Senterpartiets Studieforbund Kunnskap Innsikt Utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senterpartiets Studieforbund Kunnskap Innsikt Utvikling"

Transkript

1 Senterpartiets Studieforbund Kunnskap Innsikt Utvikling

2 Hvorfor enda en ideologidiskusjon? For vi er vel ikke på jakt etter en ny ideologi? En ideologi er noe helt annet enn et partiprogram. Ideologien er grunnlaget, verdifellesskapet som samler oss. Når vi diskuterer ideologien vår får vi styrket tilhørigheten til senterbevegelsen, og bekreftet for oss selv at vi er med på rett lag. Det er dette verdifellesskapet som er basisen vi trenger for å kunne skrive et partiprogram i fellesskap. Der ideologien sier noe om de grunnleggende verdivalgene, sier programmet noe om de konkrete tiltakene. Det er derfor ideologien som gjør at Senterpartiet har et fundament og en sterk grunnmur å bygge konkret politikk på. Ideologien gir sammenheng i politikken og gir et helhetlig svar på hvor samfunnet skal videre. En klar ideologi kan også forsvare at partiet har en særegen posisjon i det politiske landskapet. Ideologien forener oss som senterpartister og viser hvordan vi grunnleggende skiller oss fra de andre partiene hvorfor vi trengs i norsk politikk. En grunnmur må nødvendigvis ligge fast, og skal ikke endres. Ideologien ligger der, så hvorfor må vi da fortsette å diskutere den? Hvis ideologien skal fortsette å være relevant når samfunnet forandrer seg, må den også alltid tas opp til diskusjon. Det er en av de to viktige grunnene for å invitere til en ideologidebatt med dette heftet. Samfunnet endrer seg og derfor må ideologien stadig diskuteres i lys av slik samfunnet er i dag. Ideologien må være fast, men også levende. Kanskje må vi nettopp søke i ideologien etter svar på nye utfordringer. En ideologi må også tåle å bli testet mot enkeltspørsmål. Av og til dukker det opp enkeltsaker som er spesielle nok til å kunne endre mer grunnleggende holdinger. Hvis en ideologi ikke kan brukes til å finne løsninger i dagens samfunn eller tåle å bli testet mot enkeltspørsmål, vil den miste sin betydning. Og uten en slik felles og sterk ideologi å bygge på, er det vanskelig å si hvorfor Senterpartiet skal bestå. Et politisk parti må kunne presentere et politisk alternativ. Som vi ser er det mange grunner til at ideologien er viktig for oss som allerede har funnet tilhørighet i Senterpartiet. Ideologien er på mange måter noe vi sammen utgjør og finner når vi stiller oss selv spørsmålet om hvorfor vi føler vi hører hjemme i Senterpartiet. I ideologien ligger imidlertid også en nøkkel til å fortelle andre hvorfor Senterpartiet er viktig i norsk politikk. Dette er den andre grunnen til å løfte ideologidiskusjonen. Når vi diskuterer de grunnleggende verdiene som samler oss, blir vi bedre i stand til å formidle det store bildet, de store sammenhengene bak de konkrete tiltakene vi arbeider for. Nettopp fordi ideologien beskriver grunnleggende verdier, gir den mulighet til å sette fokus på de spørsmålene som virkelig er viktige. I dagens samfunn med overflod av informasjon, blir det stadig viktigere å rydde i all informasjonen for å skille ut det som er av betydning. Å diskutere ideologi gir oss muligheten til å avdekke hvilke spørsmål som er viktig nå og finne de tydelige svarene vi kan gi til velgere som skal manøvrere i det politiske landskapet. Det er så mange bagateller som skygger for de viktige spørsmålene. At vi har et bevisst forhold til egen ideologi gjør det lettere å kommunisere hva som er viktig og hvorfor det er viktig i den store sammenhengen. Ideologien er på mange måter fortellingen om Senterpartiet og ved å formidle den fortellingen kan vi få folk til å få opp øynene for hva Senterpartiet står for. Hvem er vi? 1

3 Hva er vår løsning? Er Senterpartiet et parti som sloss spesielt for økonomiske fordeler for en bestemt næringsgruppe, nemlig bønder? Ja, blant mye annet gjør vi det, men det er fordi det inngår som en del av et større samfunnssyn. Skal vi nå nye grupper må vi fortelle at dette angår dem også og det kan vi gjøre ved å argumentere ideologisk, det er slik vi kan forklare at Senterpartiet er et alternativ for flere. Å stemme på Senterpartiet handler om hva slags samfunn en ønsker seg. En klar senterideologi er imidlertid et godt utgangspunkt for å finne veier ut av dagens globale utfordringer. Troen på at vi bygger samfunnet nedenfra, gjennom levende lokalsamfunn, ansvarliggjøring av innbyggerne gjennom demokrati, innflytelse og aktiv deltakelse er grunnleggende. De viktigste globale utfordringene framover omtales ofte som matkrisen og energi og klimakrisen. Dette ligger også midt i kjernefeltet for Sps hjertesaker. Det er mange som vil fortelle fortellingen om Senterpartiet som Bondepartiet. De fleste av disse gjør det ikke fordi de ønsker oss noe godt. Men dette er en del av vår historie som vi skal være stolte av og som bærer med seg viktige verdier som underbygger vårt samfunnssyn. Med ideologien må vi imidlertid bli flinkere til å fortelle vår egen fortelling om hvem vi er i dag - og ikke la andre og spesielt våre politiske motstandere få styre folks oppfatning av Senterpartiet. Skal vi ha gjennomslag, må vi tørre å utfordre vedtatte sannheter. Vi må stille spørsmål ved hvem som har definisjonsmakt. Og vi må fortelle vår egen fortelling om hvem vi er, hva vi jobber for og hvorfor. Bare slik kan vi bli et relevant parti for flere. Vi kan endre grafisk profil, vi kan endre kampsaker, men alt dette er bare et middel for å nå noen overordnede mål. Ideologien definerer disse målene. Enkeltsaker må brukes som verktøy for å formidle hva som er Senterpartiets alternativ. Hvorfor skal folk stemme Senterpartiet? Fordi det handler om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Hvilket samfunn ønsker Senterpartiet? Den ideologiske debatten er arbeidet med en fortelling om oss og hva vi står for. Vil du være med å skrive den og fortelle den videre? Strukturen på studieheftet Dette studieheftet er organisert i fire kapitler. Det begynner med utgangspunktet i natursynet og menneskesynet i Senterideologien. Deretter diskuterer vi hvilke fellesskap vi inngår i som individer. Et tredje kapittel tar for seg forskjellene mellom samfunn og stat og det siste kapittelet diskuterer de overordnede strukturene for samfunnet. Kapitlene er lagt opp slik fordi spørsmålet om hva menneske er og skal være, er grunnelement i alle ideologier. I senterideologien står menneskets frihet, utvikling og ansvar i sentrum. Sammen med menneskesynet utgjør natursynet en viktig grunnstein i ideologien vår. Fellesskapene som utvikles kommer som en konsekvens av dette. De overordnede strukturene er behandlet i siste kapittel fordi de bare er virkemidler i vår ideologi. Markedet er for eksempel ikke et mål i seg selv, men i noen sammenhenger kan det være et svært godt verktøy. Hva som er de beste strukturene, systemene og virkemidlene må utledes fra vårt syn på mennesket og fellesskapet. Bidragsytere til dette heftet: Anne Grimsrud, Anders Linga, Ivar-Bjarne Underdal, Erlend Fuglum, Anne Beathe K. Tvinnereim, Kjell Dahle og Gina Maria G. Østmoe. Takk til alle andre som også har bidratt med innspill, ideer og kommentarer. Heftet er utgitt i

4 Innhold 1. Menneske og naturen Naturforvalteren Menneskesyn Individet og individer i fellesskap Hva er forskjellen mellom stat og samfunn? Strukturene: Styresett og økonomi Folkestyre og rettsstat Økonomiske strukturer

5 1. Menneske og naturen Hvilket menneskesyn du har, danner grunnlag for flere ideologiske veivalg du tar. Hva er et menneske og hva gir et menneske verdi? I dette første kapittelet er også natursynet inkludert. På mange måter er lett å se for seg en historisk tidslinje og logisk argumentasjonslinje som begynner med mennesket og med menneskets forhold til naturen. Dette utgangspunktet er viktig for Senterpartiets ideologisyn. Mennesket i sentrum og som utgangspunkt for hvilket samfunn og fellesskap som bygges og mennesket begynte sin utvikling i et direkte samspill med naturen. 1.1 Naturforvalteren Bærekraft Hvilket politisk parti har et mer naturlig utgangspunkt for å fremme bærekraft enn det partiet som har sitt utspring i en bevegelse av folk som har levd i, med og av naturen - og som hadde god forvaltning av naturen som grunnlag for sitt verdisyn og for alt de gjorde? Miljøspørsmålet i norsk politikk har ofte blitt omtalt etter veldig forenklede linjer. Miljø har blitt behandlet som noe som er i konflikt og satt opp mot arbeidsplasser, industri, landbruk og mer. Konfliktlinjene har ofte blitt presentert som enkle. Senterpartiets styrke i miljøarbeidet er at vi bedre enn andre ser sammenhengene, ser mennesket som en forvalter og høster av naturen, ikke i konflikt med naturen. En russisk forfatter, Ivan Turgenjev, skal ha sagt at naturen er et verksted der menneskene arbeider. Dette synet gjør menneske til en forvalter med ansvar for dette verkstedet, et verksted som også er utgangspunkt for mennesket overlevelse og utvikling. Mange som deltar i miljødebatten framstiller mennesket som en parasitt på naturen og tegner bildet av en ideell verden som et samfunn der menneskene bor i by mens naturen får være uberørt. Kan en kalle det bærekraftig? Kanskje er vårt natursyn så åpenbart for oss at vi glemmer å forklare og forsvare det? Et menneskes natursyn representerer kanskje det mest grunnleggende verdispørsmålet en har tatt stilling til. Selv om det ofte ikke ser slik ut i mediedebatten er det også innenfor miljøbevegelsen mange ulike syn. Senterpartiets bidrag i disse debattene bør kanskje være å fremme et natursyn der mennesket har sin naturlige rolle som forvalter av naturen. Miljø er sentralt i Senterpartiets ideologi ved forvalteransvaret. Det har vært med hele veien og utgjør røttene til partiet. Forvaltertanken handler om mye mer enn miljø og gjør samtidig at miljø er en naturlig del av politikken. Forvaltertanken handler opprinnelig om å gi garden videre i bedre stand enn den var i da du selv tok over ansvaret. Vi er forvaltere og har tatt over fra noen før oss. Vi er forvaltere og skal gi noe videre. 4

6 Vi er en del av en større sammenheng, du kjenner din plass i generasjonenes gang, og tar ditt ansvar ut fra det. Forvaltertanken handler om det større perspektivet, ikke bare når det handler om miljø, men miljø er en viktig del. Det handler om å gi hjemmet, garden, bygda, miljøet, kloden videre i bedre stand for framtida generasjoner. Det går fort galt hvis en tenker kortsiktig vinning når det kommer til miljø og naturressurser. Skogplanteren som må tenke 100 år fram i tid kan ikke la være å ta hensyn til bærekraft. Hvem tar ansvar for å gi noe videre i bedre stand? Det er den som har makt i eget liv, over eget hjem og eget lokalsamfunn og derfor føler ansvaret. Den som ser egen rolle og innsats som sitt eget og sine etterfølgeres gode. Ansvaret forplikter. Dette henger derfor også sammen med de ideologiske røttene til den sjøleiende bonden og individets makt over egen hverdag. Miljø kom ikke inn som et nytt politikkområde for Senterpartiet etter hvert som samfunnet begynte å se konsekvensen av forurensning og menneskelige inngrep. Mennesket som en naturlig del av naturen og det økologiske kretsløpet var en sentral del av hverdagen for de som grunnla partiet. Å leve med naturen, ikke ødelegge den, var nødvendig for å overleve. I dag er vi stolte av denne arven. Politikk i tråd med denne forståelsen av samspillet mellom mennesker og natur er avgjørende for gode liv, både i dag og i framtida. Vi skal Senterpartiet tidlig ute Sp-statsminister Per Bortens engasjement nettopp for en bærekraftig forvaltning av naturressursene satte spor: Lenge før verdens bevissthet om disse spørsmålene våknet, tok Sp i 1969 initiativ til opprettelsen av et Naturressursdepartement. Ironisk nok satte våre sentrumsvenner i Venstre foten ned for en endring av regjeringen. Arbeiderpartiet under Bratteli tok senere opp ideen, og fikk æren av å innførte et miljøverndepartement. Men grunnlaget var det altså vi som la. ta vare på verkstedet, men vi skal også bruke det til å skape en bedre hverdag som frie og skapende individer. Hva er miljø? Til tross for at Senterpartiets røtter har gitt et godt utgangspunkt for økologisk forståelse, har ikke miljø blitt en tydelig nok Senterpartisak ute blant velgerne. Hvorfor forsvarer vi ikke våre løsninger som de beste også for miljøet? Det kan blant annet ha noe med hva vi og andre legger i ordet miljøvern. Hvem definerer hva som er miljøvern og hva som er miljøvennlig eller bærekraftig? Og godtar vi denne definisjonen? Definisjonsmakt er viktig i politikken. Miljøspørsmålet blir stadig mer komplekst. Nå står vi også i ei tid hvor en form for miljøhensyn settes opp mot en annen form for miljøhensyn. I noen spørsmål settes også miljøvern opp mot naturvern. Dette kommer tydelig fram i diskusjon omkring utbygging av fornybar energi. Vi så det for eksempel i debatten om mastene i 5

7 Hardanger, der miljøvernerne var for mastene nettopp fordi de ville være viktige for å skaffe mer fornybar energi og bidra positivt i klimakampen, mens naturvernerne var mot fordi de satte urørt natur høyest. Et annet konfliktspørsmål som også handler om ulike miljøhensyn satt opp mot hverandre er rovdyr og utmarksbeite. Her har rovdyrforkjemperne tatt definisjonsmakta og media framstiller også dette som ei konflikt mellom næringsinteresser og miljø: De som er opptatt av miljø, er per definisjon for rovdyr. Men er det egentlig så enkelt? Sau på utmark er antagelig noe av den mest miljøvennlige matproduksjonen i Norge. Utmarksressurser er ressurser vi ikke får brukt på annen måte i matproduksjonen. Beite på utmark utgjør både økologisk og kortreist fôr. En stadig større andel av sau i Norge blir gående på innmarksbeite for å hindre rovdyrtap. Sau på innmark betyr at en ikke får brukt de ressursene Hva er utmark? Innmark er åker og eng i tilknytning til garden og omfatter blant annet alt dyrket areal. Utmark er strender, myr, skog og fjell. Begrepet brukes i friluftsloven. som betegnelse på områder der enhver har utstrakte rettigheter, blant annet til ferdsel. som ligger i utmarka, i tillegg til at dyrevelferden for sauene går betraktelig ned. Kanskje var den lille bonden den første miljøverner? Hvem skal bestemme hva som ligger i dette begrepet? Skal Senterpartiet ta det tilbake? Det var bonden som måtte forholde seg til naturen, kjente den og måtte leve i pakt med den for å skape, men for bonden var dette en naturlig del en behøvde ikke å kalle seg miljøverner av den grunn. Rolf Jacobsen skriver i sitt dikt: Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden. Han hører når graset gror og når jorden pånytt skal føde. Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart om veien. Dit vi kom fra. Der det gror. Hva er mat? I møte med en voksende verdensbefolkning handler dette også om å bruke de ressursene som er tilgjengelige for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Dette er forhold som vises i debatten i media. Er vi i Senterpartiet gode nok til å bruke disse argumentene eller forklare hvorfor dette er viktige hensyn i et større perspektiv? 6

8 Hvorfor er Senterpartiet forsvarere av sterk markedsregulering når det kommer til matproduksjon? Det handler om det grunnleggende spørsmålet om hva mat skal være. Er mat en vanlig handelsvare, eller er det forskjell på ulike typer varer? Mat er grunnleggende for menneskets overlevelse. I dag produseres det nok mat, men allikevel opplever verden store sultkatastrofer. I en del av verden er det overflod av mat og i en annen er det knapphet. Senterpartiet har forsvart at alle land skal ha både rett og plikt til å brødfø egen Hva er matvaresikkerhet? Ifølge FNs organisasjon for mat og landsbruk (FAO), er matvaresikkerhet en vedvarende fysisk og økonomisk tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat for å møte ernæringsbehovet og matvarepreferanser for et aktivt og sunt liv. Retten til mat er en del av den internasjonale folkeretten. Retten til mat ble etablert i FNs menneskerettserklæring i 1948 og er slått fast i flere internasjonalt forpliktende FNkonvensjoner. befolkning så langt det er mulig. Ut over dette grunnleggende behovet kan mat behandles som en handelsvare. Matvaresikkerhet er en viktig sikkerhet for en befolkning. Vern Er det miljøvennlig å verne mest mulig av naturen i betydningen å skjerme den for menneskelige inngrep? Hvis prosentandelen av skogen som er vernet øker, er Norge da blitt mer miljøvennlig? Utgangspunktet for våre svar på disse spørsmålene finner vi i vårt syn på menneskets plass i naturen; som en aktiv forvalter. Dette spørsmålet er enda et klart eksempel på definisjonsmakt. Det har blitt satt likhetstegn mellom vern og miljøvern. Vern kan være nødvendig for å sikre artsmangfoldet ved ekstremsituasjoner, men behovet for vern er aller mest et tegn på at en ikke forvalter naturen godt nok eller riktig. Det paradoksale i skogvern er at det ofte er de som har forvaltet godt som får områdene sine vernet fordi det er her en finner et artsmangfold som er truet. Ofte glemmer en også at bruk fører med seg et eget artsmangfold. Hvorfor tar vi ikke miljøargumentene tilbake og forsvarer dem? Har vi også begynt å tro på andres fortelling om oss at vi ikke er et miljøparti? Naturressurser Senterpartiet ser det som et svært viktig prinsipp at noen sentrale naturressurser tilhører det norske folk i fellesskap. Olje, gass og vannkraft er eksempler på slike. En utvikling der private får eierskapet til disse ressursene er uakseptabel. Dette har også vært et viktig område hvor Senterpartiet har gått imot at det frie marked skal styre eierskap. Ordninger 7

9 som blant annet hjemfallsretten er derfor svært viktige. Slik sikres en forvaltning av viktige ressurser som ikke bare setter økonomisk gevinst som høyeste prioritet og samtidig sikrer at folket beholder en viktig selvråderett ved at det ikke er utenlandske aktører som skal styre samfunnsutvikling i Norge. Dette er derfor forankret i både miljøhensynet og selvråderetten. Dessverre ser man en tendens til at kortsiktige kapitalhensyn i altfor stor grad går fremfor miljøhensyn når den praktiske politikken utformes. Selv om man i dagens samfunn opplever en økende bevissthet rundt miljøproblematikken og forvalteransvaret, opplever Senterpartiet at det fremdeles er langt igjen før dette gjenspeiler den praktiske politikken. Der mange partier har et materialistisk og ensidig nytte-syn på natur og miljø, må Senterpartiet stå fast ved sitt overordnete syn om langsiktig forvaltning av naturen og at mennesker og natur hører sammen i det økologiske kretsløpet. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. I en ideologisk tilnærming henger mange standpunkt sammen slik at det er vanskelig å løsrive økonomi, miljø, helse og så videre. Det er nettopp også dette som er poenget med å tenke ideologisk det skal være en sammenheng i politikken. Samtidig er det forskjell på hva som er utgangspunktet for de ulike politiske ideologiene. For Senterpartiet er individet et viktig utgangspunkt. Vil ikke individet i naturen og natursynet også være et viktig startpunkt for det ideologisk resonnementet Senterpartiet bygger på? Vi vil komme tilbake til det i løpet av heftet. Som et første poeng kan det være viktig å nevne at vi allerede her i første kapittel med utgangspunkt nettopp i vårt natursyn har pekt framover til folkestyre, sjølråderett og økonomiske strukturer som hjemfall og eiendomsrett. For Senterpartiet skal styreform og økonomisk struktur være virkemidler som skal sikre den samfunnsutviklinga vi ønsker, og ikke mål i seg selv. Senterpartiet vil ikke tilpasse individet etter strukturen slik en kan påstå at både ytterliggående høyre- og venstreideologi legger opp til. Som et eksempel kan en nevne kommunestruktur. Høyresida i norsk politikk bruker økonomiske briller når de hevder at færre kommuner gir en mer effektiv struktur som løsrevet fra andre hensyn, er mer økonomisk lønnsom. Senterpartiet tenker videre og tar utgangspunkt i der folk bor og folks 8 Hjemfallretten Hjemfall ble innført i Norge i 1909 og er en del av norske konsesjonslover. Hjemfallsordningen sikrer at vannkraftproduksjon som eies privat i Norge faller tilbake til staten etter 60 år (unntaket gjelder for kommunale eller fylkeskommunale eiere). I 2007 ble denne retten satt på prøve da EFTAdomstolen slo fast at dette var forskjellsbehandling av offentlige og private eiere og derfor var i strid med EØS. For å løse dette i 2007 uten å fjerne hjemfall er det nå ikke åpning for privat heleid vannkraftproduksjon, private aktører kan bare eie en mindre andel. Uten Senterpartiet hadde hjemfallsordningen vært avskaffet, og det norske folket hadde mistet sitt eierskap til evig varige verdier.

10 mulighet til å styre egen hverdag, og vil legge opp kommunestrukturen etter dette. Det neste steget i denne ideologiske drøftingen er derfor individet og menneskesynet som er et viktig grunnlag for Senterpartiets ideologi. 1.2 Menneskesyn Tro på menneske Senterpartiet har grunnleggende et veldig positivt menneskesyn. Til grunn for politikken har en tro på individer som tar ansvar hvis en får ansvar, og som ser at stor individuell frihet også medfører ansvar. Senterpartiet tror på mennesker som søker glede i å skape og bygge gode fellesskap. Fellesskap og samfunn kommer vi tilbake til, først skal vi drøfte hva enkeltmennesket er fordi enkeltmenneske er det viktige utgangspunktet for Senterpartiets ideologi og fordi menneskesyn, hvordan du ser på mennesket, er grunnsteiner i alle ideologier. Senterpartiet tror på det myndige menneske som tar ansvar for seg selv og for andre. Det myndige menneske er både gitt mulighet til å utvikle seg og gitt ansvar. Senterpartiets grunnsyn er at mennesker som får ansvar, tar ansvar. Mennesket skal stå i sentrum. Resten er byggverk omkring. Det myndige menneske vil ta ansvar for fellesskapet og staten er bare et verktøy i de tilfellene fellesskapet finner det nødvendig. Dette kommer vi tilbake til. Men hva er et myndig menneske? Det myndige menneske er et menneske som gis mulighet for egen utvikling og som vises tillit og derfor gis ansvar. Til grunn for Senterpartiets ideologi er det dette som ligger til grunn for at mennesker også opplever mening med livet og som gir menneske ønske og lyst til å bidra i samfunnet. For å oppleve egenverdi og myndighet må vi som mennesker oppleve å bli akseptert og respektert for den vi er, oppleve å få tillit og ha tillit til andre og oppleve likeverd. Er vi annensortering? Før vi går videre på drøftinga om hva et myndig menneske er, kommer en kort diskusjon omkring menneskets grunnleggende verdi. En av de offentlige diskusjonene i Norge som vekker sterke følelser er knyttet til den eksploderende utviklingen av medisinsk forskning og bioteknologi. Forskning og utvikling har gjort at vi har klart å utrydde mange sykdommer som tidligere var dødelige. Samtidig blir de etiske problemstillingene større etter hvert som forskningen beveger seg lengre inn på områder som utfordrer vår oppfatning av hvor grensen skal gå med tanke på respekt for skaperverket, for menneskets verdi og det som er teknologisk mulig. Senterpartiet har tatt avstand fra sorteringssamfunnet, der mennesker med noen utvalgte egenskaper blir dyrket frem. Den teknologiske utviklingen har gjort at man mye enklere enn tidligere kan luke ut mennesketyper man mener ikke passer inn i samfunnet. Dette har man blant annet sett i debatten 9

11 rundt tidlig ultralyd som gir mulighet for å velge bort barn med Downs syndrom. Samtidig har Senterpartiet vært en forsvarer av frie individer som skal kunne ha muligheten til å ta egne valg. Kan disse hensynene forenes i alle tilfeller? Skal samfunnet ha plass til de som er annerledes også fordi annerledeshet også er et viktig bidra til samfunnet. Når er det samfunnet skal gripe inn og når skal folk få velge fritt? Et annet eksempel er forholdet til eggdonasjon og surrugatløsninger. Kan eggdonasjon likestilles med sæddonasjon? Handler dette om likestilling eller om biologiske forskjeller som ikke kan avskaffes ved politiske vedtak? Hvem er egentlig din mor? Hun som er kilden til eggcellen, hun som bar deg fram gjennom et svangerskap, eller hun som sosialt oppfostrer seg? Betyr det noe for barnet? Hvem skal ivareta barnets interesser? Surrogatmødre stiller oss overfor flere dilemma. Er det en menneskerett å få egne barn? Skal man kunne kjøpe seg denne retten, dersom man kan betale selv? Hvor trekker samfunnet og partiet grensen mellom surrogati, kjøp og salg av andre kroppsdeler fra fattige, og annen handel med mennesker? Hva er helse? Den biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer derimot helse som en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Dette utgjør to ytterpunkter. De fleste vil si at god helse handler om mer enn fravær av sykdom. Samtidig må vi akseptere at livet ikke er svart-hvitt, men består av nyanser og at alle dager ikke er rosenrøde, uten at dette kan betegnes som dårlig helse. Det er en del av livet og noe av det som gjør livet rikt. Vi har også et eget ansvar for hvordan vi har det. Senterpartiet ønsker ikke et samfunn hvor en roper over statens mislykkethet øyeblikkelig når når skade og sjukdom inntreffer. Verdien av forebygging, slik at man ikke senere trenger behandling må være et viktig prinsipp i norsk helsepolitikk. I ord vil alle partier fort si seg enig i dette, men spørsmålet er om en villig til å prioritere dette framfor andre områder. Satsing på forebygging er også å gi folk muligheten til å ta vare på egen helse. Dette er helt i tråd med Senterpartiets tro på individet og individets ansvar. En av de mest omtalte strukturendringene i det norske samfunnet de siste årene kommer gjennom den såkalte samhandlingsreformen. Tanken bak den er å gi kommunene et mye større ansvar for helsetjenestene, for å få større fokus på forebygging og en bedre helhetstenking i helsearbeidet. Erfaringen er at forebyggingsarbeidet har blitt nedprioritert, blant annet fordi forebygging har blitt sett på som en kommunal oppgave (og utgift), mens de negative konsekvensene av manglende forebyggingsarbeid har falt på de 10

12 fylkeskommunale og statlige myndighetene, via sykehusarbeidet. Samhandlingsreformen er ment å skulle bøte på dette, og skape en bedre helhetstenkning i helsevesenet, med tidligere innsats på viktige forebyggingstiltak. Samhandlingsreformen høres ut som god Sp-politikk i praksis. Er det slik? Hvilke grunnleggende verdier er det vi står for som gjenspeiles i reformen? Hvilken plass har døden i livet? En av de mest synlige konsekvensene av den medisinske utviklingen er at nordmenn generelt lever lenger enn tidligere. Medisinsk teknologi er i stadig utvikling og utstyr og prosedyrer for medisinsk behandling er en av de store kostnadsdriverne i sykehusene. Kostbart utstyr gjør ny behandling mulig. Men mange pasienter krever undersøkelser som de kjenner til, selv om det ikke er medisinsk forsvarlig eller en gang nødvendig å utføre undersøkelsen. Å vite hvordan man skal eldes, er den høyeste visdom og en av de aller vanskeligste sidene ved livskunsten. Henri Frédéric Amiel Selv om noen etter hvert kanskje begynner å drømme om evig liv, er det viktig å huske på at det eneste som er sikkert i et menneskes liv, er at det en gang skal ta slutt. Man må kunne akseptere at døden er en naturlig avslutning på livet. Dette bør også gjenspeiles i den offentlige debatten, er det ikke minst like viktig å legge liv til årene, som år til livet? For Senterpartiets ideologi er også forholdet til sjukdom og død noe som kan knyttes til forholdet til naturen. Sjukdom og død er en del av livet. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det vi kan for å helbrede, men det det er allikevel avgjørende for hvor en trekker opp noen grenser. Et viktig etisk spørsmål som stadig dukker opp rundt døden, er hvorvidt man skal tillate dødshjelp. Det er liten tvil om at dette er et område der man står overfor svært vanskelige moralske spørsmål. Det finnes mange gråsoner. Hvor skal grensa gå? Å utvikle mennesket Å utvikle mennesket har en verdi for samfunnet, for fellesskapet, for økonomien. Men det er ikke det som er utgangspunktet for Senterpartiet, men enkeltmenneskets grunnleggende verdi som individet skal ha mulighet til å utvikle. Slik skapes også mennesker som ønsker å ta ansvar og bidra. Å utvikle seg som menneske er en verdi, for mange er det selve meningen med livet. Senterpartiets positive menneskesyn tar utgangspunkt i at mennesker ønsker å utvikle seg og også med det opplever det meningsfylt å kunne bidra i fellesskapet og samfunnet. Senterpartiets grunnsyn er at et myndiggjort menneske tar ansvar for seg selv og for andre. Hva er det overordnende målet for samfunnet? Kan vi måle utviklingen av individet med å måle levestandard? Kanskje det er mer nyttig å ta i bruk Arne Næss sitt begrep livskvalitet. Når vi i vårt samfunn diskuterer utvikling setter vi ofte opp en rekke indikatorer på levestandard, ofte er de knyttet til økonomisk utvikling. Å øke levestandarden har vært et middel for å øke livskvaliteten. Har økt levestandard og økonomisk vekst nå tatt over og blitt 11

13 et mål i seg selv, ikke bare et virkemiddel? Når kan vi da nå det punktet hvor vi si at vi har fått nok? Må forbruket stadig vokse? Kan det ensidige fokuset på levestandard true livskvaliteten og med det utvikling for enkeltmenneske? Kan dette også true miljøet? Arne Næss stilte det grunnleggende spørsmålet: Hvorledes kan min, hva vi kaller for livskvalitet, beholdes eller bli høyere? Og livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er og hvorledes det er. Hva er det som gleder oss? Ja, hva er det egentlig som gleder oss? Å utvikle seg som menneske handler om å utvikle evner, lære noe nytt og å tilegne seg kunnskap. Mennesker har forskjellige evner, talenter og styrker. Men vi deler alle en opplevelse av mening knyttet til det å få utvikle oss. Det gir mening i folks liv å kunne ha mulighet til stadig å strekke seg lengre, klare noe nytt og se sitt eget bidrag som verdifullt i samfunnet. Samtidig trenger vi stadig å utvikle kultur for kunnskap og kompetanse, en kultur hvor det Å studere gir økt livskvalitet. En får anledning til å være det en ønsker å være, og det gjør også at en lever lenger. Arne Næss til studentavisa Universitas da han ble bedt om å kommentere en undersøkelse som viser at de som går skole ut over vanlig grunnskole også i snitt lever lenger. verdsettes å strekke seg videre og utvikle sitt potensial. Dette er imidlertid å gå over til et tema som kommer senere i heftet, nettopp fellesskapets betydning. Her er det vekselsvirninger, men utgangspunktet er mennesket. En opplevelse av å kunne utvikle seg er også drivkraften til å skape. Er det dette som bringer samfunnet framover? Et samfunn som gir hver enkelt lyst og mulighet til å utvikle seg videre? Et samfunn som ser hver enkelt som en ressurs og behandler hver enkelt som en ressurs? I Norge har vi et godt utviklet skolevesen og alle får gå på en skole som er god sammenlignet med mange andre steder i verden. Men hva mener vi er skolens viktigste oppgave? Er det å gi barn og unge nødvendig kunnskap slik at de kan finne sin plass i produksjonssamfunnet og bidra til økning av brutto nasjonalprodukt? Eller er det å gi alle samfunnsborgere en felles ballast, kunnskap om vårt verdifellesskap som nasjon og muligheten til å utvikle sine egne sterke sider og evner, å dyrke sine interesser? Vårt syn på skolens oppgave er et grunnleggende verdivalg, og sier viktige ting om vårt ideologiske grunnsyn. Senterpartiet sitt mål for det politiske arbeidet er å utvikle et samfunn av frie, selvstendige mennesker som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og for natur og miljø. Dette er utgangspunktet. Stor frihet legger også mye ansvar på enkeltmenneske. Den enkeltes rettigheter har bare verdi når de blir sett i forhold til andres rettigheter. Senterpartiet tror på individet, mennesker som tar ansvar når de får ansvar. 12

14 Frafall er sykdomstegn I Norge sliter vi med et stort frafall i løpet av videregående utdanningsløp. Å ikke fullføre grunnleggende utdanning er et enormt tap for enkeltmennesket, men også et tap av ressurser for samfunnet. Det vil stadig bli vanskeligere å komme ut i jobb hvis en ikke har fullført videregående utdanning. Kan et samfunn sløse slik med de viktigste ressursene det har? Og hva gjør det med hver enkelt å oppleve at en ikke fullfører eller mestrer dette løpet og alltid stiller bakerst i køa i kampen om jobb? Hva gjør det med følelsen av egen verdi og tro på at en har noe å bidra med i samfunnet? Det er en generell enighet om at frafallet må bekjempes. Reformer har blitt gjennomført og tiltak satt inn, men frafallet er fortsatt stort. Hva er det som er grunnleggende galt? Spesielt innenfor yrkesfagretningene er frafallet stort, større enn blant de som tar studiespesialiserende. Ett av spørsmålene som reiser seg er om vi alle er skapt til å være akademikere? Og om det i det hele tatt hadde vært ønskelig? Er det en mennesketype eller et sett med ferdigheter som har større verdi enn andre? Skal ikke menneske utvikles i tråd med sitt potensial? Hvis utviklinga av enkeltmenneske er viktigst, er svaret på siste spørsmål åpenbart ja. Er det ikke også dette som på lengre sikt er best for fellesskapet? At ressursene utvikles og brukes og at mennesker blir individer som vil bidra? Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006 Reform 94 var en reform for videregående skole og skulle sikre retten til treårig videregående opplæring. Reformen hadde som formål å sikre at flere gjennomfører videregående utdanning. Reformen skulle også gjøre det enklere å søke høyere utdanning også for de som gikk yrkesfaglinjer. Blant annet flere i Senterpartiet var bekymret den gangen for konsekvensene av teoretiseringen innen yrkesretningen dette la opp til. Etter Kunnskapsløftet i 2006 ble antall grunnkurs snevret inn og flere fag slått sammen i samme grunnkurs. En skal ha samme norskkompetanse etter to år i yrkesfag som etter grunnkurs på studiespesialiserende. Det betyr at yrkesfag har blitt mer teoretisk. Er dette en god utvikling? Skal vi alle være akademikere? Stor grad av global arbeidsdeling bidrar til forskyvninger og skifte av vektlegging i kompetansen framover. Når industri og produksjonsbedrifter flytter ut, oppstår et press om å ta høyere teoretisk utdanning for å stille sterkere på jobbmarkedet her hjemme. Heldigvis er det stadig flere som ser og blir enige i Senterpartiets vektlegging av at vi også må anerkjenne og verdsette praktisk kunnskap. Ett eksempel på dette er den ferske stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Denne er spesielt fokusert på å øke motivasjon ved å gjøre skolehverdagen praktisk, variert, relevant og utfordrende. Målet er å gi en mestringsfølelse for å styrke framtidige muligheter for elevene. På ungdomsskoletrinnet blir forskjellene mellom elever tydeligere. Elevene blir mer bevisste på hva de er flinke til. Noen trives med teoretisk skolearbeid, noen er mer praktikere. For å gi elevene like muligheter må en derfor sørge for å gi elevene valgmuligheter og gi dem erfaring og kjennskap 13

15 til ulike yrkesvalg. Ungdomsskolemeldingen prioriterer derfor innføring av valgfag som et viktig tiltak. Andre prioriterte tiltak er praktiske arbeidslivsfag, bedre klasseledelse og styrking av ferdigheter i regning og lesing. Meldinga legger til grunn at en skal gi elevene muligheter med utgangspunkt i deres sterke sider. Når en gjør yrkesfag mer teoretisk og gir muligheten for et påbygningsår, er dette for å gi flere mulighet til å oppnå studiekompetanse og søke høyere utdanning. For å sikre fagutdanning med høy faglig standard tilpasset arbeidslivet, kan det imidlertid være nødvendig å konsentrere seg om dette i fire år. I dag synes videregående utdanning å svekke både det praktiske og det teoretiske løpet ved å gjøre alt samtidig. Det å forsøke å gjøre alle til teoretikere, gjør kanskje at samfunnet verken får gode praktikere eller teoretikere. Er dette å ta utgangspunkt i enkeltmenneskets potensial? Trenger vi ikke som samfunn å dyrke både praktikerne og teoretikerne? 14

16 Temabolk: Gjør informasjonsteknologien av vi endrer oss som mennesker? Flere har pekt på at vi i dag har en overflod av informasjon, men mangel på kunnskap. Med informasjonsteknologi har det åpnet seg en verden av tilgjengelig informasjon. Informasjon som brukes ukritisk og tatt ut av sammenheng kan være farlig. Det krever at vi utvikler evnene til å behandle informasjon kritisk, analyserer helheten og trener evnene til å filtrere vekk. Det er viktig for samfunnet som helhet at vi trener opp denne kritiske sansen. Nasjonale prøver har blitt framsatt som et mål på kvalitet i skolen men sier disse prøvene noe om vår kritiske sans og evnen til å stille de gode spørsmålene? Informasjonsteknologi blir også en stadig viktigere del av skolehverdagen. Hva gjør dette for læring? Klarer vi også å bruke informasjonen til å utvikle kunnskap? Legger vi til rette for å utvikle en mer kritisk sans? Hvordan jobber vi for å sette informasjon inn i en større sammenheng? Analyserer vi og drøfter vi for å få fram det komplekse i et spørsmål? Mange hevder det er viktig å få datamaskiner inn i læringsprosessen på et så tidlig tidspunkt som mulig, allerede i barnehagen. I dag har de fleste skoler pc-er tilgjengelig for sine elver. De fleste videregående skoler har pc-er til alle elever. Det krever kompetanse i klasseledelse og digital teknologi for å kunne bruke digital informasjon på en konstruktiv måte i klasserommet. Mange har pc n stående foran seg på pulten og mange blir fristet til å gå på internett for å sjekke siste nytt på facebook og bloggen til venninna i parallellklassa. Det samme ser vi i ulike andre sosiale sammenhenger. Det twittres fra Stortingssalen og Facebook sjekkes på fylkesting og i kommunestyremøter. Hva gjør dette med konsentrasjonen vår? Multitasking, der vi gjør mange ulike ting samtidig, er mer og mer vanlig. Noen mener at unger som vokser opp i dag har utviklet en spesiell evne til å konsentrere seg om flere ting samtidig. At de både kan gjøre lekser, høre på musikk, chatte og spille dataspill samtidig uten at dette går ut over konsentrasjonen i øyeblikket eller evnen til å konsentrere seg generelt. Mennesket har i flere tusen år jobbet med teknikker for å øve opp konsentrasjonen. Er det mulig at det den oppvoksende generasjonen er annerledes? At en kan gjøre flere oppgaver samtidig uten at det går ut over kvaliteten, at det ikke reduserer konsentrasjonen på hver enkelt oppgave? Hvordan virker denne nye måten å arbeide inn på vår konsentrasjon? Hvordan virker det på vår evne til å gjenkjenne logiske sammenhenger eller reflektere over ny informasjon? Hva vinner vi og hva taper vi på en slik utvikling? Datamaskinene er et godt og viktig verkstøy for oss, men det er fortsatt bare et verktøy. For mange kan det synes å ha blitt et mål. Informasjonsteknologi fremmer kanskje en frykt om ikke å henge med hvis en ikke håndterer disse verktøyene. Brukt av pc og nett reiser nye problemstillinger. Hvordan unngår vi juks på prøver? Hvordan sikrer vi at læreren har kompetanse til å håndtere bruken? Hvordan sikrer vi at elever konsentrerer bruken omkring lærestoffet? Er vi redd for å være bakstreverske eller stiller vi kontrollspørsmålet: Gir bruk av datamaskin og internett økt læringsutbytte? Har vi i dag funnet en god balanse for bruk av data i undervisning? Hvordan kan bruk av informasjonsteknologi bringe samfunnet og skolen framover? Forsterker bruk av pc i undervisningen ulikhetene mellom svake og sterke elever? 15

17 Hva motiverer oss? Innenfor filosofien har menneskesyn spilt en avgjørende og grunnleggende rolle. Hvordan en ser på menneske danner grunnlag for slutninger om samfunn og politikk. Et ekstremt ytterpunkt er forståelse av menneske som et i hovedsak egoistisk vesen. Ytterligheten i dette synet er presentert av filosofen Thomas Hobbes ( ). Hobbes hevdet at vi er fullstendig egoistiske, og at mennesket bruker sin frihet til å tilfredsstille egne behov - om nødvendig på bekostning av andre. Siden alle mennesker har de samme behovene, fører dette til at alle konkurrerer med hverandre. Dette er en ytterliggående påstand, men den har like fullt lagt viktige føringer for vestens menneskesyn. Forestillingen om det fullt ut rasjonelle mennesket motivert av egoistiske faktorer har lenge vært ideologi innen ledelse- og økonomifagene. Det blir et alvorlig problem når et så endimensjonalt menneskesyn blir selve grunnlaget for de økonomiske modellene vi baserer økonomisk politikk på. Modellenes svakheter vises blant annet ved at økonomene ikke klarer å forutse for eksempel finanskriser. Et ytterliggående syn på menneske som egoistisk, danner også grunnlag for at mennesket til enhver tid må overvåkes og kontrolleres så det ikke stikker til seg urettmessige fordeler. Senterpartiet har vært bekymret over utviklingen mot et samfunn som styres gjennom kontroll og prosedyrer, der systemene legger opp til regler som må følges i stedet for å vise tillit og delegere ansvar. Et regelstyrt samfunn gir høy sysselsetting til saksbehandlere og jurister. Men det fratar samtidig ansvaret både fra lokalt folkevalgte og de menneskene som skal gjøre jobbene sine, enten det er sykepleiere, snekkere eller lærere. Et regelstyrt samfunn fratar folkevalgte muligheten til å påvirke og finne gode lokale løsninger. Det fratar folk yrkesstoltheten og gleden ved å skape noe med egne evner. Man blir 16 Økt mistenksomhet: Datalagringsdirektivet Innføringen av Datalagringsdirektivet er et godt eksempel på hvordan svekket tillit og økt mistenksomhet fører til ønske om sterkere kontroll. Der prinsippet tidligere har vært at det skal foreligge en konkret mistanke om kriminelle handlinger før man kan iverksette overvåking av norske borgere, vil man med innføring av direktivet lagre informasjon om folks datakommunikasjon og mobilsamtaler i 6-24 måneder i tilfelle du senere skulle mistenkes for noe kriminelt. Da kan man gå tilbake og bruke denne informasjonen som en del av etterforskning og bevisførsel. Rettsstatsprinsipper snus med andre ord på hodet, og kontroll erstatter tillit.

18 mer opptatt av å følge reglene og unngå sanksjoner enn å bruke hodet. Mer opptatt av å fylle ut skjemaer og rapportere på riktig måte enn å benytte sitt eget gode skjønn, og basere seg på sin egen erfaring og kompetanse. Et negativt menneskesyn danner grobunn for mistenksomhetskulturer, i motsetning til et menneskesyn hvor individene utnytter egne evner og muligheter for å nå sitt beste, men samarbeider og har tillit til hverandre og opplever en egen motivasjon i slike fellesskap og i det å skape og utvikle seg. At mennesket skal oppføre seg på denne måten forutsetter imidlertid en stor grad av tillit i samfunnet. Dette kommer vi tilbake til. Dette er virkeligheten i mange små samfunn både i by og bygd i Norge, og dette står sentralt i Senterpartiets ideologi. Hvordan en ser på menneske har også stor betydning for hvordan en ser på forholdet mellom stat og borger. Stat er en overordnet struktur vi kommer tilbake til. Grunnen til å nevne det her er at menneskesynet er avgjørende. Er en stat en befolkning av aktive borgere hvor vi alle har et ansvar og ønsker å bidra i samfunnsutviklinga - eller er vi forbrukere med rettigheter som kan klage til rettsvesenet hvis staten ikke leverer det vi trenger i øyeblikket? Kontroll eller tillit? Skolen er en av arenaene der vi har sett resultatet av et samfunn der den gjensidige tilliten er svekket. Papirarbeid tar mer og mer av arbeidsdagen for lærere og skoleledere. Planer skal utarbeides og rapporter skrives og leveres oppover i systemet for å dokumentere aktivitet og uvikling. Bidrar dette til en bedre skole? Tanken er at dette skal gi mer informasjon og sette mer krav til læreren slik at en også kan kontrollere at elevene får det de har krav på. Mange lærere fortviler over denne utviklinga. Det tar mer og mer tid og gjør det vanskeligere å prioritere tid til å følge opp enkelteleven. Mange lærere ber om økt tillit og frihet i skolehverdagen slik at de nettopp kan sette eleven i sentrum. Kan det hende at kontroll- og rettighetstenkningen som preger mye av skolepolitikken i dag, har fått motsatt virkning enn tiltenkt? Rettighetstenkning gjør at systemet blir overstyrende og mennesket mindre sentralt. Det er veldig enkelt å skåre politiske poeng på å kreve rettigheter og økt kontroll av om resultat oppnås. Kanskje må vi tenke annerledes for å sikre resultatene, styrke læreren og rektor - og samtidig gi dem frihet og tillit til å fylle rollen som pedagogiske ledere? Tør vi å løsne på dokumenteringskravene? Hva skal vi i så fall kutte av dokumentasjon som kreves i dag? Rettighetstenkningen henger nøye sammen med en markedstenkning omkring skolen. Vi bruker stadig oftere en ordbruk som avspeiler et marked. Vi snakker om produksjon av kunnskap. Skolevalg handler om å shoppe mellom fag og programmer, lærere er leverandører av en tjeneste. Men er egentlig slike markedsprinsipper overførbare? Og hva gjør det med skolen? 17

19 Spørsmål til diskusjon Er Senterpartiet et miljøparti? Hva er argumentene til dem som mener vi ikke er et miljøparti? Er det forskjell på miljøvern og naturvern? Hvis du skulle overbevise noen som lenge har vært i tvil om hvilket standpunkt en skal ta i rovdyrdebatten, hvilke argumenter ville du bruke? Er det de samme som når du diskuterer rovdyr med meningsfeller? Går det en prinsipiell grense for hvilken makt vi skal ha over liv, helse og død? Kan du nevne ett, og bare ett, overordnet mål for samfunnet? Er det mulig å finne ett mål politikken kan styre etter? Hva må til for at menneske skal utvikle seg, skape og bidra i samfunnet? Hva betyr det å myndiggjøre menneske? Har vi en utvikling som myndiggjør menneske? 18

20 2. Individet og individer i fellesskap Som individer i et samfunn inngår vi i mange ulike fellesskap. Samfunnet er et fellesskap, men vi er også del av mange mindre, overlappende og ulike fellesskap innenfor samfunnet. Senterpartieti ideologi har en sterk forankring i troen på enkeltmenneskets ansvar for seg selv, sin familie, sine medmennesker, sine omgivelser og vår evne til å finne gode løsninger sammen med andre i et fellesskap. Samfunnets styrke og kvaliteter bygges nedenfra og innenfra, gjennom mennesker som i fellesskap utvikler sine nærmiljøer og lokalsamfunn basert på den kunnskap, kompetanse og de ressurser de forvalter. Både individet og fellesskapet står derfor sentralt i Senterpartiets ideologi. Det er imidlertid ulike måter å se på fellesskapets rolle og natur i ideologisk sammenheng. For Senterpartiet er det frivillige fellesskapet viktig. Med en positivt menneskesyn tror en individer vil søkes like fellesskap for egen glede og for å løse problemer. Fellesskap skal ikke og kan ikke påtvinges utenfra. Et fellesskap må være et opplevd fellesskap for å være ekte. Senterpartiet ser fellesskap bygd på frivillig innstats som bærebjelker i samfunnet. Dette gir en frihet og ansvar til individet og mulighet til å ta aktivt del i å forme eget liv og samfunn. Det finnes mange ulike former for fellesskap vi inngår i. Noen av dem vil diskuteres nedenfor. De varierer i å være formelle og uformelle, i størrelse og ulike nivå (som bygd og nasjon). Fellesskap kan være knyttet til kultur, identitet, geografi og mye mer. Opplevelse av fellesskap er grunnleggende for et levende folkestyre. En følelse av tilhørighet bidrar til en følelse av ansvar, det motiverer positivt til å delta i demokratiet. Fellesskapsfølelsen er også nødvendig for at vi aksepterer at fellesskapet av og til griper inn i individets frihet. Ett eksempel på dette er hvordan vi i demokratier har blitt enige om at kun fellesskapet har lov til å utøve fysisk makt (gjennom politi og rettsvesenet og i ytterste instans forsvaret). Vi godtar ingen former for bruk av fysisk makt med mindre det utøves på vegne av fellesskapet ved politiet. All annen fysisk maktutøvelse er ulovlig og straffbart. Dette er et sterkt bilde på fellesskapets betydning og rolle. Sosial kapital Senterpartiets vil dyrke et samfunn hvor folk har frihet og mulighet til å utvikle seg, delta og ta ansvar. Vår ideologi har, som vi kom inn på tidligere, et veldig positivt menneskesyn. Det er imidlertid noen betingelser som må være tilstede for at dette potensialet i menneskene skal kunne blomstre. En av betingelsene er tillit som vi kom inn på mot slutten av forrige kapittel. Dette er et karaktertrekk ved samfunnet som ofte omtales som sosial kapital. Sosial kapital er vanskelig å måle på tradisjonelle måter, i tall og enkle størrelser. Samtidig er det lett å anslå at ulike samfunn i verden har ulike grader av sosial kapital. Men hva er egentlig sosial kapital? sosiale nettverk (familie, naboer, lokale relasjoner) sivilt engasjement (deltakelse i frivillige organisasjoner) tillit (omfatter holdninger, verdier og relasjoner ) 19

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer