INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 1 2 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Onsdag 30. mai kl. 17:00-22:30 Sted: Det Teologiske Menighetsfakultet Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges idrettshøgskole, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Akupunkturhøgskolen i Oslo, Barratt Due Musikkinstitutt, Den Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høyskolen Diakonova, Norges Informasjonsteknologiske høgskole, Politihøgskolen, Rudolf Steinerhøyskolen, Markedshøyskolen, Norsk Gestaltinstitutt, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen for ledelse og teologi og Folkeuniversitetet Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedsstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte onsdag 30. mai. Møtet finner sted i kantinen på det Teologiske Menighetsfaktultet, Gydas vei 4, 0363 Oslo. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt Arbeidstutvalget (AU). Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til adm@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon kontakt informasjonsansvarlig Stian Lågstad: Vi oppfordrer alle til å ta en grundig kikk på VTs håndbok for tillitsvalgte: 2

3 Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 18. april V 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Fastsettelse av møtedatoer V VT04 Politikk 4a) Ettergodkjenning av høringssvar til Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler V 4b) Idrettspolitisk dokument V 4c) Velferdstingets retningslinjer for SiO Studentliv V 4d) Utsettelse av Medieundersøkelsen 2012 V 4e) Politisk prinsipprogram V 4f) Resolusjoner V VT05 Valg 5a) Valg til styret i Universitas V 5b) Valg til styret i Radio Nova V VT 06 Eventuelt 3

4 Forslag til møteplan: Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 18.april 1e)Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer Møtedatoer Ettergodkjenning av høringssvar til Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler Idrettspolitisk dokument - debatt Matpause Idrettspolitisk dokument - debatt og vedtak Valg til Universitasstyret og styret i Radio Nova Velferdstingets retningslinjer for SiO Studentliv - debatt og vedtak Utsettelse av medieundersøkelsen Politisk prinsipprogram Resolusjoner Eventuelt Møteslutt 4

5 Saksfremlegg 1a Dato: 30. mai 2012 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Christer Gulbrandsen Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 30. mai 2012 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1c Dato: 30. mai 2012 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan Vedlagte forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 30. mai 2012 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøte 18. april Referatet finner dere Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 1e Dato: 30. mai 2012 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av eventuelle valgprotokoller Valgprotokoller godkjennes. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 7

8 Saksfremlegg 2a Dato: 30. mai 2012 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 8

9 Arbeidsutvalgets orientering Velkommen til siste møte i Velferdstinget før sommeren! Her kommer en gjennomgang av de viktigste sakene arbeidsutvalget har jobbet med siden sist: Samskipnadsloven har preget store deler av foregående periode. Det har vært mye trykk, både i media og politisk, og Velferdstingene i Oslo og Akershus, Bergen og Trondheim har stått sammen med NSO i arbeidet for å fremme fortsatt studentstyring i Norges samskipnader. Velferdstinget i Oslo og Akershus deltok som gjester på høringen i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, og delte der samtidig ut informasjon til alle komitéens medlemmer. Studentenes synspunkt har også blitt gjort kjent gjennom facebook, twitter, youtube, en rekke medieoppslag, samt et opprop som har blitt sendt ut til både studenter, tillitsvalgte og institusjonsledere. KUF-komitéens innstilling presenteres torsdag 24. mai, og saken vedtas endelig i Stortinget tirsdag 5. juni. Velferdstingene i Oslo og Akershus, Bergen og Trondheim har de siste månedene kjørt en felles kampanje for å rette søkelys på deltidssykemelding, som var planlagt avsluttet etter dette studieåret. Velferdstinget i Oslo og Akershus har stått i front for kampanjemateriellet, og både postere og plakater har blitt spredt rundt på de ulike skolene, samt på epost og sosiale medier. Responsen har vært stor, og tilbakemeldingene mange. I revidert statsbudsjett, fremlagt tirsdag 15. mai, ble det kjent at ordningen med deltidssykemelding for studenter videreføres ut 2012, noe som er en seier for studentene. Det planlegges nå en videreføring av kampanjen til høsten, for å belyse behovet for at ordningen skal gjøres permanent. SiO er i gang med boligtildelingen for høsten 2012, og det er allerede nå tydelig at behovet for bolig vil være stort, også i år. Det arbeides nå fra AU sin side med flere tiltak for å øke kapasiteten hos SiO Bolig. VT-leder går jevnlig sammen med styreleder i SiO på møter med kommunen, både på generelt lobbygrunnlag og for å sikre realisering av bestemte prosjekter. Vi er også i dialog med kommunen rundt ordninger som kan fungere for å gjøre det enklere å finne bolig på det private leiemarkedet, gjennom en slags bolig- og visningsbistand. Det vurderes også tiltak for å lette situasjonen for de studentene som ikke finner et sted å bo i tide, for eksempel gjennom midlertidige boordninger. VT-AU har jevnlig dialog med kommunen rundt dette. Velferdstingene i Trondheim og Bergen har vært på besøk i Oslo, og de tre VTene har sammen planlagt felles samarbeidsprosjekt for tiden som kommer. Trondheim har nylig valgt nytt arbeidsutvalg, og et par av de nye derfra var også med. VT-AU hadde tre medlemmer sendt som representanter for UiO på NSOs landsmøte. De talte der Velferdstingenes sak i forslagene om å gi disse observatørstatus i landsstyret og landsmøtet, i tråd med Velferdstingets arbeidsprogram Forslagene ble dessverre nedstemt. Det vi imidlertid fikk gjennomslag for, var en boligresolusjon, som sier at arbeidet med å få midler til å bygge flere boliger skal være en prioritert sak for NSO. På samme møte ble nytt NSO AU valgt, og VT-AU har allerede vært i kontakt med de nye tillitsvalgte. Gamle AU fortsetter til midten av sommeren. 9

10 Det har den siste måneden vært ett arbeidsmøte i Studenthovedstaden. Hovedsaker her var koordinering av innsats i forbindelse med lovendringsforslag omhandlende endring av samskipnadslov, og informasjon rundt Studentferstivalen i Oslo, som arrangeres rundt semesterstart (STUDiO). Leder har i et styremøte med Kunnskap Oslo, nedsatt av Oslo kommune, informert de andre styremedlemmene om Studenthovedstaden og dens aktører. Oslo Kommune fikk overlevert et kart over de ulike studentgrupperingene i Studenthovedstaden (VT, ulike SP, DNS) i Oslo. Det planlegges et rusfritt arrangement i regi av Velferdstinget ved semesterstart. Vi er tildelt kr fra AKAN, og det arbeides nå med et opplegg for dette. Tildelingen ble vesentlig mindre enn tidligere år, dette grunnet doblet antall søkere. Det planlegges et spennende program med stand-up, i samarbeid med STUDiO, familiedag i samarbeid med Studenter med Barn, samt et arrangement i samarbeid med studentrådet på Menighetsfakultetet. Det legges samtidig en strategi for informasjonsstrøm om Velferdstinget til studenter ved semesterstart. I tråd med Velferdstingets arbeidsprogram har VT-AU oppfordret UiO til å benytte SiO Catering som leverandør, i forbindelse med pågående forhandlinger. Ellers har det vært jobbet med å sette kriterier for Kristian Ottesen-prisen, som skal deles ut mot sommeren. Velferdstingets representanter oppfordres til å foreslå kandidater, mer informasjon finnes på VTs nettsider: I samarbeid med SiO arbeides det også nå med å flytte sekretariatstillingen i Velferdstingets Kulturstyre fra SiO Studentliv til Velferdstinget. Målet er at dette skal skje på en måte som ikke svekker kvaliteten på studentenes tilbud. I uke 21 skal leder og informasjonsansvarlig delta på to møter med ulike deler av SiO, der det skal informeres om Velferdstingets egen politikk, samt uttrykke ønsker og forventninger til samskipnaden det kommende året. Velkommen på sommerfest 8. Juni! På vegne av arbeidsutvalget Birgit Røkkum Skarstein Signy Grape Leder Nestleder 10

11 Saksfremlegg 2b Dato: 30. mai 2012 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering Orienteringen tas til etterretning. Skriftlig orientering ettersendes. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 11

12 Saksfremlegg 2c Dato: 30. mai 2012 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 12

13 Saksfremlegg 3a Dato: 30. mai 2012 Sak: 3a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Fastsettelse av møtedatoer for neste semester Følgende forslag til møtedatoer for neste semester vedtas: Velferdstingsmøter 2012 HVA EMNE DATO STED Ordinært VT-møte Boligmøte 27. august Ikke avklart Ordinært VT-møte Ikke avklart 24. september Ikke avklart Ordinært VT-møte Tildelingsmøte 31. november Ikke avklart Ordinært VT-møte Ikke avklart 19. november Ikke avklart Konstituerende møte 03. desember Ikke avklart For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Tone Vesterhus Samskipnadskontakt for Velferdstinget 13

14 Saksfremlegg 4a Dato: 30. mai 2012 Sak: 4a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Ettergodkjenning av høringssvar til Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler Høringssvaret ettergodkjennes. Saksnotat I arbeidsprogrammet 2012 til Velferdstinget i Oslo og Akershus står følgende punkt: VT skal vedta høringsuttalelse når «utredning om litteratur og språkpolitiske virkemidler» foreligger for Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Høringsfristen til departementet er 16.april. Høringssvaret skrives og ettersendes Velferdstinget før møtet 18.april. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Stian Lågstad Leder for Velferdstinget Informasjonsansvarlig for Velferdstinget 14

15 Høringssvar til Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler Høringssvar Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er interesseorganisasjon og politisk organ for 60,000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). VT består av 37 demokratisk valgte studenter fra de 23 lærestedene tilknyttet SiO. Det er studentene, gjennom samskipnadene, som eier fagbokhandelen Akademika, og et eventuelt overskudd fra Akademika går tilbake til studentene. Vi ønsker med dette høringssvaret å fremme studentenes interesser hva angår litteratur og språkpolitikk, da med spesiell vekt på verdien av et bredt tilbud, tilpasning til de enkelte lærestedene, og nærheten til utdanningsinstitusjonene. Det svares hovedsakelig på utredningen om litteratur og språkpolitiske virkemidler i Norge (link 1 under), men utredningen om litteratur og språkpolitiske virkemidler i Europa (link 2 under) er også relevant. r-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf olitiske_virkemidler_i_europa.pdf Til utredningen Om utredningen Utredningen tar for seg litteratur og språkpolitiske virkemidler iverksatt av staten for å kartlegge reell virkning, samt se på alternative virkemidler. Samlet sett ser det ut til at virkemidlene har ført eller bidratt til økt leselyst, et bredere tilbud og større tilgjengelighet av litteratur. Utredningen peker likevel på at det er vanskelig å måle effekten av hvert konkret virkemiddel, og det er enda vanskeligere å måle hvordan hvert enkelt virkemiddel har påvirket faglitteraturen. Fastprisordningen Etterspørselen for informasjonsgoder er vanskelig å forutsi fordi markedet må skapes, og den største kostnaden ved bokpublisering kommer før trykkingen av selve boka. For fagbøker er prosessen rundt utgivelsen spesielt tidog ressurskrevende. På bakgrunn av disse særtrekkene sier utredningen at en fastprisordning på bøker er et effektivt virkemiddel. Uten en fastprisordning kunne man ikke produsert fagbøker på en like bred linje som man gjør i dag. Med en friprisordning blir fokus rettet mot de store fagene, og med konkurranse fra nettbutikkene frykter VT at 15

16 fagbokhandlerne på skolene etter hvert blir tvunget til å legges ned - slik som man ser har skjedd i Sverige. Det at utredningen til slutt går inn for å gjøre fastprisordningen frivillig ser Velferdstinget i Oslo og Akershus på som bekymringsverdig. Det ser ut til at faglitteraturen er ilagt lite vekt når aktørenes synspunkter blir presentert, noe som gjør at studentenes interesser ikke bevares av det utredningen til slutt går inn for. Verdien av fagbokhandel på campus En fagbokhandel på campus bidrar sterkt til det akademiske miljøet på lærestedene. Spesielt er det studentene i Oslo og Akershus som har eierskap i egen fagbokhandel. I bokhandelen får studentene veiledning, mulighet til å bli kjent med litteraturen og bøkene er tilgjengelig der de studerer. Dersom en friprisordning innføres står vi i fare for å miste denne nærheten og veiledningen. De mindre lærestedene vil kunne miste det breddetilbudet de har i dag, det kan bli vanskeligere å tilpasse tilbudet til lærestedet, og VT frykter at prisene vil stige. Utredningen baserer sine observasjoner av faglitteratur på at det kun er pensumlistene som avgjør hva som skal kjøpes inn, og glemmer her ressurslistene. I ressurslistene, som kom etter kvalitetsreformen, får studentene anbefalt ulik litteratur slik at de selv kan velge hva de vil benytte seg av. Breddetilbudet er svært viktig for studentene, og må ikke mistes. Norsk som fagspråk Dersom en friprisordning innføres, og utenlandske aktører kommer inn i det norske markedet, kan en konsekvens bli at det ikke lønner seg økonomisk å produsere norske fagbøker dersom fagene (og dermed kundebasen) ikke er store nok. Hvis vi vil bevare den norske fagbokproduksjonen, og bredden den tilbyr, er vi avhengig av den forutsigbarheten fastprisordningen gir. Konklusjon Det mest oppsiktsvekkende med denne utredningen er at den gjennomgående er positiv til fastprisordningen, men likevel velger å anbefale alternativer. Forslaget som fremmes er å gi forlagene rett til å sette fastpris, heller enn å plikte dem tf til det slik ordningen er i dag. Utredningen peker mot Danmark for å argumentere for sine anbefalinger, selv om måloppnåelsen, som var bakgrunnen for virkemidlene, ikke er like god i Danmark som i Norge. Vi savner også en konsekvensutredning av hva en friprisordning kan gjøre for faglitteraturen. Resultatene som er nådd i Norge viser derimot at fastprisordningen har en svært positiv innvirkning på faglitteraturen, og at en eventuell friprisordning blir en direkte trussel mot de studentstyrte campusbokhandlerne. Velferdstinget i Oslo og Akershus anser det som svært viktig å opprettholde breddetilbudet og tilgjengeligheten på studentenes læresteder, og stiller seg positive til en boklov som innbefatter fastprisordning for faglitteratur. På vegne av Velferdstinget i Oslo og Akershus Stian Lågstad, Akademika-ansvarlig 16

17 Saksfremlegg 4b Dato: 30. mai 2012 Sak: 4b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Idrettspolitisk dokument Idrettspolitisk dokument vedtas med de endringene som fremkommer under møtet. Dokumentet finnes som vedlegg til saken. Saksnotat Hovedstyret og Studentidretten er i prosess med utvikling av strategi for Studentidretten som en del av SiOs strategiperiode frem mot Det er derfor viktig at Velferdstinget kommer med innspill til hva studentene mener bør vektlegges i Studentidretten. Det er flere år siden sist Velferdstinget behandlet et idrettspolitisk dokument og det er derfor også naturlig med en revidering. Etter vedtaket fra Velferdstingsmøte 18. april 2012 om å bruke deler av økningen i semesteravgiften til helseforebygging i Studenthelsetjenesten og Studentidretten, er Idrettspolitisk dokumentet ment å være en videreføring av denne intensjonen, og skal virke som en utdyping av Velferdstingets politikk i Hovedstyrets videre behandling av semesteravgiftssaken. Helseforebygging har derfor fått et eget kapittel. Vedlegg: - Idrettspolitisk dokument For Arbeidsutvalget Signy Grape Tones Vesterhus Nestleder for Velferdstinget Samskipnadskontakt 17

18 Saksnotat Idrettspolitisk dokument Formål Studentidretten skal være det naturlige valget for studenter som har et ønske om å være i fysisk aktivitet. Derfor skal Studentidretten tilby et rimelig, variert og kvalitativt godt tilbud tilpasset studentene, som oppleves som lett tilgjengelig, inkluderende og der alle finner noe for sitt behov. God fysisk helse er en viktig faktor i et godt læringsmiljø, og sikrer at man står best mulig utrustet i studiehverdagen. Studentidrett er dermed en viktig del av studentvelferden, som igjen bidrar til å oppnå det overordnede målet om lik rett til utdanning. I tillegg til å bidra til god fysisk form og forebygge sykdom, kan fysisk aktivitet virke positivt for den psykiske helsen ved å bidra til en mestringsfølelse og et sosial fellesskap. Helseforebygging SiO skal gå lenger enn det offentlige når det kommer til å tenke helhetlig helseforebygging. Ved å tilby rimelig trening for alle, et godt utbygd studenthelse- og rådgivningstjeneste, legge til rette for frivillighet i studentlivet og sunn og rimelig mat i studentkafeene, legger man til rette for god fysisk og psykisk helse blant SiOstudentene. Livsstilssykdommer, muskeplager og inaktivitet er et stort problem i samfunnet, også blant studenter. Studentidretten skal gi et tilbud som er en motvekt til dette og skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller. Derfor bør hovedfokuset være å rekruttere de studentene man til nå ikke har nådd og tilby et lavterskeltilbud med bredde- og mosjonsidrett. Studentidretten skal arbeide for å skape en positiv ramme rundt det å være i fysisk aktivitet der det er lav terskel for å delta og det er lett å trives. Studentidretten skal øke innsatsen på friskvern og forebyggende helsetiltak, gjennom blant annet å utvide tilbudet om grønne resepter, der Studenthelsetjenesten kan gi gratis, tilpasset trening i Studentidretten. Velferdstinget mener at: - SiOs friskvernstilbud skal utvides gjennom blant annet å utvide tilbudet om grønne resepter. Også de studentene som ikke er syke, men som har et ønske om å komme i bedre form, skal kunne få et friskvernstilbud. - SiO skal utvide tilbudet og redusere prisene til fysioterapi og veiledning i ernæringsfysiologi. 18

19 Posisjonering Studentidretten skal gi en ramme rundt den fysiske aktiviteten blant studentene, gjennom selv å tilby variert trening og å ha en koordinerende funksjon i tett dialog med studentidrettsforeningene og andre studentforeninger. Studentidretten skal være noe annerledes enn andre kommersielle aktører på treningsmarkedet. Studentidretten skal hele tiden ha hovedfokus på studentvelferd og å sette studentens behov først, ikke hensynet til inntjening eller hensynet til studieinstitusjonene. Tilbudet skal videreutvikles i samsvar med det som er Studentidrettens fortrinn; rimelig, studentspesifikk trening hvor treningstilbud og helseforebygging ses i sammenheng. Studentidretten skal følge med på utviklingen i bransjen og lære av de kommersielle aktørene der dette er hensiktmessig, men det skal ikke investeres i nye tilbud der dette går på bekostning av breddetilbudet. Studentidrettslagene spiller en viktig rolle i studentmiljøet og Studentidretten skal arbeide for et godt samspill der begge utfyller hverandre. Studentidrettslagene og andre studentforeninger skal ha mulighet til å benytte de anlegg som er tilgjengelig for studenter. Velferdstinget mener at: - Studentidrettslagene som får direkte støtte fra SiO skal ha som formål å nå ut bredest mulig til alle SiOstudentene. - Der studentidrettslagene får fordeler gjennom Studentidretten skal medlemsmassen deres være studenter. Tilbud, kapasitet og anlegg Studentidretten skal ha det mest varierte tilbudet på markedet, der et lavterskeltilbud med bredde- og mosjonsidrett er utgangspunktet. Dette betyr både et variert tilbud av treningsformer og et tilbud tilpasset ulike studentgrupper og ferdighets- og ambisjonsnivå. Det er viktig at studentidretten muliggjør en fleksibel trening for den enkelte, slik at det er enkelt å tilpasse aktiviteten til dagsform og ønsker, etter ulike tider av dagen, uken og semesteret. Det skal også finnes treningsmuligheter for de som vil trene på et høyere nivå, men dersom det er nødvendig å prioritere skal hensynet til bredde og mosjon gå først. Det finnes i dag fire steder tilknyttet studentidretten: Domus, Sentrum, Nydalen og Blindern Athletica. Anleggsituasjonen er i dag preget av plassmangel, både ved treningssentrene og i hall og bane, i de ulike høysesongene. Med vekst i studenttallet må tilbudet utvides på lenger sikt, enten med flere anlegg, eller ved å utvide de eksisterende. Studentidrettens anlegg, i tillegg til lokale haller og sentre, bør holdes åpent i størst mulig grad for studentene, 19

20 også på dagtid. Deler av anleggene har i dag uutnyttet kapasitet. Dette gjelder særlig Domus Athletica på dagtid. Det bør arbeides for større bruk blant studentene på dagtid og et økt samarbeid om dette med studentidrettslag og foreninger. Dette inkluderer klatrevegger, kunstgressbaner, tennisbaner, flerbrukshaller og svømmehaller og andre tilsvarende tilbud. Velferdstinget mener at: - Blindern Athletica skal oppusses for å oppleves attraktivt for nye studentmedlemmer, samtidig som dagens brukere blir ivaretatt. - Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å åpne opp for ekstern utleie av deler av sentrene på dagtid, men kun dersom dette ikke går ut over studentenes bruk av anleggene. - Tilbudet skal alltid tilpasses studentenes aktuelle behov. Derfor skal det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser. Tilgjengelighet og lokalisering Studentidretten skal tilby et breddetilbud slik at alle studenter kan delta, uavhengig av ferdigheter og forutsetninger. Studenter med ulike funksjonsnedsettelser skal finne et tilbud i Studentidretten og ha fremkommelighet i anleggene. Det skal tilrettelegges i større grad for å kunne drive handikapidrett. Det er viktig at Studentidretten tilbyr et bredt tilbud med varierte treningsmuligheter i rimelig avstand til studiestedene. Etter sammenslåingen av tidligere SiO og OAS i 2011 har en rekke nye studiesteder blitt innlemmet i samskipnaden, og det er viktig at studentene her opplever at de har et relevant treningstilbud. Mange av de nye institusjonene er lokalisert sentrumsnært i Oslo, og i sammenheng med at kapasiteten på Sentrum Athletica allerede er presset, bør kapasiteten i sentrum økes. Velferdstinget mener at: - Det skal tilbys barnepass til studenter med barn ved utvalgte anlegg og tidspunkt. - treningskapasiteten i Oslo sentrum skal på sikt økes. Finansiering og prisstuktur Studentidretten skal tilby studenter et vesentlig rimeligere treningstilbud enn hos andre aktører på markedet. Studentidretten skal være selvfinansierende, og et eventuelt overskudd skal gå tilbake til velferdsdivisjonen i SiO. Unntaket er friskvernstilbud som opptrening, fysioterapi og veiledning i ernæringsfysiologi som i større grad skal finansieres fra semesteravgiften. Studentidretten bør se på andre betalingsmetoder i tillegg til ordningen i dag med semester- og kvartalsvis treningsavgift, som ulike abonnementsordninger. Her bør man være kreativ for å innrette et betalingssystem 20

21 som møter ulike behov og der det er enkelt å benytte seg av tilbudene. Det skal arbeides for at alle studenter i SiO har lik treningsavgift i Studentidretten gjennom at studiesteder som i dag ikke bidrar tilstrekkelig med fristasjon eller økonomisk støtte i større grad gjør dette. Velferdstinget mener at: - Friskvernstilbud skal i større grad finansieres av semesteravgiften - Det skal åpnes opp for at ikke-studerende kan benytte tilbudet mot en høyere betaling når det er ledig kapasitet i løpet av dagen og året, så lenge dette ikke går ut over studentene. 21

22 Saksfremlegg 4c Dato: 30. mai 2012 Sak: 4c), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Velferdstingets retningslinjer for SiO Studentliv Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtar dokumentet med de endringer som fremkommer på møtet. Saksnotat Bakgrunn SiO Studentliv er inne i en strategiprosess som snart skal opp i hovedstyret i SiO. Derfor er det viktig at studentene, gjennom sine valgte representanter i Velferdstinget, kommer med sine innspill til hva SiO Studentliv skal være. Arbeidsutvalget har vurdert hvordan man best burde fremme innspill til strategiprosessen, og har bestemt at et dokument med retningslinjer om hva SiO Studentliv skal være er den beste måten å gjøre dette på. Studentliv i dag Studentliv driver tjenester gratis for alle studenter i SiO. De tilbyr blant annet kurs, temakvelder og en kunnskapsdatabase. I tillegg arrangerer Studentliv foreningsdagene ved UiO, og er aktivt med på lignende arrangement på HiOA og BI. Studentliv har kontorer i Kristian Ottosens hus på Blindern, og driver sine kurs i hovedsak på et kursrom på Blindern. Les om konkret kurstilbud og mer under Studentliv på For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Stian Lågstad Leder for Velferdstinget Informasjonsansvarlig 22

23 Vedlegg: Velferdstingets retningslinjer for SiO Studentliv Studentlivs formål Studentliv skal være et kompetanse- og læringssenter for engasjerte studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Gjennom sitt engasjement fremmer studentene et godt læringsmiljø og igjen legger til rette for studieprogresjon. Det er derfor viktig at studentene får den kompetansen og opplæringen som gjør deres frivillige engasjement effektivt og i det hele tatt mulig. Tilgjengelighet Tilgjengelighet Studentliv skal etterstrebe å nå ut til samtlige av medlemsinstitusjonene i SiO som mulig, og dermed tilby kurs også andre steder enn på Blindern. Det nye SiO-senteret i sentrum bør brukes av Studentliv. Synlighet Det er ønskelig at alle studentforeninger som finnes på SiOs institusjoner har kjennskap til Studentliv og deres tilbud. Derfor burde alle nyopprettede foreninger bli påmeldt nyhetsbrevet til Studentliv. Studentliv skal gå aktivt ut til eksisterende foreninger for å presentere sitt tilbud, gjerne gjennom lokale studentråd og utvalg ved lærestedene. Studentliv som kompetansesenter Kunnskap om studentmiljøet Studentliv skal være eksperter på studentengasjement i SiO, og skal gjennomføre regelmessige undersøkelser for å avdekke behov og ønsker fra studentmiljøet. Kurs og seminarer Studentliv skal fortsette sin kursaktivitet og tilby kurs som legger til rette for at engasjerte studenter får den kunnskapen de vil kunne få behov for i vervet de har. Kursene skal være en arena der engasjerte studenter møtes, og utvider sitt nettverk. Det bør kontinuerlig vurderes hvilke nye kurs som kan tilbys. Digitale plattformer 23

24 Kursmateriell, maler og tekster skal være tilgjengelige for studenter i nettportalen. Portalen skal videreutvikles til å tilby en arrangementskalender, lagringssted for viktige dokumenter og kontrakter, og fungere som en hjelpdesk opp mot Studentliv. Det bør også ses på muligheter for å lage et fora i portalen for de med tyngst verv i foreninger, slik at man også kan drive erfarings- og idéutveksling på nett. For internasjonale studenter Antallet internasjonale studenter i SiO øker stadig, og det er viktig å ha et godt tilbud også til de som bare skal være her en kort stund. Det meste av informasjonen Studentliv tilbyr på nett skal være tilgjengelig på engelsk, og Studentliv skal også tilby utvalgte kurs på engelsk. Finansiering Studentliv skal fortsette å være helfinansiert av semesteravgiften. Kursholderne Studentliv bruker skal i all hovedsak være engasjerte studenter med lang fartstid i studentmiljøet. Dette fordi de er rimeligere enn eksterne kursholdere, men også fordi det er engasjerte studenter med lang fartstid i ulike studentmiljøer som sitter på det beste kompetansen. Studentliv og Kulturstyret Sekretæriatfunksjonen til Kulturstyret ligger i dag i Studentliv, men skal flyttes til Velferdstinget. Tilbudet til studentene må ikke rammes av denne endringen. Det er også viktig at dette ikke går på bekosting av arbeidskapasiteten eller økonomien til Velferdstinget. 24

25 Saksfremlegg 4d Dato: 30. mai 2012 Sak: 4d), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Utsettelse av Medieundersøkelsen 2012 Medieundersøkelsen utsettes til våren Saksnotat Velferdstinget vedtok på sitt møte 17.november 2011 at det skulle gjennomføres en medieundersøkelse i 2012 for å kartlegge bruken av studentmediene som får tildelinger direkte fra Velferdstinget eller fra Velferdstingets kulturstyre. Det ble også vedtatt at undersøkelsen skulle gjennomføres i første halvdel av 2012 og tillegget: VT-AU skal vurdere hvilken måte undersøkelsen skal gjennomføres på og skal ikke nødvendigvis velge det billigste alternativet dersom ikke alle studenter kan spørres. Det er viktig med et så godt og effektivt tallgrunnlag som mulig for å fatte beslutninger på. Det ble ikke avsatt midler i VTs driftsbudsjett til å gjennomføre en slik undersøkelse. VT-AU startet sin planlegging av undersøkelsen i begynnelsen av mars i år for å bestemme metode for selve undersøkelsen, og å skaffe midler til finansiering. Etter en vurdering av kompetanse innad i VT-AU og av hensynet til å sikre en uavhengig undersøkelse, ble det avgjort at man ønsket å benytte seg av et eksternt medieanalysebyrå for å gjennomføre undersøkelsen, behandle innhentet data og siden presentere resultatet i en analyserapport. Etter samtale med flere analysefirmaer ble det ansett som mest hensiktsmessig å benytte seg av epostutsendelse av undersøkelsen. Man ville på den måten sikre at man kunne nå ut til alle de 23 institusjonene i SiO, men samtidig hindre at undersøkelsen ble for dyr til å gjennomføre. Man så videre at spørreskjemet burde sendes ut til studentene i løpet av april med svarfrist i månedsskiftet april-mai for å unngå eksamenstiden, for deretter å kunne presentere undersøkelsen før sommeren. Det ble innhentet tilbud fra ulike analysebyråer som varierte fra ca til kr, avhengig av hvor omfattende undersøkelsen skulle være. Alle baserte seg på bruk av epostutsending, da bruk av andre metoder vil koste langt mer. 25

26 For å kunne sende ut undersøkelsen på epost til studentene må man hente inn tillatelser fra alle institusjonene i SiO. Dette har vist seg å by på problemer. Å innhente tillatelser fra samtlige institusjoner var svært arbeidskrevende, og VT-AU fikk blant annet innvendinger fra en av de større institusjonene om at det passer dårlig å utsende undersøkelsen før sommeren. Flere institusjoner har ennå ikke gitt sin tillatelse til å sende ut undersøkelsen. For å finansiere undersøkelsen har man sett på hvor man kunne få støtte til dette. VT-AU har søkt om penger fra NSO, men fått avslag. En annen mulighet er å søke om en ekstraordinær bevilgning fra SiO. Dette har det ikke vært tradisjon for å godkjenne i styret, da VT skal forholde seg til den årlige bevilgningen man får etter rammesøknaden. En siste mulighet er å ta fra VTs egenkapital. Dette gjorde man da man gjennomførte den forrige medieundersøkelse i 2008, men er mer problematisk i dag med tanke på VTs økonomi. Ettersom det ikke lenger er mulig å gjennomføre undersøkelsen våren 2012 har man flere alternativer: Alt 1. Gjennomføre Medieundersøkelsen høsten 2012 Dersom undersøkelsen utføres høsten 2012 må dette skje i september, noe som kan være problematisk. For det første fordi det kommer tett på semesterstart, og mange studenter kun har vært ved sin studieinstitusjon i noen få uker. I tillegg forutsetter en undersøkelse i september en ekstraordinær bevilgning fra SiO, eller at VT tar av sin egenkapital. Det er fortsatt usikkert om man vil få tillatelse fra alle institusjonene til å sende ut undersøkelsen på epost. Fordelen er at undersøkelsen vil være klar før tildelingsmøtet. Alt 2. Utsette undersøkelsen til Da kan man enten a) Foreta en nasjonal medieundersøkelse i samarbeid med de andre velferdstingene i Norge, samt andre interesserte. Dette har NSO sagt seg interesserte i å støtte, og man ville kunne få et godt bilde på situasjonen for alle studentmediene i Norge.) b) Legge Medieundersøkelsen inn i rammesøknaden når VT søker SiO om penger i november. Hovedgrunnen til å utsette undersøkelsen til våren 2013 er av hensyn til undersøkelsens kvalitet. Intensjonen med undersøkelsen var å få tilstrekkelig kunnskap om leser/lyttergrunnlaget til studentmediene, og deres relevans ved de ulike studieinstitusjonene før tildelingsmøtet i oktober, slik at dette kan være med i betraktningen når mediene skal få bevilget penger. Dersom man gjennomfører undersøkelsen høsten 2012 risikerer man å bruke en stor del av VTs egenkapital på en undersøkelse som ikke er av god nok kvalitet til å gi et godt bilde av situasjonen til studentmediene. 26

27 For å utføre en undersøkelse av en slik kvalitet som VT har etterspurt er det en forutsetning at man setter av tilstrekkelige midler i forkant av undersøkelsen. Dette ble altså ikke gjort i forkant av denne perioden. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 27

28 Saksfremlegg 4e Dato: 30. mai 2012 Sak: 4e), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Opprettelse av Politisk prinsipprogram for Velferdstinget i Oslo og Akershus Arbeidsutvalget skal legge fram et utkast til et Politisk prinsipprogram som sammenfatter all vedtatt politikk i Velferdstinget. Dette dokumentet skal være dynamisk, og all ny vedtatt politikk skal også føres inn i prinsipprogrammet. Saksnotat Bakgrunn for saken Den 1. januar 2011 oppsto et nytt Velferdsting (VT) for alle læresteder tilknyttet den sammenslåtte samskipnaden, tidligere Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS). Det opprinnelige velferdstinget ble stiftet i 2004, og omfattet kun lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo. Velferdstinget har i hovedsak fortsatt som tidligere, nå med 37 representanter fra 23 ulike institusjoner. Det opprinnelige Velferdstinget uttrykte sin politikk i form av politisk grunndokument, resolusjoner, og egne politiske dokumenter for hvert saksområde. Etter utvidelsen av VT er mange av de politiske dokumentene utdaterte, og det kan være vanskelig å få fullstendig oversikt over hva Velferdstinget faktisk mener om de forskjellige saksområdene. Dette har flere negative konsekvenser. Først og fremst kan det føre til at politisk makt som burde ligge i Velferdstinget, overføres til Arbeidsutvalget (AU). Uten uttalt politikk i Velferdstinget blir det opp til AU å avgjøre hva Velferdstinget mener i ulike saker. Det gjør også VT mindre tilgjengelig for studenter utenfor Velferdstinget fordi det blir vanskelig å se hva VT står for. Én mulig løsning kan være å opprette nye politiske dokumenter for alle områder hvor VT ønsker å ha et uttalt standpunkt. Kombinert med resolusjoner vil man over tid være i stand til å dekke de hullene hvor VT på nåværende tidspunkt ikke har politikk. Dette vil imidlertid ikke løse problemet med at politikken er lite tilgjengelig, og at de lange politiske dokumentene ender opp som skrivebordsdokumenter uten praktisk nytteverdi. 28

29 En løsning vil derfor kunne være å opprette et Politisk prinsipprogram for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Dette skal være et dokument bestående at korte setninger som oppsummerer hva VT mener. Dette vil ikke nødvendigvis være en erstatning for lengre politiske dokumenter, men et supplement. Prinsipprogrammet vil være viktig for å sammenfatte VTs politikk, og det vil også være et nyttig verktøy for å synliggjøre hvor VT mangler politikk. Poenget med å samle all politikken i ett enkelt dokument er for å skape en helhet, hvor man ser VTs politikk under ett, ikke som en bunke med dokumenter. Det vil også gjøre det lettere å løfte politiske saker som ikke er omfattende nok til å få et eget dokument Den praktiske konsekvensen for Velferdstinget vil bli at hver gang man vedtar en resolusjon eller et politisk dokument vil man også vedta noen setninger som skal stå i prinsipprogrammet. Det vil også bli mulig å foreslå punkter direkte til Prinsipprogrammet. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Kristin Antonsen Brenna Leder for Velferdstinget Samfunnskontakt 29

30 Saksfremlegg 4f Dato: 30. mai 2012 Sak: 4f), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Resolusjoner Resolusjon fra Michael Næss Kristiansen (Politihøyskolen) Velferdstinget behandler vedlagte resolusjon på møte 30. mars. Refusjon for tidligere OAS-studenter Vi har nettopp hatt en sammenslåing mellom SIO og OAS hvor det ble bestemt at den gamle refusjonsordningen skulle opprettholdes for tidligere OAS medlemmer til legetilbudet Senter i Sentrum stod klart, dette fordi tidligere OAS-studenter ikke hadde fastlegeordning i samskipnaden. Studentene kunne benytte egen fastlege, og søke refusjon fra OAS i etterkant. Etter fusjonen av gamle SiO og OAS ble det gjort et vedtak. Vedtaket lyder som følger: Det vil bli en overgangsordning hvor man kan benytte seg av sin nåværende fastlege frem til det nåværende tilbudet i Oslo blir utvidet med bla. legetilbud i sentrum. Da det ble klart at senter i sentrum ikke skulle stå klart før 1.august 2012, jfr Referat fra Hovedstyret 7 desember 2011, gikk hovedstyret tilbake på dette vedtaket uten å informere studentene om dette. Hovedstyret begrunner i sine papiret saken slik: Senter i sentrum er forsinket og avhengig av nødvendige vedtak i styret for HiOA med påfølgende avtale mellom SiO og HiOA. Hovedstyret har tidligere vedtatt å iverksette felles modell også for refusjonsordning. Det vises til budsjett 2012 der behovet for å styrke inntekter og forenkle administrative oppgaver fremkommer. Det anbefales at refusjonsordningene for Studenthelsetjenesten samordnes mvf For studenter i/utenfor Akershus videreføres ordningen som er gjeldende i

31 Jeg ønsker å vise til referat fra VT møte 14 April 2011 der Helsetjenesten i SIO legger frem tall som viser at utgiften på OAS medlemmers refusjoner vil ligge rundt 1,6 millioner i år. De tolker økningen hvert år at det er en spesiell gruppe med spesielt høye helseutgifter. Etter av semesteravgift økningen ble vedtatt og refusjoner fra tidligere OAS medlemmer ikke ligger på mer enn 800 tusen i halvåret, ser jeg det ikke økonomisk forsvarlig eller nødvendig å fjerne refusjonsordningen Siden det ikke ble spesifisert noe sted at datoen for ferdigstilling av senter i sentrum var avgjørende for om vedtaket over skulle gjelde, fremmer jeg nå følgende forslag: Forslag til vedtak: SiO skal gjeninnføre refusjonsordningen for tidligere OAS-studenter fram til senter i sentrum er på plass, uavhengig av datoen. Dette har tilbakeførende kraft, slik at tidligere OAS-studenter kan søke refusjon for utgifter de har hatt siden vedtaket over opprinnelig ble vedtatt 14.april