RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR

Transkript

1 RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr Saksbehandler Formannskapet /14 OKT Kommunestyret /14 OKT Saksansvarlig Oddbjørn Vassli Arkiv: Objekt: GB- Arkivsaknr 13/2186 FJERNVARMEANLEGG ÅNDALSNES RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Rauma kommunestyre ber om at AsplanViaks modell for utbygging av sjø-/fjernvarme blir lagt til grunn for videre utredning og prosjektering med sikte på realisering i 2014/15 2. Før igangsetting kan skje, skal endelig beslutningsgrunnlag med investeringsramme og driftskalkyler framlegges for kommunestyret til godkjenning 3. Rauma kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunens bygninger i sentrum og Nesflata skal knyttes til sjøvarmeanlegget hvis det kommer til realisering 4. Rauma kommunestyret godkjenner at videre planlegging kan legge til grunn at kommunen vil stå som utbygger og drifter av et sjøvarmeanlegg som en egen sjølkostvirksomhet integrert i kommunens øvrige vann- og avløpsvirksomhet investeringsprogram i gjeldende økonomiplan kalt «Sjøvarme Åndalsnes». I første omgang gis investeringsformålet en bevilgning på 1 mill. kroner ved at Sentrumsplan reduseres tilsvarende fra 15 til 14 mill. kroner Formannskapet Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS-010/14 VEDTAK: 1. Rauma kommunestyre ber om at AsplanViaks modell for utbygging av sjø- /fjernvarme blir lagt til grunn for videre utredning og prosjektering med sikte på realisering i 2014/15 2. Før igangsetting kan skje, skal endelig beslutningsgrunnlag med investeringsramme og driftskalkyler framlegges for kommunestyret til godkjenning 3. Rauma kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunens bygninger i sentrum og Nesflata skal knyttes til sjøvarmeanlegget hvis det kommer til realisering 4. Rauma kommunestyret godkjenner at videre planlegging kan legge til grunn at kommunen vil stå som utbygger og drifter av et sjøvarmeanlegg som en egen

2 sjølkostvirksomhet integrert i kommunens øvrige vann- og avløpsvirksomhet investeringsprogram i gjeldende økonomiplan kalt «Sjøvarme Åndalsnes». I første omgang gis investeringsformålet en bevilgning på 1 mill. kroner ved at Sentrumsplan reduseres tilsvarende fra 15 til 14 mill. kroner FORMANNSKAPET FORESLÅR FOR KOMMUNESTYRET Å GJØRE FØLGENDE VEDTAK: 1. Rauma kommunestyre ber om at AsplanViaks modell for utbygging av sjø- /fjernvarme blir lagt til grunn for videre utredning og prosjektering med sikte på realisering i 2014/15 2. Før igangsetting kan skje, skal endelig beslutningsgrunnlag med investeringsramme og driftskalkyler framlegges for kommunestyret til godkjenning 3. Rauma kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunens bygninger i sentrum og Nesflata skal knyttes til sjøvarmeanlegget hvis det kommer til realisering 4. Rauma kommunestyret godkjenner at videre planlegging kan legge til grunn at kommunen vil stå som utbygger og drifter av et sjøvarmeanlegg som en egen sjølkostvirksomhet integrert i kommunens øvrige vann- og avløpsvirksomhet investeringsprogram i gjeldende økonomiplan kalt «Sjøvarme Åndalsnes». I første omgang gis investeringsformålet en bevilgning på 1 mill. kroner ved at Sentrumsplan reduseres tilsvarende fra 15 til 14 mill. kroner KOMMUNESTYRET Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. KS-011/14 VEDTAK: 1. Rauma kommunestyre ber om at AsplanViaks modell for utbygging av sjø- /fjernvarme blir lagt til grunn for videre utredning og prosjektering med sikte på realisering i 2014/15 2. Før igangsetting kan skje, skal endelig beslutningsgrunnlag med investeringsramme og driftskalkyler framlegges for kommunestyret til godkjenning 3. Rauma kommunestyre gir sin tilslutning til at kommunens bygninger i sentrum og Nesflata skal knyttes til sjøvarmeanlegget hvis det kommer til realisering 4. Rauma kommunestyret godkjenner at videre planlegging kan legge til grunn at kommunen vil stå som utbygger og drifter av et sjøvarmeanlegg som en egen sjølkostvirksomhet integrert i kommunens øvrige vann- og avløpsvirksomhet investeringsprogram i gjeldende økonomiplan kalt «Sjøvarme Åndalsnes». I første omgang gis investeringsformålet en bevilgning på 1 mill. kroner ved at Sentrumsplan reduseres tilsvarende fra 15 til 14 mill. kroner

3 Bakgrunn Rauma kommune har tidligere utarbeidd en muligshetsvurdering for fjernvarme i Åndalsnes, rapporten ble levert av AsplanViak AS i september 2013 og presentert bla. på åpent møte på Kulturhuset for ulike interessentgrupper. Konklusjon er at sjøvarmebasert anlegg er en svært aktuell systemløsning for bærekraftig oppvarming i Åndalsnes og at man bør undersøke de forretningsmessige sidene ved et slikt lokalt anlegg. Dette er nå gjort ved at AsplanViak AS og Fjordvarme AS har sett på ulike tekniske løsninger og vurdert ulike utbyggingsmodeller økonomisk. AsplanViak AS har anbefalt og lagt frem en modell med en stor, felles varmesentral plassert ved sjø. Fjordvarme AS har lagt til grunn en todelt løsning, en liten felles varmesentral ved sjø og lokale varmevekslere hos kunden. Utredningene har tatt utgangspunkt i eksisterende offentlige bygg på «Nesflata» som omfatter: Rauma Kulturhus, Åndalsnes samfunnshus, Raumahallen, Åndalsnes Ungdomsskole, Åndalsnes Barneskole, Nesbakken avlastningsboliger, Myra barnehage, Fagertun, Vangstunet, Åndalsnes trygdeboliger og Åndalsnes sjukeheim. I sentrum er det innlagt nye kunder som Kvartal1 og Norsk Tindesenter. I sentrum er det også lagt frem løsninger for oppvarming av fortau. Løsning med felles varmesentral AsplanViak anbefaler et anlegg med en stor felles varmesentral som leverer oppvarmet vann i ledningsnettet ut til kundene (denne løsning vil bli omtalt som alt.1). Rapporten fremstiller økonomiske årsresultat for ulike alternativer hvor salgspris er satt fast til 0,64 kr/kwh som er beregnet til 80 % av rådende el-pris i markedet. ENOVA tilskudd er tatt med i kalkulasjonen. Skal et fjernvarmeanlegg konkurrere med ren el-energi, må prisen være noe lavere fordi kunden vil ha ekstrakostnader rettet mot vannbåren varmesystem. Figur 1 økonomisk virkning for ulike alternativ Underskudd 8 Nesflata unnt. Sjuheim, inkl. sentrum og fortau 7 Nesflata unnt. Sjuheim, inkl. sentrum og fortau 1 6 Sentrum inkl. fortau 1 5 Sentrum 3 Nesflata unnt. Sjukeheim inkl. fortau 1 2 Nesflata unnt. Sjukeheim 1 Nesflata 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45 Utbyggingene er ikke økonomisk bærekraftig som forretningsmodell, alle alternativ representerer kalkulerte underskudd i størrelse mellom kr kr. Man er avhengig av å levere til et større marked en de nevnte byggene for å oppnå lønnsomhet. Potensialet for å levere til flere bygg, særlig i sentrum, er tilstede slik at et underskudd kan kompenseres med et større kundegrunnlag.

4 Uansett er man prisgitt at det er økonomisk fordelaktig å være tilknyttet et lokalt fjernvarmeanlegg fremfor andre alternative leverandører. Prisen i denne vurdering er satt til 80 % av gjeldende el-pris. For kundene i denne utredning vil fjernvarmeanlegget representere en innsparing på 4,5 mil kr. Rauma kommune har en stipulert oppvarmingsbehov på 1,7 GWH/år. Ved disse forutsetninger oppnås reduserte oppvarmingskostnader til omkring 1 mil.kr for kommunale bygga på Nesflata. Ved å legge inn innsparte energikostnader som motvekt til fjernvarmeanlegget sitt underskudd, vil kommunen totalt sett oppnå en klar positiv kostnadsreduksjon. AsplanViak sin rapport peker på et innsparingspotensial for hele sentrum til å være 1,5 mil kr pr år. Løsning med lokale varmevekslere Løsningen fra Fjordvarme AS bygger på en mindre felles varmesentral kombinert med lokale varmevekslere vet hvert enkelt bygg. Fjordvarme AS har brukt en annen modell for økonomisk vurdering. Den tar utgangspunkt i all kjent utbygging av offentlige bygg på Nesflata samt Kvartal1 og Tindesenteret i sentrum. Dersom normal kundepris for EL-kraft settes til 0,83 kr/kwh, blir pris til fjernvarmekunden 0,97 kr/kwh. Det betyr at løsningen ikke er konkurransedyktig. For at fjernvarmen skal bli lønnsom må det leveres et betydelig tilleggsomfang til en privat kundegruppe slik at stordriftsfordeler oppnås. Fortausvarme Ett annet spørsmål er utbygging av fortausvarme for å holde de mest benyttede gåarealene isfrie. Det er stipulert en årlig oppvarmingskostnad på kr som må betales av kommunen eller gårdeier. Dette må eventuelt avklares ved en utbygging. Det er ut i fra beregningene ikke lønnsomt å legge til rette for oppvarming av utvalgte fortau. Samlet oppvarmingskostnader for kunden og økning i underskudd for fjernvarmeleverandør representerer en totalkostnad på kr/år. Fjordvarme AS har valgt å holde dette utenom i sine kalkulasjoner. Ved en eventuell utbygging må en ta en prinsippavklaring om hvem som skal bære kostnadene - kommune og/eller gårdeiere. Sammenligning av alternativene Fjordvarme AS har sett på alternativet med lokale energisentraler hos kunden, omtalt som alt.2. Dette medfører lavere temperatur i ledningsnettet som består av uisolerte rør som er noe rimeligere en isolerte rør. Investeringene til de lokale energisentraler er vurdert til 12,8 mil kr for kjent utbygging. For eventuelle nye kunder vil investeringskostnadene øke. Det er å merke seg at i finansiering er det tatt inn kr pr bygg i form av tilknytningsavgift. AsplanViak har vurdert en utbygging etter modell med lokale energisentraler, alt.2, å være 80 % dyrere enn en stor felles sentral. På dette investeringsområdet har rapportene ulike investeringsnivå. Alternativ 2 er dimensjonert for å levere varme ved plussgrader i uteluft, når det blir kulde må det suppleres med direkte el-energi som spisslast. Fjernvarmeanlegget er med dette grunnlag stipulert til å dekke 90 % av oppvarmingsbehovet for året. Alternativ 2 er også egnet til bruk for kjøling, det er ikke alt.1 uten videre. For kjøling finnes det alternative løsninger også uten bruk av et omfattende fellesanlegg. Begge rapportene viser til forretningsmessig ulønnsomme utbygginger, alt.1 har underskudd i alle utbyggingsformer og alt.2 viser en høyere sluttbrukerkostand enn ved bruk av direkte EL-kraft. AsplanViak har pekt på store lokale innsparinger når fjernvarmeprisen settes til 0,64 kr/kwh og ELpris er 0,80 kr/kwh., samlet innsparing er kalkulert til 6 mil kr for Nesflata og sentrum. Hvorfor vurdere sjø-/fjernvarme Framveksten av ulike former for fjernvarme er knyttet til utfordringen vi har som samfunn med å finne fram til mer bærekraftige energi- og oppvarmingsformer. Denne utfordringen er bla. nedfelt i den nye byggeforskriften TEK 10 som setter krav til at alle større ombygginger og nybygg av bygninger over

5 500 m2, så vil det stilles krav til at % av oppvarmingsbehov dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. Det kan være flere metoder å løse dette på som solvarme, grunnvarme fjell/vatn, luft, sjø eller mulige overskuddskilder i nærheten. Dersom man ser for seg fornying av Åndalsnes sentrum vil svært mange byggetiltak bli underlagt krav i TEK 10. En ferdig felles løsning i form av et sjøvarmebasert anlegg og som har en gunstig pris til kunde, vil være et godt virkemiddel for å oppfylle byggeforskriften og trolig innsparing i driftskostnader. Hvordan kan et sjøvarmeanlegg bygges ut Ser en til andre kommuner er det i hovedsak egne selskaper eller integrerte energiverk som står for utbygging og distribusjon av fjernvarme (Ulstein Fjernvarme AS, Fjordvarme AS, Eidsiva Bioenergi AS osv.). Gjennom arbeidet med eierstrategi for Rauma Energi AS er det avklart at fjernvarme ikke er et framtidig forretningsområde for kommunens energisentral. Det er også vanskelig å skaffe private investorer til et slikt prosjekt med usikker økonomi. Krav til forretningsmessig avkastning vil øke lønnsomhetsgapet i prosjektene. Det en etter hvert har kommet fram til for Rauma og Åndalsnes er at en utbygging i kommunal regi som rein sjølkostvirksomhet på linje med vann og avløp, vil være den enkleste modellen å gjennomføre en fjernvarmeutbygging på i Åndalsnes. Et sjølkostregime for en avgrensa fjernvarmeutbygging vil gi god oversikt over økonomien og gi muligheter for en effektiv driftsorganisasjon gjennom en samorganisering med kommunens virksomhet innenfor vann- og avløp. Dvs. at en går fra VA (vann og avløp) til VVA (varme, vann og avløp). Framdrift Et sentralt element er framdrift. I en normalsituasjon kunne en brukt god tid på å utrede, vurdere, beslutte og utbygge et fjernvarmeanlegg. Men akkurat nå trigges en slik utbygging av to forhold: En står foran en betydelig opprusting av bla. fortau og gatenett i Åndalsnes sentrum. Av hensyn til det arbeid som skal gjennomføres her må det avklares om det skal legges rør for framføring av fjernvarme i gatenettet To store nybygg er under oppføring Kvartal1 og Tindesenteret. Begge disse er potensielle kunder for kjøp av sjøvarme fordi de kommer inn under kravene i TEK10 om alternativ oppvarmingskilder. Hvis en ikke klarer å avklare om disse utbyggerne kan forvente å få tilknytning til fjernvarme, må de investere i egne varmekilder Følgende tentative framdrift legges til grunn: Q Godkjenning av forprosjekt valg av modell klarsignal for videre prosjektering Q Endelig utbyggingsvedtak i kommunestyret Q Utbygging av gatenettet kan skje med nedlegging av rør for fjernvarme Q Anbudsrunde oppstart utbygging varmesentral og ledningsnett Q Ferdigstilling anlegg og ledningsnett fase 1 Q Kommunale bygg i Åndalsnes + Tindesenteret og Kvartal 1 forsynes med sjøvarme Risiko Et sentralt beslutningspunkt er vurdering av risiko knyttet til en slik utbygging. Totalt investeringsvolum er i størrelsesorden 15 mill. kroner. Kommunen selv vil være den største kunden i første omgang. Videre er det god dialog om å få med de to første nybyggene som oppføres i sentrum Kvartal 1 og Tindesenteret blant annet fordi disse må tilfredsstille TEK 10 kravet om bærekraftig oppvarming uansett. AsplanViaks beregninger viser at maks underskudd i en startfase vil ligge i

6 størrelsesorden kroner. Men dette underskuddet i selv sjøvarmevirksomheten vil kommunen kunne tjene igjen ved å få billige varme i sine bygg på anslagsvis 1 mill. Totalt vil en slik investering være lønnsom for Rauma kommune som virksomhet. Rådmannens oppsummering Nye energiformer for oppvarming er i tiden og er framtidsrettet. Åndalsnes ligger svært gunstig til for bruk av sjøvarme både på grunn av forholdene i sjøen og et tett sentrum med forventet betydelig nybygging og større rehabiliteringer. Fjernvarme er i tråd med kommunens egen vedtatte energi- og klimaplan. I forprosjektene er det vurdert to alternative tekniske måter å løse oppgaven med sjø-/fjernvarme på: En stor felles varmesentral for alle abonnenter En mindre varmesentral kombinert med egne energisentraler for hvert bygg Rådmannen mener forprosjektene gir tilstrekkelig grunnlag for å beslutte at løsningen med en stor varmesentral er mest fordelaktig for Åndalsnes (AsplanViak). Rådmannen mener videre at utbygging av et mindre sjøvarmeanlegg for å dekke sentrale offentlige og private bygg i Åndalsnes organisatorisk enklest lar seg gjennomføre i kommunal regi som en sjølkostvirksomhet integrert i kommunene VA-virksomhet. Den økonomiske risikoen er begrenset. Sjølkostprisen vil være omtrent som dagens strømpris pr. kwh. Ved å få økt kundegrunnlag kan sjølkostprisen bli lavere og konkurrere godt med alternative oppvarmingskilder. Den økonomiske risikoen må kvalitetssikres ytterligere gjennom prosjekteringsog anbudsfasen og gjennom å inngå forpliktende kundeavtaler, før endelig klarsignal blir gitt for utbyggingen. Av hensyn til den forestående oppgradering av gatenettet i Åndalsnes sentrum og at de to største private kundene så langt (Kvartal1 og Tindesenteret) trenger en avklaring, må beslutning om satsing på sjøvarme eller ikke, tas nå. Etter rådmannens syn står kommunestyret ovenfor to alternative valg: 1. Ta utredningene om sjøvarme i Åndalsnes til orientering, men ikke gå videre med ytterligere utredning og prosjektering i denne omgang 2. Legge utredningen fra AsplanViak til grunn for videre prosjektering med sikte på at sjø- /fjernvarme i Åndalsnes skal utbygges og kunne tas i bruk i kommunens bygg og for private kunder mot slutten av 2015 Rådmannens anbefaling er at en går videre i tråd med alternativ 2. De viktigste argumentene for er: Framtidsrettet og miljøriktig Avgrenset økonomisk risiko med mulig oppside Tilbudet om prismessig konkurransedyktig og tilgjengelig fjernvarme kan være en ikke uvesentlig fordel for å videre investeringslyst og utbygging i Åndalsnes sentrum Vedlegg: Rapport Varmepumpebasert fjernvarme for Åndalsnes, AsplanViak AS Rapport Sjøvarmebasert varmeanlegg for Åndalsnes, Fjordvarme AS Kartskisse alt.2 Fjordvarme AS