Vanlige mennesker med uvanlige erfaringer

Transkript

1 Vanlige mennesker med uvanlige erfaringer Nordisk konferanse om ruslidelser og psykiske lidelser Lillehammer 4 6 mai 2009 Hanne Thommesen, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø

2 GRETHE, EN AV SYTTEN FORTELLERE Første intervjurunde år skoleelev I medisinsk behandling Fast bosted Samboer Andre kontakt (2005) Kontakt via kompis (solgt mobiltelefon) På kjøret Lever på gata Andre intervjurunde (2006) Fortsatt på kjøret Bostedsløs Søkt om opptak i LAR, men for ung Fjerde kontakt (2007) Fortsatt ikke under LAR Samboer igjen Fast bosted Røyker både tobakk og hasj, men setter ikke sprøyter Praksisplass

3 DATAGRUNNLAG - METODE Ti menn og sju kvinner har delt sine erfaringer med meg, altså var det17 deltakere med i studien (ikke informanter). I en periode på to og et halvt år er det gjennomført 47 forskningsintervju med disse personene fra januar 2004 til og med desember 2007 Gjennom intervjuene har fått tilgang til deres egenfortellinger Deltakerne er født mellom 1973 og 1984, og gjennomsnittsalderen var 26 år ved første intervju. Alle mente selv at de jeg har både psykiske og rusrelaterte problem De fortalte imidlertid at de har multitrøbbel Deltakerne er rekruttert via døråpnere fra brukerorganisasjoner, frivillig sektor eller hjelpeapparatet. Det er gjennomført to intervjurunder, men ca ett års mellomrom. I hver intervjurunde er det gjort fra et til tre intervju har fortsatt kontakt med de seksten gjenlevende Studien er preget av en bevisst naivitet

4 TANKEKJØR I OG PÅ KROPPEN Deltakerne fortalte at deres hovedutfordringer problemer - knyttet seg til tankenes uavbrutte surring, sosial angst og kroppslig uro. Disse tre språklige uttrykkene kan regnes som tre ulike varianter (eller navn) for det samme kroppsliggjorte fenomen tankekjør Tankekjøret eller trykket i kroppen må ut, og det viser seg som: Avmagring Godt synlige arr (selvskading) Apati handlingslammelse Forhøyet aktivitetsnivå Søvnproblemer Aggresjon Argumentproduksjon Psykotiske perioder

5 DIALOG Isak: Det er tankekjør hele tiden. Uansett om jeg er dødelig sliten kan jeg ha tankekjør Hanne: Kan du beskrive tankekjør? Isak: Jeg blir slik at jeg tenker på masse ting på én gang. Det vil si at jeg ikke klarer å fokusere på en ting av gangen. Tankene hopper bare fra ting til ting. Du kan si dersom jeg prøver å drømme meg i søvne og har tankekjør, da går det dårlig. Jeg klarer ikke å holde meg fokusert på en ting i det hele tatt. Jeg klarer heller ikke å stoppe tanken. Hanne: Klarer du å se på film eller noe slikt? Isak: Vel kanskje jeg får med meg ca. 30 %, men resten går meg bare hus forbi. Det er akkurat som skumlesning. Det er veldig irriterende dersom det er en god film.

6 ANDRE EKSEMPLER PÅ BESKRIVELSER AV TANKEKJØR Jenny: Det kan være dager da det er så mye tanker i hodet, og de er der på en gang. Det er ting som skulle vært gjort, som burde vært gjort, det kan være ting noen har sagt, noe jeg har sett på Tv, noe jeg har gjort, noe jeg skulle gjort annerledes. Det er så masse slik tanker på en gang. Det føles som om hodet er en ballong som blåses opp. Det blir bare til at jeg sitter apatisk og ikke får gjort noen ting. Da må jeg prøve å si til meg selv at jeg skal ta en ting om gangen. Det samme gjelder med aktiviteten i kroppen. Noen ganger når den pumper seg opp så kjennes det som det er satt inn en presse innvendig som skyves utover, slik kjennes det. Det kjennes som om kroppen er i ferd med å eksplodere Dagfinn: Det er den samme tanken hele tiden, om og om igjen. Kanskje flere tusen ganger om dagen. Det er ufattelig slitsomt. Jeg har for eksempel prøvd å lese, og jeg ser bokstavene, men det er umulig å lese

7 LEGEMIDDELBRUK, RUSBRUK OG MISBRUK Debuttidspunkt - hva er det? Hva er rus? Hva er rusbruk Hva er legemiddelbruk? Hva er (rus)misbruk? Hva er en rusmisbruker Rusbruk NB! Deltakerne snakket om som dette var separate/ulike forløp Legemiddelbruk Misbruk

8 SUBJEKTIVE OPPLEVELSER AV RUSMIDLER Hodet blir stille Det å slippe å tenke. Det å slippe å gruble. Det å slippe og bekymre seg. Det er hovedårsaken. Den første gangen jeg røkte hasj, i hvert fall, var den første gangen jeg følte at jeg var tilfreds med meg selv. Det var ingen bekymringer og det var ingen tanker. Det er det som frister den dag i dag også. Det å kunne sitte en kveld å ikke ha de tunge tankene (Mads) Ga bare en selvtillitt som jeg tidligere hadde hatt naturlig Selve amfetaminrusen er fantastisk Beskaffenheten, vel jeg vet ikke Virkeligheten ble helt fjern, og det ble for heftig og det helvete etterpå

9 SELVBILDE Hvem er jeg? Respekt og selvrespekt to sider av samme sak Fra annerledes til annenrangs Når skillet mellom det som bare skjer i hodet og kroppen, og det som rent faktisk skjer viskes vekk, hvem er jeg da? Jeg trodde at Matrix var verden. Jeg så ting på TV for jeg hadde fått det for meg at Matrix var den virkelige verden. Der var jeg en litt lubben jente, fordi jeg sleit slik med vekten, og jeg hadde krøller, for det ønsket jeg meg (Liv). Jeg synes selv at jeg er resurssterk, men en får jo ikke bruk for resurssene når ingen ser monn i det en har å tilby (Dagfinn)

10 ET LIV PREGET AV BRUDD OG KONTAKT MED OFFENTLIGE INSTANSER Den grenseløse familie Nye fedre og mødre Nye søsken og besteforeldre Flytting Fra skoler og lærere Fra venner og nabolag Fra bosted/ hjem til Fra fengselsopphold til Fra gata til Dette gir brutte relasjoner til voksne og jevnaldrende, offentlig ansatte og andre pasienter/beboere Mange venner og bekjente død Arbeid og utdanning Avbrutte utdanningsløp Avbrutte arbeidsforhold Avbrutte ytelser fra Aetat/Trygd (NAV) Nye diagnoser Brutte behandlingsopplegg Faglige krangler om behandlingsopplegg Endret selvbilde Fra annerledes barn til: Voldelig ungdom Psykiatrisk pasient Rusmisbruker/narkoman Fengselsfugl Versting

11 MØTE MED PSYKIATRIEN Man går igjennom en masser rare greier så går en til psykologen som ikke skal fortelle noe om seg selv Det hadde hvert bedre om de hadde fortalt om sitt liv så hadde jeg hatt noe å sammenlikne med, men de er bare opptatt av min barndom og den vet jeg jo alt om (August) De påstår (psykiatrien) at jeg har et rusproblem, men det er psyken det er noe i veien med. Rusen har jeg kuttet på egenhånd flere ganger, da jeg var i militæret og da jeg satt i fengsel. Her ute er det allikevel vanskelig, Hva skal jeg gjøre? (Dagfinn)

12 MØTE MED RUSOMSORGEN Der var de så fokusert på at jeg hadde et sug etter rus og bla, bla, bla. Jeg skjønner meg ikke på det. Jeg har aldri følt et sug etter rus. For det de kaller sug etter rus. Det kaller jeg en sinnssyk vond følelse i kroppen som jeg vil ha bort (Dagfinn). Rita fortalte at avrusinga er jo bare en uke, og det har jeg vært på mange ganger. Jeg har ikke tall på det. Hun fortalte videre at å bli kvitt kroppens skrikende behov for rusmidler er relativt fort gjort å overvinne. Å avslutte et rusmisbruk og bli rusfri er, etter hennes syn, noe helt annet. I 2002 sluttet jeg med amfetamin, for jeg fant ut at det var ikke mer jeg måtte holde ut (Pia)

13 TRE TYPISKE UTSAGN - som på mange måter definerer studiens kunnskapsbidrag Jeg har ikke noe vitnemål for de årene som har vært, men jeg har masse livserfaring. Vi er jo tross alt blitt de personene vi er blitt på grunn av våre erfaringer - Liv Jeg har gitt dem opp (bistandsapparatet) Det nytter ikke å fortelle dem noe annet enn det som står i pensum eller i lærebøkene Dagfinn Jeg synes det er veldig godt å vite at andre skal lese om mine erfaringer. Du kan si, slik som jeg tenker om det, uansett hvor ille ting har vært er det godt å tenke på at noen vet - Mads

14 KOMMENTARER TIL LIVS UTSAGN Personens identitet er betinget av de sosiale, kroppslige og institusjonelle sammenhenger han eller hun inngår i. Mennesket Liv ser seg selv gjennom andre menneskers øyne, og hun vurderer, oppfatter og opplever seg selv gjennom interaksjon med sine omgivelser. Dette innebærer at Livs selvbilde i stor grad må harmonere med andres bilde av henne (Mead 1936/1998). Hun kan ikke presentere et hvilket som helst bilde av seg selv, selvbildet må forhandles frem i dialog med omgivelsene og bekreftes av de andre. Hennes identitet og livsbane oppstår, fikseres og forandres i interaksjon med andre mennesker, herunder i den dialogen som foregår mellom henne og ulike deler av bistandsapparatet.

15 KOMMENTARER TIL DAGFINNS UTSAGN Et utstrakt ønske fra samtlige deltakere i min studie var å bidra i samfunnet og til samfunnsutviklingen. Deres deltakelse i prosjektet var motivert av at de, om ikke annet, kunne dele av den livserfaringen de har opparbeidet seg. Håpet deres var at bistandsapparatet kunne endre seg på en slik måte at systemet i fremtiden var bedre rustet til å gi adekvat hjelp til barn og ungdom som sliter med tankekjør og rusproblemer. De ønsket at pensum og lærebøkene i større grad skal gjenspeile noe av det de sliter med i hverdagene sine. De ønsker seg en skole i livet, det vil si hjelp til å lære å leve et mer A4 liv.

16 KOMMENTARER TIL MADS SITT UTSAGN I det tredje sitatet sier Mads at Jeg synes det er veldig godt å vite at andre skal lese om mine erfaringer. Kvalitativ forskning må leses (Richardson 1998). Det er først når teksten er lest i sin helhet at kunnskapen som er frembrakt i forskningsprosjektet trer frem i all sin dybde og styrke. En kort presentasjon yter ikke rettferdighet til deltakernes streben med å gi gode beskrivelser av hvordan det er å leve med en kropp og et hode som er i aktivitet utenfor deres kontroll. Foredraget bygger på avhandlingen: Thommesen, Hanne (2008): Hverdagsliv, selvforståelse og dobbeltdiagnose - om mennesker med uvanlige erfaringer. Bodø, Høgskolen i Bodø - Avhandlingen kan kjøpes ved å sende e-post til: erlend.raanes@hibo.no