LURA BYDELSSENTER. bok 1. plannummer: kommunens arkivsaksnummer:

Transkript

1 LURA BYDELSSENTER bok 1 plannummer: kommunens arkivsaksnummer: :PLANFORSLAG planforslag for Lura Bydelssenter utarbeidet av arc arkitekter for Sandnes Kommune og NHP 25. februar 2011

2 Sandnes kommune og NHP AS ønsker å utvikle et næringsområde på Lura i Sandnes kommune til et bydelssenter med boliger, næringslokaler, kontorarbeidsplasser og offentlig service. NHP har engasjert ARC Arkitekter AS for å utarbeide områdeplan for Lura Bydelssenter. Områdeplanen omfatter området på Lura som i kommuneplanens arealdel er definert til senterområde. Planforslaget er inndelt i 3 bøker. Bok 1 inneholder planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Bok 2 inneholder vedlagte utredninger, møtereferat, sjekklister og grunnlag for konsekvensutredning. Bok 3 inneholder situasjonsplaner, -snitt og illustrasjoner. FORORD Spørsmål om reguleringsarbeidet kan rettes til: ARC arkitekter AS ved: Haakon Harrystad tlf e-post: haakon@arcarkitekter.no

3 1 :planbeskrivelse 1.1. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 :faktaark 2.1. Arealoppsett 3 :planbestemmelser 3.1. Planbestemmelser for områdeplan Lura Bydelssenter 4 :plankart 4.1. Plankart vertikalnivå Plankart vertikalnivå 2 INNHOLD bok 1 :PLANFORSLAG

4 1.1 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1. Bakgrunn Beskrivelse og vurdering av alternativer Avvik fra plangrunnlag - planstatus Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Samråds- og medvirkningsprosess Beskrivelse av planforslaget Virkninger av planforslaget Kilder og vedlegg kapittel 1 :PLANBESKRIVELSE

5 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LURA BYDELSSENTER PLANBESKRIVELSE Kommunens arkivsaksnummer: Plannummer: Planforslag er datert:

6 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR LURA BYDELSSENTER Planområdet omfatter helt eller delvis eiendommene: GNR/BNR 69/14, 15, 23, 40, 193, 208, 451, 504, 526, 764, 786, 813, 826, 835, 962, 1015, 1168, 1169, 1170, 1185, 1222, 1367, 1429, 1489, 1947, 2001, 2106, 2477, 2511, 2546, 2609, 2781, 2794, 2795, 2872, 2951, og 2952 inkludert tilliggende veger. Adresse: Areal: Stavangervegen/Somavegen/Håholen, Lura, Sandnes Ca. 110 daa Kommunens arkivsaksnummer: Plannummer: Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Prosjektnummer/oppdragsnummer: Tiltakshaver: Sandnes kommune og NHP Forslagsstiller: ARC Arkitekter Rev. nr. 0 Dato Antall sider: 98 Vedlegg: Ihht. planforslagets samlede innholdsfortegnelse ARC Arkitekter Nordre gate TRONDHEIM Tlf: E post: arc@arcarkitekter.no Side 2

7 FORORD Sandnes kommune og NHP AS ønsker å utvikle et næringsområde på Lura i Sandnes til et bydelssenter med boliger, næringslokaler, kontorarbeidsplasser og offentlig service. NHP har engasjert ARC Arkitekter AS for å utarbeide områdeplan for Lura Bydelssenter. Områdeplanen omfatter området på Lura som i kommuneplanens arealdel er definert til senterområde. Spørsmål om reguleringsarbeidet kan rettes til: ARC arkitekter AS v/ Kjersti Hilde Tlf Kjersti@arcarkitekter.no Kjersti Hilde Oppdragsleder Side 3

8 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning INNHOLD 1 Bakgrunn Beskrivelse og vurdering av alternativer Beskrivelse av planalternativer Vurdering av planforslaget Avvik fra plangrunnlag/planstatus Avvik fra Statlige og regionale planer, retningslinjer og bestemmelser Kommunale planer, retningslinjer og bestemmelser Regulerings og bebyggelsesplaner Forhold til Andre pågående planarbeid Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning Dagens arealbruk og bygninger Grunn, Natur og klimaforhold Miljøforhold Trafikkforhold/infrastruktur Samråds og medvirkningsprosess Opplegg og prosess for samråd og medvirkning Sammenfatning av innspill til planprogram Beskrivelse av planforslaget Planforslagets intensjon Plandata Arealbruk Byggeområder og grønnstruktur Offentlige/private samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Miljøoppfølging Planlagt gjennomføring Virkninger av planforslaget Fastsatt planprogram Metode Beredskap og ulykkesrisiko Grunnforhold Trafikkforhold Støy og luftforurensning Teknisk infrastruktur/lurabekken Samfunnsmessige konsekvenser Friluftsliv og grønne interesser Befolkning og servicetilbud Barn og unges interesser Landskap Bylandskap og hovedgrep Klima og lokalklima Kulturminner Universell utforming Planlagt gjennomføring og konsekvenser i anleggsperioden Økonomiske konsekvenser for kommunen Kilder og vedlegg kilder Vedlegg oversikt over illustrasjoner og tabeller Side 4

9 1 BAKGRUNN 1.1 TILTAKSHAVER/FORSLAGSSTILLER Planforslag for Lura bydelssenter er innsendt av ARC Arkitekter AS som forslagsstiller, på vegne av tiltakshaver, NHP. 1.2 EIERFORHOLD Planområdet omfatter helt eller delvis eiendommene: GNR/ BNR 69/14, 15, 23, 40, 193, 208, 451, 504, 526, 764, 786, 813, 826,, 835, 962, 1015, 1168, 1169, 1170, 1185, 1222, 1367, 1429, 1489, 1947, 2001, 2106, 2477, 2511, 2546, 2609, 2781, 2794, 2795, 2872, 2951, og Figur 1 Eiendomsforhold Figur 2 Områdeavgrensing Adresse: Stavangervegen/Somavegen, Lura, Sandnes Areal: Ca. 110 daa hvorav skogen I sørøst, del av gnr/bnr 69/ 14, 40, utgjørr ca. 12 daa. OMRÅDEAVGRENSNING Planens områdeavgrensning er satt s slik illustrasjonen viser etter avtale med m statens vegvesen. Dette på grunn av usikkerheter rundt planlegging av a gandsfjordforbindelse og bybanen på Nord Jæren. 1.3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planområdet ble ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel definert som et senterområde.. Bakgrunnen for arealdisponeringenn var utarbeidelse av rapporten senteravgrensning i Sandnes S (vedtatt ) som var del av kommunens oppfølging av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDPJ).. Rapporten konkluderte blant annet med geografisk avgrensning og plassering av et bydelssenter på Lura. Arbeidet med å transformere planområdet fraa et næringsområde til et bydelssenter b startet med ett privat planini for tiativ fra NHP i 2008 som på vegne av de største grunneierne i planområdet ønsket å utarbeide reguleringsplan Lura bydelssenter. Planprosessen sammenfaltt med utløp av en rekke leiekontrakter i området. Dette åpnet en tidsbegrenset mulighet for at grunneierne i samarbeid kunne utvikle en helhetlig plann for området. I inngikk Sandnes kommune og NHP en avtale om utarbeidelse av områdeplan o for Lura bydelssenter. 1.4 HENSIKTEN MED PLANEN, ARKITEKTONISK HOVEDGREP OG PLANLAGT AREALBRUK Hensikten med planen er å leggee til rette for utvikling av Lura bydelssenter med utbygging av inntill m 2 BRA ny bebyggelse hvorav funksjonsfordelingen skal være ca 50 % boliger, 200 % forretning, 20 % kontor og 10 % offent med lig/privat servicevirksomhet. Lura bydelssenter skal ha en høyy arealutnyttelse. Reguleringsplanen legger til rette for en kompaktt bystruktur kombinerte formål i de fleste byggeområdenee og varierende etasjehøyder på mellomm 2 og 8 etasjer. Utbygging etter reguleringsplanen vil gi området en utnyttelse på ca 130 % som faller innenfor fylkespolitiskee målsetninger Side 5

10 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning om utnyttelse på % for fortetting i bydelssentre av denne typen. Høy arealutnyttelse er ønskelig både av miljø og samfunnsmessige hensyn, samtidig som det er nødvendig for å skape økonomi i denne typen byfornyelse. Reguleringsplanen skal sikre gode bokvaliteter og diversifiserte boligtyper tilrettelagt for ulike brukergrupper i planområdet. Samtidig med krav om høy arealutnyttelse skal gode private uterom og offentlige parkanlegg vektlegges. Reguleringsplanen skal sikre et variert innhold i planen som medfører at bydelssenteret er aktivt hele døgnet. Dette gjøres gjennom etablering av et betydelig antall kontorarbeidsplasser, utfyllende forretningstilbud for bydelen, offentlig/privat servicetilbud og innslag av kultur og fritidstilbud. Parallelt med planarbeidet for Lura bydelssenter pågår det planlegging av Rv. 44 Gandsfjordforbindelsen og bybane på Nord Jæren. Realiseringen av disse prosjektene ligger mer enn 5 år frem i tid. Reguleringsplanen for Lura Bydelssenter skal avklare rammer for utvikling av ny infrastruktur slik at det kan tillates en stegvis utvikling av Lura Bydelssenter i forkant av utbyggingen av en fremtidig Gandsfjordforbindelse og bybane. Reguleringsplanen skal legge opp til et effektivt veg /gatenett som sikrer god trafikkavvikling og trafikksikkerhet i påvente av disse infrastrukturprosjektene. Reguleringsplanen skal gi bedre bruksvilkår for myke trafikanter og kollektivreisende gjennom etablering av nye forbindelser i planområdet, kollektivholdeplasser langs tilgrensende hovedveger og trafikksikre krysningspunkter over tilgrensende trafikkerte veger til nærliggende boligområder slik at miljøvennlige transportformer blir foretrukket av både lokalbefolkningen og tilreisende. Reguleringsplanens skal sikre en fremtidsrettet oppgradering av VA nett/teknisk infrastruktur i planområdet. 1.5 TIDLIGERE VEDTAK Ingen tidligere vedtak. 1.6 KUNNGJØRING OM IGANGSATT REGULERING Kunngjøring av igangsatt regulering ble varslet med annonse i Sandnesposten og Stavanger Aftenblad henholdsvis den og Vedlegg 5.1.1: Kunngjøring av igangsatt planarbeid, Avisen OPPSTARTSMØTE Oppstartsmøte ble avholdt på byplankontoret i Sandnes Kommune. Vedlegg 6.1.1: Referat fra oppstartsmøte 1.8 PLANPROGRAM VEDTATT Planprogram for Lura Bydelssenter ble vedtatt i , se vedlegg INNSENDT MATERIALE Oversikt over det innsendte materialet er gitt i et eget vedlegg til planforslaget Side 6

11 2 BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER 2.1 BESKRIVELSE AV PLANALTERNATIVER UTVIKLING AV PLANALTERNATIVER Planskissen Grunnlag for KU utarbeidet av ARC Arkitekter AS, datert (vedlegg 5.4) har blitt lagt til grunn som alternativ 1 i konsekvensutredningen og vurdert opp mot 0 alternativet, som representerer en videreføring av dagens situasjon i planområdet. På grunnlag av konklusjoner og forslag til endringer/avbøtende tiltak for hvert utredningstema har det parallelt med utarbeidelsen av konsekvensutredningen blitt utarbeidet en revidert planskisse/alternativ 2, som omfatter anbefalte endringer/avbøtende tiltak samt innspill fra styringsgruppen/sandnes kommune. Den reviderte planskissen fremmes som planforslag og beskrives nærmere under kapittel 6: Beskrivelse av planforslaget. For noen utredninger har det kun vært nødvendig og hensiktsmessig å utføre utredningen på grunnlag av det revidert planskisse. Dette gjelder i hovedsak de tekniske utredningene. For utredninger som konkret omhandler formsvar, er det i flere tilfeller utført sammenligninger og beskrevet konsekvenser av begge alternativer. Alle aktuelle alternativer for Rv. 44 Gandsfjordforbindelsen og bybanen for Nord Jæren ivaretas i begge planalternativer ALTERNATIV 0 DAGENS SITUASJON 0 alternativet eller referansealternativet innebærer en videreføring av dagens situasjon i planområdet og beskrives i kapittel 4: Beskrivelse av planområdet. Eksisterende forhold. 0 alternativet medfører ingen videre utbygging i området ALTERNATIV 1 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNING Alternativ 1 er skisseprosjekt, datert , utarbeidet av ARC arkitekter. Alternativet viser et samlet utbyggingsvolum på ca m 2 BRA. Inkludert et parkeringsareal under bakken på ca m 2 gir planområdet en utnyttelse på ca 130 % BRA. FORMÅLSFORDELING: m2 bolig m2 forretning m2 kontor m2 offentlig BYDELSSENTERETS INNHOLD Boligbebyggelse består hovedsakelig boligtyper som er underrepresentert i Luraområdet. Leiligheter i ulike størrelser for alt fra single førstegangskjøpere, par i etableringsfasen til eldre som ønsker å flytte fra eneboligen til en mindre boenhet. Handelsareal i hovedsak for nærfunksjoner som naturlig hører hjemme i et bydelssenter nærbutikk og detaljhandel, helsestasjon, tannlege, lege, fysioterapi, frisør, kiosk, konditori, serveringssteder. Kontorareal for arbeidsplassintensive virksomheter. Flerbruksarealer i sambruk med kultur/bydelshus. Mulighet for fleksibel storsal og et bredt spekter av øvelses og aktivitetsrom tilpasset de fleste kulturformer, også tilpasset en rekke idretters krav til aktiviteter. Bydelstorg i sentrum med bindeledd for gang/sykkel mellom de ulike deler av Lura utfyller en skolevei til Lura Skole, etablerer et møtepunkt for bydelen. Knyttet til hovedlinjer for buss. Offentlig program Kirke, Bo og behandlingssenter som supplement til eksisterende senter, foreslås nytt anlegg med 45 enheter. Side 7

12 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning ANTALL ANSATTE OG BEBOERE En gjennomsnittlig boligstørrelse på 70 m2 gir ca 700 boliger (3 roms leiligheter). Dersom vi i snitt anslår 1,5 beboere pr leilighet medfører dette ca 1050 nye beboere i planområdet. Dersom vi i snitt anslår ca 30 m2 per ansatt vil en kontorutbygging på gi 670 arbeidsplasser for kontor. Tilsvarende for næring vil gi til sammen 1340 arbeidsplasser. BEBYGGELSENS PLASSERING OG UTFORMING Boligbebyggelsen foreslås lagt i bakkant (søndre del) av planområdet ned mot Håholen. Boligbebyggelsen vil her ligge i tett kontakt med et større grøntområde og vil skjermes fra trafikkstøy av ny næringsbebyggelse som legges mellom boligbebyggelsen og Stavangervegen. Boligbebyggelsen vil ha byggehøyder på mellom 4 og 5 etasjer. Næringsbebyggelsen tenkes utformet som større baser over 2 etasjer som inneholder forretning og parkering. På toppen av basene tenkes det kontorbebyggelse på 2 3 etasjer organisert som lameller eller lignende strukturer. I tillegg er det lagt opp til et høyhus for kontorvirksomhet i vestre del av planområdet, som skal markere bydelssenteret fra avstand. UTEROM, PLASSDANNELSER ETC Boligbebyggelsen foreslås i utgangspunktet som en C struktur som gir vekslende uterom mot Håholen og interne vegforbindelser og plassdannelser i planområdet. Det foreslås større plassdannelser sentralt i planområdet og i planområdets vestre ende som til sammen berører de fleste utbyggingsfeltene. Hovedinngangene til ny bebyggelse kan organiseres ut mot disse plassdannelsene ALTERNATIV 2 PLANFORSLAGET Alternativ 2 er en videreutvikling av alternativ 1 hvor forslag til endringer fra Sandnes kommune og anbefalte avbøtende tiltak fra konsekvensutredningen er innarbeidet. Det endelige planforslaget er presentert i kapittel 6. ULIKHETER: Plassering bydelspark og bydelstorg Bydelsparken har fått en mer tilbaketrukket plassering, med en grønn vegg til Håholen. Overgang over Stavangervegen er gitt en rampe integrert i næringsdelen av bebyggelsen, og gir parken en møtepunktsfunksjon når det gjelder gang og sykkeltrafikk. Bebyggelsesstruktur er omorganisert. Høyhus som markering av bydelssenteret er forkastet i den reviderte planskissen. Utbyggingsvolum revidert planskisse har et noe større i boligvolum enn grunnlag for KU. Revidert planskisse er videreutviklet i større detalj, og hensyn til utnyttelse BRA/BTA er vurdert. Uterom: Bebyggelsesstruktur er endret spesielt med tanke på å optimalisere forholdet mellom arealkrav for uterom, kvalitetskrav til sol i uterom og den ønskede tettheten som legges tilgrunn for planforslaget. I hovedsak er funksjonsprogram og hovedstruktur for felter den samme i de to alternativene. Dette gjør at alternativ 2 er å betrakte som videreutvikling av samme planforslag, slik det også er lagt tilgrunn og vurdert i konsekvensutredningene. Side 8

13 2.2 VURDERING AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET BEREDSKAP OG ULYKKESRISIKO (ROS) Nevneverdige forhold knyttet til risiko og sårbarhet er faren for flom ved lukking av Lurabekken, trafikksikkerhet ved fotgjengeroverganger langs Somavegen og Stavangervegen, faren for radongass og faren for forurensning i grunnen etter tidligere næringsvirksomhet. GJENNOMFØRING OG ANLEGGSPERIODEN De viktigste delene i infrastrukturen vil bli opparbeidet som del av første utbyggingstrinn. Dette sikrer tilstrekkelig tilgjengelighet for kjørende/gående/syklende/kollektivreisende til området. Utbyggingen i området gir utfordringer knyttet til driftsforhold for eksisterende renovasjonsvirksomhet WestCo med tanke på adkomst. Tilfredsstillende adkomst til eksisterende virksomheter skal sikres i gjennomføringsfasen. Deler av boligbebyggelsen og eksisterende boligbebyggelse utenfor planområdet vil være utsatt for støy og støv under anleggsperioden. ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN: Gjennomføring av planforslaget vil innebære kostnader til tiltak som etablering av Infrastruktur, park, barnehagebygging, bo og aktivitetssenter samt utarbeiding av detaljplan for felt B/T som innebærer innløsing av eksisterende boliger. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER: Andel handelsareal er basert på utført handelsanalyse. Med bakgrunn i handelsanalysen bør Lura bydelssenter ha et handelsareal mellom m2 BRA for å betjene handelsomlandet i En slik utbygging vil imidlertid ikke være nok til å beholde Luras posisjon som handelssenter. Det bør vurderes videre utvidelse av handelsareal på Lura for å ivareta Sandnes kommunes markedsandel ift andre kommuner. TRAFIKK: Det er behov for en avkjørselssanering og etablering av rundkjøring i avkjørsel fra Somavegen i Trinn1 og fra Stavangervegen i trinn 2. Anbefalt veiløsning har tilfredsstillende avvikling i alle kryss, dvs. belastningsgrader under 0,85, slik planforslaget er lagt frem og med de gitte forutsetninger om trafikkvekst. Planforslaget innebærer opparbeidelse av et nytt og dekkende gang/sykkelvegtilbud med nye trafikksikre krysningspunkter for myke trafikanter. Det er et potensial for vekst i gang/sykkelandelen, og det er en forutsetning at kollektivandelen øker spesielt for reiser til/fra arbeid med styrket kollektivnett. STØY OG STØV Uteoppholdsområder i planområdet er i hovedsak godt skjermet mht støy og støv. Bydelstorget er noe eksponert mot Somavegen, men er skjermet ift Stavangervegen. Planforslaget har utbetydelig påvirkning for støyforhold for boliger på nordsiden av Stavangervegen. Krav til støyutredning for boliger på Stavangervegens nordside utløses ved endringer i trafikkløsning for avkjørsel fra Stavangervegen eller ved at Statens Vegvesen igangsetter arbeid med endringer av overordna trafikksystem i Stavangervegen. VANNFORHOLD OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Planforslaget legger opp til lukking av Lurabekken og legger om trase for teknisk infrastruktur gjennom området. Planområdet ønskes utviklet til et bydelssenter med blant annet høyt innhold av boliger. En åpen bekk kunne vært et positivt tilskudd til uteoppholdsarealene, men på grunn av den dårlige vannkvaliteten og faren for at barn kommer i kontakt med forurenset vann bør bekken ikke være åpen. I tillegg vil en åpen bekk måtte ligge dypt ift omliggende terreng og være svært arealkrevende. Bekken bør derfor legges i kulvert gjennom området. Side 9

14 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning Den åpne bekken utgjør i dag et fordrøyningsvolum i området. Ved lukking av bekk må det vurderes etablert et fordrøyningsvolum som del av ny kulvertløsning. GRUNNFORHOLD Planområdet ligger over et tykt torvlag/myr som delvis er stabilisert med fyllmasser, som gjør at grunnforholdene er noe ustabile. I deler av planområdet må det pæles for å oppnå god stabilitet for byggegrunn. FRILUFTSLIV OG GRØNT Det opparbeides nye grønne uteområder i planen som skaper forbindelser til omliggende grønnstruktur og styrker det sammenhengende grøntdraget som går gjennom Lura bydel og videre sørover til Smeaheia. TRYGG SKOLEVEI Planforslaget tilfører nye gang/og sykkelforbindelser gjennom planområdet, som bl.a. vil fungere som skolevei. Det vil være et krysningspunkt over intern vei i planforslaget ved bydelspark. Overgangsløsning over Stavangervegen gir ikke nok høyde over vei. UTEROM OG LEKEPLASSER Utbyggingen i planområdet legger opp til en høyere boligutnyttelse enn definert i arealkrav for Lekeplassnormen for Sandnes Kommune. Stavanger Kommune har en uteroms/lekeplassnorm som er definert for sentrumsområder, derunder bydelssentra. Planforslaget tilfredsstiller arealkrav for uteromsnormen for Stavanger, og avviker fra Sandnes Kommunes lekeplassnorm i hovedsak ved at den har et noe mindre areal for ballbane. Etter Stavanger Kommunes Lekeplassnorm kan planforslaget håndtere kvartalslekeplasser og sandlekeplasser innenfor boligenes felles uteområder, samt i sambruk med barnehagens utearealer. Bydelspark defineres som aktivitet/ballfelt, og får rom for en ballbane av håndballstørrelse. I tillegg til boligers felles uterom på bakkeplan, vil det innenfor enkelte felt være behov for å legge felles utearealer til takterrasser. Planforslaget medfører ikke negative konsekvenser for områder med registrerte barnetråkk. KLIMA OG SOLFORHOLD Bebyggelse skaper en strømlinjeeffekt i samspill med landskapsformasjoner, der bygningene trappes opp og ned og skaper en strømlinjeeffekt i forhold til de dominerende vindretninger. Planområdet kan få problematikk knyttet til kalddrag fra vest på vinterstid. Bebyggelse i de lavereliggende områdene i planforslaget er gitt muligheter for drenering av eventuelt kalddrag som oppstår på vinterstid. Planforslagets uteområder har i helhet gode solforhold, og vil med mindre volumjusteringer i planområdets østre del kunne tilfredsstille NIBRs krav for solforhold i uterom for boligområder. SERVICETILBUD Grunnlag for KU legger til grunn kommunens tjenestesjekkliste for etablering av offentlig tjenestetilbud i området, og foreslår flateregulering av områdets østlige del til offentlig tjenesteyting. Det er behov for økt barnehagekapasitet i som følge av planforslagets boligutbygging. BYGNINGSMILJØ OG LANDSKAP Bebyggelsen trappes ned i områder som er landskapsmessig eksponerte, eller der hensyn til nabobebyggelse tilsier det. Planforslaget introduserer en høy utnyttelse og en ny typologi i et område som ellers har lav tetthet og småhusbebyggelse. Bydelssenteret blir synlig i landskapsbilde og vil bryte horisontlinjen, men har fått en form som spiller sammen med denne. KULTURMINNER Planområdet har noen registrerte kulturminner. Når det gjelder Gamle Vodlageilen, som går på Håholens nordside, kan være aktuelt å kople planforslagets stinettverk til denne og det eksisterende stinettet i Håholen. Dette må gjøres skånsomt, og vil ivaretas videre i planleggingen, og håndteres i detaljplan for utforming av bydelspark, og gjennom skjøtselsplan for Håholen. Side 10

15 UNIVERSELL UTFORMING Uterom gis tilgjengelighet med rampeløsninger. Terrengfall tas opp i områdets felt BF2. Gangstier koples til eksisterende stinettverk i Håholen med gjeldende forhold i stigning for universell tilgjengelighet. Overgang over Stavangervegen utformes etter veileder for overgangsbroer og får et stigningsforhold 1:15, tilpasset gode stigningsforhold for sykkel. Rampeløsning med 1:20 integreres i trapp ved Bydelstorg for universell tilgjengelighet i utearealer på tak av næringsdel SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SAMMENSTILLING KONSEKVENSER Tema Friluftsliv/Grønne interesser ++ Befolkning og servicetilbud + Barn og unges interesser ++ Landskap ++ Klima/Lokalklima Bylandskap og hovedgrep ++ Kulturminner og miljøer 0 Universell utforming + Trafikk ++ Støy /luftforurensning Samfunnsmessige konsekvenser ++ Grunnforhold og forurensning Vannressurser Teknisk infrastruktur Planlagt gjennomføring og konsekvenser i anleggsperioden Beredskap og ulykkesrisiko KONSEKVENS Tabell 1 Sammenstilling av konsekvenser KONKLUSJON OG ANBEFALING Revidert planforslag Kun beskrevet Kun beskrevet Kun beskrevet Kun beskrevet 9 pos Planforslaget/alternativ 2 vurderes å ha positive virkninger sett opp mot 0 alternativet og rangeres som beste alternativ. Ut fra en samlet vurdering anbefales planforslaget/alternativ 2. Side 11

16 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 AVVIK FRA PLANGRUNNLAG/PLANSTATUS 3.1 AVVIK FRA STATLIGE OG REGIONALE PLANER, RETNINGSLINJER OG BESTEMMELSER AVVIK FRA FORSKRIFT OM RIKSPOLITISK BESTEMMELSE FOR KJØPESENTRE Utdrag: 3 Regler for etablering av kjøpesentre: Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Planforslaget avviker fra rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter gjennom å være i strid med FDPJs retningslinjer vedrørende etablering av forretning. Se Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren AVVIK FRA FYLKESDELPLANEN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN (FDPJ) Utdrag retningslinje : Luraområdet med Kvadrat som regionens største kjøpesenter er et betydelig regionalt målpunkt. Det skal ikke etableres nye kjøpesentra i dette området og eksisterende kjøpesentre bør heller ikke utvides. ( ) Etter vår vurdering går forretningsarealet i planforslaget inn under definisjonen kjøpesenter jf. RPB Kjøpesenter. Planforslaget er således i strid med retningslinje Imidlertid følger det av retningslinje 5.9.1: Alle sentre med et definert handelsomland skal avgrenses i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner og gis en dimensjon som samsvarer med senterets funksjon og naturlige handelsomland. Dette gjelder også sentre og regionale målpunkt som er omtalt særskilt jfr. ( ) ( ). Avgrensning skal utføres etter retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet. Etter at FDPJ var vedtatt ble planområdet omdisponert til bydelssenter i kommuneplanens arealdel på bakgrunn av rapporten Senteravgrensning i Sandnes. Bestemmelsene til Kommuneplanens arealdel åpner for m 2 handel i bydelssenteret. Retningslinje er i dette tilfellet dermed i motstrid med retningslinje da kommuneplanens arealdel åpner for et handelsinnhold som etter RPB ville blitt definert som kjøpesenter. Planforslaget legger imidlertid opp til m 2 handel, som er mer handel enn hva arealdelen åpner for, og har således et avvik fra avgrensningen i arealdelen og som medfører at planforslaget også er i strid med retningslinje i FDPJ. Se Kommuneplanens arealdel Utdrag retningslinje : ( ) bydelssentre skal kunne inneholde handels og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens innbyggere. Handelsomland følger i utgangspunktet kommunens inndeling av bydeler. Mindre spesialforretninger kan dekke et større omland. Planområdet ligger helt i søndre del av Lura bydel. Det vil i dette tilfellet være misvisende/upresist å definere bydelssenterets handelsomland etter bydelsavgrensningen da bydelssenterets naturlige handelsomland også vil omfatte store deler av tilgrensende bydeler i sør. Handelsutredningen som følger planforslaget er således ikke i tråd med retningslinje , men avviket er vurdert som akseptabelt av sakkyndig i samråd med Sandnes kommune. 3.2 KOMMUNALE PLANER, RETNINGSLINJER OG BESTEMMELSER AVVIK FRA SENTERAVGRENSNING I SANDNES, VEDTATT Rapporten senteravgrensning i Sandnes, som er del av kommunens oppfølging av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDPJ), konkluderer med geografisk avgrensning av bydelssenteret på Lura. Rapporten gir også en ramme for den fysiske størrelsen på handelen, en beskrivelse av den ønskede estetiske utformingen og en målsetning om innholdet i senterområdet. Planforslaget avviker fra rapporten ved å åpne for mer handelsareal enn rapporten anbefaler. Planområdet avviker også delvis fra anbefalt avgrensning i rapporten. Se avvik fra kommuneplanens arealdel. Side 12

17 AVVIK FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL , VEDTATTT Kommuneplanens arealdel viser det aktuelle området som senterområde. Figur 3 Utdrag kommuneplanens arealdel Planområdet samsvarer ikke helt med området avsatt til senterområde i kommuneplanens arealdel. De vestre delene av senterområdet mot Somavegen er utelatt fra planområdet etter avtale medd Statens Vegvesen og Byba lertid ingen detaljert handelsanalyse for Lura bydelssenter ifm kommuneplanarbeidett som dokumenterer at di nekontoret. Årsaken er avsettingg av areal til fremtidig vegsystem og bybane. Utdrag fra bestemmelser til kommuneplanenss arealdel: 2.1: Til ( ) bydelssentra i Sandnes er det definert en avgrensning på kart og det er definert størrelse på BRA salgsareal. Dette gjelder følgende sentra: ( ) Lura m2 ( ). Planforslaget avviker fra bestemmelse 2.1 da planforslaget legger opp til m 2 handel. Det foreligger f imid mensjoneringen av handelsarealet er riktig iftt bydelssenterets naturlige handelsomland. Kommuneplanens arealdel er også under rullering med forslag til nye bestemmelser for dimensjonering av handel i bydelssentrene: Se Rullering kommuneplanens arealdel Planforslagets innhold av handelsareal er basert på konklusjoner fra en handelsanalyse som vurderer handelsom land og handelsutvikling i regionen med tankee på etablering av et bydelssenter ved Lura. Planforslaget legger opp til en tyngre arealutnyttelse med høy boligandel og er knyttet opp til bybanestopp. I tillegg er bydelssenteret et utviklingsområde for nærmiljøett og næringslivet i Lura bydel, slik det er definert av Kommuneplanens arealdel. Det forutsettes at all fremtidig vekst av handel i bydelen skal ligge i bydelssenteret. Konklusjonen i handelsanalysen er at Lura bydelssenter har behov for f et handelsareal på ca m 2. Planforslaget P inneholder handels og tjenestetilbud dimensjonert for å dekke bydelens innbyggere. Utdrag fra bestemmelser til kommuneplanenss arealdel: 3.2: Parkering: Krav til parkering er regulert i Parkeringsvedtekter for Sandnes kommune, vedtatt i bystyret Planforslaget er i tråd med gjeldende parkeringsnorm da planforslaget overholder o parkeringsnormens minstekrav på 1,2 parkeringsplass per bolig og 1 parkeringsplass per 100 m2 annet formål. f Planforslaget har imidlertid et avvik fra ny parkeringsnorm i høringsutkast til kommuneplanens arealdel Se rullering kommuneplanens arealdel REGULERINGS OG BEBYGGELSESPLANER FORHOLD TIL GJELDENDE REGULERINGS ny adkomstveg fra Rv. 44 OG BEBYGGELSESPLANER Planforslaget erstatter følgende planer: Plannr.: Plannavn Reguleringsplan for del av Håholen, Reguleringsplan for Håholen Reguleringsplan, endret regulering for gnr/bn 69/ Bebyggelsesplan, område mellom Lura kirke og Rv. 44 til PU boliger Bebyggelsesplan for gnr/bnr 69/ /15 øst for Lura KIRKE Vedtatt Tabell 2 Planer som erstattes helt av planforslaget Side 13

18 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planforslaget erstatter delvis følgende planer: Plannr.: Plannavn Vedtatt Reguleringsplan, areal sørøst for krysset Somavegen/Stavangervegen Reguleringsplan for Håholen Tabell 3 Planer som erstattes delvis av planforslaget Planforslaget overskriver og erstatter innholdet i planene , og I planforslaget legges det opp til en høyere utnyttelse enn gjeldende planer med en helhetlig områdeplan for utforming av et bydelssenter med grøntområder og uterom. Dette innebærer riving av bygg, terrengbehandling og opparbeiding av intern infrastruktur. Planforslaget overskriver og erstatter innholdet i planen som ligger innenfor planområdet. Planforslaget hensyntar innholdet i de nylig vedtatte planene , , og 89103, og innebærer ikke vesentlige endringer for disse områdene. Planene gjelder for nordøstre del av Lura bydelssenter og regulerer dette området til byggeområde for bolig, deriblant boliger til psykisk utviklingshemmede og psykiatriboliger. Se detaljert informasjon om planenes innhold i planprogram, kapittel 5.2. i vedlegg FORHOLD TIL TILGRENSENDE REGULERINGS OG BEBYGGELSESPLANER Følgende planer grenser til planområdet: Plannr.: Plannavn Vedtatt 7203 Reguleringsplan for Lura Vest I Reguleringsplan for Y feltet på LURA og STOKKA Reguleringsplan for krysset Lerkeveien E Reguleringsplan for arealet mellom Håholen og motorveien Bebyggelsesplan for del av felt I, Håholen Reguleringsplan, område mellom E 18, Stavangervegen og Somavegen Tabell 4 Planer som grenser til planområdet Planene 7203, 84105, og gjelder for boligområdene i nordre, vestre og østre avgrensning. Disse områdene er regulert i hovedsak til bolig med noe innslag av forretning. Planene og 7515 gjelder for næringsområdene i nordvestre avgrensning. Disse områdene er regulert til forretning, industriell virksomhet, kontor, bilanlegg, bensinstasjon, boligbebyggelse og landbruk. Det vurderes som mindre relevant å vurdere planforslaget i forhold til tilgrensende planer da disse i hovedsak er utdaterte, allerede opparbeidet i forhold til gjeldende plan eller under revisjon/planarbeid. 3.4 FORHOLD TIL ANDRE PÅGÅENDE PLANARBEID RULLERING AV FYLKESDELPLANEN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN I forbindelse med arbeid med revisjon av Fylkesdelplan for langsiktig utvikling på Jæren, utføres en handelsundersøkelse som skal legges tilgrunn for strategi for etablering av handel i regionen. Denne vil gi nye føringer for etablering av handelsareal i Lura Bydelssenter. Fylkesutvalget vedtok 04. September 2008 at forslag til planprogram for rulleringen av Fylkesdelplanen skal legges ut til høring RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL I høringsutkast til ny arealdel er det ikke definert begrensninger på handelsareal i bydelssentrene. Ny arealdel legger opp til at rammene for handel skal avklares for hvert enkelt senterområde. Dette er i tråd med metoden lagt til grunn for avgrensning av handelsareal i planforslaget. I høringsutkast til ny arealdel endres parkeringsnormen til maksimalt 1 biloppstillingsplass per 100 m 2 BRA. (0,2 i tillegg per bolig). Ett av feltene i planforslaget åpner for maks 1,5 biloppstillingsplasser per 100 m 2 BRA pga en dokumentert underkapasitet på parkeringsplasser dersom en forholder seg til forslag til ny parkeringsnorm. Avviket i dette ene feltet medfører samlet sett for planområdet kun et lite avvik. Planforslaget stiller videre krav om at biloppstillingsplasser ut over 1,0 per 100 m2 BRA skal være konverterbare til annet formål (slik at parkeringsplasser kan reduseres ved utbygging av f.eks. bybanen). Høringsutkastet til ny arealdel ble lagt ut på høring av Bystyret Side 14

19 3.4.3 KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 44 GANDSFJORDFORBINDELSEN Statens Vegvesen utarbeider kommunedelplan for Rv. 44 Gandsfjordforbindelsen. Målet med prosjektet er å etablere et overordnet trafikksystem som skal legge til rette for regional bo og arbeidsplassutvikling i Sandnes Øst, i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Planforslaget grenser til planområdet for nytt trafikksystem. I planforslaget er det lagt inn en hensynssone med begrensninger for utbygging og annen arealdisponering frem til det er vedtatt en kommunedelplan/detaljplan for prosjektet eller at prosjektet er avvist som en del av transportsystemet på Jæren. Planforslaget ivaretar for øvrig krav om at nye krysningspunkt over Stavangervegen for myke trafikanter skal være overganger/bru. Kommunedelplanens fremdrift og fremtid avhenger av konklusjonen fra KVU/KS KVADRAT KJØPESENTER, PLANNR: Sten & Strøm utarbeider reguleringsplan for Kvadrat kjøpesenter. Kvadrat er definert som et regionalt målpunkt i Fylkesdelpan for byutvikling på Jæren. Tiltakshaver ønsker å utvikle kjøpesenteret, men FDPJ gir ikke rom for større utvidelse av handelsarealet på Kvadrat. Prinsippet om at fremtidig vekst i handelsarealet på Lura skal lokaliseres i Lura bydelssenter og ikke Kvadrat kjøpesenter er førende for dimensjonering av handel i planforslaget for Lura bydelssenter. Planforslaget for Kvadrat kjøpesenter må fremmes til ny 1. gangs behandling etter at revidert FDPJ er vedtatt KRYSSLØSNING SOMAVEGEN BEDRIFTSVEGEN, PLANNR: Kruse bolig og Sandnes kommune utarbeider reguleringsplan for deler av Somavegen sør for Lura bydelssenter. Planområdet for Somavegen overlapper delvis med planområdet for Lura bydelssenter. Formålet med planarbeidet er å etablere et venstresvingfelt i krysset Somavegen Bedriftsvegen, og gang og sykkelveg langs del av Somavegen med planfri kryssing av Bedriftsvegen. Reguleringsplanen forholder seg til eksisterende senterlinje i Somavegen. I planforslaget for Lura bydelssenter må Somavegens eksisterende senterlinje flyttes for å sikre plass til opparbeidelse av nye avkjørsler/kryss til planområdet. De ulike planene må koordineres slik at Somavegen reguleres sammenhengende. Det legges opp til at reguleringsplan for Somavegen skal behandles og vedtas før endelig vedtak av reguleringsplan for Lura bydelssenter. Reguleringsplan for Lura bydelssenter skal regulere over nødvendige deler av planen for Somavegen BYBANEN PÅ NORD JÆREN Bybanen på Nord Jæren er et regionalt prosjekt med mål om å opprette en bybane i Stavanger/Sandnes regionen. Foreliggende planskisser viser at aktuelle traseer uansett vil passere Lura Bydelssenter langs enten Stavangervegen eller Somavegen. Planforslaget tar høyde for etablering av bybanen både langs Somavegen og Stavangervegen. Vi anbefaler imidlertid trasevalg langs Somavegen, med bybanestopp i vestre del av planområdet nært opp til Stavangervegen. Ifølge bybanekontorets fremdriftsplan skal et kommunedelplanarbeid pågå i perioden Anleggsarbeidet skal starte i 2015 og bybanen skal være i drift fra Side 15

20 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLDD Figur 4 Dagens situasjon i planområdet 4.1 BELIGGENHET OG AVGRENSNING Planens områdeavgrensning mot vegsystem er satt etter avtale med statens vegvesen. Planområdet omfatter følgende eiendommer: Gnr/Bnr Grunneier/Hjemmelshaver 69/ 14 Sandnes Kommune 69/ 15 Sandnes Kommune 69/ 23 Sandnes Kommune 69/ 40 Sandnes Kommune 69/ 193 Rampai Hana 69/ 208 Løvås AS 69/ 451 Sandnes Rør & Utstyrsforr. 69/ 504 Løvås AS 69/ 526 Sandnes Kommune 69/ 764 Haga Eiendom AS 69/ 786 Ragna Kristine Raugstad 69/ 813 Løvås AS 69/ 826 Westco AS 69/ 835 Løvås AS 69/ 962 Sandnes Kommune 69/ / 1222 Sandnes Kommune 69/ 1367 Per Taarland 69/ 1168 Varhaug Holding og Finans 69/ 1169 Sandnes Kommune 69/ 1170 Haga Eiendom AS 69/ 1185 Ragna Kristine Raugstad 69/ 1429 Sandnes Kommune Adresse Postboks 583 Sandness Postboks 583 Sandness Postboks 583 Sandness Postboks 583 Sandness Seljeveien 33 Somavegen 4/Austråttbråtet 1 Arealbruk Barskog Ubebygd Veigrunn Håholen Enebolig Annen kontorbygning Stavangervegen 25 Forretningsbygg Somavegen 6/ Austråttbråtet 1 Enebolig Postboks 583 Sandness Håholen Stavangervegen 36 Kontor og administrasjonsbygning Håholen 4 Enebolig Somavegen 2 Forretningsbygg Stavangervegen 30 Annen industribygning Somavegen 8 (uthus?) Postboks 583 Sandness Ubebygd Lerkeveien 32 Ubebygd tomt Postboks 583 Sandness Veigrunn Seljeveien 12 Enebolig Stavangervegen 28 Annen industribygning Postboks 583 Ubebygd Stavangervegen 34 Kjøpesenter/varehuss Håholen x / Håholen 4 Ubebygd Postboks 583 Sandness Ubebygd veigrunn Planområdet er en del av et større næringsområde i søndre del av Lura bydel i Sandnes kommune og ligger caa 3 km nord for Sandnes sentrum. Planområdet err avgrenset avv Rv. 44 Stavangervegen i nord, Fv. 308 Somavegen i vest, v Håholen i sør og et tettbygd boligområde i øst. Planområdet er i hovedsak avgrenset slik sentrumsområdet er av grenset i kommuneplanens, i tillegg til nødvendige delerr av tilgrensende veger. Grunnareal Side 16

21 Gnr/Bnr Grunneier/Hjemmelshaver Adresse Arealbruk Grunnareal 69/1489 Øyvind Rasmussen Håholen 6 Enebolig hovedbygning /1947 Sandnes Kommune Postboks 583 Sandnes Veigrunn /2001 Sandnes Kommune Kobberveien 109 Kirkebygg /2106 Sand Eiendom AS Somavegen 10 Annen industribygning /2477 Sandnes Kommune Håholen 14 Bolig /2511 First Impression Holding AS Håholen 7 Annen industri/lagerbygning /2546 Statens Vegvesen Postboks 404 Sandnes Veigrunn Ikke angitt 69/2609 Varhaug Holding og Finans Stavangervegen 28A Ubebygd /2781 Westco AS Myrvangveien 6 ikke bebygd /2794 Forsvarsdepartementet Håholen 10 Enebolig /2795 Ove Sundvor Håholen 12 Enebolig /2872 Anders Mikal Søiland Håholen 8 Enebolig /2951 Sandnes Kommune Håholen 18 Bo og behandlingssenter/aldershjem /2952 Sandnes Kommune Håholen 16 Ubebygd 716 PLANOMRÅDETS TOTALE AREAL kvm Tabell 5 Eiendommer som inngår i planområdet 4.2 DAGENS AREALBRUK OG BYGNINGER DAGENS AREALBRUK OG BYGNINGER Planområdets midtre og vestre halvdel er hovedsakelig rene næringsarealer med industri, kontor, forretning og med innslag av kun 1 enebolig. Planområdets østre del omfatter i stor grad boliger og offentlige funksjoner som psykiatriboliger og en kirke, samt en større (felles) parkeringsplass for om lag 110 biler. Planområdets søndre del er avsatt til offentlig friområde i tettbebyggelse som knytter seg videre i sør til friområdene Varatunparken og Somaheia. Bebyggelsesstrukturen i området er preget av 1 2 etasjes industri, lager og boligbebyggelse. Bebyggelsen ligger spredt og ustrukturert, noe som gir området en lav utnyttelsesgrad. Bebyggelsen i næringsområdet er på anslagsvis m 2, mens boligbebyggelsen og den offentlige bebyggelsen i østre del av planområdet er på ca m 2. Samlet gir dette ca m 2 og en utnyttelsesgrad 23 % BRA (Planområdet er m 2 ) TILSTØTENDE AREALER Tilgrensende områder i nord, øst, sørvest og sør for Håholen er boligområder og består hovedsakelig av småhusbebyggelse (eneboliger og rekkehus) i 1 2 etasjer. Nordvest for planområdet ligger næringsområdet Forus som består av kjøpesenteret Kvadrat, kontor og næringsbebyggelse og mindre innslag av småhusbebyggelse (eneboliger). Vest for planområdet ligger også et lite næringsområde med bl.a. bilforretning og bensinstasjon. I boligområdet nord for planområdet ligger det 3 skoler. Lura bydel er ca 1,4 km2 ( daa) og har ca innbyggere TERRENG OG LANDSKAP Planområdet ligger i et stort og relativt flatt landskapsrom i klem mellom det lille høydedraget Håholen i sør og et større høydedrag i nord. Landskapsrommet faller svakt mot øst ned mot Gandsfjorden og åpner seg mer opp i Luravika. Det er ikke sikt til Gandsfjorden fra bakkeplanet i planområdet. Terrenget i planområdet er i hovedsak flatt og kan grovt sett deles inn i to platåer. Somavegen, kryssene i tilknytning til Stavangervegen og et mindre flatt platå i nordvestre del av planområdet, ligger mellom kote 19 og 20 med en markant høydeforskjell på ca 2 3 meter til (hoveddelen) midtre del av planområdet som ligger mellom kote 15 og 17. Skillet følger traseen til Gamle Somavegen. Østre del av planområdet stiger slakt fra kote 17 til 20. Fra søndre del av planområdet stiger det bratt opp mot toppen av Håholen som ligger på kote GRUNN, NATUR OG KLIMAFORHOLD GRUNNFORHOLD Denne delen av Sandnes med områdene rundt er formet av morenejord avsatt under siste istid. De bebygde områdene innenfor planområdet ligger hovedsakelig på tykk morenejord og myr. Det er ikke registrert forekomster av kvikkleire i eller i nærheten av planområdet. Side 17

22 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 5 Grunnforhold og vegetasjon i Luraområdet NATUROMRÅDERR OG VEGETASJON Næringsarealenee i planområdet består hovedsakelig av asfalterte overflater og industribebyggelse. Det er få grøn ne innslag i dette området, deriblant et åpent bekkeløp med et vegetasjonsbelte gjennom senteret av næringsare alene, samt en mindre grønn lunge i planområdets vestre del i tilknytning til en enebolig. I tilleggg går det en tre i rekke i skillet mellom platået i nordvest og hovedplatået. Uteområdene i tilknytning til boligene og kirken østt planområdet er i varierende grad opparbeidet med gress, vegetasjon og enkelte parkmessige kvaliteter. Det er i hovedsak 3 større grøntområder i nærheten av planområdet; Litla/Stora Myklaberget M caa 1 1,2 km nord for planområdet, Lurahammaren ca 1 km nordøst for planområdet og Håholen, Varatun/Smeaheia rett sør for plan området. Disse områdene er nær til å utgjøre et sammenhengende grøntdrag i nord sørgående retning. Planom også et turstinett og er angittt som et sværtt viktig undervisningsområde i Miljøplanen Det ligger store natur og landbruksområder ca 1 2km vest for E39 med Stokkaheia, Bærheimsnuten, Somamyra og rådet grenser direkte til Håholen som er ett markant skogkledd høydedrag og et viktig friområde. Håholen omfatter Heigrekanalen som de viktigste. Disse områdene er imidlertid adskilt fra de grønnee korridorene gjennom Luraa by dell og oppleves som mindre tilgjengelig på grunn av barrieren som E39 utgjør SOLFORHOLD OG KLIMA Planområdet ligger øst vestlig orientert. Ved høst/vårjevndøgn er det sol i planområdet fra ca 099 til 18, og ved sommersolverv mellom ca 03 og 21. Ved vintersolverv vil planområdet ikke få mye sol, for solvinkelen vil være så lav at Håholen skygger over planområdet. Lura planområde er godt plassert i forhold til fremherskende vindretninger. Sommervind i sørøstlig retning gir eksponerte soner i planområdet. Kaldluft følger terrenget og legger seg i dalsøkk og andree forsenkninger. Selve planområdet ligger i en passasje formasjon i landskapet med mulig oppsamling av kaldluftsjø i vest. Side 18

23 Figur 6 Lokalklimatiske forhold i området 4.4 MILJØFORHOLD FORURENSET VASSDRAG Lurabekken, som er lagt i kulvert, løper delviss åpent kun gjennom planområdet. Lurabekken er resipient for Va det tidligere ratun avfallsdeponi som ligger rett sørvest forr Håholen. Vannkvaliteten i Lurabekken er påvirket avv avfallsdeponiet som var i drift mellom 1955 og 1991 samt feilkobling av spillvannsledninger på Lurabekken STØY Planområdet er utsatt for støy og luftforurensning fra Rv. 44 Stavangervegen og Fv. 308 Somavegen. Beregninger utførtt av sakkyndig viser at eksisterende bebyggelse nær Stavangervegen og Somavegen i planområdet ligger i rød og gul sone FORURENSET GRUNN Tidligere og eksisterende industri og næringsvirksomhet i planområdet kan ha medført grunnforurensning. Dette gjelder særlig eksisterende verksted og renovasjonsvirksomheter RADON Planområdet ligger innenfor et mulig risikoområde for Radon ihht Miljøplan for Sandnes TRAFIKKFORHOLD/ /INFRASTRUKTUR ADKOMST OG PARKERING Planområdet ligger inntil Rv. 44 Stavangervegen med nærliggende avkjørsel til E39 ogg har svært god tilgjengelighet fra overordnet vegnett. Rv. 44 Stavangervegen er også en av hovedårene mellom Sandnes sentrum og E39. Plan området har 2 avkjørsler fra Rv. 44 Stavangervegen og 2 avkjørsler fra Fvv 308 Somavegen. Planområdet har ca 500 parkeringsplasser i dag. Siden planområdet hovedsakelig består av asfalterte overflaterr som brukes til både manøverareal, parkeringsplasser og utendørs lagerplass er det vanskelig å tallfeste et eksakt antall parkeringsplasser. Side 19

24 Forslag til reguleringsplan for Lura bydelssenter Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEGSYSTEM, TRAFIKKMENGDE OG KAPASITET Rv. 44 Stavangervegen hadde en trafikkmengde på ÅDT, og Fv 328 Somavegen hadde enn trafikkmengde på 6500 ÅDT (Kilde: Nasjonal vegdatabank). Kapasitetsberegninger viser at det er avviklingsproblemer knyttet til flere av kryssene/avkjørslene nær planområdet langs Stavangervegen og Somavegen GANG OG SYKKELTILBUD Hovedruter for gående/syklende ligger langs Somavegenn i planområdets vestre avgrensning og langs nordsiden av Stavangervegen. Langs planområdets østre avgrensning ligger det en bydelsrute for gående/syklende. Hovedruten og bydelsruten har plandelt undergang under Stavangervegen. Det løper et turstinett gjennom Håholen i søndre dell av planområdet som forbinder hovedrutene og bydelsruten. Internt i planområdet er det ikke opparbeidet et gang /sykkelvegnett. Det er kun delvis d fortau langs Stavangerve Lura gens sørside med én fotgjengerovergang i plan mellom de to undergangene KOLLEKTIVTILBUD Kollektivtilbudett i planområdet er meget godt. Både Stavangervegen og Somavegen er viktige kollektivårer ogg Bydelssenter ligger i møtepunktet mellom flere linjer som har en omstigningsstasjon ved Kvadrat. Bussrutetilbudett ved Lura bydelssenter er omfattende. Flere ruter betjener området med rushtidseksperess. Bus sene berøres imidlertid av avviklingsproblemer spesielt i rushtid da det ikke er egne kollektivfeltt langs hovedkollek tivrutene. Figur 7 Dagens tilbud av bussruter TRAFIKKSIKKERHET Avkjørslene til Somavegen og Stavangervegen består av en rekke T kryss som ligger for nær hverandre og som gir et uoversiktlig trafikkbilde. Langs Somavegen ved planområdet er det kun kryssingsmulighet i plan for myke trafi myke trafikanter ANNENN INFRASTRUKTUR For beskrivelse av annen infrastruktur, se kapittel k kanter. Det er hovedsakelig 3 ulykkespunkter innenfor planområdet: området ved fotgjengerovergangen langs Somavegen (ved avkjøringen til Gamle Somavegen). området ved fotgjengerovergangen langs Stavangervegen området ved avkjøringen til Lerkevegen fra Stavangervegen Det interne vegnettet i planområdet er svært mangelfullt med påfølgende trafikksikkerhetsutfordringer for 7.7. Side 20