Referat fra Temadataforum

Transkript

1 Referat fra Temadataforum TID: Onsdag 15. mai , lunsj kl STED: Oslo, Klima- og forurensingsdirektoratet DELTAGESE Det var svært god deltagelse og aktive deltagere på møtet. Deltagerliste under: Navn Firma Påmeldt til lunsj Jon Kvisli Arkitektum Ja Wouter Koch Artsdatabanken ja Merknad Øystein Åsnes Difi Ja Ingunn Limstrand DN Ja Arrangør Susanne Balzer Fiskeridirektoratet Ja Per Arne Havforskningsinstituttet ja Horneland Arvid Lillethun Kartverket Ja Arrangør Hilde Garvik Kartverket ja Sissel Skovly Kartverket ja Gerd Mardal Kartverket Ja Anne Guro Nøkleby Kartverket Ja Geir Myhr Øien Kartverket Nei Anne Gøril Aas KLIF Nei Lars Christensen KLIF Nei Etter lunsj Hilde Johansen MD Ja Bakken Ane Bang-Kittilsen NGU Ja Kjersti Mølmann NGU Ja Geir Heksem Norkart Ja Søren Elkjær NVE ja Kristensen En deltager til fra Politiet møtte for Ja Evy Berg Riksantikvaren Ja Hanne Gro Wallin Skog og landskap ja Frauke Hofmeister slutter. Ola Erik Nordbeck SSB Ja Pål Herman Sund Statnett Ja Bjørg Elsa Statsbygg Ja Pettersen Ramez Rafat Statsbygg Ja Siri Jaren SVV Ja I stedet for Elin. TOTALT ANTALL (28 deltagere på møtet) 25 pers. til lunsj 1

2 AGENDA Målet med møtet: Gi gode innspill rundt brukerbehov til utviklingsprosjektet ny nasjonal geoportal. Ulike andre aktiviteter og tiltak ble diskutert ettersom de er viktige premissgivere til utviklingsprosjektet. Agendaen hadde følgende punkter 1. Ny nasjonal geoportal presentasjon av prosjekt og diskusjon av behov 1. Temadata i ny geoportal innledning v Limstrand 2. Status på prosjekt og aktiviteter v Kvisli, Overordnet analyse av brukerbehov 3. Diskusjon 2. Det offentlige kartgrunnlaget 1. status og planer 2. praktiske løsninger hos systemleverandøren Norkart 3. Åpne offentlige data 1. hvordan skal parter forholde seg til DIFI og geodatalovens krav? Pkt 1. 1 Temadata i ny nasjonal geoportal Innlegg ved Ingunn Limstrand, leder av temadataforum og repr. fra Dir for naturforvaltning. - Temadata - ulik forståelse av hva temadata er det er ikke en ensartet gruppe og det er ofte vanskelig å skille basis geodata fra temadata. Kanskje det er bedre i større grad å operere med geografiske datasett og tjenester? - Situasjon o Temadata er vanskelig tilgjengelig. o Det har vært arbeidet lenge med løsninger. Det var temakart på papir på 90-tallet. Så kom Arealisdata på nett-prosjektet i Norge digitalt fra geonorge slik den framstår i nå rotete og utilgjengelig? o Konglomerat av løsninger fra nasjonale dataleverandører o Flyten til den nasjonale infrastrukturen er dårlig o Nasjonale dataetater gjør en middels jobb på standardisering. Det trengs mer innsats her fordi det er viktig. Det trengs bistand fra Kartverket. - Vi må være enige om at alle temadata skal være tilgjengelig fra ND-portal. Kan det trenges et nytt Arealis-prosjekt? med fokus på faglig informasjon om datasett og enkel tilgang - Handlingsplan for temadata satt geoportal som høyeste prioritet. En felles portal med all informasjon om geografiske data i Norge er målet. En inngang til dataene. - Det trengs et nasjonal geoportal-prosjekt som realiserer en slik portal. Samtidig er underliggende funksjoner i geoportal viktig for innføring av gml og wfs. Vi må prioritere og fokusere på enkle viktige tiltak. - Se ppt på Norge digitalt-sidene 2

3 Pkt Ny nasjonal geoportal Innlegg ved Jon Kvisli, HiT/Arkitektum, arbeidsgruppa for geoportal-prosjektet, Om prosjektet - Gjennomgang av mål for prosjektet, overordnet tidsplan og prosjektorganisering. - Prosjektet organiseres av Kartverket som geodatakoordinator, og har en styringsgruppe med representanter for Norge-digitalt-partene - Det vil organiseres som et todelt prosjekt, , del en med analyse og spesifikasjon, del to med implementering. Ulike moduler vil realiseres etter hvert, hovedimplementasjon fra november Det er gjennomført en kartlegging av ulike typer geoportaler nasjonalt og internasjonalt, som viser hvilket fokus portalene har, hvilket innhold, struktur og teknologi. Egen rapport. - Det er etablert en analysegruppe med medlemmer fra Kartverket og sentrale parter som skal kartlegge brukerbehov og definere overordnet funksjonalitet i geoportalen. Møtet med temadataforum er et ledd i en slik kartlegging Om brukerbehov innledning til diskusjon og innspill fra deltagere i temadataforum - Forventninger og krav fra partene. Hvilke gevinster skal geoportalen gi? - Hva kan/bør ny nasjonal geoportal løse? Målet nå er å få innspill til dette scopet. Viktig å avklare funksjonelt omfang. - Interessent- og brukeranalyse: Hvem er viktige interessenter og store brukergrupper? Er det gjort en interessentanalyse? - Kan vi som dataleverandører i temadataforum representere sluttbrukerne og beskrive deres behov/bruk av portalen? - Timing av tiltak kortsiktige og mer langsiktige tiltak hva bør prioriteres? - Se Kvislis presentasjon på Norge digitalt-sidene Noen kommentarer fra diskusjonene om kartlegging og analyse: - Hovedarbeidet i analysefasen: Hva er en ny nasjonal geoportal? Få til en overordna oversikt og forslag til innhold i prosjektet (scopet). - Hva er prosjektet? Hva hører til og hva hører ikke til? Viktig å definere funksjonelt omfang. - Interessent- og brukeranalyse Hvem er store interessentgrupper? Er det gjort en interessentanalyse? - Kan vi som dataleverandører i temadataforum representere sluttbrukerne? Brukergrupper hvem er det vi skal lage løsningen for? Her er har deltakerne noe ulike oppfatninger: - Snevert scope hvis en bare tenker på «geomatikkbransjen», må også være en løsning for næringsvirksomhet, forskning, utdanning etc som skal bruke geografiske data 3

4 - Helse- og utdanningssektoren og oljesektoren er viktige brukergrupper som bør involveres - Allmennheten - hvordan skal en tolke allmennheten? (jfr geodataloven). - Viktig at Geoportalen inneholder metadata for hele tilfanget av geodata, slik at andre kan lage tjenester for allmennheten på en enkel måte. Geoportalen i seg selv behøver ikke nødvendigvis være tilrettelagt for allmennheten. - Kyst- og havnæringer; mye mere måledata, dynamiske data; hvordan fanger vi opp det? - Tradisjonelt statiske data - Er portalen kun for de 200 data vi har i ND? - Fokusere på det som brukere trenger. - Plattform for andre åpent for fri bruk? - Oversikt over tilfanget av data i Norge digitalt? - Lavterskeltilbud for innlegging av data? Pkt 1.3 Ny nasjonal geoportal brukerbehov og funksjonskrav - diskusjon Diskusjon knyttet til dataflyt, dokumentasjon, objektkataloger, presentasjonsregler, oppdatering, avtaler, lisenser. Diskusjon om brukerbehov og elementer som bør være på plass i geoportalløsningen - Portalen har ulike funksjoner som er viktige for ulike brukergrupper o Portalen har en sluttbrukerdel med innsynsløsning, søk osv. Denne er en primærfunksjon. o Videre har portalen den underliggende database med metadata og andre former for dokumentasjon, objektkataloger, produktspesifikasjoner mv o Videre har portalen ulike in/ut-funksjoner, hvordan får en inn og ut informasjon. Dette løses gjennom manuell innskriving i skjema i portalen, men i stadig sterkere grad gjennom et api eller online tjenester. - Spørsmål som ble diskutert var bl.a. hvem portalen er til for, - Det ble diskutert ulike måter å høste metadata på. Trenger etatene selv å høste metadata og lagre innholdet fra geoportalen hos seg selv eller kan de klare seg med spørringer mot en sentral metadatatjeneste. Noen ønsker kopi - Nedlastingsdata er ønsket. Det er ikke nok med tjenester, selv om wfs kan avhjelpe en del behov. Geosynkronisering ble nevnt som en viktig løsning for å få et strukturert opplegg for å få ut ferske data til brukerne. - Det ble diskutert behovet for nedlastingsløsninger og ulike tekniske løsninger for hvordan data for nedlasting skal flyte. Alle ønsker et felles bestillingsgrensesnitt/skjema, men noen ønsker at data bør ligge i en felles nasjonal web-hotell/distribusjonsbase, mens andre ønsker at en bestillingsløsning kommuniserer med data som ligger hos den enkelte etat - Overordnede kommentarer - SSB: - se statistikk og kart i en større sammenheng. - Få tak i oppdatert og autentiserte data til bruk 4

5 - HI mot oljesektoren, leveranser av data til ulike brukere. Kan spare mye tid med en fungerende geoportal. - Harmonisering av data bør være en del av prosjektet. - Forskere/undervisningsinstitusjoner er viktige brukere - Bør ikke bare være spesifiserte geodata som kan registreres. - Front-end system for formidling av alle våre data? - Fiskeridirektoratet at de som ikke vet at data fins kan finne data mere data enn de finner i dag. - En søkeportal for de som ikke vet hva de leter etter Funksjonkrav metadata: - Kartverket ser på det som en metadatakatalog. - Må definere hvilke metadata som er viktigst for bruker: «opplevd kvalitet» på data? Flere «nivåer» av metadata for ulike formål? - «Lavterskeltilbud» på innlegging av metadata er viktig for økt innhold - Klare krav til hva som skal være med? - Innsnevre innhold til: Geodatasett og tjenester? - Skal det være en datakatalog for det vi har? - Produktspesifikasjon = metadata i «geoverden» - Objektkataloger = metadata - NVDB søker i databasen i sin løsning, og kan dermed finne informasjon på objektnivå/egenskaper. - Fiskeri: produktspesifikasjoner viktig å vite hvordan data er samlet inn. - Kjapp oversikt over dekningsgraden for datasettet er viktig - Enkel og «tung» versjon av datasettet kan være tilgjengelig 2-delt løsning - Faktaark tilknytta datasettet mere om tema. Linke opp det. - Gruppeoppsett kan linkes sammen på en som henger data sammen på en naturlig måte. - Data.norge.no: har en del minstekrav til metadata. Datakrav som er stabile nå. Minstekrav kan diskuteres. - Barentswatch har hatt en sluttbrukerundersøkelse om hvilke metadata som er viktigst på sine datasett. - Noen parter vil høste metadata fra NGP, andre vil kun at NGP høster fra deres metadatakatalog. - HI vil ha metadata selv. Ønsker i tillegg metadata i portalen - Temadata er i dag en jungel viktig å samle komplette metadata i èn geoportal Funksjonskrav nedlastingsløsninger: - Felles ønske om ett felles brukergrensesnitt for bestilling av nedlastinger som erstatter dagens bestillingsbilde på ND sidene (BAAT løsningen). Gjerne en felleskomponent som flere dataeiere kan gjenbruke i sine nedlastingløsninger. - Leveransesystem hos dataleverandørene eller leveransesystem hos NGP? Det siste forutsetter trolig èn sentral distribusjonsbase med kopi av samtlige geodata(!) 5

6 - Leveranseløsning hos oss selv (dataleverandører) er viktigst. NGU må ha eget leveransesystem da de leverer data til flere enn bare ND. (Geoportalens nedlastingsløsning bør være tilgjengelig for andre enn ND partnere.) - Noen dataeier ønsker forvaltningsbase med originale geodata i geodatahotell hos NGP Er dette en del av geoportalprosjektet? Difi: Har erfaring og mener dette er en krevende sak! Det ideelle er at data kommer fra kilden. - Kartverket har lovkrav på seg til å hjelpe de som ikke kan levere selv - Bygge inn landsdekkende data? Eller bygge inn transformasjons/formatrutinene i nedlastingsløsningen? Mange jobber med hele landet det er viktig at det kan fungere for nasjonale uttrekk. - Må levere med dokumentasjon ved nedlasting i større grad enn nå - Dekningskart for alle datasett? - Gjenbrukbarhet gjenkjenbarhet fra NGP til aktørenes egne løsninger hvis en rutes videre for nedlasting hos dataleverandør. - Formater: SOSI, shape/geodatabaser, gml, osv.. Bør ikke være begrensning. Flere formater vil behøves i lang tid fremover. - Underforbruk av data fra Norge digitalt pga av grensesnittet i dag, bør være et mål å øke forbruke av data. Moderne brukergrensesnitt er viktig for å få opp forbruket av FKB-data (og andre data). - Fungerer veldig bra i Norge i Bilder. Enklere system for å ta ut data. - Må vite hvor oppdaterte data er. - Nedlastingsløsning må tillate klipping av datasett (rektangel eller polygon) Funksjonskrav autentisering - Pålogging data som er fri slipper å logge seg på å lage statistikk. Må gjøre det enklere for brukerne. - Ønskelig med statistikk hvem, hva, hvor laster ned (mengde?). Både for dataeier og datauttaker - Logging Interessant en stund for å se på bruken, men kan slås av. - Hva skal infrastrukturen dekke av distribusjon? - Trenger autentiseringsløsning fordi en skal distribuere fkb-data, data som er sensitiv / underlagt ulike restriksjoner. - Leveransesystemet for ND-data? Hva er ND-data? Vi har en geografisk infrastruktur. ND knytter vi noen data til. - Hva er spesifiserte geodata og hva inkluderer egentlig geodataloven? - Geodataloven inkluderer Andre ting: - Hvor avansert kartklient trenger man? - Forholdet til ND-sidene? - Slå sammen ND-sidene og NGP? Lurt. - Min Side FDV avtaler gjennom GeoPortal prosjektet? - Viktig å samordne vilkår for viderebruk 6

7 Pkt 2.1 Det offentlige kartgrunnlaget, status og videre planer v/ Hilde Johansen Bakken, Miljøverndepartementet MD ga en kort redegjørelse for status for arbeidet med Det offentlige kartgrunnlaget. Status er - at det har tatt tid å bearbeide høringsinnspill - MD har hatt en intern prosess for å konkludere på forslag til opplegg for DOK - MD sammen med Kartverket klargjorde at en del foreslåtte krav som ligger i DOK-rapporten knyttet til produktark, tegneregler, dekningskart osv vil bli publisert som del av geoportalen når løsninger er på plass i denne. - Det ble videre forklart at et oppfølgingsregime fra Kartverket o Overfor etatene vil en knytte dette samme med Norge digitalt partsoppfølging o Overfor kommunene vil en knytte dette opp mot Norge digitalt/geovekst-opplegget med kommunevise FDV-avtaler, og der fylkesvise geodataplaner gir samlede aggregerte oversikter - MD har fortsatt en plan om at opplegget for DOK blir avklart innen sommeren 2013 Kommentarer: Etater ønsker at MD får fortgang i avklaringen av DOK-opplegget og de data som skal inngå. Pkt 2.2 Det offentlige kartgrunnlaget egen løsning i Norkarts GIS/LINE v/ Geir Heksem, Norkart. Til tross for at DOK-opplegget ikke er offisielt har Norkart utviklet en løsning for å tilrettelegge temadata for kommunene. Noen viktige punkt - Kommuner har vansker med å finne oppdaterte temadata og vite hvilken som er siste versjon - Kommuner ønsker tilgang til data på verktorform slik at en kan gjøre effektive spørringer, bruke informasjon videre i andre baser og utføre analyser - Norkart har fokusert på temadatasettene slik de er definert i DOK, men har også gjort noen egne vurderinger og tatt med noen temadatasett som enten er foreslått komme senere i DOK-sammenheng, eller fordi kommuner har ønsket hjelpedatasett. Eksempler på utvidelser er flere fiskeridatasett og 100-metersbelte som hjelpedatasett for kommunenes plan/arealforvaltning. - Norkart har gått ut til alle etater som er eiere av DOK-data og fått oversendt eller har lastet ned relevante data. Disse legges inn i database i Norkart. - Norkart har strukturert og tilrettelagt data i en mer felles form slik at de lett kan tas i bruk av kommunene. - Norkart har ulike tilgangsløsninger, bl.a. synkronisering eller et qms-api - Norkart vil ha stor nytte av en geoportal dersom all relevant informasjon finnes der og at en kan laste ned data fra ett sted. - Se ppt på Norge digitalt-sidene Kommentarer: - Positiv til at Norkart går foran og tilrettelegger temadata for bruk - Etater påpeker at en løsning a la Norkarts løsning ved å kopiere data inn i en felles database og legge data ut på ulike formater for kommunene er en løsning som ønskes i nasjonal geoportal. Geoportal-prosjektet har noe å lære. 7

8 - Det er noe skepsis til at det også i denne løsningen blir kopidata som går ut til kommunene. Utfordringen er å holde data oppdatert - Det var diskusjon om hvilke formater en geoportal bør tilby data ut på sosi og gml, eller også på systemspesifikke formater slik Norkart nå leverer. Pkt 3.1 Åpne offentlige data og data.norge.no v/ Øystein Åsnes, Difi Åsnes presenterte ulike forhold knyttet til åpne data og publisering av åpne data på portalen/nettstedet data.norge.no - Lisenser og NLOD lisens. Det finnes ulike lisenser, men NLOD er en nasjonal lisens som blir anbefalt brukt for offentlige data. NLOD-lisens gir bruker rett til viderebruk, kilde for data skal angis dersom eier ønsker dette. - Det er ønskelig at alle data på NLOD-lisens fra offentlige etater publiseres på data.norge.no. Nettstedet er enkelt oppbygget og vil få en forbedret struktur slik at det kan takle mange data. - Det ble avslutningsvis sett på forholdet til Norge digitalt. DIFI var positiv ettersom mange av temadataene er åpne men at lisens ikke er avklart. Kommentarer: - DIFI og Norge digitalt mener det kan være aktuelt å høste metadata om datasett og tjenestegrensesnitt over disse (wms) fra geoportal og inn i data.norge.no slik at en etat ikke trenger rapportere flere veier samtidig. Publisering bør først kunne skje i geoportal. Kartverket og DIFI ser videre på løsninger, bl.a. ved at DIFI leser CSW. - Det ble diskutert hva som kan klassifiseres som et datasett. DIFI hadde også reflektert over at dette er en viktig problemstilling. Det ble påpekt at et lite utsnitt av data som dokart for Bergen og en stor database som vegdatabanken (NVDB) er svært forskjellige. NVDB har mange objektkttyper og kanskje en skal regne datasett pr objekttype? Videre å dele opp data i årsversjoner eller i kommunevise filer, skal det kunne kvalifisere til et eget datasettoppslag i data.norge.no og dermed komme med i statistikk-tellinger over antall norske datasett på NLOD-lisens? - Kartverket som geodatakoordiantor vil følge opp etatene og avklare om de har eller ønsker å definere NLOD som lisens for egne data - Alle NLOD-data fra partene i geo-infrastrukturen vil blir vist fram i geoportalen og kunne bli markert med en egen kode slik at slike data kan listes separat og synliggjøres spesielt. Oppsummering og avslutning Arvid Lillethun hadde en kort avslutning og takket foredragsholdere og aktiv forsamling. Mange gode innspill kom inn til både geoportal, DOK og åpne-data-aktiviteter framover. 8