonomisk selvstendighet er bærebjelken i all likestilling. Arbeid øker også tilgang til ulike nettverk og bidrar til at kvinnene blir mindre sårbare for utnytting. En mor som snakker norsk og har kunnskap om det norske samfunnet er også den beste garantien for at barna skal få en god oppvekst, og for å sikre deres framtid. Velkommen hit! Integreringsarbeidet i Norge skjer lokalt. Staten legger rammene for, og bidrar med finansieringen. Det er imidlertid jobben der ute i den enkelte kommune som gir resultatene. Det er takket være dette at integreringen går i riktig retning. Samtidig er det viktig å minne oss på at alt ikke handler om offentlige tiltak og myndighetenes finansiering. Like viktig kan det være at innvandrere opplever at befolkningen tar dem inn i lokale fellesskap. Kvinnenettverk og uformelle møteplasser er viktige deler av det store inkluderingsbildet. Mange frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats! Alle som har kommet nye til en plass vet hvor viktig det er at noen ser en og ønsker en velkommen. De familieinnvandrede kvinnene er helt sentrale for å få til en vellykket integrering. Ta vel imot dem! Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

4 4 IMDi-magasin 2010 : Fakta Hvem er familieinnvandrede kvinner? I 2009 kom det over personer til Norge som familieinnvandrere. Rundt 8000 av dem var voksne kvinner som kom til sine ektemenn (kilde: UDI). Kvinnene har ulike rettigheter og plikter avhengig av ektemannens oppholdsgrunnlag. Familieinnvandring har økt kraftig de siste 20 årene. Det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2008 som i I perioden kom det om lag personer til Norge som familieinnvandrere, noe som utgjør hele 40 % av antall ikke-nordiske innvandringer til landet i nevnte periode. Over av dem var voksne kvinner fra land utenfor Norden (Kilde: SSB). Familieinnvandrede kvinner 2009 (kilde: UDI) INNVANDRET TIL EKTEMANN SOM ER: ANTALL RETTIGHETER OG PLIKTER: Norskopplæring* Introduksjonsprogram** u Norsk eller nordisk statsborger 3980 JA NEI u Utlending med permanent oppholdstillatelse 576 JA NEI u Arbeidsinnvandrer 2752 Bare plikt for dem utenfor EFTA/EØS-området u Flyktning 385 JA JA u Øvrig 126 NEI * Rett og plikt til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene de bor i Norge. Personer som trenger opplæring utover de 300 timene, har rett til å få inntil 2700 timer til gratis, til sammen 3000 timer. Gjennomført norskopplæring eller tilstrekklige kunnskaper i norsk må dokumenteres ved søknad om bosettingstillatelse og statsborgerskap. ** Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet skal bidra til en lettere og raskere integrering. Fakta og trender: u I 2009 kom det flest voksne familieinnvandrede kvinner fra Polen (1136), etterfulgt av Thailand (889) og Filippinene (498). u I perioden kom det flest voksne familieinnvandrede kvinner fra Thailand, Polen, Russland, Filippinene, Pakistan, Irak, USA, Sri Lanka, Tyskland og Vietnam. u Blant polakkene dominerer familiegjenforening med polske borgere. u u u Kvinner fra Thailand, Russland og Filippinene kommer for å gifte seg med norske menn uten innvandrer bakgrunn. Kvinner fra Irak kommer i hovedsak på grunn av familiegjenforening til tidligere asylsøkere. Fra Pakistan er det familiegjenforening med arbeids innvandrere som kom på 1970-tallet, og deres etterkommere som dominerer. (Kilde: SSB og UDI)

5 Fakta : IMDi-magasin Stort behov for informasjon Kartlegginger («En fot innenfor» (Fafo) og forprosjekt for målgruppeutvidelse for Ny i Norge*) har vist at disse temaene er sentrale for kvinnenes informasjonsbehov: *En upublisert rapport laget av Rambøll på oppdrag fra IMDi. TEMA SENTRALE INFORMASJONSBEHOV HER KAN DU HENVENDE DEG FOR INFORMASJON u Opphold u Arbeid og utdanning u Barn og familie u Helse u Fritid Informasjon om ulike tillatelser/visumregler Søknad om statsborgerskap Melding til folkeregisteret, personnummer Informasjon om førerkort og bruk av bil Norskopplæring Introduksjonsprogram Tolk Jobbsøkingsprosessen Informasjon om regelverk i norsk arbeidsliv (herunder arbeidskontrakt, arbeidstid, lønn, sykmelding, oppsigelse etc.) Informasjon om skattesystemet/skattekort Pensjon Høyere utdanning Godkjenning av utenlandsk utdanning Rett og plikt til skole Skolesystemet i Norge Informasjon om barnehager og barnehageplass Økonomiske støtteordninger Rettigheter og praktiske detaljer rundt graviditet og fødsel Samlivsbrudd og familierådgivning Barns rettigheter og ordninger ved skilsmisse Barnevernet Bistand ved vold i nære relasjoner Organisering av helsevesenet i Norge Folketrygden Fastlegeordningen Offentlig tannhelsetjeneste Muligheter for fritidssysler og danning av sosialt nettverk Frivillige lag og organisasjoner Kunnskap om det norske samfunnet UDI/Politidirektoratet/ Ambassader Utlendingsdirektoratet Skatteetaten Statens vegvesen IMDi IMDi IMDi NAV Arbeidstilsynet/NAV Skatteetaten NAV Utdanningsdir./ Lånekassen NOKUT/INVIA Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Kommunen NAV NAV Familievernkontor Barneombudet/Familievernkontor Bufdir Krisesenter Helsedirektoratet NAV Helsedirektoratet/HELFO Lokale lag og organisasjoner Frivillighet Norge

6 6 IMDi-magasin 2010 : Norskopplæringen «Eli Helgheim opplever at mange av elevene henvender seg til henne med spørsmål om hvilke rettigheter og plikter de har i Norge, og om hva som er normene her.»

7 Norskopplæringen : IMDi-magasin Kilden til informasjon: Lærerens mange roller For mange familieinnvandrede kvinner blir norsk læreren en verdifull støttespiller også utenom undervisningen. Lærer Eli Helgheim merker at mange elever henvender seg til henne for å få informasjon om reglene i Norge. Det er siste dag før ferien, og klasserommet til voksenopplæringen på Jessheim er fylt med solskinn, en jevn dur fra overheaden og forventningene til 20 lattermilde elever som snart kan ta ferie. Ved tavlen står lærer Eli Helgheim og repeterer forskjellen på begrepene «hver dag» og «en hverdag». Elevene i denne klassen har studert norsk sammen i tre måneder, men har svært variert bakgrunn. Sju av dem er flyktninger fra Eritrea, én kommer fra Frankrike og har allerede bodd i Norge i flere år, og tre av kvinnene er gift med en norsk mann, og flyttet til Norge for mellom fem og åtte måneder siden. To typer spørsmål Helgheim opplever at mange av elevene henvender seg til henne med spørsmål om hvilke rettigheter og plikter de har i Norge, og om hva som er normene her. Det er i hovedsak to typer spørsmål jeg får. Det ene er av teknisk karakter, gjerne at eleven har fått et brev fra politiet eller en regning, og trenger hjelp til å forstå hva som står der. Eller de trenger hjelp til å finne ut hvordan man skaffer seg en leilighet på egen hånd, sier Helgheim. Den andre typen spørsmål dreier seg om moralske dilemmaer. Det kan f.eks. være en kvinne som er gift med en norsk mann, og som spør om det er vanlig i Norge at gifte menn går på fest og drikker alkohol sammen med andre kvinner enn kona. Verdifull støttespiller I Fafo-rapporten «En fot innenfor?» (2009), skrevet av Marjan Nadim og Guri Tyldum, kommer det fram at lærere og ansatte på språkskolene er en verdifull støtte for familiegjenforente kvinner også utenom undervisningen. Dette fordi norskopplæring er det eneste offentlige integreringstiltaket familieinnvandrere har rett på. Dermed blir skolen det eneste faste møtepunktet familieinnvandrerne uuu

8 8 IMDi-magasin 2010 : Norskopplæringen uuu p Natalia Lundby fra Colombia (øverst) flyttet til Norge med datteren (8), for syv måneder siden. Når du kommer hit er mannen din alt for deg. Både venn og en som hjelper deg til å forstå reglene, sier hun. har med kommunen. Generelt gir kommunene lite informasjon til familieinnvandrere før de eventuelt begynner på voksenopplæringen. Det er ikke noen instanser i kommunen som er pålagt et overordnet ansvar for disse kvinnene, slik det f.eks. er for flyktninger. En innsats rettet mot denne gruppen er derfor avhengig av lokale ressurser, samarbeidstradisjoner og av initiativ og motivasjon til enkeltpersoner i hver kommune, sier Fafo-forsker Marjan Nadim. Avhengig av mannen Fafo mener deres rapport viser at kvinnene trenger bedre informasjon fra det offentlige tidlig etter ankomst til Norge, da informasjonsbehovet er størst. Kvinner i denne gruppen er i noen tilfeller bedre stilt enn andre innvandrere fordi de har en potensiell døråpner til det norske samfunnet i ektemannen. Samtidig gjør avhengigheten i ekteskapet dem sårbare. En ektemann fra Norge kan være en potensiell ressurs, men også en trussel. Ektemannens rolle i ekteskapet er svært sentral, og kvinnen er svært avhengig av mannen, særlig i starten. Mange norske ektemenn er klar over denne avhengigheten og prøver å hjelpe, mens andre ikke tar disse utfordringene på alvor. Enten fordi de ikke er i stand til å hjelpe, eller fordi de bevisst utnytter og legger strategier for å forsterke avhengigheten, sier Fafo-forsker Guri Tyldum. Feilinformasjon Elev Natalia Lundby fra Colombia er gift med en norsk mann. Hun og datteren (8) flyttet til Norge for sju måneder siden. Med en gang du flytter til Norge er mannen din alt for deg. Han er både vennen din, og den som hjelper deg med å forstå alle reglene i Norge, sier Lundby. Medelevene Annapaula Pjetri fra Albania og Nisa Raksasap fra Thailand er enige: Lurer vi på noe, er det mannen vår vi spør. Fafo-rapporten bekrefter deres erfaringer. Kvinnenes viktigste kilde til informasjon om det norske samfunnet er ektemannen og hans familie. Deres funn viser også at det er store variasjoner mellom kommuner i hvilken informasjon familieinnvandrede kvinner får i den tidlige fasen. Kvinnene bruker også mer uformelle nettverk til å skaffe seg informasjon etter ankomst til Norge, og her er det stort sett personlige erfaringer hos nettverket som formidles videre. Denne informasjonen er ofte verken korrekt eller oppdatert. Natalia var blant de heldige, og mottok informasjonsboken «Ny i Norge» tidlig etter ankomst. Samtidig fikk hun god informasjon fra UDI. Jeg kom til Norge i november. Etter to uker mottok jeg papirene hvor det sto at jeg har rett på norskopplæring. Jeg mottok også informasjonsboken «Ny i Norge», hvor det stod forklart både på norsk og engelsk hva som er reglene i Norge når du for eksempel skal begynne å jobbe, sier Lundby. Imidlertid syntes hun det var lenge å vente tre måneder før hun fikk plass på voksenopplæringen. Det var litt frustrerende. Når du kommer til et nytt land ønsker du å forstå menneskene rundt deg, og ikke gå hjemme, sier hun. Personlige problemer Helgheim understreker at de aller fleste innvandrerkvinnene som gifter seg med en nordmann klarer seg veldig bra i det norske samfunnet. Det avgjørende for dem er om de har giftet seg med rett person, sier Helgheim. Hun har opplevd et par ganger at kvinnelige elever som er familiegjenforent har spurt henne om alvorlige problemer relatert til ekteskapet. En hadde en ektemann som slo. Kvinnen var redd for å forlate mannen fordi hun som familieinnvandrer med norsk ekte felle må ha bodd sammen med ekte fellen i minst tre år for å kunne få permanent bosettingstillatelse. Da fortalte jeg henne at det ikke er lov å slå ektefellen sin i Norge, og ga henne nummeret til Krisesenteret,

9 Norskopplæringen : IMDi-magasin hvor hun kunne få profesjonell hjelp og oppfølging, sier Helgheim. Fafo-rapporten understreker at det er særlig i forbindelse med problemer i ekteskapet eller ved skilsmisser at behovet for informasjon er tydeligst og der god informasjon er svært viktig. I en annen Fafo-rapport, «Someone who cares a study of vulnerability and risk inn marriage migration from Russia and Thailand to Norway», finner man også at treårsregelen med å få permanent opphold i Norge, gjør at mange kvinner lever i ekteskap med til dels stor grad av utnytting de første årene. Kan søke om egen oppholdstillatelse I Utlendingsforskriftens 37 har norske myndigheter søkt å sikre at utenlandske kvinner som har opphold på grunnlag av familieinnvandring, ikke skal se seg tvunget til å bli i et forhold der hun eller barna blir mishandlet av frykt for å miste oppholdstillatelsen i Norge. «Skolen er en arena der kvinnene møter personer med god kompetanse om det norske samfunnet, og de ansatte brukes ofte som informasjonskilder.» Kvinner som har fått oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familiegjenforening med ektemann eller samboer, kan søke om egen oppholdstillatelse dersom de blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling. Dersom kvinnen og/eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet skal kvinnen og eventuelle barn få oppholdstillatelse. Grensesetting Lærer Eli Helgheim forstår at hun i vanskelige tilfeller kan være en «søster i nøden» for kvinner i en vanskelig situasjon. Når det gjelder kvinnene som har problemer i ekteskapet, tror jeg de kommer til meg fordi de trenger en de stoler på, og kan spørre om råd. De har som regel giftet seg når de har vært stormforelsket, og da lurer man jo ikke på hva man bør gjøre om ekteskapet skjærer seg, sier Helgheim. Dette er noe Fafo-rapporten «En fot innenfor» også påpeker. Skolen er en arena der kvinnene møter personer med god kompetanse om det norske samfunnet og hvor de ansatte ofte brukes som informasjonskilder. Mange i voksenopplæringen kan oppleve at det kan være vanskelig å vite hvor de skal sette grensene og hvor mye de skal involvere seg. Er det vanskelig å sette en grense for hvor mye du skal involvere deg, og går det utover undervisningen når du må gi elevene informasjon om andre ting enn norsk? Jeg er bevisst på å sette grenser. I hver pause er det gjerne noen som har et brev de trenger hjelp til å tolke, og da hjelper jeg til. Av og til kan jeg bruke spørsmålene jeg får som eksempler i undervisningen om det er relevant for mange av elevene, sier Helgheim. FAKTA» u Voksenopplæringen for Øvre Romerike er en interkommunal skole for beboere i kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. u Skolen holder til på Jessheim i Ullensaker kommune. u Skolen jobber for kvalifisering til arbeid, videre utdanning og deltakelse i samfunnsliv. u Voksenopplæringen for Øvre Romerike har i dag 427 elever, hvor 75 nasjoner er representert.

10 10 Ny i Norge : Nettverk Det viktige Tekst: Lasse Lønnebotn Foto: Wayne Conradie bindeleddet De første dagene i Norge var hun ensom og redd. Men med hjelp av en flyktningguide, fikk vietnamesiske Nhung Huynh (22) nettverket og vennskapet hun trengte.

11 Nettverk : IMDi-magasin Nhung husker godt den første tiden: Hun kunne verken norsk eller engelsk, kjente ingen med unntak av sin far og turte knapt å gå ut av døren. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte meg de første to årene. Jeg visste ingenting, kunne ingenting. Selv etter at jeg lærte litt norsk, tenkte jeg: «Snakker jeg riktig nå? Og hva hvis jeg ikke skjønner hva andre sier til meg?» 22-åringen kom til landet på familiegjenforening med sin far, som jobber som kokk på en restaurant i Oslo. Faren var bestandig på jobb og Nhung var mye alene. Utrygg, ensom og sjenert i en ny, ukjent verden. Men det var den gang. Nå, fem år senere, er hun som et nytt menneske. Hun prater som en foss, er solid i norsk, ler mye og er utadvendt. Hva skjedde? Det var utrolig viktig å få en Flyktningguide. Det har hjulpet meg språklig, og jeg har lært mer om hvordan samfunnet fungerer. Men det viktigste er at jeg er blitt tryggere, sier hun. Samarbeider med flere kommuner Nhung er en av mange som har hatt nytte av Røde Kors flyktningguider. Røde Kors samarbeider med flere kommuner og tar kontakt med flyktninger som de tror trenger en guide. Det er egentlig et tilbud til de som kommer på familiegjenforening, men nå får mange flere tilbud om guide. Tanken er at guiden skal hjelpe til med språkopplæring, informasjon om samfunnet og andre behov i et nytt samfunn. Kort sagt: være en brobygger, sier Ellen Kahrs, leder for Flyktningfeltet i Oslo Røde Kors. Kahrs har de siste årene opplevd stor pågang av frivillige guider. Én av dem er Kari Taksdal (26), som har vært Nhungs guide det siste halvåret. Jeg har studert antropologi og er interessert i å bli kjent med mennesker fra andre kulturer. Jeg tenker at det vil berike livet mitt. Å bli kjent med Nhung har vært en svært positiv opplevelse, hun er en blid og oppegående jente som gir mye av seg selv, sier Kari. Vi er veldig forskjellige som mennesker, sier Nhung, og ler mot Kari. Vi møter dem på Røde Kors kontorer i Oslo sentrum. Men jeg er glad for forskjellene, det hadde vært kjedelig om vi tenkte likt. Kari har lært meg mye og hjelper meg med papirarbeid. Som å få nytt bankkort og levere selvangivelse. Ukentlig kontakt De fire første årene hadde Nhung en annen guide, men hun flyttet til Trondheim. Det var da Kari kom inn i bildet. Planen er at de skal møtes fast to ganger i måneden, men noen ganger sees de oftere. Og andre ganger sjeldnere. Men de har ukentlig kontakt på telefon og sms. Nå skal vi begynne å jogge sammen også, sier Kari. Det kan jeg trenge. I gymtimen på skolen skulle jeg løpe fire runder på Bislett på under seks minutter. Jeg klarte det ikke, sier Nhung, som til daglig går på allmennfaglinjen på Nissen Hartvig videregående skole. Vi opplever stadig små mirakler Det er 11 år siden Røde Kors guideordning ble etablert, og i dag har organisasjonen ca frivillige guider og 1200 brukere i mer enn 90 kommuner. Guidene er alle typer mennesker. Par, småbarnsforeldre, naboer og kolleger, sier Ellen Kahrs. Det første møtet mellom guiden og innvandreren skjer alltid på Røde Kors sammen med Kahrs. Deretter overlates de til seg selv. Å la dem praktisere språket, er kanskje den viktigste hjelpen. Men også det å åpne øynene for hvilke muligheter de har i det norske samfunnet, sier Kahrs. Som å inkludere dem i sosiale nettverk og gi jobbmuligheter? Ja. Vi opplever stadig vekk små mirakler. Som hvis begge har like faglige interesser, som to leger, to journalister eller to sykepleiere. Da finner de tonen med en gang, noe som også gir jobbmuligheter og å knytte kontakter videre. Har blitt gode venner I sommer fikk Nhung sin første jobb, som sommervikar på Narvesen. Siden har hun fortsatt å jobbe deltid ved siden av skolegangen. Det har gjort henne enda tryggere. Folk jeg møtte for tre år siden, får sjokk når de treffer meg nå. De sier at jeg snakker så mye og er en helt annen jente enn før, sier Nhung. Hvilke planer har du etter fullført skolegang? Fakta om Røde Kors Flyktningguide» u Røde Kors samarbeider med kommunene for å opprette kontakt mellom flyktninger og lokalbefolkingen slik at integreringen går lettere. u Flyktningguiden har aktiviteter i mange kommuner. Oversikt finner du på under fanen «Flerkultur». u På nettsiden til Røde Kors finner du også brosjyrer om Flyktingguiden på mange ulike språk. uuu

12 12 IMDi-magasin 2010 : Nettverk uuu Jeg har lyst til å studere videre. Kanskje sykepleierstudiet, eller noe innen akupunktur, sier Nhung. Kari tror Nhung kan bli hva hun vil. Og trenger hun meg til noe, så er jeg der. Nå jobber hun med et stort semesteremne om flyktninger, som jeg skal hjelpe henne med, sier Kari. Nhung og Kari har fått så god kontakt at de ikke lenger tenker på hverandre som guide og flyktning. Jeg ser ikke på henne som en støttekontakt, vi gjør jo helt vanlige ting sammen. Kari er blitt en god venninne, en som jeg alltid skal være venner med, sier Nhung. Startet organisasjon Uten nettverk trives man ikke. Så enkelt er det, sier Natalia Mikalsen (32). Kort tid etter at hun flyttet til Norge, startet hun «Den russiske foreningen» i Kirkenes. Sosialt nettverk er en av tre grunnleggende elementer som blir frem hevet av familieetablerte kvinner for å klare seg i Norge. («En fot innenfor», Fafo.) Russiske Natalia Mikalsen har kjent det på kroppen. Alle som flytter til et nytt sted har behov for å komme i kontakt med andre. Jeg startet en organisasjon for å «finne meg selv» i Norge, sier Natalia. Mannen er norsk, mens hun er født i Sibir og oppvokst i Vologda i Russland. I ett nytt land, lå hun ikke på latsiden for å få seg nye bekjentskaper. Hun tok jobber på gamlehjem og i barnehager. Man må ut i arbeid. Og selvsagt på norskkurs. Det er på voksenopplæringen man knytter nettverk med andre som er i samme situasjon. I starten kan det være litt vanskelig, men det går bedre etter hvert som man tør mer, råder Mikalsen. Uformelle nettverk er en viktig inngangsport til arbeidslivet i Norge, mener hun. Bekjentskaper kan ofte gi deg en fot innenfor. Da er det avgjørende at andre får mulighet til å bli kjent med deg, sier Natalia. Se etter annonser i avisen Den russiske foreningen i Kirkenes som Natalia startet opp, har gitt mange russiske kvinner som er bosatt i Sør- Varanger et tilbud om møteplass. Nå har Mikalsen trukket seg tilbake som leder, og lar en annen overta roret da hun har andre prosjekter å drive med. I mai startet hun et eget regnskapsbyrå. Et tips til andre er å lese annonser i avisen. Der kan man finne frem til ulike organisasjoner og foreninger. Jeg startet med å melde meg inn i et lokalt volleyballag og Sør-Varanger Turlag. Man må ut i arbeid, sier Natalia Mikalsen (midten) med søstrene Olga Johansen og Sjenia Johansen. Etter hvert har Natalia også deltatt i mange prosjekter i regi av kommunen og næringslivet. Hun har også meldt seg inn som medlem i Høyre og Kirkenes Rotary Klubb, i sistnevnte er hun avtroppende president. Det er kanskje forskjeller mellom å bo på et lite sted og i en stor by. Det er lettere å snakke med mennesker og komme i kontakt med foreninger, men når man møter folk med samme interesse snakker man samme språk uansett om nasjonaliteten er ulik, sier Natalia.

13 Rapportomtale : IMDi-magasin «En fot innenfor» I dette magasinet vil mange av artiklene henvise til rapporten «En fot innenfor» som er utgitt av forskningsstiftelsen Fafo. Rapporten ser på integrering og samfunnsdeltakelse hos kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann. Kvinnene som rapporten handler om, har et sterkt ønske om å bli integrert i det norske samfunnet. De ønsker å delta gjennom arbeidslivet og på andre områder. Samtidig opplever de stor mangel på relevant informasjon via offentlige kanaler. «En fot innenfor» påpeker at kvinnene trenger bedre informasjon fra det offentlige tidlig etter ankomst til Norge. Tre grunnleggende elementer for vellykket integrering Rapporten ser på integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner med bakgrunn fra Thailand, Russland og Filippinene. Hvordan er møtet med Norge, hvilke behov har de og hva er utfordringene? Hva er kvinnenes egen oppfatning av hva integrering betyr for dem? Og hva opplever de som viktige faktorer for å etablere et tilfredsstillende liv i Norge? Kvinnene selv trekker fram tre grunnleggende elementer som de mener er viktige for god integrering og et godt liv i Norge: Tilgang på et sosialt nettverk. Beherske det norske språket. Innpass i arbeidslivet. Avhengighet til mannen kan gjøre kvinnene sårbare Kvinnene har et stort og udekket informasjonsbehov. De opplever at informasjon fra det ordinære hjelpeapparatet er lite tilgjengelig og lite relevant. Kvinnene får i stor grad informasjon gjennom uformelle nettverk, og kvaliteten på denne informasjonen er svært varierende. Fafo mener at kvinnene trenger bedre informasjon fra det offentlige tidlig etter ankomst til Norge. Kvinner i denne gruppen er i noen tilfeller bedre stilt enn andre innvandrere, fordi de har en potensiell døråpner til det norske samfunnet gjennom ektemannen. En ektemann fra Norge kan være en ressurs, samtidig kan avhengigheten i ekteskapet gjøre kvinnene sårbare, viser rapporten. Alle kvinnene i undersøkelsen er opptatt av temaet arbeid. Mange er bekymret for om de vil få en jobb som tilsvarer kvalifikasjonene deres, og mange er bekymret for om de vil få innpass i arbeidslivet overhodet. (Økonomi blir fremhevet som en særlig utfordring i integreringsprosessen, både av kvinnene og deres ektemenn. En del kvinner synes det er vanskelig å være økonomisk avhengige av mannen.) Kvinner som er innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann har rett og plikt til norskopplæring, men flere går ut i arbeid før de er ferdige med opplæringen. De opplever et dilemma mellom behovet for norskopplæring og forventninger om og behov for å gi økonomisk bistand til familien i hjemlandet. For å få kvinnene til å bli lenger på norskkurs foreslår FAFO å styrke samarbeidet mellom NAV og språkskolen, slik at det blir en bedre kobling mellom norskundervisning og arbeidsmarkedstiltak. Kvinnene uttrykker et sterkt ønske om å bli integrert i det norske samfunnet. De er svært fornøyde med tilbudet om undervisning i norsk og samfunnsfag, men møter både språkbarrierer og andre barrierer for tilgang på informasjon. Fafo mener derfor norske myndigheter bør vurdere ytterligere rutinemessige tilbud rettet mot denne gruppen, for å styrke kvinnenes posisjon. I dette magasinet belyser vi hovedtrekkene i rapporten, gjennom intervjuer med kvinner dette angår og deres ektemenn, samt fagpersoner som jobber med dette ute i kommunene. Hele rapporten fra Fafo finner du på nettet, under pub/rapp/20109/index.html

14 14 IMDi-magasin 2010 : Godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner Åpner dører til utdanning og arbeid Godkjenningsområdet er et uoversiktlig felt med mange aktører. Vi i INVIA bistår innvandrere med å finne rett godkjenningskontor for egen utdanning eller yrkeskvalifikasjon, sier Katarina G. Witek, seniorrådgiver i INVIA. Informasjonssenteret INVIA åpnet i vår. Senteret skal gi informasjon om alle de norske godkjenningsordningene. De som henvender seg til oss har ulike bakgrunner, utdanninger og ønsker om hva de vil med sin utenlandske utdanning. Felles for dem er ønsket om å bli en del av det norske samfunnet, forteller Witek. Svarer på ulike måter INVIA svarer på spørsmål både på telefon, e-post og ved besøk. De fleste spørsmålene er om muligheter for å jobbe i Norge, men vi får også henvendelser fra personer som ønsker å begynne eller fortsette studier i Norge. En god del kommer fra personer som ønsker å flytte til Norge sammen med ektefelle og som lurer på hvordan de kan benytte sin utdanning eller yrkeskvalifikasjoner her i landet. Andre ønsker å få sin ektefelle til Norge etter at de selv er bosatt og jobber i Norge, forklarer Witek. Vår oppgave er å informere om hvilke type godkjenning de trenger og hvor de eventuelt kan få den. Ulike yrker, forskjellige godkjenninger Rundt 170 yrker er lovregulerte i Norge. For å kunne begynne å jobbe i et slikt yrke er det nødvendig med en godkjenning fra myndighetene, altså en autorisasjon. De fleste yrkene innen helsesektoren og elektrofaget er lovregulerte. Det samme gjelder for eksempel for lærere, revisorer, regnskapsførere og pedagogiske stillinger i barnehager, sier Witek. Hvor lang tid kan det ta å få godkjent papirene sine? Tiden en godkjenningsprosess tar, avhenger av hvor kompleks den er. Noen kontorer bruker to uker, mens andre opp mot tre måneder. Trenger du godkjenning hvis du vil jobbe i et yrke som ikke er lovregulert? Det blir opp til arbeidsgiveren å bestemme hvilke kvalifikasjoner som kreves for å utføre jobben. Ingeniører, økonomer, snekkere og frisører er noen eksempler på slike yrker, forklarer Witek. Men også for disse yrkene kan det lønne seg å få godkjent kompetansen sin. Har du for eksempel høyere utdanning kan du søke om en generell godkjenning fra NOKUT, har du fageller svennebrev kan du kontakte fylkeskommunen.

15 Tema : IMDi-magasin Fakta» INVIA Informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner u for de som vil jobbe i Norge u for de som vil studere i Norge u for de som vil tilsette noen med utenlandsk utdanning eller yrkes kvalifikasjon INVIA er kontaktpunkt for EU-direktivet om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Kontaktinformasjon: Epost: Telefon: Telefontid: Mandag til torsdag kl Besøk: Kronprinsensgate 9 i Oslo (4. etasje/nokut). Besøkstid: Mandag og torsdag kl Nettadresse: Vil bli tannlege i Norge Da brasilianske Claudia Nunes (25) flyttet til sin mann i Norge, fikk hun behov for å godkjenne sin tannlege utdannelse fra hjemlandet. Gjennom nettsidene til Nokut og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, fikk hun kjennskap til INVIA, og tok kontakt med dem for å få informasjon om hvordan hun skulle gå frem. Jeg synes ikke det var så vanskelig å finne informasjon om det norske godkjenningssystemet. Enkelte sider jeg var innom var kanskje ikke så presise, men det var kontaktinformasjon slik at jeg kunne ringe og spørre om det jeg trengte hjelp til, forteller Claudia. Hun er nå i gang med godkjenningsprosessen, og venter på de siste pairene fra universitetet hun studerte på i Brasil. 25-åringen har følgende råd til personer som flytter til Norge og trenger godkjenning av utdanning eller yrkeserfaring. Begynn og forberede deg med en gang du har bestemt deg for å flytte, og vær tålmodig. Det vil ta tid før man forstår hele prosessen og får svar på alt. Det er også en fordel å sette seg inn i kravene til yrket i Norge, før man flytter.

16 16 IMDi-magasin 2010 : Portrettintervju Realiserte drømmen sammen

17 Portrettintervju : IMDi-magasin Tekst: Lasse Lønnebotn Foto: Wayne Conradie 12. mai 2007 ble en merkedag i Chonticha Remmes liv. Det var dagen da hun endelig ble lykkelig i Norge. De første årene i Norge var ikke enkle. Det var vanskelig å få jobb og jeg slet med språket. Men jeg ville ikke gi opp drømmen min, sier Chonticha (47). Nå sitter hun ved et av bordene på «Chonticha Thai Restaurant», midt i gågata i Bodø sentrum. Hun er kledd i en tradisjonell thaidrakt, en beige, håndsydd dress med elegante, røde ornamenter rundt krage, knapper og ermer. Kundene har allerede begynt å fylle opp bordene, og duften av sterk, frisk thaimat danser under nesene på oss. Ektemannen, bodøværingen Tord Remme (54), serverer de første gjestene, og på kjøkkenet står to yngre thailendere med hendene fulle. Fra første dag vi åpnet, tok det av. Det var fullt hus hele tiden, fra tolv om dagen til ti om kvelden, og selv om det uuu

18 18 IMDi-magasin 2010 : Portrettintervju «Noen tror sikkert at jeg giftet meg med Tord for å få oppholdstillatelse. Men jeg flyttet ikke hit for og få penger fra Norge.» uuu ikke er like fullt bestandig, har vi perioder hvor vi virkelig løper beina av oss her inne, sier Chonticha og smiler. Mistet jobben Men det var en stund hun ikke smilte like bredt. Etter at hun kom til Norge fra Thailand i 1999, brukte hun lang tid på å finne seg til rette. Hun mistet jobben som kokk på et sykehushotell fordi sjefen mente hun var for dårlig i norsk. Erstatningen ble jobber som stuepike og renholder. Chonticha syntes hun verken fikk brukt sin kompetanse eller lange erfaring fra restaurantbransjen. Samtidig følte hun at hun møtte fordommer som thailandsk kvinne i Norge. Noen tror sikkert at jeg giftet meg med Tord for å få oppholdstillatelse. Men jeg flyttet ikke hit for og få penger fra Norge. Jeg drev min egen restaurant i Bangkok og hadde familien min rundt meg. Det handler om at Tord og jeg er glade i hverandre og vil bo sammen, sier hun. Hun kommer fra en landsby like utenfor Bangkok, der hennes mor, to søstre og bror fremdeles bor. Sønnen på 28 er gift med ei thai jente og venter på å få innvilget opphold i Norge. En dag håper Chonticha og Tord å overlate restaurantdriften til dem. Vi driver den eneste thairestauranten i Bodø. Vi serverer mat som vanlige thailendere spiser, ikke sånn turistmat. De fleste råstoffene importerer vi fra Thailand, forteller Tord. Han vrir hodet mot inngangsdøra. Der ser han en ny gruppe mennesker komme inn. De kommer sikkert rett fra Hurtigruta. Vi opplever stadig at folk går rett fra båten og inn hit, sier han og går for å ta dem imot. Forstod hverandre ikke I mange år jobbet Tord som reklamesjef i Nordlandsbanken. Han trivdes så godt i jobben at han helt glemte å ta ferie. Men i desember 1998 hadde han så mange fridager til gode og måtte ta de ut før året var omme. Reisebyrået anbefalte enten en ferietur til Den dominikanske republikk eller til Thailand. Jeg valgte Thailand. Det har jeg angret på hver dag siden, ler han og dulter borti Chonticha. De møttes på ferieøya Koh Samui, der Chonticha jobbet midlertidig på resorten. De fikk tidlig øye på hverandre. Den første tiden var merkelig. Jeg kunne lite engelsk og vi forsto ikke alltid alt som ble sagt. Men vi kunne se hverandre i øynene. Jeg kunne se at Tord var en snill mann, sier Chonticha. Mistet datteren I løpet av det neste halve året skulle livet forandre seg dramatisk for dem begge. De holdt kontakt på telefon og e-post, med god hjelp av venner som oversatte, og i april 1999 kom Chonticha på besøk til Norge. Da han

19 Portrettintervju : IMDi-magasin endelig fikk se henne igjen, var han så glad at han fridde til henne. De giftet seg like etter og siden har hun blitt boende. Bortsett fra den obligatoriske språkopplæringen, har hun funnet seg til rette helt på egen hånd. Det er sånn thailendere er, veldig ressursfulle. Etter to uker hadde hun flere venner enn meg, sier Tord. Det betyr ikke at overgangen var problemfri. Vennene hun fikk, var stort sett andre innvandrere. Å få kontakt med andre nordmenn, var ikke lett. I Thailand er jeg vant til at alle hjelper hverandre og at alle hilser på hverandre. Men det tar lang tid å bli kjent med nordmenn, og lang tid å bli akseptert. Det er sikkert mange snille nordmenn, men når jeg smiler til noen på gaten ser de ofte bort. I tillegg var den norske maten vrien å venne seg til, og jobbene som stuepike og vaskedame gikk ut over både selvtilliten og ryggen hennes. Verst var det da datteren, som hadde søkt om opphold i Norge, døde i en bilulykke i Thailand i november Da var jeg langt nede, sier hun. En stund tenkte jeg på å flytte tilbake til Thailand. Jeg kunne ikke fortsette sånn veldig mye lenger, «dette er ikke mitt land», tenkte jeg. Det var en vanskelig tid, både for Tord og meg. Vendepunktet Lørdag 12. mai 2007: Endelig var dagen kommet. Dagen da Chonticha kunne realisere drømmen. I et par måneder hadde Chonticha og Tord hatt kontakt med en dame som drev restaurant i gågata. Da restauranteieren ble gravid, ringte hun til Tord og Chonticha: «Vil dere fremdeles kjøpe restauranten?» Da skjedde ting fort. Vi måtte ordne skjenke- og serveringsbevilgning raskt, og få lån i banken. Jeg sa på jobben at jeg måtte ta permisjon på ubestemt tid, sier Tord. Etter en hektisk innspurt, åpnet dørene til «Chonticha Thai Restaurant» den 12. mai Ikke lenge etter sluttet Tord i bankjobben, restaurantdriften krevde all hans tid. Kjærligheten til Chonticha og hennes drøm har siden denne maidagen kapret ham helt. Chonticha, som nå tar tak i hånden til Tord, lover at kjærligheten er gjensidig: Når han blir gammel, skal jeg ta ham med til Thailand, sier hun. Jeg skal passe på ham. Vi skal være i lag til vi dør. En ressurs i miljøet Chonticha Remme utmerker seg i Bodøs thaimiljø med sin personlighet og energi, sier leder for Internasjonalt senter i Bodø, Anne Kirsten Lyngstad (60). Chonticha er et ja-menneske. I tillegg til å drive sin egen restaurant, jobber hun som tolk for kommunen og stiller opp for andre som trenger det. Hun er en ressurs i thai-miljøet i Bodø, sier Lyngstad. Internasjonalt senter i Bodø er et møtested for alle med minoritetsbakgrunn, og ønsker å være en brobygger mellom mennesker fra forskjellige land. Siden 1997 har senteret i Bodø vært et sted der folk møtes for å spille biljard og kort, samt ha tilgang til kjøkken og pc er. Til tider arrangeres også teaterforestillinger, konserter og kurs i lokalene. Det var på senteret at Lyngstad traff Chonticha første gang. Både Chonticha og Tord er ressurssterke mennesker, med mye humor og varme. De er begge veldig reflekterte og engasjerte. Selv om de driver restauranten nærmest døgnet rundt, har de likevel tid til andre, sier Lyngstad. Fakta Bodø kommune u Innbyggere: u Fylkeshovedstad i Nordland, Nord- Norges nest største by etter Tromsø. u Høgskolen i Bodø er en av Norges største høgskoler, og tilbyr utdanning innen politi, siviløkonomi og journalistikk. u Hovednæringer er fiskeri, service, turisme og offentlig administrasjon. u Arbeiderpartiet fikk flest stemmer ved sist lokalvalg (38%), mens Fremskrittspartiet hadde størst framgang (+9%). Ordfører er Odd-Tore Fygle (Ap). u Det bor ca. 200 thailendere i Bodø, de fleste er kvinner.

20 20 IMDi-magasin 2010 : Samliv Sårbare ekteskap «RETT TIL TOLK: På familievernkontorene har man rett til gratis tolk dersom én i parforholdet ikke kan norsk, sier psykolog Trine Eikrem, som er leder for Østensjø familiekontor.»

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM Utlendingsdirektoratet INTRODUKSJONSPROGRAM Gir deg nye muligheter i Norge Jeg heter Sayed Salih Nasir og er kurder fra Mosel i Irak. Jeg er 33 år, gift

Detaljer

Halvparten av kvinnene er i jobb

Halvparten av kvinnene er i jobb Halvparten av kvinnene er i jobb Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. For familieinnvandrede kvinner er andelen sysselsatte i gjennomsnitt 16 prosentpoeng lavere.

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet NOKUTs fagavdeling for utenlandsk utdanning Siri Bolstad og Marte Haugerud Moe NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning,

Detaljer

Godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning

Godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning Godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning Fagkonferanse om utenlandsk utdanning 28. november 2011 Monika Toman, NOKUT Agenda NOKUTs rolle i godkjenning av utenlandsk utdanning Ulike typer godkjenning

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Thai-norske barn, bosatt i Thailand

Thai-norske barn, bosatt i Thailand Thai-norske barn Thai-norske barn, bosatt i Thailand Stadig flere barn med norsk far eller norsk mor bor i Thailand. Norske borgere i utlandet har ikke alltid de samme rettigheter som personer bosatt i

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet? Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 02.12.2013. Tilsynet ble utført av Berit Roll Elgsaas og Mary Jonassen. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann

Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann Marjan Nadim og Marianne Tveit En fot innenfor? Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann Marjan Nadim og Marianne Tveit En fot innenfor?

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb?

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? 1) Innvandrede kvinner og kvalifisering 2) Kan Nav-tiltakene løse utenforskapet? Fafo, 15 januar 2014 Hanne Cecilie Kavli og Anne Britt Djuve www.fafo.no Disposisjon

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer