Saknr. 11/ Ark.nr. 033 Saksbehandler:

Transkript

1 Saknr. 11/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: FORBEREDT FORSLAG FRA REPRESENTANTEN GUNN MARIT NILSEN: HJELP MED Å SIKRE VIDEREFØRING AV TRADISJONER FOR SKOGFINSK KULTURARV NÅR DET GJELDER KUNNSKAPER, KOMPETANSE, TEKNIKK OG HÅNDVERK I SKOGSFINSK BYGGESKIKK Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark fylkesting erkjenner at det er viktig å verne, ivareta og videreføre kunnskaper og ferdigheter i tilknytning byggeskikk og de bygninger som skogsfinnene har beriket Norges og Hedmarks kulturelle mangfold med. På bakgrunnen av dette vedtas følgende: 1. Hedmark fylkesting ønsker å opprette opplæringsprosjekt i tilknytning til skogsfinnene i den videregående skole. 2. Hedmark fylkesting ber fylkesrådet for utdanning om å ta formelt ansvar ved å inngå samarbeid med Enhetsrådet for å se på et mulig samarbeide og en partnerskapsavtale vedr. stipendordning for å sikre bevaring av håndverk/restaurering av bygninger og byggeskikk til minoritetsgruppen skogsfinnene. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet for utdanning om å kontakte Kunnskapsdepartementet for å understreke behovet for midler for å sikre at denne minoritetskulturen, som har unike tradisjoner på byggeskikk, og de unike skogsfinske kulturminnene i Norge finnes i dag i Hedmark. Hedmark har derfor et spesielt ansvar. 4. Fylkestinget forutsetter at kravet til karakterer for ev. inntak til en slik spesialisering må ses i forhold til den betydning denne utdannelsen vil ha. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet for videregående utdanning om å inngå et samarbeid med Riksantikvaren om restaurering, og med Norsk Skogsfinsk Museum om byggeskikk og kulturarv for minoritetsgruppen skogsfinnene. 6. Fylkestinget ber fylkesrådet for utdanning om å ta formelt ansvar ved å inngå samarbeid med Enhetsrådet for å se på et mulig samarbeide vedr. stipendordning for forskning rundt skogsfinnene, som del av Hedmarks minoritetsgrupper, og å kople dette opp mot mangfoldsplan. (som er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune).. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar,

2 S A K S U T R E D N I N G: FORBEREDT FORSLAG FRA REPRESENTANTEN GUNN MARIT NILSEN: HJELP MED Å SIKRE VIDEREFØRING AV TRADISJONER FOR SKOGFINSK KULTURARV NÅR DET GJELDER KUNNSKAPER, KOMPETANSE, TEKNIKK OG HÅNDVERK I SKOGSFINSK BYGGESKIKK Bakgrunn: 1.1. Det har vært et møte med Birger Nesholen, Norsk Skogsfinsk Museum, og Hans Johnsson fra Inter-regprosjektet En levande Finnskog vårt felles ansvar, med formål å fremme et forslag i fylkestinget som bidrar til å sikre videreføring av tradisjonsbæringen av kulturarven med skogsfinsk byggeskikk, innen både restaurering og nybygg Litt historikk: Skogsfinnene innvandret til barskogene på Østlandet rundt midten av tallet. Finnskogen i Hedmark ble det største sammenhengende bosettingsområdet i Norge, med utstrekning fra Eidskog i sør til Trysil i nord. Skogsfinnene hadde en byggeskikk basert på røykovner som oppvarming. Dette er store ovner uten murpipe, der all røyken fra fyringen kommer inn i rommet før den går ut gjennom røykkanal i innertaket. Denne oppvarmingsmåten var både i røykstua (bolighuset), badstua og ria (tørke- og treskehus for svedjerugen). Denne østlige røykovnsteknikken er en av de aller mest effektive oppvarmingsmetoder som finnes. Røykovner som oppvarming påvirker byggeskikken og utforming av bygningene. Røykstuer ble bygget til på slutten av 1800-tallet, og enkelte var i bruk til 1950/60 årene. Disse røykovnsbygningene har forsvunnet fra de andre skogsfinske områdene på Østlandet, mens det står fremdeles en del røykstuer og røykbadstuer igjen på Finnskogen. De fleste av disse ble ombygd til oppvarming med peis og støpjernsovner fra slutten av 1800-tallet, men det er en voksende interesse fra eierne for å føre disse tilbake til røykstuer igjen. Den voksende interessen har også medført at det de siste 20 årene er bygget flere røykstuer og røykbadstuer på den norsk-svenske Finnskogen Drøfting: Det er på Finnskogen at de fleste skogsfinske kulturminnene fremdeles eksisterer, i form av bygninger. En svært stor del av disse er i sterkt behov for vedlikehold og restaurering. Skogsfinsk byggeskikk med røykovner som oppvarmingsteknikk ble bygget til inn på 1900-tallet. I løpet av de siste hundre år har derfor den håndverksmessige kunnskapen om denne byggeskikken gått ut av håndverkeres kunnskap og kompetanse. Denne mangelen på kunnskap og innsikt i bygningene, har allerede resultert i uheldige og mindre gode resultater i restaurering sv flere slike bygninger. Det vil derfor være viktig å lære opp fremtidens håndverkere, med interesse for historisk restaurering, i de bygningsmessige spesialitetene i den skogsfinske kulturen. Sentralt i dette, vil være byggfaglinjene i videregående skoler Mulig finansiering av et slikt prosjekt: Det bør kunne bevilges midler fra Hedmark Fylkeskommune/fylkesmannen i Hedmark, dvs at det gis bevilgning/stipendordning til videregående elever med byggfag, og at utvalgte videregående skoler i relevant nærhet til Finnskogen, har dette som en del av sitt satsingsområde og sin spesialitet. Riksantikvaren bør kunne støtte et slikt prosjekt Samarbeid over grensen: Det bør vurderes hvorvidt Hedmark kan få til et grenseoverskridende samarbeid for tilsvarende i Torsby? Det bør undersøkes interesse for, og å koples opp mot samarbeidsavtalen i region Värmland?

3 2.3. Basisforhold til prosjekt i videregående skole: Å få til interesse for lokale særegenheter i eldre byggeskikk i byggfagene i videregående skoler i regionen, og undervisning i antikvariske prinsipper for vedlikehold og restaurering, med utgangspunkt i spesialitetene på Finnskogen. Det bør legges fokus på restaurering for å utdanne allsidige og dyktige restaureringshåndverkere Begrunnelse for nytenking og økt kompetanse: Det gjennomføres mange laftekurs i regi av friundervisningen og tilsvarende organisasjoner. Bare et fåtall av de som går disse kursene, blir håndverkere. Skoleverkets bygglinjer har i stor grad fokus på dagens byggeskikk og standarder. I tillegg til dagens standarder, bør det i større grad kunne legges til rette for undervisning som gir kompetanse og erfaring i restaurering Kort oppsummering: Det bør lages et oppsett i byggfag som legger større tyngde på kunnskapen om materialkvaliteter, teknikker, håndverk og restaureringsprisnipper. Den lokale byggeskikken i Solør og på Finnskogen vil gi stor bredde som basis for dette. Det bør forventes at Riksantikvaren støtter dette, og Hedmark med en slik satsing kunne utdanne håndverkere med større spesialkompetanse innen det store behovet som er for bygningsrestaurering. Det vil være viktig å utdanne personer som kan bli dyktige på praktisk erfaring i restaurering. Ved nybygg i lafting får elevene bare erfaring i å lafte nytt. Det vil derfor være sentralt å kunne gi elevene praktisk erfaring i restaureringsvirkelighet Håndverk som immateriell kulturarv: Norge ratifiserte konvensjonen om immateriell kulturarv i De nasjonale minoritetenes kulturarv i Norge er vektlagt tungt i den norske utredningen om immateriell kultur, og styrker således Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, ratifisert av Norge i Utredningen ble levert Kulturdepartementet 1. desember Norsk kulturråd får ansvar for å videreføre konvensjonen. For immaterielle kunnskaper er det tradisjonsbæreren som er viktig; dvs den personen som kan ferdigheten og har kunnskaper/det praktiske, og ikke bare kunnskaper om saken, fra utsiden. Målet er at kunnskaper/ferdigheter videreføres fra generasjon til generasjon gjennom tradisjonsbærere, eller kunnskapsbærer Hva er vern ifølge konvensjonen? Tiltak for å sikre den immaterielle kultturens levedyktighet, herunder det å kartlegge, dokumentere, forske, bevare, verne, fremme, styrke, videreføre særlig formell og uformell utdanning samt gjenopplive de ulike sidene ved denne arven. Handlingen er hovedsaken, det å arbeide aktivt med, sikre videre levevilkår for osv. Konklusjon: Tradisjonelt handverk er en av fem områder i konvensjonen. På best practise lista, er handverk tungt, fordi det er viktig. Det er viktig å legge krefter i å sikre bevaring og videreføring av den levende kulturarven. Den kunnskapen som sitter i personer, forsvinner med personen, dersom den ikke videreføres. De siste par generasjoners samfunnsmessige endringer gjør at en mengde håndverksmessige kunnskaper er på grensen til å forsvinne. I Hedmark representerer den skogsfinske kulturen et immaterielt felt som er unikt for Norge, og som Hedmark bør føle ansvar for å støtte opp om bevaring og videreformidling av. Norsk Skogsfinsk Museum arbeider

4 kontinuerlig med skogsfinnenes immaterielle kulturarv, og med vedlikehold og restaurering av skogsfinske bygninger, og vil kunne være en restaureringsinstitusjon på mange plan i en slik undervisning. Forslag til vedtak: Hedmark fylkesting erkjenner at det er viktig å verne, ivareta og videreføre kunnskaper og ferdigheter i tilknytning byggeskikk og de bygninger som skogsfinnene har beriket Norges og Hedmarks kulturelle mangfold med. På bakgrunnen av dette vedtas følgende: 1. Hedmark fylkesting ønsker å opprette opplæringsprosjekt i tilknytning til skogsfinnene i den videregående skole. 2. Hedmark fylkesting ber fylkesrådet for utdanning om å ta formelt ansvar ved å inngå samarbeid med Enhetsrådet for å se på et mulig samarbeide og en partnerskapsavtale vedr. stipendordning for å sikre bevaring av håndverk/restaurering av bygninger og byggeskikk til minoritetsgruppen skogsfinnene. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet for utdanning om å kontakte Kunnskapsdepartementet for å understreke behovet for midler for å sikre at denne minoritetskulturen, som har unike tradisjoner på byggeskikk, og de unike skogsfinske kulturminnene i Norge finnes i dag i Hedmark. Hedmark har derfor et spesielt ansvar. 4. Fylkestinget forutsetter at kravet til karakterer for ev. inntak til en slik spesialisering må ses i forhold til den betydning denne utdannelsen vil ha. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet for videregående utdanning om å inngå et samarbeid med Riksantikvaren om restaurering, og med Norsk Skogsfinsk Museum om byggeskikk og kulturarv for minoritetsgruppen skogsfinnene. 6. Fylkestinget ber fylkesrådet for utdanning om å ta formelt ansvar ved å inngå samarbeid med Enhetsrådet for å se på et mulig samarbeide vedr. stipendordning for forskning rundt skogsfinnene, som del av Hedmarks minoritetsgrupper, og å kople dette opp mot mangfoldsplan. (som er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune).. Kilder; Unescos konvensjon av 17. oktober 2003, om vern av den immaterielle kulturarven. Eivind Falk om håndverk og Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Handlingsboren kunnskap. Eneste måte å videreføre er gjennom samhandling. Norsk Håndverksutvikling vil gjennom sitt arbeid dokumentere, verne, videreføre og gjenreise fag og teknikker. Falks utsagn på seminar på Glomdalsmuseet ; det viktigste er det som foregår mellom fagpersonen og tradisjonsbæreren. På Finnskogen kan dette være å bygge et hus eller en båt. Her kan vi gå inn og finne masse prosjekter. Stortingsmelding 49;6 Minoriteter og kulturelt mangfold. Birger Nesholen, faglig leder, Norsk Skogsfinsk Museum, Grue. Hans Johnsson, Interreg-prosjektet En levande Finnskog vårt felles ansvar. Suzanne Palmquist, En levande Finnskog vårt felles ansvar /Torsby finnkulturcentrum. Bente Strøm, utreder, Norsk kulturråd. ABM-u.pdf

5 Immateriell kulturarv i Norge; Sett inn saksutredningen over denne linja