Musikkterapi som rusbehandling Vårmøte for TSB i Midt-Noreg, 30. mai 2017 Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved UiB, prosjektleiar for

Transkript

1 Musikkterapi som rusbehandling Vårmøte for TSB i Midt-Noreg, 30. mai 2017 Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved UiB, prosjektleiar for

2 Kva er musikkterapi? Musikkterapi er relasjonell helserelatert musikkpraksis der brukar og musikkterapeut samarbeider individuelt eller i gruppe, ofte med oppfølging etter avslutta terapiprosess Brukarens behov og interesser avgjer praktisk utforming: somme ønskjer å lytte til musikk, som regulering av emosjonar eller utforsking av identitet mange ønskjer å musisere, anten gjennom enkle song- og samspillsaktiviteter eller t.d. i eit band samtale og refleksjon veks ut av musikalske møte.

3 Musikkterapiutdanning ved UiB Femårig integrert masterprogram i musikkterapi Etablert ved Griegakademiet i 2010 Førebels ca. 70 studentar (14 per årskull) Samarb. m/ m.a. Psyk.fak., Uni Research og Helse Bergen PhD-tilbod: Grieg Research School Etablert i 2010 Tverrfagleg, regional forskarskule Forventa endringar dei komande år: Kraftig auke i studenttal Meir fokus på implementering i utd. og forsking Samarbeid på/med Helsecampus Årstadvollen.

4 GAMUT Tvillingssenter UiB og Uni Research årsverk per 2016: UiB-finansiert undervisning og forsking Eksternt finansiert forsking Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy Voices: A World Forum for Music Therapy Tenesteutvikling, etter- og vidareutdanning

5 (nokre gamutar)

6 GAMUT, UiB & Uni Research

7 Del 1: Retningslinjer, praksiseksempel og brukarerfaringar

8 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

9 Nasjonal fagleg retningslinje for psykosebehandling (2013) «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer» «Forskning viser at musikkterapi er særlig effektivt for a redusere negative symptomer» «Musikkterapi er like effektivt for pasienter som er innlagt på døgnenheter, som for dem som får poliklinisk behandling» «Forskning viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern og i kommunalt arbeid» «Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi»

10 Supplerande føringar innan psykosefeltet (1)

11 Supplerande føringar innan psykosefeltet (2)

12 «Det foreslås å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette». «Musikkterapi kan foregå i både kommunen, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. «Den kan være en del av et individuelt forløp, og som tiltak i gruppeterapi eller i åpne grupper». «Terapien må utføres av personer med godkjent utdanning innen musikkterapi».

13 Praksiseksempel: Bandet Gatens Evangelium (i ein MOOC frå University of Melbourne) Gatens Evangelium

14 Praksiseksempel: Individualterapi Stige, B. (2011). The Doors and Windows of the Dressing Room: Culture-Centered Music Therapy in a Mental Health Setting. I: Meadows, T. (red.). Developments in Music Therapy Practice: Case Examples. Gilsum, NH: Barcelona Publishers (Kap. 24, s ).

15 Relasjon til musikk relasjon til eigen livssituasjon Motivasjon: «Kan eg spele?» «Kva er musikk?» «Kven er eg?» Prosess: «Lykkeliten» (musikk som relasjonell/emosjonell erfaring) «Eg er som desse» (musikk som metafor/forteljing) «Eg i kor?» (musikk som identitet/samfunnsdeltaking)

16 Ramonas refleksjonar (1 år etter avslutta terapi) «Eg ser på musikkterapien som ei fordjuping av psykoterapien» «det musikkterapihjørnet som vi hadde der var på ein måte det mellomrommet som eg trengte for å tørre å byrje å opne opp, i frå mitt inste å ta ein plass, å høyre stemma mi, å høyre lydane eller merke kroppens bevegelsar» «og så det steget å våge å stå i eit kor»

17 Ulike pasientar ulike erfaringar «Musikkterapi er det motsatte av terapi Det er derfor det virker» Solli, H.P. & Rolvsjord, R. (2015). The Opposite of Treatment : A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), Gold, C. et al. (2013). Individual Music Therapy for Mental Health Care Clients with Low Therapy Motivation: Multicentre Randomised Controlled Trial. Psychotherapy and Psychosomatics, vol. 82, s , 2013.

18 Brukarerfaringar (TSB og kommunale rustenester) «Brukerne var generelt svært fornøyde med musikkterapitilbudet, noe gjennomsnittskårer på 9,3 (Hjellestadklinikken) og 9,0 (Fredrikstad kommune) av en mulig toppskår på 10,0 forteller om». «Også spørsmål som hvor tilfredse brukerne var med musikkterapeutenes oppfølging, og hvor nyttig musikkterapi ble opplevd, gav svært høye skårer, henholdsvis 9,5 og 9,4 for Hjellestadklinikken og 10.0 og 8,7 for Fredrikstad kommune». Dale, Kielland, Trondalen & Stige (2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse brukererfaringer. Rusfag, 2015 (2),

19 Brukarerfaringar (kommunal rusteneste) «Det som skjer er liksom at jeg er moll når vi begynner, så går jeg hit og om det ikke er helt så er det i alle fall tett opp til dur liksom når jeg er ferdig. Det er begynnelsen på noe nytt. Det er faktisk på et plan at jeg ser lys her, er ikke helt mørkt liksom. Dette her har hjulpet meg med å komme i gang med gnist igjen. Jeg har hatt et helt vanvittig narkotikamisbruk». Frå brukarundersøking i Fredrikstad kommune (2015)

20 Bukarerfaringar (oppfølging psykisk helse) «MOT82 tilbyr den formen for terapi jeg trenger for å klare å holde meg i jobb, får utløp for stress jeg pådrar meg i jobb. Musikkterapi jevnlig utgjør for meg forskjellen mellom uttørket og arbeidsførhet». Frå evalueringa av MOT82 i Åsane bydel (Bjotveit, Wormdahl & Tuastad, 2016)

21

22

23 Del 2: Forsking, teori og implementering

24 Cochrane Review Musikkterapi for mennesker med schizofreni eller schizotypiske sinnslidelser Effektstørrelse Angst Depresjon Nedsatt sosial funksjon Negative symptomer Mössler, K., Chen X.J., Heldal, T.O., Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD DOI: / CD pub3.

25 Døme på kvalitative studiar av MT og psykisk helse Brukarerfaringar/brukarmedverknad McCaffrey, T., & Edwards, J. (2016). MT Helped Me Get Back Doing : Perspectives of MT Participants in Mental Health Services. Journal of Music Therapy, doi: /jmt/thw002 Recoveryperspektiv Solli, H. P., Rolvsjord, R., & Borg, M. (2013). Toward understanding music therapy as a recovery-oriented practice within mental health care: A meta-synthesis of service users' experiences. Journal of Music Therapy, 50(4), Implementering Patterson, S., Duhig, M., Darbyshire, C., Counsel, R., Higgins, N., & Williams, I. (2015). Implementing MT on an adolescent inpatient unit: a mixed-methods evaluation of acceptability, experience of participation and perceived impact. Australasian Psychiatry, 23(5),

26 For ei enkel kunnskapsbeskriving om musikkterapi og psykisk helse, sjå Oversyn over effektstudiar Undersøkingar av brukarerfaringar Teori (med vekt på recovery- og deltakingsorienterte perspektiv) Oversyn over arbeidsmetodar Case-eksempel

27

28 Forsking på musikkterapi i rusbehandling kvifor? The idea for this study arose from the clinical observations that staff made after a music therapist began working at Bellevue Hospital. One of the most striking observations was seeing patients, who had been unmotivated and previously un-engaged in treatment, become enlivened and interested in their treatment. Patients began to write letters to advocacy groups within the hospital complimenting the music therapist. Others stated that this treatment helped them more than any other during their hospitalization. Ross, S. et al. (2008). Music therapy: A novel motivational approach for dually diagnosed patients. Journal of Addictive Diseases, 27(1), pp

29 (Frå GAMUT-kollega Claire Ghetti): Summary of Qualitative Studies Denmark, Korea, U.S., Germany Phenomenological (2) Qualitative case study (2) Qualitative (2) Mixed methods (1) Descriptive survey of music therapists (1)

30 Qualitative Studies Experience of music therapy Role of music therapy Impact of music therapy on recovery process Differences from quantitative studies Longer length of music therapy (10 sessions to 1 year) Multiple forms of data Participants active in the process of research

31 MT and substance use problems: Existing evidence base Mays et al. (2008) systematic review in Substance Abuse 5 research studies included Did not calculate effect sizes Did not evaluate quality of studies Murphy (2017) systematic review in Music & Medicine 12 RCTs (actually RCTs & CCTs), adults in in-patient settings All studies moderate risk of bias No meta-analysis 2015 (+ 2017) our informal review of the literature (Gold & Ghetti) 21 quantitative studies (10 RCT, 5 CCTs) 8 qualitative studies

32 Summary of quantitative studies 21 studies 15 controlled (10 RCT, 5 CCT) 3 longitudinal uncontrolled 3 other (e.g. retrospective survey) Publication years: in 1988 to since 2006 No. of studies Year

33 Outcome domains Psychological symptoms (7 studies) Attitudes toward music therapy (6) Motivation for change/treatment (5) Locus of control (3) Substance abuse severity (2) Withdrawal symptoms (2) Substance craving (2) Abstinence (1) Global functioning (1) Self-efficacy (1) Working alliance (1) Trust in therapist (1) Sense of coherence (1) Interpersonal problems (1) Salivary Immunoglobulin A (1)

34 Rough example: meta-analysis MT vs. no MT Effects on psychological symptoms Study Experimental Total Mean SD Total Control Mean SD Standardised mean difference SMD 95%-CI W(random) no.sessions = less than 10 Ross et al Silverman-b Random effects model Heterogeneity: I-squared=80%, tau-squared=0.1141, p= [-1.01; -0.37] [-0.50; 0.18] [-0.95; 0.09] 27.6% 27.4% 55.0% no.sessions = 10 or more Albornoz Hwang & Oh Random effects model Heterogeneity: I-squared=74.9%, tau-squared=0.4001, p= [-1.72; -0.03] [-2.47; -1.35] [-2.45; -0.44] 20.4% 24.6% 45.0% Random effects model Heterogeneity: I-squared=89.1%, tau-squared=0.4253, p< [-1.58; -0.19] 100% Gold & Ghetti (unpublished data)

35 Cautious conclusions from mini- systematic review Medium-sized, but solid effect on increasing Motivation for Treatment & Readiness for Change Homogenous studies (4 RCTs) After a single MT session Large-sized, but less solid effect on decreasing negative Psychological Symptoms Larger effects for > 10 sessions of MT

36 Cochrane systematic review Music therapy for people with substance use disorders Ghetti C, Chen XJ, Fachner J, & Gold C Study design: randomized controlled trials Participants: people with substance use disorders (also dual-diagnosis) Interventions: any type of music therapy Comparison: standard care alone, or no treatment No restrictions in language, date, gender, age Settings may include inpatient, outpatient, therapeutic community, and supportive aftercare

37 Outcomes: Reduction in substance use Retention in treatment Severity of substance dependence/abuse Cessation of substance use Reduction of psychological symptoms Improvement in motivation for treatment/change Substance craving Serious adverse events

38 What do we anticipate? Limited range of studies meeting criteria Several of the outcomes will not be measured Limited scope of treatment settings & MT approaches n.total RCT CCT longitudinal uncontrolled other substance dual MT.sessions

39 Conclusions Cursory review provides reasonable evidence of effect High quality metaanalysis is needed (e.g. Cochrane-review) High quality research is needed more MT sessions longer-term effects user perspectives implementation research

40 Teoretisk perspektiv: Musikkterapi som sosial praksis

41 Medfødd kommunikativ musikalitet Å kommunisere gjennom lyd og rørsle er ein medfødd grunnkompetanse hjå mennesket, og avgjerande for tilknyting og oppleving av fellesskap (Trevarthen, 2009) Nyare nevrovitskapleg forsking viser også at musikk vert handsama av hjernestrukturar nært knytt til motivasjon, belønning og emosjonar (t.d. Salimpoor et al., 2011) og til arousal og regulering (t.d. Koelsch, 2014)

42 Musikalske tradisjonar i samfunnet Gitt musikkens biologiske fundament, har musikk alltid vore viktig i alle kulturar Situasjonen i dagens seinmoderne samfunn, er likevel spesiell, ettersom ny teknologi gjer musikk tilgjengeleg i eit heilt nytt omfang Eitt resultat av dette er at svært mange menneske har ein nær relasjon til musikk og brukar musikk som ein ressurs i kvardagen.

43 Personlege erfaringar med musikk «Den fyrste song» (Sivle, 1877) adolescents use music in the four developmental areas of: interpersonal relationships, identity, agency and emotions (Laiho (now Saarikallio), 2004) Musikk som «spegel» og som «scene» (McFerran, 2012) Musikk som reminisens (Stige & Ridder, 2016)

44 NB: Personlege erfaringar med musikk kan også vere knytt til misbruk GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking» Sensur av aktuell musikk vil ofte ikkje fungere» Behov for å arbeide med musikkidentitet og relasjon

45

46 Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i si innstilling til Statsbudsjettet for 2017 GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking Komiteen mener pasienter som ønsker det, skal få mulighet til å velge medikamentfrie behandlingsalternativ. Musikkterapi har fått aller høyeste evidensbaserte effekt. og er et spisset og likeverdig terapeutisk tilbud. Det er utfordrende at musikkterapi i liten grad er implementert og pasienter ikke får likeverdig tilgang på behandling med dokumentert effekt. Komiteen viser til at musikkterapi hjelper pasienter og brukere til å finne fram til sine egne ressurser, til å prestere og skape mestringsopplevelser».

47

48

49 Implementeringsutfordringar Informasjon Kompetanse Teneste- og organisasjonsutvikling Følgjeforsking og anna relevant kunnskapskutvikling

50

51 Kva er POLYFON? Kunnskapsklynge: tilrettelegging for styrkt samarbeid mellom ulike, men likeverdige partnarar (kommunar, helseføretak og forskingsmiljø) Oppstart 1. januar 2015 femårig prosjektperiode Andre prosjektperiode startar 1. oktober 2017 Koordinering av Griegakademiet, UiB Finansiering av partnarane, NFR og:

52 POLYFONs ambisjon å byggje eit føregangsområde for musikkterapi med barnevernstenester, helse- og sosialtenester som tar musikkterapi i bruk på ein systematisk og kunnskapsbasert måte med forskingsmiljø som utviklar praksisnær forsking og med utdanningstilbod som uteksaminerer kandidatar med god forståing av utviklinga innan både praksisfelt og forskingsfront.

53 Utdanning Forsking Formidling Tenesteutvikling

54 Kven er med? Aleris Ungplan & BOI Vest Fjell kommune Griegakademiet, UiB Helse Bergen NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus RKBU Vest, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Stiftelsen Bergensklinikkene Uni Research Helse Nye medlemmar: Bergen kommune Betanien sjukehus Haraldsplass Diakonale Sjukehus Helse Førde/Sogn og Fjordane fylkeskommune??

55 Prosjektområde i POLYFON Barn og unges oppvekst Psykisk helse, vaksne Rus, vaksne Eldrehelse Palliativ behandling

56 POLYFONs fagråd (Scientific Advisory Committee) Tia DeNora: Professor in Music Sociology, University of Exeter, Storbritannia Lars Lien: Leiar for Nasjonal kompetanseteneste for samtidig rusmisbruk og psykisk liding (ROP) Katrina McFerran: Professor of Music Therapy, University of Melbourne, Australia Peter Tyrer: Professor of Community Psychiatry, Imperial College, London.

57 Døme (2015): Tenesteutvikling rus/psykisk helse vaksne Rus Utvikling og integrasjon av dei 3 nye MT-stillingane ved Hjellestadklinikken, Bergensklinikkene Korleis best integrere musikkterapeutane i dei tverrfaglege behandlingsteama? Korleis utforme delegert behandlingsansvar? Psykisk helse Bjørgvin DPS har hatt musikkterapeut sidan 2000, lenge som einaste klinikk i Helse Bergen I løpet av 2015 tilsette Bjørgvin DPS ein ny MT I 2015 etablerte Bjørgvin også prosjektet MOT82, i samarbeid med PBU og Bergen kommune, for å prøve ut ein modell for oppfølging/ettervern

58 Eit par år seinare

59 POLYFON-erfaringar med implementering av MT i TSB Leiarforankring avgjerande Stort behov for informasjon og erfaringsutveksling Behov for å utvikle MTs rolle innan behandlingsteamet MT i TSB skapar behov for kommunal oppfølging Behov for kompetansetiltak som etterutdanning/rettleiing Tenleg å kombinere tenesteutvikling med brukarundersøkingar og følgjeforsking Stort brukarengasjement for utvikling av MT-tenester