Innholdsfortegnelse. Den norske modellen. Klima. Hvor vil vi? Hvor vil vi? Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s.
|
|
- Flemming Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 S i d e 2
3 Innholdsfortegnelse Den norske modellen Utfordring s. 7 Den norske modellen må gjøres bærekraftig s. 8 Inntektene fra olje vil synke Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Forventet befolkningsutvikling Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Bemanningsutfordringen illustrert Yngre forlater distriktene Tilliten til den norske modellen svekkes s. 16 Bidrag til og fra fellesskapet Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Vi har fått et nytt utenforskap i Norge s. 20 Uføretrygdede Stønadsmottakere Klima Utfordring s. 26 Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Menneskeskapte CO 2 -utslipp Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Det er behov for en ny industriell revolusjon s. 30 Det er lønnsomt å løse klimautfordringen s. 32 Kostnader til stabilisering vs. kostnader av klimaendringer Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak s. 34 Norges utvikling på global klimaindeks Hvor vil vi? Klimaet i 2030 s. 36 Spørsmål Hvor vil vi? Den nye norske modellen s. 24 Spørsmål S i d e 3
4 Kjære Høyrevenner! For meg handler bærekraft mest av alt om å leve opp til den gylne regel i verdikonservatismen Forandre for å bevare. Den norske modellen og naturen vår er verdier som jeg ønsker å bevare for fremtidige generasjoner, men da må vi ta grep for å endre på det som vi allerede nå vet ikke fungerer i et lengre perspektiv. Lykke til med debatten! B E N T h ø i e Leder av programkomiteen
5 B Æ R E K R A F T Bærekraftig utvikling ble av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Det at vi har det så bra i Norge i dag betyr ikke nødvendigvis at samfunnet vårt er bærekraftig på sikt. Vi har derfor valgt bærekraft som fellesbegrep på to av hovedutfordringene Norge står overfor frem mot 2030: Den norske modellen og klima. I 2025 vil avkastningen av oljefondet flate ut 1. Fra da må vi begynne å bruke av fondet til drift. Vi har derfor i tiden frem mot 2030 et handlingsrom som vi må vi må ta et valg hvordan vi ønsker å benytte. Hvis dette handlingsrommet ikke benyttes til å styrke Norges bærekraft, svikter vi kommende generasjoner. Begge handler om å ta vare på noe som er avgjørende for kommende generasjoner og om å bringe balanse mellom ressurser og behov. Kilde: 1: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 S i d e 5
6 Den nordiske modellen Betegnelsen Den nordiske modellen beskriver felles kjennetegn ved de nordiske landene med hensyn til samfunnsorganisering. Dette er ikke en planlagt modell som er laget etter en mal, men det er et resultat av politisk fellesskap og politiske kompromisser over tid. De nordiske landene preges av at de: er liberale, sterke demokratier har konsensusdrevne politiske institusjoner er svært åpne markedsøkonomier har velferdsstater som er preget av en relativt omfattende offentlig sektor universelle og skattefinansierte ytelser et organisert arbeidsliv der både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har høy organisasjonsdeltakelse i få, men store organisasjoner er åpne for endringer har høy tillit mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og myndighetene S i d e 6
7 U t f o r d r i n g : D e n n o r s k e m o d e l l e n Det norske velferdssamfunnet er fundamentert på den nordiske modellen. Denne måten å organisere samfunnet på har så store kvaliteter at modellen er blitt en urokkelig del av hvordan vi i dette landet forholder oss til viktige aspekter som trygghet, risiko, frihet og samhold. Vi velger imidlertid å bruke betegnelsen Den norske modellen. Dette fordi debatten handler om Norge og tar opp flere særnorske utfordringer. Vi har tidligere gjort viktige justeringer av den norske modellen. Sist på 1980-tallet da det var behov for omfattende deregulering for å modernisere Norge. Igjen er det på tide å revidere den norske modellen. Vi har et ansvar for å løfte blikket og se frem i tid. Norge står de neste årene overfor store utfordringer som ikke kan oversees: Flere eldre, mindre relativ arbeidsstyrke, økende sentralisering, og mindre oljepenger. Alle er faktorer som vi er nødt til å ha et bevisst forhold til når vi utvikler politikk de neste årene. En viktig del av det å være konservativ er å ville forandre for å bevare. Et velfungerende samfunn basert på den norske modellen kommer til å være noe av den viktigste arven vi overlater våre barn. S i d e 7
8 På s ta n d : Den norske modellen må g jøres bærekraftig Den norske modellen innebærer at befolkningen har rettigheter til viktige ytelser. Dette forventes det at det offentlige opprettholder og leverer også til fremtidige generasjoner. Ser man på kjente utviklingstrekk, er det åpenbart at modellen utfordres og må moderniseres for å kunne leve opp til fremtidige forventninger. Mindre inntekter fra oljesektoren Etter hvert som oljereservene blir mindre, vil Norges inntekter fra olje flate ut. Se fig Denne utviklingen vil påvirke Norges evne til å finansiere den fremtidige velferden. Økt levealder Nordmenn lever lenger enn før. Dette er en utvikling vi skal være særdeles fornøyde med. Når antall eldre går opp uten at resten av befolkningsgruppene øker tilsvarende, er det derimot uunngåelig at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Om 50 år vil 10 yrkesaktive forsørge 4 pensjonister - det dobbelte av i dag. Økt behov for helsetjenester Dagens tilbud innenfor helse og omsorg sikrer tilgang på tjenester vi alle har behov for i løpet av livet. Historien viser at kvaliteten på dette tilbudet øker samtidig som det blir flere eldre. Det gjør at ressursbruken i pleie og omsorgssektoren kommer til å øke kraftig de neste årene. Forutsatt en beskjeden standardøkning vil de samlede utgiftene til helsetjenester øke. Sammenlignet med tall fra 2005 på 7 % av BNP vil utgiftene til helsetjenester øke til 17 % i Resultatet er at behovet for antall ansatte i helsesektoren eksploderer og må tredobles de neste 50 årene. S i d e 8
9 F i g u r 1.1: Inntektene fra olje vil synke Figuren viser at statens netto kontantstrøm (overskudd) vil gå raskt nedover fra i dag. Samtidig vil den forventede avkastningen fra pensjonsfondet ikke dekke inn nedgangen. I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Prosent av bnp Forventet fondsavkastning Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.58 S i d e 9
10 F i g u r 1.2: Oljeinntekter og bruk av avkastningen fra oljefondet Figuren viser faktisk bruk av avkastningen fra oljefondet og faktiske oljeinntekter fra 2001 til Tallene for 2012 til 2021 er Finansdepartementets anslag Oljeinntekter Bruk Kilde: DN, Side 10
11 F i g u r 1.3 / 1.4: Forventet befolkningsutvikling Figuren under viser forventet vekst i forskjellige aldersgrupper = år år år år 90 år og eldre % Figuren viser utviklingen i antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20 66 år) % Å r Å r Kilde: Erling Holmøy, Foredrag SSB, Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s.57 Side 11
12 F i g u r 1.5: Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren Figuren viser at ressursbruken mellom 1988 og 2005 økte med over 50 % Millioner timeverk Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 ( ), s. 90 Side 12
13 F i g u r 1.6: Andelen av sysselsatte som jobber innenfor helse- og sosialsektoren Norge Danmark Nederland Sverige Finland Island Belgia Storbritannia Irland Tyskland Sveits OECD Østerrike Frankrike Luxemburg Italia Tsjekkia Ungarn Spania Slovakia Portugal Polen Hellas 20,0% 18,4% 15,9% 15,7% 15,2% 14,6% 13,2% 12,9% 12,0% 11,9% 11,8% 10,1% 9,7% 9,5% 7,6% 7,3% 6,8% 6,5% 6,3% 6,3% 5,9% 5,7% 5,3% Tyrkia 2,8% OECD gjennomsnitt: 10,1 % Norge: 20,0 % 0,0% 5,0% 10,0% 15,0% 20,0% Kilde: OECD: Health at a glance, 2011 Side 13
14 F i g u r 1.7 : Bemanningsutfordringen illustrert Illustrasjonen viser hvor mange av elevene som går ut av ungdomsskolen som må rekrutteres til helse- og omsorgsarbeid for å dekke inn behovet for bemanning.1 I dag er 95 % av de som jobber innenfor pleie- og omsorgsyrkene kvinner.2 I DAG: 1 AV : 1 AV : 1 AV 3 Kilde: 1: Alderdom og spesialisering - Norsk næringsstruktur i lys av eldrebølge og globalisering, Econ, : Dagbladet Side 14
15 F i g u r 1.8: Yngre forlater distriktene Figuren viser utfordringen med at yngre forlater distriktene. Konsekvensen er at det om bare 20 år vil være kun 2 yrkesaktive per pensjonist i hele 100 av Norges kommuner. 1 Tallene er prosentvis endring i antall innbyggere mellom år i hvert fylke de siste 10 årene. 2 Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Telemark Troms Nord-Trøndelag Østfold Aust-Agder Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Oslo - 20 % - 15 % - 10 % - 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Kilde: 1: Kristin Skogen Lund, NHOs årskonferanse : NyAnalyse/Terje Strøm Side 15
16 På s ta n d : Tilliten til den norske modellen svekkes De universelle velferdsløsningene som kjennetegner den norske modellen, er avhengig av legitimitet. Det er en samfunnskontrakt som må oppleves som rettferdig. Modellen balanserer bare hvis: Alle som trenger den hjelp det er enighet om at fellesskapet skal stille til rådighet, får den når de trenger den At de som betaler inn til modellen føler trygghet både mot misbruk og for at de vil få hjelp hvis og når de trenger det At alle er med på å betale inn når de har en økonomisk stilling som gir grunnlag for det Hvis velferdsstaten svikter på noen av disse områdene, kan legitimiteten forvitre. Den må altså: Tilby varierte løsninger til de som trenger dem en gang i blant eller i perioder av livet (skole, eldreomsorg, sykehusopphold o.l.) Hjelpe de som er avhengige av hjelp Finne det riktige balansepunktet mellom å være ubyråkratisk, men samtidig hindre misbruk Ha langsiktig strukturell balanse mellom inntekter og utgifter Nordmenns økte bruk av egenfinansierte private helsetjenester er en indikasjon på at tilliten til den norske modellen svekkes. Side 16
17 Større ulikhet i helsenorge I dagens Norge vil det til enhver tid finnes nok av mennesker som har stor nok økonomisk handlefrihet til å kjøpe seg de tjenester de ønsker, innenlands eller utenlands. Det politiske spørsmålet er om valgfrihet bare skal gjelde de som har særlig stor kjøpekraft, eller om den skal omfatte alle uavhengig av lommebokens størrelse. Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet - V i d a r A r n u l f medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse (Dagbladet ) Uvikling i private helseforsikringer Nærmere nordmenn har helseforsikring nå, i følge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Bruken økte med 23 % i fjor. 1 Bare én av ti er privatpersoner. Den store majoriteten har forsikring via bedrift. Hele syv av ti unge ønsker privat helseforsikring. 2 Kilde: 1: Dagsavisen : Norstat, gjengitt hos ANB Side 17
18 F i g u r 1.9: Bidrag til og fra fellesskapet Figuren illustrerer et viktig prinsipp i den norske modellen; man bidrar til fellesskapet når man kan og mottar bidrag fra fellesskapet når man trenger det. Det viktigste skillet går før, under og etter yrkesaktiv alder. Tallene er gjennomsnittlig netto overføringer fra staten til de forskjellige aldersgruppene i K r o n e r Overføringer fra Fellesskapet Bidrag til fellesskapet A L D E R Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012, s. 57 Side 18
19 F i g u r 1.10: Fornøyde brukere er viktigere enn hvem som leverer Figuren under viser at brukerne er mer opptatt av kvalitet enn av hvem som leverer tjenester for kommunen. Spørsmål: I hvilken grad er du enig i følgende påstand: Det spiller ingen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde. Enig Uenig Verken eller Vet ikke 68% 19% 10% 3% 0% 20% 40% 60% 80% Prosent Kilde: Perduco/Norstat, 2010 Side 19
20 På s ta n d : Vi har fått et nytt utenforskap i Norge Arbeid er det mest avgjørende for gode levekår. Den viktigste oppgaven i velferdspolitikken er å legge til rette for at så mange som mulig kan delta i arbeid. Stadig flere mottar offentlig stønad og står helt eller delvis uten for arbeidslivet. Se figur Norge ligger på topp i OECD med hensyn til andelen syke og trygdede. 1 Utenforskapet går i arv. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har pekt på at de som vokser opp med foreldre som går på uføretrygd, har langt større sannsynlighet for å havne i samme situasjon selv. Enda mer alvorlig er tall som viser at de som faller ut av den videregående skolen, har fem ganger større risiko for å bli uførepensjonert i tidlig alder enn de som fullfører. Det er stadig færre jobber til ufaglært arbeidskraft. Flere fra trygd til arbeid gir store gevinster Dersom antall trygdede hadde holdt seg på 1995-nivå frem til 2005, ville vi hatt over flere personer i arbeid. I forbindelse med opprettelsen av NAV ble det beregnet at dersom 400 flere stønadsmottakere kommer i arbeid hvert år og blir der, er den samlende samfunnsøkonomiske nytten i løpet av ti år hele 3,7 milliarder kroner. 2 Norge har verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger - K j e l l Va a g e professor og trygdeforsker ved Universitetet i Bergen Kilde: 1: DN, : NOU 2004: 13. Side 20
21 Vårt største sosiale problem er at så mange direkte eller indirekte blir fortalt at samfunnet ikke har bruk for dem. Etter min mening er dette vår tids klasseskille E r n a S o l b e r g Mennesker, ikke milliarder Side 21
22 F i g u r 1.11: Uføretrygdede Figuren viser utviklingen i andel uføretrygdede etter alder = år år I alt år år Å r Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 Side 22
23 F i g u r 1.12: Stønadsmottakere Figuren viser utviklingen i antall stønadsmottakere i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar trygdeytelser eller AFP antall personer AFP Enslige forsørgere med overgangsstønad Dagpenger Sykepenger ( faktisk) Sykepenger ( faktisk) Rehabiliteringspenger Attføringspenger Uføreordninger Å r Kilde: NOU 2009: 10, s. 235 Side 23
24 Side 24
25 Høyre gjennomførte Norges første sosiale trygdeordning åtte år før Arbeiderpartiet ble representert på Stortinget, og har medvirket til utviklingen av velferdsstaten hele tiden siden. Men erfaringer fra mindre heldige land enn Norge understreker at utgiftene ikke må bli så store at de undergraver samfunnsøkonomien og velstanden for folk flest. Med de store kostnadene som flere eldre vil føre med seg, blir det enda viktigere å sikre en mer rettferdig fordeling av de sosiale ytelsene K å r e W i l l o c h Statsminister og Høyres leder Side 25
26 H v o r v i l v i? D e n n y e n o r s k e m o d e l l e n På slutten av 1970-tallet var den norske modellen i krise. Planøkonomien var drevet for langt. En feilslått økonomisk politikk, høye skatter og stivbente reguleringer var i ferd med å kvele både næringslivet og evnen til fornyelse i offentlig sektor. På 1980-tallet ble det nødvendig med omfattende reformer for å modernisere Norge. Høyre ledet Norge inn i en ny tid og sikret den norske modellens bærekraft i møte med nye utfordringer. Viktige markeder ble liberalisert, mediemonopolet ble opphevet, lukkeloven ble fjernet, arbeidslivet ble mer fleksibelt, og vi fikk et sunnere system for omsetning av boliger. Vi går nå inn i en tid da det blir behov for nye reformer dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer. Norge er bedre rustet til å møte disse utfordringene enn noe annet land. Det er takket være kloke og riktige beslutninger som er fattet allerede. Etableringen av oljefondet og handlingsregelen har sikret at vi har et økonomisk handlingsrom frem mot 2030 som ingen andre land har. Pensjonsforliket innebærer at vi allerede har justert pensjonsforpliktelsene i tråd med evnen til å finansiere en økt levealder og har gitt folk i privat sektor incentiver for å stå lengre i jobb. Vi mener at det derfor må tas flere beslutninger som gjør at vi kan bevare og styrke den norske modellen. Da må vi først bestemme oss for hvor vi vil være i Små endringer de neste årene kan gi store positive eller negative utslag i et 20-års perspektiv. Side 26
27 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for en fornyet norsk modell i Norge 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 27
28 U t f o r d r i n g : K L i M A I de senere årene har det blitt klart at den største utfordringen for en bærekraftig fremtid ligger i konsekvensene av en global oppvarming. Selv om man alltid har sett variasjoner i klimaet, er det nå bred enighet om at temperaturen på jorda har økt med 0,6 grader bare i løpet av de siste 30 årene. Skal man ha tillit til forskerne, er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til denne oppvarmingen. Det internasjonale klimapanelet har slått fast at denne økningen vil akselerere dramatisk dersom ikke utslippene av klimagasser stabiliseres. I et land der temperaturene gjerne svinger fra -25 til +25 i løpet av et år, kan en moderat økning i temperaturen synes udramatisk. Konsekvensene av global oppvarming er dessverre langt unna dette. Jo nærmere man kommer polområdene, jo større blir oppvarmingen. Dette ser man på Svalbard der temperaturen allerede har økt med hele 3 grader de siste 50 årene. 1 Dersom ikke temperaturøkningene begrenses, er det uunngåelig at issmelting i polområdene fører til at havet stiger. Dette vil få katastrofale følger for lavtliggende landområder. Samtidig kan man forvente kraftige endringer i nedbørsfordelingen, med følgende ørkenspredning, hyppige flomkatastrofer og mer ekstremvær. Konsekvensen av at viktige økosystemer kommer ut av balanse vil også være dramatisk for verdens matvareproduksjon. Som verdikonservativ er føre-var-prinsippet viktig i møte med endringer som kan true fremtidige generasjoners muligheter. Dette gjelder spesielt klimautfordringen siden konsekvensene ved å utsette viktige beslutninger kan være katastrofale. Kilde: 1: met.no, Side 28
29 F i g u r 1.13: Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren Figuren viser at atmosfærisk CO 2 har økt siden den industrielle revolusjonen. Tallene er basert på data fra luft fanget i iskjerner samt nyere temperaturmålinger. C O 2 - d e l e r p e r m i l l i o n (P P M ) Dagens nivå 400, , , , , , ,000 50, Å r f ø r i dag (0 = 1950) Kilde: NASA / NOAA 2011 Side 29
30 F i g u r 1.14: Menneskeskapte CO 2 -utslipp Figuren viser det historiske nivået av menneskeskapte utslipp av CO 2 til atmosfæren samt fire alternative baner for fremtidige utslipp Historiske utslipp og uten nye tiltak Bare industrilandene kutter utslippene Både industriland og Kina kutter utslippene Alle land kutter utslippene M r d. to n n Co Å r Kilde: Stortingsmelding nr. 9 ( ), s. 51 Side 30
31 F i g u r 1.15: Globalt temperaturnivå: Historisk og fremtidig Figuren viser historisk temperaturnivå og tre scenarier fra FNs klimapanel for utviklingen frem mot Rekonstruksjon (relativ til perioden ) Scenario A1F1 Scenario A2 Scenario B1 Faktiske observasjoner Å r Figure 21. Reconstructed global-average temperature Kilde: The relative Copenhagen to Diagnosis, (blue) 2009, and projected s. 50 global-average temperature out to 2100 (the latter from IPCC AR4). The envelopes B1, A2, A1FI refer to the IPCC AR4 projections using those scenarios. The reconstruction record is taken from Mann et al. (2008). Side 31
32 På s ta n d : Det er behov for en ny industriell revolusjon I internasjonal sammenheng er Norges utslipp av CO 2 allerede på et relativt lavt nivå. Det meste av energiproduksjon kommer allerede fra fornybare kilder og vi har lang erfaring med energieffektiviserende tiltak. Samtidig ser vi at strenge miljøkrav for norsk industri og norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til utvikling og innfasing av effektiv klima- og miljøteknologi. Norge er derfor allerede i en god posisjon når det gjelder teknologi, kompetanse og ressurser som kan bidra til å skape reelle løsninger på klimautfordringen. En målrettet satsning som bygger videre på dette kan gi nye produkter og løsninger som kan eksporteres til resten av verden. EUs klima- og energipolitikk betyr store muligheter for norske bedrifter som utvikler energibesparende teknologi. Dersom forholdene legges til rette for forskning, innovasjon og eksport av slik teknologi, kan Norge lede an utviklingen. En ny industriell revolusjon i Norge kan bidra til å vise resten av verden at det er mulig å kombinere økonomisk vekst og høy levestandard med lave klimautslipp. Side 32
33 Prognosene fra FNs klimapanel er klare: naturgrunnlag og klima tåler ikke en økonomisk vekst i årene fremover med dårlig utnyttelse av energi og fritt utslipp av CO 2. Økonomiens virkemåte må bidra til å underbygge endringene. Det vil si å gjøre det lønnsomt og attraktivt å ta de rette teknologiske og forbruksmessige valgene. Vi må gjennomføre en ny industriell revolusjon basert på et lavkarbonsamfunn B ø r g e b r e n d e Statsråd i Bondevik 2-regjeringen og nestleder i Høyre Side 33
34 På s ta n d : Det er lønnsomt å løse klimautfordringen Dersom vi ikke gjør noe for å løse klimautfordringen, kan konsekvensene for mennesker og dyre- og plantelivet på jorden bli enorme. Det er billigere å handle nå enn å vente til det er for sent. Det er også billigere å starte omstillingen til et lavutslippssamfunn nå enn å vente til tiden er knapp og det kanskje er for sent å reversere utviklingen. Ifølge rapporten vil kostnadene kunne utgjøre mellom 5 og 20 % av globalt BNP hvert år, mens utgiftene til å stabilisere klimautslippene vil være 1-2 % av globalt BNP hvert år. 1 Stern-rapporten som ble lagt frem for den britiske regjeringen i 2006, er en av de mest kjente studiene av økonomiske konsekvenser av klimaendringen. Hovedkonklusjonen er at utgiftene til tidlige klimatiltak er langt lavere enn de potensielle kostnadene klimaendringene vil ha for vannressurser, matforsyning, helse og miljø. Side 34 Kilde: 1: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006
35 F i g u r 1.16: Kostnader til stabilisering vs. kostnaden av klimaendringer Figuren viser antatte kostnader (i prosent av global BNP) for å stabilisere klimautslippene sammenlignet med den antatte kostnaden av klimaendringer uten stabilisering. STABILISERE: IKKE STABILISERE: Global BNP Global BNP Kostnad: Kostnad: Max: Min: 2 % 1 % 20 % 5 % Max Min Kilde: Stern Review on the Economics of Climate Change, 2006 Side 35
36 På s ta n d : Å redusere utslippene vil kreve upopulære tiltak For mange er det enklere å sette seg lave klimamål og å argumentere for at Norges utslipp er så ubetydelige i en global verden at utslippskutt innenfor Norges grenser ikke har noen effekt. Dette er for passivt og reduserer Norges rolle til noe vi ikke kan være stolte av. Gjennom medlemskapet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) har Norge forpliktet seg til at fremtidig oppvarming begrenses til 2 o C i forhold til det historiske gjennomsnittet. Samtidig har vi i form av Klimaforliket en tverrpolitisk enighet om å gjøre store kutt i nasjonale utslipp i årene fremover. utfordrende og smertefulle. Siden konsekvensene av klimaendringene ikke ennå er veldig synlige, er det en fare for at det kommer til å ta lang tid før vi tar i alvoret inn over oss. Dette kan sette en ramme for debatten som gjør det vanskelig å argumentere for tiltak som er effektive, men upopulære. Såfremt fremtidig revolusjonerende teknologi ikke gjør hele problemstillingen irrelevant, må vi være forberedt på store offentlige debatter som kommer til å engasjere bredt og ha høy temperatur. Det vil alltid være argumenter for at vi ikke skal gjennomføre politikk som er smertefull. Muligheten for innfri våre internasjonale og nasjonale klimaforpliktelser reduseres betraktelig hvis vi ikke gjør det dyrere å forurense. Mange tiltak i denne retningen kommer til å være upopulære, Side 36
37 F i g u r 1.17: Norges utvikling på global klimaindeks Figuren til venstre viser norges rangering og score på klimatiltak beregnet for I 2011 var Norge på andreplass. Figuren til høyre viser at norges score har gått ned. Sweden 68,1 United Kingdom 67,4 Germany 67,2 Brazil 66,9 France 66,3 Switzerland 65,1 Mexico 64,6 Slovakia 64,0 Denmark 63,9 Belgium 63,8 Portugal 62,9 Norway 61,9 Lithuania 61,4 Ireland 60,9 Hungary 60,7 Malta 60,6 Iceland 59,8 Egypt 59,1 Latvia 59,1 India 58,6 Iran -11,2 Turkey -7,3 Czech Republic -7,1 Singapore -6,1 India -5,5 Norway -5,1 Netherlands -5,0 Russia -4,7 Kazakhstan -4,4 Brazil -3,6 Malta -3,2 Algeria -3,1 South Africa -3,0 Croatia -3,0 Latvia -2,8 Indonesia -2,5 Korea, Rep. -2,2 Greece -2,1 Japan -2,0 Argentina -1, Score Endring siden 2011 Kilde: Climate Change Performance Index, 2011/2012 Side 37
38 H v o r v i l v i? K L i M A E T I Enhver bonde vet at han har et ansvar for å etterlate seg gården i bedre stand enn da han overtok den. Det samme ansvaret hviler på oss i møte med klimautfordringen. Omstillingen vi står overfor trenger ikke være slutten på noe godt - den kan like gjerne være starten på noe bedre. Spiller vi kortene våre riktig, kan resultatet bli en helt ny bærekraftig økonomi med grønne arbeidsplasser, en renere og mer konkurransedyktig industri og et mer effektivt transportsystem. Vi kan velge å bruke det handlingsrommet vi har i tiden frem mot 2030 til å sette en standard for hvordan en ny økonomi basert på lave utslipp, høy grad av gjenbruk og høy ressurseffektivitet skal fungere. Vi trenger en grundig debatt om norsk klimapolikk frem mot Men for å enes om hvilke virkemidler vi skal gjennomføre, må vi først enes om målene. Samtidig løser vi ingen problemer dersom vi tvinger verdens mest miljøvennlige industriproduksjon ut av landet. Vi må derfor sørge for at kuttene er reelle og ikke bare flytter utslippene til andre land. Side 38
39 Spørsmål Gir påstandene som fremsettes en riktig og dekkende beskrivelse av situasjonen i Norge i dag? Hva er de viktigste målene for klimaet i 2030? Etter hvilke kriterier skal vi vurdere om disse målene nås? Side 39
40
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerEldrebølgen og pensjonsutfordringen
Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerDet flerkulturelle Norge
1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerInvesteringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerNorsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?
Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerNNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for
U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering
DetaljerEnergi, økonomi og samfunn
Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet
DetaljerKolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerFoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerRegjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE
DetaljerFlytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling
Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling 16. september 2019 2009: norske leverandører er først ute Norske leverandører leverte
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerMakroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering. Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen
Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen Litt om digi-me http://jansblogg.eika.no/2016/12/boligaret-2016-avsluttes-medutflating-det-meste-av-norge/
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerUtfordringer i norsk økonomi
Utfordringer i norsk økonomi Statssekretær Tore Vamraak Oslo, 13. april 216 Utfordringer for norsk økonomi Begrense virkningene av lavere oljepris og økt ledighet Omstilling og økt produktivitet 2 Den
DetaljerTjenesteeksporten i 2. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
Detaljer1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.
NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerPensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerFramtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving
Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerStatistikk og faktagrunnlag til planstrategi
Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema
DetaljerHVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning
HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale
DetaljerFerske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012
Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og
DetaljerNorges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?
Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer
DetaljerBEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET
BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET STATUS FOR DE KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSTJENESTENE 22. AUGUST 2018 MARCUS GJEMS THEIE Satsing 2009-2018 2009 2015 «PENGER NÅ. Helseministeren vil allerede i morgen love
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerKlima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen
Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen Forsikring som driver for klimatilpasning 2 2009.10.30 Forsikring som mekanisme og samfunnsgode
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
Detaljerwww.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015
www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerFaktaark: Ressurser og resultater i norsk skole
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerElkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
DetaljerVindunderlig 3. kvartal
Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerStatsbudsjettseminar 2011
Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerInnvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?
Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
Detaljer2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?
Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst
DetaljerHva driver entreprenørskap i Norge og andre land?
Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet
DetaljerEUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?
Landbruks- og matdepartementet EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge? Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Arena Skog, skognæringa i Trøndelag 12. juni 2018 Torbjørn Tandberg
DetaljerForskningens betydning for det norske næringsliv
Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerVold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad
Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse
DetaljerKJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.
NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerDen nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
DetaljerSubjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer
Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
DetaljerUtvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen
Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i
DetaljerFlyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU
Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden
DetaljerKonjunkturseminar mars Lars E Haartveit
Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerTredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer
Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen
Detaljer