ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 17:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 3/10 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 4/10 GRUNNLAG FOR BOLIGBYGGEPROGRAM PS 5/10 ENEBAKK KOMMUNES UTTALELSE OM PLANSAMARBEID OM AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS REFERATSAKER RS 3/10 SAMORDNEDE KOMMUNEPLANER FOR FOLLO - FASE 1: RAPPORT MED FOLLORÅDETS REGIONALE FØRINGER RS 4/10 KOPI AV BREV TIL FYL MED KONKLUSJON AT MD GODKJENNER KOMMUNEPLAN FOR ENERBAKK EVENTUELT Enebakk, 7. april 2010 Dag Bjerke ordfører

3

4 PS 3/10 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/265 Arkivkode: L71 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/10 Kommuneplanutvalget Grunnlag for boligbyggeprogram Dokumenter som er vedlagt: Utkast til boligbyggeprogram Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedlagte utkast til boligbyggeprogram legges til grunn for kjøring av den kommunebaserte befolkningsprognosen for Follo. SAKSUTREDNING: Sammendrag For å få et best mulig grunnlag for kjøring av befolkningsprognose legger rådmannen med dette et utkast til boligbyggeprogram for perioden fram til behandling i kommuneplanutvalget. Utkastet er en videreføring av tidligere vedtatte boligbyggeprogram og føringer i kommuneplanen Endelige boligbyggeprogram forutsettes vedtatt som en del av økonomiplan Bakgrunn Utkast til boligbyggeprogram var på høring sammen med utkast til kommuneplan Det ble imidlertid ikke lagt fram for behandling sammen med kommuneplanen, utover det som ble inntatt i selve kommuneplanen. Regionale føringer for kommuneplanarbeidet ble vedtatt av Follorådet Kommunestyret avga høringsuttalelse på vegne av Enebakk kommune Som en oppfølgning av de regionale føringene arbeider areal- og samferdselsgruppen i Follorådet med en felles befolkningsprognose for Follo. Befolkningsprognosen vil bli utarbeidet i to alternativer. Den ene skal basere seg på kommunens eget boligbyggeprogram. Den andre tar utgangspunkt i de regionale føringene for hvor nye boliger bør bygges for å tilfredsstille de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging i størst mulig grad.

6 Saksopplysninger For å få et best mulig grunnlag for kjøring av befolkningsprognosen legger rådmannen med dette et utkast til boligbyggeprogram for perioden fram til behandling i kommuneplanutvalget. Vurderinger og begrunnelse Forslaget innebærer en videreføring av nivået med i gjennomsnitt 80 boliger pr år fra det som er beskrevet i kommuneplanen og det som er vedtatt i tidligere boligbyggeprogram. De første årene er antall boliger justert noe ned på bakgrunn av få byggeklare tomter og få ferdigbehandlede reguleringsplaner. Videre ligger det en sterk begrensning på boligbyggingen i Ytre før nytt kloakkrenseanlegg er ferdig. Utkastet til boligbyggeprogram har tatt utgangspunkt i at kloakkrenseanlegget er planlagt ferdig i Det legges også opp til en tilnærmet videreføring av fordelingen av boligene mellom de tre tettstedene i kommunen. Erfaringene viser dog at interessen for bygging i Kirkebygda er noe mindre enn det som det er lagt opp til i de tidligere boligbyggeprogrammene. Tallet for dette tettstedet er derfor justert noe ned perioden sett under helhet. Fordelingen mellom Flateby og Ytre er for perioden sett under helhet omtrent som tidligere, men varierer noe gjennom perioden basert på byggeklare tomter/tidspunkt for ferdigstilte reguleringsplaner/ferdigstilt kloakkrenseanlegg. For perioden som helhet er det beregnet bygget 555 boliger på Flateby og 704 i Ytre. For rekkefølgen mellom de enkelte utbyggingsområdene innenfor de tre tettstedene er kommuneplanens rekkefølgebestemmelse i utgangspunktet lagt til grunn. Det forutsettes imidlertid at denne kan fravikes dersom de aktuelle utbyggingsområdene ikke er klare til utbygging på det tidspunkt de er oppført i boligbyggeprogrammet. Dette for å kunne holde en jevn produksjon av nye boliger. Kvernstua er medtatt i boligbyggeprogrammet til tross for at dette ikke er med i rekkefølgebestemmelsen i kommuneplanen. Dette på bakgrunn av den utbyggingsavtalen som er inngått for dette området. Avtalen forutsetter at utbygger gis rett til å ferdigstille 25 boliger pr år fra og med stadfestet reguleringsplan. Flateby senterområde (BF 20) er, som senterområde med en blandet bebyggelse, ikke inntatt i rekkefølgebestemmelsen. I boligbyggeprogrammet er BF satt opp foran BF Dette er gjort på bakgrunn av at det er startet opp et reguleringsplanarbeid for BF 17 og for BF18/19, men ikke for noen av områdene BF 13, 14 eller 15. Dersom det blir utarbeidet reguleringsplan for noen av områdene BF 13, 14 eller 15 vil disse bli prioritert foran BF 17 og BF18/19, i tråd med rekkefølgebestemmelsen i kommuneplanen. Boligbyggingens konsekvenser for skole- og barnehagekapasitet vil bli vurdert som en konsekvens av kjøringen av befolkningsprognosene. Det legges derfor opp til at det endelige boligbyggeprogrammet vedtas som en del av økonomiplanen for

7 UTKAST TIL BOLIGBYGGEPROGRAM ENEBAKK KOMMUNE Boligbyggeprogrammet er basert på kjente utbyggingsplaner og en gjennomsnittlig utbygging i perioden på 80 boliger/år, i tråd med vedtatt kommuneplan/økonomiplan. Område Rest Totalt KIRKEBYGDA* FLATEBY Flateby div.* BF 4, 6 og BF BF BF BF ? 75 YTRE ENEBAKK Østmarkskollen BY 20/ Kvernstua TOTALT * Fortetting/Rest tidligere felt/mindre felt. For Kirkebygda inkl. Sletta. For Flateby inkl. Fjellvang. + Inkl. fortetting i Ytre Kvernstua er medtatt i boligbyggeprogrammet til tross for at dette ikke er med i rekkefølgebestemmelsen i kommuneplanen. Dette på bakgrunn av den utbyggingsavtalen som er inngått for dette området. I boligbyggeprogrammet er BF satt opp foran BF Dette er gjort på bakgrunn av at det er startet opp et reguleringsplanarbeid for BF 17 og for BF18/19, men ikke for noen av områdene BF 13, 14 eller 15. Dersom det blir utarbeidet reguleringsplan for noen av områdene BF 13, 14 eller 15 vil disse bli prioritert foran BF 17 og for BF18/19 i tråd med rekkefølgebestemmelsen i kommuneplanen.

8 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/937 Arkivkode: 121 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/10 Kommuneplanutvalget Enebakk kommunes uttalelse om plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus Dokumenter som er vedlagt: Ingen Dokumenter som ikke er vedlagt: Tidligere utsendte dokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune avgir følgende uttalelse til Miljøverndepartementets utfordringsnotat om plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus: A Utfordringsnotatet relatert til lokale forhold i Enebakk kommune 1. Enebakk har store utbyggingsområder som verken er i konflikt med Markagrensen eller med jordvernhensyn, og som ligger i tilknytning til eksisterende tettsteder. 2. Kollektivtilbud Busstilbudet er svært viktig for den videre utvikling av de tettbebygde områdene i Enebakk. Av størst betydning for et konkurransedyktig busstilbud er etablering av kollektivfelt på kritiske strekninger inne i Oslo og mot Lillestrøm. En vekst av arbeidsplasser i Ski krever et bedre busstilbud mellom Enebakk og Ski. Det er også viktig med en kort avstand fra boligene til bussholdeplassen. For de delene av tettstedene som er eller lengst fra fylkesvegene kan dette løses ved alternative busstraseer gjennom boligområdene. Det er viktig at disse etableres sammen med de første boligene, slik at det etableres en vane om bruk av buss fra befolkningen flytter inn i et nytt boligfelt. Skal slike traséer kunne realiseres er det derfor nødvendig at fylket tar et ansvar for realiseringen av disse som fylkesveger. De aktuelle utbyggingsområdene kan bidra til finansieringen etter hvert som disse bygges ut. Enebakk kommune ser muligheter for etablering av slike traseer både i Flateby og Ytre Enebakk. 3. Vegsystemet kan ikke beskrives som funksjonelt. Både hovedatkomsten nordover til Lillestrøm (fv 120), hovedatkomsten nordvestover til Oslo (fv 155) og sydover til Ski (fv 154) er til dels smale og svingete, og uten gang- sykkelvei på lange strekninger. På disse strekningene ligger det boliger langs fylkesvegen som har behov for gang- og sykkelvei som atkomst til skole og butikker. Dette er et fylkeskommunalt ansvar. De høyest prioriterte strekningene er: Stranden skole Skøyenveien Holt gård Kronafeltet Råken Durud

9 Bjerklund Bekkelaget Vik Holtop Ignaveien - Skøyenveien 4. Sikre grøntkorridorer gjennom/forbi bebyggelsen i overgangen mellom Sørmarka og Østmarka. Dette er et klart ansvar for Enebakk kommune som oppfølgning av Follorådets vedtatte regionale føringer for samordnet kommuneplanlegging (strategi G3). B Utfordringsnotatet relatert til Folloregionen og generelle problemstillinger 5. Utfordringsnotatet for plansamarbeid mellom Oslo og Akershus gir et godt bilde av de viktigste regionale utfordringene innen areal og transport i hovedstadsområdet. 6. Planarbeidet må ta utgangspunkt i mål og strategier i Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen (2008). Osloregionens mål og strategier er konkretisert i Follorådets regionale føringer, som er et viktig underlagsdokument for den delen av planarbeidet som berører Follo. 7. I planarbeidet må det settes fokus på forpliktelser og handling og ikke bare på mål. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. I dette arbeidet forutsettes det en samfunnsøkonomisk kopling mellom infrastrukturinvesteringene i Oslopakke 3 og arealutviklingen. Det vises for øvrig til Follorådets uttalelse til handlingsprogram for fylkesveier , der det uttrykkes sterk bekymring for ressursfordelingen i Oslopakke Utvikling av et kapasitetssterkt kollektivtilbud er en viktig forutsetning for gjennomføring av et utbyggingsmønster i tråd med nasjonale og regionale mål og føringer. Det største potensialet ligger i å gjennomføre satsningen på jernbane, men det må også satses betydelig på båt og buss, blant annet ved kollektivfelter. Utvikling av tilbudet i en øst-vest-akse, på tvers av Follo, vil også bygge opp under målsetningen om å redusere bilavhengigheten, også for tettsteder som i dag har et dårlig tilbud. Samtidig kan det avlaste noe av presset på arealene omkring jernbaneknutepunktene. 9. Tettstedsutvikling rommer arealkonflikter. Planarbeidet må innbefatte en gjennomgang av hvordan ulike hensyn skal vektes som grunnlag for justeringer i statlig og fylkeskommunal forvaltning av innsigelsesmyndigheten. 10.Follorådet vil understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelig økonomisk fundamentet for vekstkommuner. Det bør vurderes kompensasjonsordninger for de kommunene som legger til rette for vekst utover det kommuneøkonomien tilsier. 11.I arbeidet med planprogram og planstrategi skal valg av plantype fastsettes. Valg av plantype med tilhørende organisering er vesentlig for kommunene. Plantypen må sikre kommunal innflytelse og handlingsrom. Det videre arbeidet må avklare et samspill mellom regionale føringer og kommunale planer, prosessuelt og organisatorisk, som sikrer at lokale/delregionale hensyn blir fanget opp og avveid mot regionale/nasjonale hensyn.

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag Saken inneholder forslag til høringsuttalelse om Miljøverndepartementets utfordringsnotat om plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Utkastet til høringsuttalelse er basert på kommuneplanutvalgets behandling av sak 2/10 Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus, medlemmene av kommuneplanutvalgets deltakelse på det regionale kontaktmøtet med Miljøverndepartementet og Akershus fylkeskommune tirsdag 16. februar og orførermøtet i Follorådets uttalelse. Bakgrunn Kommuneplanutvalgets behandling av sak 2/10 Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus, medlemmene av kommuneplanutvalgets deltakelse på det regionale kontaktmøtet med Miljøverndepartementet og Akershus fylkeskommune tirsdag 16. februar og orførermøtet i Follorådets uttalelse. Saksopplysninger Det forutsettes at kommuneplanutvalgets medlemmer kjenner og fortsatt har tilgang til sak 2/10 Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. De som eventuelt har behov for denne bes henvende seg til Interne fellestjenester. Redegjørelse for saken gjentas derfor ikke i dette saksfremlegget. Forslaget til uttalelse er foreslått delt i to hoveddeler (A og B). Del A tar utgangspunkt i hvilke lokale forhold i Enebakk kommune som det er viktig å løfte fram i f.t. et plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Del B gir litt mer overordnede synspunkter. basert på drøftingene i ordførermøtet i Follorådet. Forslagene til vedtakspunkter under B er identiske med det som ble vedtatt av ordførermøtet. Enebakk kommune har fått utsettelse på høringsfristen til etter kommuneplanutvalgets behandling av saken. Vurderinger og begrunnelse For vurderinger til del A i forslaget til uttalelse vises til 2/10 Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus og drøftingene i det regionale kontaktmøtet med Miljøverndepartementet og Akershus fylkeskommune tirsdag 16. februar. Som bakgrunn for del B i forslaget til uttalelse kan det i tillegg anføres følgende: Ta utgangspunkt i omforente strategier i Osloregionen og Follo Gjennom de siste årene har aktørene i hovedstadsområdet samlet seg om felles mål for arealog transportutviklingen, slik det bl.a. er nedfelt i Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen : Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

11 Vekst skal konsentreres til byer og tettsteder (flerkjernestruktur) og overordnet grønnstruktur mellom dem skal bevares Transportsystemet skal ha tilstrekkelig kapasitet og gi lavest mulig behov for biltransport. Hvis mer persontransport tas kollektivt blir det bedre plass til næringslivets transport på veiene. Målene over er konkretisert i Follorådets regionale føringer, som inneholder strategier for boligbygging, næring og grønnstruktur. Disse føringene må ligge til grunn for fylkets og departementets planarbeid som berører Follo. Sett fokus på forpliktelser og handling ikke bare på mål Plansamarbeidet må fokusere på strategier for gjennomføring og samordnet virkemiddelbruk i praksis og ikke bare på mål for ønsket utvikling. Dette harmonerer godt med Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan Her skriver regjeringen at den bl.a. vil Være pådriver for å tilrettelegge for en mer helhetlig virkemiddelbruk i byområdene. Det skal stilles sterkere politiske krav, basert på faglig kunnskap, til helhetlige areal- og transportplaner og til sammensetning av tiltakspakker, for å sikre framtidsrettede transportløsninger i byene (kap. 9 Transportpolitikk i byområdene). Jernbanen er ryggraden, men vi må også bygge opp om buss og båt Jernbanen har unike kvaliteter når det gjelder kapasitet, hastighet og miljø, men det er også viktig at vi bygger opp om kapasitetssterke busslinjer i de delene av Follo som ikke har banetilknytning. De bussavhengige kommunene må ha trygghet for at de kan basere utbyggingsmønsteret sitt på prioriterte og stabile busslinjer, både ekspresslinjer og matelinjer til jernbanen (evt. også mating til ekspresslinjer). Frem til nytt dobbeltspor Oslo-Ski er ferdig er også buss som supplement til tog viktig. På Nesodden må det opprettholdes et pålitelig båttilbud og et godt samspill mellom båt og buss, slik at den høye kollektivandelen består. Ikke overlat alle dilemmaene i by- og tettstedsutviklingen til kommunene Tettstedsutvikling rommer mange arealkonflikter (byvekst vs jordvern og friluftsliv, tetthet vs grøntarealer til rekreasjon og lek m.m.) Det er viktig at det pålagte planarbeidet ikke overlater disse dilemmaene til kommunene alene. Planarbeidet må innbefatte en gjennomgang av hvordan ulike hensyn skal vektes som grunnlag for justeringer i statlig og fylkeskommunal forvaltning av innsigelsesmyndigheten. Hvis ikke blir byvekst i landbruksområder lett det umuliges kunst. Grunn til bekymring om Oslopakke 3 og fylkeskommunens veibudsjett Follorådet uttalte seg negativt til ressursfordelingen i handlingsprogram for fylkesveier Follo får kun 13 % av investeringsmidlene. Ressursene går først og fremst til de store prosjektene i Vestregionen og til Romerike. De store prosjektene i Oslopakke 3 blir langt dyrere enn tidligere antatt, og går på bekostning bl.a. av de strekningsvise tiltakene som fv 152 og kollektivknutepunktene. Hvilken planform er best? Neste fase i planprosessen er utarbeiding av planprogram og planstrategi, der bl.a. plantype bestemmes. Det finnes ulike plantyper som for eksempel felles regional plan for Oslo og Akershus, egen fylkesplan for Akershus og/eller delplaner som avgrenses geografisk eller tematisk. Slike delplaner kan enten være fylkesdelplaner eller interkommunale planer. Det er viktig å ha et bevisst forhold til valg av plantype med tilhørende organisering. Sett fra et

12 delregionalt og kommunalt ståsted er det viktig med en plantype som sikrer måloppnåelse og samtidig nødvendig kommunal innflytelse og handlingsrom.

13 Referatsaker RS 3/10 Samordnede kommuneplaner for Follo - Fase 1: Rapport med Follorådets regionale føringer RS 4/10 Kopi av brev til FYL med konklusjon at MD godkjenner Kommuneplan for Ener

14 Eventuelt