BEVARINGSPLANER FOR KIRKEGÅRDENE I EIDSBERG KOMMUNE

Transkript

1 BEVARINGSPLANER FOR KIRKEGÅRDENE I EIDSBERG KOMMUNE 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon/sammendrag s Innledning s Bakgrunn 2.2 Retningslinjer for planen 2.3 Gjennomføring 3. Generelt for bevaringsplanene s Historisk tilbakeblikk 3.2 Definisjoner 3.3 Bevaringskriterier 3.4 Tidstypiske gravminner 3.5 Kategorier 3.6 Symboler 4. Krigsgraver s Framtidig bevaringsarbeid s.12 -konsekvenser for gjennomføring av bevaringsplanene 5.1 Kriterier for framtidig bevaringsarbeid 5.2 Vedlikehold og restaurering av gravminner-økonomi 5.3 Bevaringsmiljø 5.4 Endring av kirkegårdsvedtekter 6. Bevaringsplan for Eidsberg kirkegård s Bevaringsplan for Mysen gamle kirkegård s Bevaringsplan for Mysen nye kirkegård s Bevaringsplan for Hærland kirkegård s Bevaringsplan for Trømborg kirkegård s.44 2

3 1. Konklusjon/Sammendrag Med bakgrunn i fellesrådets retningslinjer for en bevaringsplan har komiteen utarbeidet dokument bestående av en generell del (kap.1-5) og bevaringsplaner for kirkegårdene i de enkelte sokn (kap.6-10) I den generelle delen finner man bakgrunn og kriterier for planene, historiske tilbakeblikk, definisjoner og forslag til framtidig bevaringsarbeid. Bevaringsplanene for de enkelte kirkegårder inneholder en kort beskrivelse av anlegget og konkrete forslag til bevaring av gravminner og bevaringsmiljøer på kirkegården. Komitéen har ikke vurdert miljøfaktorer som steingjerder, beplantning, interne kirkegårdsveier, bygninger osv. Det ligger ikke i retningslinjene denne gangen, men fellesrådet bør vurdere om en større forvaltningsplan bør utarbeides senere. Et framtidig bevaringsarbeid vil kreve et økonomisk grunnlag. Komitéen vil derfor anbefale Eidsberg kirkelige fellesråd å søke om øremerkede midler fra kommunen til dette. Mange av gravminnene er fredet etter et vedtak i kommunestyret i Planen vil være et godt hjelpemiddel for fellesrådet/kirkeverge i framtidig bevaringsarbeid, men den bør med jevne mellomrom revideres. Tabellen nedenfor viser antall gravminner som komiteen foreslår som bevaringsverdige: Kirkegårder Antall bevaringsverdige gravminner Eidsberg 66 Inkl. fredede gravminner fra 1976 Mysen gamle 20 Mysen nye 5 Hærland 11 Trømborg 27 Samlet Innledning 2.1 Bakgrunn I Eidsberg har vi god oversikt over alle gravene. Hver grav er registrert i et kirkegårdsarkiv med navn på siste gravlagte samt gravfesters navn. I tillegg har DIS-Norge (Databehandling i slektsforskning) tatt bilder av alle gravminner og lagt disse ut på nett. Se På Eidsberg kirkegård er det en del graver som er fredet etter vedtak i kommunestyret i Enkelte andre graver er bevart etter initiativ av kirkevergen. I 2008 mottok Eidsberg kirkelige fellesråd en henvendelse fra Fortidsminneforeningen og Østfold historielag der de hadde særlig fokus på den praksis som benyttes ved fjerning av gamle gravminner etter at gravene slettes. De foreslo å utarbeide en forvaltningsplan for kirkegårdene med registrering av ulike gravminner, steingjerder, beplantning, bygninger osv. De tilbød seg å bistå fellesrådet i dette arbeidet. 3

4 2.2 Retningslinjer for planen Eidsberg kirkelige fellesråd vedtok i sak 12/08 å utarbeide en bevaringsplan for kirkegårdene i kommunen. Fellesrådet inviterte Eidsberg historielag til å delta i en komité som fikk følgende mandat: 1) Det utarbeides en oversikt for kirkegårdene der følgende er registrert/nedtegnet: Kirkegård på middelaldergrunn Ulike gravminner ut i fra alder, type, materiale (steinslag, støpejern m.fl.) og sosiale forhold Krigsgraver 2) Det utarbeides en plan for hvordan/ hvor man ønsker å bevare gravminnene. 3) Det utarbeides kriterier for framtidig bevaringsarbeid Vi finner lovgrunnlag for en bevaringsplan i 27 Bevaring i Forskrifter til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd: Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av kirkegården eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av kirkegården eller en grav er av en viss alder, at det representerer stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Kirkegårdsvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. Miljøverndepartementet skriver bl.a. følgende i Rundskriv nr.: T-3/00, Forvaltning av kirke, kirkegården og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø: Kirkelig fellesråd har et ansvar for å vurdere om bevaring av enkeltgraver eller deler av kirkegården er aktuelt, og kan etter 27 i gravferdsloven vedta at områder av kirkegården eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Dette gjelder utstyr som er i kirkegårdens eie, eller i privat eie når det gjøres avtale om bevaring. Fellesrådet bør se til at det iverksettes sikringstiltak for å sikre at særlig verneverdige gravminner ikke forfaller/forringes. Riksantikvaren kan bistå med rådgivning vedrørende konserverings- og sikringstiltak. Gravminner i kirkegårdens eie som er eldre enn 60 år og yngre enn fra 1536, skal ikke flyttes eller fjernes før vedkommende fylkeskommune/samisk kulturminneråd har hatt anledning til å uttale seg. Når det gjelder flytting av kulturhistorisk verdifulle gravminner i privat eie, bør fylkeskommunen/samisk kulturminneråd varsles på forhånd Gjennomføring Komiteen startet sitt arbeid i 2009 og la til grunn de råd kirkegårdskonsulent Helge Klingberg gir i sin bok Den nye kirkegårdsboka. Kapitlene Kirkegården som kulturminne og Vern av gamle kirkegårder har vært basis for komiteens arbeid. I tillegg har vi hatt stor nytte av Bevaringsplan for kirkegårdene i Modum kommune og «Verneplan for kirkegårdene i Bodø kommune.» Komiteen har bestått av: leder Ivar Sandem (Eidsberg kirkelige fellesråd), Linda Engen (Eidsberg historielag), Jul Aage Krosby (Eidsberg historielag) og sekretær Jens Erik Undrum (Eidsberg kirkelige fellesråd). Det er ca graver i Eidsberg kommune med nesten 3000 gravminner. Plangruppa har derfor foretatt følgende prioriteringer: 1. Gravminnene som ble fredet i henhold til kommunestyrevedtak i 1976 bevares. 4

5 2. Alle gravminner eldre enn 60 år (675 gravminner pr 2010) ble fotografert og deretter vurdert. 3. Gravminner yngre enn 60 år er ikke vurdert. Kirkegårdskonsulent Helge Klingberg deltok på en befaring sommeren 2011 på Eidsberg kirkegård. Under befaringen ga han komitéen praktisk veiledning i forhold til bevaringskriterier for gravminner og vurdering av bevaringsmiljø. Komiteen har utarbeidet bevaringsplaner for de enkelte kirkegårder. 3. Generelt for bevaringsplanene 3.1 Historisk tilbakeblikk Kirkegårdenes historie går tilbake til Olav den Hellige. Før hans tid ble de døde gravlagt på eiendommene der de hørte hjemme. De rike ble lagt i hauger og de fattige i flate graver. Med innføringen av kristendommen ble det bygd kirker og etter hvert kirkegårder. Nye lover krevde at de døde skulle gravlegges her. I middelalderen ( ) utviklet det seg normer for hvor man ble gravlagt. De velstående ble gravlagt nærmest kirken og de fattigste nærmest gjerde. Enkelte ble gravlagt under kirkegulvet. I begynnelsen var det bare de geistlige som fikk plass her, men senere ble det også mulighet for de som kunne kjøpe seg plass. Noen steder var det bestemt at drapsmenn, selvmordere og udøpte barn ble gravlagt utenfor kirkegården. Gjerder rundt kirkegården kom av flere hensyn: - Gjerdene lagde skille mellom vigslet og uvigslet jord. Fram til 1997 ble kirkegården vigslet av presten. - De holdt også husdyra borte. Beitende husdyr på kirkegården ble ansett som uverdig. - For den fredløse var det trygt å komme seg innenfor kirkegårdens gjerder. Kirkegården ga asyl Definisjoner Det er mange litt interne uttrykk som brukes i dokumentet. Det kan derfor være greit å foreta noen definisjoner: Gravsted: Et gravsted kan bestå av flere graver. Et gravsted kan opprettholdes 60 år etter siste gravlegging. Den vil da slettes, evt. forlenges feste etter søknad. Fredningstid: Hver grav er fredet i 20 år etter gravlegging. Gravfester: Den som er ansvarlig for gravstedet. Gravfester bestemmer over gravstedet og er kirkevergens kontaktperson. Det er kun en gravfester pr gravsted. Gravminne i kirkegårdens eie: Opprinnelig eier/gravfester har ønsket å slette gravminnet. Kirkegårdsmyndigheten har overtatt ansvar for dette ut i fra bevaringsverdige hensyn. 5

6 Gravfelt gravrekker gravnummer: Kirkegårdene er delt opp i mindre gravfelt. Gravfeltet består av gravrekker, navngitt med tall eller bokstav. Hver grav i en gravrekke har et gravnummer. Eksempelvis: Grav A 4 10: Graven ligger på gravfelt A, rekke 4, grav nr 10 Bevaring av enkel grav: Gravminnet blir bevart ved opprinnelig grav. Graven vil ikke kunne benyttes for videre bruk. Disse gravminnene bør oppfølges med noe vedlikehold. Bevaring av gravfelt (områder): Gravfelt blir bevart for å opprettholde et helhetlig miljø. Gravfeltet vil kunne benyttes, men det settes strenge krav til «nye» gravminner. Sletting/fjerning av gravminne: Det er ikke alle gamle gravminner som kan/bør tas vare på. Disse kan fjernes og tilintetgjøres etter vanlig prosedyre. Gjenbruk av gravminne: Det er flere muligheter til å sikre gjenbruk av gravminner: a) samme gravsted, samme gravfester: Gravfester vil benytte gravstedet for framtidige gravferder. Gravminnet slipes ned og ny inskripsjon påføres eller man benytter baksiden av gravminnet. b) samme gravsted, ny gravfester: På bevaringsverdige gravfelt, kan kirkevergen tilby ny gravfester gravsted med påstående gravminne. Gravminne må slipes ned og ny inskripsjon påføres. c) nytt gravsted, ny gravfester: Eldre gravminner tilbys nye gravfestere til bruk på bevaringsverdige gravfelt. 3.3 Bevaringskriterier Komiteen ble enige om å benytte kirkegårdskonsulent Helge Klingbergs forslag til bevaringskriterier av gravminner: Gravutstyr som er unikt. D.v.s. gravminne som en ikke finner maken til på kirkegården. Gravutstyr med høy alder. Gravminner som er eldre enn 100 år bør vanligvis anses som bevaringsverdige. Gravutstyr med stor kunstnerisk eller håndverksmessig verdi. Gravminner av lokalt materiale eller som er tilvirket lokalt. Gravminner som har personalhistorisk verdi. Gravminner som har sjeldne innskrifter i form av gravskrift eller yrkesbetegnelser eller hvor symbolbruk er fremtredende. Gravutstyr som representerer stilhistoriske perioder. Gravminnene blir stående tilknyttet gravsted til angitte døde, men antall graver pr gravsted kan om mulig reduseres. 6

7 3.4. Tidstypiske gravminner Gravminner har endret seg over tid. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det mer vanlig med gravminner i stein enn i tre eller støpejern. Det var nok langt fra alle som hadde økonomi til de gravminnene vi ser ovenfor. De viser utviklingen over en 50-årsperiode. Gravminnene er blitt mindre og lettere med årene. Det er også blitt langt mindre med gravutstyr som kantstein, rammer og gitter. Bakgrunnen for disse endringene har sitt utgangpunkt i effektivisering av kirkegårdsdriften. Bildet til venstre viser Eidsberg kirkegård fra 1930 årene. Med dagens maskinelle utstyr ville dette være en vanskelig kirkegård å drifte. Dagens kirkegårdsvedtekter setter klare begrensinger på gravminnenes størrelse. De skal ikke være tyngre enn 300 kg. Gravminnets største høyde er 150 cm, største bredde 85 cm og største tykkelse 60 cm. Gravminnet skal være montert på et fundament og sikret med to bolter. Gravminnene har fått en enklere utforming, men gravminnene har ofte dekorgjenstander som lykter og fugler. 7

8 3.5. Kategorier av gravminner Kvadratisk obelisk Kvadratisk gravminne Gravminne med porselensrelieff Flat obelisk Rektangulært, stående gravminne Gravminne med søyler Rektangulært, liggende gravminne Rektangulært grav minne med vanger Naturstein Jernkors Steinplate i bakken Kulet gravminne 8

9 3.6. Symboler Mange gravminner har symboler. Her har vi litt om de forskjellige symbolene som vi finner på bevaringsverdige gravminner her i Eidsberg. Kors: Korset er det fremste kristne symbolet og det finnes i mange former. Korset ble i utgangspunktet sett på som et seierstegn-seier over døden. I vår tid er korset mer blitt et tegn på sorg og død. Aks: Akset er et symbol for livets vekst. Det viser også til Jesu ord: Om ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn, men hvis det dør bærer det meget frukt Solen: Kristus er verdens lys. Urner: Urner finnes som dekor på gravminner eller som gravutstyr. Symbolikken med urnen henger sammen med noen ord fra Det gamle Testamentet, i Forkynnerens bok, kap. 12, der det er en del bilder på døden: «Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden.» 9

10 Seierskrans: Seierskransen kjenner vi fra oldtiden. Vinneren av løpet på idrettsbanen fikk en seierskrans om pannen, oftest av laurbær. Apostelen Paulus skriver i 2. Tim. 4,7-8 : «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg». Porselensrelieff med motiv: Medaljongene er laget i porselen som brent to ganger for å bli ekstra harde. De er ca 12 cm i diameter og har ofte bibelske motiver. Natten og Dagen er de vanligste brukte motivene. Dagen: En engel med løftet hode og et barn på ryggen. Natten: Både engel og barn har lukkende øyne. Den sørgede Eros støtter seg på en nedadvendt fakkel. 10

11 4 Krigsgraver Nesten utenlandske borgere som døde under 2. verdenskrig, er gravlagt i Norge. Deres graver går under kategorien krigsgraver. I følge internasjonale overenskomster skal de bevares for all framtid. Etter 1953 har vi ingen krigsgraver for utenlandske soldater i Eidsberg kommune. Russisk krigsgrav En russisk fange døde i fangeleieren på Momarken Han ble gravlagt på Mysen nye kirkegård. Et gravminne ble reist ved innsamlede midler fra Mysens befolkning. Levningene etter fangen ble gravd opp i desember 1953 og overført til Vestre Gravlund i Oslo. (Bildet er utlånt av Jul Åge Krosby) Minnetavle - Eidsberg kirke I Eidsberg kirkes våpenhus er det en minnetavle over «de som gav sitt liv» under 2. verdenskrig. Denne bekranses 17. mai i forbindelse med skolegudstjenesten. De fleste av disse er gravlagt på en av våre kirkegårder. Noen av disse døde i forbindelse med krigshandlinger og andre pga. ulykker som kan knyttes til krigstilstanden. Det er ikke noe regelverk som sier at disse skal bevares for all framtid eller at de skal fritas for innbetaling av festeavgift. Vi har her foreslått å bevare gravminnene til de som døde i direkte tilknytning til krigshandlinger. Dette gjelder: David Blid, døde , urne nedsatt på Mysen gravlund (nye kirkegård) Thorer Skårer, døde , begravet på Hærland kirkegård. Arne Trollerud, døde , begravet på Eidsberg kirkegård. Det er mulig å lese mer om falne under krigen på kirkens hjemmeside: 11

12 5. Framtidig bevaringsarbeid - Konsekvenser for gjennomføring av bevaringsplan 5.1 Kriterier for framtidig bevaringsarbeid. Bevaringsplanen vil være et hjelpemiddel for kirkevergen i det daglige arbeid med gravminner. Komiteen foreslår at følgende momenter legges til grunn for kirkevergens/fellesrådets framtidige arbeid med gravminner: Gravfestere oppfordres til å benytte nåværende gravminner ved gjenbruk av grav. Ved plassmangel for nye navn, kan gravminnet snues eller slipes ned. Påstående gravminner bør primært benyttes på samme gravsted som tidligere. Bevaringsverdige gravminner kan gjenbrukes på ledige graver i felt med bevaringsmiljø. Bevaringsverdige gravminner uten gravfester får inntil videre stå. Framtidig plassbehov regulerer dette. Det opparbeides et depot med eldre gravminner. Et bildearkiv over disse gravminnene vil være tilgjengelig på kirkekontoret. Ved begjæring om sletting av graver/tilintetgjøring av gravminner, må kirkevergen foreta vurdering om gravminnet er bevaringsverdig. Kirkegårdsbetjeningen holder det pent rundt bevaringsverdige gravminner - d.v.s. at gresset klippes ned med kantklipper med jevne mellomrom. Fellesrådet søker kommunen om et årlig beløp til vedlikehold av bevaringsverdige gravminner. Gravminnene restaureres og holdes vedlike i henhold til bevilgede midler. 5.2 Vedlikehold og restaurering av gravminner økonomi. I 1976 vedtok Eidsberg kommunestyre (sak 400/1976) å frede en del graver ved Eidsberg kirke. I tidligere kirkegårdsvedtekter stod det bl.a.: Når det gjelder menn og kvinner som har gjort seg særlig fortjent av samfunnet, eller minnesmerker som har kunst- eller kulturhistorisk verdi, kan kommunen etter innstilling fra menighetsrådet og med festerens samtykke gjøre vedtak om at graven skal bevares og at minnesmerket ikke må fjernes. Kommunene overtar da vedlikeholdet. Det ble skrevet i saksframstillingen Freding av disse graver vil ikke koste kommunen annet enn at de aktuelle gravsteder ikke kan benyttes på nytt, da så å si alle de foreslåtte er vedlikeholdsfrie. 25 gravsteder ble fredet - noen av dem med flere gravminner. Det er nok slik at tidens tann også påvirker disse gravminnene. Inskripsjoner begynner å bli vanskelig å lese på mange av dem. I forbindelse med budsjettbehandling 2008 og 2009 ble det av kirkevergen innhentet pristilbud på oppussing av gravminnene.- samlet kostnad utgjorde kr Fellesrådet var enig i at de fredede gravminnene skulle ivaretas, men rådet henviste til kommunestyrevedtaket som sier at kommunen overtar vedlikeholdet. Det ble ikke satt av midler i kommunens budsjett. 12

13 Komiteen foreslår: Kommunen avsetter et årlig beløp til vedlikehold av bevaringsverdige gravminner. Dette kan ikke beregnes som en oppgave tilhørende fellesrådets ordinære drift. Det bør derfor søkes kommunen om øremerkede midler til dette. Fellesrådets administrasjon bør ha ansvar av oppfølging av midlene. 5.3 Bevaringsmiljøer. I følge komiteens mandat skal den vurdere naturlige bevaringsmiljøer på de forskjellige kirkegårdene. Komiteen foreslår bevaring av:: Hærland kirkegård: Gravfeltene A, B, C og D på øvre kirkegård. Trømborg kirkegård: Gravfeltene E og F, på søndre del av kirkegården. Mysen gamle kirkegård: Gravfeltene A, B og C, på vestre del av kirkegården. Eidsberg kirkegård: Gravfeltene F M. Dette er et stort areal med blanding av gamle og nye gravminner. Her må man finne fleksible løsninger slik at dagens miljø bevares, men med muligheter til mer moderne gravminner. 5.4 Endring av kirkegårdsvedtekter. Forslaget ovenfor fører til behov for å endre kirkegårdsvedtektene. Komiteen foreslår: XX Særbestemmelser for gravfelt med bevaringsmiljø. Gravfeltene skal bevares slik bevaringsplan av 2013 tilsier ang. bevaring og gjenbruk. Dersom det opprettes nye festeavtaler i bevaringsverdige gravfelt, skal kirkegårdsmyndighet stille særskilte krav til gravminnet. Det skal legges vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye gravutstyret i størst mulig grad harmoniseres med det som er bevart. xx Bevaring av gravminner i privat eie. For gravminner og annet utstyr på grav som ønskes bevart, og som er i privat eie, gjøres det en skriftlig avtale med gravfesteren om bevaring. Avtalen forutsetter at: Bevaringen ikke får noen følge for eierens bruk av gravstedet. Gravutstyret ikke skal suppleres eller forenkles. Når det ikke er plass til flere navn på gravminnet skal være anledning til legge ned en navneplate i bakken (i høyde med terrenget omkring). At gravutstyret overtas av kirkegården når festeavtalen opphører. 13

14 14