Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. nyetablering & vekst. Patentering: Nye bedrifter: Regnskap og revisjon:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. nyetablering & vekst. Patentering: Nye bedrifter: Regnskap og revisjon:"

Transkript

1 nyetablering & vekst 1. utgave -januar 2008 Patentering: Nye bedrifter: Regnskap og revisjon: Hvilke oppfinnelser bør beskyttes? Slik får du støtte til finansiering Selvgjort ikke alltid velgjort Les mer side 14 Les mer side 6 Les mer side 16 og 18 Nå tenker bedriftene miljø, og vil bidra med noe samfunnsnyttig utover egen bedrift. Ane K. Guldvik, markedsdirektør i Ernst & Young Les mer side13 Å gi seg mens leken er god Les mer side 8 God idé Gründer med masse guts Les mer side dårlig butikk? Avgjørende: En smart forretningsidé er ikke nok, den må også selge. - En dårlig forretningsplan er den vanligste grunnen til at vi takker nei til å være med videre i prosjekter, sier Andreas Rygg, prosjektutvikler hos Connect Østlandet. Les mer side 4 Det finnes ingen grenser for hva man kan få til, sier Karianne Sæther, gründer i Moolight AS DagensNæringsliv_Nystart_bar_NO :26 Side 1 ANNONSE6 ANNONSE6 MAMUT NYSTART Gratis forretningsplan, kundeoppfølging og hjemmeside Bestill din gratis versjon på eller ring

2 FORORD: Nyskapning, hva nå? AV: Petter Haas Brubakk næringspolitisk direktør i nho Alle er for nyskaping. Alle vil ha mer kreativitet, flere ideer og flere gründere. Undersøkelser viser at entreprenørskap har en sterk og positiv effekt på økonomisk vekst. Like fullt er det her den største utfordringen ligger; Skape kommersiell suksess. I følge tidligere vinnere av NHOs Nyskapingspris, klassikeren blant slike priser, som er utdelt siden 1981, er holdningsskapende arbeid noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke entreprenørskap i Norge. Å oppmuntre til foretaksomhet er kanskje nøkkelen til å skape nye og godt betalte kunnskapsbaserte jobber. Entreprenører har aldri vært oppfattet som positive rollemodeller i Norge. Det å bli entreprenør har lenge vært betraktet som et usikkert og mindre attraktivt valg. Forholdene har imidlertid endret seg noe de senere år. Det er en økende bevissthet når det gjelder tiltak som må utvikles for å fremme en foretaksom kultur og oppmuntre til risikobetont satsing, kreativitet og nyskaping. Entreprenørskap er nå allment akseptert som en viktig ferdighet og holdning. Det blåser en nyskapingsvind over Norge. Det har nærmest skjedd et klimaskifte. Syv av ti mellom 18 og 30 år kan tenke seg å starte egen bedrift. Like mange mener at gründere er viktig for landets økonomiske velferd. Over 20 prosent av vårens russekull har i løpet av skoletiden vært med på å etablere en Ungdomsbedrift. For mange unge er dette en viktig erfaring å ta med seg inn i sitt yrkesliv, enten det er som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. Vi er mange entreprenører her til lands men vi kan bli bedre på å skape lønnsomme vekstbedrifter! Vi ligger på verdenstoppen i antall nyetableringer. Vi har likevel en del viktige utfordringer å ta fatt i, høyteknologiske nyetableringer med eksportpotensial utgjør bare 0,5 prosent! Denne andelen må økes. Dette kan blant annet gjøres ved å satse mer på knoppskyting fra etablerte virksomheter. Forskning viser at slik knoppskyting har langt større sannsynlighet for å lykkes kommersielt. Mer knoppskyting fra universiteter og høyskoler må også prioriteres. Flinke folk er utfordring no. 1. Om vi er aldri så glade i å starte bedrift her i landet, hjelper det ikke hvis gründeren mangler den rette kompetansen. Enda verre er det om hun ikke kan finne flinke folk å ansette! Dette vil være en stor utfordring for nyskapingsnorge i tiden fremover. NHO har den siste tiden satt fokus på det norske utdanningssystemet og den globale kampen om talentene for å få en debatt om hvordan vi skal sikre tilgangen på flinke folk i fremtiden. Tar man grep nå vil vi kunne være et av verdens mest nyskapende land, også i 2030! innhold: Veien fra drøm og idé til realitet og virksomhet. I avisen Nyetablering og Vekst skal vi vise hvilke utfordringer som finnes der forretningen skapes. Hvordan skape et fundament som virksomheten kan vokse opp av? Avisen skal se på kritiske områder for forretningsoppstart og hvordan en etablerer skal sikre bærekraftig utvikling og vekst. Forord side 2 Gode ideer betaler seg ikke selv side 4 Hvilken foretakstype er du? side 5 Pengene råder side 6 Den vanskelige veksten side 8 Tøft, men fullt mulig side Velg riktig verktøy side 12 Stadig grønnere gründere side 13 Patentering eller ei? side 14 Få orden på tallene side 16 La ikke regnskapet ligge side 18 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Nyetablering & vekst - 1.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Erik Wangen, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, Tekst: Trine-Lise Gjesdal, Thor Lynneberg Korrektur: Edwrd Reibo/Slett og rett Design: Merete Askildsen Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon kontakt Mediaplanet: Distribueres med: Dagens Næringsliv, januar 2008 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: P A T E N T V A R E M E R K E D E S I G N Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Tlf: Faks: Stol på dine idéer og oss Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt.

3 ANNONSE6 ANNONSE6 Risikoen for at din nye bedrift får en skjev start på grunn av kink i ryggen er 7 % Det å gå hjemme og vente på behandling kan være en stor påkjenning. For deg som har startet egen bedrift kan det være ekstra vanskelig ikke minst fordi du vet at bedriften er ekstra sårbar den første tiden. Har bedriften din helseforsikring hos oss, får du rask og enkel tilgang til behandling. Forsikringen dekker operasjoner og behandlinger på et privat sykehus eller hos en spesialist. Vil du vite mer? Ring oss på eller besøk NORMANN, OLA F. 12/04-65 SRI us Rnr Tom Sørli, risikospesialist 6915_0 Inhouse NO

4 Gode ideer betaler seg ikke selv En forretningsidé er ikke brukbar før du kan lage butikk av den. Mange gründere glemmer at markedskunnskap er like viktig som produktutviklingen. Av: Thor Lynneberg -En dårlig forretningsplan er den vanligste grunnen til at vi takker nei til å være med videre i prosjekter. Det er gjerne på markedssiden at argumentasjonen er for lite overbevisende. Andreas Rygg kobler gründere med kapital og kompetanse. Det er jobben hans som prosjektutvikler hos Connect Østlandet - et nettverk som tilbyr kostnadsfri veiledning til entreprenører og oppstartsbedrifter, finansiert av medlemmer i det private næringsliv og det offentlige. Årlig vurderer de fem på kontoret rundt 150 nye ideer og oppstartsbedrifter. Kun en av fem virksomheter følger de videre. En god idé er ikke nødvendigvis en god butikk. - Det er viktig å ha klart for seg hvem det er som skal betale. Vi pleier å si at du bør investere like mye tid på å undersøke markedet som du bruker på å utvikle produktet ditt. De tingene bør gå parallelt. Det er vanlig å underestimere den tiden det tar å få varene ut på markedet, og gjerne også tiden det tar før kundene tar varene i bruk. Det er Andreas Rygg, prosjektutvikler i Connect Østlandet. derfor det er så viktig å få kartlagt hvor sterkt behovet er og hva du kan vente av etterspørsel. Lag en god forretningsplan Før du kommer så langt, trenger du kapital. Vanligvis må gründere på et eller annet tidspunkt ut i markedet for å finansiere videre drift. Det er her forretningsplanen kommer inn. Den er gjerne tredelt, og disse delene er like viktige og bør få omtrentlig like stor plass. - Første del skal beskrive situasjonen slik den er i dag. Hvor langt er du kommet? Få også med kompetansen du har og hva du har oppnådd hittil. Del to handler om markedet. Hvem er de mulige kundene som ikke bare er interessert, men som også kan være villige til å betale for det din virksomhet skal levere? - Da er du allerede inne i verdikjeden, som beskriver hvem som er inne i bransjen og hva de gjør for hverandre. Beskriv også konkurransesituasjonen og hvilken nytte kundene får av produktet ditt - med tanke på kostnader og andre faktorer i deres virksomhet. Til slutt må du beskrive fremtiden. Her forteller du hvor du vil, og hva du trenger for å komme dit. Og når tror du at det vil kunne bli lønnsomhet i aktiviteten? - Du må kunne vise til lønnsomhet på et visst punkt, og ikke altfor sent. Det er heller ikke særlig smart å ha det altfor travelt. Finn et balansert tempo, som virker troverdig og gjennomførbart. Når dette er på plass, bør du beskrive hva slags investorer du vil ha med videre og hva du mener de bør bidra med - ikke bare i form av penger. Altså en investorstrategi. Sjekk om det er behov En ting er å ha en idé - noe helt annet er om den kan realiseres med overskudd. Hva er det du kan komme med som ikke finnes i dag? Det er mange ideer som ikke er gode, i den forstand at det ikke finnes noe marked. Det er viktig å identifisere en kundegruppe som ikke får den hjelpen, den varen eller den tjenesten de søker etter. - Gründere har en tendens til å Veien er lang fra idé til god butikk. Uten en god forretningsplan i bunn er det ikke alltid like lett å lykkes i å gjøre business. henvende seg til de store aktørene. De tar imidlertid ofte svært lang tid før de kan bestemme seg, fordi de har et tungt apparat. Det er mange ansatte, og de har mange hensyn å ta. Derfor kan det være smart å blinke ut de kundene som virkelig har behov for produktet ditt, sier Rygg. Sett deg inn i hvordan du etablerer næringsvirksomhet Ta noen kurs om gründervirksomhet. Det offentlige har mange tilbud. Ta så kontakt med et patentbyrå hvis det er en oppfinnelse eller ny teknologi du sitter med. Næringsetaten kan også bistå gründere; du finner hjelp i din kommune. Så har du forskningsparkene, som huser gründere i forskjellige faser av utviklingen. Definer hva slags virksomhet du vil skape Er målet å bygge en fabrikk selv eller skal produktet selges på lisens? Er poenget å drive produksjon eller kun utvikling? Hvis ideen lar seg realisere, hvordan vil virksomheten se ut? Dette handler om å finne en løsning som står til dine ambisjoner. Det er viktig å tenke gjennom også hvor du skal - helt fra begynnelsen. Søk riktige kunder Søk kunder med stort behov, god forståelse for det du leverer og en ikke for stor organisasjon. Da får du referanse, du får erfaring og du får kanskje kontakt med noen som kjenner litt til hva dette dreier seg om. - I neste omgang kommer det kanskje større kunder til, som hører at du sitter på noe andre har hatt suksess med. De store lytter gjerne til de små, for de er ofte de første til å ta i bruk ny teknologi. Bedriftsforbundet Din interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Gratis juridisk og økonomisk rådgivning og hjelp Gode forsikringstilbud Mange medlemsfordeler Lav medlemskontingent Stå ikke alene, vi taler din sak! Meld inn din bedrift nå. Bedriftsforbundet Akersgata 41, 0158 Oslo Tlf Faks annonse1b.indd :33:18

5 Hvilken foretakstype er du? - Skal du velge enkeltpersonsforetak eller satse på et fullverdig aksjeselskap? Mange er usikre, forteller Christian P. Iversen, seniorrådgiver i Bedin. Av: Thor Lynneberg -Vi får veldig mange spørsmål som gjelder valg av selskapsform. På den ene siden har du det formelle: Registreringsprosessene er enklere for et enkeltpersonsforetak enn for et aksjeselskap. På den annen side har du det økonomiske aspektet, samt bortfallet av sosiale goder gjennom det offentlige systemet idet du ikke lenger er ansatt. Det er ingen fasitsvar her. Det vil være den enkelte situasjon som avgjør hva som vil være det mest hensiktsmessige for deg. Bedin er en nettside for gründere, etablerere og mindre bedrifter, drevet av konsulentmiljøet VINN på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet, for å gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet i Norge. Hensikten er å gi nøytral og relevant nytteinformasjon. Iversen forteller at mange gründere veier økonomien den enkelte har, samt risikoen virksomheten innebærer for den enkelte. - Det vil ofte være snakk om størrelse og risiko i prosjektet som i utgangspunktet kan være avgjørende for valg av organisasjonsform. For et lite selskap med moderat eller liten omsetning og kanskje lav risiko, er det et spørsmål om hvor hensiktsmessig det vil være å starte et aksjeselskap. Du får blant annet Litt om selskapsformer Christian P. Iversen, seniorrådgiver i Bedin. revisjonskostnader og arbeidsgiveravgift som må holdes opp mot en noe høyere skatt i et enkeltpersonsforetak. Tap av rettigheter Samtidig kan de sosiale rettighetene være viktige. Du mister mange av dem ved å starte et enkeltpersonsforetak. Noen starter derfor et aksjeselskap for å beholde disse godene. - Dette kan dreie seg om sykepenger, arbeidsledighetstrygd når inntekten eventuelt bortfaller, permitteringsmuligheter og fødselspenger. Dette er ting du i utgangspunktet ikke har rett til når du driver et enkeltpersonsforetak. Den økonomiske sikkerheten er også viktig. Går du i gang med et prosjekt hvor det er stor risiko, for eksempel at man skal ut og låne mye penger eller ut i et usikkert marked, kan et aksjeselskap være mer hensiktsmessig. - Selskapet er en egen juridisk enhet, slik at eventuelle økonomiske krav mot foretaket normalt stopper i foretaket. Det er selskapet som er ansvarlig for det arbeidet du gjør. I et enkeltpersonsforetak er du personlig ansvarlig for alle de økonomiske forpliktelsene du pådrar deg gjennom arbeidet. Søk hjelp Iversen anbefaler en samtale med en bedriftsrådgiver eller revisor, dersom du er i tvil om hva som passer for deg. Søk en som har dette som sitt fagområde. - En revisor vil være god til å lese de tallene du har, og vil kunne komme med en skattemessig betraktning. Det vil kunne gi et svar på om et aksjeselskap kan være den rette løsningen. Samtidig finnes det mange bedriftsrådgivere som hjelper næringslivet med nettopp denne type spørsmål. Det offentlige har ikke kontorer som konkret tar tak i slike ting. Det vil ofte være snakk om størrelse og risiko i prosjektet som i utgangspunktet kan være avgjørende for valg av organisasjonsform. Christian p. iversen, seniorrådgiver i bedin Tandbergs Patentkontor har tilsammen 34 ansatte. Våre tekniske og juridiske spesialister bistår norsk og utenlandsk næringsliv i forbindelse med patenter, varemerker og design i Norge og utlandet. Din IPR- Partner. Patent Varemerke Design Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Grovt sett finnes det tre hovedformer for organisering av mindre bedrifter - enkeltpersonsforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap. Enkeltpersonsforetak er en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko. Personen har det fulle og hele økonomiske ansvaret for virksomhetens forpliktelser, og det skilles ikke mellom personens private og selskapsrettslige ansvar. Du blir registrert i enhetsregisteret og må - på visse forutsetninger - registrere deg i Foretaksregisteret. Men du er altså selv ansvarlig for alle forpliktelser foretaket måtte pådra seg. Fordelen med enkeltpersonsforetak er at det er enkelt å etablere, og det koster ikke mye å drive. Det foreligger ingen krav til oppstartskapital og det kreves ingen revisjonsplikt. Ansvarlig selskap (ANS/DA) krever minst to deltakere. Alle deltakere vil ha ansvar for selskapets forpliktelser, enten gjennom delt ansvar (DA) eller solidarisk ansvar (ANS). Som for enkeltpersonsforetak hefter dere altså som deltakere i et ansvarlig selskap, dersom noe går galt. Det er ingen grense for hvor mye dere kan være pliktig å dekke, dersom selskapet går konkurs. Heller ikke her eksisterer det noen krav til minste oppstartskapital. Små selskaper har ingen revisjonsplikt, men selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Aksjeselskap (AS/ASA) er selskap med begrenset ansvar. Selskapet eksisterer helt atskilt fra eiernes økonomi. Som aksjonær i et aksjeselskap kan du i utgangspunktet ikke holdes ansvarlig for gjeld eller andre forpliktelser selskapet har pådratt seg. Går selskapet konkurs, mister du aksjekapitalen du har skutt inn, men ansvaret stopper der. Styret i mindre selskaper kan bestå av bare ett medlem, men da skal det velges varamedlem til styret. Videre kreves en aksjekapital på minst kroner. En revisor må bekrefte åpningsbalansen og regnskapet hvert år. Oppløsning og sletting av aksjeselskap må skje i gitte former og kan være tidskrevende og kostbart. Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) er et selskap som i selskapsrettslig forstand er en avdeling av et utenlandsk foretak. Med andre ord registreres firmaet i et annet land, og det registeres en avdeling/ filial i Norge. Den får norsk organisasjonsnummer, og virksomheten skjer i Norge. Fordelen med å etablere et NUF er at du får de samme rettighetene som et AS uten å måtte ha i aksjekapital. Omsetter du for mindre enn 5 millioner, unngår du også revisjonsplikten. Creating possibilities since 1893 Tlf: Uranienborg Terrasse 19 Oslo, Pb 7085 Majorstua, N-0306 Oslo, Norway

6 Pengene råder Den største utfordringen for mange nystartede virksomheter er finansiering. Hvilke muligheter finnes, og hvem henvender man seg egentlig til? Av: Trine-Lise Gjesdal Har du en forretningsidé det lukter penger av og en godt gjennomtenkt forretningsplan å slå i bordet med, kan det være at bankene ruller ut den røde løperen for deg. Men hvem har vel det? De aller fleste etablerere har ikke engang rukket å tenke på en forretningsplan. Starter man med blanke ark, kan det være vanskelig å se mulighetene for finansielle løsninger. De aller fleste som starter sin egen bedrift bruker oppsparte midler, får hjelp fra venner og familie eller belåner eiendom for å etablere seg. Stipender Hvert år får Innovasjon Norge 4 milliarder kroner over statsbudsjettet. Dette er midler som skal fremme innovasjon og utvikling, herunder hjelpe etablerere og nystartede bedrifter til å komme i gang. Her kan det ligge spennende muligheter for deg som er ny. - Etablererstipendet er et stipend som kan innvilges personer som skal utvikle og etablere egen bedrift. Denne ordninger gjelder for hele landet og for alle typer næringer, unntatt offentlig virksomhet og landbruk. Generelt sett er etableringer som representerer noe nytt i regional, nasjonal og/eller internasjonal sammenheng høyt prioritert. Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå. Disse etableringene vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og har tjenester/produk- Ove H. Westhassel, seniorrådgiver i Innovasjon Norge ter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked, forteller seniorrådgiver Ove Haaversen-Westhassel i Innovasjon Norge. Om lånemuligheter Innovasjon Norge yter også en rekke lån til innovasjonsprosjekter og investeringer i maskiner, utstyr og bygg. Lånetypene går fra risikolån, med delvis ettergivelsesmulighet, til grunnfinansieringslån gitt på kommersielle vilkår med pant i fast eiendom. Men når du først er etablert og har vist deg som levedyktig, vil det samtidig være enklere å få banken med på laget. - Vi stiller med finansieringsløsninger både for å dekke kortsiktig og langsiktig finansieringsbehov. En rekke produkter dekker disse områdene med forskjellige løsninger. For eksempel har vi kassakreditter, factoringordninger og eventuelt remburser som kortsiktige løsninger, såfremt virksomheten har fått et kommersielt fotfeste for sin virksomhet og det ikke innebærer for stor risiko for oss. Ved behov for mer langsiktig finansiering, opererer vi med lån innenfor et perspektiv på Nyetablerte foretak i 2001 som har overlevd i TOTALT TOTALT 3 til 20 år, avhengig av panteobjekt og finansieringsbehov. Renten som settes skal gjenspeile risiko, men med dagens tøffe konkurranse er ikke dette like lett, foreteller banksjef Knut Røssevold i Nordea. Gode råd uvurderlige Er man en bedrift i vekst, er det viktig å analysere behovet for kapital og hvilke krav og forventninger man vil sette til eventuelle samarbeidspartnere. Ikke minst er det viktig å vurdere hvor villig man er til å gi fra seg eierandeler og eventuelt styringen. Det er faktisk bedre med 10 prosent av noe enn 100 prosent av ingenting. Det viktigste er hva bedriften er tjent med for å utvikle seg videre. En annen viktig Etableringsstipend er et stipend som kan innvilges personer som skal utvikle og etablere egen bedrift. Ove haaversen-westhassel, innovasjon norge AS AS ENKELTMANNSFORETAK ENKELTMANNSFORETAK faktor å ta stilling til er hvilke behov for kompetanse- og nettverkstilførsel bedriften prosjektet har. Banken vil kunne gi råd, men det kan være at du trenger mer enn hva de kan tilby. Det kan være spesialistkompetanse, rådgiverassistanse, aktivt eierskap, strategisk partner, styredeltakelse, osv. - Business Angels er betegnelsen på ulike typer ressurspersoner som kan tilføre bedriften kapital, kompetanse og eller nettverk. Innovasjon Norge forsøker på ulike måter å finne frem til, knytte kontakt med og aktivisere slike ressurspersoner og -miljøer når det er ønskelig sett fra bedriftens ståsted. Dette gjelder bedrifter i utviklingsog tidlig kommersialiseringsfase, informerer Norsk Venture. Såkornkapital og venture Såkorn er en betegnelse på kapital som kan tilføres bedrifter i tidlig fase, før det er etablert omsetning av betydning. Vanligvis kan det også i såkornfasen fortsatt være teknologisk ANDRE ANDRE Kilde: SSB risiko i prosjektet i tillegg til markedsmessig risiko. En kritisk kompetanse i denne fasen kan dermed være teknologi- og bransjekompetanse. Det skal vurderes om en uprøvd teknologi har muligheter for å lykkes. Dette er en svært risikopreget fase, og risikofinansiering fra Innovasjon Norge og annen risikovillig fremmedkapital såkorn er ofte avgjørende og utløsende for eventuelt å få inn ny egenkapital, kompetanse og nettverk. Venture-selskapene investerer i gründer- og vekstselskaper i en ekspansjonsfase med betydelig markedsmessig risiko. Denne fasen kan overlappes med både såkorn og fond som henvender seg mot mer modne bedrifter, avhengig av det enkelte venture-selskapets investeringsfokus. Venture-selskapet fungerer som sparringspartner, døråpner, strategisk rådgiver og internasjonal nettverksbygger for ledelsen i selskapet. Kilde: Norsk Venture

7 ANNONSE6 ANNONSE6 Så du vår reklamefilm på TV2? Den om at du kan bytte ut to-romsen med en enebolig, at vi i Grenland har drømmejobbene og barnehageplassene og til slutt spørsmålet til deg som gründer: Grenland er beredt til å ta imot deg, dine idèer eller din bedrift. Vi har flere gode historier å fortelle om hvordan folk med idèer har lykkes ute i verden med arnested Grenland. Ta kontakt med Etablererkontoret, eller Vekst i Grenland, Snakkas! PS! Lyst til å se reklamefilmen? Og se hva Grenland kan tilby deg? Se boigrenland.no

8 San Francisco var Gründerskolens første destinasjon. Få, om noen andre, steder i verden er fokuset på kommersialisering av fremtidens teknologi like sterkt som her. Bildet er fra gründerskolens studiereise i FOTO: GRÜNDERSKOLEN Den vanskelige veksten En vellykket bedriftsetablering krever før eller senere ny kompetanse. Da er det viktig at gründeren innser egne begrensninger. Av: Thor Lynneberg -En profesjonell gründer kjenner seg selv, sin kompetanseprofil og sine egne styrker og svakheter. Du kan bli flinkere i det aller meste, men samtidig vil du aldri bli flinkest i alt. Jeg mener det er viktig og lurt å skaffe seg kunnskap om det å være gründer, før du i det hele tatt setter i gang et prosjekt. Det er mange feil og fallgruver du kan bli gjort oppmerksom på gjennom å lære litt om det og studere tidligere tilfeller, samt ved å jobbe i et oppstartselskap som ikke er ditt eget. Veldig mange feil blir selvsagte, men ikke før du har sett dem en gang før. Det er heller ikke sikkert at en feilvurdering er opplagt før du har sett eksempler på konsekvensene av den. Kim P. Larsen er nestleder ved Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo og tilknyttet prosjektet Gründerskolen - et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene og en rekke høyskoler i Norge. Han forteller at kunnskap om det å være gründer er helt avgjørende om du skal kunne ta de riktige valgene til riktig tid. - Gründerne er veldig viktige, men det er også forskerne og alle andre i støtteapparatet og forvalt- Kim P. Larsen nestleder ved senter for entreprenørskap ved UiO. ningen. Derfor er det viktig at også de er godt orientert om hva dette i det store og hele dreier seg om. Så vi på Gründerskolen er godt fornøyd om de som går ut herfra har fått et litt justert fokus med hensyn til karrierevalg videre og hvor viktig og uhyre komplekst innovasjon og entreprenørskap er. Manglet kunnskap Larsen har selv vært gründer. Han drev et IT-firma med noen venner i tre år, før det ble avviklet. I etterkant fulgte han selv Gründerskolen. I den perioden slo det ham stadig at han og vennene hadde gjort feil de lett kunne unngått, om de bare hadde sett skjærene i sjøen i tide - eller mer presist om de hadde visst mer om å starte en bedrift før de sto midt i det. - Det er lett å tro at siden man er venner, vil dette gå bra, men så kommer det en tid der en eller annen ønsker å trekke seg ut og gjøre Du bør ha kunnskap nok til å se at her er det faktorer inne som du ikke rår over. Å gi fra seg ansvar vil da ikke nødvendigvis føles så personlig. Kim p. larsen,nestleder ved senter for entreprenørskap ved universitetet i oslo noe nytt. Da er det veldig viktig å ha en aksjonæravtale i bunnen som regulerer hva som da skal skje og hvordan, og at man på forhånd er blitt enige om de rammene. Mange vennskap har røket nettopp på grunn av disse tingene. - Noe annet som rammet oss, var valget mellom å hente fremmed kapital eller ikke. Vi valgte å la det være - og med tanke på virksomhetens muligheter til å vokse, var det neppe særlig lurt. Vi var i en posisjon der bedre kunnskap om entreprenørvirksomhet ville kunne hjulpet oss til å innse at en del av de tingene vi trodde var farlige for oss ikke var det, og omvendt. Gir perspektiv Kunnskap om selve rollen som gründer vil gjøre deg i stand til å skaffe deg et bedre perspektiv, en objektivitet, når du analyserer din virksomhet. Det er viktig både for din egen del og for folk rundt deg at virksomheten ikke blir for nær og personlig. En av de aller mest smertelige prosesser for en ildsjel er gjerne punktet der virksomheten enten er blitt så stor at det er på tide å overlate den til de som kan drive butikk, eller at det hele bør avvikles. I voksefasen må du være profesjonell nok til å se for eksempel når det er på tide å overlate driften til andre. Med vekst kan andre kompetanseprofiler være nødvendige. Det kan også dreie seg om å være profesjonell og objektiv nok til å se at dette ikke er noe du bør fortsette med. Det kan være at det du driver med ikke er godt nok til å ha livets rett. - Å gi fra seg ansvar, vil da ikke nødvendigvis føles så personlig. Heller ikke det å innse at virksom- heten bør avvikles, hvis det er den veien det bærer. Du vil ha kunnskap nok til å se at her er det faktorer inne som du ikke rår over. Da er det ikke din feil. Det kloke og riktige er å avslutte det. Du kan heller starte opp igjen med noe annet. Du kan i stedet frigjøre tid og ressurser til å drive med noe som du har større sjanse til å lykkes med. - Generelt sett ser vi også at gründerteam bestående av folk med kompletterende kunnskaper, gjerne også med kompletterende personligheter, har større sjanser for å lykkes. Like barn leker muligens best, men det er en større fare for at det finnes trusler som de da ikke ser. Evnen til å se virksomheten med nye øyne, blir understreket også hos Innovasjon Norge, som i 2004 overtok oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd. Organisasjonen arrangerer blant annet styrefaglige treff, der nettopp etablerere får en innføring i styrevirksomhet og nødvendigheten av en slik profesjonalisering av driften. - Vi ser at det kan være vanskelig for mange gründere å gi bort sin baby. Samtidig understreker vi for dem betydningen av å få inn større og bredere kompetanse, kanskje særlig i utviklingen av det kommersielle konseptet. Det er en forutsetning for videre vekst at noen vet hvordan virksomheten bør styres. Et profesjonelt styre blir derfor fort en nødvendighet, forteller spesialrådgiver Anne Marie Kittelsen i Innovasjon Norge. - En annen side ved profesjonalisering av en oppstartsbedrift er at gründeren kan få tilbake sitt privatliv. Hvis gründeren da i det hele tatt har tid til slikt. Tilværelsen som gründer bør ikke glorifiseres for mye, forteller Larsen. - Det er ingen triviell sak å være gründer eller entreprenør. Ting tar tid. Du må elske å gjøre det du gjør, du må være oppe i det du gjør hver dag, hele arbeidsdagen, og den varer svært sjelden så kort som fra åtte til fire. Du må føle at du får noe ut av selve prosessen, ikke bare se frem mot målet som selve belønningen. - Vi hører ofte fra folk som har lyst til å bli entreprenør at de drømmer om å bli sin egen sjef og kunne disponere tiden sin selv. Det er viktig å formidle til dem at det stort sett betyr at du jobber hele tiden. Og hvis du ikke jobber, så tenker du på jobben og virksomheten din. Du bør trives med en slik situasjon, for å si det slik. Skal kjøle ned jorden Noen tenker stort når de skal lage business. Albedo Technology satser på en mer effektiv matproduksjon - i global skala. Albedo Technology International vant i 2006 andreplassen i DnB NORs Innovasjonspris for en biomembran som øker jordens produksjonsevne og mer enn halverer vannbehovet ved matproduksjon. Det seks år gamle selskapet satser på å utvikle og kommersialisere produkter som kan bedre jordsmonnet og effektivisere vannforbruket.

9 Temabasert konkurranse i 2008: I løpet av året vil det kåres vinnere innenfor fem ulike kategorier. Vinneren i hver kategori får kroner og går videre til finalen i november, der de konkurrerer om 1 million kroner til videreutvikling av sin idé. DnB NORs Innovasjonspris 2008: Speiler samfunnsutviklingen I løpet av de siste fem årene har DnB NORs Innovasjonspris satt søkelys på verdien av kunnskapsbasert næringsutvikling i Norge. Nå oppretter konsernet temabaserte innovasjonskonkurranser. Samtidig mer enn dobles innsatsen og til sammen deles det ut 2,5 millioner kroner. Fire av kategoriene tar utgangspunkt i trender som vil være med å drive samfunnet videre innenfor henholdsvis kommunikasjon og trådløshet, bærekraftig utvikling, medisin og helse, tjenester og opplevelser. Disse kategoriene fanger imidlertid bare opp en del av den utviklingen som skjer, og den femte kategorien er derfor en åpen klasse. Samfunnsnyttig innovasjon Vi ønsker å fokusere på viktige trender som vil påvirke samfunnsutviklingen fremover, sier Nina Kjos Engberg, ansvarlig for DnB NORs Innovasjonspris. Endringer skjer raskere og raskere og for å lykkes med innovasjon er det viktig å forstå trendene som driver utviklingen. Innsatsen gir resultater Siden starten i 2003 har over 1600 ideer konkurrert om DnB NORs Innovasjonspris. Vinnerideen i 2007 tok tak i en utfordring som blir større ettersom vi lever stadig lenger: En ny type leddprotese som kan redusere både kostnader og lidelser når disse må byttes ut. Teknologien har stort potensial både nasjonalt og internasjonalt sier Kjos Engberg. Igjen ser vi hvordan fokus på kunnskapsbasert innovasjon leder til løsninger som både er kommersielt interessante og samtidig gjør livet enklere for mennesker, avslutter hun. Nina Kjos Engberg, ansvarlig for DnB NORs Innovasjonspris Les mer på Spørsmål kan sendes til Innsendingsperiode er 25 februar til 31. mars. Velkommen til et spennende innovasjonsmiljø Tlf: Vi er samlokalisert med høyskolemiljøet til Campus Kristiania og har samme sentralbord som dem. Spør etter Liphe AS. Mobil: Tom-AtleHerland, Partner og Styreleder Innovasjon og oppstart Våre kunder er alt fra små nyetableringer til noen av de største selskapene i verden. Vi kan hjelpe til i prosessen rundt det å starte opp nye selskaper, ideer, produkter og enheter. Gjennom flere år har vi hjulpet våre kunder med å bygge opp nye selskaper, utviklet Go to Market modeller og vært med på å skape nye produkter og enheter. Vekstmaskin I samarbeid med CRMmill AS og teknologiske miljøer utvikler vi en vekstmaskin for dere. Vi har både prosessen og verktøyene for dette. En meget spennende og effektiv prosess. Besøksadresse: Kirkegaten (like ved Karl Johansgate og Domkirken) E-post: Kontakt vårt kundesenter ved å sende en e-post til oss. Vi vil raskt ta tak i din forespørsel. Vi er et lite og spesialisert selskap som jobber både i Norge og i utlandet.

10 10 Tøft, men fullt mulig - Å ha en idé, utvikle den og drive frem et selskap på egen hånd er ingen spøk. Men det hjelper å være litt uredd og stole på sin egen magefølelse, sier gründer og daglig leder av Moolight AS. Av: Trine-Lise Gjesdal Karianne Sæther syntes PC-veskene som fantes på markedet var stygge. Det ga grunnlag for hennes forretningsidé. Det eneste som lå til grunn for disse veskene, slik hun så det, var funksjonalitet - noe som helt tydelig gikk på bekostning av utseende. Derfor ble designeren inspirert til å tegne egne modeller. Og i dag - tre år senere - er veskene hennes levebrød. Karianne designer og oversender skissene til sin skinnprodusent i Argentina, hvor de blir produsert. I retur får hun kasser på kasser med ulike modeller. - I det ypperste av kuskinn, påpeker hun stolt. Merkevare viktig Under merkevarenavnet MOO - altså møø på norsk, skyter hun inn og ler - har hun lyktes med å etablere seg i markedet. - For å bygge opp en merkevare, er det viktig å bestemme seg for hvor i markedet man ønsker å befinne seg. Videre er det viktig å holde seg til dette markedet, inntil man er godt etablert, før man eventuelt begynner å snuse på andre segmenter, fortsetter hun. Selskapet har fått godt fotfeste, og produktene hennes er å finne blant utvalgte eksklusive butikker i hjemlandet. Men for gründeren er ikke Norge stort nok. Derfor har hun etterhvert etablert seg i Sverige, Danmark, Tyskland og USA. - Agenter er også i gang med å etablere merket i England, Frankrike og Belgia, forteller Sæther, men det er i Statene hun vil inn for fullt. Og hun er på god vei, til tross for økonomiske begrensninger... I sterk vekst I august dro hun egenhendig til New York for å selge seg inn. Med i alt ti modeller hengende over skulderen, tråkket hun utvalgte butikker fra dør til dør på selveste West Broadway i Soho. Bare det at hun dro til New York uten avtaler i boks, vitner om at det er fullt mulig. For turen ga uttelling. MOO er foreløpig representert i to anerkjente butikker på Manhattan, og virksomheten over there går så det suser. - Så langt i år har MOO hatt en økning i omsetning på hele 80 prosent sammenlignet med fjoråret, og det er økonomisk grunnlag for en kraftig vekst i årene som kommer, sier Sæther. Men fra utelukkende å produsere PC-vesker, har hun utvidet sortimentet til også å omfatte små håndvesker, belter, weekendbager og yoga-vesker i kuskinn. Økonomi - en balansegang Gründeren forteller at virksomheten - som for alle små bedrifter med begrensede økonomiske ressurser - har en fortsatt fin balansegang mellom vekst, inntjening og nøktern ressursbruk. Moolight ble opprettet som et aksjeselskap, og Karianne påpeker at med hensyn til blant annet regnskap/revisjon, styre og rapportering er aksjeselskap som form et fornuftig rammeverk å forholde seg til. Samtidig som at et aksjeselskap er et godt utgangspunkt og grunnlag for hennes vekstambisjoner. - Regnskapene føres av et eksternt regnskapsbyrå. Sammen med den årlige revisjonen, er jeg sikret at regnskap og innrapportering til myndighetene blir holdt i orden. Siden jeg så langt er alene om å drive selskapet, er øvrig administrasjon en stor utfordring som til tider holder meg våken om nettene, innrømmer hun. Så langt i år har MOO hatt en økning i omsetning på hele 80 prosent sammenlignet med fjordåret, og det er økonomisk grunnlag for en kraftig vekst i årene som kommer. Karianne Sæther, Grûnder og daglig leder av moolight as Jeg har bygget opp kapitalen i firmaet med små museskirtt, og på denne måten unngått lån. For ikke blitt sittende igjen med produkter på lager. På denne måten har jeg hatt mer penger å bruke p Finansiering - fornuft og litt gambling Utover aksjekapitalen, har Moolight stort sett finansiert sin virksomhet fra egen inntjening. Det har hendt at selskapet har måttet innhente noe midlertidig finansiell støtte i forbindelse med større leveranser, men Karianne forteller at målsettingen er at Moolight fortsatt skal kunne vokse basert på egen inntjening. - Jeg har bygget opp kapitalen i firmaet med små museskritt, og på denne måten unngått lån. For hver gang jeg har lagt inn en ordre på nye vesker, har ordren økt litt, og jeg har heldigvis ikke blitt sittende igjen med produkter på lager. På denne måten har jeg hatt mer penger å bruke på neste ordre, forteller hun. Men hun skulle gjerne hatt større økonomisk frihet. Det er tross alt på de store motemessene i utlandet man får vist seg frem. - Bare å delta på slike messer koster mellom og kroner. Hadde jeg hatt muligheten til å være med i større skala, kunne jeg gjort det større på kortere tid, erkjenner hun. Ikke bare enkelt Karianne har også forsøkt seg på ulike støtteordninger, men hittil uten hell. - Jeg søkte blant annet om støtte fra Innovasjon Norge under Groprogrammet til en større satsing i forbindelse med New York/USA, men nådde dessverre ikke frem. Derfor ble jeg nødt til å nedskalere denne satsingen. Men skulle det vise seg at markedsmulighetene overstiger det som egenfinansieringen muliggjør, får jeg ta den utfordringen NETTBASERT: - Regnskap - Fakturering - Lønn - CRM - Nettside Det du tidligere bare kunne gjøre på kontoret - Kan du nå gjøre over alt!

11 11 biografi Navn: Karianne Sæther Født: Sivilstatus: Alenemor, ett barn UTDANNELSE : Alliance Française, Montpillier, Frankrike : BA (Hons) Central Saint Martins College of Art and Design, London ARBEIDSERFARING 1997: Grafisk designer, Walker Group, New York 1997: Jobbet for Martha Stewart Living (magasin), New York 1997: Fotoassistent, Nicholas Haddow, New York : Grafisk designer, Dinamo Design 2005 d.d: Oppstart av egen bedrift, Moolight hver gang jeg har lagt inn ordre på nye vesker har orderen økt litt, og jeg har helldigvis å neste ordre, forteller Karianne Sæther, gründer og daglig leder av Moolight AS. når det eventuelt måtte dukke opp. Fordelen for Moolight i så henseende er at selskapet ikke er en utpreget kapitalintensiv virksomhet. Kapitalbindingen er i det alt vesentlige knyttet til innkjøp, varelager og kundefordringer. - Her forsøker jeg å optimalisere antall, størrelsen og tidspunktene for innkjøpene i forhold til salgsprofilen over året, sier hun. Plan - et viktig måleinstrument En gjennomtenkt forretningsplan har ligget til grunn siden ideen ble til for fire år siden, men Karianne Sæther innrømmer at hun ikke har brukt denne like aktivt som hun kanskje burde ha gjort. - Men jeg stopper opp med jevne mellomrom for å vurdere hvor jeg står i forhold til planen, og fortsetter derfra. Et tydelig mål, helt fra starten av, har vært å gå internasjonalt med MOO. De mindre målene har forandret seg underveis, men det tror jeg er ganske normalt. Man vet jo ikke hvordan ting egentlig er før man står midt oppi det, sier hun. - Jeg har et fortrinn, slik jeg ser det, og det er at jeg ikke klarer å la ting ligge. Jeg har det man kaller maur i rumpa og er veldig utålmodig. På denne måten får jeg gjort veldig mye. For gründervirksomhet er ikke noe man kan holde på med på deltid. Det krever full innsats og engasjement, døgnet rundt og året rundt. Men det skal også være lystbetont. Hadde det ikke vært for at jeg synes dette er utrolig gøy, hadde jeg aldri orket å holde på med dette, legger hun til. Bruker familie og venner I tillegg til design og produksjon, følger mange andre oppgaver, men Karianne er bevisst på sin egen kapasitet og prioriterer de områder hun anser som mest viktig for sin virksomhet. Derfor har hun trukket inn ekstra kapasitet i løpet av det siste halvåret. En venninne hjelper til med innsalg og kundeoppfølging der hun selv ikke strekker til. Uten slik hjelp hadde mye stått på stedet hvil, påpeker hun. - Og når lastebilen kommer med nye modeller fra Argentina - fire ganger i året - er Moolight en skikkelig familiebedrift. Min far hjelper til med å pakke ut varene, mens moren min organiserer modellene i hyllene. Jeg bruker gjesterommet hos foreldrene mine som lager. Vesken Metrocow er en av flere modeller som MOOlight AS tilbyr. Nettverk meget viktig Foruten hjelp fra familie, har Karianne lært seg å benytte nettverket. Som alenemamma har dette vært avgjørende. - I min omgangskrets er vi mange som jobber for oss selv, og vi hjelper hverandre med ulike oppgaver. Jeg er selv utdannet grafisk designer, og bidrar med min kompetanse eller erfaring der andre trenger min hjelp. Til gjengjeld får jeg for eksempel hjelp til å programmere nettsider eller journalistisk bistand ved utforming av pressemeldinger og lignende. Men det kan også være at jeg trenger innpass for å få til møter med mennesker jeg selv ikke kjenner. Og da hjelper det å hilse fra en venn for at prosessen skal gå fortere, forteller Karianne. - Det finnes ingen grenser for hva man kan få til, om man vil noe sterkt nok. Er det noe man ikke klarer på egen hånd, er det alltids noen i omgangskretsen som kan være til uvurderlig hjelp, er rådet hun har å gi andre. Et kvinnefortrinn? Grunnen til at MOO har gått så bra, tror Karianne er hennes umettelige behov for fornyelse i kombinasjon med at hun som kvinne er måteholden. - Jeg tror at en av de største forskjellene mellom kvinnelige og mannlige gründere er nøkternhet. Mange menn er veldig opptatt av image, og skaffer seg ofte råflotte lokaler og kjører rundt i dyre biler når de først etablerer seg. Derfor oppfattes de ofte som mer ambisiøse og suksessfulle enn kvinner, sier hun og drar på smilebåndet. Selv leier Karianne et lite, billig lokale på Adamsstuen, som hun i tillegg deler med to andre kreative sjeler. - Og jeg kjører rundt i en Daihatsu Sharade 1992-modell. En bil som i utgangspunktet er altfor liten og som egner seg dårlig som varebil, men foreløpig er det så mye annet jeg anser som viktigere for MOO, kommenterer hun. - Image er vel og bra, men man bør ikke ta seg selv for høytidelig, avslutter hun, før hun suser av gårde i sin lille røde bil. Hadde jeg hatt muligheten til å være med i større skala, kunne jeg gjort det større på kortere tid. Karianne Sæther, Grûnder og daglig leder av moolight as

12 12 Velg riktig verktøy Det er kanskje ikke det første man tar stilling til når man etablerer seg, men valg av riktig regnskapsløsning kan være avgjørende - både som styringsverktøy og informasjonskilde. Av: Trine-Lise Gjesdal verste som kan skje, er at man mister oversikt over egen likvidi- -Det tet og ikke har kontroll over utestående fordringer, sier daglig leder Jan Ketil Ursin i Visma Avendo. For enhver bedrift er det viktig at det er enkelt å holde oversikten. Et moderne og tilpasset økonomiprogram gjør dette mulig. Velger man et program hvor leverandøren kan gi deg kom i gang -hjelp i tillegg til god support, er mye gjort. Velger man å ikke føre regnskapet selv, er det også viktig at fakturaprogram og eventuelle andre tilleggsprogrammer er tett integrert med regnskapsførers program. Tenk langsiktig Det finnes utallige løsninger for deg som er på jakt etter et egnet system, og det kan være fristende å gå til innkjøp av et system som tilbyr alt i ett. Spørsmålet er bare om du virkelig trenger alle funksjonene, og om systemet dekker bedriftens reelle behov på sikt. Det bør ikke være nødvendig å betale for mer enn det du har bruk for. - Pakkeløsninger leveres med litt funksjonalitet rundt alle områder, men det er nødvendigvis ikke det brukeren trenger. Det kan begrense friheten til å skifte ut den enkelte funksjon dersom bedriften vokser, sier salgssjef Göran Cronstrom i Zirius AS. For verden forandrer seg raskt, og man vil få behov for å Pakkeløsninger leveres med litt funksjonalitet rundt alle områder, men det er nødvendigvis ikke det brukeren trenger. Göran cronstrom, zinus As 10 tips for valg av økonomisystem 1 Velg en totalløsning Få full oversikt over hva du faktisk trenger og hva det vil koste å utvide løsningen. 2 Hvor mye skal du gjøre selv? Økonomisystemet kan være din viktigste kilde til kritisk informasjon. Vurder hvorvidt du ønsker å gjøre regnskapet selv eller sette bort dette til regnskapsfører. 3 Hva koster det egentlig? Avklar den totale prisen - hva det koster å kjøpe inn, installere og drifte systemet. 4 Krav til sikkerhet Sjekk hva slags infrastruktur som kreves for å benytte systemet, og om databasen er inkludert i prisen. skifte PC eller operativsystem. Derfor råder ekspertene deg til å ta i betraktning hvor fleksibelt systemet er før du tar det endelige valget. 5 Support og vedlikehold En god support- og vedlikeholdsavtale bør dekke både dine behov for hjelp og support fra din leverandør. Men like viktig er det at du er sikret et system som til enhver tid er oppdatert med de siste lover og regler. 6 Unødige begrensninger? Sjekk nøye hva som ligger av begrensninger i systemet. Det kan bli dyrt hvis leverandøren har begrensninger på antall bilag, transaksjoner eller på mengde lagringsplass i databasen. 7 Trenger du hjelp? Hvis virksomheten ønsker installasjon av forhandler, er det viktig å sjekke hva som er inkludert i installasjonen. 8 Integrerte onlineløsninger Dersom du ønsker et system som kan benyttes via Internett, bør du tenke på hvilke fordeler og ulemper det kan ha for din virksomhet. 9 Ta vare på regnskapshistorien Om man ønsker å konvertere gamle data til nytt system, få spesifisert hva dette vil koste. 10 Kurs og opplæring Få oversikt over hva som kreves av kurs og opplæring i forbindelse med implementeringen og hva leverandøren din kan tilby av denne type tjenester. Ett fremfor flere - De aller fleste virksomheter ser verdien av at alle prosesser knyttet til de ulike arbeidsoppgavene er integrert i én løsning, hevder kommunikasjonsdirektør Knut Ekern i Mamut ASA. - Alle som har prøvd å håndtere dette med ulike systemer, har opplevd problemstillingen med å vedlikeholde flere registre med samme informasjon. Feilkildene blir mange og oversikten forsvinner. Et typisk problem er å operere med flere registre for kontakter. Endres en adresse, et telefonnummer eller en e-postadresse, må man inn i flere registre for å oppdatere informasjonen. De fleste som har prøvd dette, vet at disse registrene i praksis aldri vil være helt synkronisert - noe som resulterer i kjedelige resultater der kunder og leverandører ikke får informasjonen, eller fakturaer, de skulle ha mottatt, påpeker Ekern.

13 13 Stadig grønnere gründere Vinnerne blant dagens oppstartsbedrifter satser i økende grad på miljøvennlige løsninger, og de tar et større samfunnsansvar. Av: Thor Lynneberg blant dagens oppstartsbedrifter annerledes -Verdigrunnlaget enn for ti år siden, for eksempel innen miljø. Det har jo vært en grønn bølge over hele verden det siste året, og alle bedrifter med respekt for seg selv har en form for miljø- og samfunnsmessig tankegang. Det er ingen tvil om at dette er blitt viktigere enn tidligere. Samtidig er det mange flere som tenker på hvordan de kan dra nytte av det, forteller markedsdirektør og prosjektleder for Entrepreneur of the Year hos Ernst & Young, Ane Køber Guldvik. Ane Køber Guldvik, markedsdirektør og prosjektleder for Entreptreneur og the year hos Ernst & Young Kåringen er en hyllest til personer som oppnår vekst og verdiskaping over tid i forbindelse med etablering av egen virksomhet. Det er et trekk blant vinnerne at de har en eller annen slags form for samfunnsengasjement, mener hun. Vinneren av den internasjonale prisen i år, grunnleggeren av det moderne sirkuset Cirque du Soleil, Guy Laliberté, har rutinemessig donert penger til veldedige formål, samt iverksatt et globalt tiltak mot diskriminering av ansatte og et ansettelsesprogram for HIV-positive, etter en tvist med en tidligere ansatt. Tilsvarende har Om vi makter å legge over fra fossil energiproduksjon til en bærekraftig kombinasjonsmodell, kan det imidlertid utgjøre forskjellen mellom en stolt fremtid og ingen fremtid. Fredric hauge, leder i miljøstiftelsen bellona årets norske vinner, Jon Gjedebo i Styrbjørn AS, donert større beløp til bl.a. innovasjonsforskning. - Tidligere var det vanlig å sponse sport og idrett, så ble det kunst og kultur. Nå tenker bedriftene miljø og sosialt engasjement. De vil bidra med noe samfunnsnyttig utover egen virksomhet, fortsetter Guldvik. - Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom det å tenke vekst og miljø. Miljøvennlige produkter har fått en oppblomstring. Bedriftene jobber i langt større grad for å få til en vinn-vinn-situasjon. Det er en mulighet, ikke et problem. Mange grønne gründere - Trenden viser seg også i DnB NORs årlige Innovasjonspris, forteller leder for ilab, Øystein Tetlie Berg. - Klimautfordringen er noe næringslivet uansett må ta hensyn til. Samtidig ser vi at mange aktører ser miljøsaken som en mulighet. Det er et gjennomgående trekk når vi går gjennom kandidatene og de mange ideene til prisen at miljøaspektet er blitt veldig viktig. Klimautfordringene satte da også sitt preg på finalen i DnB NORs Innovasjonspris for Leder i miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, snakket under utdelingen om bedriftenes ansvar i miljøsaken: - Dyrking av økologiske gulrøtter er bra, men det vil neppe bli avgjørende for planetens overlevelse. Om vi makter å legge over fra fossil energiproduksjon til en bærekraftig kombinasjonsmodell, kan det imidlertid utgjøre forskjellen mellom en stolt fremtid og ingen fremtid. - Fjorårets vinner Sway AS er et godt eksempel på en bedrift som ser nye muligheter i de miljømessige utfordringene vi står overfor, fortsetter Tetlie Berg. Sway satser på flytende vindmøller. Også blant finalistene i år dukket det opp miljøvennlige løsninger. Selskapet Resman har utviklet et overvåkningssystem for væskegjennomtrengning i oljefelt ved hjelp av intelligente materialer. Systemet gir en enklere, billigere og mer miljøvennlig overvåkning, opplyser juryen. Biota Guard AS utvikler et system for sanntids overvåkning av marint miljø gjennom bruk av biosensorer. Gjennom overvåkning av organismers livstegn, for eksempel hjerterytme hos blåskjell, kan Biota Guard påvise miljøfar- Gjør business på ballast Gründerbedriften Ocean Saver utvikler løsninger som skal hindre forurensing fra skip. - De selskapene som i størst grad lykkes, er de som har identifisert et behov, og så satt seg som mål å tilfredsstille det, forteller prosjektutvikler Andreas Rygg i Connect Østlandet. Ocean Saver er et eksempel han trekker frem. - Disse gründerne kjenner den maritime bransjen, og de utviklet et system som gjør at skipene forurenser mye mindre når de slipper ut ballastvann. lige utslipp når de skjer. ChapDrive utvikler en vindturbin som reduserer kostnadene for produksjon av vindkraft. Løsningen benytter en hydraulisk kraftoverføring i stedet for et mekanisk girsystem. Hydra Tidal Energy Technology AS utvikler et flytende anlegg for energiproduksjon basert på tidevannsenergi. GRATULERER WEMA! Vinner av NHOs nyskapingspris 2007 Forretningsideen er sensorer til lastebilenes adbluetanker som utgjør en del av systemet som omgjør skadelig NOx til nitrogen og vanndamp. Gigantordre på en halv milliard kroner tikket inn fra Japan i fjor høst, og med dagens klimafokus er masseproduksjon for verdensmarkedet en realitet. Dette er en stor anerkjennelse og viser at med målrettet innsats er det mulig å lykkes som etablerer, sier årets verdige vinner administrerende direktør Øystein Gismervik i Wema System AS. Våre konkurransedyktige priser viser at det går an å utfordre og utkonkurrere de store aktørene selv om en er liten og kommer fra Norge. Vi håper at dette kan være en inspirasjon for andre, og at man ser det som mulig å lykkes gjennom tålmodighet og målrettet arbeid. Manglende arbeidskraft eneste utfordring Året 2008 vil bli et nytt år med kraftig vekst med blant annet nye ordrer fra Russland og eksisterende kunder. Omsetningsøkningen vil bli i størrelsesorden 35 % (70 mill). I Japan er vi i ferd med Formålet med NHOs Nyskapingspris er å belønne enkeltmenneskers initiativ, og samtidig skape økt interesse og oppmerksomhet i samfunnet for nyskaping og etablering av nye bedrifter. Thomas Heyerdahl, juryformann og leder av NHOs utvalg for mindre bedrifter. å feste grepet helt med en trolig markedsandel på nær 100 % for Adblue-sensorer. India og USA står også for tur. En kraftig styrking av staben i Bergen er nødvendig for å ta hånd om de utfordringene 2008 og ikke minst 2009 byr på. Så langt er vel mangel på arbeidskraft kanskje den største bremseklossen, avslutter Øystein Gismervik. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland overrakte NHOs Nyskapingspris til adm. direktør i Wema System AS, Øystein Gismervik, under NHOs Årsmiddag. Bergensbedriften WEMA er et stykke moderne nyskapingshistorie, med imponerende ordrebok bare tre år etter ideen ble unnfanget. Hemmeligheten bak suksessen er smart miljøteknologi til en rimelig penge, noe som gjør reduksjon av utslipp realistisk på kort tid.

14 14 Patentering eller ei? Skaper vekst på ren rutine Såfremt hemmelig forblir hemmelighet, har du sikret deg en genuin posisjon i markedet. Men det kan være vel så lurt - om ikke lurere - å beskytte oppfinnelsen i form av et patent. Av: Trine-Lise Gjesdal Claus Christian Schmidt, patentingeniør i Bryn Aarflot AS. Et patent gir deg eneretten til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i et begrenset tidsrom. Normalt kan patentet opprettholdes i inntil 20 år, noe som betyr at du kan hindre andre i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen i denne perioden. For mange gir dette en unik mulighet til å stille seg i en monopolsituasjon og hindre andre konkurrerende aktører i å komme på banen. Et patent gir derfor et viktig konkurransefortrinn. Når du kan dokumentere din rett til en oppfinnelse, har du samtidig et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader og for å inngå salgs- og lisensavtaler. Med andre ord gir patentbeskyttelsen deg muligheten til å sikre de investeringer som må til og de kostnadene som nyskapningen og produktutviklingen representerer. Hemmelighold er risikofylt Men det er og mulig å holde sin oppfinnelse hemmelig, og såle- des å beskytte sitt produkt utover de 20 årene en patentrettighet varer. Et godt eksempel på slik hemmeligholdelse er hva Coca- Cola Company har klart. I over 100 år har selskapet lyktes med å hemmeligholde sin oppskrift. Dette i kombinasjon med en meget bevisst merkevarebygging, har resultert i at de har klart å holde på en unik markedsposisjon til tross for meget aggressive konkurrenter. - Hemmeligholdelse kan være vanskelig å få til. Med hensyn til for eksempel Coca-Cola, er de i den heldige situasjonen at kopister ikke har lyktes med å komme opp med den eksakte formelen. Men til tross for at hemmeligholdelse kan være en egnet beskyttelsesform, kan det i praksis være vanskelig å holde på hemmeligheten i forhold til utro arbeidskolleger, industrispionasje og generell løsmunnethet. I så fall bør man ha en strategi rundt det å holde oppfinnelsen hemmelig, sier patentingeniør Claus Christian Schmidt i Bryn Aarflot AS. Når patentet lønner seg Tekniske løsninger i form av et apparat er en oppfinnelse der patentering bør være høyaktuelt. Har man muligheten til å plukke fra hverandre deler for så å studere oppbygningen, er sjansene for at andre vil komme på banen stor. Et patent kan være et kraftfullt verktøy for gode produkter og teknikker som lykkes. Men til tross for at patentet beskytter en, kan det også knekke en. Altfor mange streber etter patenter uten å ha gjort seg tanker om hvordan de skal bruke det eller om det faktisk er nødvendig, påpeker Schmidt. - Enhver bør ha et nøkternt forhold til det å patentere. Patentering er både tidkrevende, vanskelig og kostbart. Avgifter skal betales og frister skal overholdes. Det har skjedd mer enn én gang at små oppstartsbedrifter har måttet pakke sammen fordi utgiftene i forbindelse med patentsøknader har vokst dem over hodet. Om patentet i det hele tatt skal ha verdi utover det å være et kostbart diplom, må det også være godt skrevet og relevant i forhold til det man ønsker å beskytte. Det er ingen selvfølge. Dessuten - kommer kopister på banen, bør man være økonomisk rustet til å kunne forsvare sine rettigheter gjennom eventuelle rettssaker. Og slikt koster, sier Schmidt. For å få patent, må din oppfinnelse utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Du kan ikke få patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis. claus christian schmidt, patentingeniør i bryn aarflot as Enhver bør ha et nøkternt forhold til det å patentere. Patentering er både tidkrevende, vanskelig og kostbart. claus christian schmidt, patentingeniør i bryn aarflot as Hva kan patenteres? Men har du en god idé som er verdt å patentere og ønsker å sikre deg den retten et patent gir, er det verdt å merke seg hva som kan patenteres og hvilken fremgangsmåte som bør benyttes: For å få patent, må din oppfinnelse utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Du kan ikke få patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres. For eksempel glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser, informerer Patentstyret på sine hjemmesider. Men oppfinnelsen må være ny. Videre må den være industriell anvendbar og skille seg vesentlig fra andre kjente eksisterende løsninger på området. Typiske fallgruver Mange går i den fellen at de gjør ideen sin kjent for andre før de leverer inn patentsøknad. Det kan være fristende å fortelle om sin unike idé til en lokalavis - men gjør du dette, blokkerer du for patentbeskyttelse, for ett av kriteriene for at ideen skal kunne patenteres er at den er ny. Dette innebærer at du ikke må gjøre oppfinnelsen kjent for andre før den dagen du leverer inn en patentsøknad. Alt vedrørende oppfinnelsen som enten er omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), vil være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom du har vist frem oppfinnelsen på en utstilling eller under et foredrag. Men det finnes unntak der en publisering kan være et egnet vern. Har man en oppfinnelse, men vet om andre aktører i markedet med tilsvarende idé, kan man hindre andre i å sitte igjen med eneretten ved selv å publisere den. Jon Gjedebo ble omtalt som Norges beste vekstskaper, da han vant gründerpris tidligere i år. Jon Gjedebo, gründer og styreleder i offshore- og eiendomsselskapet Styrbjørn AS, ble utropt til Ernst & Young Entrepreneur Of The Year Skipsingeniøren fikk prisen fordi han gjentatte ganger har realisert spennende forretningsideer. Selv har han ikke tall på hvor mange selskaper han har startet, siden han i 1973 startet selskapet som i dag går under navnet Hitec. - Noen sier at jeg har startet opp 60 virksomheter, men jeg tror ikke det er så mange. Jeg har mistet tellingen, sier seriegründeren. Nordisk patentinstitutt åpnet Nordisk patentinstitutt ble offisielt satt i drift 1. januar. Norske bedrifter får dermed en ny og fordelaktig vei til europeisk og internasjonal patentering. For å opprettholde nasjonal patentfaglig kompetanse og saksbehandlingskapasitet har de nasjonale patentmyndighetene i Danmark, Norge og Island gått sammen om opprettelsen av et Nordisk patentinstitutt. Instituttets hovedoppgave blir å levere ulike typer tjenester innen patentområdet til andre lands patentmyndigheter og til private kunder. - Med Nordisk patentinstitutt får norske bedrifter en ny og fordelaktig vei til europeisk og internasjonal patentering. Det er viktig at de benytter seg av denne muligheten til å styrke sin konkurransekraft, sier Jørgen Smith, direktør i Patentstyret (bildet). Full kontroll på økonomien fra første stund! Gratis forretningsplan og opplæringsfilmer Ring for bestilling Faktureringsprogram fra kr ,- Økonomiprogram fra kr ,- Visma Avendo økonomiprogram for småbedrifter visma.no/småbedrifter

15 15 Gode tider? Antall konkurser fryktes doblet i 2008! Trenger ditt firma kredittfaglig rådgivning eller tilgang til våre kredittvurderingstjenester? Ta kontakt med oss i Lindorff Decision på tlf eller på e-post: Lindorff Decision er, som en del av Lindorff-konsernet, en ledende leverandør av kredittinformasjon, analyse og beslutningsstøttesystemer. Vi bidrar til bedre beslutningsgrunnlag for kredittgivning og risikostyring av porteføljer!

16 16 Få orden på tallene Regnskap er komplisert og tidkrevende, og det trekker ressurser vekk fra din kjernevirksomhet. De fleste bør vurdere profesjonell hjelp. Av: Thor Lynneberg og entreprenører flest starter i det -Gründere små, og med begrensede ressurser. Da er det kanskje ikke så rart at det er fristende å føre regnskapet selv for å spare penger. Det finnes imidlertid gode grunner til å sette bort regnskapet helt fra begynnelsen, forteller leder av revisjonskomiteen i Revisorforeningen og partner i Ernst & Young, Terje Tvedt. - Hvis du er interessert og kompetent, så kan du gjøre en del selv. Men du skal ikke gjøre så veldig mye før det kan være klokt å benytte ekstern hjelp. Etablerer du et aksjeselskap, blir bokføringen fort komplisert. Du må plassere dine transaksjoner korrekt. Du må definere hva som er lønn og hva som er andre ting. Du må kunne lønnsinnberetning, og du får avgiftsoppgjør. Så har vi aksjerett og regler for lån, utbytte og slike ting. Har du ikke kompetanse, eller interesse, så blir alt dette fort liggende. Mange som fører regnskap selv sliter med behandling av naturalytelser, særlig i en oppstartsfase. Inntjeningen er dårlig, og du ønsker å ta ut lite lønn. Kan du få refundert kostnadene du har innenfor regelverket - for eksempel bilgodtgjørelse? Og hvordan er reglene for diettkostnader? Merverdiavgift blir det dessuten fort snakk om. Når blir du avgiftspliktig? Kan du forhåndsregistrere deg for å få fradragsrett tidligere? Tenk kvalitet - Du bør med andre ord vurdere om fagfolk skal ta seg av regnskapsførselen, selv om du driver et lite selskap. Om du ansetter Terje Tvedt, partner i Ernst & Young. noen for å hjelpe deg, eller velger å sette bort alt sammen, er en vurdering du må gjøre selv. Gevinsten er imidlertid stor, forteller Tvedt. - Hvis du har god regnskapsføring og kompetent hjelp, så får du kontroll. Du får oversikt. Du vet hvordan situasjonen er i din virksomhet. Og du kan få hjelp til ikke å gå deg bort. Er du flink til å bruke rådgiverne dine, så får du vite ting på forhånd - og ikke i ettertid. Tvedt forteller at han som revisor opplever at veldig mange i små bedrifter er åpne på at de ikke behersker regnskap. Så da blir det stort sett et spørsmål om betalingsvilje - gjerne i kombinasjon med at de er i en oppstartsfase og har veldig lite penger. Og de trenger hjelp. Den situasjonen er uheldig. Pris blir fort viktigere enn kvalitet. Det er ikke alltid like fornuftig. - Vi revisorer blir jo ofte informert i ettertid. Så sier vi at sånn kan du jo ikke gjøre det. Vedkommende har ikke spurt noen - bare gjort det. Men har du gode rådgivere rundt deg, så kan du spørre i forkant. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg ikke gjøre? Hvordan skal jeg dokumentere? Kan jeg låne penger av selskapet? Kan jeg låne penger til selskapet? Og hva kan jeg ta ut av naturaliaytelser? Slike ting som man gjerne sliter med i småbedrifter. Har du kompetente rådgivere, slipper du å bekymre deg over disse tingene. Muligheten til å ha kompetanse internt er gjerne begrenset i mindre selskaper. Du har kanskje peiling på webløsninger, men ikke nødvendigvis skatteregler og slike ting. I en større bedrift har de gjerne en egen juridisk avdeling, og kanskje en egen kun for skattereglene. Komplisert - Regnskapsreglene i Vi revisorer blir jo ofte informert i ettertid. Så sier vi at sånn kan du jo ikke gjøre det. Har du kompetente rådgivere, slipper du å bekymre deg over disse tingene. Terje tvedt, partner i Ernst & young illustrasjon: merete askildsen dag er veldig kompliserte, forteller partner og leder for revisjonsvirksomheten i Norge hos KPMG, Asbjørn Næss. - Det kommer stadig nye forskrifter, nå nylig blant annet innen bokføringsreglene. Det er relativt strengt hva du må ha på plass for i det hele tatt å få registrert ting i bøkene. Drives det med kontantsalg, er kassaapparat et krav. Du skal ha god orden i avtaler, arkiver og adresselister, og alt skal være i henhold til reglene. I tillegg må regnskapet dokumenteres og skrives ut minst hver annen måned. Det er for de fleste ganske krevende. - Regnskap er også tidkrevende, og trekker mye oppmerksomhet bort fra kjernevirksomheten. Når du etablerer en virksomhet, vil du gjerne konsentrere deg om det du er god på. Da kan det være veldig lurt å sette bort regnskapet til de som kan føre det, og heller få det ferdig tilbake. Et regnskapskontor fritar deg ikke for å sjekke regnskapet; du må du følge opp rapportene, fortsetter Næss, og du må ikke minst forstå hva som rapporteres og bruke informasjonen til å styre virksomheten. Et minimum er derfor at du kan lese et regnskap. Et godt regnskapskontor vil sikre en kompetanse på detaljer, og du kan konsentrere deg om å selge og utvikle produktet ditt. - Det starter med en idé og blir til et selskap, og i den prosessen skjer det mye. Da er det viktig å ha det klart for seg hvor ting skjer. Skjer det hos privatpersonen, eller skjer det i selskapet? Dette har konsekvenser for hvor det skal bokføres. Her kan det være merverdiavgift å spare også, ved at du eller din eksterne partner kjenner de aktuelle reglene. Bokføring på kjøkkenbenken anbefaler jeg ikke til noen, ikke en gang til enkeltpersonsforetak. Selv om du er god nok i regnskap til å føre det selv, så går det fort bort mye tid som du ellers ville kunne brukt til andre ting.

17 17 På egne ben? Vi ønsker å bidra til at din drøm blir til virkelighet med de beste forutsetningene. BDO Noraudit er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med 600 ansatte og kontorer over hele landet. BDO Noraudit er en del av det globale BDO-nettverket med tilstedeværelse i over 100 land og ansatte. Ta kontakt med Trond-Morten Lindberg på tlf: / eller e-post: for å få svar på dine spørsmål, eller for å avtale et uforpliktende møte. For mer informasjon besøk oss på

18 18 La ikke regnskapet ligge Manglende eller mangelfullt regnskap koster deg fort mange penger. Ofte handler det om at kompetansen ikke er til stede, forteller revisorene. Av: Thor Lynneberg 271 selskaper ble i 2006 oversendt skifteretten for manglende innsending av regnskapene. Av disse ble 146 selskaper, eller 53,9 prosent av selskapene, tvangsoppløst selskaper eller 25,5 prosent av etternølerne sendte omsider inn sine årsregnskaper slik at de unngikk tvangsoppløsning, heter det i årsmeldingen fra Brønnøysundregistrene. Det ble åpnet konkurs i 46 av selskapene som ikke hadde sendt inn årsregnskapet, mens 5 selskaper hadde meldt frivillig oppløsning. 5 selskaper var fortsatt under behandling i tingretten ved inngangen til Slurv koster Statsautorisert revisor og partner i KPMG, Asbjørn Næss, forteller at alvorlig trøbbel med tallene finnes i alle nivåer i næringslivet, også blant de store selskapene - selv om det tilhører sjeldenhetene på det nivået. Det første stedet det merkes at regn- Bli medlem og bli mer synlig! Nettverk Markedsføring Etablererkurs (i Oslo 12. februar) Rådgivning Damemessen Asbjørn Næss, partner og leder for KPMG. skapsføringen er et problem, er når ligningspapirene skal sendes inn. De skal sendes inn årlig, og de kontrolleres. Papirene må være riktig utfylt. Hvis ikke de er det, vil ligningskontoret reagere. - Da kan du fort få tilleggsskatt med både 15 og 30 prosent - og enda mer, om det er mye feil. Så hvis ikke dette er gjort riktig, kan du ende opp med å betale mer skatt, eller du kan ende opp med å betale for mye. Så er det årsregnskapet. Årsregnskapet skal være sendt inn til Regnskapsregisteret før 1. august. Selskaper som ikke overholder innsendingsfristen, blir ilagt et forsinkelsesgebyr som øker jo lenger selskapet venter med inn- Mye av problemet er at folk lar bokføringen ligge, og de gjør ting uten å sjekke konsekvensen av det. Når det er virkelig ille, så er det mye slikt. Dette er en ting som jeg ser iblant, særlig i små virksomheter. Terje tvedt, partner i Ernst & young Bygg nettverk og skap nye forretningsmuligheter sendingen. For regnskapsåret 2005 ble det sendt inn godkjente årsregnskaper, ifølge Brønnøysundregistrene. Vel årsregnskaper ble sendt inn på papir, mens knapt ble sendt inn elektronisk via Altinn. Det utgjør knapt 45 prosent av totalen. - Mangel på årsregnskaper er ingen uvanlig sak, forteller Næss. Og bøtene kan bli betydelige. En god regnskapsfører og revisor vil i stor grad være med på å sikre at den formelle delen av regnskapsføringen og annen rapportering til myndighetene blir tatt vare på en god måte. Totalt ble 1608 foretak oversendt til tingretten i fjor - en nedgang på 151 fra året før. Hovedårsakene var manglende revisor eller at foretaket ikke hadde komplett styre. 724 foretak ble oversendt tingretten fordi de hadde vært oppløst i mer enn ett år. Av foretakene som ble oversendt til tingretten, ordnet 993 selskaper opp i forholdene som lå til grunn for oversendelsen. 869 foretak ble tvangsoppløst eller var under behandling av tingretten. Mangler kompetanse - Det finnes også de som gjerne vil følge spillereglene, men likevel ikke får det til. Det er mange som leverer regnskap uten å kunne kjørereglene, opplyser leder av revi- ELISABETH GULLNER KUNSTEN å LyKKES BEdRIfTSETABLERING for KvINNER Kunsten å lykkes elisabeth gullner Kunsten å lykkes bedriftsetablering for kvinner Skal du føre regnskap, må du beherske disse oppgavene 1 Påføre kontokode (jfr. Standard kontoplan) på bilag kalles også kontering og innebærer å tilordne bilaget kontoer for bokføring i regnskapet. 2 Avgjøre hvordan kjøp skal behandles i forbindelse med merverdiavgift avgiftssatsene er differensierte. Inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag, er ikke fradragsberettiget. 3 Avgjøre om en utgiftsgodtgjørelse er oppgavepliktig, trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig - utgiftsgodtgjørelse er ytelser som arbeidstaker mottar til dekning av kostnader pådratt i forbindelse med utførelsen av arbeidet. 4 Avgjøre om større innkjøp av maskiner og inventar skal aktiveres eller kostnadsføres varige eiendeler skal som hovedregel balanseføres (aktiveres) i sin helhet på anskaffelsestidspunktet. Ubetydelige anskaffelser kan kostnadsføres direkte. I regnskapsmessig sammenheng er det ingen eksakt grense for aktivering, mens det i skattemessig sammenheng vil være klare kriterier å forholde seg til. 5 Registrere regnskapsopplysningene i et regnskapssystem Skattediretoratet anbefaler at man ikke benytter regneark, som for eksempel Excel, i bokføringen. De henviser i den sammenheng til det generelle bokføringsprinsippet om sikring av regnskapsmaterialet. 6 Utarbeide tidsavgrenset resultat og balanse, vanligvis annenhver måned dette kalles også periodisering. Å periodisere betyr å plassere inntektene og kostnadene i riktig periode. 7 Spesifisere kjøp/salg på motpart (reskontroføring) - Reskontro (kunde- /leverandørspesifikasjon) er en mellomregningskonto mellom kunde og leverandør og motsatt. Når man mottar en faktura, må den føres regnskapet på fakturadatoen. Den kostnadsføres (debiteres) på en kostnadskonto og motposteres på leverandørens reskontro. Når fakturaen betales, føres betalingen til kredit bank og motposteres på leverandørreskontroen. 8 Avstemme konto for bank, kasse og offentlige avgifter alle kontoene i balansen må dokumenteres. I praksis vil det si at alle balansekontoene i saldobalansen må avstemmes. 9 Avstemme kunde- og leverandørreskontroen man innhenter kontoutskrifter og sammenholder med egne registreringer på motsvarende kontoer. 10 Utarbeide lovpålagte dokumenter som skal sendes inn til kommunekasse, skattekontor og Brønnøysundregistrene eksempelvis terminoppgave, næringsoppgave, selvangivelse, omsetningsoppgave og årsregnskap. Kilde: bedin.no sjonskomiteen i Revisorforeningen og partner i Ernst & Young, Terje Tvedt. Når han kommer over mangelfulle regnskaper, ser han ofte at den som har levert det ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det dreier seg ofte om eiere. Og om manglende interesse. - Det eksisterer ofte en tro på at det hele er i orden. Eieren tror selskapet har en regnskapsfører eller andre som ordner opp, men som aspectus media Boken for deg som ønsker å etablere egen bedrift. 2. det Forfatteren Elisabeth Gullner har skrevet en etablererhåndbok for kvinner der hun presenterer lykkeformelen for hvordan den enkelte kan bli en vellykket gründer. Områder som markedsføring, salg, økonomi og nettverksbygging belyses. Boken motiverer deg til å være strukturert, legge planer, sette Pris Kr 299,- mål og å tenke litt større. fritt tilsendt. 8. N heller ikke er helt på hugget. Eller som gir seg, av ulike grunner. Og så somler eieren med å få på plass en ny. Det koker rett og slett bort. Da blir det fort håpløst å reparere i ettertid. Mye av problemet er at folk lar bokføringen ligge, og de gjør ting uten å sjekke konsekvensen av det. Når det er virkelig ille, så er det mye slikt. Dette er en ting jeg ser iblant, særlig i små virksomheter. Boken kan kjøpes i din lokale bokhandel eller bestilles direkte fra forlaget på

19 19 ANNONSE6 ANNONSE6 Senter for Entreprenørskap ved UiA Brobyggere mellom teori og praktisk kunnskap Kateterundervisning uten direkte forbindelse til verden utenfor forekommer ikke for våre entreprenørskapsstudenter, sier Erik Arntsen, koordinator ved Senter for entreprenørskap, Universitetet i Agder. Gjennom kompetansebygging og strategiske allianser har UiA sikret et miljø som lever og ånder for nyskaping og vekst. Aha-opplevelser på timeplanen - Opplæring i entreprenørskap blir ikke god om den kun gis som tradisjonell teoriundervisning. Derfor arbeider studentene ved UiA hele tiden med utvikling av konkrete forretningsideer, sier Jan Inge Jenssen, professor ved UiA og leder for Senter for entreprenørskap. Entreprenørskap handler i høy grad om personlig utvikling, og som lærested må vi bidra til at erkjennelse av potensial og kreativitet vokser frem i våre studenter. Fruktbare synergier skapes ved å øke deres nettverkskompetanse i kombinasjon med solid metodikk i bunn, fortsetter Jenssen. De siste årene har UiA satset betydelige ressurser på å synliggjøre verdien av godt entreprenørskap. En strategisk viktig del i så måte har vært et målrettet fokus på dannelsen av et sterkt nettverk, med krefter som har felles interesser i nyskaping og vekst. Universitetet i Agder Jan Inge Jenssen, prof. ved UiA og leder for Senter for entreprenørskap. Universitetet i Agder ble etablert som universitet 1. september UiA er Norges yngste universitet, men bygger på undervisningsinstitusjoner som har historie tilbake til Universitetet i Agder har et hovedansvar for å spre og formidle kunnskap og resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid til landsdelen, og skal være en betydelig bidragsyter i formidlingen av vitenskapelige og kunstneriske innsikter og erfaringer også utenfor landsdelen og landet. Universitetet har virksomhet i Kristiansand, to steder i Grimstad, og i Arendal. Lærere i en nøkkelrolle Entreprenørskap er et samfunnsansvar, og lærere i alle aldersklasser er en viktig målgruppe i forhold til å utvikle en bevisst holdning til verdien av å se muligheter, sier Hanna Aase, konsulent ved entreprenørskapssenteret. Forståelsen av at vi sammen er i stand til å sparke ting i gang, bør begynne så tidlig som mulig. Lærere har unike muligheter til å sørge for at entreprenørskap sitter i ryggmargen på våre elever. I et slikt fellesskap blir det også naturlig å fremme individuelle talent, fordi samfunnsnytten blir så synlig, fortsetter Aase Slaget om de gode ideene Nærhet, engasjement og lidenskap har vært en missing link mellom forskning og iverksettere. For å stimulere til et dypere fellesskap etablerte Norges Forskningsråd FORNYprosjektet, og en rekke ideer fra forskningsmiljøene har sett dagens lys som vellykkede kommersialiseringer. Universitetet i Agder går nye veier med FORNY og trener opp egne Ideascouter, som aktive partnere i å fange opp nye ideer blant studenter og ansatte. Med et klart mandat som Ideascout etablerer våre studenter og ansatte verdifulle kontakter i andre miljøer, i næringslivet og de kjenner innsiden, vet hva som beveger seg og hva som skjer på huset. På en uformell måte kommer de i dialog om forskning, trender, muligheter og utfordringer, og engasjerte Ideascouter initierer prosjekter mellom ulike mennesker av ulikt fag, på tvers av miljøer, forklarer Arntsen. Senk tersklene Entreprenørers behov for å virkeliggjøre ideer kan se veldig ulikt ut, men spennende læringsarenaer og gode møteplasser synes å være en fellesnevner. UiA iverksetter tiltak på flere fronter for å senke terskelen til generering av ideer Kursprogram for 2008 ORG 105 TFL 107 TFL 108 ORG 410 IS 106 ORG 417 DAT 218 Gründer grunnkurs i etablering av egen bedrift Spesialenhet sosialt enreprenørskap Entreprenørskap for kunstfagstudenter Entreprenørskap for humanister International Strategy Praktisk e-handel for entreprenører Entrepreneurship and innovation development Bedriftsetablering Grimstad TeknoLAB iverksetter LAB i Grimstad International Entrepreneurship Bootcamp. Manchester/Kristiansand Hanna Aase og Erik Arntsen ved Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Agder, jobber på flere fronter for å bygge bro mellom teori og praksis. og nyskaping. Konkurransen om beste forretningsidé på Agder, KvinneGründerDagen 07 og Venturelounge er eksempler initiert fra Senter for Entreprenørskap. Internasjonaliserings- og iverksetter laboratorier for studenter og bedrifter og spissede entreprenørskapstilbud for en rekke ulike målgrupper gir deltakerne nye perspektiver, ny kunnskap og skaper resultater og bratte læringskurver. Igjen, det handler om nettverk, det handler om kunnskap og om å gi de riktige menneskene en felles plattform. Tilbakemeldinger fra deltakere, samt det ekko arrangementene har gitt oss i pressen gjør at vi med ufortrøden kraft stevner videre på den kurs vi har staket ut, avslutter Arntsen. Erik Arntsen, Koordinator Mobil: E-post: Hanna Aase, Konsulent Mobil: E-post: For mer informasjon se: SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP

20 20

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011 Kunsten å lykkes Narvik 25. Januar 2011 Elisabeth Gullner Lykkes med egen bedrift? Ny-etablerer Har bedrift i dag Ønsker vekst Finne lykkeformelen. Hvem? Hva? Hvordan? Styrende prinsipper Motivasjon Energi

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Velkommen. Introduksjonskurs - Firmaetablering. Drømmen om eget firma? Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS

Velkommen. Introduksjonskurs - Firmaetablering. Drømmen om eget firma? Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS Velkommen Drømmen om eget firma? Introduksjonskurs - Firmaetablering Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS Hva vil vi oppnå med introduksjonskurset Ønsker å gi svar på følgende: Hva bør man ha fokus på

Detaljer

Gode råd er ikke dyre

Gode råd er ikke dyre Gode råd er ikke dyre Kjenn din ide. Kjenn deg selv. Kjenn ditt marked. Kjenn din økonomi. Kjenn dine støttespillere. Hvorfor utsette seg for noe så vanskelig? Å starte en virksomhet er en prosess. Ja,

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Kystkafeen November 4, 2014

Kystkafeen November 4, 2014 Kystkafeen November 4, 2014 Innhold Innledning... 2 Forretningside og visjon... 2 Organisasjonsform... 3 Organisasjonsplan... 4 Sikkerhetsrutiner... 5 Markedsplan... 5 Sammendrag... 5 Målsetting... 5 Markedsstrategi

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI Norsk klessindustri fremstår i dag svært variert, ikke minst m.h.t. størrelsesorden på bedrifter og produktutvalg. Vårt ønske er nettopp å få frem dette

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q2 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm t t og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning EBITDA-underskuddet

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem?

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Mo irana 31. januar2011 Roger Sørheim hhb, Helgeland Agenda 1. Om ulike finansieringskilder 2. Hva investorer ser etter? 3. Hvordan finne sin investor

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Hva trenger banken for å vurdere et prosjekt? Lars Eriksen, Banksjef Bedrift Oslo Sentrum

Hva trenger banken for å vurdere et prosjekt? Lars Eriksen, Banksjef Bedrift Oslo Sentrum Hva trenger banken for å vurdere et prosjekt? Lars Eriksen, Banksjef Bedrift Oslo Sentrum 1 Andel foretak SMB er viktig for Norge og DnB NOR Andel foretak i Norge 2009 70 % 63 % 60 % 50 % 40 % 30 % 29

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,

Detaljer

etablerer.no Veien til egen bedrift

etablerer.no Veien til egen bedrift Veien til egen bedrift Velkommen til skolen Tenk deg en skolebygning. Det er. I denne skolebygningen er det flere rom. Ett av klasserommene tilhører e 2 -skolen. Har du en PC med internettilkobling kan

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Nordens ledende vikarsystem.

Nordens ledende vikarsystem. Nordens ledende vikarsystem. Bra å vite om bedriften. Intelliplan utvikler, selger og forvalter forretningssystemer. Våre kunder er bedrifter og organisasjoner som har behov for et komplett verktøy som

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøter: AP og SV: kl. 08.00 ØVRIGE: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61

Detaljer

Mentortjenesten i Innovasjon Norge

Mentortjenesten i Innovasjon Norge Mentortjenesten i Innovasjon Norge Kollegaforum 2015 Lampeland 26. november 2015 Advokat Joachim Charlsen Pande Hva skal jeg snakke om? Mentorordningen generelt Hvordan er det vi i EY jobber med mentorordningen

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Velkommen til NUF seminar. NUF-selskapsformen: Hva/hvordan fordeler/ulemper?

Velkommen til NUF seminar. NUF-selskapsformen: Hva/hvordan fordeler/ulemper? Velkommen til NUF seminar NUF-selskapsformen: Hva/hvordan fordeler/ulemper? NUF = Norskregistrert Utenlandsk Foretak (filial/avdeling) Hvilken struktur ønsker vi å oppnå ved et NUF Enkeltpersonsforetak

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar fra 876 bedrifter Effektivitetsbarometeret

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011

Effektivitetsundersøkelsen 2011 Effektivitetsundersøkelsen 2011 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Kebony styrket for vekst

Kebony styrket for vekst Kebony styrket for vekst (OSLO, 6. oktober 2008) Kebony tilføres MNOK 50 i en emisjon basert på NOK 0,42 per aksje, som er 20% høyere pris sammenlignet med emisjon april 2007 og priser selskapet til MNOK

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer