Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. GAP-analyse 2011 Delrapport fra fase 3 i prosjektet
|
|
- Isak Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen GAP-analyse 2011 Delrapport fra fase 3 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, og Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Oppdal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal
2 Innholdsfortegnelse Side: 0. Sammendrag 4 1. Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen - SiO 5 2. Arbeidsprosess 5 3. Innledning 5 4. Formål 5 5. SiO Gapanalyse Oppstart Gap-analyse som metode Forebygging Frivillighet (partnerskap) Ansvar for egen helse og bolig (praktiserende pasienter) Nærhet Spesialisering (høyteknologisk helsefabrikk) Markedskrefter (helse au-pair) Teknologi Hovedfunn fra Gap-analysen Institusjonsorientering eller hjemmebasert omsorg Småkommunedilemmaet Frivillighet Arbeidsform og holdninger Folkehelse og forebyggende arbeid Boligpolitikken Yter og mottaker problematikk Kompetanse Det sektoriserte lovverket 12 Side 2 av 15
3 Gap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Teknologi Kunnskapsutviklingen Videre prosess Sluttord konklusjon 14 Vedleggsliste 15 Side 3 av 15
4 0. Sammendrag Rapporten fra fase 3, Gapanalysen, er den tredje av til sammen 4 delrapporter som skal avspeile de 4 første fasene i SiO og gi innhold til sluttrapporten fra prosjektet i fase 5. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid, danner utgangspunktet for SiO. Dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i denne stortingsmeldingen. Meldingen gir en oversikt over de utfordringer vi står overfor og hvordan vi skal møte disse. Samhandlingsreformen er et stort nasjonalt løft som stiller kommunesektoren overfor betydelige utfordringer når den skal utvikle regionale løsninger i samsvar med reformen. Utfordringene kan grupperes innenfor 7 hovedtema: Samhandling, Kompetanse, Styringsmodell, Struktur, IKT, Helsejus og Økonomi. De samarbeidsløsninger vi utvikler gjennom SiO vil representere gode svar på utfordringene vi møter innenfor hvert hovedtema. Datagrunnlaget til bruk i delrapporten er innhentet gjennom en arbeidsprosess med sterk lokal medvirkning fra arbeidsgruppene i kommunene og prosjektledergruppen. Hovedfunnene er karakteristiske for SiO-regionens kommuner. Tross knappe og ulike ressurser leverer kommunene i dag et helsetilbud de fleste brukere sier seg fornøyd med (ståstedsanalysen sier noe om dette). Med de endringer i behov for leveranser som vi ser kommer (scenario sier noe om dette samt St.meld nr 47) vil helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune i regionen få store utfordringer. (Her finnes det variasjoner og en må gå inn i vedlagte datagrunnlag for å se variasjonene). De viktigste GAP er relatert til tilrettelegging for hjemmebasert omsorg, systematisk forebyggende og helsefremmende arbeid, rekruttering av fagpersonal som er interessert i å bosette seg i distriktet, bruk av teknologiske løsninger og et fremtidsrettet utdanningstilbud innen helse- og omsorgstjenesten. Det er også avdekket GAP i både tradisjoner og holdninger som må forbedres og endres for å kunne møte morgendagens behov og krav fra brukerne av helse- og omsorgssektoren. Kvaliteten på GAP-analysen har både sine styrker og svakheter. Styrken ligger i en bred arbeidsprosess i den enkelte kommune i de lokale arbeidsgrupper og regional prosess i prosjektledergruppen der en har samlet seg om de viktigste felles GAP for kommunene i SiO som grunnlag for videre prosess. Svakheten kan være at GAP-analysen i for stor grad har vært knyttet til Ståstedsanalysen og Scenario og ikke tilstrekkelig forankret i de nasjonale hovedutfordringer som er beskrevet i St.meld nr 47 iht økonomi, helsejus, struktur og styringsmodeller (ref. 7 punkter nevnt ovenfor). Dette er momenter som vil bli ihensyntatt i neste fase - tiltaksfasen - der vi vil ha en bred tilnærming innledningsvis. Delrapporten er kvalitetssikret av lokale prosjektlederes arbeidsutvalg og innleid prosesskonsulent i fra KS. Delrapporten bygger på GAP-analyse gjennomført i samtlige 13 kommuner. Det gjøres oppmerksom på at det finnes variasjoner mellom kommunene men i all hovedsak så har kommunene mange felles GAP. Den enkelte kommunes GAP-rapport følger som vedlegg til denne rapport. Side 4 av 15
5 Politisk behandling Reformstart / Implementering SiO - Gapanalysen Delrapport fra fase 3 revidert Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen - SiO Planprosessen Forskerprosjekt Forskerprosjekt Forskerprosjekt Forskerprosjekt Delprosjekt Forebyggende Pasientforløp Hovedforløp Scenarier 2030 Ståstedsanalyse GAPanalyse Veivalgprosess Forslag til løsning Hovedtema/ prosesser IKT Kompetanse Samhandlng JUS Styringsmodell Økonomi Struktur 5 år 2. Arbeidsprosessen Arbeidsprosessen er beskrevet i kapitlene innledning og oppstart. De viktigste gapene er systematisert og alle gapene som har fremkommet under prosessen fra de enkelte kommunene er ivaretatt som vedlegg til denne rapporten. 3. Innledning Rapporten fra fase 3, Gapanalysen, er den tredje av til sammen 4 delrapporter som skal avspeile de 4 første fasene i SiO og gi innhold til sluttrapporten fra prosjektet i fase 5. En grundig prosess, med flere møter og hjemmeoppgave i deltakerkommunenes lokale arbeidsgrupper og i prosjektledergruppen i SiO har gitt grunnlag for en felles forståelse av gapene mellom der vi er nå (ståsted) og fremtidens helse- og omsorgsløsninger (scenario/st.meld nr 47). Dette datagrunnlaget følger som vedlegg til delrapporten. I kapittel trekkes hovedfunnene fra GAP-analysen fram. 4. Formål Formålet med GAP-analysen er å få frem den enkelte kommunes gap og felles gap for regionen i forhold til; Kompetanse (sårbarhet, stillingsandeler) o Omfang o Type o Innhold o Adferd Fagmiljø o Robusthet Bruk av teknologi o Bruk av muligheter som finnes Side 5 av 15
6 Institusjonsbasert eller hjemmebasert omsorg o Tilpasning til Stortingsmelding nr. 47 Forebyggende- og helsefremmende arbeid o Tilpasning til Stortingsmelding nr. 47 GAP-analysen tar for seg flere av de 7 hovedutfordringene beskrevet St.meld nr 47, men sier ikke noe om økonomi, helsejus, struktur og styringsmodeller. Dette vil bli behandlet i neste fase - tiltaksfasen. 5. SiO GAP-analyse 5.1. Oppstart Fra scenarioprosessen i kommunene og på regionale arenaer samt i folkemøtene som ble arrangert i tidsrommet 17. januar til 16. februar har scenariet Helsekollektiv vist seg å være det mest ønskede scenariet. Fra scenariokrysset er det også ønsket innslag av Helse au-pair og Høyteknologisk helsefabrikk, mens Innsatsstyrken ikke er et ønsket framtidsscenario. Videre er følgende momenter eller tema i scenariene trukket frem som viktige for et fremtidig godt helsetilbud og som grunnlag for avdekking av gapene i dagens helsetilbud: Forebygging Frivillighet (partnerskap) Ansvar for egen helse og egen bolig (praktiserende pasienter) Nærhet Spesialisering (høyteknologisk helsefabrikk) Markedskrefter (helse au-pair) Teknologi Med utgangspunkt i ståstedsanalysen for egen kommune/annen lokal kunnskap og scenarioprosess/folkemøte i egne kommuner har følgende momenter avtegnet seg som en følge av premisser; Knappe ressurser Livsstilsutfordringer Færre hender Teknologi Nye forventninger og behov Krav om nærhet i tilbud, selvstyrt Rekordgenerasjonen med ressurser Mobilitet og fleksibilitet der skreddersøm har fått ny betydning Globalisering av kompetansen 5.2. GAP-analyse som metode GAP-analysen er som øvrige arbeidsprosesser i SiO gjennomført som en bottom-up - prosess. Dvs. at arbeidet i kommunenes lokale arbeidsgrupper og prosessarbeid på prosjektledersamlinger har fått fram gapene i alle kommunene. Dokumentasjon i fra lokale prosesser er vedlagt denne rapport. Videre har de (2) viktigste gapene i hver enkelt Side 6 av 15
7 kommune kommet med i de viktigste momentene for GAP-analysen (se punktene 5.3. til 5.10) Som et resultat av disse har vi 11 hovedfunn (pkt. 5.10) som synes å framstå som de viktigste fellesgapene for kommunene i SiO. Alle gap Hovedgap i kommunene 5.3.Forebygging Hovedfunn Fokus på holdningsarbeid (arbeidsgivers, øvrige voksne og barns holdninger til forebyggende arbeid) Framtidig oppgavefordeling/samarbeidsformer/koordinering, offentlig privat Felles planstruktur i egen kommune og regionalt Største gap for aldersgruppen år Trenger å videreutvikle systematisert forebyggingstiltak mot kronikergruppene og mot målgruppene som fremkommer i indikator 1 og 2. Eierskap til prosjektene i kommunen som organisasjon, politiske prioriteringer av rammeforutsetninger for forebyggingsarbeid. Brukes for lite midler til folkehelse generelt og spesielt til forebygging blant friske eldre. Mangler godt kartleggings- og analyseverktøy Bedre samarbeid internt i kommunen, samordning evt. samarbeidsavtaler (prosedyrer). Ressurser som trengs? -avhengig av hva som kan samorganiseres med andre kommuner. Drift er lite forutsigbart på dette feltet. Helsestasjon for alle Tjenester for psykisk syke og rus er en utfordring. Behov for kompetanse og tjenester innenfor området. Tilpassing av bolig forberedende samtale Dagtilbud for demente Tilbud til pårørende og brukere uavhengig av alder og diagnose. Brytningstid mellom gammel og ny tid i tenking omkring ansvarsfordeling mellom individ, gruppe og samfunn Forventninger i befolkningen Side 7 av 15
8 5.4.Frivillighet (partnerskap) Besøkstjenester, holdningsarbeid, kultur, påskjønne frivillige, nettverksbygging Mangler systematisk organisering av frivillig arbeid Mangler en helhetlig retning og prioriteringer iht hvordan partnerskap med 3. sektor skal utvikles og bidra til bedre helse. Pårørende (- foreninger) mangler på viktige områder Økonomisk tilskudd mot langsiktige samarbeidsavtaler (partnerskap) Likemannsarbeid o Diagnose gr. o Pårørende gr. Samordning av frivillig arbeid. Rolleavklaring og organisering Brukermedvirkning i sentrum iht utforming av tjenester. Helhetlige forløp. Framtidig oppgavefordeling/samarbeidsformer/koordinering, offentlig privat 5.5.Ansvar for egen helse og bolig (praktiserende pasienter) Bedre boligdekning, jobbe for at det blir en kultur for å klare seg selv (egen tilrettelagt bolig), jobbe med holdningene til pårørende, bokollektiv, nabofellesskap. Redusere kommunenes ansvar/innbyggernes forståelse av kommunens ansvar. Legge til rette for bygging. Redusere den enkelte innbyggers forventning til kommunen: o Holdning o Kultur Mangler systemisk tenkning i forhold til: o boligplassering o boligutforming o fysisk aktivitet o kulturtilbud o generasjonssamspill o Helsekollektiv o boligbehov i forhold til grupper Ansvar for egen bolig må vektlegges mer. Andel hjemmebasert er for lav i forhold til institusjonsbasert. (Private) initiativ iht tilrettelagte boliger. Informasjon og motivasjon Boformer med private tjenester inkludert Bevisstgjøring/ ansvarliggjøring jfr. forebygging/ helsefremmende Ansvarliggjøring for tilrettelegging av egen helse og bolig. Veiledning ift. ombygging av egen bolig, nye boliger bygges med livsløpsstandard/universell utforming. Økt behov for ergoterapitjenester. Planlegging av bolig i alderdommen må ta til før omsorgsbehovet kommer. Tilpassing av bolig forberedende samtale Helsetjenesten i kommunen skal gi helsetjenester på et mer spesialisert nivå befolkningen etterspør fortsatt at det offentlige overtar ansvar. Side 8 av 15
9 5.6.Nærhet Likhet for alle. Holdningsendring hos ansatte. Etablere rutiner for hjemmebesøk ved gitt alder (veiledning/rådgiving). Behov for økt legedekning. Desentralisert spesialistbehandling. Grunnbemanning for fagutdannede må være på plass. Fokus på rehabilitering. Kartlegging/saksbehandling Manglende rutiner Økt legeoppfølging for brukere på institusjon Økt ansvar for forebygging (legene) Ambulant team/egen kompetanse i kommunen Ståsted i forhold til fremtidig kompetanse og arbeidskraftbehov tilsier at vi kan få vanskeligheter med å opprettholde dagens situasjon Andel tjenester til hjemmeboende er fortsatt for lav For lite tilbud nært til rehabilitering Lokalmedisinske tjenester - blodoverføring, dialyse, røntgen, lindrende behandling, cellegiftbehandling kan skje lokalt Rekruttering av kompetanse og arbeidskraftbehov vil være en sentral faktor Kompetanse/ fagnettverk Prioritering av økonomi og personellressurser 5.7.Spesialisering (høyteknologisk helsefabrikk) Velge behandlingssted selv (planlagt), fritt sykehusvalg. Spesiell fagkompetanse må være på plass i egen kommune. Større gap i framtiden ved forventet økt trykk på helse/omsorg Hvordan og hvor strukturer vi spisskompetansen? Mer spesialisert sykehjem Sentraliseres. o intermediærplasser/obs. avd. o samarbeid om kompetanse Kommunikasjon ved hjelp av teknologi som fjerndiagnostikk, konsultasjoner via nettet med spesialisthelsetjenesten Kompetanse til å håndtere teknologien. Bruker- og pårørendeopplæring Spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse Sentraliser det vi må desentraliser det vi kan Private leverandører Behandlingsformer vi må til utlandet for å få Side 9 av 15
10 5.8.Markedskrefter (helse au-pair) Ufarliggjøre arbeid med eldre. Fokus på framstilling av pleie/omsorg som positivt! Øke stillingsbrøkene. Privatisering? Helse Au-Pair? 5.9.Teknologi Holdning Økonomi Likhet forsvinner? Ikke definerte behov, men f.eks. revmatikere kjøper tjenester for mange millioner kroner per år. Kvalitetskontroll hvis kommunen kjøper tjenester som den er ansvarlig for Tilgangen på privat arbeidskraft Handlingsrom ift. o Kompetansegap o Personellgap o Arbeidstidsordninger Utdanningsinstitusjonenes forberedelser til et framtidig helsemarked Uante muligheter som f.eks. fjernbehandling, egenbehandling og videooverføring mellom lege og hjemmet. Selv teknologien må ha noen bak systemet Mangler en helhetlig retning og prioriteringer i forhold til hvordan teknologiløsninger skal utvikles og bidra til bedret folkehelse og bedre tjenesteproduksjon. IKT-verktøy med moduler som gjør at fagsystemene kan kommunisere Like fagsystem Omgivelseskontroll Helsechip - tilgjengelig kjernejournal Videreutvikle bruken av Helsenettet Lovendringer for å ta i bruk det vi allerede har Elektronisk samhandling/ overføring av sensitive data mellom samarbeidspartnere uavhengig av system og organisering av tjenestene innen/mellom ulike tjenestenivå. Telemedisin og konsultasjoner lokalt/i eget hjem. Bruk av smarthusteknologi Ikke utnyttet mulighetene for underbygging av informasjonsflyt IKT til mestring- trygghet Organisasjonen er ikke tilpasset utviklingsmulighetene Behov for andre tjenester/ kommunikasjon gjennom elektroniske løsninger Fjerndiagnostisering/ behandling/ undervisning Stort gap mellom muligheter og det som blir utnyttet, bruker ikke teknologien o Ønsker fjerndiagnose gjennom bruk av teknologi o Fragmenterte systemer, informasjonen henger ikke sammen/flyter ikke på tvers av systemene Kompetansegap mht. bruk og utnyttelse av teknologien Mangler tilgang på spesialisthelsetjenester gjennom bruk av teknologi Side 10 av 15
11 Lange reiser til høyteknologiske tjenester Ønsker forbedret meldingsutveksling Krav om entydig ledelse overfor både kommunens brukere og private som kommunen kjøper tjenester av (for eksempel private legekontor osv.) Ønsker tilgang på spesialisthelsetjenester lokalt gjennom teknologiløsninger. Ønsker at pasient må få tilgang på egen journal. Ønsker å utvide funksjoner på trygghetsalarm med for eksempel video mm. utforming) Velferdsteknologi muligheter Mer automatisert medisinhåndtering Hovedmomenter fra GAP-analysen Institusjonsorientering eller hjemmebasert omsorg Det er avdekket at det er forskjeller i bruken av sykehjem og bruk av hjemmebasert omsorg i kommunene. Overvekt av kommunale institusjoner i forhold til hjemmebasert omsorg kan medføre et problem i og med at sykehjemmet vil kunne bli oppfattet som en boform og ikke et sted for behandling og tilbakeføring til hjemmet. Spørsmålet som kommer opp i denne forbindelse er - hvilken funksjon skal sykehjemmene ha? Småkommunedilemmaet Sårbare småstillinger innen flere fagfelt blir fort et dilemma. Dette har medført til et ensidig fokus på forvaltningssituasjonen, ikke på tjenestedelen. Vi kan se trekk fra spesialisering (5.7.), markedskrefter (5.8.) og frivillighetsaspektet (5.10.) her Frivillighet Frivillige organisasjoner og enkeltpersoners bidrag er ikke systematisert. Kommunene nyttiggjør seg heller ikke i særlig grad disse ressursene. (St. meld nr 25) Frivillig innsats i kommunene er like stor i dag som før. Vi kan se trekk fra forebygging (5.3.), frivillighet (5.10.) og nærhet (5.6.) her Arbeidsform og holdninger De ansatte må ha en tjenesteadferd som er i samsvar med samhandlingsperspektivet/ tjenestepraksis og kommunenes mål for virksomheten. Utfordringen her er at det ikke eksisterer en felles standard for hva dette innebærer. Det er ulike mål i de ulike kommunene. Vi kan se trekk fra ansvar for egen helse og bolig (5.5.), frivillighet (5.10.) og forebygging (5.3.) her Folkehelse og forebyggende arbeid Forebygging innenfor helse er i dag i stor grad blitt helsetjenestens ansvar og berører i liten grad andre sektorer. Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret politisk og administrativt. Side 11 av 15
12 Boligpolitikken Omsorgspolitikk er 80 % boligpolitikk. Kommunenes praksis for tilrettelegging av boliger er ulik. Vi kan se trekk fra nærhet (5.6.), forebygging (5.3.), frivillighet (5.4.) og ansvar for egen helse og bolig (5.5.) her Yter og mottaker problematikk Slektskap mellom yter og mottaker (behandler vs pasient) kan bli et familieanliggende. Det kan derfor være både positivt og negativt med nærhet (5.6.) i denne sammenheng Kompetanse Tjenesteutøverne må ha basiskompetanse for å kunne hjelpe individet. Kompetansen har blitt snevret inn. Det går mot en dreining for et bredere kompetansespenn. Profesjonsnøytraliteten har blitt et redskap for å ta styringen selv (pkt.5.7., pkt og pkt. 5.8.) Kulturarbeiderens evne til å motivere blir viktigere. Spørsmålet som kommer opp i denne forbindelse er -hvem skal levere kompetansen? Det sektoriserte lovverket Småkommunene er prisgitt å få til tverrfaglig samarbeid med små ressurser. I den forbindelse oppstår det problemer med å tilpasse seg sektorisert lovverk. Det søkes derfor å unngå nye avtaler som begrenser det tverrfaglige samarbeidet Gap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Gapet er fragmentert og styres av spesialisthelsetjenesten. Kommunene kommer til kort (forebygging pkt og markedskrefter, pkt. 5.8.). Det helhetlige pasientforløpet er kommunenes ansvar? Teknologi Vi har ingen tradisjoner med utstrakt bruk av teknologi innen helsesektoren. Nye generasjoner er mye mer vant til å benytte teknologiverktøy i hverdagen. Spørsmålet er hvilken effekt vi skal ta herfra og om det vil kunne gi merverdi til helsetjenestene Kunnskapsutviklingen Gjennom de ulike fasene i hovedforløpet med planprosessen, har ståstedsanalysen (fase 1), scenarioprosessen (fase 2) og GAP-analysen (fase 3) medført en klar bevisstgjøring og kunnskapsheving av kommunenes ulike ståsteder når det gjelder både de viktigste gapene kommunene kan samles om og de mer egenartede gapene for hver enkelt kommune. Dette er helt avgjørende for at fase 4 veivalgsprosessen skal kunne peke på de mest sentrale gapene som den enkelte kommune og regionen skal kunne samles om og som grunnlag for forslag til løsninger (sluttrapport) for fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Side 12 av 15
13 5.12. Videre prosess Prosessarbeid så langt vil gi føringer for veien videre i veivalgsprosessen (fase 4). Momenter her vil bl.a. bli: o Hva skal hver enkelt kommune gjøre selv? o Hvilke gap må det søkes samarbeid med andre kommuner om? I den videre prosess vil det bli viktig å fange alle hovedtemaene i utfordringene med Samhandlingsreformen. På veien fram mot anbefalinger av tiltak og organisering av tiltakene vil det bli arbeidet etter følgende kunnskapsbaserte beslutningsprosess som involverer alle deltakere i prosjektet: Kunnskapsbasert beslutningsprosess SiO Lokale arbeidsgrupper 1 juni Trekker sammen fase 1-4 samt 3 delprosjekter. Gir anbefalinger som er kunnskapsbasert forankret Lokale prosjektledere 5 juni Samkjører anbefalingene fra lokale arbeidsgrupper Regional arbeidsgruppe 10 juni Parallell prosess. Helseforetakets bidrag bringes inn Regional arbeidsgruppe og lokale prosjektledere 15 juni Anbefalinger utveksles. Møtes, drøfter og samkjører Regional arbeidsgruppe 20 juni Regional arbeidsgruppe beslutter hva en går videre med. Grimsmo deltar i prosess. Rapport ferdig 20 juni Styringsgruppe 30 juni Behandler anbefalinger Kommunestyrer 30 aug Behandler rapport med anbefalinger. Endelig beslutning Side 13 av 15
14 6. Sluttord konklusjon Vi har i denne GAP-rapport kommet frem til flere hovedfunn, blant mange gap, som er dominerende fellestrekk for kommunene i SiO. Gapene er definert ut i fra kommunenes ståsted og ønsker om regionens fremtidige helse- og omsorgstjenester innenfor rammen av Samhandlingsreformen. Hovedfunnene er karakteristiske for SiO-regionens kommuner. Med de endringer i behov for leveranser som vi ser kommer vil helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune i regionen få store utfordringer. (Her finnes det variasjoner). De viktigste GAP er relatert til tilrettelegging for hjemmebasert omsorg, systematisk forebyggende og helsefremmende arbeid, rekruttering av fagpersonal som er interessert i å bosette seg i distriktet, bruk av teknologiske løsninger og et fremtidsrettet utdanningstilbud innen helse- og omsorgstjenesten. Det er også avdekket GAP i både tradisjoner og holdninger som må forbedres og endres for å kunne møte morgendagens behov og krav fra brukerne av helse- og omsorgssektoren. Kvaliteten på GAP-analysen har både sine styrker og svakheter. Styrken ligger i en bred arbeidsprosess i den enkelte kommune i de lokale arbeidsgrupper og regional prosess i prosjektledergruppen der en har samlet seg om de viktigste felles GAP for kommunene i SiO som grunnlag for videre prosess. Svakheten kan være at GAP-analysen i for stor grad har vært knyttet til Ståstedsanalysen og Scenario og ikke tilstrekkelig forankret i de nasjonale hovedutfordringer som er beskrevet i St.meld nr 47 iht økonomi, helsejus, struktur og styringsmodeller (ref. 7 punkter nevnt ovenfor). Dette er momenter som vil bli ihensyntatt i neste fase - tiltaksfasen - der vi vil ha en bred tilnærming innledningsvis. Delrapporten er kvalitetssikret av lokale prosjektlederes arbeidsutvalg og innleid prosesskonsulent i fra KS. Delrapporten bygger på GAP-analyse gjennomført i samtlige 13 kommuner. Den enkelte kommunes GAP-rapport følger som vedlegg til denne rapport. Hovedfunnene kan oppsummeres slik: Institusjonsorientering eller hjemmebasert omsorg Småkommunedilemmaet Frivillighet Arbeidsform og holdninger Folkehelse og forebyggende arbeid Boligpolitikken Yter og mottaker problematikk Kompetanse Det sektoriserte lovverk Gap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Teknologi Side 14 av 15
15 Vedleggsliste: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Hjemmeoppgave fra Agdenes Hjemmeoppgave fra Frøya Hjemmeoppgave fra Halsa Hjemmeoppgave fra Hemne Hjemmeoppgave fra Hitra Hjemmeoppgave fra Meldal Hjemmeoppgave fra Oppdal Hjemmeoppgave fra Orkdal Hjemmeoppgave fra Rennebu Hjemmeoppgave fra Rindal Hjemmeoppgave fra Skaun Hjemmeoppgave fra Snillfjord Hjemmeoppgave fra Surnadal Side 15 av 15
Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet
Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: 18.5.2011 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal
DetaljerSamhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet
Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet Ansvar: Arne Jakobsen, AJ AS, Svein Jarle Midtøy, SiO Dato: 23.5.2011 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal
DetaljerSt.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012
St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerPresentasjon helse- og omsorgskomité
Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan
DetaljerSamhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Ståstedsanalysen Delrapport fra fase 1 i prosjektet. Ansvar: Steinar Andersen Dato:
Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen Ståstedsanalysen 2010 Delrapport fra fase 1 i prosjektet Ansvar: Steinar Andersen Dato: 05.11.2010 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Oppdal Orkdal Rennebu Rindal
DetaljerHøringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.07.2018 61072/2018 2018/7500 G20 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø eldreråd 08.10.2018 Råd for funksjonshemmede 04.10.2018 Råd for
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerSamhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2
Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerOppsummering oppgavebesvarelser
Oppsummering oppgavebesvarelser Møtetittel: Prosjektmøte emeldinger Møtedato: 27.02.2012 Referent: Asle Brustad Distribusjon: Møtedeltakerne. Innhold Oppgaver som gruppene fikk tildelt... 2 Konklusjoner
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerNy omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen
Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen 20.12.16 HISTORIEN BAK PROSJEKTET Krevende økonomisk situasjon KOSTRA analyse 2013 Behov for endring/utvikling av omsorgsstrukturen Faglig Fremtidsrettet
DetaljerSIO. 5/9/2014 Jimmy Wikell Medisinsk fagansvarlig lege SIo 1
SIO 5/9/2014 Jimmy Wikell Medisinsk fagansvarlig lege SIo 1 Orkdal Skaun Agdenes Meldal Snillfjord Hitra Frøya Hemne Rindal Surnadal Rennebu Halsa(Ikke del av legevaktsamarbeidet) 5/9/2014 Jimmy Wikell
DetaljerSAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann
SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Rune Hallingstad rådmann Vi samarbeider daglig til det beste for brukerne! Samarbeidet har blitt markant bedre! (men, har potensial for å bli enda bedre) Ny brukerrolle
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerSAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER
Arkivsaksnr.:17/1887 SAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommune slutter seg til anbefalingen fra Vertskommunenemda om å endre
DetaljerFagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011
Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
DetaljerSamhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerKompetansekobling. Mai 2014. Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421
Kompetansekobling Mai 2014 Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421 Områder for prosjektutvikling. Innspill fra kommunene 1 1 a. Kommunereform Tema og områder
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
Detaljer15. januar Christine Bergland
"Hvordan arbeider vi med å styrke digital samhandling på dagens plattformer, og hva blir det konkrete resultatet av arbeidet med En innbygger en journal". 15. januar 2018 Christine Bergland Utfordringene
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerFolkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no
Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid
DetaljerSamhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011
Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag
DetaljerFremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )
Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
DetaljerMandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn
Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Samhandlingsreformen Delavtale 6 gjeldende fra 01.07.2012 Delavtale 7, gjeldende fra 01.07.2012
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerPasientflyt mellom 1. og 2. linje. Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm
Pasientflyt mellom 1. og 2. linje Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm Utfordringer mht pasientforløp; NOU 2005: 3 Fra stykkevis til
DetaljerFRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG
FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene
DetaljerHvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen
Hitra kommune Hvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen Kom.øk nett Røros - Juni 2013 Eldreutvikling Hitra Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2004 - utgangspunktet for planlegging av vår infrastruktur
DetaljerELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE
ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN
DetaljerLYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE
LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig
DetaljerSeniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerKJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
DetaljerKommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS
2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
DetaljerKommunedelplan helse- og omsorg Utkast planprogram
Kommunedelplan helse- og omsorg 2018 2030 Utkast planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Befolkning og demografi... 3 2.1 Dagens aldersfordeling... 3 2.2 Framskriving av befolkningen... 3 3. Planens
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerOPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE
OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE Rehabiliteringskonferansen 05.06.18 Eileen Langedal Byrådsavdeling for helse og omsorg Seksjon for
DetaljerHva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?
Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform
DetaljerSamhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer
Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerDigital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :
Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid
DetaljerOverordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerRealisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid
Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?
DetaljerVEIEN TIL SIO HELSEREGION
VEIEN TIL SIO HELSEREGION Statusrapport pr 20.06.2011 Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Surnadal og Halsa 2 Vi har skapt faglige møteplasser for
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerHelse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp
Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerSamarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling
Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerSLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI
Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder
DetaljerHelsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering
Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak
DetaljerStatus for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen
Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerHelsebyen hva skal vi bruke mulighetene til?
HELSE OG SOSIAL Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til? Medisin, helse, omsorg som grunnlag for ny næringsutvikling 21. mars 2017 Wenche P. Dehli Hvor trenger nye løsninger mest? - Mentale og kognitive
DetaljerSWOT-analyse Introduksjon til SWAT-analyse. Dato
1 SWOT-analyse Introduksjon til SWAT-analyse 2 SWOT analyse? Hva og Hvorfor? Hva er SWOT-analyse? SWOT-analyse er en strukturert tilnærming til å analysere dagens situasjon for tjeneste, avdeling, enhet
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerKommunekampen og folkehelse
Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerPerspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerUtviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet
Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning Reformer 1982 Kommunehelsetjenesteloven 1988 Sykehjem overført til kommunene HVPU-reformen
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerStortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet
Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren
Detaljer