nettverk 1 Medlemsblad for Salgs- og Reklameforeningen i Bergen Juni 2004 PRESTASJONSKULTUR I FOKUS UTEN SALG - INGEN BEDRIFT RELASJONSPLEIE

Transkript

1 nettverk Medlemsblad for Salgs- og Reklameforeningen i Bergen Juni 2004 PRESTASJONSKULTUR I FOKUS UTEN SALG - INGEN BEDRIFT RELASJONSPLEIE KREATIVT FORUM STARTER OPP I BERGEN DIPLOMOPPGAVER BI VISUELL IDENTITET OG DESIGN ER IKKE TO SIDER AV SAMME SAK VIZRT - ET GLOBALT KOMPETANSESELSKAP MED HOVEDSETE I BERGEN nettverk 1

2 Medlemmer i Nettverket SRF En av fremtidens mange utfordringer er å bygge sterke merkevareposisjoner. Mange erfarer at kundene ikke lenger er fornøyde bare med et produkt og en tjeneste alene - de krever i tillegg troverdige bedrifter og varemerker. Det er ikke lenger bare produktene og tjenestene som kon kurrerer men konseptene, merkevarene og markedsposisjonene. Bedriftene blir derfor i stadig større grad tvunget til å beskrive seg selv og sine verdier fordi forbrukerne kjøper hele bedriften og alt det den står for. Og bedriftene blir i større grad enn tidligere forbundet med menneskene som driver den. Jo sterkere personlighet de har etablert, jo mer gjennomslagskraft har de overfor omverden. Konsekvensene av dette er at kundene vil vurdere alle kontakter med bedriften opp mot de kjerneverdier eller løfter bedriften i sin egenpresentasjon ønsker å leve opp til. Ikke bare i reklamen, men også i kunde møtene, på messene, på telefonen, i presseomtale ja- i alle sammenhenger. Dette betyr igjen at markedsføring både internt og eksternt er for viktig for bedriftene til at det kun er markedsavdelingen som kan være opptatt av den. Dette gjelder også for SRF! Året før Norge feirer 100 års jubileum som selvstendig nasjon, året før SRF selv er 80 år, og ikke minst i en tid der konkurranse situasjon på kurs-/konferanse-/seminarmarkedet er formidabel, har styret og adm inistrasjonen store og spennende utfordringer. SRF har som sitt løfte å være det viktigste netteverk for de som i det daglige er opptatt av å videreutvikle sin egen og bedriftens kompetanse innen salg og markedsføring. Derfor må alle aktiviteter, kurs og møter holde en høy faglig standard, ja i utgangspunktet tilby det beste som kan oppdrives innen faget og i regionen. Dette krever at styret og administrasjonens personlighet og virke samstemmer med løftet. De fleste har sikkert fått med seg at Ingebjørg slutter som daglig leder for å begynne med nye oppgaver i BKK. Alle vi i styret, ønsker henne lykke til med nye oppgaver og ansvarsområder. Hun vil få et godt skussmål fra sin tid i SRF. Vi vil savne henne, men håper selvfølgelig å ha rekruttert et flittig medlem. For merkevaren SRF betyr det at vi i skrivende stund skal rekruttere ny daglig leder. Personen bør selvsagt være mest mulig lik personligheten til SRF slik vi ønsker den skal fremstå: en viktig nettsverksbygger, faglig ressurs, flink å gjennomføre små og store prosjekter, opptatt av å bringe med seg alle gode erfaringer, men samtidig være initiativrik for hvordan man skal opprettholde og videreutvikle organisasjonen og markeds posisjonen SRF har bygget opp over 80 år. Det krever ydmykhet og nysgjerrighet! SRF Nytt vil også bli videreutviklet både på lay out og innhold og kanskje det mest synlige dere ser denne gangen er navnebyttet til NETTVERK. Det står nærmere de verdier og løfter som vi ønsker skal bli det etterlatte inntrykk av vår personlighet. Håper du liker bladet, god sommer! Harold Sletten Formann Enhjørningsgården Bryggen, 5003 Bergen Telefon Telefaks post@srf.no Internett SRF-Nettverk nr. 2 juni 2004 Medlemsblad for Salgsog Reklame-foreningen i Bergen. SRF-Nettverk kommer ut fire ganger i året. Opplag: 3000 eksemplarer. Redaksjonen Harold Sletten Elisabeth Anfinsen Seim Ronny Kvalvågnes Kari Wulf Ketil Sæthre Borghild Feet Ingebjørg Høyland Monique Mossefinn Andre bidragsytere Øivind Johannessen Øyvind Nicolaysen Prof. Gorm Kunøe Bjørn Rybakken Mette Skaugvold Oddrun Karlstad Anders Kjetland Studenter ved Handelshøyskolen BI Layout TIBE Republic as Trykk Havel Trykkeri as nettverk 2

3 SRF har satt farge på byen Innhold side 4 Prestasjonskultur i fokus Parksjefen i Bergen kommune, Sissel Lerum, uttalte til Bergens Tidende i mars at kommunen ikke har midler til den tradisjonsrike og flotte beplantningen i de sentrale bystrøk. Dette resulterte i at SRF satte seg i førersete for en innsamlingsaksjon som hadde til hensikt å skaffe de nødvendige midler til beplantning. Vi fikk mange positive reaksjoner fra media og privat personer. Pengene strømmet inn, og spesielt var vi glad for at så mange privatpersoner bidro. I innspurten til innsamlingen gav kunstneren Grethe Berge 5 bilder og Margrethe Fjelltvedt 1 bilde til auksjonen. Totalt kom det inn kr 5.900,- på auksjonen. Et av bildene kjøpte SRF. Det vil bli overrakt Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen sammen med en sjekk på kr ,- som var sluttsummen for innsamlingen. Vi vil takke alle privatpersoner og næringslivet i Bergen som støttet innsamlingsaksjonen. side 7 Uten salg - ingen bedrift side mai side 10 Har du tenkt på hodet og halen? side 11 Kreativt Forum starter opp i Bergen side 12 Diplomoppgaver BI side 14 Visuell identitet og design er ikke to sider av samme sak Dette er Norges Markedsføringsforbund Formålsparagraf: «Norges Markedsføringsforbund er en frittstående, ideell organisasjon som skal arbeide for å øke bruken av og forståelsen for profesjonell markedsføring i Norge». Styret i Norges Markedsføringsforbund 2004 er fra venstre: Edgar Valdmanis, Markedsføringsforeningen i Oslo, nestleder NMFF Harold Sletten, Salgs- og Reklameforeningen, Bergen Frode Midttun, Markedsføringsforeningen i Stavanger Sittende fra venstre: Hilde Lyng, Trondheim Markedsforening Anne-Marie Beyer Larsen, Aust-Agder Markedsforum Terje Øveraas, Tønsberg Markedsforening, leder NMFF Jarl Sindland, Markedsføringsforeningen i Kristiansand var ikke tilstede da bildet ble tatt. Norges Markedsføringsforbund ble stiftet i 1927 under navnet Norges Reklameforbund. 15 salgs-/reklame-/markedsføringsforeninger fordelt over hele landet er tilsluttet Norges Markedsførings forbund, og tilsammen utgjør medlemsmassen rundt aktive medlemmer. Norges Markedsføringsforbund deler i samarbeid med bladet Kampanje hvert år ut prisen for «Årets Markedsfører». side 17 Overtar som eier av Mesterbakeren side 18 Har du hørt at side 19 Dragebåtfestivalen 2004 side 20 Vizrt - Et globalt kompetanseselskap med hovedsete i Bergen side 22 Merkestyrkeprisen til Toro side 22 Account Systems nettverk 3

4 [SALG] Tekst: Øyvind Nicolaysen Prestasjonskultur i fokus - Jeg har bestemt meg for å gjøre alt jeg kan for å vinne i OL i Torino i Ambisjonene om å vinne olympisk gull er fortsatt der. Opplevelsen etter forrige OL i Salt Lake City, der jeg var i alt 13 cm fra å vinne tre gull, var tøff: det illustrerer hvor små marginer som skiller suksess og fiasko. Det fortalte en engasjert Liv Grete Skjelbreid Poiree i nærvær av vel 50 fremmøtte da hun sammen med skiskytter Halvard Hanevold, foredro i regi av Salgs- og Reklameforeningen (SRF) i Bergen og Vital onsdag 12. mai. Godt hjulpet av DnB NOR-konsernets sponsorsjef, Jacob Lund, ga skiskytterne forsamlingen et innblikk i en idrett som de senere år definitivt har truffet blink. - Vital viktig medspiller SRF-formann Harold Sletten introduserte først Vitals regiondirektør Øyvind Fauskanger, Salg SMB Vest. Han fremholdt Vitals rolle som viktig medspiller for skiskytterne i kraft av et mangeårig sponsorengasjement. - Vital har snaut 1000 medarbeidere, en forvaltningskapital på 165 milliarder kr og fremstår som en bedrift med bred kompetanse og høy effektivitet. Selskapet har hovedfunksjoner i Bergen, Trondheim og Oslo.. I forbindelse med fusjonen med Gjensidige NOR Spareforsikring formelt fra 9. mars har vi satt ekstra fokus på prestasjonskultur. Slik sett er samarbeidet med skiskytterne, som er gode forbilder meget interessant. Idretten fremmer et grunnleggende ønske om forbedringer; de har et mål, en plan og de trener for å fremme konkurranseevnen, fremholdt Fauskanger bl.a. Tok radikale grep Han minnet om at skiskytterne, som på et tidspunkt levde i skyggen av langrenn, tok noen radikale grep; de innførte fristil, et tøffere program ga idretten større underholdningsverdi. - Uten at Vital er noe underholdningsobjekt, er det viktig å ha det moro. Fusjonen er en unik mulighet til å sette nye standarder; tenke nytt og jobbe smartere. Prestasjonskultur er evnen til å gjenskape nettverk 4

5 gode prestasjoner og vinne salg gjentatte ganger. Vi må ha som mål å bli litt bedre hver dag. Evner vi å strekke oss litt lenger? Det står sentralt, fastslo Fauskanger. Beskjedne idrettsstjerner... Liv Grete Skjelbreid Poiree og Halvard Hanevold er velkjente ansikter for alle som følger med i toppidrett. Begge innledet sine sekvenser med redigerte videoklipp som minnet om noen av deres store seire i sporet og på standplass. Med Jacob Lund som utspørrer, preget beskjedenhet skiskytternes beskrivelser av veien de har gått for å erobre det øverste trinnet på seierspallen i VM, OL og i verdenscupen. - Men noe av det jeg setter høyest, er utmerkelsen årets forbilde, som jeg mottok for halvannet år siden. Mine foreldre har mye av æren for hva jeg ser som verdifullt i livet; Hålandsdalen representerer en trygg bakgrunn, understreket Liv Grete. Hennes valg av skolegang via skigymnas på Geilo fra , der hun bl.a. hadde Ole Einar Bjørndalen som medelev, ble skjellsettende for videre satsing innen idrett. - Etter to dager på skolen fant jeg ut at dette var riktig for meg. Ole Einar sto sentralt når det gjaldt motivasjon. To år senere debuterte jeg i sesongens siste verdenscup-renn, i Lahti. Jeg ble nr. 6 og traff 18 av 20 blinker. For en jente fra Fusa, som også hadde en eldre søster på samme lag, var dette stort. Neste høydepunkt var bronsen jentene erobret på stafetten under OL i Nagano. Samtidig var det stort at guttene fire år etter et katastrofalt dårlig Lillehammer-OL, vant flere gull. Med det bestemte jeg meg for trå til, fremholdt Liv Grete. Foreløpig krone på verket Via to gull i VM i Holmenkollen i 2000 og hele fire gull under siste sesongs VM i Oberhof, har skiskytterdronningen fra Fusa satt en foreløpig krone på verket. I mellomtiden har hun stiftet familie via ekteskap med det franske skiskytteresset Raphaël Poiree og blitt mor til lille Emma. Veien videre til OL i Torino om to år er påbegynt. Via systematisk treningsarbeid, på egen hånd, i samarbeid med landslaget og tett i tett med en like seriøst satsende ektemann er for lengst staket ut for Liv Grete Skjelbreid Poiree. - Det er en utfordring å dra lasset sammen. Jeg ønsker å bidra til å gjøre andre gode, det er også viktig at det ikke oppstår sjalusi. Forholdet mellom Raphaël og meg er basert på gjensidig respekt; vi er begge opptatt av å hjelpe hverandre til å bli bedre, påpekte hun. Hanevold har OL- og VM-gull... I en alder av 34 år er Halvard Hanevold nestoren på herrelandslaget. Foran for samlingen i Bergen fremholdt han bl.a. at slett ikke var noe stortalent som tenåringsløper. Det var først i godt voksen alder at et systematisk nedlagt treningsarbeid ga resultater. - C.V.`en min viser at jeg har 13 medaljer fra VM og OL. Jeg har og vunnet seks norske mesterskap og har vært landslags løper i tolv år. Dessuten er jeg utdannet sivilingeniør ved NTNU i Trondheim og har altså vunnet gull i OL og i VM. Målsettingen videre er klar; jeg satser knallhardt for å bli enda bedre. Virkemidlene for å oppnå ny suksess er mange. Det er om å gjøre å lære - av nedturer og av å vinne. VM 2004 ble ingen stor suksess, om jeg tenker medaljer. Samtidig er jeg ikke skuffet; sølv på stafetten ga mange gode følelser. - De langsiktige målene er viktige, utover det er det viktig å føle glede i hverdagen. Jeg kan godt innrømme at jeg siste sesong ikke nådde resultatmålene mine. Men jeg var tilfreds med prestasjonsmålene og med totalopplevelsen som idrettsutøver. 70/30-regelen Hanevolds beskrivelse av 70/30 -regelen gikk også hjem hos tilhørerne prosent tillegger jeg egen innsats. 15 prosent representerer konkurrentenes innsats, mens 15 prosent tilskrives kontoen for tilfeldigheter. Det er viktig å fokusere på det jeg kan gjøre noe med og heller glemme det jeg ikke kan gjøre noe med. Balansegangen i å motivere seg, er uhyre viktig. For meg er delmålene de som bringer meg til resultatmålene det viktigste. Målene er verktøyet jeg bruker for å nå optimale prestasjoner, understreket Halvard. For ham er dessuten vinnerlaget der man også feirer sine og lagets seire viktig. Det må være humør og trøkk, fastslo den sympatiske skiskytteren fra Asker. nettverk 5

6 TIBE REPUBLIC FOTO: STURE NEPSTAD Kakesuksessen Festkake på Møllerens er ikke lenger bare en mølle som produserer mel, men en moderne næringsmiddelprodusent. Satsingen på bake- og kakemikser har vært en gedigen suksess og gjort Møllerens til markedsleder i butikkenes bakehyller. Som foreløpig siste skudd på stammen kommer nå Møllerens Verdens Beste, festkaken fremfor noen. Tilsett kun vann og litt matolje og du er sikret suksess - hver gang.

7 [SALG] Tekst: ass. Prof. Gorm Kunøe, Handelshøyskolen BI-NMH. Nasjonalt ansvarlig for spesialiseringen i Salgsledelse og personlig salg. Uten salg ingen bedrift nå målsatte resultater gjennom høyt motiverte, kompetente medarbeidere. I det 21. århundre er kravet til effektivitet i salget annet enn kontroll og styring. En bedrift blir aldri bedre enn kvaliteten på de personer som leder og utfører salget. For uten salg - ingen bedrift. I en globalisert virkelighet kompliseres salgs innsatsen unødig av teorifattige salgs sjefer. Alt for sent oppdager man at det er de gode teorier som bygger bro mellom casene, og gjør at man som salgsleder forstår hva som skjer rundt en og setter en i stand til å reagere effektivt. Salgslederne bør stå sterkere teoretisk rustet enn de gjør i dag skal norske bedrifter lykkes med det viktigste de gjør: Å selge. Ledelse av selgere i alt for mange norske bedrifter utvikler sitt mannskap på samme måte som heksedoktoren behandler landsbyens syke. Det vil si ut fra det han oppfatter erfaringen har vist. Det blir ofte litt for mye eller litt for lite av den feile medisin. Ikke av ond vilje, men simpelthen fordi heksedokteren ikke vet. Han tror! Å dosere medisinen etter best practice, det vil si etter prøve-og-feile -metoden, uten bruk av forskningsbaserte teorier, tar lang tid. Er det noe man ikke har i salg er det tid til å prøve og feile. Beslutninger må tas. Om de er gode eller dårlige vil resultatene vise. Det er jo mildt sagt vovelig eller modig gjort å la bedriftens ve og vel avhenge av tro og erfaring fra andre situasjoner, andre aktører og salget av andre produkter og tjenester. Den tilstand må vi komme forbi og ny, forskningsbasert kompetanse vil sikre det. En forutsetning for at norsk næringsliv skal få de selgere det fortjener er at salgssjefen skifter rolle fra den gamle despot med pisk og gulrot til å bli en salgsleder, kjennetegnet ved å Selvsagt er jeg stolt over at vi har fått til et tungt kurs og spesialisering i Salgsledelse. Vi har tatt konsekvensen av trøkket det skal være i salget for å matche de utfordringer skarp konkurranse krever. I spesialiseringen lærer studentene at de salgsmetoder som i dag gjør at kundene blir karakterisert som nomader stiller helt nye krav til ettermarkedsføring og relasjonsbygging etter salget. Å bruke kundene som vandrende kassaapparat det bare er å slå opp på ved hjelp av listige metoder er ikke en del av spesialiseringen. Salgets prosesser og påvirkningen før, under og etter sannhetens øyeblikk er selvsagt en del av kurset, men å skape fundamentet for en kompetent salgsleder, krever at studentene får god innsikt i hvordan selgere rekrutteres, hvordan de motiveres for topp ytelse og hvordan selgerne planlegger sin tid med kunden. Som noe nytt integrerer vi undervisningen med et salgsstøttesystem. Nåtidens selger kan ikke nå resultater uten å forstå kundens kjøpsatferd og hvordan selgeres påvirkning fungerer. Det er tent et nytt lys for salget i norske bedrifter med BIs kurs i Salgsledelse. Mottakelsen fra næringslivet har vært strålende, så det lover godt. nettverk 7

8 [17. MAI] Tekst: Elisabeth Anfinsen Seim Autopassfri dag Tradisjon tro samlet morgenfriske SRF ere seg til 17. mai frokost på Hotell Norge. Et deilig frokostbord stod dekket, og sammen hygget vi oss et par timer og forberedte dagens store begivenhet; deltagelse i hovedprosesjonen. Fjorårets formann Lisbeth Hope Frugård, holdt tale for dagen. Hun snakket varmt om merkevarebygging, ulike måter å drive merkevarebygging på, og hvor viktig det er for SRF å drive merkevarebygging. Årets tema i prosesjonen var å hjelpe Bergen kommune til å øke de kommunale inntektene. Vi forslo Autopass for gående, forslag til ulike avgifter som kunne innkreves var mange. Kåre Offerdal sørget for at vi holdt rekkene og at plakatene kom i rett rekkefølge; her gjaldt det å få budskapet tydelig fram. Det var mye smil og latter, og mange tilrop fra de som stod og så på, det virket absolutt som om temaetvårt fallt i god jord! Vi fikk hederlig omtale og en del pressedekning på temaet, og det i seg selv inspirerer til ny kreativ innsats 17. mai 2005! 17. mai komiteens leder var fornøyd med oppslutningen nettverk 8

9 Ikke rart Warloe smiler! nettverk 9

10 [RELASJON] Tekst: Ketil Sæthre Har du tenkt på hodet og halen? Det har vært en hektisk, men givende vår. Jeg har tatt med kunder på Festspill og Nattjazz. Båtturer og blåturer. Jeg har opplevd Arve Henriksens trompet, Monteverdis Orpheo og Lysefjorden en iskald maidag. Jeg har blitt bedre kjent med kunder. Truffet nye bekjentskaper, og fått nok en bekreftelse på betydningen av et godt nettverk. Lykken må være å befinne seg på ulike prospektlister i Bergen i mai. Vårens arrangement i festivalbyen Bergen er slutt, og tankene dreies mot høsten. Hva kan jeg gjøres annerledes med mine arrangementer? Hva er trendene? Hvem kan gi meg noen tips? Tiden var derfor inne til å ta en prat med en fagmann, og valget falt på Harm- Christian Tolden i Unison. Mannen som selger gode opplevelser, og blant annet var ansvarlig for at BT-prisen i vinter ble gjennomført til tjue i stil. - Det er vanskelig å peke på konkrete trender, svarer Harm-Christian på en skurrende mobil. - Men arrangører ønsker i større grad å skape noe særskilt ut av arrangementene sine. Skape sin egen profil og gjerne få fram bedriftens verdier og identitet. - Dette stiller også større krav til planleggingsfasen, en fase som er ekstremt viktig, fortsetter Harm-Christian. Han har mye på hjertet, og poengene kommer tett. Her er noen av de rådene jeg fikk i løpet av vår korte samtale; Ha en klar målsetting Tenk over hva dere vil oppnå med arrangementet, og hva som skal være etterlatt inntrykk. Dette setter premissene for hele arrangementet. Hvem skal inviteres? Vær kritisk til hvem som inviteres. Skal alle kunder inviteres eller bør du tenke ulike arrangementer til ulike kunder? Tenk helhet Alle ønsker å skape noe som er særskilt for arrangementet. Det å finne det spesielle er ofte det vanskelige. Behold gjerne det tradisjonelle arrangementet, tradisjoner er viktig i mange sammenhenger. Men det å utvide ved å lage et hode og en hale på opplevelsen, kan være det som skal til for å sette en ekstra spiss. Tenk detaljer Bryt alt ned i de små elementene slik at detaljene stemmer alt fra mat og drikke til inngangsparti og toaletter. Ha alle eventualiteter på plass, spesielt om man er utendørs. Det kan bety å finne fram paraplyer hvis det er nødvendig. - Det er summen som skaper den gode opplevelsen, avslutter Harm-Christian. Jeg takker for rådene og rusler ut i regnet mens jeg tenker på mitt neste kundearrangement. Det blir nok innendørs. Og hva skal jeg gjøre med hodet og halen på mitt neste arrangement? nettverk 10

11 SPIRER: Det nye styret satser på at Kreativt Forum skal få det til å spire i reklamebransjen. Fra venstre Truls Petter Bergh, Anders Kjetland og Ragnhild Stende Bjaadal. Kreativt Forum starter opp i Bergen Til høsten starter endelig Kreativt Forum opp i Bergen. Et interimstyre på tre personer er i gang med å planlegge et oppstartsmøte den 8. september. Målet er å skape en markant lokalavdeling som kan sette kommunikasjon, konseptutvikling og den gode idé på dagsorden. Bergen trenger et livskraftig Kreativt Forum, sier Anders Kjetland, leder i interim styret. Vi trenger å skape et miljø som kan få opp bevisstheten om god reklame, og skape glød og entusiasme i bransjen. Det er noe som både vil komme reklamebransjen og annonsører til gode, sier han. Samler bransjen Kreativt Forum var tidligere navnet på organisasjonen for kreatørene i reklamebransjen, mens Reklamebyråforeningen samlet byråene. Fra 1. januar 2003 ble de to organisasjonene samlet i ett Kreativt Forum, for å bli mer slagkraftig. Organisasjonen teller ca. 80 byråer over hele landet, samt 1200 enkeltmedlemmer. Inspirasjon og kompetanse Bærebjelkene for Kreativt Forum er inspirasjon, kompetanse, etikk, kommunikasjon og relasjonsbygging. Organisasjonen skal inspirere gjennom medlemsmøter og konkurranser. Kompetansen skal bygges opp gjennom kurs i blant annet prosjektledelse, markedsrett og merkevareledelse. Samtidig skal organisasjonen kommunisere internt og eksternt, og bygge relasjoner mot annonsører, medier, myndigheter og samfunnet forøvrig. Noe av nytten med å bygge opp et lokalt Kreativt Forum er å dra veksel på den kompetansen som finnes sentralt, gjennom å hente inn foredragsholdere og få kursvirksomhet lagt til Bergen, sier Kjetland. Tre byråer representert Tre reklamebyråer er representert gjennom det nye styret. Anders Kjetland er tekstforfatter i Artic Reklamebyrå, Ragnhild Stende Bjaadal er tekstforfatter i Konvoi, mens Truls Petter Bergh er kreativ leder i TIBE Republic. Styret skal sitte fram til årsskiftet. Selv om vi er konkurrenter i det daglige, er vi også bransjekolleger, med felles interesse om å skape et godt reklamemiljø i Bergen, sier Kjetland. Bedre merkevarebygging Gjennom Kreativt Forum vil bransjen også synliggjøre den kompetansen som ligger i reklamebransjen. Konseptutvikling og ideer er kjernekompetansen til et reklamebyrå, og bærebjelkene i effektiv merkevarebygging. Arbeidet for å øke og synliggjøre denne kompetansen vil også komme til nytte for bergenske annonsører, gjennom at de får bedre og mer effektive løsninger, sier Kjetland. Går bredt ut Erfaringen, også med tidligere forsøk på etableringer av Kreativt Forum i Bergen, har vist at det er viktig å gå bredt ut for å skape en levedyktig organisasjon. Den nye foreningen vil rekruttere blant alle som arbeider med idé og kommunikasjon, enten det er i byråer eller mediehus, som frilansere eller som studenter. Kreativt Forum vil også samarbeide med andre organisasjoner, institusjoner og medier. Målet er å skape aktiviteter som gjør Kreativt Forum synlig langt utover reklamebransjen - Vi arbeider med et opplegg for høsten som skal gjøre det både matnyttig, inspirerende og ikke minst moro å være med i Kreativt Forum, lover Anders Kjetland. Han håper mange blir med når nye Kreativt Forum dras i gang. Mer informasjon om tidspunkt og sted for oppstartsmøtet blir sendt ut når dagen nærmer seg. Men datoen er altså klar allerede nå: 8. september. nettverk 11

12 [FAG] Diplomoppgaver BI Aardal AS Veien mot markedsorientering. May Linn Jakobsen Rita Stavenes Studium Diplommarkedsfører markedsføring og ledelse Sammendrag. Aardal AS er liten norsk familiebedrift. De har frem til nylig, i stor grad vært produksjonsorientert. Nå har ledelsen bestemt seg for at de ønsker at bedriften skal bli markedsorientert. Problem er at de ikke har full oversikt over hva markedsorientering er, hvilke faktorer som spiller inn, og hvilke informasjon som må være tilstede for å kunne gjennomføre en slik prosess. Denne oppgaven tar derfor først for seg en teoretisk gjennomgang av markedsorientering, for- og motforestillinger til markedsorientering av bedrifter, betydning av bedriftens størrelse for markedsorientering, situasjonen for liknende bedrifter i Norge i dag, organisasjonsmessige aspekter som påvirker markedsorientering, situasjonsanalyse og kort om strategivalg og markedsplanlegging. Videre har vi gjort en mer praktisk tilnærming ved først å undersøke graden av markedsorientering i den aktuelle bedriften i dag, en grundig situasjonsanalyse med påfølgende SWOT - analyse, en diskusjon knyttet opp mot den aktuelle teorien og bedriftens nåværende situasjon, kort om mulighet for valg av strategi, før vi til slutt kommer med en rekke anbefalinger til handlinger som vi mener vil hjelpe Aardal i deres markedsorienteringsprosess. På bakgrunn av den aktuelle teorien, situasjonsanalyse for bedriften og observasjoner kom det frem at det er mangler ved Aardals nåværende situasjon som må utbedres for at de skal kunne oppnå en tilfredsstillende grad av markedsorientering i bedriften, slik som for eksempel manglende informasjon, mangel på visjon, misjon, mål og strategier og mangel på strukturert planlegging. På den annen side er ledelsen innstilt på å gjennomføre en slik prosess og situasjonen i bedriften i dag, er slik at det ligger til rette for å gjennomføre denne prosess, dersom manglene blir utbedret. Den situasjonen Aardal AS er i, kan ligne situasjon for mange små og mellomstore bedrifter i dag, dermed mener vi at denne oppgaven også kan være til hjelp for andre bedrifter som befinner seg i en lignende situasjon. Kverneland Bil Bergen AS Personlig kvalitet Janne Christin Angeltvedt Eliassen Beate Gulestøl Sørgulen Diplomoppgave i Menneskelig Ressursforvaltning Kort problemdefinisjon: Hvordan er den personlige kvaliteten blant de ansatte ved Kverneland Bil Bergen AS, og hvordan kan denne forbedres? Prosjektarbeidet: I dagens næringsliv er det i større grad enn tidligere nødvendig å rette fokuset mot personlig kvalitet. Årsaken er det økte fokuset på servicekvalitet, hvor kundene forventer mer, og besitter stor forhandlingsmakt. De ansattes prestasjoner bestemmer kundens opplevelse av servicekvaliteten, og slik blir servicekvalitet nesten synonymt med begrepet personlig kvalitet. Personlig kvalitet blir påvirket av en rekke enkelt temaer, slik som organisasjonskultur, motivasjon, jobbtilfredshet og viktigheten av målbruk i arbeidet. Disse faktorene er med på å påvirke den personlige kvalitetens prestasjonsnivå, som er den kvaliteten den ansatte presterer i dag. Målet for organisasjonen bør være å få den ansattes prestasjonsnivå til å tilsvare idealnivået for personlig kvalitet. I vår oppgave samlet vi inn primærdata for å kartlegge dagens prestasjonsnivå blant de ansatte, for så å komme med forslag og tiltak for å forbedre denne. nettverk 12

13 Forbrukeratferd innen tv-mediet Elisabeth Hammersvik Camilla Bårdtvedt Caroline A. Seim Studium Diplommarkedsfører markedskommunikasjon Kort problemdefinisjon Formålet med oppgaven vår, har vært å se på hva som skal til for å fange den moderne kvinnes oppmerksomhet. Vi har undersøkt hvilke kriterier kvinner stiller til programvalg, og hva de synes om tirsdagskvelden på TV2. Dette fordi tirsdagskvelden har vært og fremdeles er en populær tvkveld blant mange unge kvinner. Problemstillingen vi utformet ble da; Hvordan kan TV2 kapre den moderne kvinnes oppmerksomhet? TV2 har i dag stor konkurranse om å kapre seerne, da det etter hvert er flere og flere kanaler å velge mellom, som igjen gjør kvinner mer kresen med tanke på hva de velger å se. Det er da viktig for kanalen å vekke interessen hos kvinner og tilpasse programtilbudet til dette segmentet tirsdagskvelden. Segmentet vi valgte å undersøke utgjorde kvinner mellom 17 og 49 år i Bergensområdet. Prosjektarbeid Undersøkelsen vår er baser på kvalitativ metode. Vi benyttet oss av to typer undersøkelser, fokusgrupper og dybdeintervju. Gjennom fokusgruppene og dybde intervjuene kartla vi de bakenforliggende motiver og holdninger. Vi har konkludert med at den moderne kvinne ønsker å kunne identifisere seg med rollefigurer. De vil ha pene mennesker som de kan se opp til og ha som rollemodeller. Disse igjen vil skape moter og trender i samfunnet, og vil derfor i stor grad påvirke sine seere. For at kanalen skal beholde nåværende seere, samt trekke til seg nye, er det viktig å opprettholde det nivået de per i dag har. Det vil også være viktig å stadig fornye seg, ettersom vi forbrukere ønsker stadig fornyelse. Bits - en bedrift i vekst Karina Fylling Rogne Odd Erik Aasen Anna Sofie Volden Vestre Studium Diplomøkonom, spesialisering Bedriftsutvikling Sammendrag BITS (Bergen IT Senter) er en IKT bedrift som tilbyr et komplett produktsortiment for bedrifters ebusiness bestående av en rekke byggeklosser som kan integreres i en totalløsning. BITS er en konsulentbedrift og en programvareleverandør. Man kan kalle de ett konsulentselskap med verktøykasse. BITS hadde i 2003 en omsetning på ,-, dette var en fordobling fra I begynnelsen av 2002 sluttet Ronny Linde og Knut Horne hos SU Soft ASA, og startet for seg selv. Dette skjedde samtidig som SU Soft besluttet å legge ned ebusiness avdelingen hos SU Soft, og dermed kunne Linde og Horne trekke med seg andre ansatte og noen kunder videre til BITS. Per idag er de tilsammen 12 ansatte. Etter samtaler med Ronny Linde avdekte vi i fellesskap eventuelle problemområder for BITS. Ut ifra det kom vi fram til at problemet for BITS kan ligge i at de burde utnytte sine ressurser bedre, og gjennom dette kunne styrke sin posisjon i markedet. Vi må derfor se på de markedsmessige og økonomiske forholdene til BITS. I rapportens første del presenterer vi BITS med organisasjonsbeskrivelse og hvilke tjenester og produkter de har å tilby. Vi foretar også en kort vurdering av den bransjen de opererer i. Vi har kort beskrevet bedriftens verdigrunnlag i form av visjon, forretningsidè og mål. Analysen av nåsituasjonen følger etter introduksjonen av bedriften og problem stillingen. Den interne nåsituasjonen belyser vi gjennom analyseverktøy som Porters verdikonfigurasjon, der BITS kan defineres som et verdiverksted. Vi har videre utført en ressursanalyse for å kartlegge BITS`s synlige og usynlige ressurser. Vi har også utført dybdeintervju av samtlige ansatte hos BITS, dette for å kunne kartlegge tendensen internt i bedriften, og om det er forbedringspotensiale på det område. Analysen av interne forhold avrundes med en omfattende analyse av bedriftens økonomiske situasjon. Analysen av eksterne arbeidsforhold belyses gjennom Porters konkurransemodell og PESTEL for å kartlegge omgivelsene til BITS. Vi har også utført en kundeundersøkelse, for å kunne se hvilke tendenser som foreligger mellom kundene og BITS, sett fra kundenes side. SWOT benyttes avslutningsvis som en sammenfatning av resultatene av de interne og eksterne analysene. I den videre vurderingen om hva BITS skal foreta seg, har vi sett på hvor i livssyklusen de befinner seg. For å kunne fatte en best mulig beslutning for BITS, har vi belyst ulike handlingsalternativer som hver representerer en tenkt løsning på problem-stillingen. Vi har valgt å bruke Pro & Con til å hjelpe oss i anbefalingsprosessen.. I programmet setter vi inn de ulike handlingsalternativene vi har kommet frem til og gir kriteriene scorer tilpasset hvert alternativ. Når alle scorene er plottet inn, får vi frem det alternativet som er best å satse på. Vi har ikke utelukkende lagt vekt på bare Pro & Con, men også tatt med egen vurdering for den anbefalingen vi vil gi til BITS. I anbefalt løsning ser vi på de ulike handlingsalternativene og hvilken risiko disse kan ha for bedriften om de velger de ulike alternativene. Avslutningsvis vil vi takke de som har bidratt med nyttig informasjon til denne rapporten. Spesielt takk til Ronny Linde og øvrige ansatte ved BITS. nettverk 13