AÅ RSRAPPORT MERKUR-PROGRAMMET 2016

Transkript

1 AÅ RSRAPPORT MERKUR-PROGRAMMET 2016 NOTAT Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Frå: Programstyret i Merkur

2 ÅRSRAPPORT FOR MERKUR-PROGRAMMET Innleiing Merkur-programmet er eigd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og er eit utviklings- og kompetanseprogram for butikkar i distrikts-norge. Årsrapporten for 2016 gir eit bilete av arbeidet som er gjort i perioden Målet for programmet er å sikre innbyggarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk med god kvalitet. Programmet skal arbeide for at butikkdrivarar får auka butikkfagleg kompetanse. Programmet skal vidare arbeide for at daglegvarebutikkane kan få tilleggstenester som aukar lønsemda i butikken, og som gir innbyggarane i lokalsamfunnet samla sett betre tenester. Merkurprogrammet skal også vere med på å auke forståinga i lokalsamfunnet for daglegvarebutikken si rolle og tyding, og dermed styrke butikken som sosial arena Styrets arbeid Merkur-programmet har hatt følgjande styre i 2016: Inge Ryan, Fylkesmann i Nord Trøndelag, leiar Sylvi Berg Holene, Telemark fylkeskommune, nestleiar Aud Lundstad, Coop Malene Aaram Vike, Aaram Consulting Kjell Arne Bjerklund, NorgesGruppen John Karsten Hustveit, Åkrafjordtunet Trine Stensen, Bokhandlerforeningen Eva D. Husby, ordførar i Hasvik Judith Kortgård har vore Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin observatør. KMD har engasjert Mentor AS, Førde, som sekretariat for styret. Helge Schei er dagleg leiar. Det har i 2016 vore avvikla 6 styremøte og handsama 115 saker. Tre av møta vart haldne på Gardermoen, eit i KMD sine lokale i Oslo, eit på Losby Gods og eit på Karlstad i Sverige. Protokoll frå styremøta er sendt departementet kort tid etter møta. I samband med styremøtet på Losby Gods i januar vart det gjennomført eit strategimøte. Styremøtet i Karlstad vart kombinert med studietur til Värmland, etter avtale med Tillväxtverket i Sverige. På denne turen hadde styret møte med Torsby kommune, i tillegg til besøk på tre daglegvarebutikkar: Östervallskogs Lanthandel, ICA Nära Sillerud og ICA Nära Östmarks handel. 3. Viktige saker i 2016 Seks nye hovudprogram Programstyret har godkjent 6 nye hovudprogram for daglegvarebutikkar, med 8-10 deltakarar i kvart program. Opptil 60 drivarar har på denne måten fått tilbod om grunnleggande kompetanseprogram for distriktskjøpmenn. Dei nye programma vart starta i Finnmark/Nord-Troms, Lofoten/Vesterålen, Helgeland/Namdal, Midt-Norge, Sogn og Fjordane/Sunnmøre og Søndre Østland. 1 Mandat for Merkur-programmet, Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 2

3 Til samanlikning vart det løyvd midlar til ni nye hovudprogram i Men eit av programma (Søndre Østland) kom ikkje i gang før i 2016 på grunn av skifte av konsulent. Prosessen med sertifisering av nye konsulentar førde elles til at det berre vart godkjent eit nytt hovudprogram i 1.halvår Tabell: Hovudprogram 2016 Region/ konsulent Finnmark/Nord-Troms: Elisabeth Gamst Mathisen Lofoten/Vesterålen: Ole Svedenborg Helgeland/Namdal: Line Tellemann Trøndelag/Møre og Romsdal: Stig Olson Ronny Mowatt: Sogn og Fjordane, Sunnmøre Søndre Østland: Hallvard Christenson Butikk - tal Snittomsetn. mill. kr Snittavstand km Tal på kommunar Kjeder 10 5,3 34,5 6 NorgesGruppen, Coop Marked, Snarkjøp 8 4,7 16,6 4 Coop Marked, Matkroken Joker, Snarkjøp 10 8,6 13,9 7 Coop Marked, Matkroken Joker 10 8,9 12,2 7 Matkroken, Nærbutikken Joker 10 5,3 13,7 7 Coop Marked, Nærbutikken Joker, Snarkjøp 8 5,4 16,4 8 Joker, Nærbutikken, Snarkjøp Merkur Bok Merkurs tilbod til bokhandlar i distrikts-norge omfattar hovudprogram, besøksordning, omstillingsordning, konferansar og prosjektarbeid. I 2015 vart det gjennomført ein regionkonferanse for Nord-Norge i Oslo med 7 deltakarar. I tillegg vart det gjennomført to dag-samlingar i Hordaland og Rogaland, med 8 deltakarar på kvar stad. Fleire av bokhandlane har jamleg kontakt med Merkurkonsulentar for rådgjeving og oppfølging. Etter ein periode med uvisse om framtida til Merkur Bok hausten 2015, vart det i fjor slått fast at bokhandel skal vere ein del av Merkurs oppdrag vidare. Etter ønskje frå bokhandlane vart den årlege Handle lokalt-kampanjen supplert med eige materiell for bokhandel. Det vart trykt opp bokmerke med argument for lokal bokhandel, og etterspørselen var svært stor. 55 bokhandlar deltok i kampanjen og tilbakemeldingane var positive. Marknadsføringa av bokmerke-kampanjen gav Merkur positiv merksemd i bok-bransjen og aktuelle lokalsamfunn. Fleire bokhandlar som ikkje tidlegare har deltatt i Merkur Bok, tok kontakt og bad om å få tilsendt kampanje-materiell. Dei fleste av desse nye bokhandlane er lokalisert til Vestlandet og Østlandet. Desse bokhandlane representerer eit potensiale for opptrapping av arbeidet med Merkur Bok. Ved årsskiftet var det registrert 61 Merkur-bokhandlar, men det er grunn til å tru at det reelle talet på bokhandlar ligg på rundt 50. Bokhandlane har tidlegare ikkje kunne få økonomisk støtte gjennom Merkur slik som daglegvarebutikkane. Etter innspel frå Merkurs programstyre vedtok KMD at det for 2017 skal innførast ei heilt ny ordning med utviklingsstøtte til bokhandlar som vil styrke butikken som sosial og kulturell arena. Kvar butikk kan søkje om inntil kr. Det er sett av kr til dette formålet innanfor ramma av investeringsstøtte-ordninga for Det nye tilbodet vil venteleg føre til auka fokus på Merkur og større interesse for våre tenester, både i form av rådgjeving, oppfølging, opplæring og økonomisk støtte. Oppfølging av butikkane 576 distriktsbutikkar er registrert som Merkur-butikkar, ifølgje den siste oppdateringa av Butikkregisteret (jf. Nøkkeltal). Talet på registrerte Merkur-butikkar er stabilt; dei to siste åra har det vore svært små endringar. I løpet av fireårs-perioden har Merkur fått 41 fleire butikkar. Møre og Romsdal står for den største veksten, med 16 nye butikkar. Arbeidet i dette fylket har blitt trappa opp etter engasjement av ny konsulent for Midt-Norge i Oppland har hatt størst nedgang i talet på butikkar, delvis som eit resultat av nedleggingar. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 3

4 Institutt for Bransjeanalyser (IBA) har registrert 938 aktive distriktsbutikkar eller bygdebutikkar i Norge (2015). Kring 60 prosent av desse butikkane er Merkur-butikkar. Besøksordninga Besøksordninga er ein viktig del av arbeidet i Merkur-programmet. Konsulentane skal ha eit årleg besøk i kvar butikk og elles vere tilgjengelege for spørsmål og oppfølging på ulike måtar. Det vart i 2016 løyvd 2,3 mill. kr til denne ordninga. Fordelinga dei ulike konsulentane og regionane i mellom er teke ut frå ei vurdering av talet på nærbutikkar og bokhandlar halde opp mot reiseavstandar. Men ordninga er også slik at konsulentane kan utføre ein del oppgåver frå kontoret, i møte med ulike aktørar etc. Det er laga reglar, vedtekne av programstyret, for rapportering og korleis tenesta skal utførast. Dette inneberer at konsulentane nærast til ei kvar tid er tilgjengelege for butikkar/lokalsamfunn og kommunar. Omstillingsordninga Stadig fleire lokalsamfunn har fått nytte av omstillingsordninga der ein Merkurkonsulent blir engasjert når det oppstår krevjande situasjonar i form av butikknedlegging, re-etablering, generasjonsskifte, eigarskifte eller nyetablering. Det vart i 2016 løyvd 2,0 mill. kr til denne ordninga. Konsulentane Figur 1: Kjøpmenn frå Nordland hadde siste samling på hovudprogrammet på Senjahopen. har verdifull kompetanse på å drive prosessar kombinert med kunnskap om butikkdrift, tilleggsfunksjonar, bygdemobilisering og lokalsamfunnsutvikling. Konsulentane jobbar i skjeringspunktet mellom bedriftsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Kombinasjonen av kunnskap/forståing av både butikk- og bedriftsøkonomiske prosessar og lokalsamfunnsprosessar er ein unik ressurs som norske bygder kan nyte godt av. Omstillingsordninga vart av Møreforsking i evaluerings-rapporten trekt fram som kanskje det mest effektive av alle verktøya i Merkur. Alle konsulentane nyttar seg av dette og brukar denne ordninga når besøksordninga ikkje strekkjer til i høve til ressursbruk pr. butikk. Det har vore gjennomført 9 regionale konferansar for daglegvarebutikkar, på følgjande stader: Tromsø, Stjørdal (to konferansar), Florø, Nes/Helgøya, Namsos, Bodø, Haugesund og Bergen. 315 kjøpmenn har deltatt på desse konferansane. Samla deltakartal inkludert kommune-representantar og foredragshaldarar ligg på ca Til samanlikning vart det i 2015 også gjennomført 9 konferansar, med eit samla deltakartal på 450 personar. Konferansane er eit viktig verktøy for fagleg utvikling og nettverksbygging for kjøpmenn som elles har lite kontakt med kollegaer. Styret og sekretariat har understreka overfor konsulentane at alle Merkur-kjøpmenn skal ha tilbod om deltaking på ein fagleg konferanse ein gong for året. Det er også ei målsetting å kunne tilby konferansar med høg kvalitet. Det er etablert ein «program-bank» slik at konsulentane kan få tips av kvarandre når det gjeld utvikling av konferanse-program. Rapport om omsetning og økonomi Institutt for bransjeanalyser (IBA) har på oppdrag frå Merkur utarbeidd analyse av omsetninga for Merkur-butikkar og andre bygdebutikkar i Samla omsetning for Merkur-butikkane låg på 4,97 milliardar kroner eks. moms. Gjennomsnittsomsetninga for desse butikkane var 8,6 mill. kroner eks. moms. Bygdebutikkane som ikkje deltar i Merkur-nettverket, har ei gjennomsnittleg omsetning på 17,5 mill. kroner. Omsetninga for Merkur-butikkane auka med 1,7 pst i Dette er den same Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 4

5 prosentvise auken som for bygdebutikkane samla. Landets daglegvarebutikkar auka til samanlikning med 3,0 pst. Merkur-butikkane har gjennom alle år frå 2008 hatt betre eller tilnærma lik omsetningsvekst i prosent som den som er berekna for bygdebutikkane samla. I perioden auka Merkurbutikkane omsetninga med 20,9 prosent. Talet på Merkur-butikkar vart i denne perioden redusert med 21 eller 3,6 prosent. Bygdebutikkane si omsetning auka med 13,9 prosent i same periode. Her var det ein reduksjon i talet butikkar med 186, noko som tilsvarar 16,5 prosent. Rapporten dokumenterer at Merkurs arbeid med butikkutvikling gir resultat både når det gjeld omsetningsvekst og butikk-tilbod. Rapport om entreprenørskap Møreforsking har lagt fram eit forskingsarbeid om nærbutikkar med fokus på innovasjon og entreprenørskap. Forskarane har analysert utviklinga for 344 butikkar i distrikts-norge i perioden Materialet vart samla inn i samband med KMDs evaluering av Merkur. Halvparten av dei undersøkte butikkane kunne glede seg over vekst i omsetninga i denne perioden. Forskarane fann ingen samanheng mellom omsetningsauke og storleik på butikken, avstand til næraste konkurrent eller økonomisk støtte. Kjøpmenn som satsar på serverings-tilbod eller turistanlegg i tillegg til butikkdrifta, var vinnarane. Butikkar med entreprenørielle tilleggstenester hadde klart større sjanse til vekst enn andre butikkar. Men butikkar med mange tilleggstenester som post, tipping, drivstoff og liknande, kom også ut med betre utvikling enn butikkar utan så mange slike tenester. Figur 2: Kommunalminister Jan Tore Sanner opna det nye kafebygget ved Batalden landhandel i Flora, saman med kjøpmann Jolanda Tervoort og styreleiar Nils Tore Karstensen. Tilleggstenester styrkjer det økonomiske grunnlaget for overleving for distriktsbutikkane. Små butikkar i distrikta har potensiale for å fungere som samfunnsentreprenørar, konkluderer Møreforsking. Men det er ikkje alle butikkar som har like gode føresetnader for å satse på entreprenørskap. For det første må kjøpmannen vere motivert og ha kompetanse til å starte opp tilbod som går utover vanleg butikkdrift. For det andre er butikken gjerne avhengig av kundar frå eit større omland. Mange butikkar har kunne glede seg over vekst i hytte- og fritidsbefolkninga. Butikken er også avhengig av eit godt samspel med bygda. Når folk stiller på dugnad eller går inn med privat kapital for å sikre investeringar eller drift, er det uttrykk for at dette samspelet fungerer. Butikkane som har blitt analysert av forskarane, har også fått god oppfølging av Merkur når det gjeld rådgjeving og støtte til investeringar. Investeringsstøtte-ordningane Det er stor etterspørsel etter støtte til butikk-investeringar, utviklings- og aktivitetsstøtte og investeringsstøtte til drivstoffanlegg. Etter at regelverket for støtteordninga vart forbetra i 2013, har interessa tatt seg kraftig opp. I løpet av dei fire siste åra har distriktsbutikkane fått 177 mill. kr til utvikling og fornying. Dette har gjort butikkane meir attraktive og robuste slik at dei har kunne gi eit betre tenestetilbod for folk i lokalsamfunnet. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 5

6 Investeringsstøtte til distriktsbutikkar Mill. kroner 43,8 38,4 43,2 34,2 14,4 13,7 17, daglegvarebutikkar fekk tilsegn om støtte til viktige investeringar gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine støtteordningar i Talet på støttemottakar er noko lågare enn for 2015, då 222 butikkar fekk støtte gjennom Merkur. Dei to føregåande åra var det 200 (2014) og 214 (2013) butikkar som fekk tilsegn om støtte. Totalt sett vart det fordelt 34,2 mill. kr i 2016, mot 43,2 mill. kr i 2015, 38,4 mill. kr i 2014 og 43,8 mill. kr i I statsbudsjettet for 2016 var det sett av 28 mill. kr til støtteordningane, men 2 mill. kr vart etter vedtak i programstyret overført til kompetanseprogrammet. Merkur fekk overført 8 mill. kr i ledige midlar frå tidlegare år, slik at det totale ramma for 2016 vart på 34 mill. kr. I slutten av november måtte Merkur innføre søknadsstopp, fordi ein ikkje hadde meir disponible midlar tilgjengeleg. Dette skapte problem for søkjarar som hadde planlagt nye tiltak og ønskte å få tilsegn før årsskiftet. Tre fylke peika seg ut med ekstra stor investeringsvilje, det var Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal. Det er første gong at Møre og Romsdal er mellom dei tre på topp. Tilskota frå Merkur fordelte seg på til saman 18 fylke og 126 ulike kommunar. Til samanlikning vart støtta fordelt på 17 fylke og 148 ulike kommunar i Innvilga søknader fordelte seg slik på dei ulike støtteordningane i 2016, samanlikna med 2015: Støtteordning Tilskot 2016 Prosent Butikkar Tilskot 2015 Prosent Butikkar Ordinær investeringsstøtte Investeringsstøtte til drivstoffanlegg Utviklings- og aktivitetsstøtte * * * Mange butikkar søkte og fekk tilskot frå fleire støtteordningar 27,6 mill. kr vart fordelt som ordinær investeringsstøtte til daglegvarebutikkar. 5,2 mill. kr gjekk til investeringsstøtte til drivstoffanlegg, fordelt på 17 anlegg. Interessa for å satse på drivstoff varierer noko frå år til år. Det er store kostnader knytt til etablering av eit nytt drivstoffanlegg og lite forteneste på sal av bensin og diesel. Derfor er det mange butikkar som vegrar seg for slike investeringar, dersom dei ikkje greier å få til eit spleiselag der kommune og lokalsamfunn går inn med betydelege midlar i tillegg til butikken. 1,4 mill. kr gjekk til utviklings- og aktivitetsstøtte, fordelt på 39 butikkar. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 6

7 Det var oppretta 339 søknader gjennom RF på nettportalen regionalforvaltning.no. Ein del av desse vart ikkje fullført, av ulike årsaker. Av 286 søknadar som vart handsama, vart 237 søknader innvilga, medan 22 søknader vart avslått og 27 søknader vart trekt. Talet på oppretta søknader er noko redusert i 2016, samanlikna med året før. Dette heng saman med at det vart innført søknadstopp i november. Sekretariatet har også jobba for å få redusert talet på småsøknader og har oppfordra butikkane om å samle fleire små investeringar i ein større søknad. Styret og KMD har vedtatt endringar i støtteordningane for 2017 som gjer slutt på småsøknader på under kr. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for ein søknad var 20 dagar, mot 19 dagar i Dette er innanfor målsettinga om ei behandlingstid på inntil tre veker. Nye støtteordningar: Styret har grundige drøftingar om endringar i støtteordningane for å møte behovet for ekstra støtte til dei aller minste butikkane i dei mest perifere områda. Desse butikkane slit med låg omsetnad og dårleg lønsemd, samtidig som dei er viktige for å sikre grunnleggande kommersiell service til lokalsamfunn og lokale bedrifter. Styret har foreslått at det blir oppretta ei ny ordning med servicestøtte på kr årleg. Dette skal vere ei betaling for den service som desse butikkane gir. Forslaget har fått tilslutnad av KMD, og den nye støtteordninga blir innført i Det er også gjort vedtak om å innføre ei reisestøtte-ordning for dei minste butikkane, for deltaking på Merkurs hovudprogram og regionale konferansar. RF 13.50: Dei tre siste åra har søkjarane nytta elektroniske søknadsskjema på regionalforvaltning.no. Overgangen frå papirbasert skjema til elektronisk skjema er framleis krevjande. Relativt mange kjøpmenn er usikre på korleis dei skal fylle ut skjema riktig. Berre eit fåtal av søknadene kan handsamast etter første gongs innsending. Mange søknader blir sendt fram og tilbake fleire gonger, på grunn av feil eller manglar. Ofte gjeld dette vedlegg som manglar. Mange krav om utbetaling er også mangelfulle. Dette medfører mykje ekstraarbeid både for søkjarane og for sakshandsamar for støttesaker i sekretariatet. Mykje tid må brukast til telefon-support og rettleiing av søkjarar. Figur 3: Tyrone Barlow-Wiggin ved Nærbutikken Tyssebotnen tok imot pris for Årets Butikk i Hordaland av dagleg leiar Helge Schei. Det synest som om søknadsskjema og forvaltningsrutinar er lite tilpassa til den hektiske kvardagen for søkjarane. Det er derfor stort behov for å utvikle Merkurs versjon av RF slik at søknadsskjemaet blir enklare å handtere for kjøpmennene. Merkur har god kontakt med programutviklar Spine og det er gjort forbetringar av søknadsskjemaet som blir innført for Forvaltning av tilskotsordninga er fordelt på fleire medarbeidarar hos Mentor AS. Dette skuldast både stort saksomfang og behovet for å sikre ein optimal prosess i forvaltninga. At det er ulike personar som handsamar og fattar vedtak, samt står for kontroll og utbetaling, gjer til at systemet er gjennomskinleg og hindrar moglege uønskte konsekvensar. I tillegg blir det leigd inn eksterne ressursar for autorisert rekneskapsføring, og ein kan i tillegg nytte ressursar i Mentor AS til å foreta stikkontrollar som ein del av internkontrollen. Risikovurdering og -minimering knytt til tilskotsordninga, har vore eit fokus også i Nokre støttemottakarar har som resultat av dette betalt tilbake støtte dei har mottatt tidlegare. Rutinane som gjeld rapportering/attestasjon og kontroll før utbetaling av tilsegn, Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 7

8 blir stadig forbetra i samråd med departementet. Konsulentane blir oppmoda om å rapportere inn kjapt ved nedlegging/avvikling av butikkar, slik at det ikkje blir utbetalt tilskot til ein butikk som er avvikla. Handle lokalt-kampanje Laurdag 21.oktober vart det gjennomført ein landsomfattande kampanje for lokal handel, under slagordet «Handle lokalt velg nærbutikken». 375 butikkar over heile Norge takka kundane for at dei handla daglegvarene sine i bygda. Samtidig vart det understreka kor viktig butikken er, både som møteplass og som servicesenter. Aldri tidlegare har så mange butikkar deltatt i Merkurs nærbutikkkampanje. I 2015 deltok 275 butikkar, mot 240 i av deltakarane var daglegvarebutikkar, medan 55 av deltakarane var bokhandlar. Det var første gong at bokhandlane deltok fullt ut i lokalhandel-kampanjen. Det vil bli planlagt ein ny kampanje for både daglegvarebutikkar og bokhandlar i Mange butikkar hadde konkurransar, aktivitetar eller ekstra tilbod. Nokre stader stilte lokale lag og organisasjonar opp i butikken. Det vart lagt vekt på å dra heile lokalsamfunnet med i kampanjeaktivitetar, slik at bygda får eit sterkare eigarskap til nærbutikken. Merkur hadde fleire stader eit godt samarbeid med Norges Bygdekvinnelag om praktisk gjennomføring av kampanjen. «Handle lokalt»-kampanjen skapte ikkje berre stort engasjement på mange distriktsbutikkar. Mange lokalaviser tok også utfordringa med å besøke nærbutikken for å lage reportasjar. Dette har gitt god PR for lokal handel og lokale butikkar. Kampanjen har fått gode tilbakemeldingar både frå kjeder, kjøpmenn og kundar. Kampanjen har også blitt lagt merke til langt utanfor Merkur. Fleire handelsforeiningar i kommunesenter i distrikts-norge har tatt kontakt fordi dei ønskjer å bruke vårt materiell. Merkur har måtte seie nei til fleire førespurnader fordi vårt oppdrag er å støtte opp om bygdebutikkane eller sistebutikkane. Kommunikasjons-arbeid Merkur satsar på kommunikasjonsarbeid for at resultata som Merkur-programmet og investeringsstøtte-ordningane oppnår, skal bli aktivt formidla. Kommunikasjonsrådgjevar har det overordna ansvaret for informasjon og samfunnskontakt. Viktigaste oppgåvene har vore planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak mot kjøpmenn, presse og offentlege styresmakter, utvikling og drift av nettstaden til Merkur, drift av intranett, kampanje for lokal handel, profilering og marknadsføring. Rådgjevaren har eit nært samarbeid med dagleg leiar, konsulentane og pressesenteret i departementet. Han deltek også aktivt i administrasjonen av Merkur-programmet med førebuing av saker til programstyret, deltaking på styremøte og strategiske drøftingar. Rundt 40 prosent av arbeidstida har siste året blitt brukt til administrativt arbeid. Det er framleis stort behov for informasjonsarbeid mot kommunar og andre som bør ha kunnskap om lokalbutikkens betydning og Merkurs rolle som støttespelar for bygda og butikken. Deler av media viser bra interesse for Merkurs arbeid. Dette gjeld spesielt NRKs distriktskontor, Nationen, Klassekampen, Dagligvarehandelen og mange lokalaviser. Det er svært vanskeleg å få oppslag i regionavisene, på grunn av innstrammingar og nedskjeringar som følgje av den økonomiske krisa for avisene. Figur 4: Ungdommar frå Rødøy skole i Nordland vann Merkurs filmkonkurranse. Merkur har gjennomført ein film-konkurranse for ungdomsskule-elevar i samarbeid med NRK Skole. Filmselskapet Mediamente har laga fire mini-dokumentarfilmar frå Merkur-butikkar, pluss fire Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 8

9 amatørfilmar i samarbeid med elevar. Det er også laga eit undervisningsopplegg i faga Mat og Helse/Norsk. 140 ungdomsskular som har Merkur-butikk i bygda, vart spesielt invitert til å gjennomføre undervisningsopplegget og lage ein film om nærbutikken sin. Rødøy Skole i Nordland vart vinnar av konkurransen. Nettside: Trafikken på Merkurs nettside har auka kraftig etter sida vart modernisert og tilpassa responsiv design hausten Talet på brukarar har blitt nesten tredobla, frå i 2013 til i 2015 og i Siste år vart det registrert sidevisingar fordelt på økter. Nettsida er Merkurs viktigaste mediekommunikasjons-kanal mot kjøpmenn, presse og andre interesserte. Sida har både statisk informasjon om hovudprogram og støtteordningar og dynamisk informasjon om aktuelle saker. Det er ei målsetting at nettsida skal vere eit nyttig verktøy for brukarane, samtidig som den skal vere med på å gi goodwill til nærbutikkane. Facebook blir ein stadig viktigare mediekanal for Merkur. Talet på følgjarar har passert 1300, ein vekst på 300 i Det blir lagt ut ca. 4 meldingar pr. veke. Erfaringa viser at når gode meldingar blir delt vidare til venner og kjende, kan du nå langt ved hjelp av sosiale medium. Det er ikkje uvanleg at ei melding når fram til personar. Saka om innføring av servicestøtte nådde fram til personar. Målsettinga med FB er å informere og inspirere distriktskjøpmenn og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling. Facebook er også ein viktig døropnar til nettsida. Alle nyhende-saker på nettsida blir delt via FB. Merkur har i dag den viktigaste sida på Facebook for kjøpmenn og andre som er interesserte i framtida til distriktsbutikkane. Nyheitsbrev blir sendt ut kvar månad til kjøpmenn, kommune-representantar og andre som har vore i kontakt med Merkur. Nyheitsbrevet er linka til nettsida, slik at abonnentane på denne måten får med seg den viktigaste informasjonen som blir lagt ut der. Det elektroniske nyheitsbrevet har ca. 700 abonnentar, det er 100 fleire enn i Engasjement av nye konsulentar Oppdrag som Merkur-konsulentar for perioden 1.august august 2020 vart etter avtale med KMD lagt ut som open anbodskonkurranse på Doffin 23.mars. Utlysinga omfatta 10 rammeavtalar med ein samla estimert verdi på 20 millionar kroner. 15 konsulentar leverte inn tilbod innan fristen 2.mai. Etter ei grundig vurdering av tilbydarane fekk åtte av dei gamle konsulentane tilbod om ny kontrakt, med slik geografisk fordeling: Finnmark og Nord-Troms: Elisabeth Gamst Mathisen Troms og Nordland nord: Ole Svedenborg Nordland sør og Namdalen: Line Tellemann Trøndelag og Nordmøre/Romsdal: Stig Olson Sogn og Fjordane/Sunnmøre: Ronny Mowatt Hordaland utan Sunnhordland: Per Spillum Rogaland pluss Sunnhordland: Lars Helgeland Østlandet nord: Vigdis Myhre Næsseth Figur 5: Dette Facebook-oppslaget var mellom dei som skapte stort engasjement. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 9

10 Ein ny konsulent fekk tilbod om engasjement: Østlandet Sør: Hallvard Christenson, Gvarv Engasjement som ny konsulent for Agder var ikkje avklart pr Kommunen og nærbutikken Merkur har hatt positiv kontakt med leiinga for Kommunenes Sentralforbund (KS) for å få i gang eit nytt prosjekt der butikk og kommune skal samarbeide tettare om lokalsamfunnsutvikling. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er også ein viktig samarbeidspartnar her. Bakgrunnen for initiativet er dei gode erfaringane med prosjektet «Butikken som sosial arena», som Merkur gjennomførte i Partane er samde om å utvikle eit nytt prosjekt der målsettinga er å utvikle butikken som lokalt servicesenter og bygdas Figur 6: Ordførar Ola Øie i Rennebu, kjøpmann Torill Dullum Lund og Merkur-konsulent Stig Olson har samarbeidet om bygging av ny butikk på Nerskogen. møteplass. Vidare skal ein prøve å få til avtalar mellom nærbutikk og kommune, der butikken tar på seg nye oppgåver i samarbeid med kommunen. Det er også ei målsetting å stimulere til lokalt utviklingsarbeid ved at butikken får ei entreprenøriell rolle som nav i eit lokalt nettverk. Styret har løyvd kr til prosjektet. Prosjektet vil etter planen få oppstart våren 2017, etter at styret har valt prosjektleiar og geografisk område. Offentlege innkjøp Innkjøp til skule, barnehage og eventuelle omsorgsbustader/heimehjelp kan utgjere opp til 10 prosent av omsetninga for nokre lokalbutikkar. Fleire butikkar har tapt eller står i fare for å tape denne omsetninga fordi kommunane legg til rette for samordna offentlege innkjøp med leveringskrav og kriterium som ikkje er tilpassa små tilbydarar. Merkur gjennomførde i 2015 eit prøveprosjekt på offentlege innkjøp som peika på at kommunane kan leggje inn alternative tildelingskriterium dersom ein ønskjer å gi rom for lokale handelsbedrifter. Merkur har fleire gonger prøvd å hjelpe lokalbutikkar med å levere inn anbod på offentlege innkjøp, men det er svært vanskeleg å vinne fram. Lokalmat i fjellregionen Merkur-programmet fekk i 2015 via Oppland fylkeskommune tildelt kr frå KMD sitt prosjekt for verdiskaping og næringsutvikling i fjellområda. Midlane skal nyttast til utvikling og lansering av ein mobil-app som skal gjere lokalmat meir tilgjengeleg for turistar og hyttekundar. Styret har følgt opp med ei tilleggsløyving på kr. Mobil-appen vil etter planen bli klar for lansering i Merkur har i fleire år arbeidd med å posisjonere distriktsbutikkane som gode tilbydarar av lokalmat. Desse butikkane kan ha fortrinn når det gjeld lokalkunnskap, kjennskap til leverandørar og kundar og ei lokal forankring som gjer dei til truverdige tilbydarar. Men distribusjonen av lokalmat frå produsent til butikk er ei utfordring mange stader. Norsk Tipping Merkur har eit godt samarbeid med Norsk Tipping, og representantar frå NT har deltatt som foredragshaldarar på fleire av regionkonferansane. Tippe-tenester blir oppfatta som ein viktig del av servicetilbodet for ein moderne nærbutikk. Små butikkar opplever at når kundane må reise til ein Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 10

11 større butikk for å tippe, så handlar dei også daglegvarene sine utanfor bygda. Tilbod om tipping er såleis viktig for å unngå handelslekkasje. Merkurs avtale med NT skal fornyast i Daglegvareportal Styret har uttrykt frykt for at den planlagde daglegvareportalen som Forbrukarrådet jobba med å utvikle, i praksis skulle bli ein prisportal. Det ville i så fall ha ført til større handelslekkasje og redusert omsetning for mindre distriktsbutikkar. Merkur er tilfreds med at den ferdige daglegvareportalen som er lansert under namnet «Peiling», har fått ei form og eit innhald som ikkje fokuserer på pris. Søndagsopne butikkar Styret har følgt nøye med på debatten om søndagsopne butikkar. Styret har tidlegare vedtatt ei fråsegn om åtvarar mot lovendring, fordi frislepp i praksis vil favorisere større sentrumsbutikkar og svekkje dei aller minste butikkane i distrikta. Styret vil kome tilbake til denne saka når det offentlege utvalet som vurderer søndagsopne butikkar, kjem med si innstilling hausten Kontakt med Tilväxtverket i Sverige Merkur har etablert tett kontakt med Tilväxtverket i Sverige for å få meir kjennskap til svensk politikk når det gjeld utvikling av distriktsbutikkar. Styret var på studietur til Värmland i august, og sekretariat/styreleiar deltok på ein nasjonal konferanse om service i butikk i Stockholm i oktober. Den svenske regjeringar satsar no sterkare på støtte til kommersiell service Figur 7: Merkur-styret på studietur til Ica Nära Östmarks handel i Sverige. i utkant-område, og butikkane kan få opptil kr i årleg driftsstøtte, innanfor rammene av EU-regelverket. Fleire kommunar er sterkt engasjerte i forsøk på etablering av såkalla servicepunkt, der kommune og butikk samarbeider om utvikling av service både for fastbuande, turistar/hyttegjester og lokalt næringsliv. Kontakten med Sverige vil bli følgt opp, med sikte på gjensidig utveksling av erfaringar og kompetanse. Samarbeid med KMD Sekretariatet i Merkur har hatt ein tett og god dialog med regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det har også vore godt samarbeid med pressesenteret, ikkje minst når det gjeld utspel frå den politiske leiinga. Styret opplever at Merkur-programmet har god forankring og stor legitimitet både i departementet og på Stortinget. Sekretariatet har også hatt tett kontakt og fått mykje hjelp av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) i samband med utlysing av oppdrag som Merkur-konsulentar og den krevjande prosessen med tildeling av nye kontraktar. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 11

12 3. Nøkkeltal Merkur-butikkar, fordelt på fylke ( ) (Kjelde: Butikkregisteret) Fylke 2016* Utvikling Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Totalt * Oppteljing pr Oversyn over tilskot som det er gitt tilsegn om i 2016: Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 12

13 Oversyn over tilskot som det er gitt tilsegn om i : Innvilga støtte pr. fylke kr kr kr Totalt 2014 Totalt 2015 Totalt 2016 kr kr kr kr kr - 01-Østfold 02-Akershus 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordane 15-Møre og Romsdal 16-Sør Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Totalt 2014: Kr ,-. Totalt 2015: Kr ,-. Totalt 2016: Kr ,-. 4. Oppsummering 2016 har vore eit aktivt år for Merkur-programmet, med mange kjøpmenn som deltar i det grunnleggande kompetanseprogrammet og stor aktivitet både gjennom besøksordninga og omstillingsordninga. 181 butikkar fordelt på 126 kommunar har fått til saman 34,3 mill. kr i økonomisk støtte til utvikling og modernisering. I slutten av november måtte Merkur innføre søknadsstopp, fordi ein ikkje hadde meir disponible midlar tilgjengeleg. Dette skapte problem for søkjarar som hadde planlagt nye tiltak og ønskte å få tilsegn før årsskiftet. Søknads-stoppen var også eit varsel om at Merkur vil stå framfor ein krevjande situasjon i 2017, når det gjeld å ha tilstrekkeleg med midlar til å dekkje støttebehovet. Ein rapport frå Institutt for bransjeanalyser dokumenterer at Merkurs arbeid med butikkutvikling gir resultat. Omsetninga for Merkur-butikkane auka med 1,7 pst i 2015; dette er den same prosentvise auken som for bygdebutikkane samla. Merkur-butikkane har gjennom alle år frå 2008 hatt betre eller tilnærma lik omsetningsvekst i prosent som den som er berekna for bygdebutikkane samla. Den landsomfattande kampanjen for lokal handel fekk rekordstor oppslutnad. 375 butikkar frå heile Norge takka kundane sine for at dei handla daglegvarene sine i bygda, samtidig som dei understreka kor viktig butikken er, både som møteplass og som servicesenter. Kampanjen fekk gode tilbakemeldingar frå kjeder, kjøpmenn og kundar og vil bli vidareført i Oppdraga som Merkur-konsulentar for perioden 1.august august 2020 vart etter avtale med KMD lagt ut som open anbodskonkurranse. 15 konsulentar leverte inn tilbod innan fristen. Åtte av dei gamle konsulentane fekk tilbod om ny kontrakt. Merkur har i dag eit svært kompetent konsulentkorps som gjer ein viktig jobb som rådgjevarar og støttespelarar for kjøpmenn og lokalsamfunn i distrikts-norge. Styret opplever at Merkur i dag har tverrpolitisk støtte på Stortinget og står sterkare enn nokon gong i det politiske miljøet. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 13

14 Merkur har siste året har ein god dialog med Kommunes Sentralforbund om igangsetting av eit nytt utviklingsprosjekt der kommune og lokalbutikk skal samarbeid tettare, til nytte for begge partar. Distriktssenteret er også ein viktig partnar i dette arbeidet. Programstyret har også dette året hatt ein konstruktiv og svært god dialog med dagleg leiing og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved regionalpolitisk avdeling. Støtte og forståing frå departementet er heilt avgjerande i arbeidet med å skape levande butikkar og levande bygder. Med helsing for programstyret Inge Ryan (sign.) Styreleiar Helge Schei Dagleg leiar Framside-foto: Bokhandlar Åshild Vere Jakobsen ved Farsund Libris markerte Handle lokalt-dagen. 55 bokhandlar og 320 daglegvarebutikkar deltok i kampanjen i Det er ny rekord for Merkur-programmet. Årsrapport for Merkur-programmet 2016 Side 14