Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: KLP Orienterer om aktuelle tema v/ Jon Håvard Davidsen, Kunde- og salgsrådgiver, fylkesansvarlig for Sør-Trøndelag KLP. Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) v/ Are Hilstad, ordfører i Meldal og leder av vertskommunenemda og Bjørn Buan, daglig leder SiO. TIL BEHANDLING: 6/17: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /17: ORIENTERING OM KLART SPRÅK I SKAUN KOMMUNE 8/17: KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 9/17: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG 10/17: VEDTAK AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 11/17: REVIDERT BYMILJØAVTALE /17: VEDTAKSKONTROLL 3. TERTIAL 2016 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 Sak 6/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 6/17 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 17/612 Saksbehandler: Elisabet E. Iversen Saksnummer Utvalg Møtedato 6/17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter - Rapport delegerte vedtak SAKSFRAMLEGG:

3 Sak 7/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 7/17 Arkivkode: 233 Arkivsaksnr: 16/1593 Saksbehandler: Gunnhild Landrø Saksnummer Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM KLART SPRÅK I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Demokratiet fungerer ikke hvis folk ikke forstår informasjonen fra det offentlige. Vi i kommunen har et særlig ansvar for språket som blir brukt i brev, dokumenter, planer og saksframlegg som sendes ut til våre innbyggere. Arbeidet med klart språk i Skaun kommune startet i 2016 med at rådgiver på personal Helen Hol og leder på Servicekontoret Gunnhild Landrø deltok på grunnkurs i klart språk av i regi av KS. I etterkant søkte vi om prosjektmidler til prosjektet Klart språk i Skaun kommune og fikk innvilget kr Mål for prosjektet: Kommunes språk skal være forståelig og gjenkjennbart for alle våre innbyggere. Tiltak på veg mot målet: Motivere og bevisstgjøre ansatte til å bruke klart språk i forskjellige dokumenter som sendes ut til våre innbyggere. I januar 2017 deltok 35 ansatte fra mer enn ti enheter på kurs i klart språk som Fagakademiet hadde for oss på kommunestyresalen. Tilbakemeldingene var veldige gode. En egen Språkprofil for Skaun kommune. Denne ønsker vi å presentere på kommunestyremøtet 9. mars 2017.

4 Side 4 av 18 Sak PS 7/17

5 Sak 8/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 8/17 Arkivkode: L13 Arkivsaksnr: 14/2427 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 43/15 Plan og miljøutvalget /15 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget /16 Kommunestyret /16 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret /17 Kommunestyret / Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 RÅDMANNENS INNSTILLING: Klage på opphevingsvedtaket av fra Odd Aune tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage fra Odd Aune, Saksprotokoll i saken, kommunestyret Saksfremlegg i saken, kommunestyret SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder Det er kommet klage på kommunens opphevingsvedtak i plansaken for Eliløkken Bruk. Det er Odd Aune som klager. Aune bor i nærheten av planområdet og har vært initiativtaker til en felles høringsuttalelse for beboere i Elistranda, i lia ovenfor planområdet. Bakgrunn

6 Sak PS 8/17 Kommunestyret sluttbehandlet reguleringsplan for Eliløkken Bruk I sluttvedtaket ble det lagt inn bestemmelser om maks byggehøyde som var betydelig lavere enn opprinnelig foreslått. Kommunestyrebehandlingen la med dette vekt på de mange nabomerknader som var kommet inn i høringsrunden, som var negative til den foreslåtte byggehøyden. Dette vedtaket ble påklaget av ÅF Advansia på vegne av forslagsstiller Eliløkken Eiendom AS. Som utbygger for området anførte de at planen slik den ble vedtatt, ikke var gjennomførbar. Ettersom høydene var redusert, men planen for øvrig var innrettet for blokkbebyggelse, anførte de at planen ikke lenger hang sammen på en god måte. Dersom signalene om høyde skulle følges, ville det være behov for å revidere helheten i planen på nytt. De ba derfor om at vedtaket av ble opphevet, slik at prosessen kunne gå videre og de kunne komme tilbake med et revidert planforslag på et senere tidspunkt. Kommunestyret behandlet klagen fra forslagsstiller De tok klagen til følge og opphevet det opprinnelige planvedtaket. Det ble her lagt vekt på at ingen er tjent med en plan som ikke vil gjennomføres, og at det var grunn til å åpne for reviderte planforslag slik at nye løsninger kunne vurderes. Det er denne opphevingen av planen den som nå er påklaget. Vurdering av klageadgangen For at en klage kan behandles, må den være fremmet i rett tid og det må foreligge rettslig klageinteresse. I dette tilfellet ble det varslet foreløpig klage den og 3-ukersfristen er overholdt. Naboer har som regel rettslig klageinteresse i plansaker, da de selvsagt kan bli berørt på ulike måter. Denne klagen er litt uvanlig ettersom det klages på opphevingen av en plan, men vår totalvurdering er at det foreligger rettslig klageinteresse. Dette er blant annet på bakgrunn av nærmiljøets store engasjement i saken. Klagen skal derfor realitetsbehandles. Klagen Klagen anfører at kommunestyrets siste vedtak om å oppheve planen er heftet med saksbehandlingsfeil. Det anføres at den første klagen ikke var reell, at det burde vært fremmet reguleringsendring istedenfor klage, og at dette er en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet. På denne bakgrunnen bes det om at det opprinnelige planvedtaket fra blir stående. Det er ikke tydeliggjort på hvilket lovmessig grunnlag den anførte saksbehandlingsfeilen har oppstått. Det er ikke tydeliggjort hvilke konsekvenser klageren mener seg berørt av som gjør det nødvendig å klage, eller hva som konkret er hans interesse i at det opprinnelige planvedtaket blir stående. Side 6 av 18

7 Sak PS 8/17 Vi har i muntlig dialog med Odd Aune fått signaler om at hans interesse i å gjøre gjeldende det opprinnelige planvedtaket, er å skape en slags presedens for de byggehøydene som ble vedtatt der. Vurdering Vi kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil i den første klagebehandlingen fra Det er på det rene at forslagsstilleren for en plan har klagerett på planvedtaket. Kjernepunktet i den behandlingen var at planen måtte bearbeides ytterligere for å tilpasses de byggehøydene som kommunestyret hadde satt. Når det var klart at kommunestyret gikk inn for lavere høyder, oppstår det et behov for å vurdere totaliteten på nytt. Dette kan berøre mange forhold, som typen bebyggelse og leilighetsstørrelse, bygningers plassering og struktur, parkeringsløsninger osv. Dette er relevante og saklige forhold i en reguleringsplansak. Det er ikke uvanlig at en plansak må gå ekstra runder, eller at man i politisk behandling sender en sak i retur for bearbeiding. I dette tilfellet har man funnet at dette var hensiktsmessig, og det var naturlig å oppheve vedtaket for å gå videre. Det er i praksis den samme planprosessen som fortsetter, og vi ser ikke grunnlag for at det burde startes en formelt sett ny planprosess. Når det foreligger et revidert forslag vil det følge vanlige saksbehandlingsregler og sendes på høring. Etter vår oppfatning er det lagt vekt på saklige og relevante forhold, og vi kan ikke se at saksbehandlingen inneholder feil. Vi legger videre til grunn at naboenes interesser i saken knytter seg til det faktiske innholdet i en plan. Vi kan ikke se at fraværet av en plan, slik opphevingen medfører, er til belastning for omgivelsene, eller at det skulle være andre grunner til å ta denne klagen til følge. Opphevingen medfører at det ikke foreligger noen gjeldende plan for området nå. Men i ethvert tilfelle vil vedtak av et nytt forslag gjelde foran eventuelle gamle planer. Dette følger av plan- og bygningslovens 1-5. Dette innebærer at utfallet av denne klagen uansett ikke vil ha betydning for framtidige planforslag slik det er lagt opp til. Ulike partsinteresser i saken vil måtte vurderes opp mot innholdet i en endelig plan når den foreligger. Generelt er det også slik at ingen kan binde opp planmyndighetens framtidige vedtak. Vi kan derfor ikke se at denne klagen vil ha noen reell betydning for de nye planforslag som kommer. Etter dette er det rådmannens vurdering at klagen ikke bør tas til følge. Dersom den skulle bli tatt til følge ser ikke rådmannen at det ville ha noen betydning, utover at det kan reise spørsmål om senere revisjoner burde vært kjørt som egen prosess, med et formelt oppstartsvarsel først. Det framstår som klart unødvendig ettersom både kommune, sektormyndigheter og nærmiljø er godt kjent med saken og allerede har avgitt uttalelser om sine ønsker og forventninger for en plan. Side 7 av 18

8 Sak PS 8/17 ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 8 av 18

9 Sak 9/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 9/17 Arkivkode: Arkivsaksnr: 17/277 Saksbehandler: Gunn Heidi Jentoft Saksnummer Utvalg Møtedato 8/17 Plan og miljøutvalget /17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG PMUs INNSTILLING: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlige avløpsanlegg datert vedtas. SAKSDOKUMENTER: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsanlegg. SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med arbeidet med «Hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det identifisert et betydelig forurensningsutslipp fra de 971 private avløpsanleggene i kommunen. Det er behov for en opprydding i spredt avløp, og et av punktene i denne oppryddingen er tilknytning til kommunalt avløp der hvor det er mulig. I «hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det derfor gjennomført en kost-nytte vurdering av hvilke områder det er mulig å knytte til kommunalt avløp. Vedlagte «Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsledning» er en presisering av 27-2 i Plan og bygningsloven, og er utarbeidet for å gi forutsigbarhet i behandlingen av krav om tilknytning og eventuelle fritak fra tilkoblingsplikten. ØKONOMISK VURDERING: Ingen økonomisk konsekvens

10 Sak 10/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 10/17 Arkivkode: U05 Arkivsaksnr: 16/39 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: VEDTAK AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Skaun kommune vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for utarbeidingen av toårige handlingsplaner innen de områder som er mest relevant for kommunen. SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra Trondheimsregionen datert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. SAKSFRAMLEGG: Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok ny rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) for Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/ For å få mest mulige like vedtak har Trondheimsregionen kommet med ei anbefaling til forslag

11 Sak PS 10/17 til vedtak i to punkt, ref. saksdok. 1. Forslag til rullert næringsplan for Trondheimsregionen var oppe til behandling i Skaun kommunestyre , hvor det ble fattet denne høringsuttalelsen: Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring Rådmannen viser til SNP for Trondheimsregionen, og legger den fram i tråd med anbefalt forslag. SNP er, sammen med strategisk næringsplan for Orkdalsregionen, Skaun kommunes næringsplan, og planene inngår som en del av kommunens planverk. Etter vedtatt plan følger oppgaven med å utarbeide to-årig tiltaksplan. I det arbeidet må Skaun kommune fokusere må de mål og strategier som er mest relevante for seg. ØKONOMISK VURDERING: Skaun kommune har et næringsutviklingsfond på kroner, med egne statutter. Bruk av fondet kan være en aktuell finansieringskilde i tiltaksarbeidet. Side 11 av 18

12 Sak 11/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 11/17 Arkivkode: Arkivsaksnr: 17/436 Saksbehandler: Jan-Yngvar Kiel Saksnummer Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet /17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: REVIDERT BYMILJØAVTALE FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Skaun kommunestyre slutter seg til planlagt tidslinje for revidering av bymiljøavtale for Trondheims-regionen, og vedtar å slutte seg til arbeidet med bymiljøavtaleforhandlingene og byutredningen. SAKSDOKUMENTER: 1. Lysarkpresentasjon revidert bymiljøavtale. Henning Lervåg, des Byutredning. Trondheimsregionen SAKSFRAMLEGG: Det er igangsatt arbeid med revidering av bymiljøavtale inngått mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten. I forbindelse med revideringen inviteres omegnskommunene rundt Trondheim til å delta i ny, revidert avtale. Målet med byvekstavtalen er å sikre at veksten i persontrafikken skjer ved kollektivtransport, sykling og gange. Når det gjelder innholdet i bymiljøavtalen for øvrig, vises til saksdokument 1. Planlagt tidslinje for behandling av bymiljøavtalen i Skaun kommune: Jan. 17 Febr./mars 17 April Juni 17 Juni 17 Des/jan 17/18 Febr.18

13 Sak PS 11/17 For å komme i posisjon til å kunne gjøre vedtak om forpliktelser knyttet til deltakelse i bymiljøavtaleforhandlingene, vil det rent praktisk innebære at Skaun kommune må behandle dette i kommunestyremøtet i juni I forbindelse med arbeidet med bymiljøavtalen er det igangsatt arbeid med en byutredning. Utredningen skal sikre et relevant kunnskapsgrunnlag for arbeidet med ny avtale. Byutredningen forventes ferdigstilt i desember Se saksdok.nr. 2 for nærmere opplysning. I kommunens politiske behandling i feb./ mars 2017, forutsettes det at det fattes intensjon / prinsippvedtak om å delta i reforhandling av bymiljøavtalen. I forbindelse med berammet formannskapsmøte i Trondheims-regionen, tas det sikte på å avklare felles rammeforutsetninger for å delta i forhandlingene om ny bymiljøavtale. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant p.t. Side 13 av 18

14 Sak 12/17 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 12/17 Arkivkode: 040 Arkivsaksnr: 17/491 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 12/17 Kommunestyret SAKEN GJELDER: VEDTAKSKONTROLL 3. TERTIAL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedtakskontroll 3. tertial 2016 tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: 49/16: 50/16: 51/16: 52/16: 53/16: 16/2099 SAKSPROTOKOLL - MELDINGER - KOMMUNESTYRET Avsluttet 16/1060 SAKSPROTOKOLL - VALG AV NYTT MEDLEM TIL KONTROLLUTVALGET I FORBINDELSE MED AT ET MEDLEM HAR FÅTT FRITAK FRA SINE POLITISKE VERV Sak avsluttet 16/1819 SAKSPROTOKOLL - FORSLAG TIL ADRESSEPLAN Avsluttet 16/468 SAKSPROTOKOLL - UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTNUMMER 536 PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER DEL II På grunnlag av rammebetingelsene gjennomføres anbudskonkurransen som forutsatt. Juryen arbeider med innstilling på en av de fem mottatte konkurransebidragene. 16/2145 SAKSPROTOKOLL - VEDTAKSKONTROLL 1. OG 2. TERTIAL 2016

15 Sak PS 12/17 54/16: Avsluttet 14/2196 SAKSPROTOKOLL - KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 Avsluttet med stadfestelse. Signering av plandokument gjenstår 16/39 55/16: SAKSPROTOKOLL - RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN Sluttbehandling i KST /16: 57/16: 58/16: 59/16: 60/16: 61/16: 62/16: 14/2427 SAKSPROTOKOLL - SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 Arbeid gjenstår 16/1063 SAKSPROTOKOLL - RESTAURERING AV TAK PÅ TANGEN Prosjektet er fullført, saken er avsluttet. 16/1181 SAKSPROTOKOLL - STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG Saken er avsluttet. 16/1565 SAKSPROTOKOLL - SKATEPARK I BUVIKA Arbeid gjenstår 16/1973 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2016 Saken er avsluttet 16/2175 SAKSPROTOKOLL - KVALITETSMELDING - TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE Avsluttet 16/2258 SAKSPROTOKOLL - HØRING - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER - TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Uttalelse er avgitt. Saken er avsluttet Side 15 av 18

16 Sak PS 12/17 63/16: 64/16: 16/2353 SAKSPROTOKOLL - SVART ØKONOMI OG ARBEIDSKRIMINALITET I OFFENTLIG INNKJØP Saken er avsluttet 16/2325 SAKSPROTOKOLL - UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE ANBUDSKONKURRANSE, GRUNNLAGSDOKKUMENTER På grunnlag av rammebetingelsene gjennomføres anbudskonkurransen som forutsatt. Juryen arbeider med innstilling på en av de fem mottatte konkurransebidragene. 65/16: 16/2185 SAKSPROTOKOLL - FORSLAG TIL PLANSTRATEGI FOR SKAUN KOMMUNE HØRING Avsluttet 66/16: 67/16: 68/16: /16: 70/16: avgjørelse. 71/16: 16/2687 SAKSPROTOKOLL - MELDINGER - KOMMUNESTYRET Avsluttet 14/2427 SAKSPROTOKOLL - KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 Arbeid gjenstår 15/108 SAKSPROTOKOLL - INTERKOMMUNAL KULTURMINNEPLAN OG ETABLERING AV REGIONHISTORIKER Arbeid gjenstår samarbeidsavtale kommer til politisk behandling våren 16/1602 SAKSPROTOKOLL - SPILLEMIDLER 2017 Saken oversendt Sør-Trøndelag fylkeskommune 15/768 SAKSPROTOKOLL - KLAGEBEHANDLING - PRIVAT REGULERINGSPLAN HEGGLIA STEINBRUDD GNR/BNR 86/1, 86/2-3 OG 86/13 Saken oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig 16/2185 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV SKAUN KOMMUNE SIN PLANSTRATEGI Avsluttet. Side 16 av 18

17 Sak PS 12/17 72/16: 73/16: 74/16: 75/16: 16/2249 SAKSPROTOKOLL - VA-NORM SKAUN KOMMUNE Avsluttet 16/2293 SAKSPROTOKOLL - ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2017 Melding om vedtak sendt IMDi og KS 16/2513 SAKSPROTOKOLL - NY SKOLE BØRSA - SLUTTRAPPORT Hovedprosjektet med planlegging og bygging er avsluttet. Oppfølging av prosjektet pågår i garantiperioden. 15/2432 SAKSPROTOKOLL - SUPPLERINGSVALG - VARAMELDLEM TIL SKAUN ELDRERÅD OG TIL KS Medlemmer valgt og sak avsluttet. 76/16: 77/16: 78/16: 79/16: 80/16: 16/2575 SAKSPROTOKOLL - MØTEPLAN FOR POLITISKE UTVALG 2017 Vedtatt og sak avsluttet. 16/2593 SAKSPROTOKOLL - SALDERING DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 Avsluttet 16/2670 SAKSPROTOKOLL - PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Avsluttet 16/2671 SAKSPROTOKOLL - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Avsluttet 16/2362 SAKSPROTOKOLL - SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Avsluttet Side 17 av 18

18 Side 18 av 18 Sak PS 12/17

19 SAKSPAPIRER Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sakliste 6/17: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /17: ORIENTERING OM KLART SPRÅK I SKAUN KOMMUNE 8/17: KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 9/17: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG 10/17: VEDTAK AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 11/17: REVIDERT BYMILJØAVTALE /17: VEDTAKSKONTROLL 3. TERTIAL 2016

20 Arkivsaksnr.:17/612 SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter - Rapport delegerte vedtak SAKSFRAMLEGG:

21 DELEGERTE VEDTAK Dato: - Utvalg: KST Kommunestyret Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS 4/17 STAB/SE/RSC U63 Viggja Musikkorps / Buvik Musikkorps Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I SKAUNHALLEN / DS 5/17 STAB/SE/RSC U63 Viggja Vel Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - VIGGJARHEIM

22 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 15/ STAB/ØP/KMN 131 U /16 Rennebu kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ORKDALSREGIONEN 16/ STAB/SE/GLA 033 &17 319/17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet DIGITALISERINGSBREV TIL KOMMUNENE 17/ STAB/ØP/KMN /17 ********** ÅRSRAPPORT OG SAMMENDRAG SKATTEREGNSKAPET FOR 2016 ********** 14/ PLAN/TK/OLAVKVAR L /17 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KLAGE PÅ REGULERINGSPLAN FOR ØVRE FJELLHAUGVEG GNR/BNR 145/148 - FYLKESMANNEN STADFESTER KOMMUNENS VEDTAK 17/ STAB/ØP/KMN /17 Revisjon Midt Norge IKS og KomRev BESLUTNINGSGRUNNLAG NYTT REVISJONSSELSKAP 17/ STAB/ØP/KMN 200 & /17 Skatt Midt-Norge KONTROLLRAPPORT 2016 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN I SKAUN KOMMUNE 17/ RÅD/RÅD/ERIKEIDE 2182/17 Schroeder, Karsten INFORMASJON FRA FYLKESMANNEN - FEBRUAR 2017

23 Arkivsaksnr.:16/1593 SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM KLART SPRÅK I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Demokratiet fungerer ikke hvis folk ikke forstår informasjonen fra det offentlige. Vi i kommunen har et særlig ansvar for språket som blir brukt i brev, dokumenter, planer og saksframlegg som sendes ut til våre innbyggere. Arbeidet med klart språk i Skaun kommune startet i 2016 med at rådgiver på personal Helen Hol og leder på Servicekontoret Gunnhild Landrø deltok på grunnkurs i klart språk av i regi av KS. I etterkant søkte vi om prosjektmidler til prosjektet Klart språk i Skaun kommune og fikk innvilget kr Mål for prosjektet: Kommunes språk skal være forståelig og gjenkjennbart for alle våre innbyggere. Tiltak på veg mot målet: Motivere og bevisstgjøre ansatte til å bruke klart språk i forskjellige dokumenter som sendes ut til våre innbyggere. I januar 2017 deltok 35 ansatte fra mer enn ti enheter på kurs i klart språk som Fagakademiet hadde for oss på kommunestyresalen. Tilbakemeldingene var veldige gode. En egen Språkprofil for Skaun kommune. Denne ønsker vi å presentere på kommunestyremøtet 9. mars 2017.

24 Arkivsaksnr.:14/2427 SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 RÅDMANNENS INNSTILLING: Klage på opphevingsvedtaket av fra Odd Aune tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage fra Odd Aune, Saksprotokoll i saken, kommunestyret Saksfremlegg i saken, kommunestyret SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder Det er kommet klage på kommunens opphevingsvedtak i plansaken for Eliløkken Bruk. Det er Odd Aune som klager. Aune bor i nærheten av planområdet og har vært initiativtaker til en felles høringsuttalelse for beboere i Elistranda, i lia ovenfor planområdet. Bakgrunn Kommunestyret sluttbehandlet reguleringsplan for Eliløkken Bruk I sluttvedtaket ble det lagt inn bestemmelser om maks byggehøyde som var betydelig lavere enn opprinnelig foreslått. Kommunestyrebehandlingen la med dette vekt på de mange nabomerknader som var kommet inn i høringsrunden, som var negative til den foreslåtte byggehøyden. Dette vedtaket ble påklaget av ÅF Advansia på vegne av forslagsstiller Eliløkken Eiendom AS. Som utbygger for området anførte de at planen slik den ble vedtatt, ikke var gjennomførbar. Ettersom høydene var redusert, men planen for øvrig var innrettet for blokkbebyggelse, anførte de at planen ikke lenger hang sammen på en god måte. Dersom signalene om høyde skulle følges, ville det være behov for å revidere helheten i planen på nytt. De ba derfor om at vedtaket av ble opphevet, slik at prosessen kunne gå videre og de kunne komme tilbake med et revidert planforslag på et senere tidspunkt. Kommunestyret behandlet klagen fra forslagsstiller De tok klagen til følge og opphevet det opprinnelige planvedtaket. Det ble her lagt vekt på at ingen er tjent med en plan som ikke vil gjennomføres, og at det var grunn til å åpne for reviderte planforslag slik at nye løsninger kunne vurderes. Det er denne opphevingen av planen den som nå er påklaget. Vurdering av klageadgangen

25 For at en klage kan behandles, må den være fremmet i rett tid og det må foreligge rettslig klageinteresse. I dette tilfellet ble det varslet foreløpig klage den og 3-ukersfristen er overholdt. Naboer har som regel rettslig klageinteresse i plansaker, da de selvsagt kan bli berørt på ulike måter. Denne klagen er litt uvanlig ettersom det klages på opphevingen av en plan, men vår totalvurdering er at det foreligger rettslig klageinteresse. Dette er blant annet på bakgrunn av nærmiljøets store engasjement i saken. Klagen skal derfor realitetsbehandles. Klagen Klagen anfører at kommunestyrets siste vedtak om å oppheve planen er heftet med saksbehandlingsfeil. Det anføres at den første klagen ikke var reell, at det burde vært fremmet reguleringsendring istedenfor klage, og at dette er en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet. På denne bakgrunnen bes det om at det opprinnelige planvedtaket fra blir stående. Det er ikke tydeliggjort på hvilket lovmessig grunnlag den anførte saksbehandlingsfeilen har oppstått. Det er ikke tydeliggjort hvilke konsekvenser klageren mener seg berørt av som gjør det nødvendig å klage, eller hva som konkret er hans interesse i at det opprinnelige planvedtaket blir stående. Vi har i muntlig dialog med Odd Aune fått signaler om at hans interesse i å gjøre gjeldende det opprinnelige planvedtaket, er å skape en slags presedens for de byggehøydene som ble vedtatt der. Vurdering Vi kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil i den første klagebehandlingen fra Det er på det rene at forslagsstilleren for en plan har klagerett på planvedtaket. Kjernepunktet i den behandlingen var at planen måtte bearbeides ytterligere for å tilpasses de byggehøydene som kommunestyret hadde satt. Når det var klart at kommunestyret gikk inn for lavere høyder, oppstår det et behov for å vurdere totaliteten på nytt. Dette kan berøre mange forhold, som typen bebyggelse og leilighetsstørrelse, bygningers plassering og struktur, parkeringsløsninger osv. Dette er relevante og saklige forhold i en reguleringsplansak. Det er ikke uvanlig at en plansak må gå ekstra runder, eller at man i politisk behandling sender en sak i retur for bearbeiding. I dette tilfellet har man funnet at dette var hensiktsmessig, og det var naturlig å oppheve vedtaket for å gå videre. Det er i praksis den samme planprosessen som fortsetter, og vi ser ikke grunnlag for at det burde startes en formelt sett ny planprosess. Når det foreligger et revidert forslag vil det følge vanlige saksbehandlingsregler og sendes på høring. Etter vår oppfatning er det lagt vekt på saklige og relevante forhold, og vi kan ikke se at saksbehandlingen inneholder feil. Vi legger videre til grunn at naboenes interesser i saken knytter seg til det faktiske innholdet i en plan. Vi kan ikke se at fraværet av en plan, slik opphevingen medfører, er til belastning for omgivelsene, eller at det skulle være andre grunner til å ta denne klagen til følge. Opphevingen medfører at det ikke foreligger noen gjeldende plan for området nå. Men i ethvert tilfelle vil vedtak av et nytt forslag gjelde foran eventuelle gamle planer. Dette følger av plan- og bygningslovens 1-5. Dette innebærer at utfallet av denne klagen uansett ikke vil ha betydning for framtidige planforslag slik det er lagt opp til. Ulike partsinteresser i saken vil måtte vurderes opp mot innholdet i en endelig plan når den foreligger.

26 Generelt er det også slik at ingen kan binde opp planmyndighetens framtidige vedtak. Vi kan derfor ikke se at denne klagen vil ha noen reell betydning for de nye planforslag som kommer. Etter dette er det rådmannens vurdering at klagen ikke bør tas til følge. Dersom den skulle bli tatt til følge ser ikke rådmannen at det ville ha noen betydning, utover at det kan reise spørsmål om senere revisjoner burde vært kjørt som egen prosess, med et formelt oppstartsvarsel først. Det framstår som klart unødvendig ettersom både kommune, sektormyndigheter og nærmiljø er godt kjent med saken og allerede har avgitt uttalelser om sine ønsker og forventninger for en plan. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

27

28 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 67/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/2427 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 Behandling: Under behandling av saken fratrådte Mildrid W. Gimseng møtet, etter å ha blitt innvilget permisjon. Turid Blækkan, Sp fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av flertallsgruppa: Maks kotehøyde fra kommunestyret blir gjeldende for området. Flertallsgruppen ba om gruppemøte, noe som ble innvilget. Forslaget fremmet av flertallsgruppen ble deretter trukket. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Klagen tas til følge og endelig planvedtak 56/16 av oppheves slik at det kan fremmes reviderte planforslag uten å starte en ny planprosess. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 74 RådhusetTelefon: BØRSA BØRSATelefaks:

29 Arkivsaksnr.:14/2427 SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN ELILØKKEN BRUK GNR/BNR 141/66, 181, 184 OG 309 OG DELER AV GNR/BNR 1064/14 RÅDMANNENS INNSTILLING: Klagen tas til følge og endelig planvedtak 56/16 av oppheves slik at det kan fremmes reviderte planforslag uten å starte en ny planprosess. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage fra ÅF Advansia AS, på vegne av Eliløkken Eiendom AS, Plankart rev Reguleringsbestemmelser rev SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Eliløkken bruk den Vedtaket innebar en reduksjon i byggehøyde, slik at bygg lengst vest i felt BB1 har maks kotehøyde på 27,5 meter (4 meter reduksjon) og de øvrige byggene i felt BB1 og BB2 har maks kotehøyde på 24 meter (7,5 meter reduksjon). Vedtaket ble kunngjort Saken forutsettes kjent og det gis ikke mer bakgrunnsinformasjon her, det vises til tidligere behandlinger av saken. Plankart og bestemmelser er vedlagt saken her. Merk at plankartet foreløpig ikke er oppdatert i tråd med kommunestyrets vedtak ang. maks byggehøyder. Klagen ÅF Advansia AS har levert en klage på vegne av Eliløkken Eiendom AS. Eliløkken Eiendom er forslagsstiller til planen, og eier og skal bygge ut området. De har rettslig klageinteresse og klagen er innkommet rettidig. Klagen skal realitetsbehandles. I klagen bes det om at planvedtaket oppheves slik at prosessen «åpnes opp» igjen og det legges til rette for å komme med reviderte planforslag. Det vises til at vedtaket avviker såpass mye fra det innsendte planforslaget, slik at det må fremmes nye, endrede planforslag for å få et realiserbart prosjekt. Vurdering: Etter rådmannens vurdering er kommunestyrets vedtak lovlig. Det er anledning til å legge vekt på innkomne høringsuttalelser, utsikt og andre forhold, og deretter vedta planer med endringer slik som i saken her. På denne bakgrunn er det ikke nødvendig for kommunestyret å ta klagen til følge. Samtidig handler dette om hvordan Skaun kommune best kan legge til rette for en plan- og byggeprosess som på greiest mulig måte bidrar til gjennomførbare utbygginger. Utbygger ønsker å komme med et revidert planforslag til ny administrativ og politisk behandling. En oppheving av forrige planvedtak vil åpne for dette.

30 Det vil alltid være anledning til å fremme nye planforslag, men dersom det forrige planvedtaket blir stående må det formelt startes en ny prosess med varsling og forhåndsuttalelser. Da planprosessen på Eliløkken har vært i gang lenge, og er godt kjent for nærmiljøet og administrasjon og politikere i kommunen, er det Rådmannens vurdering at dette totalt sett ikke skulle være påkrevet. Spørsmålet er derfor om utbygger må komme med oppstartsvarsel eller ikke, før det fremmes nye planforslag. Med utarbeiding, utsending og tid for uttalelser, er det snakk om minst 2 måneder som går med i en slik startfase. Selv om kommunestyret i sin behandling har klargjort hvilke byggehøyder som kan aksepteres, er planen med bestemmelser, byggegrenser og grunnlagsdokumentasjon innrettet for blokkbebyggelse. Helheten i planen må vurderes på nytt når det nå kan være aktuelt med annen type bebyggelse og/eller andre grep og løsninger. Slik sett kan en forvente endrede planforslag for området. Etter rådmannens oppfatning er det naturlig å legge til rette for dette på en best mulig måte. Områdets størrelse og beliggenhet gjør det egnet for utvikling og utbygging i tråd med kommunens overordnete planer om befolkningsvekst nært tettstedene. Nye planforslag, når de er klare, vil måtte sendes på høring og ellers være gjenstand for vanlig administrativ og politisk behandling. Vår vurdering er at det er best å legge til rette for videre arbeid i prosessen slik at man komme frem til et planforslag som kommunen kan akseptere og som utbygger ønsker å gjennomføre. Ingen er tjent at det blir stående et planforslag som ikke gjennomføres. Rådmannen anbefaler derfor at klagen tas til følge. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

31 Arkivsaksnr.:17/277 SAKEN GJELDER: RETNINGSLINER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG RÅDMANNENS INNSTILLING: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlige avløpsanlegg datert vedtas. SAKSDOKUMENTER: Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsanlegg. SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med arbeidet med «Hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det identifisert et betydelig forurensningsutslipp fra de 971 private avløpsanleggene i kommunen. Det er behov for en opprydding i spredt avløp, og et av punktene i denne oppryddingen er tilknytning til kommunalt avløp der hvor det er mulig. I «hovedplan vann, avløp og vannmiljø» er det derfor gjennomført en kost-nytte vurdering av hvilke områder det er mulig å knytte til kommunalt avløp. Vedlagte «Retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig avløpsledning» er en presisering av 27-2 i Plan og bygningsloven, og er utarbeidet for å gi forutsigbarhet i behandlingen av krav om tilknytning og eventuelle fritak fra tilkoblingsplikten. ØKONOMISK VURDERING: Ingen økonomisk konsekvens

32 RETNINGSLINJER FOR KRAV OM TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSANLEGG Generelle vilkår: Retningslinjene er ment som en presisering av 27-2 i Plan og bygningsloven og er gjeldende for alle eiendommer i Skaun kommune, både nybygg og eksisterende. Retningslinjene skal være rettledende når Skaun kommune vurderer krav om tilkobling til offentlig avløpsanlegg. Pbl 27-2 andre og tredje ledd: «Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det.» For private ledninger gjelder «standard abonnementsvilkår for sanitæranlegg». Se også VA-norm.no for Skaun kommunes VA-norm. Vurdering av «uforholdsmessig stor kostnad» og «særlig hensyn»: Det kan søkes om fritak fra tilkoblingsplikten dersom de totale investeringskostnadene med privat stikkledning for avløp overstiger et beløp tilsvarende 1,5G (en og en halv ganger grunnbeløpet i Folketrygden) per boenhet. Grunnbeløpet er regulert i Folketrygdeloven 1-4, og per var det på kroner. En søknad om fritak fra tilkoblingsplikten på grunn av særlige hensyn vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Søknad om fritak: En søknad om fritak fra tilkoblingsplikten skal inneholde: Tilbud fra minimum to entreprenører/rørlegger med anslått kostnad for tilkoblingen Skisse som viser vurdert tilkobling Beskrivelse av eventuelle spesielle forhold Alternativ løsning må dokumenteres Revidering av retningslinjer: Rådmannen gis fullmakt til revidering av retningslinjene i tråd med gjeldende regelverk. Legges så frem til ny politisk behandling. Telefon: Telefaks: Org.nr.: MVA Skaun kommune Enhet Postadresse Postnu mmer/sted Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

33 Arkivsaksnr.:16/39 SAKEN GJELDER: VEDTAK AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommune vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for utarbeidingen av toårige handlingsplaner innen de områder som er mest relevant for kommunen SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra Trondheimsregionen datert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. SAKSFRAMLEGG: Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok ny rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) for Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/ For å få mest mulige like vedtak har Trondheimsregionen kommet med ei anbefaling til forslag til vedtak i to punkt, ref. saksdok. 1. Forslag til rullert næringsplan for Trondheimsregionen var oppe til behandling i Skaun kommunestyre , hvor det ble fattet denne høringsuttalelsen: Forslaget til rullert strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er oversiktlig, og med relativt korte og konsise mål og strategier. Ei god forankring av planen ute i kommunene er viktig for å få gjennomført den, og forslagene i plandokumentet på dette punktet er gode eksempler på å sikre dette. Handlings- og tiltaksplaner er nødvendige virkemidler for at næringsplanen kan gjennomføres. Forslaget om to-årige tiltaks- og handlingsplaner i kommunene for de strategiene som anses som aktuelle, er et viktig grep, men tilstrekkelige ressurser administrativt og økonomisk kan være ei utfordring Rådmannen viser til SNP for Trondheimsregionen, og legger den fram i tråd med anbefalt forslag. SNP er, sammen med strategisk næringsplan for Orkdalsregionen, Skaun kommunes næringsplan, og planene inngår som en del av kommunens planverk. Etter vedtatt plan følger oppgaven med å utarbeide to-årig tiltaksplan. I det arbeidet må Skaun

34 kommune fokusere må de mål og strategier som er mest relevante for seg. ØKONOMISK VURDERING: Skaun kommune har et næringsutviklingsfond på kroner, med egne statutter. Bruk av fondet kan være en aktuell finansieringskilde i tiltaksarbeidet.

35 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

36 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Målområde Kobling FoU og næringsliv 1. Delmål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter i samspill med forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU). Strategier: 1.1. Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene Trondheimsregionen skal legge til rette for innovasjon og gründerskap i eksisterende næringsliv Trondheimsregionen skal styrke samarbeidet mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) Aktørene i Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen Trondheimsregionen skal aktivt utnytte mulighetene for næringsutvikling gjennom klynger. Målområde Næringsfremmende kommuner 2. Delmål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne og kommuneadministrasjonene i Norge. Strategier: 2.1. Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv, politikere og kommuneadministrasjon med faste årlige møter Kommunene og regionrådet skal jevnlig ha næringsutviklingssaker knyttet til næringsplanen på agendaen i kommunestyre- og regionrådsmøtene, samt vurdere sitt arbeid med planen annet hvert år Kommunens politikere og administrasjon skal besøke næringslivet/bedrifter jevnlig Sørge for at regionen og kommunen har en kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet som møter næringslivet med et godt og forutsigbart offentlig tjenestetilbud Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter.

37 2.6. I saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans for næringslivet, skal det redegjøres for om dette er i tråd med strategisk næringsplan. 3. Delmål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter. Strategier: 3.1. Trondheimsregionen skal ha en helhetlig areal- og samferdselspolitikk som bidrar til vekst og økt lønnsomhet i næringslivet, og en større pendlerregion Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad og fra komplett søknad Offentlig sektor i Trondheimsregionen skal bidra til næringsutvikling og innovasjon gjennom sine anskaffelser og sine tjenester, og bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å forsterke gründerkulturen og gründerkompetansen. Målområde Kommersialisering av teknologi 4. Delmål: I 2025 skal Trondheimsregionen ha teknologiselskaper med ansatte. Strategier: 4.1. Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å utvikle kommersialisering av teknologi som regionens satsingsområde Trondheimsregionen skal være ledende på å fremme internasjonalisering av regionens næringsliv Trondheimsregionen skal arbeide aktivt for å sikre tilstrekkelig kapital i alle faser Trondheimsregionen skal arbeide for at kommersialisering av teknologi skal bidra til det grønne skiftet. Målområde Attraktiv region 5. Delmål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Strategier: 5.1. Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge gjennom god tilrettelegging for en befolkningsvekst på i året Trondheimsregionen skal bidra til at Trondheim skal etablere seg som Nordens beste studieby Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen.

38 5.4. Trondheimsregionen skal benytte merkevaren teknologihovedstaden i profilering av regionen Styrke Trondheimsregionens omdømme som innovasjonstyngdepunkt nasjonalt og internasjonalt. Organisering av det arbeidet med gjennomføring av Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Næringsrådet for Trondheimsregionen ble opprettet som en konsekvens av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) som i sin tid foreslo en slik løsning for arbeidet med gjennomføring av planen. En triple helix-modell ble lagt til grunn for sammensetningen av Næringsrådet, med tre deltakere hver fra henholdsvis FoU, offentlig sektor og næringsliv. Prosessen i forbindelse med rulleringen av planen ga flere innspill på hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Dette kan oppsummeres som følger: - Det er for dårlig forankring av SNP og Næringsrådets arbeid ute i kommunene - Regionrådet diskuterer for lite næringssaker - Næringsrådets rolle og sammensetning bør diskuteres på nytt Det var imidlertid stor enighet i tilbakemeldingene om at det er behov for en felles strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Dette er et viktig utgangspunkt å ta med seg i det videre arbeid, i tillegg til det faktum at regionen henger så tett sammen at det er svært naturlig å tenke utover kommunegrensene i næringsutviklingssammenheng. Forankring i kommunene. Disse grepene innføres for å legge forholdene bedre til rette for et mer forpliktende samarbeid om gjennomføring av en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen: - Samle formannskapene med jevne mellomrom med tema næringsutvikling. - Spre de gode eksemplene fra de kommunene som har jobbet konkret og konstruktivt med Strategisk næringsplan. - Gi næringsapparatet i kommunene en tydeligere felles bestilling om å utvikle tiltak og prosjekter innen de forskjellige målene og strategiene. Administrasjonen i Trondheimsregionen gjennomfører felles møter med næringsapparatet i de ti kommunene to ganger per år. Tema for disse møtene (som bør avholdes på rundgang i de ulike kommunene) vil være å gjennomgå status og videre fremdrift i arbeidet med SNP i regi av Trondheimsregionen og de enkelte kommuner. Regionrådets rolle i næringssaker. Regionrådetvilr ha en sterkere kobling til næringssaker/snp enn det som har vært tilfellet frem til nå, blant annen gjennom å sette faste saker på Regionrådsmøtene i et tydeligere årshjul: - Den årlige utviklingsplanen vedtas av Regionrådet i desember, med de årlige budsjettrammene.

39 - Toårige handlingsplaner for SNP vedtas av Regionrådet i desember annet hvert år. Dette vil være dynamiske dokument som kan endre seg underveis. - Årsrapportering på gjennomførte/pågående tiltak og status ifht. mål i SNP behandles i Regionrådet i februar I tillegg innføres det tydeligere retningslinjer for hvilke næringssaker som skal besluttes i Regionrådet: Administrativ behandling: Hastesaker inntil kr ,- kan avgjøres administrativt mellom Næringsrådsmøtene. Næringsrådets leder orienteres. Næringsrådet: Saker inntil kr ,- kan avgjøres i Næringsrådet. Regionrådet: Alle saker over kr ,- skal besluttes i Regionrådet. I tillegg må saker som innebærer strategiske valg/nye satsingsområder opp til beslutning i Regionrådet. Når det gjelder saker som kan være kontroversielle eller innebærer nye satsingsområder, må det vurderes om saken skal fremlegges for beslutning på et høyere nivå uavhengig av beløp. Sammensetning av, og oppgaver for Næringsrådet Næringsrådet beholdes som styringsgruppe for gjennomføring av SNP, ved å legge ned Næringsrådet vil den sterke koblingen til næringsliv og FoU bli betraktelig dårligere. Næringsrådet fungerer godt som organ for gjensidig informasjon og avstemming av prioriteringer mellom partene, i tillegg til den besluttende rollen som Næringsrådet har ift SNP. Sammensetningen av Næringsrådet justeres til denne sammensetningen: Administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsforeningen er fortsatt leder i Næringsrådet. Prorektor for nyskaping ved NTNU. Direktør i Innovasjon Norge Trøndelag. Representant fra ledernivå i SINTEF. Fylkesrådmann i Trøndelag Fire rådmenn fra kommunene, sitter i to år. En representant fra de øvrige næringsorganisasjonene i regionen, rulleres hvert andre år. NAT tar stilling hvem som skal representere. Næringsrådet har fra starten av hatt en tydelig policy om at det skulle være den øverste administrative ansvarlige i hver av de respektive institusjonene som skulle delta i Næringsrådet. Det prinsippet beholdes, men det vil være mulig å sende vara unntaksvis. I tillegg vil det også være mulig å delta ved møtene for ansatte i næringsapparatet i kommunene eller fra NAT, men uten stemme- og talerett. De vil også tilsendt sakspapirene fra Næringsrådet Følgende prinsippene ble lagt til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen i 2011, og de vil fortsatt gjelde: - Budsjett næringsutvikling skal ikke forvaltes på en slik måte at en kommer i konflikt med, eller vil være til erstatning for øvrig virkemiddelapparat.

40 - Tiltak under SNP skal søkes delfinansiert via virkemiddelapparat (regionalt utviklingsprogram via fylkene, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag ), næringsaktører og FoU sektoren etc. der tiltakene er av en slik karakter at dette vil være naturlig. - Prosjektleder for SNP og budsjett næringsutvikling skal fokusere innsats på tiltak av regional betydning, ikke tiltak som kun har betydning i enkeltkommuner. Unntak kan være piloter/forprosjekt som kan utprøves i en kommune, men som vil ha allmenn interesse i neste fase. - Lokale tiltak i enkeltkommuner håndteres av kommunen selv, også økonomisk. - Ikke alle tiltak igangsatt via SNP vil favne flertallet av de deltagende kommuner, eller majoriteten av næringslivet, men alle igangsatte tiltak skal bidra til at regionen når de strategiske mål i SNP. - Summen av tiltak hvert år bør involvere alle parter i triple helix samarbeidet. - Det bør velges ut noen tiltak hvert år hvor det er lett å kommunisere konkrete positive resultater fra. Trondheimsregionen skal ikke være en søknadsorganisasjon, både ut fra en ressursmessig betraktning og ut fra hvordan et slikt regionsamarbeid bør fungere. Rollen bør fortsatt være å utvikle prosjekt/tiltak innen rammene av SNP med relevante aktører innen feltet. Men samtidig må det være rom for å støtte prosjekt/tiltak som åpenbart ligger innenfor det næringsplanen prioriterer, som eksterne parter har utviklet og som er avhengig av støtte fra Trondheimsregionen/andre offentlige parter for å kunne bli gjennomført. Det å være partner/støttespiller i andres initiativ, gir Trondheimsregionen kjennskap og legitimitet innenfor et bredere spekter enn om all satsning/prosjekter skal komme fra eget bryst. Implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk Rulleringsprosessen av SNP har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner enn Trondheimsregionen. Følgende mal/veileder for den videre oppfølging av SNP i kommunene anbefales: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som del av kommunens planverk. 2. Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra inn i arbeidet. 3. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres på oppfølging av vedtatte tiltak. 4. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP.

41 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO Kommunene i Trondheimsregionen N- Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Bård Eidet 16/ (9767/17) oppgis ved alle henv Rullering av Strategisk næringsplan - endelig vedtak i kommunene Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den 16/ den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/ Alle kommunene bes om å legge fram den rullerte Strategiske næringsplanen til endelig vedtak i kommunestyret. Det enkelte kommunestyret er selvfølgelig suverent til å bestemme selv hva de vil vedta, men det vil være en styrke om man får til mest mulig like vedtak. Det anbefales derfor at disse punktene blir en del av forslaget til vedtak fra rådmannen: 1. kommune vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for utarbeidingen av toårige handlingsplaner innen de områder som er mest relevant for kommunen. Det siste punktet signaliserer det som vil være gjeldende for mange av kommunene det er ikke alle delmålene og strategiene som er like relevante for alle, og det er helt greit å fokusere på de delene som er mest relevant for den enkelte kommune. Vi vil gjerne ha tilsendt de konkrete vedtakene når saken er behandlet i kommunestyrene. Med hilsen Bård Eidet daglig leder Vedlegg: Rullert Strategisk næringsplan Side 1

42 Arkivsaksnr.:17/436 SAKEN GJELDER: REVIDERT BYMILJØAVTALE RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommunestyre slutter seg til planlagt tidslinje for revidering av bymiljøavtale for Trondheims-regionen, og vedtar å slutte seg til arbeidet med bymiljøavtaleforhandlingene og byutredningen. SAKSDOKUMENTER: 1. Lysarkpresentasjon revidert bymiljøavtale. Henning Lervåg, des Byutredning. Trondheimsregionen SAKSFRAMLEGG: Det er igangsatt arbeid med revidering av bymiljøavtale inngått mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten. I forbindelse med revideringen inviteres omegnskommunene rundt Trondheim til å delta i ny, revidert avtale. Målet med byvekstavtalen er å sikre at veksten i persontrafikken skjer ved kollektivtransport, sykling og gange. Når det gjelder innholdet i bymiljøavtalen for øvrig, vises til saksdokument 1. Planlagt tidslinje for behandling av bymiljøavtalen i Skaun kommune : Jan. 17 Febr./mars 17 April Juni 17 Juni 17 Des/jan 17/18 Febr.18 For å komme i posisjon til å kunne gjøre vedtak om forpliktelser knyttet til deltakelse i bymiljøavtaleforhandlingene, vil det rent praktisk innebære at Skaun kommune må behandle dette i kommunestyremøtet i juni I forbindelse med arbeidet med bymiljøavtalen er det igangsatt arbeid med en byutredning. Utredningen skal sikre et relevant kunnskapsgrunnlag for arbeidet med ny avtale. Byutredningen forventes ferdigstilt i desember Se saksdok.nr. 2 for nærmere opplysning. I kommunens politiske behandling i feb./ mars 2017, forutsettes det at det fattes intensjon / prinsippvedtak om å delta i reforhandling av bymiljøavtalen. I forbindelse med berammet formannskapsmøte i Trondheims-regionen, tas det sikte på å avklare felles rammeforutsetninger for å delta i forhandlingene om ny bymiljøavtale.

43 ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant p.t.

44 Arbeid med revidert bymiljøavtale Gjeldende avtale: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden er lagt fram. Ved revisjon vil man vurdere å utvide avtaleområdet

45 Miljøpakken i Trondheim Annen finansiering: MILJØPAKKEN Kommunale bidrag Fylkeskommunale bidrag Bompenger Statlige midler: Midler til store riksvegprosjekt Programområdetiltak på riksveg Miljøpakkens kontaktutvalg koordinerer og styrer gjennomføringen av tiltak finansiert av Miljøpakken og Belønningsordningen BELØNNINGSORDNINGEN Belønningsmidler

46 Gjeldende bymiljøavtale Annen finansiering: MILJØPAKKEN Kommunale bidrag Fylkeskommunale bidrag Bompenger Statlige midler: Midler til store riksvegprosjekt Programområdetiltak på riksveg BELØNNINGSORDNINGEN Belønningsmidler Statlige midler: 50 % investeringstilskudd til kollektivtrafikk Fullfinansiering av jernbanetiltak (utenfor BMA) BYMILJØAVTALEN Forpliktelser om: o Arealbruk o Resultater o Nødvendige tiltak o Dokumentasjon

47 Nullvekstmålet som virkemiddel for å ivareta nasjonale forpliktelser EUs mål: Minst 40 % utslippsreduksjon i 2030 Bymiljøavtalen: Veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykling og gange Målene i Miljøpakken skal også ivaretas

48 Forholdet til tilstøtende oppgaver/begrep Byutredning: Analyser for å gi grunnlag for langsiktig samordnet areal- og transportplanlegging Bymiljøavtale: Avtale om finansiering og forpliktelser knyttet tiltak for måloppnåelse Byutviklingsavtale: Avtale med retningslinjer for å sikre at krav til arealbruk følges opp Bymiljøindikatorer: Registreringer og analyser som dokumenterer måloppnåelse (trafikkutvikling, arealbruksutvikling og parkeringsforhold)

49 Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler

50 Naboer har nytte av gjeldende bymiljøavtale For eksempel: Periodekort ned 14 % i Trondheim og inntil 54 % i regionen i 2011 Reisende i Trondheim betaler ca 75 % av hva reisen koster Reisende i nabokommunene betaler ca 50 % av hva reisen koster Priseksempel 30 dager Melhus-Trondheim: Periodekort kostet i ,- Om fulgt konsumpris ,- Periodekort koster i ,-* * 605 kr. for 30 dager om du betaler for et halvt år var ikke mulig før

51 Avtalenes økonomiske bidrag til kollektivtiltak i nabokommunene Drifttilskudd 30 Investeringer

52 Bymiljøavtale - ingen gratis lunsj Staten krever: NULLVEKST i personbiltrafikken, samme hvor fort byen vokser Staten følger med på: Trafikkutvikling Parkeringspolitikk Fortetting rundt knutepunkt og annen arealbruk

53 Målet er NULLVEKST hvem vil være med? Vi blir kontrollert slik: Utvalgte automatiske tellepunkt for lette kjøretøy (ÅDT) Reisevaneundersøkelser fortløpende (RVU) Arealbruksutvikling Parkeringspolitikk

54 Må ha transportmessig betydning Arbeidsreiser Andre ARB-reiser Pending fra TRH 4000 Pendling til TRH

55 Pendling til Trondheim 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Reiser Transportarbeid Tr.arb.m/bil 0 %

56 Krav om samordnet arealog transportpolitikk Skaun Malvik Orkdal Melhus Klæbu Hommelvik Stjørdal

57 Langsiktig jernbanestrategi Ikke avsatt penger i bymiljøavtalen, men fokus rettes mot viktige knutepunkt! Viktig politisk satsing. Krever dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regiontogtilbudet nord 4/time til Stjørdal + 2/time Steinkjer.

58 Må ha restriktive virkemiddel Bomkostnad per brikke

59 Bomkostnad i bydeler (per brikke) = Skaun = Malvik = Melhus

60 Bomkostnad i kommuner Sum = Trondheim Melhus Malvik Klæbu Skaun Stjørdal Orkdal Andre

61 Biltrafikken gikk ned i Trondheim Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % færre bilturer 30 % 25 % 27 % 46 % 20 % 15 % 26 % 10 % 9 % 10 % 8 % 5 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Trafikkendring = +8% +33% +38% -21% -2% 2009/ /14

62 Biltrafikken gikk opp i nabokommunene Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/ % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 4% 6% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010

63 Men 3 av 4 pendler til byen med bil RVU 2013/2014 Bilfører Bilpassasjer Sum bil Jobbreiser fra regionen til Trondheim 71 % 3 % 74 % Ny utfordring: Biltrafikken øker igjen i Trondheim