Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern"

Transkript

1 Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern Versjon 1. KITH Rapport 19 Dato:

2 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Psykisk helsevern Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e): Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 1 Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer ISBN: Ikke aktuelt Dato: Antall sider: Kvalitetssikret av: Jim Yang Gradering: Åpen Godkjent av: Tom Christensen Rapportnr: 19 Sammendrag: ICF-indikatorsettene ble utprøvd høsten 27 (avsluttet 9. januar 28). Dette dokumentet summerer opp utprøvingen innenfor området psykisk helsevern. KITH-rapport 16 inneholder generell informasjon om utprøvingen. Det er laget separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene (KITH rapportnummer ). 2

3 Innhold 1 Innledning Oversikt over evalueringsskjemaene... 3 Evaluering på hvert registreringsskjema Fritekstkommentarer... 1 Psykisk helse - kommentarer til evalueringsskjemaet Vedlegg Vedlegg A: registreringsskjema

4 1 Innledning ICF indikatorsett ble prøvd ut fra 18. september, 27 til 9. januar, 28 ved 17 ulike institusjoner i Norge. Det er utarbeidet én felles rapport og separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene. Denne rapporten inneholder informasjon som er samlet fra faget psykisk helse. Dokumentet systematiserer og oppsummerer innkomne data fra piloteringen. Utkast til rapport for området ble brukt som utgangspunkt for oppsummeringsmøtene. 3 institusjoner har deltatt i piloteringen av ICF indikatorsett fra psykisk helse. De er: Institusjon Kontaktpersoner Dagpost, DPS Solvang, Sørlandet sykehus HF Jorunn Elisabeth Liene Nina Cathrine Olsen RSA, Ullevål US Thor Egil Holtskog Else Marie Svanåsbakken Reidar Thoresen DPS Lillehammer (Otta), Sykehuset Innlandet Nils Homb 4

5 2 Oversikt over evalueringsskjemaene Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå: om funksjonskoden og kodetekster; om kodehjelpmaterialet; og om koderegistrering. Det ble innsendt 22 evalueringsskjema (a).12 evalueringsskjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. Alle leverte et samlet skjema foruten BHSS og Røros. BHSS leverte evalueringsskjema fra ulike yrker og Røros leverte 2 evalueringsskjema fra ulike avdelinger. Det ble innsendt 3 evalueringsskjema fra psykisk helse (b). Sørlandet sykehus DPS Solvang, Ullevål RSA og Lillehammer DPS Otta leverte ett skjema hver. Merk: Noen institusjoner har valgt ikke å krysse av på alle seksjonene/temaene. Derfor vil ikke den samlede summen av scoringer være det samme som antallet evalueringsskjemaer som ble innlevert Funksjonskoden og kodetekster (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Middels oversiktlig 12 3 Lite oversiktlig 2 Helhetsvurdering Oversiktlig 7 Kodetekster som er vanskelige å forstå og eller tvetydige Ingen 1 Noen 13 2 Mange 8 1 Overflødige funksjonskoder Ingen Noen 1 1 Mange 1 Manglende funksjonskoder Ingen 3 Noen 13 2 Mange 3 Kodeverkets struktur Forståelig 8 For lite Skalaen/målenivåene gradert Noe vanskelig 1 2 Passelig gradert 17 2 Vanskelig å forstå/bruke 4 For mange nivå 2.2. Kodehjelpmaterialet (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Brukerveiledning Bra 6 Grei nok 9 2 Mangelfull 7 1 Skjema for registrering av koder Bra 6 Greit nok 14 3 Mangelfullt 2 Veileder til skjema Bra Grei nok 1 2 Mangelfull Koderegistrering (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for psykisk helse (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Praktisk anvendbarhet Bra 4 Grei nok 7 1 Ikke anvendbar 8 1 Antall koder å registrere per pasient For få 3 1 Passelig 11 For mange 9 2 Feilregistrering pga. uoversiktlig kodestruktur Usannsynlig 1 Mulig 17 3 Noe Merarbeid Ubetydelig Valg av gradering Enkelt å velge gradering 4 Svært sannsynlig 4 merarbeid 17 3 Betydelig Stort sett Vanskelig å vanskelig å velge av og velge til 16 3 gradering 2

6 3 Evaluering på hvert registreringsskjema Nedenfor er oppsummeringen for voksne i psykisk helse. Det kom inn 9 registreringsskjema. Grafene er i henhold til kategorier i ICF og korresponderer til registreringsskjemaene. Horisontalaksen representerer de respektive skåringsvalg (for eksempel grad av avvik). Vertikalaksen representerer antall skjema (pasienter). Kommentarer som hører til de respektive kodene følger under grafene. KROPPSFUNKSJONER-FUNKSJONSAVVIK: Mentale funksjoner Tallene 2 1 b1263: Psykisk stabilitet b1266: Selvtillit b13: Energinivå b134: Søvnmengde b14: Opprettholde oppmerksomhet b1641: Organisering og planlegging 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Voksne KROPPSFUNKSJONER- FUNKSJONSAVVIK Generelt vil noen av besvarelsene være for grunne når mye av funksjon og funksjonssvikt avhenger direkte av psykisk struktur. Ved vår avdeling oppfattet vi spesielt punktene Kroppsfunksjoner-Funksjonsavvik (mentale funksjoner) som vanskelig å gradere. Fordi punkt fire inneholdt ikke innsikt ble dette oftere brukt enn vi syntes gav det riktige bildet av ressursbehovet. Mentale funksjoner b1263 Psykisk stabilitet b1263: (.1 LITE) nå, men farlig under rus, som er et stort problem b1263: om vi tenker oss funksjon utenfor avdelingen får vi et annet bilde enn den daglige funksjon i avdelingen. Altså er avdelingens rammer og behandling viktige faktorer. Vi velger å skåre slik vi tror pasientens funksjonssvikt uten vår kompensering ville fungert. b1266 Selvtillit b1266: psykotisk basert omnipotens der resultatet bl. A. medfører drap enser vi som punkt (.4/TOTALT) b14 Opprettholde oppmerksomhet b14: Intet problem i det daglige ved avdelingen, men sterk psykotisk forståelse av mål og mening med livet antar vi vil gi utslag i (.4/TOTALT) funksjonssvikt, dersom manglende innsikt skal avgjøre b14: problemet er at pasienten krever mye oppmerksomhet, men skifter ofte/raskt fokus. Vil selv styre emnevalg. 6

7 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Læring og kunnskapsanvendelse a11: Betrakte a11: Lytte a166:lese a177: Ta beslutninger (i daglivet) 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Læring og kunnskapsanvendelse a11 Betrakte a11: er det å tilpasse seg, for å oppnå noe for seg selv: regne som på skalaen, mens vi fortsett er i tvil om læringsvilje a166 Lese a166: leser noe aviser, men usikker læring, tolket tidligere mye av dette psykotisk a177 Ta beslutninger (i daglivet) a177: tar beslutninger, men her tar vi ikke hensyn til om dette er på psykotisk grunnlag AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Allmene oppgaver og krav a231: Gjennomføre daglige rutiner a24: Mestre forpliktelser 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Allemnne oppgaver og krav a24 Mestre forpliktelser a24: fungerer, men rammene ved avdelingen er en sterk faktor som tilsynelatende bidrar til dette a231 Gjennomføre daglige rutiner a231: her vil det utrolig være et problem om avdelingens rammer og daglig tilretteleggelse ikke er tilstede, men det fungerer helt OK med disse tilretteleggelsene 7

8 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Kommunikasjon a39: Samtale (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Kommunikasjon a39 Samtale a39: vil prate mye og dominerende det meste av tiden (mye monolog). AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mobilitet a429: Forflyte seg a4: Gå korte avstander a43: Gå utenom hindere a41: Klatre og gå i trinn a46: Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr a472: Bruke offentlige transportmidler a471:føre motoriserte transportmidler a419: Endre grunnleggende kroppsstilling 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Mobilitet a472 Bruke offentlige transportmidler a472: har ikke anledning pga sikkerhet, vi vet, ikke heller, men tror han ville mestret det i seg selv. a46 Bevege seg omkring ved hjelp av a46, a471: (.9 ikke anvendbar), fordi vi ikke vet dette utstyr a471 a429 a43 a41 a46 a419 a419 Føre motorisertetransportmidler Forflytte seg Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Endre grunnleggende kroppsstilling Endre grunnleggende kroppsstilling Pkt mobilitet: ikke anvendbart med a429, a43, a41, a46, a419. a419: dårlig finmotorikk- måles ikke her 8

9 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Egenomsorg a11: Vaske hele kroppen a3: Kontrollere vannlatingen a4: Kle på seg a44: Velge passende klær a71: Ta hånd om kosthold og mosjon 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Egenomsorg a3 Kontrollere vannlatingen Pkt akt og deltakelse: ikke anvendbart med a3 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Hjemmeliv a62: Gjøre innkjøp a63: Tilberede enkle måltider a642: Husrengjøring 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Hjemmeliv a62 Gjøre innkjøp a62: vil trolig ikke klare handling i en reell hjemmesituasjon. a63 Tilberede enkle måltider a63: vet ikke 9

10 AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHETER: Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p72: Danne relasjoner p722: Regulere adferd i interaksjoner 1 1 (.)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p722 Regulere adferd i interaksjoner p722: orker ikke kontakt med egne barn/familie. Vi tror dette er fremmende AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Viktige livsområder p839: Utdanning p849: Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold 1 1 (.)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Viktige livsområder p839 Utdanning p849 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold p839, p849: vi vet ikke (flyktningebakgrunn) noen forhold til dette selv, derfor ikke anvendbart. Viktige livsområder: p839 utdanning og p849 skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold: Betyr en allerede innvilget uførepensjon at disse kategoriene er ikke anvendbare? 1

11 MILJØFAKTORER: Naturlige og menneskeskapte forandringer e229: Klima e269: Luftkvalitet 1 1 (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv MILJØFAKTORER Naturlige og menneskeskapte forandringer e229 Klima e269 Luftkvalitet Pkt. Miljøfaktorer: (e229) Klima, (e269) luftkvalitet ikke relevant Klima: Omfatter naturlige og menneskeskapte forandringer e229 klima også mer generelle holdninger i befolkningen til personer med psykiske lidelser, lokalt eller i et større område? 11

12 MILJØFAKTORER: Støtte og sosialt nettverk e31: Nærmeste familie e32: Venner e34: Personer som yter personlig omsorg og hjelp 1 (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Støtte og sosialt nettverk e31 e32 e34 Nærmeste familie Venner Personer som yter personlig omsorg og hjelp Familie: Vi synes det er vanskelig å vurdere helheten i støtte og sosialt nettverk fra e31 nærmeste familie, der det både foreligger høy grad av omsorg og samtidig høy grad av emosjonell overinvolvering, hvor nettoresultatet av dette kan variere mye og raskt. Punkt e31: opplever at nærmeste familie både hemmer og fremmer pasientens funksjonsevne. Derfor passer kodingen verken fremmer" eller hemmer dårlig. e31: noen er hemmende/noen er fremmende/ hva da? e31: ingen familie Punkt e32: Pasienten har ingen venner. Derfor scoret jeg ikke anv under sosialt nettverk: det kommer ikke tydelig nok frem dersom pasienten ikke har nettverk e32: kun tidligere med pas./tlf. e32: svært vanskelig å si noe om pga. ekstrem og eksponert voldshistorie. Ift e34: indikatorsett er det uklart for oss om helsepersonell er med eller ikke. På punkt e34 har jeg skrevet ikke anv. da jeg tolker "personer som yter pers. omsorg og hjelp" som ikke å gjelde helsepersonell 12

13 MILJØFAKTORER: Produkter og teknologi e119: Produkter eller substanser til å spise eller drikke e119: Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e129: Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen og utendørs e129: Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål e139: Produter og teknologi for utdanningsformål e139: Produkter og teknologi for sysselsetting e149: Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport e19: Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e19: Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk e169: Produkter og teknologi for landutvikling (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Produkter og teknologi e129 Produkter og teknologi for kommunikasjons formål Men: omfatter produkter e129 produkter og teknologi for kommunikasjonsformål vanlige telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og biler som ikke er spesielt beregna på funksjonshemma personer? MILJØFAKTORER: Tjenester, systemer og strategier for tiltak e19: Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet e29: Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder e29: Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren e49:tjenester, systemer og strategier for transport e69: Tjenester, systemer og strategier for økonomi e79: Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen e79: Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg e89: Tjenester, systemer og strategier for helsevesen e89: Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring e99: Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting (-6) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Tjenester, systemer og strategier e29 e99 e69e79e89e89e99 e29: vil trenge hjelp til bolig anskaffelse etter hvert e99: sysselsetting =skole utdanning her. Pkt tjenester; systemer og strategier: en del pkt. ikke anvendbart. Mest anvendbart var: e69, e79, e89, e89, e99. 13

14 Tidsbruk for kodingen min 1-2 min >2 min Tid Helhetsvurdering av funksjonskategoriene Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Gir middels godt bilde Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Viktige funksjonskategorier mangler Ingen Noen Mange 14

15 4 Fritekstkommentarer Nedenfor er kommentarer på registreringsskjemaene. Som man kan se, så viser kommentarene til miljøfaktorer, gradering, beskrivelse av pasientens tilstand og andre/generelle kommentarer. Kommentarene har i kombinasjon med evalueringene gitt viktig informasjon om kodernes opplevelse av kodeverkets anvendelighet. fritekstkommentarer Beskrivelse av pasientens tilstand Miljøfaktorer Gradering Andre/Generelle Risiko ved rus, mangeårig rusmisbruk med eksplosivt bråsinne Pasienten har tidligere høyt funksjonsnivå, er nå høyst suicidal og har konstant fotfølging. Rammene ved avdelingen er derfor svært sentrale for hennes funksjon. Her besvarer vi dermed daglig funksjon under disse rammer her og nå. Utdanning og jobb anser han trolig for irrelevant. Farlighet og risiko/usikkerhet måles ikke i dette skjema. Noe paranoid psykose problematikk sammen med dette. Psykiatrisk problemstilling; paranoidpsykose + lett psykisk utviklingshemning Farlighet, voldsrisiko, særlig ved pot.rus pasienter. sier lite selv, men oppfattes vesentlig psykotisk Farlighet med Rus, manglende rammer antas ikke å være fanget opp her. Ved skåring av funksjon hos denne pasienten, oppfattes det vanskelig å gi et forståelig bilde, da han fungerer veldig greit i det daglige ved en av landets strengeste sikkerhetsavdelinger. Imidlertid er det paranoid psykotisk tilstand, drapshistorikk m.m som gjør at det ville vært svært annerledes om funksjon i frihet skal måles. Farlighet og risiko i seg selv utgjør det vanskeligste for vår prediksjon og resursbehov. Bildet kan forandre seg i forhold til faser pasienten er i Mye tidligere rusmisbruk+, alvorlig paranoid psykose + drap betyr vesentlig behov for ressurser til: forebygge forverrig av situasjon, men fungerer svært god i RSA's rammer de siste måneder. Pasient med både schizofreni og med født CP/paraparese Miljøfaktorer: da tanker vi spes på avdelingen Miljøfaktorer lite relevante for denne pasienten E-faktorer vanskelig å bedømme, mye kunne vært, pga aktuell situasjoner, men for øvrig ville de kunnet være mer aktuelle. Er medikamenter produkt/substans til å spise eller drikke?eller: Er medikamenter tjenester/strategier for helsevesenet? Vanskelig å få tydelig frem funksjonssvikt hos en pasient med alvorlig psykose lidelse som har mye tilbaketrekning for sosial kontakt. En person som er tilbaketrukket. Vanskelig å tydeliggjøre dette "handikapet". Vanskelig å få tydelig frem funksjonshemming hos en person med en alvorlig psykoselidelse som er svært tilbaketrukket. Lite mulighet for å nyansere funksjonssvikt ved alvorlig psykisk lidelse Vanskelig å trekke grense mellom stor og total funksjonssvikt og ingen og liten funksjonssvikt Vanskelig å gi ut tydelig bilde når pas. har en psykoselidelse 1

16 Psykisk helse - kommentarer til evalueringsskjemaet Nedenfor er konklusjoner fra institusjonene på deres bruk av ICF indikatorsett under denne evalueringen. Gjennom utprøvingen her vi gjort følgende erfaringer: Pkt. produkter og teknologi: ikke anvendbart/relevant. i forhold til pas. med psykiske lidelser Pkt. Miljøfaktorer: Klima/luftkvalitet ikke relevant Ift e34: indikatorsett er det uklart for oss om helsepersonell er med eller ikke. Kvinne beskrivelsen Verken frem. eller hem. Pkt akt og deltakelse: ikke anvendbart med a3 Pkt mobilitet: ikke anvendbart med a429, a43, a41, a46, a419. Pkt tjenester; systemer og strategier: en del pkt. ikke anvendbart. Mest anvendbart var: a69, e79, e89, e89, e99. Generelt vil noen av besvarelsene være for grunne når mye av funksjon og funksjonssvikt avhenger direkte av psykisk struktur. Vi laget en rekke kommentarer til flere av utfyllingene på bakgrunn av de enkelte pasientenes forskjellige psykiatriske problemstillinger. Bl. A. er fenomener som farlighet, samfunnssikkerhet, signaleffekt, dom, varetekt osv. deler av det som avgjør reelt funksjonsnivå hos en betydelig del av våre pasienter. Likeledes rus og potensialet ved dette. Begrepet innsikt/selvinnsikt kan også bli vanskelig da relevans til tidligere nevnte begreper er vesentlig her. E var litt vanskelig ved flere anledninger, da vi ikke oppfatter disse som aktuelle punkter å fokusere på, mens de allikevel kan være viktige både samlet og hver for seg. Ved vår avdeling oppfattet vi spesielt punktene Kroppsfunksjoner-Funksjonsavvik (mentale funksjoner) som vanskelig å gradere. Fordi punkt fire inneholdt ikke innsikt ble dette oftere brukt enn vi syntes gav det riktige bildet av ressursbehovet. Angående støtte og sosiale nettverk er det ofte slik at noen innen samme kategori er fremmende mens andre er hemmende. Likeledes er vår mening om dette rett som det er annerledes enn hva pasientene selv mener. Evalueringen er foretatt av 4 behandlere: 3 psykiatriske sykepleiere og 1 psykiater, over et tidsrom på ca. 3 uker i november pasienter er skåret fra døgnenheten, alle med kroniske psykoselidelser, og 19 fra poliklinikken. Hvorav de fleste med psykoselidelser, noen få med andre alvorlige og kroniske psykiske lidelser. Kommentarer: Tidspunkt for skåring: Skal dette representere et øyeblikksbilde eller en gjennomsnittsskåre for en definert tidsperiode? Skåringene kan komme til å variere betydelig over tid. Tilbaketrekking av psykiske eller fysiske årsaker: Vi synes det er vanskelig å få fram et godt bilde på funksjonshemminga til personer med alvorlig psykoselidelse med høy grad av tilbaketrekking uten medfølgende fysiske funksjonshemminger. 16

17 Viktige livsområder: p839 utdanning og p849 skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold: Betyr en allerede innvilget uførepensjon at disse kategoriene er ikke anvendbare? Familie: Vi synes det er vanskelig å vurdere helheten i støtte og sosialt nettverk fra e31 nærmeste familie, der det både foreligger høy grad av omsorg og samtidig høy grad av emosjonell overinvolvering, hvor nettoresultatet av dette kan variere mye og raskt. Produkter og teknologi: Denne kategorien er for det meste ikke anvendbar i og med at dere innsnevrer definisjonen til å gjelde produkter som er spesielt tilpasset eller utformet for å forbedre funksjonsevnen hos en funksjonshemmet person. Men: omfatter produkter e129 produkter og teknologi for kommunikasjonsformål vanlige telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og biler som ikke er spesielt beregna på funksjonshemma personer? Klima: Omfatter naturlige og menneskeskapte forandringer e229 klima også mer generelle holdninger i befolkningen til personer med psykiske lidelser, lokalt eller i et større område? mering av skåringer: Hvordan summeres skåringene? Hva slags konsekvenser skal de få for pasienten og for institusjonen? Vi fant skåringskategoriene såpass vanskelig klassifiserbare at vi er redd det kan bli betydelig variabilitet mellom forskjellige behandlere. Vi kan frykte en betydelig slagside i skåringene tok lang tid. Etter hvert gikk det ganske fort og tok kort tid. Med det kommer i tillegg til mange andre administrative prosedyrer som hver for seg også går fort, men som til sammen opptar mye tid til fortrengsel for direkte pasientrettet arbeid. Vi er derfor i tvil om det er tilstrekkelig fornuftig bruk av tid. 17

18 6 Vedlegg Vedlegg A: registreringsskjema Dette vedlegget inneholder samlede data fra registreringsskjemaene og ble brukt til som grunnlag for grafene i seksjon 3. Psykisk Helse Voksne KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK. INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b1263 b1266 b13 b134 b14 b1641 Psykisk stabilitet Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Organisering og planlegging AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a11 a11 a166 a177 Betrakte Lytte Lese Allmenne oppgaver og krav a231 a24 Kommunikasjon a39 Mobilitet a429 a4 Ta beslutninger (i dagliglivet) Gjennomføre daglige rutiner Mestre forpliktelser Samtale Forflytte seg Gå korte avstander INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv

19 a43 a41 a46 a472 a471 a419 Egenomsorg a11 a3 a4 a44 a71 Hjemmeliv a62 a63 a642 Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Bruke offentlige transportmidler Føre motoriserte transportmidler Endre grunnleggende kroppsstilling Vaske hele kroppen Kontrollere vannlatingen Kle på seg Velge passende klær Ta hånd om kosthold og mosjon Gjøre innkjøp Tilberede enkle måltider Husrengjøring Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p72 Danne relasjoner. Ikke behov for bistand INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv Ikke anvendbar.6 Behov for bistand p722 Viktige livsområder p839 Regulere adferd i interaksjoner Utdanning p849 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold MILJØFAKTORER

20 Totalt hemm. Delvis hemm. Verken frem. eller hemm. Delvis fremm. Totalt fremm. Ikke anv Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e229 e269 Klima Luftkvalitet Støtte og sosialt nettverk se veil e31 Nærmeste familie e32 Venner e34 Personer som yter personlig omsorg og hjelp MILJØFAKTORER forts Verken + Delvis fremm Totalt hemm. Delvis hemm. fremm. eller hemm. Totalt fremm. Ikke anv Produkter og teknologi se veil e119 Produkter eller substanser til å spise eller drikke e119 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e129 Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs 2

21 e129 Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål e139 e139 Produkter og teknologi for utdanningsformål Produkter og teknologi for sysselsetting e149 Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport e19 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e19 Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk 1 39 e169 Produkter og teknologi for landutvikling Tjenester, systemer og strategier for tiltak se veil 21

22 e19 Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet e29 e29 Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren e49 Tjenester, systemer og strategier for transport e69 e79 Tjenester, systemer og strategier for økonomi Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen e79 e89 Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg Tjenester, systemer og strategier for helsevesen

23 e89 Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring e99 Tidsbruk for kodingen: Helhetsvurdering av funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting -1 min Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen min Gir middels godt bilde Noen 21 > 2 min 47 Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå 21 Mange

Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering Versjon. Dato:.. KITH Rapport 8 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Voksenhabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering Versjon 1. Dato: 3.3. KITH Rapport 7 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Barnehabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e):

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB)

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Versjon 1. Dato: 3.3.21 KITH Rapport 11 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Tverrfaglig spesialisert

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering Versjon 1. KITH Rapport 111 Dato: 3.3.21 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Medisinsk rehabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica

Detaljer

ICF indikatorsett v.0.5 2007

ICF indikatorsett v.0.5 2007 ICF indikatorsett v.0.5 2007 Kapittel/Blokk/Kategori Beskrivelse Inklusjoner Eksklusjoner Kapittel b1 Mentale funksjoner Dette kapittelet er om hjernens funksjoner - både overordnede mentale funksjoner,

Detaljer

Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen

Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen Versjon 1.0 KITH Rapport 1006 Dato: 30.03.2010 KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Sammenfatninger av erfaringer fra

Detaljer

ICF indikatorsett 2006

ICF indikatorsett 2006 ICF indikatorsett 2006 Kapittel/Blokk/Kategori Kodetekst Beskrivelse Inklusjoner Eksklusjoner Kapittel b1 Mentale funksjoner Dette kapittelet er om hjernens funksjoner - både overordnede mentale funksjoner,

Detaljer

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 Statusrapport RRP utviklingsprosjekt Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006 1. Bakgrunn Denne rapporten bygger på statusnotat til prosjektet av 30. mai, 2006. I det notatet ble

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1

Detaljer

ICF indikatorsett v.0.6 2007

ICF indikatorsett v.0.6 2007 ICF indikatorsett v.0.6 2007 Kapittel/Blokk/Kategori Beskrivelse Inklusjoner Eksklusjone Kapittel b1 Mentale funksjoner Dette kapittelet er om hjernens funksjoner - både overordnede mentale funksjoner,

Detaljer

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD.. Ebrev Elektronisk utsending av brev VERSJON 1.0 Status: Til utprøving 1.2.2010 KITH-rapport 1020:2010 KITH-rapport TITTEL Ebrev Elektronisk utsending

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Drammen DPS. Akuttseksjon. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Drammen DPS. Akuttseksjon. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Drammen DPS. Akuttseksjon Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 10-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Sitering

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Jan Hammer Prosjektkoordinator ved sykehusavdelingene

Detaljer

Over hav og fjell Avstand ingen hindring. Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell

Over hav og fjell Avstand ingen hindring. Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell Over hav og fjell Avstand ingen hindring Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell Omsorgstjenesten Jadeveien Spesialsykehjem for personer med demens Sykehjemmet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser. Last ned

Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser. Last ned Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser Last ned ISBN: 9788215023816 Antall sider: 229 Format: PDF Filstørrelse: 15.43 Mb Hvordan står det til med den psykiske helsen i Norge i dag? Og hva gir

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser. Last ned

Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser. Last ned Last ned Mening og mestring ved psykoselidelser Last ned ISBN: 9788215023816 Antall sider: 229 Format: PDF Filstørrelse:20.12 Mb Hvordan står det til med den psykiske helsen i Norge i dag? Og hva gir mening

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Tidlig psykose og levevaner

Tidlig psykose og levevaner Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS Tidlig psykose og levevaner Nina Bergmann, Psykologspesialist Siv Bond, Psykiatrisk sykepleier Utviklingstrekk Oversykelighet Mennesker med alvorlige

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Ringerike sykehus, voksenpsykiatrisk poliklinikk Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Sykehuset Telemark, tidlig intervensjonspoliklinikk Rapport fra Kunnskapssenteret

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Familiepoliklinikken, Kristiansand Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport)

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Pilotprosjekt - kvalitetsnettverk for voksenpsykiatriske akuttavdelinger

Pilotprosjekt - kvalitetsnettverk for voksenpsykiatriske akuttavdelinger Pilotprosjekt - kvalitetsnettverk for voksenpsykiatriske akuttavdelinger Prosjektleder Åmund Fidjeland Hvorfor standardisering? Hvem skal bestemme hva som er rett kvalitet? Akkreditering av voksenpsykiatriske

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

VEDLEGG TIL AVTALE OM GJENSIDIG HOSPITERING DEL 1: ROLLE OG FUNKSJONSBESKRIVELSE

VEDLEGG TIL AVTALE OM GJENSIDIG HOSPITERING DEL 1: ROLLE OG FUNKSJONSBESKRIVELSE VEDLEGG TIL AVTALE OM GJENSIDIG HOSPITERING DEL 1: ROLLE OG FUNKSJONSBESKRIVELSE Hospitanter Målet er aktive og engasjerte hospitanter som gir og tar. Det forventes at den enkelte hospitant i samarbeid

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for DPS Aust-Agder Øst Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport) Tittel

Detaljer

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET 31.05.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Implementering: å omsette en plan for endring fra tanke til virkelighet. Først når endringene oppfattes

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Nordre Vestfold DPS, Tønsberg Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport)

Detaljer

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy): Registreringsskjema 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy): 2. Er dette første konsultasjon/innleggelse for det aktuelle? 3. Sykehus: RH Ullevål 4. Behandlende lege (som skrev

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA

BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA EGENVURDERING BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA BEHOV FOR PRAKTISK BISTAND TILSYN OPPLÆRING OG VEILEDNING 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER (FYLLES UT SAMMEN MED RUSKONS.) Navn: Adresse: F.nr.: Tlf.nr.: Pårørende:

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter

Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter Når man setter skår på bistandsvariablene husk alltid på: Ta alltid utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå. Ikke hvordan personen har fungert

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Rikshospitalet, avdeling for nevropsykiatri og psykosomatis Rapport fra Kunnskapssenteret

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Dokumentasjon, lovverk & IPLOS i praksis.

Dokumentasjon, lovverk & IPLOS i praksis. Dokumentasjon, lovverk & IPLOS i praksis. Dette kurset er et produkt av Prosjekt: Dokumentasjon (2014-16) som ble gjennomført i samarbeid mellom Fosenkommunene, Fosen Helsekompetanse, Fosen Helse IKS og

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer