Straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner

Transkript

1 Straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner Kandidatnummer: 782 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Aktualitet Forholdet mellom straffeloven (1902) 219 og straffeloven (2005) Oppbygning av oppgaven og avgrensninger GENERELT OM MISHANDLING I NÆRE RELASJONER OG VOLD MOT BARN Historikk Begreper Fysisk og psykisk vold Grovt/alvorlig eller gjentatt mishandler Personlig relasjon Forholdet til 219 andre ledd og andre lovbestemmelser Skillet mellom alminnelig og grov mishandling Forholdet til andre voldsbestemmelser Forholdet til barnelova STRAFFUTMÅLINGEN Generelt om straff og straffutmåling Utgangspunktet Formål og hensyn Straffart Sentrale straffutmålingsmomenter Utgangspunktet Straffeloven 1902 vs. straffeloven Relevante momenter Domstolenes vurdering av momentene Den konkrete mishandlingen Krenkelsens varighet og hyppighet Karakteren av krenkelsen Vold i nærvær av barn Hvor handlingen har funnet sted Skadepotensialet Forhold ved det fornærmede barnet Konkret skadevirkning i

3 Særlig sårbarhet Hensynet til barnets beste Forhold ved skadevolder Psykiske problemer, tidligere og etterfølgende forhold Arbeid og rehabilitering Psykologisk binding og omsorgsrollen Kulturkollisjon og rettsvillfarelse Straffenivået Utgangspunktet Lovgivers syn på straffenivået Domstolens syn på straffenivået Straffen Særlig om straff ved mishandling av barn Noen utvalgte saker om mishandling av barn som reiser særlige spørsmål Kan oppdragelse i realiteten være et formildende moment? AVSLUTTENDE BEMERKNINGER KILDELISTE Litteratur Lovregister Forarbeidsregister Domsregister Andre kilder ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Temaet for denne oppgaven er straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner, med hovedvekt på straffeloven (1902) 219 første ledd 1 og straffeloven 2005 (2005) Bestemmelsene lyder: Straffeloven (1902) 219 første ledd: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år. Straffeloven (2005) 282: Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b) sin nåværende eller tidligere ektefelles samboers slektning i rett nedstigende linje, c) noen i sin husstand, eller d) noen i sin omsorg Domstolen skal dømme individuelt i den enkelte sak, og har stor frihet hva gjelder fastsettelse av straff. Gjennom rettspraksis, forarbeider og andre kilder har det dannet seg momenter som er sentrale retningslinjer for straffutmålingen. Disse bidrar til å bestemme hvilken straff som skal gis, og setter slik rammer for domstolens frihet. Domstolen har en sentral rolle ved utviklingen av straffenivået, men i noen tilfeller har politikerne gitt uttrykk for et ønsket nivå som domstolen til en viss grad er bundet av. Mishandling av barn anses som et stort samfunnsproblem, som kan få alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Barn er sårbare og har større risiko for skade, noe som er sentralt for straffenivået. Endring av straffebestemmelsen og økningen av straffenivået er en del av arbeidet for å hindre vold mot barn, og skal være et uttrykk for hvor alvorlig samfunnet anser slike handlinger. Fordi sakene som gjelder mishandling i nære relasjoner kan være veldig ulike og strafferammene vide, kan det være vanskelig å si helt generelt hva straffenivået er. 1 2 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Alminderlig borgerlig Straffelov (straffeloven) (opphevet) Lov 20. mai 2005 nr. 28 lov om straff (straffeloven) 1

5 Som følge av dette er det flere problemstillinger som er av interesse. Jeg vil først undersøke hvilke momenter som er relevante i utmålingen av straff ved mishandling av barn i nære relasjoner. Deretter vil jeg bruke rettspraksis til å se hvordan disse momentene vurderes, og om de er å anse som formildende eller skjerpende omstendigheter. Videre reiser temaet spørsmål om straffenivået, og om det gjennom forarbeider og rettspraksis er mulig å antyde et normalstraffnivå. Deretter skal jeg se på den konkrete utmålingen av straff gjennom et utvalg av dommer. Et interessant spørsmål er om prinsippene og veiledningen hva gjelder straffutmåling ved mishandling av barn også gis utslag i den konkrete utmålingen. Noen dommer kan synes å være vanskelig å forene med de uttalelser om straffbarheten og straffenivået som kommer frem av forarbeider, rettspraksis og andre relevante kilder. Jeg vil avslutningsvis i oppgaven forsøke å komme med noen tanker rundt hva det kan skyldes. 1.2 Aktualitet I senere tid har det blitt mer oppmerksomhet rundt vold innad i familien og innenfor husets vegger. Det er sjelden slike forhold blir anmeldt og ofte er volden skjult for andre utenfor familien. Ulike tiltak er gjort for å øke det strafferettslige vernet mot vold i familien, og økning av strafferammene er en del av dette. 3 Mishandlingsbestemmelsen har gått gjennom omfattende endringer de siste årene, både i utforming og omfang. I Kvinnevoldsutvalgets utredning om vold mot kvinner, ble det lagt til grunn nyere forskning som viste hvor skadelig vold i nære relasjoner er for kvinner og barn. Utvalgets mandat var ledd i arbeidet med å styrke stillingen til kvinner som var utsatt for vold, og var en viktig del av utviklingen av straffeloven (1902) 219 (heretter strl. 219). 4 Som ledd i arbeidet mot denne type vold, herunder Soria Moria-erklæringen 5, har strafferammene og straffenivået for mishandling i nære relasjoner hatt en kraftig økning. Økningen har blant annet skjedd gjennom endringer av straffeloven fra 1902, gjennom forarbeider og rettspraksis, samt ved ny straffelov som trådte i kraft i I Norge er det nulltoleranse for vold mot barn, også vold brukt som ledd i oppdragelsen. 6 Dette anses som et alvorlig straffbart forhold, som skal dømmes strengt. 7 Det kan i noen tilfeller være vanskelig å forstå straffene som blir utmålt når de ulike avgjørelsene ses opp mot generelle uttalelser i blant annet forarbeider og rettspraksis, og opp mot straffen for vold mot Andenæs (2008) s. 29 Prop. 97 L ( ) s. 9 og NOU 2003: 31 s. 17 Soria Moria-erklæringen (2005) s Lov 8. april 1981 nr. 7 lov om barn og foreldre (Barnelova) 30 tredje ledd andre punktum Se blant annet Rt s. 595 avsnitt

6 voksne i nære relasjoner. Dette gjør det interessant å se nærmere på de bakenforliggende hensynene ved idømmelse av straff i saker som gjelder mishandling av barn. Utmålingen av straff i den enkelte sak er et resultat av mange ulike momenter og nyanser. Ved å se nærmere på de ulike sidene ved straffeutmålingen, ønsker jeg å få en bedre forståelse for de konkrete straffene. 1.3 Forholdet mellom straffeloven (1902) 219 og straffeloven (2005) 282 Straffeloven av 2005 trådte i kraft 1. Oktober Bestemmelsen om vold i nære relasjoner ble nesten i sin helhet videreført slik den stod i strl. 219, og eneste realitetsendring var en økning av strafferammene på 6 år for ordinær mishandling og 15 år for grove tilfeller. 8 Bakgrunnen for økningen av strafferammene var ifølge forarbeidene at de skulle være på samme nivå som strafferammene for grove kroppskrenkelse og kroppsskader. 9 Departementet foreslo også at straffenivået skulle bli skjerpet betydelig. 10 Endringene fra straffeloven 1902 til straffeloven 2005 ble imidlertid ikke store. For det første skjedde det en stor revisjon av straffeloven av 1902 i For det andre tok det lang tid før 2005-loven kunne tre i kraft, og det ble derfor gjort endringer i 1902-loven i Endringen i 2010 var ment å få straffenivået for 219 opp til samme nivå som 2005-loven ville medføre. 11 Selv om den nye straffeloven er trådt i kraft, finnes det ikke mye rettspraksis hvor bestemmelsen kommer til anvendelse. Ifølge strl. (2005) 3 første ledd, er handlingstidspunktet avgjørende for hvilke straffelovgivning som skal anvendes. Det vil si at all mishandling som behandles av domstolene, og som har skjedd før oktober 2015, må behandles etter dagjeldende 219 i straffeloven av Dette har sammenheng med forbudet mot tilbakevirkende kraft i Grunnloven (heretter Grl.) og EMK art Høyesterett uttalte seg om dette i to storkammerdommer fra 2009, se punkt 2.1. Mange av mishandlingssakene har vart over lengre tid. Dette kan man se eksempler på i praksis. I tillegg er det å få saken sin opp for domstolene en prosess som tar tid. Også dette gjør at mange saker som faller inn under straffeloven (2005) 282 (heretter strl. 282) enda ikke har kommet til domstolen Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 433 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 199 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 434 Se Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 197 og s. 433 og Prop. 97 L ( ) s. 7 Lov 17. mai 1814 Kongeriket Noregs Grunnlov (Grunnloven) The European Convention on Human Rights, Roma 4. November

7 Det finnes unntak i strl. (2005) 3 første ledd andre punktum. Den nye straffelovgivningen kan anvendes på eldre saker, dersom dette er til gunst for siktedes resultat og lovendringen skyldes et endret syn på den straffbare handlingen eller bruken av strafferettslige sanksjoner. Hvorvidt unntaket kommer til anvendelse, må avgjøres konkret i den enkelte sak. Unntaket vil som hovedregel ikke komme til anvendelse for forhold som faller inn under 219. Synet på den straffbare handlingen har ikke endret seg til siktedes gunst og straffenivået har økt. 1.4 Oppbygning av oppgaven og avgrensninger Som følge av oppgavens tema, skal jeg først se på mishandlingsbestemmelsen og avgrensninger til denne. Videre skal jeg se på straffutmålingen. Jeg vil undersøke hvilke momenter som er av relevans, og hvordan domstolen tillegger momentene vekt. Deretter skal jeg se på straffenivået for mishandlingssakene og på konkrete straffer idømt i et utvalg av dommer. Jeg vil i den videre fremstillingen avgrense mot mishandling av voksne og familievold som faller inn under andre straffebestemmelser enn strl. 219 første ledd og 282. Hva gjelder rettspraksis vil jeg ta utgangspunkt i saker hvor strl. 219 første ledd er anvendt, men denne rettspraksisen vil også ha betydning for saker som bedømmes etter den nye straffeloven. 14 Dommer som gjelder voksne og forholdet subsumert under andre straffebestemmelser vil brukes som illustrasjon i den grad de har betydning for saker som gjelder mishandling av barn. 14 Se også Riksadvokaten (2015) s. 6 4

8 2 Generelt om mishandling i nære relasjoner og vold mot barn 2.1 Historikk 15 Tidligere hadde menn rett til å slå kone og barn, og var blant annet regulert i lov fra Straffeloven av 1902 har siden den trådte i kraft hatt forbud mot familievold. Brudd på 219 kunne gi inntil 2 års fengsel om man brøt forsørgelsesplikten etter ekteskapsloven og barneloven, eller om oftere eller grovt krenket sine plikter overfor noen i sin husstand ved vanrøkt, mishandling eller lignende atferd. Refselsesretten ble først opphevet i Barneloven fikk deretter et nytt tredje ledd i 1987, hvor det uttrykkelig ble forbud mot vold som kunne føre til skade på den fysiske og psykiske helsen. Mange tolket dette slik at all vold mot barn nå var forbudt. 18 Spørsmål om refselsesrett kom opp for Høyesterett i en kjennelse fra Høyesterett uttalte: selv om foreldrenes kroppslige refselsesrett er opphevd, vil det ikke rammes av straffeloven 228 første ledd om foreldre i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps, jf. [...] Ved avgjørelsen av hva som kan tillates, må det legges vekt på kraftanstrengelsens styrke, grad av spontanitet og preg av krenkelse. 19 Denne uttalelsen skapte mange reaksjoner. Som følge av dette fikk Barnelova 30 (heretter bl.) i 2010 nytt punktum i tredje ledd, hvor det uttrykkelig fremgår at forbudet også gjelder i oppdragelse. I 2002 ble det fremmet forslag om opphevelse av strl. (1902) 219. Straffelovkommisjonen begrunnet det med at tilfellene ville bli dekket av andre voldsbestemmelser, og at vernet mot familievold dermed ikke ville svekkes. 20 Lovforslaget ble ikke fulgt opp, og i 2005 ble det foreslått å endre strl Det var kvinnevoldsutvalget som anbefalte å beholde mishandlingsbestemmelsen 22, og justiskomiteen sluttet seg i hovedsak til dette 23. Ifølge departementet er kjernen for 219 den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den Se også Storberget (2010) s Lov 20. Juni 1891 nr. 1 Lov 25. Februar 1972 Se også Ot.prp. nr. 22 ( ) s Rt s avsnitt 24 NOU 2002: 41 s Ot.prp. nr. 113 ( ) NOU 2003: 31 s Innst.O. nr. 72 ( ) s. 58 5

9 nærstående. Volden skjer ofte i hjemmet, det er en psykologisk binding mellom skadevolder og fornærmet, og det vil foreligge et tillitsbrudd. 24 Departementet uttaler videre at [d]et er disse elementene som gjør at offeret i begrenset grad kan føle seg trygg, og som forsterker frykten og risikoen for langvarige skadevirkninger hos offeret. 25 Det legges videre til grunn at volden kan være både fysisk og psykisk, mens kun gjelder fysisk vold. I motsetning til kvinnevoldsutvalgets forslag, var departementets forslag kjønnsnøytral. For å gjøre loven mer anvendelig og brukbar ble det gjort en del endringer i lovteksten, og strafferammen ble foreslått økt til 3 år. 26 Endringen trådte i kraft juni I Soria Moria-erklæringen fra 2005 ga regjeringen anvisning på høyere straffenivå for seksuallovbrudd og grov vold. 27 Som følge av dette ble det foreslått endringer i den nye straffeloven av 2005, strafferammene og straffenivået skulle øke for mishandling i nære relasjoner. 28 På grunn av oppdateringer av politiets datasystem, ville det ta tid før den nye loven kunne tre i kraft. 29 Det ble derfor lagt til grunn at endringen også skulle gjelde for den gamle straffeloven, slik at vi rask kom opp på ønsket straffenivå. 30 Økning av straffenivået ble tema for Høyesterett i to saker i Den første saken gjaldt seksuallovbrudd, den andre voldslovbrudd etter strl. (1902) 229, jfr Spørsmålet i begge sakene var om anvendelse av et vesentlig forhøyet straffenivå var å anse i strid med grunnlovens forbud mot tilbakevirkende kraft, jfr. Grl. 97 og EMK art. 7, når den nye loven ikke var trådt i kraft. Høyesterett kom i begge saker frem til at uttalelsen i forarbeidene ikke kunne tillegges vekt. 31 I den første dommen sier Høyesterett: så lenge loven ikke er trådt i kraft, taler hensynet bak tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven 97 og EMK artikkel 7 for at domstolene er varsomme med straffskjerpelse i store sprang, jfr. Rt Ut fra dette mener jeg at utviklingen mot et strengere straffenivå på de aktuelle rettsfeltene bør forsterkes for de handlinger som skal avgjøres etter straffeloven av 1902, men som er begått etter at 2009-loven ble vedtatt. Perioden mellom vedtakelses- og Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 37 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 37 Ot.prp. nr. 113 ( ) s s. 69 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 199 Prop. 97 L ( ) s. 5 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 178 og Innst.O. nr. 73 ( ) s. 6 Rt s avsnitt 33 og Rt s 1423 avsnitt 9 6

10 ikrafttredelsestidspunktet er lang, og prinsippet om skjerpelsen skal skje gradvis må opprettholdes. 32 I den andre dommen, Rt s. 1423, ble det lagt til grunn at utgangspunktet for straffutmåling i saken var dagens straffenivå, slik det kommer til uttrykk i rettspraksis. Uttalelsene i forarbeidene medførte ikke en umiddelbar skjerpelse av straffenivået. 33 Høyesterett viste også til uttalelsene i den første dommen, Rt s avsnitt 8 til Som følge av dommene fra 2009 ble det i 2010 gjort endringer i dagjeldende straffelov. Strafferammen økte fra 3 til 4 år, og i forarbeidene ble det også ytret ønske om heving av straffenivået. Departementet understreket at domstolen fortsatt skal være fri til å vurdere straffen i den enkelte sak ut fra aktuelle straffutmålingsmomenter, men at lovgivers uttalelser skal tillegges vekt. 35 Den nye straffeloven trådte i kraft i Mishandling i nære relasjoner er nå regulert i strl. 282 og 283, men anses å være en videreføring av strl Begreper Vold i nære relasjoner kan subsumeres under flere bestemmelser i straffeloven. I dette punktet skal jeg gå nærmere inn på det som er særegent med mishandlingsbestemmelsen i strl. 219 og strl. 282, og hva som skiller dem fra andre voldbestemmelser. Flere av momentene som er avgjørende for om bestemmelsen om mishandling i nære relasjoner kommer til anvendelse vil også ha betydning som moment ved utmålingen av straff, se punkt og Fysisk og psykisk vold Strl. 219 omfatter «[d]en som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler noen innenfor kategoriene i bestemmelsens bokstav a-e. Bestemmelsen rammer alle typer fysisk vold, og dekker forhold som også faller inn under andre voldsbestemmelser i straffeloven. 37 I noen tilfeller har også andre voldsbestemmelser blitt brukt, selv om volden har skjedd mellom to eller flere i nær Rt s avsnitt Avsnitt 9 Avsnitt 8 Prop. 97 L ( ) s. 6, 10 og 31 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 433 Se også Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 45 7

11 relasjon. Et eksempel på dette er Rt s. 844, hvor skadevolder ble dømt etter straffeloven (1902) 227, 228, og 229, jfr Saken gjaldt straffutmåling for langvarig familievold mot kone og datter. Her ble relasjonsmomentet kun brukt som et skjerpende moment ved straffutmålingen. Psykisk vold omfattes også av strl Dette følger for det første av ordlyden ved å true... For det andre har Høyesterett lagt til grunn at tolking av alternativet på annen måte [...] grovt eller gjentatt ikke var til hinder for at psykisk mishandling også falt innenfor Dette følger også av forarbeidene, hvor departementet har uttalt at mens bare fanger opp fysiske krenkelser med mindre legemskrenkelsen har hatt til følge en betydelig skade i form av en alvorlig psykisk skade, jf. 9 - retter 219 seg også mot krenkelser av og skader på den psykiske integriteten. 39 Barn som opplever vold indirekte er også omfattet av strl Dette legges til grunn i Rt s Høyesterett ser til ordlyden i bestemmelsen, forarbeidene til straffeloven og uttaler at [j]eg kan ikke se det annerledes enn at det som departementet her betegner som kjernen i straffeloven 219, fullt ut gjør seg gjeldende også for ban som overværer vold og annen mishandling av sine aller nærmeste. 40 Høyesterett ser videre til NOU 2003: 31, hvor det legges til grunn av risikoen for skadevirkninger som finnes hos de som er direkte utsatt for vold, også finnes hos barn som har vært vitne til vold mot sine nærmeste. Indirekte vold blir å anse som en form for psykisk vold Grovt/alvorlig eller gjentatt mishandler Ifølge blant annet forarbeidene til 219 er den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående kjernen i mishandlingssaker. 41 Også enkelthendelser kan imidlertid anses som mishandling, dersom krenkelsen er tilstrekkelig grov og at den var egnet til å skape frykt for nye krenkelser. 42 Dette legges også til grunn av Høyesterett i Rt s. 695, hvor det vises til ordlyden som sier grovt eller gjentatt [min kurs.]. 43 I Rt s. 879 uttalte Høyesterett at ikke alle gjentakende eller kritikkverdige forhold nødvendigvis Rt s. 879 avsnitt 25 og 29 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 37 Avsnitt 22 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 37 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 45 Avsnitt 13 8

12 kvalifiserer seg som mishandling, og at begrepet mishandling omfatter mer kvalifiserte forhold. 44 I straffeloven av 2005 er grovt erstattet med alvorlig. Dette var kun en redaksjonell endring og medførte ikke en realitetsendring. 45 Forhold som subsumeres under 219 skal ikke vurderes som enkelthendelser, men som ett sammenhengende mishandlingstilfelle. Dette legges til grunn i blant annet Rt s Det forutsettes likevel en viss sammenheng mellom voldshandlingene. 47 I Rt s. 129 sier Høyesterett at det avgjørende ikke er karakteren av volden, men hvorvidt voldshandlingene danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. 48 Ifølge blant annet Høyesterett i Rt s. 844, oppleves et voldsregime langt verre enn enkeltstående voldshendelser. 49 Dette kom også frem av kvinneutvalgets utredning Retten til et liv uten vold, NOU 2003: 31, hvor det uttrykkes at kvinner og barn lever i volden. 50 Det kommer frem i utredningen at «[b]arna lever i volden og er ikke tilskuere til volden i en virkelighet utenfor seg selv. De opplever volden og farsmakten overalt. De kan fortelle om en grunnstemning av sosial sårbarhet, psykisk, fysisk og sosial slitasje. 51 Vold og frykten for vold vil i følge utredningen prege hverdagen, og i mange tilfeller vil medføre at barna er i konstant beredskap for å se etter tegn på vold og følge med på andres følelser. Utredningen tar utgangspunkt i forskning som viser at barn er utsatt for flere typer skadevirkninger, både dersom barnet er utsatt for volden selv og om baret ser, hører eller fornemmer volden. 52 Hvorvidt det foreligger frykt, er ikke relevant. I Rt a. 695 ble det lagt til grunn at det avgjørende er om handlingen er egnet til å skape frykt for fornærmede, jfr. kan danne grunnlag for frykt [min kurs.] uttalt i Rt s. 129 avsnitt 21. Dette samsvarte også med forarbeidene, hvor det står at det skal legges vekt på om handlingen var egnet til å skape frykt [min kurs.] Avsnitt 31 Ot.prp. nr. 22 ( ) s. 433 Avsnitt 16 Rt s avsnitt 17 Avsnitt 21 Avsnitt 13 NOU 2003: 31 s. 49 NOU 2003: 31 s. 62 NOU 2003: 31 s Rt a. 695 avsnitt 15 9

13 Det er ikke et vilkår at det må være samme type krenkelse eller en viss nærhet i tid mellom krenkelsene. Mishandlingen kan for eksempel bestå i en episode med fysisk vold og deretter trusler om at denne volden skal gjenta seg. 54 Det er imidlertid usikkert hvor langt dette rekker. Hvis forbrytelsen endrer karakter, og den nye krenkelsen ikke isolert sett faller innenfor 219, vil det måtte vurderes konkret hvor lenge mishandlingsforholdet anses å vare. 55 Vurderingstemaet blir da om det fortsatt foreligger et regime Personlig relasjon Strl. (1902) 219 er ment å ramme mishandling hvor det er en psykologisk binding mellom fornærmede og den som utøver volden. Vilkåret kan leses ut av bestemmelsen navn og ordlyd. Bestemmelsen gjelder mishandling i nære relasjoner, og hvem som faller inn under nære relasjoner er listet opp i bestemmelsens første ledd, bokstav a-e. Ifølge forarbeidene er relasjonsmomentet ett av de viktigste momentene som gjør at mishandling av nærstående burde reguleres i eget straffebud, og ikke av andre voldsbestemmelser. 56 Barn er avhengig av omsorgspersoner, og mishandling fra omsorgsperson vil føre til stort svik. Barnet kan oppleve frykt, forvirring og utrygghet, noe som innebærer risiko for skadevirkninger Forholdet til 219 andre ledd og andre lovbestemmelser Skillet mellom alminnelig og grov mishandling Straffeloven av 1902 skiller mellom alminnelig mishandling i 219 første ledd og grov mishandling i andre ledd. I straffeloven 2005 reguleres forholdet i 282 og 283. Ordlyden i strl. 219 andre ledd sier at straffen kan være fengsel inntil 6 år, dersom "mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse". Ifølge andre ledd andre punktum, skal det "særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i 232." 283 er en videreføring av strl. 219 andre ledd, men strafferammen er økt til 15 år. 58 Hvorvidt handlingen faller inn under første eller andre ledd i strl. 219 hører under skyldspørsmålet, men mange av de samme momentene får også betydning ved straffutmålingen Ot.prp. nr. 113 ( ) s Rt s. 329 avsnitt 15 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 40 NOU 2003: 31 s Ot.prp. nr. 22 ( ) s

14 Ifølge forarbeidene til straffeloven av 1902 er overgangen mellom første og andre ledd glidende. Det gis ingen videre retningslinjer enn hva som følger av ordlyden i bestemmelsen, men det påpekes at grovheten og varigheten av mishandlingen vil være sentralt. 59 Det uttales at andre ledd blant annet kan komme til anvendelse hvor "mishandlingen har pågått i meget lang tid, eller den er særlig grov." 60 Skillet mellom første og andre ledd vil ha betydning for straffeutmålingen, da strafferammen er høyere i annet ledd. Grovheten av den konkrete skaden og varigheten vil ha betydning for utmålingen både i første og andre ledd Forholdet til andre voldsbestemmelser Som redegjort for tidligere, kan familievold falle inn under ulike bestemmelser i straffeloven. Hvorvidt forholdet faller inn under strl. 219 eller andre voldsbestemmelser, kan ha stor betydning for straffeutmålingen. Strafferammene og straffenivået er i mange tilfeller høyere etter strl. 219, noe som vil føre til strengere straff. Familievoldsmomentet blir imidlertid tillagt vekt dersom andre voldsbestemmelser anvendes. 62 I forarbeidene til straffeloven av 1902 er det lagt til grunn at strl. 219 skal være den primære bestemmelsen i saker som omhandler kvalifisert mishandling i nære relasjoner, og den skal i mindre grad skal anvendes i konkurrens med strl. (1902) og 232. Bestemmelsen kan imidlertid anvendes i konkurrens med strl. (1902) Forholdet til barnelova 30 Brudd på bestemmelsene i barnelova medfører ikke noen sanksjoner direkte. Straffesanksjoner må følge av at straffeloven er brutt, og ifølge forarbeidene til barnelova er strl. 219 aktuell i alvorlige tilfeller Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 46 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 41 Rt s. 129 avsnitt 18 Se eksempelvis Rt s. 844 avsnitt 17 Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 46 Ot.prp. nr. 104 ( ) s

15 3 Straffutmålingen 3.1 Generelt om straff og straffutmåling Utgangspunktet Ifølge Andenæs er straffens tradisjonelle definisjon at straff er «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde. 65 Høyesterett har sluttet seg til denne definisjonen. 66 Straffebestemmelsene i norsk rett har vide strafferammer, men medfører aldri en plikt for domstolen til å gi en bestemt straff. Lovgivningen kan sette en maksimumsstraff domstolen ikke kan overgå, og domstolen kan ikke velge reaksjon som ikke er uttrykkelig hjemlet i lov. Domstolen kan derimot gi lavere straff enn strafferammen skulle tilsi og anvende en midlere straffart, som for eksempel betinget fengsel eller samfunnsstraff. Fordi domstolene har vidt spillerom ved straffutmålingen, er retningslinjer for straffutmåling viktigst. Den viktigste kilden til retningslinjene er straffeutmålingstradisjonen. Dette går ut på at det gjennom rettspraksis blir dannet normer som setter grenser for domstolens frihet. 67 Utgangspunktet for fastsettelse av straff er en individuell og konkret vurdering av den enkelte sak. Den viktigste kilden for straffutmålingen er sammenlignbar rettspraksis, og Høyesterett er bundet av praksis hva gjelder straffutmåling på samme måte som ved tolkning av en lovbestemmelse. Rettspraksis kan gi veiledning for individuelle omstendigheter, hvilke momenter som er av relevans, hvilken vekt momentene har og i hvilke retning de trekker. Alle momentene må imidlertid også ses i sammenheng. Likhetsprinsippet er også sentralt, og like saker skal få lik straff. 68 Fordi det nesten er umulig å finne saker som er helt like, er regelen ifølge Eskeland at saker som har vesentlig likhetstrekk med tidligere høyesterettssaker, skal få omtrent samme reaksjon Andenæs (1976) s. 352 Se eksempelvis Rt s s Se blant annet Andenæs (2016) s. 455 og s , Eskeland (2017) s. 393, Strl. (1902) 15, Strl. (2005) 29, 30 og Se blant annet Eskeland (2017) s. 443 og 470 Eskeland (2017) s

16 3.1.2 Formål og hensyn Straffens formål er ifølge forarbeidene å virke preventivt ved å påvirke borgernes atferd, og å bidra til å opprettholde den sosiale ro ved å tilfredsstille allmennhetens forventning om at det blir reagert på urett. 70 Videre fremkommer det at formålet, sammen med prinsippet om hensiktsmessighet, humanitet og rettferdighet, er de viktigste begrunnelsene både for hvilke handlinger vi anser som straffbare, hvilke straffarter vi bruker og for straffenivået. Selv om strafferetten har endret seg gjennom tidene, har individualprevensjon og allmennprevensjon vært blant de viktigste begrunnelsene bak straff. 71 Ifølge Andenæs handler individualprevensjon om hvilken virkning straffen får for den domfeltes fremtidige tilpasning sosialt. Andenæs påpeker imidlertid at det er vanskelig å vite hvilken effekt de ulike straffene vil ha på den enkelte gjerningspersonen. Dette mener han gjelder særlig dersom momentet tillegges vekt i skjerpende retning. 72 Med allmennpreventive hensyn menes at straffen skal virke som en trussel for å forhindre at andre begår straffbare handlinger. 73 Også hvordan straffen virker allmennpreventivt kan være vanskelig å forutse, selv om det ifølge Eskeland ikke er tvil om at også andre enn de som blir dømt blir påvirket av straffedommer. Eskeland påpeker også at forholdsmessighetsprinsippet kan sette grenser for hvor mye vekt man kan tillegge allmennprevensjon og individualprevensjon. 74 Ifølge Eskeland kan man gjennom Høyesterettspraksis se at det særlig er to forklaringer bak den konkrete straffutmålingen. Det ene er allmennprevensjon og det andre hensynet til rettferdighet mellom den straffbare handlingen og reaksjonen. Hva som anses rettferdig er et resultat av hvilke kulturelle verdier vi har i samfunnet. 75 Andre prinsipper som er viktige i norsk rett, er forholdsmessighetsprinsippet og likhetsprinsippet, at straffen ikke skal være umenneskelig, kun ramme straffverdige handlinger, og at rettssikkerhetshensynet er ivaretatt. 76 Jeg går ikke nærmere inn på dette. I saker som gjelder mishandling i nærer relasjoner, er hensynet til allmennprevensjon særlig sentralt. Dette kommer frem i blant annet rettspraksis. I 2014 uttalte Høyesterett i en dom at Ot.prp. nr. 90 ( ) s. 123 Eskeland (2017) s Andenæs (2016) s. 502 Store Norske Leksikon (2009) Eskeland (2017) s Eskeland (2017) s. 57 Se blant annet Eskeland (2017) s

17 [a]llmennpreventive hensyn veier tungt ved straffutmåling etter I en annen dom var det spørsmål om idømmelse av samfunnsstraff i en sak som gjaldt mishandling av barn. I denne saken uttalte Høyesterett at hensynet til å forhindre familievold talte mot samfunnsstraff, og at hensynet til allmennprevensjon veier tungt. Høyesterett påpekte videre at dette i særlig grad bør gjelde når mishandlingen er rettet mot barn. 78 [min kurs.] I en dom fra Lagmannsretten, LA , drøftet domstolen hensynet til allmennprevensjon og individuelle forhold ved skadevolder i saker som gjaldt mishandling i nære relasjoner. Lagmannsretten uttalte: Allmennpreventive hensyn og behovet for å markere samfunnets syn på straffverdigheten av slike alvorlige integritetskrenkelser, begrunner et strengt reaksjonsnivå. Gjerningspersonens individuelle forhold trer derfor i bakgrunnen og må tillegges begrenset vekt. Saken handlet om en kvinne som hadde mishandlet datteren sin i ca. 4 år, hvor mishandlingen hovedsakelig hadde bestått av trakassering og mobbing, men også noe fysisk vold. Selv om allmennpreventive hensyn veier tungt i familievoldssaker, hender det at andre hensyn veier tyngre. Hensynet til barnets beste er særlig sentrale moment i saker som gjelder mishandling av barn i nære relasjoner. Hensynet til barnets beste reguleres blant annet av Grl. 104 og gir plikt til å vurdere hensynet til barnets beste i alle saker hvor et barn kan bli påvirket. Hensynet til allmennprevensjon og hensynet til barnets beste vil ofte trekke i ulik retning. I rettspraksis kan man se at allmennprevensjon i hovedsak taler for streng straff, mens hensynet til barnets beste kan føre til mildere straff. 79 Se punkt og for eksempler på hvordan disse hensynene vurderes mot hverandre i saker som gjelder mishandling av barn i nære relasjoner Straffart 80 De fleste straffebud inneholder kun fengselsstraff som straffart. Domstolen kan imidlertid også benytte andre straffarter, og har aldri plikt til å gi fengselsstraff Rt s avsnitt 25 Rt s avsnitt 20 Se også Eskeland (2017) s. 441 Se også Eskeland (2017) s Se også Andenæs (2016) s

18 Betinget straff er en straff som ikke sones i fengsel. Betinget fengselsstraff reguleres av strl. (1902) 52 og strl. (2005) 34. Domstolen kan i alle tilfeller velge å bruke denne straffarten, men er aldri pålagt å bruke den. 82 Ifølge forarbeidene til både straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, skal betinget fengsel i utgangspunktet ikke overstige ett år. 83 Det følger av Ot.prp. nr. 90 ( ) at generelle straffutmålingsmomentene er relevante når en skal velge mellom ubetinget og betinget fengsel. I proposisjonen står det videre at det [a]vgjørende bør være om en betinget dom anses som en rimelig og hensiktsmessig reaksjon i det konkrete tilfellet. 84 Ifølge Matningsdal gjelder dette også for rettstilstanden i dag. 85 Samfunnsstraff innebærer, på lik linje med betinget fengsel, at domfelte ikke skal sone straffen i fengsel. Domstolen utmåler antall timer samfunnsstraff i den konkrete saken, samt subsidiær fengselsstraff dersom samfunnsstraff ikke er aktuelt. 86 Samfunnsstraff reguleres av strl. (1902) 28a og strl. (2005) 48. Så lenge vilkårene for samfunnsstraff er oppfylt, er domstolen fri til å velge denne straffen i alle tilfeller. Hovedhensynet bak samfunnsstraff er individualprevensjon. 87 Magnus Matningsdal skriver om samfunnsstraff som individualprevensjon: dersom en domfelt makter å holde seg kriminalitetsfri i ett år mens vedkommende på frifot gjennomfører samfunnsstraff, vil sannsynligheten for at vedkommende avholder seg fra ny kriminalitet, være større enn den ville ha vært om samme person i samme periode hadde vært kriminalitetsfri fordi vedkommende sonet i fengsel. 88 Det legges til grunn både i forarbeider og rettspraksis at utgangspunktet for overtredelse av familievoldsbestemmelsen er ubetinget fengsel. Dette kommer frem blant annet i Rt s Høyesterett sier i denne dommen at utgangspunktet om ubetinget fengselsstraff er lagt til grunn i flere dommer, og viser til Rt s avsnitt 15. Ifølge forarbeidene til straffeloven 1902 skal det generelt svært mye til for at 219-handlinger overfor barn ikke straffes med ubetinget fengsel Se også Eskeland (2017) s. 397 Ot.prp. nr. 62 ( ) s og Ot.prp. nr. 90 ( ) s. 436 s. 436 Matningsdal (2016) note 506 til 52 Straffeloven (1902) 28a andre ledd bokstav a og b Eskeland (2017) s Bratholm/Matningsdal (2003) s. 102 Prop. 97 L ( ) s

19 For å idømme samfunnsstraff i saker som gjelder strl. 219 må det ifølge rettspraksis, forutsatt at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, foreligge tungtveiende grunner. 90 I Rt s. 938 uttalte Høyesterett at det bare «unntaksvis» kunne idømmes «reaksjon i frihet» i saker av grovere karakter. Høyesterett mente at hensynene bak straffens formål tilsa ubetinget fengsel hvor det har vært langvarig og omfattende mishandling av barn, og hvor mishandlingen har skjedd i hjemme av noen i nær relasjon. 91 I denne saken hadde en jente blitt mishandlet av sin adoptivfar over en periode på 12 år. Mishandlingen bestod både i fysisk og psykisk vold, og enkelte av hendelsene var alvorlige. Det ble anført at rehabilitering kunne tale for reaksjon i frihet. Høyesterett mente imidlertid at mishandlingen var av en slik karakter at det måtte reageres med ubetinget fengsel. Hverken samfunnsstraff eller betinget fengsel ble aktuelt. 92 I en dom fra 2012 mente Høyesterett at idømmelse av samfunnsstraff i alvorlige mishandlingssaker slik som denne ville være i strid med lovgivers signaler om straffskjerpelse for vold i nære relasjoner. Høyesterett tok imidlertid hensyn til domfeltes arbeidsmuligheter etter et fengselsopphold. Lang ubetinget fengselsstraff ville få store konsekvenser, og derfor ble halvparten av straffen betinget. Høyesterett la også vekt på at ubetinget fengsel i lang tid ville ramme hans familie fordi hans helse og sosiale tilpasning ville bli redusert ytterligere. 93 Det er også andre straffarter som kan gis etter strl. (1902) 15. Disse går jeg ikke nærmere inn på. I dommene jeg har gått gjennom er det kun betinget fengsel og samfunnsstraff som har vært vurdert ved overtredelse av strl Sentrale straffutmålingsmomenter Utgangspunktet Som redegjort for over, har domstolen stor frihet hva gjelder fastsettelse av straff. Det har imidlertid utviklet seg momenter som gir retningslinjer for domstolen. Jeg vil i det følgende ta utgangspunkt i momentene som særlig er sentrale ved utmåling av straff for mishandling av barn i nære relasjoner Se blant annet Rt s avsnitt 25 Avsnitt 12 Avsnitt Rt s avsnitt

20 3.2.2 Straffeloven 1902 vs. straffeloven 2005 Norsk rett har ikke strenge regler og retningslinjer i loven som regulerer reaksjonsfastsettelsen. Straffeloven av og 78 inneholder momenter som skal vektlegges i henholdsvis skjerpende og formildende retning. Ifølge forarbeidene var denne lovendringen ikke ment å endre straffutmålingspraksis, og skulle i hovedsak kun kodifisere gjeldende rett. Høyesterett skal fortsette i rollen med å utvikle og normere straffutmålingspraksis. I forarbeidene fremkommer det videre at domstolen må forholde seg til de nye momentene som tvingende hovedregler, så lenge sakene gjelder normalområdet som bestemmelsene er ment å treffe. Momentene er ikke uttømmende og vil ikke ha forrang foran andre momenter av relevans. 94 Eskeland er noe uenig i forarbeidenes uttalelse om tvingende hovedregler, fordi han mener det ikke er grunn til å tro at Høyesterett vil føle seg bundet på en annen måte enn før. Ifølge Eskeland har 77 og 78 [...] karakter av huskelister uten rettslig betydning. 95 Jeg vil videre ta utgangspunkt i momenter som fremstår relevante ut fra rettspraksis Relevante momenter Sentralt i vurderingen av mishandlingens straffverdighet er ifølge Rt s. 844 ikke bare hvor grove voldshandlingene er, men også mishandlingens varighet over tid, den psykologiske bindingen mellom gjerningsmannen og offeret, og det at handlingen skjer skjult i hjemmet, som skal være et trygt sted. 96 Denne saken gjaldt overtredelse av strl. (1902) 227, 228 og 229, jf. 232, men samme vurdering har senere blitt lagt til grunn i dommer som gjelder strl I en dom fra 2010, uttalte Høyesterett: Straffutmålingen i saker med familievold må nødvendigvis bero på en samlet vurdering hvor en rekke momenter kan trekkes inn. Sentrale elementer vil være hvor lenge krenkelsen har funnet sted, karakteren av krenkelser som foreligger, hyppigheten, skadepotensialet og de konkrete skadevirkningene. 98 Jeg vil først se nærmere på den konkrete mishandlingen; krenkelsens varighet og hyppighet, karakteren av krenkelsen, vold i nærvær av barn, hvor krenkelsen har funnet sted og skadepotensialet. Deretter vil jeg se på forhold ved fornærmede; den konkrete skaden og særlig sår Ot.prp. nr. 8 ( ) s. 268 Eskeland (2017) s. 440 Avsnitt 13 Se eksempelvis Rt s avsnitt 16 Rt s. 129 avsnitt 18 17

21 barhet og hensynet til barnets beste. Til slutt vil jeg se på forhold ved skadevolder som er av betydning; psykiske problemer, tidligere og etterfølgende forhold, arbeid og rehabilitering, den psykologiske bindingen og skadevolder som omsorgsperson. Noen av momentene har betydning for straffutmåling i alle typer saker, slik som skadevolders psykiske problemer, tidligere og etterfølgende forhold, samt arbeid og rehabilitering. Fordi momentene ofte er relevante i saker som gjelder mishandling av barn i nære relasjoner, har jeg valgt å ta dem med i fremstillingen. 3.3 Domstolenes vurdering av momentene I mange dommer er straffeutmålingen sammensatt og flere av de relevante momentene er tatt med i en stor vurdering. I noen tilfeller blir momentet nevn, men ikke uttrykkelig lagt vekt på i henholdsvis skjerpende eller formildende retning. Andre ganger blir det uttrykkelig sagt i hvilke retning det enkelte momentet tillegges vekt. Flere av momentene som tillegges vekt i formildende eller skjerpende retning, er også momenter som kjennetegner normalsituasjonen for 21. For eksempel er kjernen av bestemmelsen vedvarende og gjentakende vold. 99 Det må derfor noe ekstra til før varigheten fører til skjerpet straff. Det er ikke alltid lett å trekke skillet mellom dette når Høyesterett redegjør for straffutmålingen Den konkrete mishandlingen Krenkelsens varighet og hyppighet Det er i tilfellene hvor krenkelsen har vart over tid at krenkelsens varighet og hyppighet er relevante i straffvurderingen. Med lengde på krenkelse menes hvor lenge mishandlingen strekker seg over tid, hvor lenge regimet har foreligget. Varigheten av mishandling kan variere mye, og vil ha betydning for hvor stor risiko for skade som foreligger. Til lengre mishandlingen varer, til større sjanse er det for at den medfører skade fysisk, psykisk og sosialt. 100 I retten må det tas stilling til lengden av regimet, og det må legges til grunn et starttidspunkt og et sluttidspunkt for det straffbare forholdet. I tilfeller hva gjelder barn kan dette tenkes å være spesielt vanskelig i praksis, forholdet varer ofte over lang tid og består av ulike former for krenkelse. Jeg går ikke nærere inn på dette Ot.prp. nr. 113 ( ) s. 37 NOU 2003: 31 s

22 Varigheten av krenkelsen er en sentral del av straffutmålingen i mange saker for domstolene, og blir i hovedsak tillagt skjerpende vekt. I en sak for Høyesterett i 2012 hadde en mann utøvd vold delvis i oppdragelsesøyemed fra Domstolen anså 12 år som en meget lang periode. 101 Vilkåret ble ikke uttrykkelig tillagt vekt i formildende eller skjerpende retning, men må likevel antas å ha hatt betydning for fastsettelsen av straff. Høyesterett påpekte at skadepotensialet var stort, noe som også følger av kvinnevoldsutvalgets utredelse. 102 I en dom fra 2010 var en ektefelle utsatt for vold gjennom to og et halvt år, hvor det også hadde vært barn til stede. Volden ble ansett som grov, og ble subsumert under strl. 219 andre ledd. Ifølge Høyesterett måtte to og et halvt år anses som en relativt lang periode, og kunne i seg selv medføre stort skadepotensiale. 103 Selv om det i denne saken ikke uttrykkelig tillegges skjerpende vekt, er momentet sentralt ved utmålingen. Høyesterett mente at straffen skulle [avspeile] skadepotensialet forbundet med mishandling over lengre tid. Høyesterett påpekte også at tidsmomentet var særlig sentralt i vurderingen av om mishandling skulle anses som grov etter strl. 219 andre ledd. 104 Høyesterett uttalte i Rt s at [t]o år er relativt lang tid. 105 I denne saken hadde fornærmede ektefelle og barn mottatt drapstrusler over to år. Høyesterett så tidsmomentet i sammenheng med at skadevolder ikke bodde i samme hus og at [d]et kan ha dempet belastningen noe. 106 Selv om momentet fremstår relevant, er det ikke uttrykkelig tillagt vekt i noen retning. I La hadde tre barn blitt mishandlet av både far og mor i overkant av ett år og fem måneder. Lagmannsretten uttaler at de legger særlig vekt på at mishandlingen var relativt langvarig og dannet et mønster.. preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. Selv om det ikke uttrykkelig sies om hensynet trekker i skjerpende eller formildende vekt, virker det i denne sammenheng å bli tillagt skjerpende vekt. Også i denne dommen ble tidsforløpet sett i forhold til mulighet for å være i trygghet fra volden. I motsetning til saken i forrige avsnitt, utøvde begge foreldrene i hjemmet vold, og det ble ansett skjerpende at barna ikke hadde mulighet for trygghet fra volden Rt s. 827 avsnitt 18 NOU 2003: 31 s. 59 Rt s. 129 avsnitt 19 Avsnitt 12 Avsnitt 19 Avsnitt 19 19

23 I NOU 2003: 31 sies det at [f]rekvensen av volden er et moment som kan ha betydning for om barnet får senskader av mishandlingen 107, og ifølge Rt s. 129 er hyppigheten et sentralt ved straffutmålingen for mishandling i nære relasjoner. 108 I en dom fra 2004 var to sønner og en stesønn blitt mishandlet. Krenkelsene bestod av lugging, klyping, å få ørene vridd, og slag med flat hånd mot hodet og kroppen. Hyppigheten varierte fra en gang i uken til en gang annenhver måned, over en periode på åtte og ni år. Flertallet uttaler at en så omfattende mishandling av barn over lang tid [min kurs.] i utgangspunktet måtte føre til en lengre ubetinget fengselsstraff. 109 Her synes lengden og hyppigheten å bli sett i sammenheng, og at dette tillegges skjerpende vekt. I en dom fra lagmannsretten ble hyppighetsmomentet nevnt ved straffutmålingen, men ikke uttrykkelig tillagt skjerpende vekt. Saken gjaldt en far som hadde mishandlet sine barn og sin samboer i tre år. I dommen legger Lagmannsretten skjerpende vekt på at han har skapt et regime, hvor mor og barn har levd med utrygghet og frykt. Videre i samme avsnitt sier domstolen at [h]andlingen har skjedd flere ganger pr. måned. 110 Selv om hyppigheten ikke uttrykkelig tillegges vekt, vil være en sentral del av vurderingen av regimet. I saken i LH hadde en mor slått med hendene og med gjenstander, kastet ting etter, sparket og låst tre barn inne i et rom i kjelleren. Forholdet hadde pågått i tre år. Lagmannsretten la ikke uttrykkelig vekt på hyppigheten av volden i formildende eller skjerpende retning. Hyppigheten var likevel sentralt i vurderingen både for spørsmålet om lovanvendelse og for straffutmåling. Forsvareren anførte at lagmannsretten skulle bedømme forholdet etter strl. (1902) 228, jfr. 232, men lagmannsretten var uenig. Lagmannsretten mente at det ikke var enkeltstående hendelser og at det forelå et regime. Ett av momentene var at barna ble utsatt for vold til dels svært hyppig. I forhold til straffutmålingen uttalte lagmannsretten at de finner det utvilsomt at volden ble utført relativt hyppig, iblant nærmest daglig. Samtidig som uttalelsene gir uttrykk for at momentet tillegges vekt og at det er sentralt ved lovanvendelsen, virker det også å være et uttrykk for at domstolen anser volden mer hyppig enn det som ligger til normaltilfellene for strl I LG ble det uttrykkelig lagt formildende vekt på hyppigheten. Saken gjaldt et foreldrepar som hadde mishandlet sine barn. Lagmannsretten sier i denne dommen at ut S. 63 Avsnitt 18 Rt s. 595 avsnitt 17 LA

24 gangspunktet for B vil være noe lavere, idet hans voldsutøvelse ikke har vært like hyppig som ektefellens. I en annen dom fra lagmannsretten sammenlignes hyppighet med grovheten av volden. Moren hadde brukt vold hyppigere, mens farens voldsbruk var grovere. 111 Mishandlingen ble ansett like straffverdig og foreldrene fikk lik straff. Rettspraksis viser at domstolen som regel tillegger tidsmomentet vekt dersom mishandlingsforholdet har vart i rundt halvannet til to år. Hvor mye vekt tidsmomentet tillegges er vanskelig å si presist, fordi momentet blant annet må ses i sammenheng med andre momenter. To dommer fra 2015 kan vise eksempel på dette. Forholdet i den ene saken hadde vart i 12 år, og straffen ble satt til ett år og tre måneder. 112 Forholdet i den andre saken hadde vart i 10 måneder, og her ble straffen satt til ett år og seks måneder Karakteren av krenkelsen Krenkelsen kan være både fysisk og psykisk. Fysiske krenkelser kan bestå av alt fra lettere klaps mot kroppen, til slag med knyttet neve, kvelertak, dytting, lugging, spytting med mer. Volden kan også være av ulik styrke. Psykisk kan mishandlingen bestå i blant annet utskjellinger, truing og å snakke nedsettende til barnet. Selve karakteren av krenkelsen er ikke avgjørende for utmålingen av straff. Ifølge Rt s. 129 er det sentrale i hvilken grad disse danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. 114 Som redegjort for i punkt 2.2.2, anses det verre å leve med slikt regime enn å bli utsatt for en enkelt voldshandling. Karakteren av krenkelsen er imidlertid tatt med i vurderingen av straff i flere dommer, og i mange tilfeller blir den tillagt skjerpende vekt. I Rt s. 718 sier Høyesterett at i skjerpende retning tillegges vekt at det her gjelder alvorlige angrep mot et lite barn 115 [min kurs.] Her hadde skadevolder kastet barnet i sengen, hvor føttene hadde truffet sengekanten og leggbenet brukket. Han hadde også ristet barnet og kastet det mot en vegg, slik at barnet besvimte og ble dårlig flere dager etterpå. En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at alvorlige angrep blant annet sikter til karakteren av krenkelsen LB Rt s. 827 Rt s. 884 Avsnitt 21 s