Vår dato: Vår referanse: 2012/247

Transkript

1 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: Vår referanse: 2012/247 Deres dato: Deres referanse: Rapport for oppnevningsperioden Innledning og sammensetning Faglig råd for restaurant- og matfag er med bakgrunn i opplæringslovens 12-2 og forslag til representanter fra partene i arbeidslivet oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådet hadde sitt konstituerende møte Vedlagt følger oversikt over medlemmer og varamedlemmer av faglig råd for restaurant- og matfag og rådets arbeidsutvalg. Rådet har i hele perioden hatt spesielt fokus på Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. 2. Møteaktivitet og studieturene i inn- og utland med begrunnelser og læringsutbytte. Tabellen under viser rådets aktivitet i perioden. År Antall rådsmøter Antall saker Fylkesbesøk Utenlandsbesøk 2008 fra Sør-Trøndelag Oppland Frankrike Finnmark 2012 pr 1 juni I tillegg til rådsmøtene har rådets arbeidsutvalg avholdt møter i forkant av hvert rådsmøte. I perioden har rådet vært representert på fellesmøter mellom ledere og nestledere i faglige råd og SRY, og på toppledermøtet i Representanter fra rådet har deltatt på Utdanningsdirektoratets landskonferanser og en rekke konferanser der blant annet forskningsresultater har vært presentert. Rådsmedlemmene har også deltatt og bidratt på fagkonferanser arrangert av organisasjonene innen rådets fagområder. Fylkesbesøkene har, sammen med all annen informasjon og egne erfaringer, bidratt til å gi rådet et godt kunnskapsgrunnlag og verdifull innsikt i vårt arbeid. Rådet har sett eksempler på ulik lokal organisering, om hvordan det arbeides med fagopplæring både i fylkeskommunenes administrasjon og i skole og lærebedrifter. Fylkesbesøkene har også vært utgangspunkt for initiativ og videre arbeid i rådet. Rådet har særlig vært opptatt av følgende tema: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det har i den forbindelse vært spesielt interessant å se på hvordan arbeid med fagopplæring har vært forankret

2 Side 2 av 5 og ledet i fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter, hva samarbeid mellom skole og arbeidsliv omfatter og hvordan prosjekt til fordypning organiseres og gjennomføres. Ikke minst har rådet vært opptatt av fylkenes geografiske utfordringer, deres utdanningstilbud og gjennomføring av opplæringen. Rådet har lært at det er stor variasjon mellom fylkeskommuner og hvordan de håndterer fag- og yrkesopplæring. Den lokale friheten bidrar til at fylkene kan velge individuelle løsninger til sine utfordringer, men vi har også sett at lokal frihet ikke nødvendigvis bidrar til å sikre god kvalitet. Rådet har ved ulike anledninger poengtert at det er viktig med en gjennomgang av fag- og yrkesopplæring der en ser på balansegangen mellom sentral styring og lokal frihet. Utenlandsbesøket i Frankrike ga rådet ny forståelse og nye perspektiver å reflekterer over. Rådet fikk innsikt i sosiale forskjeller og ulik mulighet til opplæring. Besøket bidro til et godt innblikk i det franske utdanningssystemet, og vi kunne relatere fransk fagopplæring til det norske systemet. Vi opplevde å ha mange felles utfordringer med hensyn til rekruttering og gjennomføring. Nytten av besøket viste seg å være gjensidig. 3. Saker som er blitt behandlet Faglig råd for restaurant- og matfag har i perioden behandlet 209 saker. De viktigste sakene er: - Høringsuttalelse til Karlsenesutvalgets innstilling - Arbeid med nasjonale fagbeskrivelser, europass - Gjennomgående dokumentasjon - Organisering av prosjekt til fordypning i ulike geografiske områder - Likeverdige innfallsvinkler til læring - Praksisbrevordningen - Hospitering og kompetanseheving for lærere, faglige ledere og instruktører - Lektor II-ordning i fag- og yrkesopplæring - Nasjonalt og europeisk kvalifikasjonsrammeverk - Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift - Læremiddelsituasjonen og -kvaliteten i våre fag - Fag- og svenneprøve gjennomføring og vurdering og likheter/ulikheter fra fylke til fylke. Generelt behov for kvalitetssikring - Endring av klagebestemmelser knyttet til fag- og svenneprøven - Forskningsbehov på flere områder i fag- og yrkesopplæringen - Fylkeskommunal variasjon i gjennomføring av fag- og svenneprøven - Retningslinjer for samarbeid mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet - Organisering av faglige råd for perioden Vurdering og anbefaling av fransk kokk- og servitørutdanning - Søknad om kryssløp fra Vg2 Industriteknologi til Vg3 Industriell matproduksjon - Stortingsmelding om Kunnskapsløftet - Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for FY

3 Side 3 av 5 Rådet har i tillegg vært høringsinstans i en rekke saker. 4. Vurdering av oppnevningsperioden Faglig råd for restaurant og matfag synes rådets sammensetning og størrelse har fungert godt. Samarbeidet og tonen har vært god. Det er viktig å organisere møtene på en måte som gjør at alle rådsmedlemmene blir delaktige. Oppgaver er derfor fordelt i rådet, og det er også benyttet gruppearbeid og arbeidsmøter i behandling av større saker. Vi vil spesielt anbefale økt bruk av arbeidsmøter i det videre rådsarbeidet. Elevorganisasjonen har dessverre vært fraværende i hele perioden. Når rådsmedlemmer ikke møter over lengre tid bør utdanningsdirektoratet kontakte organisasjonen for at de skal foreslå en annen person til vervet. Rådet har i perioden hatt flere sekretærer, noe som har vært uheldig for kontinuiteten og samarbeidet med direktoratet. Det er etter rådets syn behov for å synliggjøre sekretærens og rådets rolle for å skape felles forståelse for oppgaver og arbeidsfordeling. Det kan være en fordel å utarbeide rutiner og instrukser i denne forbindelse. Dette vil kunne effektivisere arbeidet og være positivt i samarbeid mellom rådssekretær og det faglig råd. Siden Faglig råd ikke har beslutningsstatus, bør direktoratet gi en grundig begrunnelse dersom ikke rådets anbefaling følges. 5. Oppfølging og resultatoppnåelse av utfordringer skissert i Soria Moria og Hafjell 2010 Følgende forslag til tiltak er fulgt opp fra Utdanningsdirektoratet sin side: Hospiteringsordninger. Det ble satt i gang forsøk med hospiteringsordning for lærere, noe rådet ser som positivt. Det gjenstår å se om og evt. hvordan ordningen implementeres, og hvordan den økonomiske situasjonen blir. Språkbruk: Rådet har spilt inn at det er viktig hvordan språkbruken er i omtale av fagog yrkesopplæring. Vi har blant annet spilt inn at ordet gjennomføring bør erstatte ordet frafall. Vi må i enda større grad snakke fagopplæring opp og ikke ned. Yrkesretting av fellesfagene er forskriftsfestet Følgende forslag til tiltak er ikke fulgt opp fra Utdanningsdirektoratet sin side: Lektor II-ordning. Rådet foreslo at ordningen skulle omfatte fag- og yrkesopplæringen. Dette er ikke fulgt opp, og er noe vi savner. Tilskudd til arbeidslivets bidrag for VGI og VGII. Her er det ikke gjort noe oss bekjent. Rådet mener at skole og arbeidsliv forskjellsbehandles. Skolen får tilskuddene, mens det forventes at arbeidslivet gjør sin del av opplæringen uten tilskudd. Læremidler og utstyr støtteordninger. Faglig råd savner oppfølging. Rådet erfarer at anbudsdokumentene kvalitetssikres, men må være mangelfulle siden ikke resultatet (læremidler og utstyr) kvalitetssikres. Opplæringskontorenes rolle: Saken er ikke fulgt opp. Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fag- og svennebrev

4 Side 4 av 5 Saken er ikke fulgt opp. Faglig utfordringer: Riktig innhold i læreplanene. Selv om det er generelle læreplanmål og lokale tilpasninger i læreplanene, mener vi at læreplanene må justeres etter behov. Et ledd i å sikre riktig innholdet i læreplanene, er søknaden om kryssløp fra Vg2 industri teknologi til Vg3 industriell matproduksjon. Rådet har behandlet saken og støtter søknaden. Struktur, store vs små fag. Her er det utfordringer spesielt på Vg2 matfag. På grunn av begrenset breddekompetanse hos lærerne, lav tilgang på lærebedrifter og mangel på utstyr, tilbyr ikke alle skoler bredden i faget. Dermed får eleven begrensede valgmuligheter og ikke alle elever får oppfylt sitt ønske. Lærekrefter innenfor yrkesutdanningen. Med Kunnskapsløftet ble en vid og fleksibel struktur introdusert. Det å ivareta dybden i fagene har vist seg være en utfordring ved sammenslåing av mange fag, spesielt på Vg2 matfag. Dette skaper særlige utfordringer i undervisningen, og problemet forsterkes ved at yrkesfaglærere ikke mottar tilbud om videreutdanning. Spesielle utfordring: Fag- og svenneprøver. Rådet stiller spørsmål om rammene for fag- og svenneprøver er utydelige og om vi trenger en nasjonal standard og nasjonale vurderingskriterier. Prøvenemndene arbeider ulikt, og vi opplever for ofte formelle feil i forbindelse med gjennomføring. Det kan være behov for en gjennomgang av forskriften. Rådet er tilfreds med det pågående arbeidet med å endre forskrift om klage på fag- og svenneprøver. Rekruttering og profilering av yrkesfagene er viktigere enn noen gang. Rådet ser med bekymring at søkning til faget går ned. Det skjer mye bra arbeid på dette feltet lokalt, men rådet mener tema må løftes opp på et nasjonalt plan. Arbeidslivsfaget i ungdomskolen har mange steder blitt dårlig organisert, og det blir brukt store ressurser fra de videregående skolene, uten at det har gitt særlig effekt. Det må bli permanente ordninger for hvordan det skal drives rekruttering og profilering, da dette er et arbeid som må gjøres kontinuerlig. Status og kompetansenivå for yrkesfagene må styrkes. For å høyne status og rekrutteringen til yrkesfagene, må fag- og svennebrev kunne gi inntak på yrkesrettede linjer på høgskoler via Y- veien. Det er også behov for flere overgangsordninger til videre fagutdanning, og særlig fagskolenivået bør styrkes. Dagens tilskuddsordning. Det er behov for faglært arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og det bør tilrettelegges for å gi voksne større mulighet til fagutdanning. Lærlinger med ungdomsrett, ikke rett, fullføringsrett og voksenrett må heller alle bli til rettighetslærlinger. Tilskuddene bør ikke variere da bedriftene gir lik opplæring uavhengig av rettighet. Eksamen på vg2 innehar store forskjeller, trenger vi en nasjonal standard for felles eksamen på vg2? Det er viktig å ivareta bredden, og samtidig gi eleven muligheten for å kunne nyttiggjøre seg eget ptf. Yrkesfaglæreren som ressurs i ungdomskolen. Mer bruk av yrkesfaglærere inn i ungdomskolen kan bidra til å styrke kvalitet og rekruttering, eksempelvis i fagene Mat og helse, Arbeidslivsfaget, Utdanningsvalg og Valgfag.

5 Side 5 av 5 Vedlegg 1 Faglig råd for restaurant- og matfag har i perioden bestått av 12 medlemmer og 1 observatør. Rådets sammensetning pr. juni 2012: Medlem Organisasjon Varamedlem Organisasjon Grete Sandvik NHO Mat og Drikke Espen Lynghaug NHO Mat og Landbruk Veronika Vian NHO Reiseliv Terje Tidemann NHO Reiseliv Cecilie Hänninen NHO Mat og Landbruk Rune Dyrvik Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening Aud Karin Gyring KS Tove V. Nylund KS Clas Haarek Delp Fellesforbundet Grethe Jusnes Fellesforbundet Reidun Fossedal Norsk Nærings- og - - Nytelsesarbeiderforbund Arild Løvaas YS, Delta Britt R. Sørø YS, Delta Bjørn Johansen Norsk Nærings- og Petter Johansen Fagforbundet Nytelsesarbeiderforbund Helga Hjeltnes Utdanningsforbundet Sigve Eie Utdanningsforbundet Geir-Rune Larsen Utdanningsforbundet Turid Kalleberg Utdanningsforbundet Mydland Klara Rokkones Skolenes Landsforbund Terje Moen Skolenes Landsforbund Kjell Fiskebekk KS Astri Pestalozzi KS Mari Karersen Elevorganisasjonen (observatør) Elevorganisasjonen har ikke møtt i perioden Grete Sandvik, leder og Clas Delp, nestleder Clas Delp, leder og Grete Sandvik, nestleder Arild Løvaas, leder og Grete Sandvik, nestleder Rådet valgte et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og representant fra skolesiden, Klara Rokkones fra Skolenes Landsforbund.