Fv. 47 Åkra sør-veakrossen

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Fv. 47 Åkra sør-veakrossen KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Et prosjekt i Haugalandspakken Region vest Avdeling Rogaland Dato: fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 1

2 Forord Utgangspunktet for kommunedelplanen er at fv. 47 gjennom Åkrehamn på Karmøy har stor trafikk, noe som medfører store ulemper for både bomiljø og sentrumsmiljø, for lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk. Kommunedelplanen skal utrede og ta stilling til hvordan dette kan løses på best måte. Vedtatt løsning skal siden legges til grunn for reguleringsplanlegging og bygging. Kommunedelplanen bygger på et planprogram vedtatt av Hovedutvalg teknisk i Karmøy kommune 11. juni I forbindelse med forvaltningsreformen som trådde i kraft har Fylkeskommunen overtatt store deler av riksvegnettet. Tidligere rv. 47 gjennom Åkra heter nå fv. 47. Tiltakshaver og planforslagsstiller er Rogaland fylkeskommune. Planmyndighet og ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsarbeidet er Karmøy kommune. Planarbeidet med Åkra sør-veakrossen er organisert med en prosjektgruppe, en samarbeidsgruppe og referansegrupper. Statens vegvesen har utarbeidet kommunedelplanen, og arbeidet har vært ledet av Erik Neergaard. Kommunedelplanen er lagt ut til offentlig ettersyn på under fane oppstart av planarbeid Henvendelser og spørsmål kan rettes mot: Karmøy kommune: v/jarle Stunes Tlf: E-post: jarle.stunes@karmoy.kommune.no Statens vegvesen v/einar Færaas Tlf: / E-post: einar.faraas@vegvesen.no Merknader sendes til: Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Haugesund fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

3 Sammendrag Fv. 47 går gjennom Karmøy fra sør til nord og er hovedtransportåren inn mot Haugesund. Det er stor og økende trafikk på vegen. Fv. 47 over Karmøy er ulykkesbelastet og vegnettet bærer preg av svært mange kryss og avkjørsler dirkte til hovedvegen. Fylkesdelplanen for Haugalandet legger opp til en utvikling av boligområder som en båndby langs fv. 47, og områdene (spesielt nord på øya) forventes å ha økende bosetning i årene fremmover. Det er i dag registrert tellinger med over ÅDT (årsdøgnstrafikk) i sentrum. Det er tidligere utarbeidet en strekningsanalyse for fylkesvegen, og denne lå som grunnlag for Karmøy kommune sin deltakelse i Haugalandspakken. Av prosjektene i strekningsanalysen som ble spesielt belyst og løftet frem, var en alternativ omkjøringsveg for å lede gjennomgangstrafikk utenom Åkra sentrum. Dette er et ledd i å utvikle fv. 47 som en effektiv hovedakse gjennom byområdet fra Skudeneshavn til Sveio, samtidig som den gir andre og nye muligheter til å utvikle Åkra som by. Alternativet til omkjøringsveg som er tatt med i utredninger er å legge til rette for MPG (miljøprioritert gjennomkjøring) gjennom Åkra med utgangspunkt i en tilrettelegging av dagens vegnett. Det er før og under prosessen vurdert ulike løsninger. Ved utredning er det i prinsippet lagt til grunn 4 alternativer for omkjøringsveg, samt 0+ alternativet med MPG-løsning (miljøprioritert gjennomkjøring). Samtlige alternativ er målt opp mot nullalternativet, som er dagens løsning. For de ulike alternativ er det foretatt egne fagutreninger for ikke-prisatte verdier i forhold til de tema som syntes aktuell for området. Det er videre foretatt kost-/nyttevurdering av de ulike alternativene. Det er på bakgrunn av dette funnet at det for to alternativ vil være meget stor negativ koneskvens for rødlisteart. De ulike alternativ for omkjøringsveg vil også ha til dels store forskjeller i avlastning av trafikken gjennom sentrum. Basert på kost/nytte er det bare en av de vurderte linjene som kommer ut med positiv nytte. 0+ alternativet (utbedring av dagens fylkesveg) vil ikke medføre vesentlige trafikale, sikkerhetsmessige eler nørmiljømessige forbedringer i Åkrehamn, og blir således ikke anbefalt som fremtidig løsning. På bakgrunn av dette er det konkludert med at det er 2 alternativer for omkjøringsveg som samlet sett gir en forbedring for trafikken gjennom sentrum, samtidig som de kommer market bedre ut enn øvrige på ikke prissatte konsekvenser. Disse tilrås lagt ut til offentlig høring, og vurderingen av høringsinnspillene vil legge grunnlaget for det endelige valget av løsning. fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 3

4 4 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

5 Innhold Forord Sammendrag Innhold Innledning Bakgrunn Planprosess og organisering av planarbeidet Planprogrammet Rammer og føringer for planarbeidet Omtale av alternativene Utredede atlernativ i kommunedelplanen Alternativ som er vurdert, men forkastet Standardvalg G/S-trafikk/konsekvenser for lokalvegsystemet Kollektivtrafikk Konsekvensutredning Innledning Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser Samfunnssikkerhet og beredskap Kollektivtrafikk Gang/sykkel Vurdering og anbefaling Grunnlag for vurdering og anbefaling Alternativ 0+ kontra omkjøringsveg Prioritering av omkjøringsalternativ Byggetrinn Sammenstilling av alternativer Anbefaling Planbestemmelser Vedlegg fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 5

6 Figur 1.1 Lokalisering av planområdet 6 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Lokalisering og planområde Fv. 47 går fra Skudeneshavn langs vestsiden av Karmøy opp til Åkrehamn, videre mot Kopervik og opp langs østsiden av øya, gjennom Haugesund og fram til E39 (Kyststamvegen) ved Haukås i Sveio kommune. Figur 1.1 viser lokalisering av prosjektet i regionen. I planprosessen har en sett på alternativer innenfor området. Planområdet (figur 1.2) strekker seg fra Ferkingstad i sør Veakrossen i nord, en strekning på ca 7 km. Figur 1.3 Dagens bybilde i Åkrehamn Mange skolebarn ferdes langs vegen og må krysse den på veg til/fra skole. Det er derfor av stor viktighet å få gjennomført tiltak for å bedre forholdene både for sentrumsmiljøet og for trafikantene. Figur 1.2 Planområdet Begrunnelse for tiltaket Det ble i 2007 utarbeidet en strekningsanalyse for fv. 47 fra Skudeneshavn til Haugesund grense (nærmere omtalt under pkt ). Hovedhensikten med denne var å få faglig dokumentasjon for strekningens status med hensyn til veg- og trafikkdata. Av strekningsanalysen framgår blant annet følgende for strekningen Åkra sør-veakrossen: 289 boliger innenfor 50 meters avstand fra vegen og 487 innenfor 100 meters avstand Ca 70 trafikkulykker på strekningen i perioden Ca 150 kryss og avkjørsler Store deler av strekningen har 40 km/t fartsgrense kjøretøy passerer daglig gjennom Åkrehamn sentrum Hovedvegen gjennom Åkrehamn er en blanding av boliggate, handlegate og gjennomkjøringsveg. Dette medfører store ulemper for sentrumsmiljøet i form av støy, forurenset luft og barrierevirkning. Strekningen er også svært ulykkesbelastet. Stor trafikk og til dels høg hastighet medfører utrygghetsfølelse for de som ferdes i området Målsettinger for prosjektet I det vedtatte planprogrammet gjelder følgende målsettinger for prosjektet: Hovedmål for Haugalandspakken Intensivering og videreutvikling av arbeidet med trafikksikkerhet Styrke miljøvennlig transport gjennom prismessig konkurransedyktig og høykvalitets kollektivsystem Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper, herunder utvikling av et regionalt sykkelvegnett Redusere utslipp til luft Redusere veksten i biltrafikken i byområdet i vest, bl.a. ved å legge til rette for kollektiv- og sykkeltrafikk Utvikle fv. 47 som en effektiv hovedakse gjennom byområdet fra Skudeneshavn til Sveio Målsettinger for Åkra sør-veakrossen De generelle hovedmålene nevnt over gjelder alle prosjektene i Haugalandspakken. For Åkra sør-veakrossen kan disse hovedmålene presiseres til at en ønsker: Bedre trafikksikkerhet, færre ulykker og nestenulykker Mindre ulemper for nærmiljøet i form av støy og dårlig luft Et bedre sentrumsmiljø i forhold til trafikk, barrierevirkning og utrygghetsfølelse Å legge til rette for at det kan skapes et trivelig, levende sentrum med vekt på estetikk, utemiljø, universell utforming, bomiljø og handel fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 7

8 Figur 1.4 Oversikt over området Haugesund Veakrossen Fv. 47 Breiabakken Kjersfjell Killingtjørn Åkrehamn sentrum Djupedal Kvednahaugen Steinsfjellet Presthamar Hesthaugen Ådnafjellet Ferkingstad havn 8 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

9 Legge bedre til rette for myke trafikanter Redusere unøding biltrafikk, både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk Legge til rette for gunstige forhold for kollektivtrafikk Bedre tilkomsten til industri- og næringsområdene 1.2 Planprosess og organisering av planarbeidet Haugalandspakken Samarbeidsgruppen består av fagpersoner i Statens vegvesen, evt. også fra konsulenter, som skal bidra med delutredninger og gi faglige råd og veiledning innenfor sine fagområder. Det er opprettet to referansegrupper. En gruppe som består av offentlige organer/etater på fylkesnivå og en gruppe som består av lokale lag/foreninger. Referansegruppene skal holdes orientert om planarbeidet og skal komme med innspill, råd og synspunkter underveis. Styringsgruppen Ordførere i alle involverte kommuner. Ledes av fylkesordføreren. Prioriterer prosjekter etter forslag fra administrativ koordineringsgruppe. Endelige prioriteringsvedtak fattes av de respektive fylkesting og Stortinget. Administrativ koordineringsgruppe Adm. ledere i fylkeskommunen, kommunen og Statens vegvesen. Prioriterer og administrerer prosjektene ut fra tidligere politiske vedtak og faglige kriterier. Innstiller overfor Styringsgruppen. Figur 1.5 Viktige prosjekter i Haugalandspakken Haugalandspakken blir administrert og styrt i samsvar med figur 1.6, mens figur 1.5 viser de viktigste prosjektene i Haugalandspakken. Åkra sør-veakrossen er prioritert som et av de viktigste prosjektene på Karmøy Åkra sør-veakrossen Tiltakshaver og planforslagsstiller er Rogaland fylkeskommune. Planmyndighet og ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsarbeidet er Karmøy kommune. Planarbeidet med Åkra sør-veakrossen er organisert med en prosjektgruppe, en samarbeidsgruppe og referansegrupper. Prosjektgruppen skal stå for det daglige planarbeidet og er ansvarlig for det faglige innholdet i planen. Prosjektgruppen er også ansvarlig for framdriften i planarbeidet og for at utredningene og planprosessen og blir gjennomført i samsvar med planprogrammet. Prosjektgruppen består av en representant for oppdragsgiver (Haugalandspakken), planleggingsleder og planmedarbeidere fra Ressursavdelingen i Statens vegvesen og en representant for Karmøy kommune. Statens vegvesen Vurderer, prioriterer, styrer og planlegger enkelt - prosjektene. Innstiller overfor Administrativ koordineringsgruppe. Figur 1.6 Organisering av Haugalandspakken Kollektivtrafikk Kollektivtrafikkandelen på Haugalandet er generelt lav, og på søndre Karmøy utgjør den ikke mer enn noen få prosent av de reisende. De aller fleste som reiser kollektiv er unge som går på skole og eldre som ikke disponerer egen bil. Det er en målsetting å øke antall kollektivreisende i forhold til privatbilreisende. Planprogrammet Kollektivtrafikk er omtalt i pkt i planprogrammet: Økt kollektivandel er en målsetting både nasjonalt og for Haugalandsregionen. Det er i transportplanen for Hauglandet bl.a. sagt at det skal etableres kollektivterminaler i Åkrehamn og andre tettsteder og en skal utvikle et kollektivtilbud med høg frekvens på hovedruter og samordning av ruter med gode overgangsmuligheter. I kommunedelplanarbeidet for Åkra sør-veakrossen skal en vurdere og påpeke hvilke muligheter/ løsninger som foreligger i det aktuelle området. Kollektivtrafikkløsningene må sees i sammenheng med det arbeid som pågår i regi av Haugalandspakken med å utrede det overordnete kollektivtilbudet i regionen. fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 9

10 Føringer i fylkeskommunale planer Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland har en overordnet målsetting om å sikre rasjonelle og økonomiske transportløsninger samt å redusere miljøbelastningen fra trafikken gjennom å redusere transportbehovet. Strategiplanen for kollektivtransport i Rogaland følger opp denne målsettingen og her fremgår følgende: Det ideelle kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikantenes reisemønster; lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Skal kollektivtrafikken bli mer attraktiv må alle sider ved reisen forbedres og tiltakene må ses i sammenheng; rutetilbudets struktur og frekvens, takst, informasjon, investering i infrastruktur og holdeplass, fremkommelighet på vegnettet, drift og service, og kanskje viktigst - å gjennomføre en areal- og transportplanlegging tilpasset kollektivtrafikken. Mål: I de sentrale deler av Haugalandet skal antall kollektive reiser økes med 25% i forhold til dagens situasjon. I øvrige områder skal dagens nivå opprettholdes. Handlingsplan - Haugalandet: Et forbedret busstilbud på Karmøy - utvikle en ekspressrute mellom Skudenes og Haugesund, utvidet rutetilbud kveld og helg, samt arbeidsrute Karmøy - Kårstø I Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet kan en lese følgende målsettinger for kollektivtransporten: I byområdet er det viktig å lokalisere arbeidsplasser på en slik måte at de ansatte kan tilbys et godt kollektivtilbud. I tillegg til at arealbruken skal støtte opp om kollektivtrafikken, må også kollektivtrafikken fremstå som attraktiv. Miljøvennlig transport på Haugalandet skal styrkes gjennom utvikling av et prismessig konkurransedyktig høykvalitets kollektivsystem med høy frekvens og god framkommelighet Planprosess Ny plan- og bygningslov trådte i kraft Saksbehandlingen av denne kommunedelplanen skal dermed foregå i samsvar med reglene i den nye loven. I praksis blir det ingen vesentlige endringer i forhold til dagens prosess. Plannivå Planen fremmes som en kommunedelplan der en skal ta stilling til valg av utbyggingsalternativ, vegstandard og eventuelt andre forutsetninger som grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan og for gjennomføring av prosjektet. Planprogram Som første formelle ledd i arbeidet med kommuneplanen er det utarbeidet et planprogram. Det viktigste med planprogrammet er å få fastsatt hvilke alternativer som skal utredes og hvilke konsekvenser som er viktig å få vurdert. Utkast til planprogram har vært lagt ut til offentlig høring. Etter høringsrunden har Karmøy kommune, hovedutvalg teknisk, den vedtatt planprogrammet (se pkt. 1.3). Kommunedelplan Kommunedelplandokumentet skal vise og omtale de alternativer som er utredet, og består av en kartdel, en tekstdel og eventuelle planbestemmelser. Kartdelen og planbestemmelsene er juridisk bindende for videre arbeid med prosjektet. Konsekvensutredning En viktig del av kommunedelplanarbeidet er å gjennomføre en konsekvensutredning (KU). Formålet med denne er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til ved utarbeiding av planen. Statens vegvesen har utarbeidet konsekvensutredningen i samsvar med planprogrammet. Kapittel 4 inneholder en oppsummering av konsekvensutredningen. Videre planprosess Etter første gangs behandling i Karmøy kommune vil forslag til kommuedelplan med KU bli lagt ut til offentlig høring. På grunnlag av det som kommer frem i konsekvensutredningen og innkomne merknader vil Statens vegvesen komme med sin endelige anbefaling med hensyn til valg av alternativ. Karmøy kommune kan deretter ta saken opp til endelig politisk behandling og vedta hvilket alternativ som skal gjennomføres. En del offentlige etater kan komme med innsigelse mot ett, flere eller alle alternativene. I siste instans må da Miljøverndepartementet avgjøre saken dersom en ikke kommer til enighet lokalt. Informasjon og medvirkning Statens vegvesen og planmyndigheten (Karmøy kommune) har hatt som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle parter får innsikt i prosessen og foreslåtte løsninger, og konskevenser av disse. Slik informasjon har blitt gitt gjennom referansegruppene, folkemøter og andre møter med spesielt interesserte. I tillegg er det opprettet en egen internettside om prosjekt der viktige dokumenter og informasjon er lagt ut. Også lokale aviser har inneholdt informasjon om planarbeidet. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planen er det Karmøy kommune som er hovedansvarlig for informasjonen. Tidsplan I planprogrammet la man opp til en grov framdrifts plan: 10 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

11 Oppgave/prosess Periode/tidspunkt Forberedende prosess Vinter/vår 2008/2009 Utarbeiding av planprogram Vår 2009 Vedtak om planoppstart April 2009 Høring av planprogram Mai 2009 Arbeid med planløsninger Vår/sommer 2009 Vedtak av planprogram Juni 2009 Arbeid med konsekvensutredninger Sommer 2009 Utarbeiding av kommunedelplan og KU Høst 2009 Oversendelse av planforslag Mars 2010 Høring av planforslag Vår 2010 Vedtak av KDPL Sept./okt Denne framdriftsplanen har i hovedsak blitt fulgt frem til planen ble oversendt til politisk behandling. 1.3 Planprogrammet Som nevnt la Statens vegvesen som første ledd i den formelle kommunedelplanprosessen frem forslag til planprogram. Planprogrammet ble utarbeidet i nær kontakt med Karmøy kommune. Etter at planprogrammet hadde vært på offentlig høring ble det vedtatt av hovedutvalg teknisk i Karmøy kommune Dette dokumentet ligger til grunn for plan- og konsekvensutredningsarbeidet som er gjennomført og presiserer hvilke alternativer som skal planlegges og hvilke konsekvenstemaer som skal utredes. Hovedutvalg teknisk i Karmøy kommune fattet følgende vedtak : Hovedutvalg teknisk viser til forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensanalyse for prosjekt RV Åkra sør - Veakrossen, utarbeidet av Statens vegvesen, og godkjenner planprogrammet med følgende merknad: Yttergrensen for korridoren møt øst forlenges til Stol Planprogrammet suppleres med referanse til vedtatte planer som Fylkesmannen viser til i sin høringsuttalelse og som ikke allerede er dekket av planprogrammet. Det presiseres i planprogrammet at utredning av kollektivtrafikken skal inngå som en integrert del av det framtidige trafikkbildet ved Åkreamn. Det er i Haugalandspakken avsatt 20 mill. kroner til spesielle miljøtiltak i Åkrehamn. Utredningen skal vise hvordan disse midlene kan få en mest mulig optimal anvendelse for å bedre miljøet i Åkrehamn. 1.4 Rammer og føringer for planarbeidet Nasjonale og regionale vedtak og føringer NTP I følge NTP skal følgende hovedmål legges til grunn for all transportplanlegging: Planforslaget viser hvordan transportsektoren innenfor gitte rammer kan bidra til å nå politiske mål, hvilke kostnader det har og effektene på kort og lang sikt. På grunnlag av retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, skal følgende hovedmål legges til grunn: Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. I tillegg skal etatene presentere strategier for å få mer godstransport på sjø og bane i stedet for på veg, og mer kollektivtrafikk og mer gange og sykling i byene. Rikspolitiske retningslinjer Staten har fastsatt en rekke rikspolitiske retningslinjer for planlegging og utvikling av samfunnet. Av disse er Rikspolitiske retningsliner for samordnet areal- og transportplanlegging viktig i nesten alle vegplansaker. Av problemstillingene som er omhandlet i disse retningslinjene og som er mest aktuelle for dette prosjektet kan nevnes: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det blir lagt til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Hensynet til effektiv transport må veies opp mot vern av jordbruks- og naturområder. Vedtak om utbyggingsmønster med transportsystem må basere seg på brede vurderinger av konsekvenser med særlig vekt på samfunnsøkonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål for landbruket og hensynet til natur- og kulturmiljøet. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder inkl. særlig verdifulle kulturlandskap, sjøog vassdragsnære areal, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiiljø. Miljø- og helserisiko i forbindelse med transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportårer. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging legger vekt på at barn og unge sine interesser skal ivaretas i planarbeidet og at barn og unge skal kunne medvirke i planprosessen. fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 11

12 Stortingsmeldinger St.meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk : St.meld. nr. 29 ( ) gir generelle retningslinjer for arealplanleggingen etter Plan- og bygningsloven. Blant annet blir det pekt på at en i planleggingen skal ta spesielt hensyn til naturmiljø, jordvern og landskapsbilde, samt at en må legge vekt et miljøvennlig utbyggingsmønster i byer og tettsteder. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 ( ) angir Regjeringens miljøpolitikk og målsettingene er blant annet at en skal ha en mer aktiv arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlete arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel fremfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Planen inneholder også retningslinjer for fremtidig areal- og byutvikling og transport på Haugalandet. Med utgangspunkt i fylkesdelplanen ble Transportplan for Haugalandet, Handlingsplan , utarbeidet og vedtatt St.prp. nr. 45 ( ) St.prp. nr. 45 ( ) (Om noen saker som gjelder veg og jernbane) står det bl.a. følgende om Samferdselsdepartementet sin vurdering: Samferdselsdepartementet viser til at når Karmøy kommune blir tatt inn i bompengeordninga for Haugalandspakka, er det i samsvar med fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Tilhøva ligg dermed til rette for å utvikle transportsystemet i tråd med intensjonane i fylkesdelplanen.. det er stor uvisse i mange av kostnadsoverslaga for prosjekt og tiltak i Haugalandspakka Dette gjeld også i prosjekt på Karmøy der m.a. strekningsanalysen for rv. 47 vil danne grunnlag for planprosessar etter plan- og bygningslova. Den samla Haugalandspakka blir ein finansieringsplan der omfanget av utbygginga må tilpassast den økonomiske ramma.. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet/Transportplan for Haugalandet, handlingsplan Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet ble vedtatt av Rogaland og Hordaland fylkeskommuner i Fylkesdelplanen bygger på analyser av behovet for vegutbygging/utbedring og kollektivtransport, sett i forhold til næringsliv, landbruk, miljøvern, kulturvern og arealbruk. I fylkesdelplanen er det foretatt en regional vurdering av viktige problemstillinger i et samarbeid mellom kommunene, statsetater og fylkeskommunene. Handlingsplanen inneholder bl.a. en gjennomgang av de ulike byggeklossene i Haugalandspakken med utkast til utbyggingstid og finansiering av enkeltprosjektene som er prioritert. Karmøy er omfattet av byggekloss 1 Av disse dokumentene fremkommer blant annet følgende om rammer og målsettinger for utvikling av transportsystemet i området: Intensivering og videreutvikling av arbeidet med trafikksikkerhet Styrke miljøvennlig transport gjennom prismessig konkurransedyktig og høykvalitets kollektivsystem Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper, herunder utvikling av et regionalt sykkelvegnett Redusere utslipp til luft Redusere veksten i biltrafikken i byområdet i vest Utvikle fv. 47 som en effektiv hovedakse gjennom byområdet fra Skudeneshavn til Sveio Arealer til utbygging legges i aksen Åkrehamn-Veavågen-Kopervik Når det gjelder byggekloss 1 Karmøy, omtaler handlings- 12 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

13 F833 F856 F868 F842 Haugesund F831 F841 F923 F843 F875 F Norheim planen en del prosjekter med kostnadstall og utbyggingsperiode, der det bl.a. fremgår at fv. 47 gjennom Åkra skal utbedres for 40 mill. kr. I tillegg står følgende kommentar: Utbyggingsplanen tar utgangspunkt i at de mest kritiske partiene på rv. 47 som også er ferdig planlagt, bygges ut først. Dvs. kryssutbedring og avkjørselsanering på Bø, Kolstø og Bygnes. Deretter utbedres rv. 47 gjennom Åkra. Føynfjorden Kvalavåg F850 Visnes 518 F847 F845 F848 F840 Avaldsnes F849 Røksund F837 F Vedtak i Rogaland fylkeskommune Etter det nye vedtaket i kommunestyret ble saken lagt fram for Rogaland fylkesting 23. april Fylkestinget gjorde følgende vedtak: Figur 1.7 Vurderte tiltak F853 Ytraland T Rogaland fylkeskommune konstaterer og synes det er positivt at Karmøy kommune har endret holdning og vil være med på gjennomføringen av Haugalandspakken inkludert bompengeordningen. Det forutsettes at byggekloss Karmøy innarbeides i Haugalandspakken basert på de forutsetningene fylkestinget tidligere har vedtatt. Detaljplassering av bomstasjoner på Karmøy forutsettes avklart mellom kommunen og Statens vegvesen. Åkrahamn Åkra Vedavågen F865 F854 F852 Veakrossen Bygnes F855 F851 F874 Brekke Eide Stokka Kopervik Karmsundet Lokale vedtak og føringer Strekningsanalyse for rv. 47 Karmøy I Karmøy kommune sitt vedtak fra 2007 er det i pkt. 1 understreket at det er strekningsanalysen for fv. 47 som danner grunnlaget for Karmøy kommune å slutte seg til Haugalandspakken. Strekningsanalysen gir en oversikt over veg, trafikk og miljødata på strekningen. Analysen ble gjennomført i 2007 for at en skulle få et bedre bilde av hvilke trafikale forhold og problemer en hadde på denne vegstrekningen Ferkingstad hamn Haga F858 F857 Sandve Karmøy Figur 1.8 Omkjøringsveg som vist i strekningsanalysen Tiltak 1, utbedring av eksisterende veg, innebærer omfattende avkjørsels- og kryssanering, bygging av nye tilkomstveger, Hebnes fartsreduserende tiltak, miljøtiltak for å bedre forholdene for beboere, kollektivtrafikk, næringsdrivende og alle som oppholder seg i sentrum og ellers på strekningen. Tiltak 2, omkjøringsveg, medfører bygging av ny veg fra området ved Ådland til øst for Veakrossen. Det er også vist en ny tilførselsveg inn til Åkrehamn sentrum. 511 Snorteland Laberg Tjøstheim Trosn Rv. 47 Skudeneshavn-Haugesund grense Strekningsanalyse F862 Til tross for at det ikke er nedfelt i noe formelt vedtak har planprosessen så langt gjort det klart at en viktig forutsetning for at Karmøy kommune gikk inn i Haugaland- Syre spakken var ønske om at det skal bygges Skudneshavn en omkjøringsveg forbi Åkrehamn. Forslag til tiltak: Det er i strekningsanalysen vurdert tiltak ut fra to ambisjonsnivåer: Tiltak 1: Utbedering av ekststerende veg via mindre tiltak Tiltak 2: Omlegging av deler av eksisterende veg Vedtak i Karmøy kommune Karmøy kommune har i tilknytning til behandlingen av Hauglandspakken gjort flere vedtak. Det første bindende vedtaket om at Karmøy kommune skulle slutte seg til Haugalandspakken ble fattet av kommunestyret 27. mars Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1. Karmøy kommune viser til Staten vegvesens strekningsanalyse for rv 47, og finner at denne danner Region vest Ressursavdelingen fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med Planseksjonen konsekvensutredning 13 Dato:

14 grunnlag for at kommunestyret, etter fornyet vurdering, kan gi sin tilslutning til Rogaland fylkestings utbyggings- og finansieringsplan for transportsystemet, fylkesdelplan for Haugalandet (Handlingsplan , godkjent Rogaland fylkesting ). Karmøy kommunestyre forutsetter at det blir lagt fram en sak der en blir bedt om å ta stilling til plassering av fremtidige bomstasjoner samt prioritering av utbyggingsprosjekter. Ved prioritering av prosjekter må investeringer på hele vegnettet vurderes, herunder tiltak på rv. 11 og på fylkesvegnettet. Karmøy kommunestyre ønsker å få utprøvd ekspressbussrute på strekningen Skudeneshavn-Haugesund tilpasset arbeidsreiser. Kommunestyret ønsker et forsøksprosjekt som strekker seg over 3 år med en kostnadsramme på inntil 12 mill. kr. Karmøy kommunestyre har som ufravikelig forutsetning at bompenger som innkreves i Karmøy, blir brukt til prosjekter i kommunen. Videre forutsetter kommunestyret at det blir etablert de nødvendige samarbeidsorganer mellom Karmøy kommune, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen for å sikre kontinuiteten i realisering av utbyggingsprosjektene. Karmøy kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til oppstart av arbeid med kommunedelplan for tiltak på vegnettet i samsvar med strekningsanalysen for rv. 47. I denne kommunedelplanen skal tiltak på rv. 511 og på fylkesvegnettet også vurderes. Karmøy kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til revisjon av reguleringsplanene for rundkjøringene på Bygnes, Bø og dersom det er nødvendig, også på Kolnes. Figur 1.9 Utsnitt av kommuneplan for Karmøy Reguleringsplaner Pkt. 4 i vedtaket var i imidlertid i strid med de vilkår som gjaldt for de andre kommunene som var med i Haugalandspakken. Dette ble bl.a. påpekt i brev fra Samferdselsdepartementet til Karmøy kommune ved brev av Det ble derfor fattet et hastevedtak i formannskapet den 3. mars 2008 der det bl.a. heter: Karmøy kommune ønsker at Karmøy kommune tas inn i Haugalandspakken. Karmøy kommune legger til grunn at Karmøy blir representert i de etablerte gruppene for prioritering i en samlet Haugalandspakke og at det i dette prioriteringsarbeidet skal legges vekt på at en stor del av bompengeinntektene kommer fra Karmøy. Kommuneplan for Karmøy Fv. 47 er ikke omtalt i kommuneplanen for perioden Arealer øst for tettbebyggelsen og mellom eksisterende boligområder er avsatt til fremtidige boligarealer (B, vist med lys gul farge). Områdene videre østover er avsatt som LNF-område. Et område ved Veakrossen nord for riksvegen er avsatt til næringsarealer. Figur 1.10 Reguleringsplaner i området Andre planer og arealinformasjon Karmøy kommune og ulike fagetater har gjennomført en rekke registreringer og vurderinger vedrørende mange tema. Disse er dokumentert i ulike kart og planer. Her kan kort nevnes: LNF-plan: plan for landbruks-, natur- og friluftsinteressene i Karmøy kommune. LNF-planen skal avdekke og avklare ulike interesser og synliggjøre eventuelle interessekonflikter. Den beskriver land- 14 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

15 brukets arealbehov, allmennhetens tilgang og bruk av arealer til utøvelse av jakt-, fiske- og friluftsliv, samt beskrive og avgrense viktige natur- og kulturlandskapsområder. Kulturminneplan: Denne gir en oversikt over de viktigste faste kulturminnene fra før 1900 og målet med planen er bl.a. å sørge for at en tar vare på et representativt utvalg av kulturminnene i kommunen. Sefrakregistreringer: Dette er en systematisk registrering av eldre bygg og andre faste kulturminner i kommunen. Det omfatter nærmere bygninger i hele kommunen. Arealis: Arealis er en statlig databank (kartsamling) der en hel rekke datasett vedrørende natur, ressurser og arealer til bruk i forvaltning og planlegging. For planområdet foreligger informasjon om bl.a. følgende: Sjøfugl, Natur, landskap og friluftliv, Biologisk mangfold, Inngrepsfrie områder, Naturvern, Rekreasjon, Berggrunnskart - Naturressurser, Kulturminner, Regionalt miljøprogram, Sårbare områder FINK: Fylkesdelplan utarbeidet i 2004 og godkjent av Miljøverndepartementet Dette er fire rapporter/delplaner som omtaler viktige områder i fylket innenfor temaene Friluftsliv, Idrett, Naturvern og Kulturvern. Planen inneholder målsettinger, strategier for vernetiltak, skjøtsel/forvaltning, tilrettelegging m.v. og skal være styrende/veiledende for arealutviklingen i fylket. Alle disse planene og informasjon om ulike temaer blir brukt i de temavise delutredningene og blir nærmere omtalt der. fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 15

16 Figur 2.1 Oversikt over utredede alternativ Veakrossen Fv. 47 Alt. 4 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 2 Alt.0+ Tilf. 1 Alt. 0 Alt.0+ Tilf. 2 Ådland skole Alt. 1&3 Alt.1 var.2 Alt.3 var.2 16 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

17 2 Omtale av alternativene 2.1 Utredede atlernativ i kommunedelplanen I strekningsanalysen for fv. 47 (se pkt ) er det foreslått to alternative løsninger for strekningen Åkra sør - Veakrossen: Fremkomst-, sikkerhets- og miljøtiltak langs eksisterende veg Omkjøringsveg øst for Åkrehamn med ny tilførselsveg inn mot sentrum Da Karmøy kommune i mars 2007 fattet vedtak om å slutte seg til Haugalandspakken ble det vist til at strekningsanalysen dannet grunnlaget for vedtaket. I selve strekningsanalyserapporten er disse løsningene bare skissemessig omtalt. Det ble imidlertid også utarbeidet en mer detaljert plan for en mulig trasé for omkjøringsvegen som et vedlegg til rapporten. I forbindelse med utarbeiding av planprogrammet har en i en søkefase lagt vekt på å finne flere mulige traséer for omkjøringsveg og en har også arbeidet med å se på mulige tiltak og løsninger i sentrum. Det ble blant annet arrangert en lokal idedugnad for å få flest mulig innspill og synspunkter på løsninger, traséer og tiltak. Mye av dette er brakt videre inn i planarbeidet som er gjennomført. I tillegg kan de ulike alternativene kombineres med hverandre på forskjellige måter. Dette vil bli omtalt i oppsummeringskapitlet senere i rapporten. Mer detaljerte tegninger for traséene er vist i et eget tegningshefte som inngår som en del av kommunedelplanen. Alternativ 0+ Tiltak langs dagens trasé Som nevnt innledningsvis og i planprogrammet omfatter alternativ 0+ ulike tiltak langs eksisterende veg gjennom sentrum. En har i planarbeidet, bl.a. ut fra lokale innspill, forutsatt at dette også kan omfatte tiltak ikke bare langs riksvegen men i sentrumsområdet som helhet. På figur 2.3 er det vist et mulig hovedvegnett i sentrum som er foreslått lagt inn i dette alternativet. Hovedgrepet i løsningsforslaget består i å etablere et hovedgatenett som kan fordele trafikken ut på et vegsystem utenom riksvegen. Viktige tiltak vil være: Engvegen forlenges frem til Tostemvegen. Ringvegen (forbi COOP) forlenges frem til den forlengede Engvegen. Klæhaugvegen åpnes i sør mot fv. 47 og forlenges som en sentrumsgate nordover forbi dagens COOPbygning. Når det gjelder omkjøringsveg er det i planprogrammet sagt at en skal legge til grunn to hovedprinsipper: Omkjøringsveg så nær sentrum som mulig, og en omkjøringsveg så langt øst som mulig. I tillegg fremgår det av det vedtatte planprogrammet at en i det videre planarbeidet også skal vurdere flere mulig traséer, samt at en skal se på mulighetene for at omkjøringsvegen kan legges øst for Ådnafjellet og tilknyttes eksisterende veg omtrent ved Stol. En har altså i en innledende fase av planarbeidet vurdert mange løsninger, traséer og varianter av traséer. Etter overordnede vurderinger og diskusjoner er mange av disse forkastet av ulike årsaker. Dette er nærmere omtalt under pkt Følgende alternativ inngår: Alternativ 0: Alternativ 0 forutsetter at ingen ting blir gjort, d.v.s. at dagens løsning blir opprettholdt. Alternativ 0 er sammenligningsalternativet som en måler effekten og konsekvensene av de andre vurderte løsningene opp mot. Alternativene som er utredet og konsekvensvurdert fullt ut og som legges fram som forslag i kommunedelplanen er vist på figur 2.2: Alternativ 0+, alternativ 1, alternativ 2, alternativ 3 og alternativ 4. Figur 2.2 Alternativ 0+ Mye av trafikken mellom ulike deler av sentrum kan da avvikles uten å belaste hovedgaten. Videre kan det utvikles et mer finmasket sentrumsgatenett med tanke på fremtidig byutvikling. Hvordan dette kan videreutvikles avhenger av hvordan en vil at Åkrehamn skal endre seg og utvikle seg som by. fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 17

18 Strekningen mellom de to rundkjøringene helt sør og nord i skissen foreslås utviklet til handlegate ved hjelp av såkalte MPG-tiltak (MiljøPrioritert Gjennomkjøring). Det viktigste i den sammenheng er å få utvidet og forbedret arealene for myke trafikanter på bekostning av kjørearealet, samtidig som en legger vekt på å bedre forholdene for ferdsel på tvers av gaten. Bebyggelsen langs gaten kan da videreutvikles for å forsterke gaten som en handlegate. Det vises for øvrig til forprosjekt for MPG utarbeidet av landskapsarkitektfirmaet Kalve Smedsvig AS. Fv. 47 Tilf. 1 Alt. 1 Veakrossen Ådland skole Figur 2.4 Alternativ 1 Ny tilførselsveg til sentrum er foreslått fra området ved Rådhusvegen/COOP til et kryss med ny veg om lag ved myra vest for Killingtjørn. Figur 2.3 Forslag til MGP-løsning i Åkrehamn sentrum Åkravegen foreslås stengt mot fv. 47 for å kunne utvikle torgområdet. Sør og nord for denne sentrumskjernen foreslås stenging av en god del direkte avskjørsler til riksvegen med tilhørende bygging av lokale adkomstveger, slik en tidligere har gjennomført for en del av bebyggelsen. En mer detaljert vurdering av dette vil bli gjort i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen. Omkjøringsveg - alternativ 1 Alternativ 1 tar av fra eksisterende fylkesveg litt sør for Ådland skole og svinger nordøstover og passerer noe vest for terrengformasjonen Nettå før den svinger nordover. Videre går alt. 1 om lag 150 meter øst for Jonterolmyra og vest for myrene som ligger vest for Killingtjørn før den svinger mot øst. Traséen går så sør for Heiavatnet, svinger mot nordøst og går på østsiden av Haringstadmyra, over Haringstadåsen og ned til fv. 47 litt øst for Veakrossen. Traséen er om lag m lang. Traséen vil krysse lokalvegene som går fra sentrum og østover. Det foreslås at de viktigste av disse blir lagt over eller under ny veg, mens de mindre viktige blir lagt om og koblet til de vegene som vil krysse riksvegen. Det blir i kommunedelplanen ikke tatt stilling til hvilke veger dette er. Omkjøringsveg - alternativ 2 Alternativ 2 tar av fra eksisterende fylkesveg om lag 250 m lenger sør enn alternativ 1. Går nordøstover og passerer like vest for bebyggelsen på Presthamar, svinger videre litt mer mot øst og går i hovedsak i overgangen mellom de oppdyrka arealene og utmarka, svinger så mot nord og går like under Steinsfjellet, går oppover forbi Kvendahaugen og videre nordover i dalen (Djupedal) vest for Aureivatn, går i en stor skjæring gjennom Kjersfjell og videre fram mot eksisterende veg ved Veakrossen som alternativ 1. Traséen er om lag meter lang. Det er ikke foreslått ny tilførselsveg til sentrum for dette alternativet pga store høydeforskjeller og lange avstander. En evt. tilførselsveg måtte da koples på i området ved Kjersfjell og ville blitt en omveg i forhold til å kjøre dagens riksveg mellom sentrum og Veakrossen. Forlengelse av Engveien inngår i alternativ 2. Det er i dette alternativet få viktige lokalveger som krysses. 18 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning

19 Veakrossen Veakrossen Fv. 47 Fv. 47 Alt. 3 Alt. 2 Tilf. 1 Tilf. 2 Ådland skole Ådland skole Figur 2.5 Alternativ 2 Figur 2.6 Alternativ 3 Omkjøringsveg - alternativ 3 Alternativ 3 tar av fra eksisterende veg på samme måte som alternativ 1, men svinger mot nord og går relativt nær bebyggelsen nordover. Traséen passerer mellom Sementstøperiet og Jonterolmyra, går like vest for Killingtjørn, svinger nordøstover på nordsiden av Breiabakka og Kjersfjell og videre fram til eksisterende veg ved Veakrossen som alternativ 1 og 2. Traséen er ca m lang. Omkjøringsveg - alternativ 4 Alternativ 4 går som alternativ 3 fra Ådland frem til tilførselsveg mot sentrum. Videre nordover går alternativet vest for Heiavatnet og knytter seg til eksisterende fv. 47 på Heia. Forlengelse av Engveien inngår i alternativ 4. Veakrossen Ny tilførselsveg til sentrum vil bli om lag som for alt. 1. I tillegg er det foreslått en vegtilknytning lenger sør slik at Grindhaugvegen kan koples til omkjøringsvegen. Forlengelse av Engveien inngår i alternativ 3. Fv. 47 Alt. 4 Når det gjelder lokalveger som krysses må dette i hovedsak løses som ved alterativ 1. Tilf. 1 Tilf. 2 Ådland skole Figur 2.7 Alternativ 4 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 19

20 Kombinasjoner av alternativer Alternativ 1 i sør kan kombineres med alternativ 3 og 4 i nord og vise versa. Alternativ 2 i sør kan kombineres med alternativ 1 i nord (og videre alt 3/4 i nord). Disse kombinasjonsalternativene blir ikke vurdert som egne alternativer i KU-sammenheng, men i oppsummeringsog sammenligningskapitlet vil disse bli omtalt. Føringer fra planprogrammet I følge kapittel 1.3, punkt 4, skal kommunedelplanen sørge for en optimal fordeling av midler fra Haugalandspakken med tanke på tiltak for miljøet i sentrum. Etablering av en eventuell omkjøringsveg vil i seg selv være et tiltak for lokalmiljøet, da dette vil gi en viss trafikkreduksjon. Samtidige tiltak, som etablering av lokale avlastingsveger, vil ha en betydelig effekt på trafikkbelastningen gjennom sentrum. Ved å redusere unødig trafikk gjennom sentrum kan man legge forholdene til rette for etablering av miljøgate med tilhørende funksjoner og 7positive virkninger for lo4 Fv. kalmiljøet (f.eks fjernes vegens barrierevirkning, mulighet for gateparkering, utvikling av service- Alt. og 4botilbud, 1 beplantning, fortau osv). Selve reduksjonen av ÅDTAlt.gjennom sentrum er også et miljøtiltak. Alt. 3 Så selv om alle midlene fra Haugalandspakken ikke be- Alt. 2 nyttes direkte til tiltak i sentrum vil investeringen i en omkjøringsveg åpne for mange muligheter og gode løsninger som haralt.0+ bedyning for bedringtilf. av1miljøet. Uansett Alt. 0 valg av løsning forutsettes det at det settes av midler for Alt.0+ tiltak i sentrum. landsvegen legges på bru over ny hovedveg. Variant 2 tar av fra eksisterende riksveg lenger sør ved Liknes/Dognaberg (som alternativ 2), og legges i et dalsøkk lengre øst enn var. 1 og går i stor grad bak bebyggelsen i området. Ny veg må krysse under Åshaugveien og Ådnafjellsvegen. 2.2 Alternativ som er vurdert, men forkastet Som nevnt er mange traséer og varianter av traséer vurdert og forkastet. De viktigste av disse omtales nedenfor. Alternative løsninger i sør I forbindelse med behandlingen av planprogrammet ble det påpekt at enveakrossen måtte se på et påkoplingspunkt for omkjøringsveg lenger sør, i området ved Stol. Det er derfor sett på to ulike løsninger. Disse er vist på figur 2.9. Alternativene er en god del lengre og dermed dyrere enn de øvrige alternativene. Fordelene med disse løsningene må derfor være vesentlige i forhold til de andre alternativene for å veie opp for dette.7 Alternativ 2B og 2C er.4 sammenlignet med alternativ F2v gjennom en noe enklere konsekvensvurdering der en bl.a. har sett på naturressurser (landbruk), landskapsbilde, kulturmiljø, nærmiljø, trafikkmengder og byggekostnader. Alt. 4 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 2 Alternativ 2B tar av fra fv. 47 ved Hesthaugen, svinger østover opp dalen og svinger så nordover på østsiden av Ådnafjellet og går videre som alternativ 2 nordover mot Veakrossen. Traséen blir om lag 750 m lengre enn alt. 2. Alt. 0 Alt.0+ Tilf. 1 Alt.0+ Tilf. 2 Føringene fra planprogrammet vil således oppfylles gjennom kommunedelplanen. Tilf. 2 Varianter av alternativene I området sør for Ådland skole/liknes er det sett på to alternative traséer eller varianter. Variantene vil være aktuelle for alternativ 1, 3 og 4. Ådland skole Alt.1&3 Ådland skole Alt. 1&3 Alt.1 var.2 Alt.3 var.2 Alt.1 var.2 Alt. 2B Alt.3 var.2 Alt. 2A Figur 2.8 Varianter av alternativene Figur 2.9 Alternativ 2B og 2C Variant 1 går i dalsøkket like sørøst for Ådland skole, mellom skolen og tunet på gnr 18/1 Fagerland. Fager- 20 Naturressurser: Alternativ 2B vil legge beslag på noe fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning Veak

21 mindre dyrket mark og medfører mindre oppdeling av jordbruksareal enn alternativ 2. Landskapsbilde: omtrent samme konsekvens som for alternativ 2. Kulturmiljø: Alternativ 2b og 2c vil medføre store inngrep i verdifullt kulturlandskap. Alternativene vil og være skjemmende/i direkte konflikt med registrerte kulturminner. Nærmiljø: Flere berørte boliger og turområder enn i alt. 2. er hovedproblemet, har en sett på mulighetene for om en lokal omkjøringsveg kan være en løsning. Denne går ut å bygge en ny lokalveg fra Heia sørover på baksiden av sentrumsområdene og med tilknytningsveger, som kan drenere mye av lokalvegtrafikken vekk fra fv. 47 og hovedgaten i sentrum. Fv. 47 Veakrossen Naturmiljø: Større negativ konsekvens enn for alternativ 2. Trafikkmengder: Jo lengre sør tilkoplingspunktet med eksisterende veg ligger jo færre trafikanter vil velge omkjøringsvegen. Byggekostnader: Alternativ 2B blir i størrelsesorden 20 mill kr. dyrere enn alternativ 2. En har derfor konkludert med at alternativ 2B ikke har fordeler som veier opp for ulempene, sett i forhold til alternativ 2. Alternativ 2B er derfor ikke fremmet som et realistisk alternativ. Alternativ 2C tar av fra eksisterende veg ved Stol der fylkesvegen går ned mot Ferkingstad havn. Vegen går nordøstover forbi byggefeltet og videre oppover i et dalsøkk øst for fjellet Varen og videre nordover på østsiden av Ådnafjellet som alternativ 2B. Denne traséen er om lag meter lengre enn alternativ 2. Naturressurser: omtrent om i alternativ 2B. Landskapsbilde: omtrent om i alternativ 2. Kulturmiljø: omtrent om i alternativ 2. Naturmiljø: større negativ konsekvens enn alternativ 2B. Nærmiljø: Traséen vil gå gjennom boligområdene ved Stol/Goleberg. Flere boliger vil få ulemper av vegtrafikken enn ved alternativ 2. Traséen vil gå gjennom fremtidig regulerte, avsatte utbyggingsareal for boliger. Konsekvensen er omtrent som for alternativ 2B. Trafikkmengder: Jo lengre sør tilkoplingspunktet med eksisterende veg ligger jo færre trafikanter vil velge omkjøringsvegen. Byggekostnader: Alternativ 2C blir i overkant av 30 mill kr. dyrere enn alternativ 2. Alternativ 2C er derfor ikke fremmet som et realistisk alternativ. Lokal omkjøringsveg Med utgangspunkt i at det er trafikkmengdene og trafikk- og miljøproblemene på hovedvegen i sentrum som Ådland skole Figur 2.10 Forslag til lokal omkjøringsveg (forkastet) Også dette alternativet avviker sterkt fra de føringer som er lagt for planarbeidet og er derfor ikke vurdert videre. 2.3 Standardvalg Grunnlag for standardvalg I utgangspunktet er det vegens trafikkmengde, funksjon og fartsgrense som er bestemmende for valg av vegstandard og dimensjonering. Trafikkmengder Det er gjennomført trafikkanalyser der en har lagt inn de ulike vegalternativene og beregnet trafikk for situasjonen i dag (dagens trafikktall) og for år Beregnet trafikkmengde 20 år etter vegåpning skal legges til grunn for standard og dimensjonering av vegen. Beregningene er gjennomført i den såkalte regionale trafikkmodellen (trafikkanalysen er nærmere presentert i en egen trafikk- og effektrapport). Trafikkmodellen opererer med år 2006 som basisår, slik at tallene som representerer i dag er noe for lave i forhold til de reelle tallene. Tallene er imidlertid sammenlignbare for alle alternativene for begge beregningsårene. En oppsummering av resultatene av analysen viser følgende beregnede tall for 2034: fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning 21