BARNAS SENTER HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNAS SENTER HANDLINGSPLAN 2013-2017"

Transkript

1 BARNAS SENTER HANDLINGSPLAN

2 Innhold SAMMENDRAG... 3 FAKTA OM STATEN TOCANTINS... 4 ORGANISASJONEN BARNAS SENTER... 4 SAMARBEIDSSTRATEGI I BRASIL... 4 VISJON OG VERDIGRUNNLAG FOR BARNAS SENTER... 6 HISTORIEN OM BARNAS SENTER... 7 HOVEDMÅL FOR BARNAS SENTER STØTTE TIL DRIFT OG GODE TILBUD VED CDC VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING AV CDC TILBY PSYKOLOGHJELP VED CDC FRA OG MED BIDRA TIL DRIFTEN AV SENTERET FOR UNDERERNÆRTE BARN ØKE VÅRT EKSISTERENDE FOND SATSNINGSOMRÅDER FOR BARNAS SENTER HELSE UTDANNING Skoleforsterkning Yrkestrening for ungdom og kvinner Dataopplæring KULTUR Hobbyer og fritidsaktiviteter TAMBORES DO TOCANTINS Capoeira SAMFUNNSENGASJEMENT KOMMUNIKASJON MÅLSETTINGER FOR VÅRT KOMMUNIKASJONSARBEID GRAFISK PROFIL KOMMUNIKASJONSKANALER STRATEGI FOR INNSAMLINGSARBEIDET ALERIS UNGPLAN OPPFØLGING OG EVALUERING

3 Sammendrag Barnas Senter i Norge er et solidaritetsprosjekt organisert under Kirkens Bymisjon i Bergen. Det har en egen frivillig prosjektgruppe og samler inn penger til organisasjonen Comsaúde i Brasil. Barnas Senter arbeider for å bedre oppvekstsvilkårene for fattige barn i byen Porto Nacional i staten Tocantins i Brasil. Tocantins ligger omtrent midt i Brasil. Hovedfokuset ligger på bydelen as Casinhas en fattig bydel i utkanten av byen Porto. Vi har der sammen med Comsaúde bygget et dagsenter som heter Centro das Criancas - CDC, som på norsk er Barnas Senter. I dette dokumentet omtaler vi senteret i Brasil med forkortelsen CDC. Dette senteret har mer enn 500 brukere på ulike aktiviteter innenfor helse, utdanning og kultur. Prosjektet er et lavterskeltilbud basert på samfunnsarbeidsteorier som tar sikte å hjelpe folk slik at de selv kan være med å løse sin egen vanskelige sosiale situasjon ( hjelp til selvhjelp ). Mange barn i bydelen Parque Eldorado har blitt alfabetisert ved CDC Asbjørn og Hitaelane Eikeland startet arbeidet i 2000 under meget enkle kår. De inngikk etter hvert samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen og den lokale brasilianske organisasjonen Comsaúde. I 2004 stod et hensiktsmessig bygg for aktivitetene klart og senteret er blitt et hjerte i lokalsamfunnet. Bygging av senteret ble finansiert med støtte fra Erna og Knut Engs Barnefond. NRKs TV-aksjon i 2004 ved Kirkens Bymisjon ga oss midler til driften i 5 år og finansierte et nytt bygg til Senteret for underernærte barn, et av de andre tilbudene drevet av Comsaúde. Det lokale arbeidet i Brasil drives nå i helhet av Comsaúde, og etter at Asbjørn og Hitaelane reiste til Norge i 2009 er det ingen nordmenn som arbeider ved CDC senteret. Senteret tilbyr fagopplæring, gir kulturtilbud av ulike slag og stimulerer underpriviligerte ungdommer til positivt samfunnsengasjement. I vårt arbeid har hovedfokus vært å bidra til driften ved CDC men vi ønsker også å støtte Senteret for underernærte barn, et dagsenter/barnehage som Comsaúde også driver. 3

4 Barnas Senter i Norge er organisert som en del av Kirkens Bymisjon i Bergen og består av en ubetalt prosjektgruppe som organiserer innsamlingsarbeid gjennom skoler/barnehager, lokalt næringsliv, pantelapper og private givere. Arbeidet er i dag fokusert på Bergen og omegn. I tillegg til å samle inn penger følger gruppen opp aktivitetene i Brasil og informerer giverne om arbeidet gjennom internett sider, facebook og personlige besøk. Gjennom denne handlingsplanen for ønsker vi å tydeliggjøre hva vi fokuserer på, hva som er vårt fundament og hva vi ønsker å oppnå. Vi håper at dette vil resultere i at vi styrker vårt arbeid for barna i Porto Nacional i Brasil og dermed er med på å skape en verden med mer omsorg, respekt og rettferdighet for den lokale befolkningen. Fakta om staten Tocantins Staten Tocantins ble opprettet i 1988, og området hadde fram til da vært en del av det nordlige Goiás i Sentral-Brasil. Elvene Tocantins og Araguaia danner hovedgrunnlaget for næringsvirksomhet, og staten har store områder med vegetasjon karakteristisk for Amazonas, men også store landområder med åpen dyrkbar mark. Verdens største flytende innsjø Ilha do Bananal ligger i Tocantins, og et av flere indianerreservater i staten ligger her. Byen Natividade plassert lenger sør i Tocantins, var på 1800-tallet base for utvinning av gull og andre mineraler. Slaver ble brakt inn for å gjøre det harde arbeidet i gruvene, og de edle verdiene ble fraktet ut til kysten av Brasil på elven Tocantins. De brakte dermed også med seg mange kulturelle tradisjoner fra sine folkeslag, noe som man fremdeles kan se i området i dag. Byen Porto Nacional ble etablert langs elvebredden 160 kilometer lenger nord, for å fungere som tollstasjon for kongen i Portugal, i forhold til verdier som ble fraktet på elven Tocantins. Byen har i løpet av 150 år hatt de ulike navnene Porto Real, Porto Imperial og til slutt Porto Nacional, basert på hvilket styresett landet hadde. Byen har i dag ca innbyggere. Organisasjonen Barnas Senter Organisasjonen Barnas Senter har sitt utspring fra Prosjekt Tocantins, et arbeid som ble etablert av Asbjørn og Hitaelane Eikeland i byen Porto Nacional i Arbeidet har som formål å tilrettelegge for at fattige familier selv kan bedre sine levevilkår gjennom en tankegang bygget på prinsipper hentet fra samfunnsarbeid, en retning innenfor sosialt arbeid som bygger på at de det gjelder selv har kunnskap, kompetanse, vilje og evne til å påvirke sine omgivelser og bedre sine livsbetingelser. Arbeidet i Brasil drives nå av den lokale organisasjonen Comsaúde og CDC er kjernen for aktivitetene. Comsaúde driver mange andre tiltak blant annet Senter for underernærte barn. Barnas Senter er Kirkens Bymisjon i Bergen (KBB) sitt solidaritetsprosjekt i utlandet og Barnas Senter er organisert som en del av KBB. Dette samarbeidet har en avtale frem til Organisasjonen har ingen egne ansatte, innsamlings og informasjonsarbeid utføres på frivillig basis. Samarbeidsstrategi i Brasil Comsaúde er en filantropisk organisasjon som driver prosjekter innenfor helse, utdanning, kultur og samfunnsutvikling, se nærmere beskrivelse i Vedlegg 3: Comsaúde har unik kunnskap om de problemstillinger fattige mennesker i Tocantins står overfor til daglig. De har et utstrakt samarbeid med lokale myndigheter, lokale statlige og kommunale skoler, ulike kirkesamfunn, organisasjonen Habitat for Humanity som bygger hus, Senter for menneskerettigheter og statlige og 4

5 føderale myndigheter. Kirkens Bymisjon i Bergen og Barnas Senter ser på sine samarbeidspartnere i Brasil som meget kompetente i det arbeidet som de utfører og organisasjonen har blitt presentert flere ganger på brasiliansk TV som et eksempel på over førti års kamp for å bedre tilværelsen for dem som stiller svakest i samfunnet. Kirkens Bymisjon besøker årlig sine samarbeidspartnere Comsaúde i Brasil. Her representert med Leif Jarle Theis, daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen og prosjektedlemmene Asbjørn Eikeland og Geir Johannessen. Til venstre ser vi grunnleggerne for Comsaúde Doktor Eduardo Manzano og Heloisa Lotufo Manzano. Vi ønsker å være en støttespiller, som kan bidra økonomisk for å gi Comsaúde spillerom til å utføre de planlagte mål som blir satt for hvert enkelt tiltak. Samtidig sitter prosjektgruppen i Barnas Senter på en unik kompetanse historisk og faglig, spesielt med tanke på at det var Asbjørn og Hita Eikeland som startet arbeidet i fattigområdene rundt Porto Nacional. Asbjørn hadde ansvaret for å bygge både CDC og Senteret for underernærte barn, alt i samarbeid med Comsaúde. Derfor kan vi også gjennom evaluering og oppfølging tilrettelegge for og hjelpe Comsaúde til å utføre arbeidet på en best mulig måte, i tråd med de retningslinjer dette dokumentet framhever. Det er Comsaúde som står som eier av begge sentrene, og alt samarbeid mellom Kirkens Bymisjon i Bergen og Comsaúde er nedfelt i ulike juridisk bindende samarbeidsavtaler. Dette betyr at ved en eventuell utfasing eller retrett fra arbeidet, så har ikke Kirkens Bymisjon i Bergen og Barnas Senter som organisasjon verken eieransvar eller arbeidsgiveransvar for tiltakene i Brasil. Dette ansvaret tilfaller Comsaúde. 5

6 Visjon og Verdigrunnlag for Barnas Senter Visjonen til Barnas Senter er at alle barn i verden skal oppleve respekt, rettferdighet og omsorg. CDC hadde tidligere en flott lekeplass som ble flittig brukt av barna i bydelen. Denne ble etter hvert ødelagt av det tropiske klimaet, og vi drømmer om å få bygge en ny til dem. Verdighet Alle mennesker har krav på å bli møtt med den samme verdighet, respekt og omsorg uansett livssituasjon. Verdigheten kommer også til uttrykk ved at mennesket gis muligheter til oppreisning og nytt liv, uansett hva det har opplevd av lidelse, fornedrelse og ondskap. Barnas Senter vil holde fast det enkelte barns verdi og verdighet også når endring ikke ser ut til å skje. Fellesskap Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Vi er avhengige av hverandre og det er i møte med hverandre at vi forstår oss selv og finner vår egen identitet. Tillitsfull kontakt med andre fyller oss med håp og glede, gir nærvær og tilhørighet, egenverd og stolthet. Gjennom vårt arbeid ved Barnas Senter bidrar vi til å skape et fellesskap der disse verdiene finnes. Rettferdighet Alle barn har de samme grunnleggende rettigheter. Dette gjelder for alle, uansett hudfarge, kultur, religion, sosial status, seksuell legning, kjønn eller annet. Barns rettigheter grunnfestes i menneskerettighetene og blir ytterligere spesifisert i Barnevernkonvensjonen, som danner grunnlaget for Barnas Senter sitt grunnsyn på barns rettigheter. Solidaritet Solidaritet dreier seg om å stå sammen med andre i et gjensidig og likeverdig forhold. Uansett hvor forskjellige mennesker er, er ikke den enes velferd mer betydningsfull enn den andres. Barnas Senter vil arbeide i solidaritet med dem som er svakest stilt i samfunnet og gi verdighet til fattige og dem som på ulike måter støtes ut fra fellesskapet. 6

7 Historien om Barnas Senter Høsten 1999 reiste Hitaelane (Hita) og Asbjørn Eikeland til byen Porto Nacional i staten Tocantins nord i Brasil med en målsetting om å arbeide for å sikre barns grunnleggende rettigheter i et fattigområde i utkanten av byen. Venner og kjente hadde lovet å støtte dem økonomisk, og sporadiske turer til Norge og Nordsjøen, hvor Asbjørn jobbet i perioder, ville spe på inntektene i Brasil. Og slik ble de to påfølgende årene; knallhard jobbing i Brasil, med to måneders opphold i Norge på vinteren med tre turer i Nordsjøen for å skrape sammen nok penger til å overleve. Turene fram og tilbake til fattigområdene, som ligger litt utenfor sentrum av byen, ble gjennomført på sykler og rulleskøyter. Etter et år fikk de kr i gave fra V13, Kirkens Bymisjon i Bergen sitt ungdomsprosjekt. Pengene ble brukt til innkjøp av en scooter. Dette skulle bli begynnelsen på et langt samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen. Hita, Asbjørn og Marcus Eikeland under et besøk til Brasil i I Norge ble det opprettet en prosjektgruppe med venner og kjente av Asbjørn og Hita, en gruppe som skulle ha oversikt over økonomi og organisere innsamlingsarbeid i Norge. Gruppen utmerket seg tidlig med å være meget godt sammensatt, og med mennesker fra ulike profesjoner for å fylle rollene. Sosionomer, siviløkonomer, kunstnere og håndverkere - til sammen dannet disse et kreativt og engasjerende bindeledd til Norge, og denne tradisjonen har fortsatt fram til i dag. Prosjektgruppen opprettholdt kontakt med skoler, barnehager, bedrifter og privatpersoner og sørget for at kommunikasjon og samarbeidet mellom Norge og Brasil ble mest mulig konstruktiv. De har også som ansvar å skaffe til veie og forvalte de økonomiske midlene. Det ble fort klart at organiserte fritidsaktiviteter var mangelvare i bydelen man jobbet i, så tre unike talent innenfor henholdsvis capoeira, dans og perkusjon ble ansatt. Perkusjonsgruppen øvde på gaten utenfor skolestuen, mens det ble inngått et samarbeid med den lokale statlige skolen og den katolske kirken i området når det gjaldt capoeira og dans. I løpet av kort tid ble fritidsaktivitetene en stor suksess, og mer enn 250 barn deltok jevnlig. 7

8 I 2001 ble det inngått et samarbeid med en NGO (Non Governmental Organization) i Porto Nacional, nemlig Comsaúde. Comsaúde ble opprettet i 1968 og jobbet i ulike områder i staten Tocantins. To av organisasjonens grunnleggere er fremdeles aktive; Doktor Eduardo Manzano og Heloisa Lotufo Manzano, og de ble enorme inspirasjonskilder. Arbeidet de har drevet gjennom tiår og engasjementet de utviser til tross for sin høye alder er imponerende. Comsaúde ble prosjektet sitt sosialpolitiske hjemsted i mange år. Asbjørn ble med i styret til Comsaúde i 2004 og satt som styremedlem i seks år fram til han returnerte til Norge i Kirkens Bymisjon i Bergen sitt nære forhold til prosjektet utviklet seg og i 2002 inngikk man et formelt samarbeid. Barnas Senter ble KBB sitt solidaritetsprosjekt i utlandet, Asbjørn Eikeland ble ansatt som prosjektleder i KBB og det formelle arbeidsgiveransvaret ble overført til KBB. Senteret vårt ble bygget i 2004 som en gave fra Erna og Knut Engs Barnefond. Senteret er oppkalt ette Heloisa Lotufo Manzano. Prosjektet viste seg å være bærekraftig, det fikk mange barn og kvinner inn i gode utviklende aktiviteter og det ble behov for et egnet sted å være. I 2003 fikk man i samarbeid med arkitekter i Brasil laget en skisse av den store drømmen; et nytt bygg for det framtidige CDC. Prosjektet ble sendt til mange ulike aktører, men det var til slutt fra Østlandet de fantastiske nyhetene kom, nemlig fra Erna og Knut Eng. Denne flotte familien finansierte byggingen av hele CDC som endte med en prislapp på kr

9 CDC er et fantastisk sted å være. Bygget er på 750 kvm, og ligger på en 6 mål stor tomt midt i den fattige bydelen Parque Eldorado. Denne tomten ble gitt som gave fra kommunen. I første etasje er det klasserom, bibliotek, lege- /psykologmottak, kjøkken og en enorm overbygget møtesal som rommer flere hundre personer. Scenen som er tilknyttet møtesalen er på ca. 50 kvm og der gjennomføres store konserter og teateroppsetninger. Veggen i bakkant er laget slik at den kan brukes under kinoforestillinger. Andre etasje, som er mindre enn den første, rommer administrasjon, systue, frisørsalong, dansesal og datarom. Senteret har blitt det flerbrukssenteret som man drømte om og hver dag er flere hundre mennesker i aktivitet der, innenfor ulike prosjekter og tilbud. Senteret kan også gi inntekter gjennom utleie til bursdager, dåp, bryllup osv. Et annet av Comsaúde sine tiltak er Senteret for underernærte barn. Dette dagsenteret var lenge lokalisert i et privat hus under ganske dårlige forhold. I 2004 var det Kirkens Bymisjon som hadde TV-aksjonen «Hjerterom» og en god sum penger ble tildelt prosjektet. Vi fikk satt i gang arbeidet med å bygge et nytt hus til senteret. Dette stod klart i 2008 og det var Asbjørn som var prosjektleder. Les mer om senteret under kapittelet 0 Helse. Ved Senteret for underernærte barn får barna fem næringsrike måltid om dagen. Senteret ble bygget med midler fra TV-aksjonen Hjerterom. Etter ti års arbeid returnerte Asbjørn og Hita til Norge i CDC fungerer nå uten dem. Det drives av Comsaúde og alle ansatte kommer fra nærområdene til senteret inkludert daglig leder. Dette viser at arbeidet med å inspirere og hjelpe folk til å få seg skolegang og utdanning har båret frukter. 9

10 Hovedmål for Barnas Senter Vårt hovedmål er å bedre barns levevilkår i Porto Nacional, Tocantins, Brasil. Dette gjør vi gjennom å støtte arbeidet Comsaúde driver. Under har vi konkretisert hva vi ønsker å skaffe midler til i de nærmeste årene. Støtte til drift og gode tilbud ved CDC. Vårt bidrag har de seneste årene dekket omtrent halvparten av budsjettet til CDC. Dette utgjør nå kroner. Gjennom dette kan man ved senteret tilby følgende Trommeundervisning for ca. 100 barn Sportsaktiviteter for ca. 120 barn Skoleforsterkningstiltak med mat for ca. 20 barn Capoeira for ca. 25 barn Gratis kino ukentlig for bydelen Ulike fagkurs som frisør, manikyr, dukkelaging, søm osv. for kvinner med til sammen ca. 100 deltakere årlig Ulike helseopplysningskurs for kvinner med til sammen ca. 200 deltakere årlig Ulike kulturelle arrangementer for bydelsbefolkningen med ca. 500 deltagere Vedlikehold og utvikling av CDC Vi ønsker å bidra med midler til vedlikehold av eksisterende bygninger og følge opp arbeidet med å bygge ut tomten rundt senteret på en slik måte at dette vil bedre livskvaliteten for barn i nærområdet. Disse prosjektene krever at vi samler inn mer midler. Male senteret innvending og utvendig våren Kostnad: kr Bygging av fotballbane og sportsområde på tomten rundt senteret innen Kostnad: kr Bygging av ny lekeplass utenfor senteret innen Kostnad: kr Tilby psykologhjelp ved CDC fra og med 2014 Det har i perioder vært tilbud om psykologhjelp ved CDC, dette er et tilbud vi håper kan bli gjenopprettet. Psykolog ved senteret to dager i uken vil koste omtrent kr pr. år. Bidra til driften av Senteret for underernærte barn Senteret for underernærte barn trenger mer forutsigbar støtte. Budsjettet deres er på ca kr årlig. Vi ønsker å kunne gi dem støtte og øke dette bidraget med årene kr i kr i kr i perioden Øke vårt eksisterende fond Vi ønsker å øke vårt eksisterende fond fra dagens nivå på ca NOK til 2 millioner, slik at dette kan fungere som en økonomisk sikkerhet for det arbeidet som utøves ved CDC og Senter for underernærte barn. 10

11 Satsningsområder for Barnas Senter På bakgrunn av samarbeid både med partnerne og brukerne har vi kommet frem til at våre satsingsområder innenfor samfunnsutvikling skal være; helse, utdanning og kultur. Helse Ved CDC er det bygget et legemottak og et psykologmottak. Gjennom frivillig helsepersonell har tjenester vært tilgjengelige for barn i bydelen. Ukentlig tar byens mest renommerte barnelege i mot barn som lider av feilernæring og underernæring. Lokalene blir også lånt ut til bydelens helsestasjon, for veiing og kontroll av barn. CDC jobber utstrakt for å opprettholde dette samarbeidet, for slik å skape en mottakssentral for fattige barn som holder en høy standard når det gjelder hygiene og som sosial møteplass for mødre. Doktor Heloisa Lotufo Manzano undersøker et av barna ved Senteret for underernærte barn. Forebyggende helsearbeid for kvinner er en prioritet for CDC. Det jobbes tett opp i mot profesjonelle helsearbeidere som frivillig avholder kurs innenfor ulike fagfelt. Kunnskap rundt tema som brystkreft, ernæring, seksuelt overførbare sykdommer og prevensjon er viktig informasjon for kvinner som ofte er analfabeter og som ikke har tilgang til fora der de kan snakke om disse tingene. I perioden var det et psykologmottak tre dager i uken ved CDC, der en spesialist innenfor traumer og seksuelle overgrep tok imot pasienter. Det er vårt ønske å skaffe midler til å gjenoppta dette arbeidet, da vi vet hvilke problemer som finnes i området, og hvilke lidelser barn selv må bearbeide uten profesjonell hjelp. 11

12 Senter for underernærte barn Ved Senteret for underernærte barn har barna det trygt og godt. Centrinho eller Det lille senteret, som er den norske oversettelsen, er en barnehage som vår hovedsamarbeidspartner i Brasil, Comsaúde har drevet i ca. 10 år. Barn som lider av feilernæring eller underernæring får tilbud om en dagplass på senteret, og barna får gratis transport fra sine hjem i fattigområdene rundt byen. Barnehagen har ansatt sosionomer, barnelege, sykepleier og pedagoger. Hovedmålsettingen er å redde liv og barna får fem næringsrike måltider om dagen. Familiene til barna får også tilbud om rådgivning i forhold til ernæring, og de ansatte i barnehagen drar på hjemmebesøk en dag i uken. Gaven fra det norske folk Fram til 2008 holdt dette senteret for underernærte barn til i et ubebodd hus som en gammel dame hadde lånt til dem. En vakker gjerning, men dessverre var ikke lokalene passende til den behandling disse barna hadde behov for. Derfor bestemte Kirkens Bymisjon i Bergen at deler av midlene som ble samlet inn under TV-aksjonen Hjerterom skulle gå til byggingen av et nytt senter for underernærte barn. Senteret ble bygget i harmoni med de to enorme mangotrærne som allerede hadde bebodd tomten i nærmere 100 år og er et romslig og hensiktsmessig bygg. Det ble tatt i bruk høsten Usikker fremtid Senteret for underernærte barn redder liv, og det drives et arbeid som utviser en enorm kjærlighet for de aller minste. Likevel har de minimal støtte fra lokale myndigheter, og deres økonomiske hverdag er avhengig av støtte fra ulike venner verden over, og senteret jobber fremdeles i en virkelighet der de ikke kan planlegge for mer enn få måneder om gangen. 12

13 Utdanning En av hovedmålsettingene ved CDC er å styrke skolegangen for fattige barn Mer enn 1000 barn har fått hjelp til å mestre en meget utfordrende skolehverdag, og slik fått en anledning til å komme seg videre i et system som ikke favoriserer de svakeste. Skoleforsterkning Dona Maria hjelper barna til å finne fram på biblioteket ved CDC. Barna sliter spesielt med portugisisk og matte. Gode ferdigheter i disse fagene er vesentlig for å kunne gjøre det bra i de øvrige fagene. Det er derfor et spesielt fokus på bedring av ferdighetene i disse fagene. CDC samarbeider med den lokale offentlige skolen om å velge ut barn som får tilbud om tilrettelagt undervisning for akkurat deres nivå. Gjennom dialog, kreativitet og velutstyrte lokaler, skaper vi et læringsmiljø som fremmer barnas beste. Vi tilbyr bibliotek der barna kan komme og lese eller bli lest for, i tillegg til å få hjelp med lekser om de ikke har omsorgspersoner hjemme som kan hjelpe dem med dette. 13

14 Næringsrik mat Et viktig ledd i skoleforsterknings-programmet er å tilby frokost til barna før undervisningen starter. Vi jobber i økonomisk marginaliserte områder og barna er de som lider mest under dette, noe som gjør at mange barn stiller på skolen uten å ha spist frokost. Barn fra skoler og barnehager i Bergensområdet samler årlig inn midler som er øremerket maten som elevene ved CDC nyter godt av. Barn i Norge støtter konkret med å samle inn penger til mat for dem som trenger det. Utfordrende atferd Mange av barna som blir henvist til CDC, har en utfordrende atferd, ofte i form av høyt aktivitetsnivå og utagerende oppførsel. Disse barna blir henvist til ulike fritidsaktiviteter alt etter de ulike behov de enkelte barna har. Aktiviteter med høyt energinivå, der barna får utløp for sine aktivitetsbehov, gir dem hjelp til å roe seg ned i klasseromssituasjoner noe som igjen fører til en forbedret læringssituasjon. CDC kan gjennom sitt arbeid i staten Tocantins vise til meget gode resultater, og vi er utrolig glade for at flere av barna som har benyttet seg av tilbudene våre i dag studerer ved ulike universiteter i Brasil. 14

15 Yrkestrening for ungdom og kvinner Parkområdet utenfor CDC har blitt dekorert av de ulike fritidsgruppene ved senteret. Her ser vi at guttene fra sjakkgruppen legger siste hånd på deres verk Ulike yrkesfaglige kurs tilbys, både innenfor tradisjonelle områder som broderi, strikking, sying og ulike håndarbeidsmetoder og innenfor mer moderne områder, som å lære ulike teknikker i produksjon av tekstiler og trykking av T-skjorter. I tillegg får deltakerne våre god informasjon om hvordan de skal drive sin egen bedrift, noe som er viktig for selvstendiggjøring av deltagerne. Kurs innenfor skjønnhetspleie som for eksempel frisør, manikyr og make-up er også kurstilbud som gis, da dette er aktiviteter som kan gi gode inntekter til kvinnene og deres familier. Slik kan vi hjelpe barnefamilier til å stå på egne ben, og gi dem en hjelp som vil vare i mange år og som er forutsigbar og verdig. Vi ønsker å gi kvinnene, som vi ser på som grunnsteinene i familiene, en mulighet til å lære seg et yrke slik at de selv kan tjene de økonomiske midlene som trengs for å dekke de grunnleggende behovene en familie har. 15

16 Dataopplæring Opplæring i bruk av data er viktig for fattige mennesker, men denne opplæringen har i mange år vært forbeholdt rike mennesker i Brasil. Dette har endret seg og på CDC, midt i det største fattigstrøket i byen, har man seks datamaskiner som er i kontinuerlig bruk for å kurse barn, ungdom og voksne. Grunnleggende ferdigheter innen data gir disse menneskene en større mulighet til å komme seg inn på et hardt arbeidsmarked, og i løpet av de fire siste årene har mer enn 400 elever fått hjelp hos oss. Vi er stolte over at vi med få midler har klart å oppgradere datakunnskapene til en hel bydel, og vi vet at flere av våre elever gjennom dette tilbudet har fått jobber i det lokale næringslivet, jobber som gir familier inntekt til å klare seg selv med verdighet. Kultur Tambores do Tocantins har en egen avdeling ved CDC og skaper alltid liv og røre under ulike arrangementer og fester. CDC ønsker å være en pådriver for å fremme kunnskap rundt barnas egen kultur og historie. Dette gjør vi gjennom et flott samarbeid mellom de ulike kulturprosjektene og de eldre i samfunnet. Det er viktig at barna får et innblikk i hvilken kilde deres foreldre og besteforeldre kan være i forhold til kunnskap som interesserer dem, noe som gir ringvirkninger i forhold til respekt på tvers av generasjoner. Ved CDC er det flere ulike kulturprosjekter som har et spesielt fokus på å videreformidle historie og kulturforståelse til barna. 16

17 Hobbyer og fritidsaktiviteter En motiverende og engasjerende fritid er vesentlig for et menneskes utvikling, både mentalt og fysisk. CDC satser også på at fritidsaktivitetene skal ha en positiv innvirkning på skoleinnsatsen til barna, og for å få være med på våre aktiviteter kreves det at barna skal være skrevet inn på den lokale skolen. Fattigstrøket ble etter hvert det området i byen som hadde desidert flest fritidstilbud, med stor variasjon. Fotball og volleyball Capoeira Perkusjonsgruppe og gitarundervisning Dans og teater Maling og tegning Kino og lekegrupper Tambores do Tocantins Det er ingenting å si på kvaliteten når trommegruppen opptrår, og de reiser mye rundt i Brasil og viser fram sin kunst for andre. Trommegruppen Tambores do Tocantins er ett av kulturprosjektene, og de har et spesielt fokus på å forske rundt ulike tradisjoner i området, der perkusjon var et sentralt virkemiddel. Perkusjon har nemlig hatt en sentral rolle både innenfor kulturelle og religiøse feiringer, men mye av kunnskapen rundt bygging av instrumenter og musikalske teknikker er i ferd med å dø ut. Sammen med barna blir tradisjonelle utøvere besøkt, og byggeteknikker blir studert og videreført ved CDC. 17

18 Også de spesielle rytmene fra de ulike regionene blir studert og innøvd og slik gir man barna en unik kompetanse i forhold til stedets historie, men også i forhold til å kunne bruke kunnskapen i det daglige liv. Tambores do Tocantins har vært tilknyttet CDC helt siden starten i Trommegruppen er fremdeles populær langt utover Tocantins grenser og blir med jevne mellomrom bedt om å delta på konserter i hele Brasil. Capoeira Capoeira er populært, her er CDC sin gruppe i aksjon ved en av senterets kulturkvelder. Ved CDC undervises det i angolsk capoeira. Lærere i denne unike brasilianske dansen/kampsporten blir omtalt som mester, og alle elevene får egne capoeira-navn når de finnes verdige til dette. Capoeira har en lang afrobrasiliansk historie med lange tradisjoner, og det er viktig å spre kunnskap om denne. Capoeira har i lange perioder vært forbudt i Brasil, og den har vært en mektig aktør for frigjøringskampen til fattige svarte mennesker. Capoeira har også lange tradisjoner innenfor musikk, og tekstene er viktige faktorer i en bevisstgjøring av unge mennesker som ønsker å praktisere sporten. Vi bruker lærere som ønsker at capoeira skal være noe mer enn bare en kampsport, lærere som har forståelse for den enorme betydningen den historiske og kulturelle bakgrunnen for capoeira, faktorer som er viktige i barn og unges liv. 18

19 Samfunnsengasjement CDC ønsker gjennom dialog å skape engasjerte barn og unge. Gjennom året blir det satt fokus på ulike tema, og realiteter i deres eget samfunn som vold, rusmisbruk og overgrep blir også satt på dagsordenen. Men man ønsker selvfølgelig ikke å fokusere ensidig på det negative i lokalsamfunnet, og tanker rundt hvordan barna selv kan være med å påvirke sitt eget miljø blir diskutert i ulike fora. En tidlig bevissthet om hvordan man kan være del av en gruppe som skaper et bedre og mer inkluderende samfunn er viktig for barn, og på den måten få lov til å dele drømmer. Barn i Brasil med fysiske og psykiske handikap lider under stor uvitenhet fra sine medborgere, og fremdeles blir barn med nedsatt funksjonsevne mobbet og skjult for omverdenen. Ved CDC er dette annerledes og det jobbes målbevisst i forhold til at vi skal ta vare på kameraten vår. Det er permanente ledige plasser i kulturgruppene for alle i denne målgruppen og man forsøker å integrere dem som likeverdige deltakere. Det er flott å se hvordan de andre barna etter hvert jobber i samarbeid med denne utsatte gruppen for å nå ulike mål, og de forsvarer dem når andre barn og voksne framviser intoleranse og uvitenhet. Spesielle barn har sin rettmessige plass i alt arbeid som drives i Brasil. Her har en liten gutt fått julegave fra barna i Bønestoppen Barnehage. Kommunikasjon Barnas Senter er en liten organisasjon, og baserer seg fremdeles på en utstrakt frivillighet fra sine støttespillere. Arbeidet har i stor grad vært finansiert gjennom privatpersoner og næringsliv i den vestlige delen av Norge, og vi har i liten grad søkt om offentlige midler. Ved å opptre profesjonelt og solidarisk både ovenfor dem vi ønsker å hjelpe i Brasil og våre støttespillere ønsker vi å skape et arbeid der alle som er involvert opplever at de får et godt utbytte. Den overordnede målsettingen for alt vårt kommunikasjonsarbeid er å informere våre bidragsytere om vårt arbeid på en slik måte at det skaper en grunnleggende tillit til vår faglige og administrative kompetanse. Det er også viktig at vi synliggjør at pengene kommer fram og blir brukt til gode formål. Målsettinger for vårt kommunikasjonsarbeid Bidragsytere skal vite at Barnas Senter opererer meget kostnadseffektivt. Barnas Senter skal oppfattes som en godt utviklet organisasjon som har et fokus på helse, kultur og utdanning for fattige barn i Porto Nacional i Tocantins, Brasil. Barnas Senter skal være en foretrukket samarbeidspartner for næringslivet og privatpersoner, spesielt for norsk næringsliv som er lokalisert i Brasil. Barnas Senter skal være en god merkevare, og gi assosiasjoner til et profesjonelt og solid solidaritetsarbeid som samarbeidspartnere i Norge ønsker å bli assosiert med. 19

20 Grafisk Profil Med utgangspunkt i Kirkens Bymisjon sin grafiske profil og fargepalett har Barnas Senter utviklet sitt personlige grafiske uttrykk. Vi har tatt utgangspunkt i symbolet til en av våre samarbeidspartnere i Brasil og utviklet dette videre. Grunnfargene i symbolet er svart og gult, og symbolet gir en tydelig assosiasjon til barn og deres vekst som verdige mennesker. Kommunikasjonskanaler I Norge vil Barnas Senter kommunisere gjennom ulike kanaler. Vi er i ferd med å bygge opp profesjonelle internettsider, donert av selskaper i Bergen, og gjennom disse ønsker vi blant annet å sentralisere vårt innsamlingsarbeid på en måte som gir lave administrative utgifter. Vi ønsker å være tilgjengelige for kommunikasjon med brukere av nettsidene gjennom adekvate kommunikasjonsportaler og høy tilgjengelighet. Våre internettsider vil bli administrert på frivillig basis, og det har derfor vært viktig for oss at vi har funnet gode tekniske løsninger som skaper levende sider med hyppige oppdateringer. Oppdateringer fra Brasil vil bli gjennomført minst en gang i måneden, gjennom samarbeid med kommunikasjonsansvarlige i våre samarbeidsprosjekter. Slik vil våre støttespillere og andre interesserte jevnlig kunne følge med utviklingen både når det gjelder innsamlingsarbeidet og framdriften i de ulike tiltakene i Brasil. Facebook har utviklet seg til å bli en viktig kommunikasjonskanal for mennesker i en moderne verden. Vi ønsker også å delta på denne arenaen, og ønsker å være interaktive og nytenkende i forhold til hvordan vi profilerer vårt arbeid gjennom nye medier. Vi ønsker å skape høy aktivitet rundt vår Facebook side, og at den skal være et middel til å opprette kommunikasjon mellom barn og unge via landegrensene. Historisk sett har Barnas Senter vært aktive i forhold til å følge opp våre støttespillere også på et personlig plan. Skoler, barnehager, bedrifter og enkeltpersoner har fått jevnlige besøk av frivillige medlemmer, arbeidere i Brasil og barn fra Brasil. Vi har stort sett besøkt alle bidragsytere, uavhengig av økonomisk størrelse på gavene, for på den måten å skape engasjement, nærhet og tilhørighet til arbeidet i Brasil. Dette ønsker vi å fortsette med, i tillegg til alle de muligheter ny og forbedret teknologi er med på å skape. Frem til nå har vi også laget nyhetsbrev som vi har sendt ut til alle våre støttespillere flere ganger for året, hvor vi informerer om det som har skjedd ved Barnas Senter siden sist. Vi kommer til å gå over til å bruke Facebook og internettsiden som vår faste kommunikasjonskanal og sende ut et nyhetsbrev i året. Strategi for innsamlingsarbeidet Innsamlingsarbeidet ivaretas av prosjektgruppen, som jobber frivillig. Ingen i gruppen har i organisasjonens historie fått økonomisk kompensasjon for sitt virke. Dette krever mye av enkeltpersoner, men Barnas Senter ønsker å være en organisasjon der deltagelse og innsats skal være drevet av et genuint engasjement for å hjelpe barn og kvinner i Brasil. Vi samler inn penger til ulike prosjekter som vår samarbeidspartner Comsaúde driver i Porto Nacional. Prosjektgruppen avgjør normalt hvor midlene vil få best mulig utbytte, men det vil også være mulig å støtte enkeltprosjekter som er spesifiserte, og som man kan følge utviklingen av gjennom våre kommunikasjonskanaler. Slik gir vi ulike bidragsytere valgmuligheter i forhold til hvordan de ønsker å profilere sin støtte til arbeidet vi i fellesskap realiserer. Barnas Senter har helt siden oppstarten i Brasil, hatt et utstrakt samarbeid med private og statlige aktører innenfor helse, utviklingsfond og næringsliv. Store bidragsytere som Statoil, Aleris Ungplan, NRKs TV aksjon, Erna og Knut Engs barnefond, Serviceelektrikeren, har alle vært grunnleggende faktorer for arbeidet og gitt oss rom for store investeringer i infrastruktur i Brasil. Vi vet også at denne gruppen ønsker å gi til organisasjoner som har lave administrasjonskostnader og høy effektivitet rundt bruken av økonomiske midler, og Barnas Senter har som målsetting å være blant de beste i denne kategorien. 20

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Rapport Annika F. Huhtala 1 FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Ute på noe ble gjennomført i september 2012. Ute på noe er et prosjekt

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011

BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011 BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011 Arten av virksomheten og hvor den drives Buddies for Africa (BFA) er en humanitær stiftelse med en visjon om å gi fremgang til mennesker i Afrika. Organisasjonens

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kirkens Bymisjon. Hvordan gjøre diakonalt entreprenørskap Union scene 10. januar 2019

Kirkens Bymisjon. Hvordan gjøre diakonalt entreprenørskap Union scene 10. januar 2019 Kirkens Bymisjon Hvordan gjøre diakonalt entreprenørskap Union scene 10. januar 2019 Hvem, hva, hvor Mer enn 30 byer 45 tiltak i Oslo Gatenært arbeid (rus, prostitusjon og psykiatri) Flerkulturelle sentre

Detaljer

NYHETSBREV NOVEMBER 2012

NYHETSBREV NOVEMBER 2012 NYHETSBREV NOVEMBER 2012 Kjære familie, venner og bekjente, Her kommer en oppdatering på hvordan det ligger an med barnesenteret Karlsvogna! Mange av dere bidro til senteret i forbindelse med vårt bryllup

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

CRUX Huset oppfølgingssenter

CRUX Huset oppfølgingssenter CRUX Huset oppfølgingssenter CRUX Huset oppfølgingssenter i hjertet av Tromsø Et rusfritt tilbud for deg over 18 år som har erfaring med utenforskap. Vårt mål er å bidra til at du som deltaker på CRUX

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

UmE-prosjektet. Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket. Virksomhetsområde: Rehabilitering

UmE-prosjektet. Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket. Virksomhetsområde: Rehabilitering UmE-prosjektet Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnr: 2008/3/0315 Prosjektnavn: Ume-prosjektet Søkerorganisasjon:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 06.06.2018 1. Innledning Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kommune/bydel: Bergenhus og Årstad Søknadsskjema skal benyttes av bykommunen/bydelen for hvert enkelt tiltak. (Oversendelsesbrevet skal

Detaljer

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn

Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn Prosjektnummer: 2012/1/0386 Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komite. 1 Forord Oslo Idrettslag Svømming har

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport Mestring i snøen Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Rapport 1 Forord Helse og Rehabiliterings prosjektet «Mestring i snøen» ble gjennomført i februar 2012. «Mestring i snøen» er et prosjekt hvor hovedmålet

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Årsrapport 2017 Flyktningguiden

Årsrapport 2017 Flyktningguiden Årsrapport 2017 Flyktningguiden Hva har skjedd i 2017? Kriterier for å få Flyktningguide I samarbeid med bydelene har vi hatt fokus på å finne frem til kriterier for hvem som skal få en flyktningguide

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar

Detaljer