Innholdsfortegnelse. Den norske modellen. Klima. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Den norske modellen. Klima. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s."

Transkript

1

2 S i d e 2

3 Innholdsfortegnelse Den norske modellen Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s. 8 Inntektene fra olje vil synke Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Forventet befolkningsutvikling Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Bemanningsutfordringen illustrert Yngre forlater distriktene Tilliten til den norske modellen svekkes s. 16 Bidrag til og fra fellesskapet Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Vi har fått et nytt utenforskap i Norge s. 20 Uføretrygdede Stønadsmottakere Klima Utfordring s. 26 Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Menneskeskapte CO 2 -utslipp Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Det er behov for en ny industriell revolusjon s. 30 Det er lønnsomt å løse klimautfordringen s. 32 Kostnader til stabilisering vs. kostnader av klimaendringer Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak s. 34 Norges utvikling på global klimaindeks Hvor vil vi? Klimaet i 2030 s. 36 Spørsmål Hvor vil vi? Den nye norske modellen s. 24 Spørsmål S i d e 3

4 Kjære Høyrevenner! For meg handler bærekraft mest av alt om å leve opp til den gylne regel i verdikonservatismen Forandre for å bevare. Den norske modellen og naturen vår er verdier som jeg ønsker å bevare for fremtidige generasjoner, men da må vi ta grep for å endre på det som vi allerede nå vet ikke fungerer i et lengre perspektiv. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen

5 B Æ R E K R A F T Bærekraftig utvikling ble av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Det at vi har det så bra i Norge i dag betyr ikke nødvendigvis at samfunnet vårt er bærekraftig på sikt. Vi har derfor valgt bærekraft som fellesbegrep på to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Den norske modellen og klima. I 2025 vil avkastningen av oljefondet flate ut 1. Fra da må vi begynne å bruke av fondet til drift. Vi har derfor i tiden frem mot 2030 et handlingsrom som vi må vi må ta et valg hvordan vi ønsker å benytte. Hvis dette handlingsrommet ikke benyttes til å styrke Norges bærekraft, svikter vi kommende generasjoner. Begge handler om å ta vare på noe som er avgjørende for kommende generasjoner og om å bringe balanse mellom ressurser og behov. Kilde: 1: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 S i d e 5

6 Den nordiske modellen Betegnelsen Den nordiske modellen beskriver felles kjennetegn ved de nordiske landene med hensyn til samfunnsorganisering. Dette er ikke en planlagt modell som er laget etter en mal, men det er et resultat av politisk fellesskap og politiske kompromisser over tid. De nordiske landene preges av at de: er liberale, sterke demokratier har konsensusdrevne politiske institusjoner er svært åpne markedsøkonomier har velferdsstater som er preget av en relativt omfattende offentlig sektor universelle og skattefinansierte ytelser et organisert arbeidsliv der både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har høy organisasjonsdeltakelse i få, men store organisasjoner er åpne for endringer har høy tillit mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og myndighetene S i d e 6

7 U t f o r d r i n g : D e n n o r s k e m o d e l l e n Det norske velferdssamfunnet er fundamentert på den nordiske modellen. Denne måten å organisere samfunnet på har så store kvaliteter at modellen er blitt en urokkelig del av hvordan vi i dette landet forholder oss til viktige aspekter som trygghet, risiko, frihet og samhold. Vi velger imidlertid å bruke betegnelsen Den norske modellen. Dette fordi debatten handler om Norge og tar opp flere særnorske utfordringer. Vi har tidligere gjort viktige justeringer av den norske modellen. Sist på 1980-tallet da det var behov for omfattende deregulering for å modernisere Norge. Igjen er det på tide å revidere den norske modellen. Vi har et ansvar for å løfte blikket og se frem i tid. Norge står de neste årene overfor store utfordringer som ikke kan oversees: Flere eldre, mindre relativ arbeidsstyrke, økende sentralisering, og mindre oljepenger. Alle er faktorer som vi er nødt til å ha et bevisst forhold til når vi utvikler politikk de neste årene. En viktig del av det å være konservativ er å ville forandre for å bevare. Et velfungerende samfunn basert på den norske modellen kommer til å være noe av den viktigste arven vi overlater våre barn. S i d e 7

8 På s ta n d : Den norske modellen må g jøres bærekraftig Den norske modellen innebærer at befolkningen har rettigheter til viktige ytelser. Dette forventes det at det offentlige opprettholder og leverer også til fremtidige generasjoner. Ser man på kjente utviklingstrekk, er det åpenbart at modellen utfordres og må moderniseres for å kunne leve opp til fremtidige forventninger. Mindre inntekter fra oljesektoren Etter hvert som oljereservene blir mindre, vil Norges inntekter fra olje flate ut. Se fig Denne utviklingen vil påvirke Norges evne til å finansiere den fremtidige velferden. Økt levealder Nordmenn lever lenger enn før. Dette er en utvikling vi skal være særdeles fornøyde med. Når antall eldre går opp uten at resten av befolkningsgruppene øker tilsvarende, er det derimot uunngåelig at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Om 50 år vil 10 yrkesaktive forsørge 4 pensjonister - det dobbelte av i dag. Økt behov for helsetjenester Dagens tilbud innenfor helse og omsorg sikrer tilgang på tjenester vi alle har behov for i løpet av livet. Historien viser at kvaliteten på dette tilbudet øker samtidig som det blir flere eldre. Det gjør at ressursbruken i pleie og omsorgssektoren kommer til å øke kraftig de neste årene. Forutsatt en beskjeden standardøkning vil de samlede utgiftene til helsetjenester øke. Sammenlignet med tall fra 2005 på 7 % av BNP vil utgiftene til helsetjenester øke til 17 % i Resultatet er at behovet for antall ansatte i helsesektoren eksploderer og må tredobles de neste 50 årene. S i d e 8

9 F i g u r 1.1: Inntektene fra olje vil synke Figuren viser at statens netto kontantstrøm (overskudd) vil gå raskt nedover fra i dag. Samtidig vil den forventede avkastningen fra pensjonsfondet ikke dekke inn nedgangen. I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Prosent av bnp Forventet fondsavkastning Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.58 S i d e 9

10 F i g u r 1.2: Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Figuren viser faktisk bruk av avkastningen fra oljefondet og faktiske oljeinntekter fra 2001 til Tallene for 2012 til 2021 er Finansdepartementets anslag Oljeinntekter Bruk Kilde: DN, Side 10

11 F i g u r 1.3 / 1.4: Forventet befolkningsutvikling Figuren under viser forventet vekst i forskjellige aldersgrupper = år år år år 90 år og eldre % Figuren viser utviklingen i antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20 66 år) % Å r Å r Kilde: Erling Holmøy, Foredrag SSB, Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.57 Side 11

12 F i g u r 1.5: Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Figuren viser at ressursbruken mellom 1988 og 2005 økte med over 50 % Millioner timeverk Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 ( ), s. 90 Side 12

13 F i g u r 1.6: Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Norge Danmark Nederland Sverige Finland Island Belgia Storbritannia Irland Tyskland Sveits OECD Østerrike Frankrike Luxemburg Italia Tsjekkia Ungarn Spania Slovakia Portugal Polen Hellas 20,0% 18,4% 15,9% 15,7% 15,2% 14,6% 13,2% 12,9% 12,0% 11,9% 11,8% 10,1% 9,7% 9,5% 7,6% 7,3% 6,8% 6,5% 6,3% 6,3% 5,9% 5,7% 5,3% Tyrkia 2,8% OECD gjennomsnitt: 10,1 % Norge: 20,0 % 0,0% 5,0% 10,0% 15,0% 20,0% Kilde: OECD: Health at a glance, 2011 Side 13

14 F i g u r 1.7 : Bemanningsutfordringen illustrert Illustrasjonen viser hvor mange av elevene som går ut av ungdomsskolen som må rekrutteres til helse- og omsorgsarbeid for å dekke inn behovet for bemanning.1 I dag er 95 % av de som jobber innenfor pleie- og omsorgsyrkene kvinner.2 I DAG: 1 AV : 1 AV : 1 AV 3 Kilde: 1: Alderdom og spesialisering - Norsk næringsstruktur i lys av eldrebølge og globalisering, Econ, : Dagbladet Side 14

15 F i g u r 1.8: Yngre forlater distriktene Figuren viser utfordringen med at yngre forlater distriktene. Konsekvensen er at det om bare 20 år vil være kun 2 yrkesaktive per pensjonist i hele 100 av Norges kommuner. 1 Tallene er prosentvis endring i antall innbyggere mellom år i hvert fylke de siste 10 årene. 2 Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Telemark Troms Nord-Trøndelag Østfold Aust-Agder Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Oslo - 20 % - 15 % - 10 % - 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Kilde: 1: Kristin Skogen Lund, NHOs årskonferanse : NyAnalyse/Terje Strøm Side 15

16 På s ta n d : Tilliten til den norske modellen svekkes De universelle velferdsløsningene som kjennetegner den norske modellen, er avhengig av legitimitet. Det er en samfunnskontrakt som må oppleves som rettferdig. Modellen balanserer bare hvis: Alle som trenger den hjelp det er enighet om at fellesskapet skal stille til rådighet, får den når de trenger den At de som betaler inn til modellen føler trygghet både mot misbruk og for at de vil få hjelp hvis og når de trenger det At alle er med på å betale inn når de har en økonomisk stilling som gir grunnlag for det Hvis velferdsstaten svikter på noen av disse områdene, kan legitimiteten forvitre. Den må altså: Tilby varierte løsninger til de som trenger dem en gang i blant eller i perioder av livet (skole, eldreomsorg, sykehusopphold o.l.) Hjelpe de som er avhengige av hjelp Finne det riktige balansepunktet mellom å være ubyråkratisk, men samtidig hindre misbruk Ha langsiktig strukturell balanse mellom inntekter og utgifter Nordmenns økte bruk av egenfinansierte private helsetjenester er en indikasjon på at tilliten til den norske modellen svekkes. Side 16

17 Større ulikhet i helsenorge I dagens Norge vil det til enhver tid finnes nok av mennesker som har stor nok økonomisk handlefrihet til å kjøpe seg de tjenester de ønsker, innenlands eller utenlands. Det politiske spørsmålet er om valgfrihet bare skal gjelde de som har særlig stor kjøpekraft, eller om den skal omfatte alle uavhengig av lommebokens størrelse. Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet - V i d a r A r n u l f medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse (Dagbladet ) Uvikling i private helseforsikringer Nærmere nordmenn har helseforsikring nå, i følge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Bruken økte med 23 % i fjor. 1 Bare én av ti er privatpersoner. Den store majoriteten har forsikring via bedrift. Hele syv av ti unge ønsker privat helseforsikring. 2 Kilde: 1: Dagsavisen : Norstat, gjengitt hos ANB Side 17

18 F i g u r 1.9: Bidrag til og fra fellesskapet Figuren illustrerer et viktig prinsipp i den norske modellen; man bidrar til fellesskapet når man kan og mottar bidrag fra fellesskapet når man trenger det. Det viktigste skillet går før, under og etter yrkesaktiv alder. Tallene er gjennomsnittlig netto overføringer fra staten til de forskjellige aldersgruppene i K r o n e r Overføringer fra Fellesskapet Bidrag til fellesskapet A L D E R Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 Side 18

19 F i g u r 1.10: Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Figuren under viser at brukerne er mer opptatt av kvalitet enn av hvem som leverer tjenester for kommunen. Spørsmål: I hvilken grad er du enig i følgende påstand: Det spiller ingen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde. Enig Uenig Verken eller Vet ikke 68% 19% 10% 3% 0% 20% 40% 60% 80% Prosent Kilde: Perduco/Norstat, 2010 Side 19

20 På s ta n d : Vi har fått et nytt utenforskap i Norge Arbeid er det mest avgjørende for gode levekår. Den viktigste oppgaven i velferdspolitikken er å legge til rette for at så mange som mulig kan delta i arbeid. Stadig flere mottar offentlig stønad og står helt eller delvis uten for arbeidslivet. Se figur Norge ligger på topp i OECD med hensyn til andelen syke og trygdede. 1 Utenforskapet går i arv. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har pekt på at de som vokser opp med foreldre som går på uføretrygd, har langt større sannsynlighet for å havne i samme situasjon selv. Enda mer alvorlig er tall som viser at de som faller ut av den videregående skolen, har fem ganger større risiko for å bli uførepensjonert i tidlig alder enn de som fullfører. Det er stadig færre jobber til ufaglært arbeidskraft. Flere fra trygd til arbeid gir store gevinster Dersom antall trygdede hadde holdt seg på 1995-nivå frem til 2005, ville vi hatt over flere personer i arbeid. I forbindelse med opprettelsen av NAV ble det beregnet at dersom 400 flere stønadsmottakere kommer i arbeid hvert år og blir der, er den samlende samfunnsøkonomiske nytten i løpet av ti år hele 3,7 milliarder kroner. 2 Norge har verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger - K j e l l Va a g e professor og trygdeforsker ved Universitetet i Bergen Kilde: 1: DN, : NOU 2004: 13. Side 20

21 Vårt største sosiale problem er at så mange direkte eller indirekte blir fortalt at samfunnet ikke har bruk for dem. Etter min mening er dette vår tids klasseskille E r n a S o l b e r g Mennesker, ikke milliarder Side 21

22 F i g u r 1.11: Uføretrygdede Figuren viser utviklingen i andel uføretrygdede etter alder = år år I alt år år Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Side 22

23 F i g u r 1.12: Stønadsmottakere Figuren viser utviklingen i antall stønadsmottakere i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar trygdeytelser eller AFP antall personer AFP Enslige forsørgere med overgangsstønad Dagpenger Sykepenger ( faktisk) Sykepenger ( faktisk) Rehabiliteringspenger Attføringspenger Uføreordninger Å r Kilde: NOU 2009: 10, s. 235 Side 23

24 Side 24

25 Høyre gjennomførte Norges første sosiale trygdeordning åtte år før Arbeiderpartiet ble representert på Stortinget, og har medvirket til utviklingen av velferdsstaten hele tiden siden. Men erfaringer fra mindre heldige land enn Norge understreker at utgiftene ikke må bli så store at de undergraver samfunnsøkonomien og velstanden for folk flest. Med de store kostnadene som flere eldre vil føre med seg, blir det enda viktigere å sikre en mer rettferdig fordeling av de sosiale ytelsene K å r e W i l l o c h Statsminister og Høyres leder Side 25

26 H v o r v i l v i? D e n n y e n o r s k e m o d e l l e n På slutten av 1970-tallet var den norske modellen i krise. Planøkonomien var drevet for langt. En feilslått økonomisk politikk, høye skatter og stivbente reguleringer var i ferd med å kvele både næringslivet og evnen til fornyelse i offentlig sektor. På 1980-tallet ble det nødvendig med omfattende reformer for å modernisere Norge. Høyre ledet Norge inn i en ny tid og sikret den norske modellens bærekraft i møte med nye utfordringer. Viktige markeder ble liberalisert, mediemonopolet ble opphevet, lukkeloven ble fjernet, arbeidslivet ble mer fleksibelt, og vi fikk et sunnere system for omsetning av boliger. Vi går nå inn i en tid da det blir behov for nye reformer dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer. Norge er bedre rustet til å møte disse utfordringene enn noe annet land. Det er takket være kloke og riktige beslutninger som er fattet allerede. Etableringen av oljefondet og handlingsregelen har sikret at vi har et økonomisk handlingsrom frem mot 2030 som ingen andre land har. Pensjonsforliket innebærer at vi allerede har justert pensjonsforpliktelsene i tråd med evnen til å finansiere en økt levealder og har gitt folk i privat sektor incentiver for å stå lengre i jobb. Vi mener at det derfor må tas flere beslutninger som gjør at vi kan bevare og styrke den norske modellen. Da må vi først bestemme oss for hvor vi vil være i Små endringer de neste årene kan gi store positive eller negative utslag i et 20-års perspektiv. Side 26

27 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for en fornyet norsk modell i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 27

28 U t f o r d r i n g : K L i M A I de senere årene har det blitt klart at den største utfordringen for en bærekraftig fremtid ligger i konsekvensene av en global oppvarming. Selv om man alltid har sett variasjoner i klimaet, er det nå bred enighet om at temperaturen på jorda har økt med 0,6 grader bare i løpet av de siste 30 årene. Skal man ha tillit til forskerne, er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til denne oppvarmingen. Det internasjonale klimapanelet har slått fast at denne økningen vil akselerere dramatisk dersom ikke utslippene av klimagasser stabiliseres. I et land der temperaturene gjerne svinger fra -25 til +25 i løpet av et år, kan en moderat økning i temperaturen synes udramatisk. Konsekvensene av global oppvarming er dessverre langt unna dette. Jo nærmere man kommer polområdene, jo større blir oppvarmingen. Dette ser man på Svalbard der temperaturen allerede har økt med hele 3 grader de siste 50 årene. 1 Dersom ikke temperaturøkningene begrenses, er det uunngåelig at issmelting i polområdene fører til at havet stiger. Dette vil få katastrofale følger for lavtliggende landområder. Samtidig kan man forvente kraftige endringer i nedbørsfordelingen, med følgende ørkenspredning, hyppige flomkatastrofer og mer ekstremvær. Konsekvensen av at viktige økosystemer kommer ut av balanse vil også være dramatisk for verdens matvareproduksjon. Som verdikonservativ er føre-var-prinsippet viktig i møte med endringer som kan true fremtidige generasjoners muligheter. Dette gjelder spesielt klimautfordringen siden konsekvensene ved å utsette viktige beslutninger kan være katastrofale. Kilde: 1: met.no, Side 28

29 F i g u r 1.13: Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Figuren viser at atmosfærisk CO 2 har økt siden den industrielle revolusjonen. Tallene er basert på data fra luft fanget i iskjerner samt nyere temperaturmålinger. C O 2 - d e l e r p e r m i l l i o n (P P M ) Dagens nivå 400, , , , , , ,000 50, Å r f ø r i dag (0 = 1950) Kilde: NASA / NOAA 2011 Side 29

30 F i g u r 1.14: Menneskeskapte CO 2 -utslipp Figuren viser det historiske nivået av menneskeskapte utslipp av CO 2 til atmosfæren samt fire alternative baner for fremtidige utslipp Historiske utslipp og uten nye tiltak Bare industrilandene kutter utslippene Både industriland og Kina kutter utslippene Alle land kutter utslippene M r d. to n n Co Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 ( ), s. 51 Side 30

31 F i g u r 1.15: Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Figuren viser historisk temperaturnivå og tre scenarier fra FNs klimapanel for utviklingen frem mot Rekonstruksjon (relativ til perioden ) Scenario A1F1 Scenario A2 Scenario B1 Faktiske observasjoner Å r Figure 21. Reconstructed global-average temperature Kilde: The relative Copenhagen to Diagnosis, (blue) 2009, and projected s. 50 global-average temperature out to 2100 (the latter from IPCC AR4). The envelopes B1, A2, A1FI refer to the IPCC AR4 projections using those scenarios. The reconstruction record is taken from Mann et al. (2008). Side 31

32 På s ta n d : Det er behov for en ny industriell revolusjon I internasjonal sammenheng er Norges utslipp av CO 2 allerede på et relativt lavt nivå. Det meste av energiproduksjon kommer allerede fra fornybare kilder og vi har lang erfaring med energieffektiviserende tiltak. Samtidig ser vi at strenge miljøkrav for norsk industri og norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til utvikling og innfasing av effektiv klima- og miljøteknologi. Norge er derfor allerede i en god posisjon når det gjelder teknologi, kompetanse og ressurser som kan bidra til å skape reelle løsninger på klimautfordringen. En målrettet satsning som bygger videre på dette kan gi nye produkter og løsninger som kan eksporteres til resten av verden. EUs klima- og energipolitikk betyr store muligheter for norske bedrifter som utvikler energibesparende teknologi. Dersom forholdene legges til rette for forskning, innovasjon og eksport av slik teknologi, kan Norge lede an utviklingen. En ny industriell revolusjon i Norge kan bidra til å vise resten av verden at det er mulig å kombinere økonomisk vekst og høy levestandard med lave klimautslipp. Side 32

33 Prognosene fra FNs klimapanel er klare: naturgrunnlag og klima tåler ikke en økonomisk vekst i årene fremover med dårlig utnyttelse av energi og fritt utslipp av CO 2. Økonomiens virkemåte må bidra til å underbygge endringene. Det vil si å gjøre det lønnsomt og attraktivt å ta de rette teknologiske og forbruksmessige valgene. Vi må gjennomføre en ny industriell revolusjon basert på et lavkarbonsamfunn B ø r g e b r e n d e Statsråd i Bondevik 2-regjeringen og nestleder i Høyre Side 33

34 På s ta n d : Det er lønnsomt å løse klimautfordringen Dersom vi ikke gjør noe for å løse klimautfordringen, kan konsekvensene for mennesker og dyre- og plantelivet på jorden bli enorme. Det er billigere å handle nå enn å vente til det er for sent. Det er også billigere å starte omstillingen til et lavutslippssamfunn nå enn å vente til tiden er knapp og det kanskje er for sent å reversere utviklingen. Ifølge rapporten vil kostnadene kunne utgjøre mellom 5 og 20 % av globalt BNP hvert år, mens utgiftene til å stabilisere klimautslippene vil være 1-2 % av globalt BNP hvert år. 1 Stern-rapporten som ble lagt frem for den britiske regjeringen i 2006, er en av de mest kjente studiene av økonomiske konsekvenser av klimaendringen. Hovedkonklusjonen er at utgiftene til tidlige klimatiltak er langt lavere enn de potensielle kostnadene klimaendringene vil ha for vannressurser, matforsyning, helse og miljø. Side 34 Kilde: 1: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006

35 F i g u r 1.16: Kostnader til stabilisering vs. kostnaden av klimaendringer Figuren viser antatte kostnader (i prosent av global BNP) for å stabilisere klimautslippene sammenlignet med den antatte kostnaden av klimaendringer uten stabilisering. STABILISERE: IKKE STABILISERE: Global BNP Global BNP Kostnad: Kostnad: Max: Min: 2 % 1 % 20 % 5 % Max Min Kilde: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006 Side 35

36 På s ta n d : Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak For mange er det enklere å sette seg lave klimamål og å argumentere for at Norges utslipp er så ubetydelige i en global verden at utslippskutt innenfor Norges grenser ikke har noen effekt. Dette er for passivt og reduserer Norges rolle til noe vi ikke kan være stolte av. Gjennom medlemskapet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) har Norge forpliktet seg til at fremtidig oppvarming begrenses til 2 o C i forhold til det historiske gjennomsnittet. Samtidig har vi i form av Klimaforliket en tverrpolitisk enighet om å gjøre store kutt i nasjonale utslipp i årene fremover. utfordrende og smertefulle. Siden konsekvensene av klimaendringene ikke ennå er veldig synlige, er det en fare for at det kommer til å ta lang tid før vi tar i alvoret inn over oss. Dette kan sette en ramme for debatten som gjør det vanskelig å argumentere for tiltak som er effektive, men upopulære. Såfremt fremtidig revolusjonerende teknologi ikke gjør hele problemstillingen irrelevant, må vi være forberedt på store offentlige debatter som kommer til å engasjere bredt og ha høy temperatur. Det vil alltid være argumenter for at vi ikke skal gjennomføre politikk som er smertefull. Muligheten for innfri våre internasjonale og nasjonale klimaforpliktelser reduseres betraktelig hvis vi ikke gjør det dyrere å forurense. Mange tiltak i denne retningen kommer til å være upopulære, Side 36

37 F i g u r 1.17: Norges utvikling på global klimaindeks Figuren til venstre viser norges rangering og score på klimatiltak beregnet for I 2011 var Norge på andreplass. Figuren til høyre viser at norges score har gått ned. Sweden 68,1 United Kingdom 67,4 Germany 67,2 Brazil 66,9 France 66,3 Switzerland 65,1 Mexico 64,6 Slovakia 64,0 Denmark 63,9 Belgium 63,8 Portugal 62,9 Norway 61,9 Lithuania 61,4 Ireland 60,9 Hungary 60,7 Malta 60,6 Iceland 59,8 Egypt 59,1 Latvia 59,1 India 58,6 Iran -11,2 Turkey -7,3 Czech Republic -7,1 Singapore -6,1 India -5,5 Norway -5,1 Netherlands -5,0 Russia -4,7 Kazakhstan -4,4 Brazil -3,6 Malta -3,2 Algeria -3,1 South Africa -3,0 Croatia -3,0 Latvia -2,8 Indonesia -2,5 Korea, Rep. -2,2 Greece -2,1 Japan -2,0 Argentina -1, Score Endring siden 2011 Kilde: Climate Change Performance Index, 2011/2012 Side 37

38 H v o r v i l v i? K L i M A E T I Enhver bonde vet at han har et ansvar for å etterlate seg gården i bedre stand enn da han overtok den. Det samme ansvaret hviler på oss i møte med klimautfordringen. Omstillingen vi står overfor trenger ikke være slutten på noe godt - den kan like gjerne være starten på noe bedre. Spiller vi kortene våre riktig, kan resultatet bli en helt ny bærekraftig økonomi med grønne arbeidsplasser, en renere og mer konkurransedyktig industri og et mer effektivt transportsystem. Vi kan velge å bruke det handlingsrommet vi har i tiden frem mot 2030 til å sette en standard for hvordan en ny økonomi basert på lave utslipp, høy grad av gjenbruk og høy ressurseffektivitet skal fungere. Vi trenger en grundig debatt om norsk klimapolikk frem mot Men for å enes om hvilke virkemidler vi skal gjennomføre, må vi først enes om målene. Samtidig løser vi ingen problemer dersom vi tvinger verdens mest miljøvennlige industriproduksjon ut av landet. Vi må derfor sørge for at kuttene er reelle og ikke bare flytter utslippene til andre land. Side 38

39 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for klimaet i 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 39

40

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen Forsikring som driver for klimatilpasning 2 2009.10.30 Forsikring som mekanisme og samfunnsgode

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden

Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden Østfoldkonferansen, 24. januar 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri: Tall og fakta 2 500 medlemsbedrifter Nærmere 126 000

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011 Oljens betydning for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 211 Hovedtemaer Oljerikdommen velsignelse eller forbannelse? Oljefond og handlingsregel Forvaltningen av

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? 1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Fattigdom blant barnefamilier i Norge Fattigdom blant barnefamilier i Norge «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?

Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Avdelingsseminar i Finansdepartementet Sundvolden Hotel, 25. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer