RAPPORT KLOKKEKLOVNENE BESØKER KRYDDERHAGEN!

Transkript

1 RAPPORT KLOKKEKLOVNENE BESØKER KRYDDERHAGEN! Høsten 2016 startet et samarbeidsprosjekt mellom Lions gruppene i Lørenskog, Røde kors, Klokkeklovnene og Lørenskog sykehjem ved avdeling Krydderhagen. Klokkeklovnene skulle besøke skjermet enhet for personer med demens. Lions og Røde kors ønsket å bidra til se om en slik terapeutisk tilnærming kunne ha effekt på denne typen pasienter og ga en pengegave til oppstart av 8 besøk fra klokkeklovnene.

2 1 KLOKKEKLOVNENE TIL KRYDDERHAGEN VED LØRENSKOG SYKEHJEM! Bakgrunn for prosjektet. Kulturleder Ester Torill Blikkås ved Lørenskog ble kontaktet av representanter i fra Lions og Røde kors, hvor man ønsket å se på muligheter for oppstart av klokkeklovner ved sykehjemmene i Lørenskog. Dette ble godt mottatt og avdeling Krydderhagen som er en skjermet enhet for personer med demens og utfordrende atferd ønsket å være med på dette. Bakgrunnen var kjennskap til dette tilbudet gjennom andre sykehjem sine gode erfaringer. Avdelingen har pasienter med langt kommen demens og man så en mulighet til å skape gode øyeblikk med fokus på personsentrert omsorg. Mange pasienter opplever en tilværelse fylt av uro og angst og mange har mistet språk og ressurser til å mestre dagligdagse oppgaver. Dette fører i noen tilfeller med seg stor utfordrende atferd. Klokkeklovnene er kjent for å kunne bringe inn øyeblikkenes enkelthet. Med varme, humor og respekt ryktes det at de sammen skaper en ny realitet som overrasker, gleder og trygger. Det er viktig å poengtere at dette ikke er en fullverdig prosjektrapport og at den ei heller har klare beskrivelser på oppsatte mål. Rapporten er skrevet ut fra en oppfordring i forhold til den flotte pengegaven vi mottok fra Lions og Røde kors og i tillegg var det et ønske å komme raskt i gang. Man har allikevel forsøkt å dele rapporten inn i bakgrunn for prosjektet, felles mål, organisering og gjennomføring og evaluering/oppsummering slik at den gir best mulig bilde av prosessen og dette fine samarbeidsprosjektet. Rapporten avsluttes med ønsker for veien videre. Felles mål for prosjektet. Klokkeklovnene er tilstede for sårbare eldre som er isolerte på grunn av for eksempel demens. Mange opplever en tilværelse fylt av uro og angst på grunn av sykdommen. Tap av språk, identitet og mestring kan lett utvikles til depresjon og utfordrende atferd hos pasientene er daglig opplevelser i avdelingen. I regi av samarbeidsprosjektet tillot man seg å sette praksisnære og ønskede mål for å se om klokkeklovnene kunne være en del av viktig satsning på både nasjonale og lokale føringer for god demensomsorg og en aktiv hverdag rettet mot hvert enkelt pasient.

3 2 Forbedret samhandling og relasjonsbygging Økt aktivitetsnivå i avdelingen. Gode øyeblikk for pasientene. Følelse av mestring hos pasientene. Organisering og gjennomføring Det ble gjennom et møte i oktober 2016 avtalt oppstarttidspunkt og gjort avtale om at man skulle betegne arbeidet som et samarbeidsprosjekt men uten full prosjektorganisering grunnet manglende statusrapport og detaljert målsetninger. Prosjektet er finansiert av gave fra Lions gruppene og Røde kors i Lørenskog. Avdelingsleder for skjermet enhet Kjersti Tiller er ansvarlig for å legge til rette for gjennomføring og skulle etter gjennomført prosjekt skrive en evalueringsrapport. Representant fra Lions, Berit Hjørnevik ble oppnevnt som kontaktperson mellom Klokkeklovnene, sykehjemmet og Lions/Røde kors. Den ble det holdt et introduksjonskurs av Patrick L van den Boom, kunstnerisk leder for klokkeklovnene, for alle ansatte på Krydderhagen med god deltakelse. Dette ble 3 timer med god innføring og øvelse i hva klokkeklovene sammen med personale kunne oppnå med godt samarbeid. Den ble alle pårørende invitert til informasjonsmøte. Dessverre var det liten deltagelse men flere fikk god informasjon av avdelingen da de ikke hadde mulighet til å delta. En av deltakerne var veldig fornøyd med møtet og gledet seg til oppstart. Patrick (kunstnerisk leder) og avdelingsleder satte sammen opp faste datoer for besøk i avdelingen og detaljerte rammer for hvordan dagen skulle se ut. Denne konkretiseringen handlet om forutsigbarhet, gjensidighet og ønske om best mulige resultater for alle parter. To klokkeklovner skulle besøke avdelingen av gangen. Ønsket er at beboerne skulle oppleve dette som et hyggelig og uventet besøk. Målet var å få kontakt med beboerne, få dem til å våkne opp i nuet og stimulere til samhandling. Dagen skulle starte med et møte med kontaktperson for gjensidig informasjon. På Krydderhagen valgte vi å ta ut en fra hvert team, altså 3 stykker. Klovnene skulle få vite litt om hva som skjedde i avdelingen for tiden og blir informert om beboere som ikke orket å komme ut på stua, om fødselsdager og eventuelt utfordringer i forhold til tilnærming hos enkeltpasienter. Etter at klovnene hadde kledd seg om og varmet opp skulle de ut på tre-kvarters runder på hvert team. Klovnene skulle vandre rundt på avdelingen og stoppe opp ved alle beboere for å starte sitt arbeid med kontaktskaping. I etterkant ønsket de et evalueringsmøte med en fra avdelingen. Det ble gjennomført 8 besøk med ulike deltakere fra klokkeklovnene. De ankom sykehjemmet ved tiden og avsluttet sitt arbeid ca Besøkene har vært inndelt følgende: på morgenmøtet ble det gjort avtaler om hvilke pasienter som skulle prioriteres med ekstra oppfølging eller som hadde behov for besøk inne på rommet sitt, oppvarming for klokkeklovnen, besøk på ulike team og evalueringsmøte i etterkant ble gjennomført i etterkant i 5 av besøkene. Dette skyldtes uforutsigbarhet i avdelingen og prioriteringer gjort i forhold til drift. Opplevelsen av besøkene til klokkeklovnene har utartet seg veldig ulikt fra gang til gang og enkelte vellykkede opplevelser har virket fjernt fra dagene hvor noen av ulik årsak ikke har klart å favne selve møtet. Men det har alltid vært noen som begeistret har latt seg forføre av denne kontakten.

4 3 Vi som har fått delta på flere besøk, har sett klokkeklovnene finne det friske bak det syke. Vi har sett dovne føtter få liv og trampe i takt. Pasienter som har mistet evnen til å delta i hverdagens små enkle oppgaver på grunn av sin sykdom, ble noen øyeblikk et ekte eksempel av seg selv og hva de tidligere mestret og var. Enkelte pasienter har sunget for full hals til tross for store ordletingsvansker og manglende språk. Teamene var fylt av latter og begeistring og enkelte besøk ble nok en bekreftelse på at kontakt med pasientene er forutsetningen for handling. Alle besøkene har inneholdt 2 klovner av gangen men pasientene og ansatte møtte 4 høyt utdannede, meget dyktige personer som vi tidlig forsto ikke var artister men ekte terapeuter. Tilnærmingen var på pasientenes premisser og enkelte forsøk måtte stanses ut fra øyeblikkets tilstand. Vi kunne observere en respektfull tilnærming til hver enkelt pasients sin integritet og smidige overganger ble utført for å ta hensyn til de enkelte som ga tydelig uttrykk for misnøye. 9.mars kom vår Ordfører Ragnhild Bergheim sammen med representanter fra Lions på besøk. Dette var et hyggelig besøk. De fikk overvære en stund fra klokkeklovnene sitt arbeid i stuene. I denne forbindelse var det ønsket at Romerikes blad skulle delta, men dette ble dessverre ikke noe av. Den spontane tilbakemeldingen fra Bergheim var at dette var et flott tiltak og at hun så at våre pasienter hadde stor glede av klokkeklovnene. 20.april var det avtalt et besøk av redaktør og fotograf fra magasinet Demens og alderspsykiatri fra aldring og helse, for å lage en artikkel om klokkeklovnene. Dette var også et verdifullt og hyggelig besøk og de fikk både se og høre om hvilke flotte og rørende resultater denne type terapi kan utløse. Evaluering og oppsummering Åtte besøk av klokkeklovnene er over og vi sitter igjen med mange flotte og positive opplevelser. Vi har sett bekreftelser på at personsentrert omsorg er nøkkelen til god demensomsorg og at vi sammen med andre terapeutiske tiltak utenfra kunne nå mål som: Samhandling og kontakt med pasienter hvor man har nådd inn til det friske bak det syke. Økt aktivitet som har tatt hensyn til hver enkelt pasient sine ønsker og behov. Øyeblikk av humor og glede og opplevelsen av trygghet og mestring. Som helsepersonell anvender vi vår tilegnede kunnskap for å kunne tilby god og nødvendig helsehjelp. Kommunikasjonen er preget av vårt eget behov for trygghet. Det å skulle bruke andre kommunikasjonsformer og sider av oss selv, krever en mer kreativ og åpen holdning til omverdenen og i tillegg å bevege seg litt ut av komfortsonen. Ved å ha Klokkeklovnene på besøk erfarte vi at ansatte fikk se dette. Man så en endret holdning til pasientene og de ansattes egen rolle i arbeidshverdagen. Det viste seg at klokkeklovnenes tilstedeværelse, varme og humor i mange tilfeller førte til en sterkere tilstedeværelse for pleiepersonalet hos pasientene. De ansatte opplevde positive forandringer i beboernes adferd som de ikke kunne forutse. Leve hele livet. Den nylig presenterte helsereformen (kvalitetsreform) fra helse og omsorgsdepartementet gir oss nok en grunn til å ta aktivitet og felleskap på alvor. Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. ( )

5 4 Leve hele livet handler om pasientenes grunnleggende behov og mestring i hverdagen uansett helsetilstand. Personsentrert omsorg innebærer å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet og med god kunnskap og godt samarbeid har vi nok en aktør til å hjelpe oss mot reell personsentrert omsorg og muligheten til å la pasientene våre leve hele livet. Avdelingens målsetninger er preget av nasjonale føringer og føringer fra egen tjeneste i kommunen utfra demensplan og ikke minst pasientene behov i det gitte øyeblikk. Rammebetingelser setter sine begrensninger i forhold til justeringer av ønsker opp mot virkelighet. Nasjonale føringer bør være tungtveiende opp mot våre satsningsområder men mye synes og hvile på individuelle avgjørelser og engasjement Personer med langt kommen demens og utfordrende atferd har behov for tilrettelagt aktivitet og følelsen av å være en del av et felleskap. Bekreftelse av egen identitet, inkludering, respekt og følelse av trygghet er som kjent alle menneskers grunnleggende psykologiske behov (sosialpsykolog Tom Kittwood), og våre pasienter har et ubegrenset og stort behov for å få fulgt opp akkurat disse. Klokkeklovnene skapte fra første øyeblikk en umiddelbar nysgjerrighet og glede. Korte men viktige øyeblikk så vi det friske bak det syke. Vi så føtter som begynte å bevege seg, hender som klappet, smil som vitnet om trygghet, dans som bekreftet glede og gjenkjennelse. Ordene som hadde forsvunnet kom tilbake akkurat i den form som passet pasienten. Feil er ikke feil, ble viktige lærdom vi tok med oss fra Patrick og som vi fremdeles forsøker å favne om. Møtene mellom klokkeklovnene og pasientene var preget av pasientenes utgangspunkt. Roping ble bekreftet med rop og sinne ble møtt med respekt og bekreftelse av deres atferd. Opparbeidet erfaring og kompetanse på demens har sørget for at vi vet at følelsen er det siste som forsvinner hos personer med demens og oppdagelsen av at den «røde nesen» skapte gjenkjennelse vakte oppsikt. Hva fikk pasientene til å huske personene med den røde nesen når alt annet var forsvunnet. Deres egen identitet, familie, tid, sted og viktige hendelser var forsvunnet, men klokkeklovnene med den røde nesen ja de husket flere. Var det den gode følelsen eller var det fremkallelsen av et øyeblikk hvor man nådde helt inn til det friske og som satte spor? Ønsker om veien videre Avdelingens mål om å implementere gode modeller og verktøy for å kunne jobbe personsentrert fikk gjennom besøk av klokkeklovnene nok en påminnelse om at samarbeid med ulike aktører kan bringe oss nærmere muligheten til å se hver enkelt pasient og møte dem ut fra deres perspektiv. Det at pasientene opplever mestring og selvstendighet gjennom egne ressurser er en ønsket hverdagsform og «de gode øyeblikkene» virker igjen mer sentrale Utgangspunktet for besøk av klokkeklovnene på Krydderhagen var som tidligere beskrevet en pengegave og samarbeidsprosjekt mellom viktige organisasjoner som Lions og Røde kors og oss som institusjon. Gjennom spennende og lærerike måneder har denne prosessen utløst stor respekt og annerkjennelse for Klokkeklovnene sitt arbeid, men også en ydmykhet i forhold til oss som forvaltere av gode tjenester i kommunen.

6 5 Det er viktig å utvikle en felles kultur for å møte mennesker med personsentrert omsorg, og det krever engasjement i alle ledd, sier Anne Marie Mork Rokstad, forsker og postdoktor, Aldring og helse. For at dette ikke skal bli et kortvarig miniprosjekt som et slag «stunt» er vi nødt til å se dette arbeidet inn som en del av en helhet for god demensomsorg i avdelingen, institusjonen og kommunen. Vi må sørge for at forankringen ligger på et høyere nivå. Slik jeg ser det vil det være nødvendig å se på løsninger hvor arbeidsmetoder, kompetanseheving og ulike anerkjente samarbeidsaktører blir prioritert opp mot et felles mål som er personsentrert omsorg. Avdeling Krydderhagen har gjennom vårt samarbeid med klokkeklovnene observert og deltatt på 8 besøk med udelt positiv erfaring. Det er et sterkt ønske om at dette kunne bli en del av vår arbeidsmetode og med denne rapporten håper vi at vi øker mulighetene for forståelse og interesse for Klokkeklovnene og at vi kan ta nasjonale føringer på alvor med god forankring. Dette tilbudet anbefales også sterkt til ytterligere avdelinger for personer med demens i kommunen. Takk til Lions gruppene og Røde kors for flott pengegave, alle ansatte som hver dag gjør en kjempejobb og klokkeklovnene for flott samarbeid. Takk til kulturleder Ester Torill for at du spurte oss og tok henvendelsen på alvor. Kjersti Tiller Avdelingsleder for Krydderhagen Skjermet enhet for personer med demens og utfordrende atferd Lørenskog sykehjem