Lave renter, vendepunkter og støtdempere i norsk økonomi. Svein Gjedrem august 2017

Transkript

1 Lave renter, vendepunkter og støtdempere i norsk økonomi Svein Gjedrem august 2017

2 Lav rente til evig tid?

3 Tidsperioder 1950 og -60 årene: Friere varehandel. «Financial Repression» og inn på -80 årene: «The Great Inflation» årene: Disinflasjon med nedgangstider. Deregulering av finansog kapitalmarkeder årene og fram til 2008: The Great Moderation 2008 og -9: Finanskrisen 2009 til -16:«Fed (sentralbankene) the only game in town» 2017??? 3

4 Inflasjon og renter siden 1950 Prosent. 1. kv kv

5 Lav og stabil inflasjon siden 1990 Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv kv ,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 KPI, 5-års glidende gjennomsnitt KPI Inflasjonsmål -2, Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 5

6 Langvarig fall i renten Langsiktige renter. 14 OECD-land. 1) Prosent 1)10-års statsobligasjoner. Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA, Østerrike og Norge. Uvektet gjennomsnitt. 2) Realrente er beregnet ved nominell rente fratrukket gjennomsnittlig inflasjon det siste året. Kilder: OECD og Norges Bank

7 Realrenten Realrente og økonomisk teori Realrente = nominell rente forventet prisstigning Realrente: Vi avveier forbruk i dag mot forbruk i morgen Kan gjenspeile forventet realvekst Vi verdsetter forbruk i dag (litt) høyere enn forbruk i morgen 7

8 Produktivitetsveksten har falt Årlige gjennomsnitt glattet med HP-filter Kilde: Macrobond 8

9 Globale markeder for sparing og investering Realrente I I O S S Sparing: - Kina - Demografi i OECD landene Investering: - Sekulær stagnasjon. - Finanskrise og ettervirkning S O I S I Investeringer, Sparing 9

10 Renter på tiårs statsobligasjoner (redusert «home bias») Prosent. 1. januar juni ) 1) PPR 1/17 var basert på informasjon til og med 10. mars 2017, markert ved vertikal linje. Kilde: Bloomberg

11 Renter hjemme og ute Styringsrenten til Norges Bank. Prosent Pengemarkedsrente hos handelspartnerne. Prosent Kilde: Norges Bank 11

12 Anslag på styringsrenten med usikkerhetsvifte og anslag på styringsrenten fra PPR 1/17. 1) Prosent. 1. kv kv ) 1) Usikkerhetsviftene er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra NEMO. Usikkerhetsviften for styringsrenten tar ikke hensyn til at det eksisterer en nedre grense for renten. 2) Anslag for 2. kv kv (stiplet). Kilde: Norges Bank

13 Asymmetrisk sjokk - bytteforholdet mot utlandet Forholdet mellom eksport- og importpriser. Indeks 1). 1990=100 1) 2016 er utviklingen for kvartal 2016 sammenlignet med 2015 Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån, Sveriges riksbank og Norges Bank 13

14 Husholdningenes gjeld øker 1) Husholdningenes gjeld, gjeldsbetjening og renteutgifter som andel av inntekt. Prosent. 1) Gjeldsbelastning er lånegjeld i prosent av disponibel inntekt. Rentebelastning er beregnet som renteutgifter som andel av summen av disponibel inntekt og renteutgifter. Gjeldsbetjeningsgrad inkluderer i tillegg anslått avdrag på lånegjelden med 18 års nedbetalingstid. Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i 1. kv kv og nedsettelse av egenkapital i 1. kv kv For 1. kv kv benyttes disponibel inntekt uten aksjeutbytte. 2) Anslag for 2. kv kv (stiplet). Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

15 Vendepunkter i norsk økonomi

16 Supersykler Etterspørsel etter varer og tjenester: Oppbygging av petroleumsvirksomheten Boligpriser og gjeld Økte overføringer fra SPU Bedre bytteforhold til utlandet Tilbudet av varer og tjenester: Fra høy til lav vekst i produktiviteten

17 Vendepunkt Tap av bytteforhold Lavere avkastning av SPU Oljeservice i revers Snur husprisene og gjeld? Overføringen fra SPU når snart en topp?

18 Vi har mange støtdempere Overskudd i statsbudsjettet og på driftsbalansen overfor utlandet Oljefondsmekanismen Stabile inflasjonsforventninger Fleksibel valutakurs Pengepolitikken kan tilpasses raskt Automatiske stabilisatorer Fleksible priser og lønninger i mikro og makro Flyt av arbeidskraft over landegrensene Norske banker er robuste til banker å være

19 Norske Banker Noen observasjoner - Økt soliditet, drevet av reguleringer - reguleringene traff den realøkonomiske sykelen godt - god (nok) avkastning på egenkapitalen - takler lavkonjunkturen - effektiv drift - i front på ny teknologi men - har vært lavt priset - eiendoms- og boligrisiko - får de betalt for god soliditet i rentemarkedet? - bail in, moralsk hasard; garantier og nye banker 19

20 BNP for Fastlands-Norge Årsvekst. Prosent ) 1) Anslag for Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

21 Boligpriser Tolvmånedersvekst og sesongjustert månedsvekst. Prosent. Januar 2010 mai 2017 Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no

22 Boligpriser i forhold til disponibel inntekt. 1) Indeks. 4. kv = kv kv ) Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i og nedsettelse av egenkapital i 1. kv kv For 1. kv kv benyttes veksten i disponibel inntekt uten aksjeutbytte. Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

23 Petroleumsvirksomheten Råoljepris 2017-kroner per fat. Anslag Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2017 Figur

24 Petroleumsvirksomheten Produksjon av petroleum på norsk sokkel. Mill. Sm 3 o.e Kilde: Revidert nasjonalbudsjett Figur 2.2C

25 Petroleumssektoren og Statens pensjonsfond utland Etterspørsel fra petroleumssektoren Finansieringsbidraget fra fondet i prosent av trend-bnp for fastlands-norge Strukturelt, oljekorrigert underskudd Kilde: Meld.St.29 Perspektivmeldingen

26 Petroleumsinntekter og fondsavkastning Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd 3-prosentbanen Figur 3.1 Revidert nasjonalbudsjett

27 Petroleumsinvesteringer Årsvekst. Prosent ) 1) Anslag for Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

28 Petroleumsvirksomheten Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Mrd kroner Figur 2.2C 28

29 To oljeprisfall - kronekurs og lønnskostnader Indeks 1980-tallet 2000-tallet Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank 29

30 Norske lønnskostnader relativt til handelspartnernes lønnskostnader. 1) Indeks = ) Timelønnskostnader i industrien. Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank

31 Arbeidsmarkedet Nettoinnvandring etter statsborgerskap personer Danmark Sverige 120 Litauen Tyskland Polen Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2017 Figur 2.3D 31

32 Hva har vi i vente mot 2030? Vekst i BNP, Fastland: 1 ¾ (3 ½ - 4) prosent Vekst i produktivitet : ¾ - 1 prosent??? Vekst i lønn : ½ (2 ½ - 3) prosent Rentenivå, stat : 1 (3 3 ½) prosent Befolkning : +( ) pr år 32

33 Figurer fra PPR 2/17

34 Anslag på produksjonsgapet 1) med usikkerhetsvifte og anslag på produksjonsgapet fra PPR 1/17. Prosent. 1. kv kv ) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge. Kilde: Norges Bank

35 Anslag på KPI-JAE 1) med usikkerhetsvifte og anslag på KPI-JAE fra PPR 1/17. Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv kv ) 1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for 2. kv kv (stiplet). Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

36 Styringsrenter og beregnede terminrenter 1) i utvalgte industrialiserte land. Prosent. 1. januar desember ) 1) Terminrenter beregnet per 10. mars 2017 (stiplet) og per 16. juni 2017 (heltrukket). Terminrentene er basert på Overnight Index Swap (OIS)-renter. 2) Dagstall til og med 16. juni Kvartalstall fra 3. kv ) ESBs innskuddsrente. Eonia fra 3. kv Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank

37 Oljepris 1) og importveid valutakursindeks (I44) 2) 1. januar juni ) 1) Brent blend. USD per fat. 2) Stigende kurve betyr sterkere kurs. 3) PPR 1/17 var basert på informasjon til og med 10. mars 2017, markert ved vertikal linje. Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank

38 Produksjonsvekst i Regionalt nettverk. Annualisert. Prosent Kilde: Norges Bank

39 Kreditt for Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Prosent. 1. kv kv Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

40 Husholdningenes rentebelastning og gjeldsbetjeningsgrad. 1) Prosent. 1. kv kv ) Rentebelastning er beregnet som renteutgifter i prosent av summen av disponibel inntekt og renteutgifter. Gjeldsbetjeningsgrad inkluderer i tillegg anslått avdrag på lånegjelden med 18 års nedbetalingstid. Disponibel inntekt er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i og nedsettelse av egenkapital i 1. kv kv For 1. kv kv benyttes veksten i disponibel inntekt uten aksjeutbytte. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

41 Ren kjernekapitaldekning i store norske banker per 1. kv og bankenes mål for ren kjernekapitaldekning. Prosent 1) Inkludert hele kvartalsresultatet for 1. kv Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank