Regional planlegging og ivaretakelse av verdifulle vannsystemer

Transkript

1 Regional planlegging og ivaretakelse av verdifulle vannsystemer beskytte, forbedre, gjenopprette Anders Iversen, seniorrådgiver Direktoratet for naturforvaltning

2 Oversikt: 1. Regionale vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet og vannforskriften 2. Den nye vannforvaltningen, beskyttede områder og våtmarker (inkludert RAMSAR). 3. Forbedring og gjenoppretting av vannmiljøet.

3 1. Regionale vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet og vannforskriften

4 Vannforskriften og vanndirektivet Ny mal for helhetlig norsk vannforvaltning Et av EUs viktigste miljødirektiver, overbygning over mange detaljdirektiver (badevann, drikkevann, flom, grunnvann etc.) Banebrytende for Norge: ny mal for vannforvaltningen. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (~naturtilstand) i vann. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være: helhetlig fra fjord til fjell. samordnet på tvers av sektorer. systematisk. kunnskapsbasert. bred medvirkning er viktig. Vannforskriften er gjennomføringen av vanndirektivet i norsk rett.

5 Fra fragmentert til samordnet vannforvaltning

6 Belastninger Samordningsgevinster Diffus avrenning fra landbruk Fysiske endringer og vandringshindre Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri Fremmede arter Gamle gruver, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hva er de billigste og beste tiltakene for å oppnå godt vannmiljø?

7 Helhetlig: Vi må se vann og vassdrag, grunnvann og kystvann i sammenheng fra fjord til fjell. Planområdene skal følge naturgeografien (nedbørfelt), uten hensyn til kommune-, fylkes- eller landegrenser. Nye samarbeidsutfordringer: mellom kommuner mellom fylker mellom norske vannregionmyndigheter og svenske vattenmyndigheter (länsstyrelsen).

8 Informasjon og medvirkning Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Medlemslandene skal sikre aktiv deltakelse fra alle interessenter i gjennomføringen av direktivet, særlig i utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene.

9 Systematisk miljøstyring av vannmiljø Karakterisering/klassifisering Miljøtilstand Overvåkning Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøforbedrende tiltak

10 Vi har mye å bygge på!

11 Men det nye er: Vannmiljøet (både økosystemer og forurensing) er hovedmålet. Felles definerte miljøkrav, fastsatt på tvers av landegrensene. Naturtilstanden er referansen. Felles definerte krav til vannmiljø-forbedring. Felles definerte krav til vannmiljø-overvåking. Felles faste krav til framdrift, og rapportering til EU. Unntaksmuligheter finnes, men EU vil tilse at de praktiseres sammenliknbart landene imellom. Sanksjoner (bøter) fra EU/EFTA-domstolen mot de landene som ikke oppfyller kravene.

12 Miljømål basert på klassifisering Klasse Tilstand miljømål Svært god Miljømål tilfredsstilt Forbedre og gjenopprette God Moderat Dårlig Tiltak nødvendige for å nå miljømål Forebygge Svært dårlig

13 Miljøfaglige miljømål

14 Felles europeiske miljømål GIG Biological quality elements Macroinvertebrates Phytopl. (Chlorophyll, biomass) Phytopl. (composition & abundance) Phytobenthos Macrophytes Macroalgae Angiosperm Fish Rivers Alpine Rivers Central Baltic Rivers Eastern Cont. Rivers Mediterranean Rivers Northern Lakes Alpine Lakes Atlantic Lakes Central Baltic Lakes Mediterranean (reservoirs) Not applicable for reservoirs Lakes Northern Coast/Trans NEA Coast/Trans Med Coast/Trans Baltic Sea Coast/Trans Black Sea 1

15 Sentralt organisering MD er nasjonalt ansvarlig for gjennomføring og rapportering til EU DN koordinerer på direktoratsnivå. Direktoratsgruppe (9 sentrale etater). Nasjonal referansegruppe (11 bransje-/interesseorganisasjoner).

16 Regionalt organisering Vannregionutvalg (regionale myndigheter + kommunene og FK), samordnet av Vannregionmyndighet (lagt til FM). Referansegruppe regionalt (ulike interessenter). Arbeidsutvalg for hvert vannområde (Vannområdeutvalg).

17 Planprosessen regionalt vanndirektivet art. 14, vannforskriften 28 Landene skal sikre at det i hver vannregion blir offentliggjort og tilgjengeligjort for allmennheten, inkludert vannbrukere: planprogram (3 år før ny/revidert forvaltningsplan trer i kraft første gang i 2007) vesentlige spørsmål (2 år før ny/revidert forvaltningsplan trer i kraft første gang i 2008) utkast til forvaltningsplan (1 år før den trer i kraft første gang i 2009) Høringsfrist skal være 6. måneder

18 Framdriftsplan Gjennomføres i 30 utvalgte vassdrag i første runde, i fase med EUs første gjennomføring. For resten av landet har vi gjennom EØS 6 år forsinkelse ift EU-landene. Dette er en viktig læringsfase for å få prosesser og verktøy på plass, og kunne bidra inn med norske erfaringer i EUs felles retningslinjer. Regionale forvaltningsplaner med tiltaksprogram skal være på plass ved utgangen av 2009, og gjennomføres f.o.m For resten av landet skal planene være på plass innen utgangen av 2015.

19 Samspill regionalt - Regionalt - Vannregion Vannregionmyndighet + Vannregionutvalg: Samordner Veiledning og rammer for arbeidet Sikre faglig forsvarlighet Sikre at tidsfrister holdes Vannområdeutvalg / kommuner: Deltar i arbeid med karakterisering og bidrag til forvaltningsplan med miljømål. Ulike organiseringer prøves ut, forskriften gir ingen Eksisterende samarbeid brukes der det fantes Deltar i arbeid med å utrede tiltak. Bidrar med lokal kunnskap, historikk etc. Lokalt - Vannområde Samspill mellom nivåer Vannregionmyndighet lokalt + Vannregionutvalg: Syr sammen en overordnet regional forvaltningsplan med tiltaksprogram, basert på det som er gjort i hvert vannområde Behandles i FK som fylkesdelplan, og sendes MD for vedtak ved kgl. Res. Gjennomføring av vedtatt plan, med tiltaksprogram. Planen er retningsgivende for statlige, regionale og kommunale myndigheter, og deres arbeid med vannforvaltning og miljøforbedrende tiltak i vann.

20 Gjennomføring: både plan og miljø Regional planprosess: Samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Informasjon og medvirkning. Helhetlig fra fjell til fjord, på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Miljøfaglig prosess med faglige minimums krav: Klassifisering og karakterisering av vannmiljø tilstand etter faglige miljøparametre. Omfattende overvåking av miljøparametre innen både vannøkologi og kjemi. Økonomisk analyse av miljøverdier, økosystemtjenester, vannressurser og kost/nytte/effektivitet av miljøforbedrende tiltak. Krav til rapportering av tilstand og overvåkingsopplegg for miljøparametre. For både plan- og miljøfaglig prosess er det absolutte tidskrav som må overholdes, dersom Norge skal unngå tids- og ressurskrevende oppfølging fra ESA, i verste fall sanksjoner (bøter).

21 2. Den nye vannforvaltningen, beskyttede områder og våtmarker (inkludert RAMSAR)

22 Vanndirektivet - om våtmarker Artikkel 1 Formål Formålet med dette direktiv er å a) forebygge ytterligere forringelse og beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemer og, med hensyn til vannbehov, også jordøkosystemer og våtmarksområder som er direkte avhengige av vannøkosystemene,

23 Vanndirektivet og vannforskriften beskyttede områder områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann, utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter eller utpekt til rekreasjonsformål områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, herunder: vernede vassdrag, og nasjonale laksevassdrag og -fjorder, marine beskyttede områder, og sjøfuglreservater, våtmarksområder og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon Der hvor nasjonalt/regionalt/lokalt bestemt verneformål forutsetter høyere miljømål enn det som følger av Direktivet, skal det mest ambisiøse miljømålet gå foran.

24 Vanndirektivet og vannforskriften beskyttede områder Mer helhetlig, samordnet og kunnskapsbasert forvaltning styrker muligheten for bedre ivaretakelse av beskyttede områder Nasjonalt, regionalt eller lokalt vern Ny forvaltning etter Vanndirektiv og Vannforskrift Verneformålet skal tydeliggjøres i forvaltningsplan med tiltaksprogram

25 Ramsarkonvensjonen The Convention on Wetlands Etablert i 1971 i byen Ramsar, Iran Norge ratifiserte konvensjonen i 1974 Per 1. mai 2008: 158 medlemsland Tre typer forpliktelser Bevaring av viktige våtmarker Ramsarområder Bærekraftig bruk av våtmarker (wise use) Internasjonalt samarbeid om våtmarker Våtmarker i følge konvensjonen: grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver m.v. Sekretariatet skal informeres løpende om endringer og trussler truede våtmarker (Montreux-listen). Fra Norge er følgende innrapportert som truede: Åkersvika, Tautra, Froan, Kurefjorden, Ilene og Presterødkilen, Tyrifjorden, Øra

26 Ramsar Sites in Norway (37) (Alle er også vernet etter norsk regelverk)

27 I noen tilfeller vil forvaltning av våtmarker være et nødvendig tiltak for å tilfredsstille kravene i Vanndirektivet. I slike tilfeller kan det hende at restaurering og gjenoppretting av våtmarker blir påkrevet.

28 3. Forbedring og gjenoppretting av vannmiljøet.

29 Vanndirektivet forbedre og gjenopprette Artikkel 4 Miljømål Ved gjennomføringen av tiltaksprogrammene: medlemsstatene skal beskytte, forbedre og gjenopprette alle overflatevannforekomster, Vedlegg 4 Liste over mulige miljøforbedrende tiltak Gjenoppretting og restaurering av våtmarker.

30 Vannforskriften forbedre og gjenopprette 4. (miljømål for overflatevann) Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand

31 Restaurering (gjenoppretting) av elver og våtmarker Har fokus i mange land nå. Hensikter er bl.a.: Stanse tapet av biologisk mangfold (2010-målet) ved å sikre tilstrekkelige leveområder. Sikre at naturen ennå kan levere vannøkosystemtjenester (vannrensing, drikkevann, badevann, fritidsfiske) Flomdemping (særlig våtmarker) Få tilbake elver og våtmarker som verdifulle landskapselementer lokalt.

32 Restaurering (gjenoppretting) av elver og våtmarker Eksempler fra USA UK Vegvesenet Trondheim Tautra

33

34

35 Sinderland Brook (UK) Photo: D.J. Gilvear

36 Vegvesenet: gjenoppretting ift vandringshindre Fysisk påvirkning kartlagt Kulverter, fyllinger, brukar, strandsoner Mange tusen kulverter og stikkrenner, veldig mange er uten vannføring

37 Vegvesenet: gjenoppretting ift vandringshindre Eksempler på tiltak: senke kulvert, skjære renne i bunn, endre vannstand nedenfor. Kostnad ca pr kulvert. Folks flest setter pris på at det er fisk i elva.

38 Ilabekken i Trondheim hentes frem i dagen

39 Nytt bekkeløp legges over den nye vegen

40 Nytt bekkeløp som hovedelement i bydelsparken

41 Ilabekken fjerning av rør ved fossen Ilabekken Jo H. Halleraker

42 Ilabekken fossen vinteren 2008 Ilabekken Jo H. Halleraker

43

44 Gjenoppretting av Tautra-forbindelsen. Naturreservat + Ramsarområde. Veimolo endret vannstrømningen, bestand av førte til drastsisk redusert bestand av bunndyr og fugl (ærfugl m.fl.) Veien gav også tilførsel av rovdyr til øya, noe som ga vesentlig redusert fuglebestand. Statens vegvesen har brukt over 40 mill kr på å restaurere våtmarksreservatet på Tautra i Nord-Trøndelag: åpning av molo (300 meter bro med viltsperre). Bunndyr og ærfugl er nå tilbake.

45 Prinsipper for gjenoppretting av vannøkosystemer. EPA: Ramsar: Vanndirektivet:

46 Nye inngrep Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger. Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. (Eksempel: Ilene og Presterødkilen har blitt utsatt for mange inngrep over tid, som i sum har redusert størrelsen og kvaliteten på våtmarksområdene). En redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. (Dette bør inkludere: - miljøforbedrende/gjenopprettende tiltak i samband med nye inngrep som utredes - vurdere muligheter for tilbakeføring av arealer til våtmark til erstatning for våtmarksarealer som går tapt).

47

48 Takk for oppmerksomheten.