STATSBUDSJETTET FOR 2015 BUDSJETTFORDELING

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Vedlegg 1 Rektors forslag STATSBUDSJETTET FOR 2015 BUDSJETTFORDELING

2 2 Innhold 0 Innledning Budsjettfordeling Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Utdanning Utdanningstiltak viderefordelt Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Forskning FoU-tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Marked- og kommunikasjon Forvaltning og drift Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Fellestiltak og fellesadministrasjon innen forvaltning og drift Fellestjenestene drift og IT Budsjett Grunnbevilgning Spesifisert budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter Fordeling av fakultetenes grunnbevilgning gjennom HiTs resultatbaserte fordelingsmodellen Spesifisert tildeling til hvert fakultet Liste over tildelinger investeringer og vedlikehold... 43

3 3 0 Innledning 0.1 Budsjettfordeling 2015 Intern budsjettprosess Høgskolen i Telemarks budsjettprosess for 2015 startet opp våren Foreløpig budsjettfordeling for 2015 ble lagt fram på plan- og budsjettseminaret i mai I løpet av høsten har budsjettfordeling 2015 vært tema på ledermøter og i økonomiforum, samt at saken har vært på høring internt i organisasjonen. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, Prop. 1S ( ) ble lagt fram 8. oktober Forslag til statsbudsjett gir HiT en grunnbevilgning på 658,3 mill. kroner. Dette er en økning på 36,8 mill. kroner (5,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for Kompensasjon for lønns- og prisstigning utgjør 20,8 mill. kroner (3,3 %). Forslag til budsjettfordeling 2015 tar utgangspunkt i HiTs langtidsbudsjett for perioden (S-sak 105/13) og Prop. 1S ( ), med utfyllende informasjon i heftet «Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høgskoler». Finansiering av Høgskolen i Telemark HiT er finansiert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, tilskudd og overføringer fra nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og finansieringskilder, samt øvrige driftsinntekter. Rundt 91 % av høgskolens samlede driftsinntekter er fra bevilgninger over statsbudsjettet. Tilskudd og overføringer fra andre utgjør ca 4 % av driftsinntektene og salgs- og leieinntekter utgjør ca 4 %. Øvrige driftsinntekter utgjør i under kant av 1 % av de samlede driftsinntekter. Figur 0.1 under viser inntekter i årsregnskapet 2013 fordelt på ulike inntektsgrupper: Figur 0.1 Driftsinntekter totalt fordelt på inntektsgrupper

4 4 Aktivitetsvekst blant annet gjennom økt studiepoengproduksjon, økt antall stipendiater og økt eksternt finansiert prosjektvirksomhet har gitt høgskolen økte driftsinntekter de senere år. Figuren 0.2 under viser økningen i HiTs driftsinntekter i perioden Figur 0.2 HiTs driftsinntekter Prognose 2014 og foreløpig budsjett 2015 er basert på anslag pr. oktober Budsjettfordelingsmodell Inntekter fra tilskudd og overføringer, salgs- og leieinntekter og andre driftsinntekter tilfaller i hovedsak den driftsenheten som har generert inntekten. Høgskolens grunnbevilgning over statsbudsjettet 2015 fordeles i denne saken. Eventuelle tilleggsbevilgninger i løpet av året er stort sett bevilget øremerkede formål. Høgskolens grunnbevilgning over statsbudsjettet fordeles mellom driftsenhetene i henhold til høgskolens budsjettfordelingsmodell. Gjeldende budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08, og justert i S-sak 66/10. Fordelingsmodellen bygger på prinsippet om at den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til klart definerte ansvarsområder. For eksempel skal fellestjenestene yte tjenester innenfor nærmere definerte områder, og fakultetene skal gjennomføre vedtatte studieprogram, inkl. tjenester for andre fakulteter (jf. bl.a. de årlige årsplanene vedtatt av styret). Den tildelte budsjettrammen skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak fattet innenfor tildelt myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med et avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskolen, dekkes av særskilt avsatte midler (strategiske tiltak og fellestiltak). Forslag til statsbudsjettet 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 i Prop. 1S ( ) gir HiT en grunnbevilgning på 658,3 mill. kroner. Dette er en økning på 36,8 mill. kroner (5,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for Kompensasjon for lønns- og prisstigning utgjør 20,8 mill. kroner (3,3 %). Økt studiepoengproduksjon gir en økning i grunnbevilgningen på 10,2 mill. kroner. Uttellingen i forskningskomponenten (RBO) er kroner.

5 5 I forslaget til statsbudsjett er HiT tildelt tre nye stipendiatstillinger med helårseffekt i Dette utgjør 3,4 mill. kroner i budsjettet for De prioriterte fagområdene er helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Høgskolen har nå 27 stipendiatstillinger finansiert av KD. Regjeringen vil innen 2018 gjennomføre en opptrappingsplan med 500 nye rekrutteringsstillinger. I høgskolens ramme er det lagt inn 2,0 mill. kroner til etterutdanning av lærere. Dette er midler som er overført fra kapittel 281. Videre er det lagt inn 1,894 mill. kroner i utstyrsmidler til sykepleie- og ingeniørutdanningene. Tilsvarende er 2,0 mill. kroner i utstyrsmidler gitt over kap 281 i budsjettet for I forslaget til statsbudsjett er HiT gitt et rammekutt på 3,2 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Regjeringen vil innføre en reform for avbyråkratisering og effektivisering gjennom årlig reduksjon i kostnadsrammene til statlige virksomheter. Videre er HiT gitt et kutt på 1,8 mill. kroner til tiltak for studieavgifter for studenter utenfor EØS-området og Sveits. Det er ved utarbeidelse av denne saken knyttet usikkerhet til endelig bevilgning for 2015 grunnet budsjettbehandling og endelig vedtak i Stortinget, og fordelingen fra KD som følge av dette til de ulike institusjonene i sektoren. Rammekuttet knyttet til studieavgifter for studenter utenfor EØSområdet og Sveits forventes fjernet. Andre signaler er at rammekutt på 3,2 mill. kroner knyttet til avbyråkratisering og effektivisering økes, at RBO tildelingen økes, og at det tilføres mer midler til nye stipendiatstillinger. Jeg vil komme tilbake til dette ved styrebehandlingen av revidert budsjett for 2015 i mars. KD har foreslått å øke bevilgningene for å stimulerer til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing til totalt 75 mill. kroner som vil bli fordelt til prosjekter i sektoren.

6 6 Tabell 0.1 under viser endringer i HiTs grunnbevilgningen fra statsbudsjettet 2014 til forslag til statsbudsjett 2015: Forslag til statsbudsjett 2015 Statsbudsjettet 2014 Grunnbevilgning foregående år Lønns- og prisvekstkompensasjon Konsekvenser av tidligere vedtak: Videreføring nye studieplasser Videreføring nye studieplasser 2012 (RNB) Kategoriendring GLU (E til D), videreført fra Videreføring nye studieplasser Kategoriendring barnevernped. (F til E) videreført fra Videreføring av 2 nye stipendiatstilling fra statsbudsjettet 2014 (2/3-dels effekt) Videreføring av økt strategisk ramme RNB Nedleggelse Drammen, 135 plasser (halvårseffekt) Ny aktivitet: 3 nye stipendiatstillinger fra 2015 (helårseffekt) Resultatuttelling: Tildeling økt studiepoengproduksjon Tildeling omfordelt forskningsintensiver (RBO) Overført fra kap 281: Etter- og videreutdanning for lærere (2014: 2,0 mill. kr over kap 281) Vitenskapelig utstyr (2014: 2,0 mill. kr over kap 281) Kutt: Reduksjon avbyråkratisering og effektivisering Reduksjon studieavgifter studenter utenfor EØS-området Statsbudsjettet forslag Endring Endring % 5,92 % Tabell 0.1 Endringer i HiTs grunnbevilgning fra statsbudsjettet 2014 til forslag til statsbudsjett 2015 Prioriteringer i budsjettet for 2015 I HiTs budsjett for 2015 er det lagt opp til å videreføre gjeldende strategier og holde fast ved prioriterte områder og satsninger. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang Det er lagt inn en udisponert buffer på 11,13 mill. kroner (1,7 %). Det er ønskelig at beløpet disponeres til langsiktige strategiske satsninger.

7 7 0.2 Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Kommentarer knyttet til spesifikke tiltak står referert under respektive tiltak: Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Budsjettforslaget for AF er stramt. Økningen i tildelingen er på 1,7 % fra budsjettet 2014, sett opp mot en lønns- og prisstigning på 3,3 %. Situasjonen er krevende, men tiltakene som er satt i verk i 2014 har hatt virkning. Nye faste stillinger har blitt, og vil bli, grundig vurdert i ledergruppa, samt at det er jobbet med å redusere behovet for timelærer på enkelte av instituttene. Dette kombinert med bedre utnyttelse av ressursene på tvers gjør at fakultetet står bedre rustet enn på samme tid i fjor. Utfordringen framover blir å kontinuerlig vurdere mulighet for mer effektiv utnyttelse av ressursene på både faglig og administrativ side. Fakultetet er enig i prioriteringene som gjelder universitetssatsingen, økt andel førstekompetanse, konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig utvikling av studieprogram og læringsmiljø, samt tiltak for å styrke forskningsvirksomheten. Fakultetet er stiller spørsmål ved å holde en buffer på 11,13 mil. Kroner (1,7 %). Fakultetet mener dette er for mye og foreslår heller en buffer på 5,0 mill. kroner, gitt at overskytende benyttes til viktige strategiske satsninger. Fakultetet er fornøyd med at den midlertidige støtten til HS blir ytterligere redusert i Vi er tilfreds med e-læringssatsingen og det kan synes som at HiT lykkes godt på dette området. Fakultetet setter stor pris på at tiltaket personalkantiner videreføres. Det er relativt begrensede midler som blir brukt, men alle ansatte ved HiT har glede av tiltaket på en eller annen måte. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) I foreløpig budsjettfordeling 2015, som ble presentert på plan- og budsjettseminaret i mai 2014, ble grunnbevilgning til HiT anslått til 649,95 mill. kroner. Det ble da avsatt kr 307,0 mill. kroner (47,23 %) til fakultetene via budsjettfordelingsmodellen. Det ble videre lagt opp til en udisponert buffer på kr 7,87 mill. kroner i tillegg til rektors reservepost på 1,0 mill. kroner. I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt fram 8. oktober ble HiT tildelt en grunnbevilgning for 2015 på 658,34 mill. kroner. Dette er en økning på 8,38 mill. kroner i forhold til anslaget presentert på budsjettseminaret. Avsetningen til fakultetene via budsjettfordelingsmodellen er imidlertid holdt uendret, på 307,0 mill. kroner. Andelen av grunnbevilgningen som fordeles etter budsjettfordelingsmodellen er nå nede i 46,63 %. Udisponert buffer har økt til 11,13 mill. kroner i tillegg til rektors reservepott. Totalrammen til fakultetene må naturligvis ses i sammenheng med øvrige tildelinger innen utdanning og forskning, som i stor grad overføres til fakultetene. Det er imidlertid uheldig at en så stor del av grunnbevilgningen holdes utenfor prinsippet om fordeling etter budsjettfordelingsmodellen. Spesielt fakulteter som er i en opptrappingsfase med tanke på studiepoengproduksjon er avhengig av å få tilført en større andel av inntektene etter utdanningsinsentivene enn det som er tilfelle i dag. Kostnadene ved økt studentopptak og et mer differensiert studietilbud faller i all hovedsak på fakultetene. En høyere tildeling etter budsjettfordelingsmodellen ville gitt større forutsigbarhet for fakultetene. Budsjettforslaget for 2015 er satt opp med en udisponert buffer på 1,7 % av grunnbevilgningen. Det fremgår ikke av budsjettet hvilken plan som er lagt for bruk av disse midlene. EFL er kritisk til at det

8 8 avsettes over 11 mill. kr uten at det fremlegges noe budsjett for disponering av midlene. Avsetningen kommer i tillegg til et vesentlig mindreforbruk på avsetninger til universitetsprosjektet med Agder. EFL har forståelse for institusjonens ønske om visse reserver og ressurser til strategiske satsinger, men når HiT i forslag til budsjett for 2015 holder tilbake en så stor del av budsjettveksten, som hovedsakelig er generert av høyere studiepoengproduksjon, setter dette fakultetene i en vanskelig økonomisk situasjon. EFL har etter en kraftig studentvekst de siste årene ikke maktet å drive i balanse og hadde med seg merforbruk inn i Kraftige innsparingstiltak er iverksatt ved fakultetet, blant annet er det gjennomført redusert opptak på PPU, redusert tildeling til FoU og omlegging av praksis. Dersom studieporteføljen må beskjæres ytterligere for å oppnå balanse, vil dette på kort sikt redusere kostnadene ved fakultetet, men på lengre sikt vil det føre til reduserte inntekter for både fakultetet og institusjonen. Vi kan vanskelig se at dette er fornuftig. EFL står for en stor del av høgskolens samlede studiepoengproduksjon og forvalter for tiden denne på fire studiesteder samt via nettet. Vi har tatt ansvar for en betydelig faglig omstilling de senere årene, og for store investeringer i den forbindelsen. Fakultetet befinner seg på grunn av dette og på grunn av høgskolens generelle fordelingspolitikk i en udiskutabelt vanskelig situasjon, med et betydelig om enn synkende merforbruk og med betydelig press på våre medarbeidere. Vi har satt pris på og fortsetter å verdsette samarbeidet med fellesnivået i bestrebelsene på å komme i balanse og over på plussiden. Fakultetet er gjenstand for stram økonomistyring samtidig som det skal fylle betydelige oppgaver. Vi ser fram til fortsatt samarbeid men vil samtidig, som ved tidligere anledninger, tilrå at institusjonen reduserer noe på avsetningene til sentralt kontrollerte tiltak og reserver, og lar tilsvarende mer av totalbudsjettet tilflyte fakultetene via den ordinære modellen. Fakultet for helse og sosialfag (HS) Fakultetet vurderer at plan- og budsjettprosessen i for stor grad er knyttet til budsjettering og i mindre grad på satsninger. Av den grunn fremstår enkelte av postene som ubegrunnede og avgrensinger på ansvaret mellom fakultetet og fellestjenestene er ikke tilstrekkelig avklart. Eksempelvis utgjør etableringen av en strategisk buffer en betydelig post, uten at det er klart hva den skal benyttes til. Samtidig fremstår posten realbudsjettert, noe som da påvirker andelen som tilkommer fakultetene. Andre eksempler er førstelektorprogrammet, e-læring, internasjonalisering, fairtrade og markedsføring hvor det med stor fordel kan avklares ytterligere hva postene skal nyttes til og hvilke ressurser fakultetet må sette av for å ivareta sin del av leveransene. Denne type avklaringer blir særlig viktige når andelen som tildeles fakultetene direkte synes redusert fra tidligere tildelinger. Fakultetet ønsker en endring av budsjettprosessen hvor man først gjennomfører en planprosess som inkluderer satsningsområder, planer og tiltak for fakultetene og fellestjenestene, før budsjetteringen gjennomføres. På det viset vil gjensidige forventninger til ansvar, oppgaver og leveranser være avklart, hvilket vil påvirke interne prioriteringer i fakultetet. Budsjettpostene vil dermed kunne bli mer avklarte enn hva de er i dag med henblikk på budsjettmodellens mål og prinsipper. Fakultetet presiserer at det ikke er utelukkende negativt at flere støttetjenester legges på fellesnivået da flere av tjenestene er så vidt spesialiserte at fakultetet ikke har ressurser til å ivareta eget behov. I tillegg tilkommer HS en liten andel av de strategiske ressursene innen utdanning og FoU. Fakultetet er fortsatt uenig i at det ikke tildeles strategiske midler for å ivareta kostnader knyttet til praksisstudiene og at støtten til HS er redusert, selv om det fremgår i langtidsbudsjettet at dette er planlagt. Fakultetet er derimot positiv til at den direkte støtten nå er flyttet fra forvaltning til utdanning og vurderer det som et signal om at fakultetet har kostnadskrevende utdanninger som ikke ivaretas gjennom tildelingsmodellen.

9 9 Fakultetet anbefaler også en endring knyttet til tildelinger for større utstyrskjøp og vedlikehold. Fakultetet rapporterer regelmessig på flere områder, og mye av rapporteringen kan lede til beslutninger knyttet til utstyrskjøp og vedlikehold. Fakultetet vurderer at flere av innrapporteringene bør lede til institusjonelle og koordinerte beslutninger på tvers av fakultet og studiested, og at disse bør danne grunnlag for hva som skal prioriteres innen utstyrskjøp og vedlikehold. Fakultetet vurderer det som positivt at det er øremerket 1,89 mill. kroner i utstyrsmidler til sykepleie- og ingeniørutdanningene, og ber om at den andel av disse midlene øremerkes internt til videreutvikling og utvidelse av SIM-senteret. Gitt utfordringene i SIM-senteret, forventer HS at det tilkommer en betydelig andel av de øremerkede midlene. For HS er det viktig at de øremerkede midlene fra KD ikke påvirker tildelingene i de øvrige midlene som er avsatt til større utstyrskjøp og vedlikehold. Fakultetet bemerker at det ikke kan ivareta institusjonsansvaret knyttet til skikkethet fra august 2015 grunnet endringer i personal. HS gikk inn i 2014 med et mindreforbruk på 3,8 mill. kroner, mens prognosen for 2014 er anslagsvis 1,5 mill. kroner i mindreforbruk. Dette innebærer et driftsunderskudd, og fakultetet vurderer dette som utfordrende, men ikke kritisk. Dette fordi flere av kostnadene ikke er av varig karakter. Mer kritisk er det derimot at fakultetet over flere år har satset på uttelling gjennom økt studiepoengproduksjon gjennom et betydelig fokus på utdanningene og økt antall studenter. Denne satsningen har vært bevisst og rettet mot den ene bærebjelken i høgskolen, men den har ledet til intern slitasje i personalet. Forslag til tildelingen til HS utgjør ca 3 % økning fra 2014, mens høgskolen har økt sin tildeling fra KD med ca 6 %. Av tabell 5,7 vurderer fakultetet at det får en tildeling for økt studiepoengproduksjon og FoU, hvilket indikerer at fakultetet ikke har fått kompensering for lønns- og prisvekst. Av den grunn vurderer fakultet å gjøre en dreining av satsningene henimot ekstern inntjening og FoU-prosjekter da dette samsvarer med universitetssatsingen, og høgskolens hovedstrategier og forventningene om økt samhandling med omgivelsene. Dette forsterkes ytterligere av at fakultetet vurderer at tildelingene ikke samsvarer med leveranser og kostnader på utdanningene og at fremtidige tildelinger trolig innebærer at fakultetet må ha en økt andel eksterne inntekter for å gå i balanse. En eventuell dreining vil være basert på interne analyser av konsekvensene, nåværende arbeidsform innen BOA og dernest en tiltaksplan for hvordan fakultetet skal tilnærme seg ambisjonen om økt eksternt finansiert aktivitet. Fakultet vil derfor imøtese en ytterligere økt fokus på BOA fra høgskolen, samt fokus på metoder for økonomiske analyser av våre eksternt finansierte prosjekter slik at vi har ytterligere kvalitet på den økonomisk-administrative forvaltningen av eksternt finansierte prosjekter. Nedtrekket i tildeling til masterstudiet vil også påvirke handlingsrommet negativt og det bemerkes at dette heller ikke er i tråd med langtidsbudsjettet for perioden , hvilket gjør nedtrekket overraskende. Fakultetets økonomiske handlingsrom reduseres ytterligere gjennom det planlagte nedtrekket i støtten til HS fra 2,2 mill. kroner til 1,35 mill. kroner, og dette nedtrekket vil redusere fakultetets handlingsrom overfor praksisfeltet. Fakultet for teknologiske fag (TF) TFs budsjett for 2015 er håndterbart, selv om det blir stramt. Vi er fornøyd med at det er øremerkede midler til teknologi. I budsjettet er det satt av 1,894 MNOK til utstyr for TF og HS. Dette bør ikke ha innvirkning på fordelingen av den «vanlige» potten. Vi er veldig bekymret for TFs økonomiske situasjon for årene som kommer på grunn av planer om innføring av ny doktorgradsfinansiering og innføring av skolepenger. TF har en liten, men veldig effektiv administrasjon. Vi er også bekymret for at innsparingene i forhold til «avbyråkratisering og effektivisering» skal tas ved administrative omorganiseringer. Det vil kunne skape en arbeidsfordeling som ikke er forenelig med det antall medarbeidere som TF har i

10 10 administrasjonen. I budsjettforslaget ligger det inne en udisponert buffer på 11,13MNOK, og vi håper dette kan bidra til innsparingen under punktet «avbyråkratisering og effektivisering». Vi legger merke til at TF har blitt tildelt en ekstra stipendiat fra KD som kommer i tillegg til de andre. Rektors merknad: Jeg merker meg kommentarene knyttet til det udisponerte beløpet på 11,13 mill. kroner i Som det fremgår av forslaget til langtidsbudsjett, jf. S-sak 110/14, har HiT et begrenset handlingsrom i de kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme for å sikre tilstrekkelig handlingsrom for omstilling og strategisk utvikling. Jeg mener det er viktig at høgskolen i 2015 setter av midler som kan benyttes til prioriterte strategiske satsingsområder, og opprettholder derfor mitt forslag. 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning. Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Universitetssatsing I budsjettet for 2015 er det satt av 16,2 mill. kroner til strategiske faglige tiltak som understøtter universitetssatsingen. Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, samt Senter for omsorgsforskning Sør. HiT har i dag tre doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. I forbindelse med oppstarten av doktorgradsprogrammet i teknologi ble det foretatt en grundig økonomisk utredning av hva et doktorgradsprogram var antatt å koste. Det medførte at TF årlig etter det har fått overført ca 7,3 mill. kroner til drift av doktorgradsprogrammet. Da programmene i henholdsvis økologi og kultur ble startet opp, ble også de kostnadsberegnet. Det er imidlertid ulike kostnadselementer som er tatt inn i budsjetteringen av de ulike doktorgradsstudiene. Overføringene til doktorgraden i økologi har ligget på ca 3,3 millioner årlig og til kultur har den ligget på ca 3,4 millioner årlig. Det har ofte blitt påpekt at dette er for skjevt, og at det derfor må foretas en gjennomgang av kostnadsrammene. I juni 2014 satte viserektor for FoU ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på eksisterende beregningsmodell og vurdering av ny beregningsmodell. Forslag til ny beregningsmodell for tildeling av midler til de tre doktorgradsprogrammene ved Høgskolen i Telemark ble sendt på høring, med høringsfrist

11 11 I høringsrunde kommenteres følgende: AF: Det er positivt at man holder på med en ny vurdering av doktorgradsprogrammene, samt en prisjustering av budsjettet for TF: Det positive er at det blir et insitament til økt gjennomstrømning. Det negative er at det kan få dramatiske konsekvenser for TF dersom forslaget innføres. TF vil måtte fjerne minst to stillinger og betydelige driftsmidler fra doktorgraden, noe som vil føre til redusert publisering og mindre veiledning. TF blir mindre interessante å samarbeide med og konsekvensen blir mindre eksterne midler til TF. EFL: Dagens beregningsmodell for doktorgradsprogrammene har uheldige skjevheter. Det er derfor positivt at det nå foreligger et forslag til ny beregningsmodell. Forslaget har høringsfrist Dette er sent med tanke på budsjettet for EFL har forståelse for at det er vanskelig å gjennomføre så vidt store endringer i 2015, og antar at ny modell vil bli innført fra Rektors merknad: Ny beregningsmodell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene vil tidligst bli innført budsjettåret Tabell 1.1 under viser bevilgninger tiltak under universitetssatsingen: BUDSJETTFORDELING Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett høringsforslag AF EFL HS TF Sum fakultetene Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Sum utdanningstiltak fakultetene Tabell 1.1 Tiltak under universitetssatsingen Doktorgradsstudium i kulturstudier kr Doktorgradsstudiet startet opp i 2012 og er et samarbeid mellom AF og EFL. AF har det administrative ansvaret. I budsjettet for 2012 ble det gitt tildeling for å dekke to professorstillinger, samt øvrige driftskostnader, totalt 2,75 mill. kroner. I budsjettet for 2013 (S-sak 116/12) ble tiltaket styrket med en ny 50 % administrativ stilling med virkning fra Denne stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kr som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 er videreført i budsjettet for 2015 med 3,461 mill. kroner (inkl. 3,3 % lønns- og priskompensasjon). Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk kr Doktorgradsstudiet startet opp i 2009, og har fått en årlig tildeling på over 7 mill. kroner. I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kroner som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 er videreført i budsjettet for 2015 med 7,469 mill. kroner (inkl. 3,3 % lønns- og priskompensasjon).

12 12 Doktorgradsstudium i økologi kr Doktorgradsstudiet startet opp i I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kroner som er overført til biblioteket, for å dekke av stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 er videreført i budsjettet for 2015 med 3,357 mill. kroner (inkl. 3,3 % lønns- og priskompensasjon). Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr Mastergradsstudiet startet opp høsten Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Siden oppstarten er studiet støtte med kroner pr. år. I budsjettet for 2015 trappes bevilgningen ned til kroner. Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didatikk og ledelse kr Mastergradsstudiet startet opp høsten Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Bevilgningen for tiltaket ble trappet ned fra kroner i 2013 til kroner i Bevilgningen på kroner videreføres i 2015 i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 117/12). Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap kr Mastergradsstudiet i utdanningsvitenskap vil etter planen ha første opptak fra høsten Studiet gis en bevilgning på kroner første høsten. Startbevilgningen økes til kroner i de påfølgende årene. Senter for omsorgsforskning Sør kr Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitetet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT - UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en årlig egeninnsats tilsvarende kroner i I budsjettet for 2015 tildeles senteret kroner for å dekke HiTs egeninnsats i I høringsrunden kommenterer AF: Senteret ble tildelt HiT og UiA i For 2015 er det foreslått tildelt kroner. Vil en fusjon med HBV føre til at man foretar en endring på denne satsingen? Hvis ikke, når skal senteret være selvfinansierende? Rektors merknad: Senteret er tildelt HiT og UiA i samarbeid etter utlyst konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. En fusjon med HBV vil ikke endre forutsetningene for senteret. Ved etableringen forpliktet HiT og UiA seg til å bidra med egeninnsats.

13 13 Andre viderefordelte utdanningstiltak Tabell 1.2 viser andre utdanningstiltak som er viderefordelt til fakultetene: BUDSJETTFORDELING Budsjett høringsforslag AF EFL HS TF Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Sum fakultetene Andre viderefordelte utdanningstiltak Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Videreføring av nye studieplsser, basisfinansi Etter- og videreutdanning lærere, EFL - NY Støtte til HS EFL, basisfinansiering 3. år Drammen vår Sum utdanningstiltak fakultetene Tabell 1.2 Andre viderefordelte utdanningstiltak Desentralisert høgskoletilbud kr HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca. 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønnsog prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,685 mill. kroner i budsjettet for 2015, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for tidligere år. Forkursklasser ingeniørutdanning kr HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2015 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 3,041 mill. kroner. Midlene overføres TF. Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering kr HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i statsbudsjett HiT er ikke tildelt nye studieplasser i forslag til statsbudsjett for 2015.

14 14 Tabell 1.3 under viser tildeling og videreføring av nye studieplasser i perioden : St.bud Fakultet Økt opptaksramme Kat Antal l år AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år, omgjort til 2-årig 15 D Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 5 D Sum AF EFL 2009 Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) 25 E Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 10 E Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 E Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 E Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 10 D Lærerutdanning, 4 år 4 E Strategiske studieplasser kat D, 4 år Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 15 D Sykepleierutdanning, 3 år 15 E Sum HS TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 10 E Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 10 C Teknologiske fag, 4 år 5 E Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år Tabell 1.3 Opptrapping av tildelte studieplasser med basisfinansiering I forbindelse med virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen fra HiT til HBV, mistet HiT 135 studieplasser med basisfinansiering i kategori E fra høsten Som kompensasjon ble HiT i statsbudsjettet for 2014 tildelt 24 studieplasser i kategori D, med opptrapping over fire år til totalt 96 studieplasser. For å unngå svingninger i rammetildelingen til EFL, har fakultetet beholdt samme basisfinansieringen som før avvikling av aktiviteten i Drammen. Dette betyr at EFL ikke er påført kutt på grunn av bortfall av 135 studieplasser i Drammen, men tilføres heller ikke ekstra midler i forbindelse med tildeling av 24 strategiske studieplasser i kategori D, med opptrapping over 4 år fra høst Det forutsettes at fakultetet selv omdisponerer midler som frigjøres etter avvikling i Drammen til nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap. Midler knyttet til disse studieplassene bevilges fakultetene i gjeldende finansieringskategori med 70 % av KDs sats for basisfinansiering. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, felles administrasjon med videre. Kategoriheving som medfører økt basisfinansiering følger samme prinsipp. Tabell 1.4 under viser hvilke satser som er benyttet i forbindelse med videreføring av nye studieplasser i budsjettet for 2015: høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst 2015 Beløp i NOK 1000 Satser 2015 Kat KD HiT Kategori C Kategori D Kategori E Tabell 1.4 Satser for basisfinansiering av studieplasser i budsjettet for 2015

15 15 Tabell 1.5 under viser budsjettmessig endring i budsjettet for 2015, og videre i langtidsperioden , på grunn av nye studieplasser i perioden : Fakultet Budsjett 2015 Budsjett 2014 Lønns-/ priskomp 3,3% Opptrapping studiepl Budsjett 2015 Budsjett 2016 Langtidsbudsjett AF AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 138 Sum AF EFL EFL 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 235 EFL 2011 Lærerutdanning, 4 år 94 Sum EFL TF Teknologiske fag, 4 år (RNB NB! Ikke i budsjett TF ) 275 TF 2014 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 940 Sum TF Sum Kompensasjon for kategoriendring EFL Kategoriendring GLU fra 2011, opptrapping 4 år Etterbetaling GLU AF Kategoriendring barnevernped.utd SUM TOTALT Tabell 1.5 Tildelt beløp i budsjettet for 2015 og langtidsperioden på grunn av ny studieplasser siden 2009 Grunnskolelærerutdanningen (GLU) fikk en kategoriheving fra E til D fra og med høsten Basisfinansieringen økte tilsvarende endringen fra kategori E til D. Økt basisfinansiering er gjort gjeldende fra høsten 2011, med opptrapping over fire år. Kompensasjon for kategoriheving GLU ble ikke videreført EFL for årene 2012 og Etterbetaling til EFL ble fordelt mellom revidert budsjett 2014 og ordinær budsjettfordeling 2015, med 2,077 mill. kroner i revidert budsjett 2014 og 1,822 mill. kroner i budsjettfordelingen for I statsbudsjett 2014 ble det lagt inn kategoriheving fra kategori F til E for barnevernspedagogutdanningen. Denne er videreført i budsjettet for Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HS: setter spørsmålstegn ved at satsene for kategoriheving barnevern er redusert med 30 % og at denne prosenten skal dekke felleskostnader. Grunnen til dette er at fakultetet ikke ser at det er fellesadministrative kostnader forbundet med denne kategorihevingen og at den som minimum bør være delt med HS-administrasjon. Rektors merknad: Tildelte midler i forbindelse med kategoriheving er en del av basisfinansieringen for studieplassene. Jeg opprettholder mitt vedtak om at midler knyttet kategoriheving viderefordeles til fakultetene med 70 % av KDs sats. Etter- og videreutdanning for lærere kr I forslaget til statsbudsjett for 2015 er midler til etterutdanning av lærere overført fra felleskapittel 281 til institusjonenes grunnbevilgninger. HiTs grunnbevilgning er med dette økt med 2,0 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Midlene overføres EFL. Støtte til HS kr I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS. Dette skulle være en midlertidig driftsstøtte for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, med årlig vurdering i forbindelse med

16 16 budsjettbehandlingen. I budsjettene for 2012 og 2013 er HS gitt en generell støtte på 2,7 mill. kroner. Plan for hele støtteperioden ligger i langtidsbudsjettet. I budsjettet for 2014 ble støtten til HS redusert fra 2,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner, og det foreslås en ytterligere reduksjon til 1,35 mill. kroner i budsjettet for HS har i sine budsjettuttalelser presisert at støtten går til å styrke kvaliteten i profesjonsutdanningene innenfor helse- og sosialfag. EFL, basisfinansiering Drammen 3. studieår kr I forbindelse med virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen fra HiT til HBV fra høsten 2014, ble det besluttet at HiT skulle ta ansvar for å avslutte 3. studieår høsten 2014/våren Midler for 3. studieår tilbakeføres fra HBV til HiT. EFL tilføres kroner for våren Basisfinansiering Drammen 3. studieår EFL har ansvar for å avslutte 3. studieår ved barnehagelærerutdanningen i Drammen. For dette har HiT fått overført basisfinansiering tilsvarende kr til sammen for studieåret 14/15. EFL ble tilført kr for høst 2014, og får samme bevilgning for våren Vi vil kommentere at det for disse studentene er stipulert utbetalinger til praksisbarnehager på om lag kr for praksisperioden uke I tillegg kommer vanlige lønns- og reisekostnader for studiet. På fakultetsnivå er dermed denne klassen betydelig underfinansiert. Rektor merknad: I tillegg til basisfinansieringen tilkommer også studiepoenginntekter. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Utdanningsseksjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner innen utdanning, blant annet oppgaver innen koordinasjon av utdanningsvirksomheten, studieadministrativ saksbehandling og utrednings- og utviklingsarbeid. Viserektor for utdanning har ansvar for studieadministrasjon og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. Tabell 1.6 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning: Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett høringsforslag 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning E- læring Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) FA - Utdanningsseksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning Tabell 1.6 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning E-læring kr I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene.

17 17 Formålet med e-læring er blant annet: å øke kvaliteten på undervisningen å øke fleksibiliteten for studenten å gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er nedsatt et eget e-læringsprosjekt, Prosjektet skal bidra til: å øke bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering både på campus og nett (e-læring) å tilby pedagogisk- og teknologisk kompetanseutvikling og etablere støttefunksjoner å vedlikeholde og videreutvikle eksisterende nettbaserte/fleksible studietilbud å øke tilbudet av nettbaserte studier Satsingen på e-læring er økt fra kroner for 2012 til 2,95 mill. kroner i budsjettet for I budsjettet for 2015 er det lagt inn en satsing på tilsvarende nivå som 2014, og det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til dette tiltaket i budsjettet for Det ble i 2014 nedsatt en utredningsgruppe med mandat om å vurdere og anbefale ny organisering av høgskolens satsing på e-læring. Utredningsgruppen leverte sin rapport 6. oktober Basert på utfallet av behandlingen av denne rapporten kan det bli behov for å foreslå endringer i bevilgningene på dette området. Tabell 1.6 under viser spesifisert oversikt over mindre fellestiltak som forvaltes av Utdanningsseksjonen: Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett høringsforslag Fellestiltak utdanning Kvalitetssikringssystem Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak utdanning Tabell 1.6 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Kvalitetssikringssystem kr Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2015 foreslås det bevilget kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne kr Midlene brukes til blant annet innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser med videre. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for Studentpresttjeneste kr Ordningen med studentprest videreføres på samme nivå som tidligere år, og det foreslås en bevilgning på kroner i budsjettet for 2015.

18 18 Klagenemnda kr Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Klagenemnda. Honoraret fastsettes ut fra medgått tid til møter og forberedelse. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2015 er lagt på samme nivå som tidligere år, med kroner. Skikkethetsnemnda kr Skikkethetsnemnda er et lovpålagt tiltak. Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Skikkethetsnemnda. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2015 er lagt på samme nivå som tidligere år, og det foreslås bevilget kroner til tiltaket. 2 Forskning Viserektor for forskning og utvikling (FoU) gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling (unntatt tiltakene Senter for kultur- og idrettsstudier og Driftsmidler kvotestudenter PhD som overføres til AF), pkt. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU og pkt. 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Innen 1. desember 2014 fikk driftsenhetene frist til å søke på følgende sentrale potter: Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for eksternt finansiert virksomhet Midler under internasjonalt utvalg Rekrutteringsstipend 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Tabell 2.1 under viser FoU-tiltak som vil bli viderefordelt til fakultetene: BUDSJETTFORDELING Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Sum HiT felles/ S-sak 129/11 S-sak 116/12 S-sak 104/13 høringsforslag AF EFL HS TF fakultetene ufordelt FOU-tiltak viderefordeling 2.1 FoU-tiltak viderefordelt - Forskningsstipend - foreløpig ufordelt Små driftsmidler - foreløpig ufordelt Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet - foreløpig ufordelt Støtte for å søke EU-midler - foreløpig ufrordelt Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Stipendiat innen marine sediment, delfinansiering samarbeidsprosjekt Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD Sum FoU-tiltak fakultetene Tabell 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling

19 19 Forskningsstipend kr Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordningen administreres av viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 var det en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Den økte satsningen ble finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Forskningsklyngene ved HiT ble opprettet i 2009 og ble evaluert i 2012 (S-sak 51/12). Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner til forskningsstipend i budsjettet for Små driftsmidler kr Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. Tildelingen til tiltaket ble økt fra 2012 til For 2015 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå som 2013 og Det er budsjettert med 1,7 mill. kroner til små driftsmidler i budsjettet for Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet kr Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulentoppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for 2015, noe som er i samsvar med langtidsbudsjettet. Støtte for å søke EU-midler kr HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/EØS-kilder. Dette er et område der det trengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det ble bevilget kroner i budsjettet for 2014 for å styrke innsatsen når det gjelder å søke EU-midler og det er utarbeidet en egen EU-strategi. Midlene kan benyttes til kjøp av spesiell kompetanse, midlertidig engasjement av spisskompetanse i prosjektstilling eller annen støtte til fagmiljøene. Det foreslås å opprettholde bevilgningen på kroner for 2015.

20 20 Stipendiatstillinger kr Tabell 2.1 under gir en oversikt over fordelingen av stipendiatstillinger ved høgskolen i 2015: Fagområde for stillingene Fakultet Periode Budsjett 2015 Social organization in brown bears and its effects on individual fitness AF Opplevelse av politikk - en studie av mening og makt i anlegg for idrett og fysisk aktivitet AF Kulturledelse AF Kroppen mellom natur og kultur AF Fettsyreproduksjon hos mikroalger AF Komparativ kulturpolitikkforskning AF Adferdsøkologi hos pattedyr AF The effect of habitat isolation on rock ptarmigan/effekten av fysisk trening og gener på energiforbruk, appetitt og livskvalitet i sykelig overvektige AF Atferdsøkologi og genetikk hos pattedyr. AF Påregnelige ekstreme verdier for flomestimat AF Sum AF Musikk, materialitet og læring EFL Barna på oppdagelsesferd i 2000-tallet - GIS og mobile digitale verktøy i nærområdets eksplorasjon EFL Kreativitet, kultur og utdanning læreprosesser i kunst og håndverksfaget i småskolen. EFL Materialitet, bevegelse og læring i barnehage og skole EFL Sum EFL Velferdsstat og funksjonshemming HS Velferdsstat og funksjonshemming HS Psykisk helsefremmende arbeid blant eldre HS Sum HS Intelligente og automatiske løsninger i offshore boring TF Optimalisering av energi til oppvarming av bygninger TF Chemical reaction monitoring of CO2 capture solvents based on Raman spectroscopy and multivariate regression TF Eksperimentell og teoretisk studie av hurtig faseendring for å bestemme faseendringsrater i en BLEVE TF Regulering av hydrogensulfid i biogass TF Design og optimalisering av gassinfiseringsreaktor i kombinert varme- og kraftanlegg (CHP) basert på biomasse fra tømmerdrift TF Optimalisering av energiforbruk i bygninger ved bruk av sensor- og aktuatornettverk TF Sum TF Erstatning for 5 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr Erstatning for 1 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr nye stillinger tildelt Prop. 1 S ( ) Sum Tabell 2.2: Fordeling av stipendiatstillinger ved HiT 2015 Senter for kultur- og idrettsstudier kr Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt ble videreført på samme nivå som i perioden , korrigert for lønns- og prisstigning og utgjorde kr. I budsjettet for 2015 foreslås det å holde støtten uendret på kroner. Midlene overføres direkte til AF. Stipendiat innen marine sediment (samarbeid UiA, NIVA m.fl) kr I samarbeid med UiA, NIVA og eventuelt Hydro og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediment. I første omgang søkes stillingen fullfinansiert gjennom samarbeidspartnerne. I neste omgang er det aktuelt å søke om ekstern finansiering. HiT bevilget midler tilsvarende 1/3 av kostnaden, kroner, i budsjettet for Korrigert for lønnsstigning, utgjør dette kroner for I budsjettet for 2015 er det foreslått en bevilgning på kroner.