MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE. Hov, 3.november Terje Odden ordfører

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:30 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGG SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 139/14 14/364 KOMMUNEREFORMEN Hov, 3.november 2014 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 KOMMUNEREFORMEN Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: L35 &23 Arkivsaksnr.: 14/364 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 48/14 Behandling: Det ble distribuert/utdelt i møtet en tilleggspresentasjon om mål, innhold og tidsplan for Regjeringens kommunereform utarbeidet i regi av KS Hedmark/Oppland i tilknytning til studietur for KS-styrene og rådmennene. Ordføreren orienterte innledningsvis om de aktuelle prosessene som pågår og hvordan kommunen hittil har vært involvert i og deltatt på. I den påfølgende debatten fremkom det ulike synspunkter og kommentarer. Varaordfører Rune Selj fremmet følgende tilleggsforslag: Administrasjonen anmodes om å presentere en kortfattet kartlegging av alternative løsninger for fremtidig kommunestruktur som kan omfatte Søndre Land, herunder kort peke på hovedtrekkene i de ulike alternativene. Endringsforslaget ble vedtatt med 22 mot 2 stemmer. For øvrig ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Administrasjonen anmodes om å presentere en kortfattet kartlegging av alternative løsninger for fremtidig kommunestruktur som kan omfatte Søndre Land, herunder kort peke på hovedtrekkene i de ulike alternativene. For øvrig tar kommunestyret synspunktene fra drøftingen i møtet til orientering. Side 2 av 21

3 Vedlegg: Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder «Veien mot en ny kommune» Fylkesmannen i Oppland: Kommunereform Prosjektplan Kommunestrukturprosjektet Gjøvikregionen som en kommune (ettersendes) Bakgrunn: a) Om reformen 1 Regjeringens mål og føringer Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Av proposisjonen fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 vil bli invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Side 3 av 21

4 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolkningsog næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Nye oppgaver til mer robuste kommuner Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til en ny kommunesektor bestående av det som refereres til som mer «robuste kommuner». Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Side 4 av 21

5 Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere Ikke tatt stilling til innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter Side 5 av 21

6 reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Inntektssystemet for kommunene og kommunereform Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Tidsramme overordnet framdriftsplan Tidsplan for prosessen 2 Ekspertutvalgets anbefalinger Kriterier for en god kommunestruktur I januar i 2014 satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Side 6 av 21

7 Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet av disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur: Tjenesteyter Utvalget peker på at følgende kriterier er sentrale: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring. PPT og barnevern krever minimum innbyggere, legevakt og kommunal akutt døgnenhet minimum innbyggere. Side 7 av 21

8 Utvalget konkluderer med innbyggere for å være god tjenesteyter. Myndighetsutøver Her peker utvalget på tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse til befolkningen som kriterier for å ivareta rollen. Utvalget konkluderer med at samme kommunestørrelse som for tjenesteutøverrollen vil ivareta rollen som myndighetsutøver. Samfunnsutvikler Følgende kriterier er etter utvalgets oppfatning sentrale for å ivareta samfunnsutviklerrollen: funksjonelle samfunnsutviklingsområder, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse. Utvalget mener størrelsen på kommuner bør balanseres mot hensynet till tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Kapasitet og kompetanse (arealplanlegging og robust samfunnsavdeling) krever minimum innbyggere. Utvalget viser til anbefalingene de har gjort med hensyn til kommunestørrelse for tjenesteutvikling også vil være dekkende for rollen som samfunnsutvikler. Demokratisk arena Utvalget mener at følgende kriterier er sentrale for å ivareta rollen som demokratisk arena: høy politisk deltakelse, lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje, statlig rammestyring. Det pekes på at politisk tillit samt forståelse for og deltakelse i lokalpolitikken reduseres ved økt kommunestørrelse. Lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje og juridisk og økonomisk rammestyring vil være viktig for lokaldemokratiet. Utvalget peker på at det bør gjennomføres tiltak for å redusere mulige negative effekter av en kommunereform. Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget er: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å skre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 3 KS Side 8 av 21

9 KS har stilt spørsmål ved om det kun skal være en kommunereform og har etterlyst en statog styringsreform. Det pekes på at reformen må føre til redusert statlig detaljstyring, rapporteringskrav og tilsyn, og færre innsigelser til arealplaner. Oppgaver må flyttes nærmere innbyggerne. Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner og de har ulike demokratiske kvaliteter. Til slutt pekes det på at kommunene må styre de lokale prosessene med veiledning og bistand fra fylkesmannen og KS. 4 Hva sier forskere I synspunkter som er framkommet om reformen synes det ikke å være så mange kritiske spørsmål til regjeringens forslag om strukturendring. I alle saker er det alltid viktig å få fram motforestillinger til forslag som fremmes. De innvendingene som er stilt til reformen har i første rekke kommet fra forskerhold. Vi tar derfor med et par kritiske stemmer. Bjarne Jensen, professor ved høgskolen i Hedmark, er kritisk til reformen og peker på at Norge vil få mye større kommuner enn andre land. Han mener det interkommunale samarbeidet fungerer bra. Det er heller ikke dokumentert at rekruttering til kompetansestillinger vil være lettere i større kommuner. Han mener det er påvist at innbyggerne i små kommuner er mest tilfreds med tjenestene og at de medvirker mer enn innbyggerne i større kommuner. Morten Øgård, professor ved universitetet i Agder, er også kritisk til reformen og mener at forslaget om større kommuner ikke har noe forskningsbasert grunnlag. Han peker på at det er viktig å ta utgangspunkt i at omgivelsene til kommunene er både heterogene og dynamiske. Da mener han svaret ikke er å lage store organisasjoner som er mer byråkratiske. b) Foreløpig plan for arbeid med kommunereformen (fylkesmannens bestilling) Drøfting av kommunereformen i kommunene i Gjøvikregionen startet med et felles formannskapsmøte I etterkant ble det etablert en arbeidsgruppe med en representant fra hver kommune som skal forberede felles sak og forslag om videre arbeid og framdrift. Fylkesmannen arrangerte et oppstartmøte for kommunenes arbeid med reformen Regjeringen har gitt fylkesmannen i oppdrag å tilrettelegge og koordinere prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av om de samlede kommunestyrevedtakene der legger vekt på helheten i regionen og fylket. I fylkesmannens tilbakemelding skal det vurderes om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Kommunene kan få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Fylkesmannen har utarbeidet en egen Prosjektplan for kommunereformen. Side 9 av 21

10 Kommunereformen har allerede vært tema både i formannskap og kommunestyrer i alle kommunene i Gjøvikregionen høsten Det er lagt opp til at arbeidet skal deles inn i tre faser: 1. Planlegging 2. Utredning 3. Gjennomføring Saken i denne omgang beskriver planleggingsfasen. Den foreløpige plan for arbeid med kommunereformen skal inneholde: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger. Administrative og politiske forankringer og prosesser. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal diskuteres i forhold til målene for reformen. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggere, næringsliv og eventuelt andre interessentgrupper i kommunen. Kort beskrivelse av kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Vedtak i hvilke fora og når. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner de konkret vil jobbe med. Framdriftsplan og milepæler. c) Tidligere arbeid med kommunestruktur i Gjøvikregionen Strukturarbeidet (En beskrivelse av tidligere arbeid er ikke ferdigstilt i skrivende stund og blir ettersendt. Inntil videre tas med en oppsummering fra en presentasjon av arbeidet.) KS stod bak en kommunestrukturprosess i perioden Erfaringene fra den gang er er listet opp i følgende punkter: Side 10 av 21 Mange gode prosesser med relativt stort engasjement Aktiv prosjektledelse Mange gode utredninger Ble fulgt opp i flere regioner i etterkant, men «falt litt sammen» da incitamenter ble tatt vekk og trykket fra regjeringen ble «avdempet». Tilbakemelding fra sentralt styringsgruppe; «Best på prosess og beste sluttrapport». Oppfølgingen ble imidlertid ikke den vi hadde håpet på..

11 Et kommunestrukturprosjekt og ikke et kommunereformprosjekt KS prosjekt, men ble støttet og «oppmuntret» av KRD Bygde på frivillighet og skapte derfor engasjement Har vært viktig for utvikling av regional samhandling i Oppland Manglet noen klare, tydelige statlige føringer, herunder: i. Oppgavefordeling ii. Regionstruktur iii. Forventninger om endret kommunestruktur Videreføringen ble hemmet av endret statlig politikk incentiver ble tatt vekk og Mange aktuelle utredninger og erfaringer å ta med inn i reformarbeidet nå Vedtak i Søndre Land kommune På bakgrunn av forskningsrapporter og egne utredninger vedtok kommunestyrene i Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land i 2004 likelydende vedtak som grunnlag for videre prosess: Sammenslutning mellom Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land kommuner, hvor det jobbes for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til. Den ble det holdt et felles formannskapsmøte som konkluderte med at det arbeides videre med dette alternativet. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av rådmenn og ordførere i de 3 kommunene for det videre arbeid. Arbeidet fra arbeidsgruppen ble behandlet av et ekstraordinært kommunestyre i Søndre Land , som gjorde slikt vedtak: 1. Søndre Land kommunestyre tar arbeidsgruppas utredning og foreliggende rapporter til etterretning. 2. Søndre Land kommunestyre slutter seg til arbeidsgruppas vurdering og konklusjon og vedtar at videre arbeid med endring av kommunestrukturen stilles i bero. 3. Søndre Land kommunestyre mener det er viktig at det igangværende samarbeid fortsetter og videreutvikles gjennom konkrete prosjekter. Det er ønskelig at alle kommunene i regionen deltar i dette arbeidet. Telemarkforskning og Asplan Viak: Å bygge en ny kommune Rapporten inneholder bl.a. 21 råd for sammenslåinger: 1. Lag tidligst mulig en grovmasket plan for hele sammenslutningsprosessen 2. Lag en intensjonsavtale for sammenslutning for folkeavstemming 3. Sørg for en god innbyggerhøring forut for en eventuell folkeavstemming 4. Trekk innbyggerne med undervegs i prosessen 5. Den største kommunen bør vise raushet ovenfor den minste i sammenslutningsprosessen 6. Fellesnemnda må gis tydelige og vide fullmakter 7. Gjennomføringsfasen bør være lang nok, men heller ikke lenger enn nødvendig Side 11 av 21

12 8. Lag en prosjektorganisasjon med tilstrekkelig bemanning og sørg for en klar oppgave- og ansvarfordeling 9. Sørg for å ha et system for å håndtere og tilgjengeliggjøre informasjon på plass så tidlig som mulig 10. Søk et a-kontobeløp til dekning av engangskostnader fra KRD så tidlig som mulig i prosessen. 11. Rådmannsprosessen bør gjennomtenkes og planlegges særlig nøye 12. De tillitsvalgte må tidlig trekkes inn i prosessen 13. Den administrative hovedstrukturen må tidlig på plass 14. Bruk arbeidsgrupper med tydelig mandat og bred deltakelse i forbindelse med utredning av detaljert administrativ organisering 15. Ny administrativ ledergruppe bør tidlig på plass 16. Nye enhetsledere bør på plass innen ¾ år før sammenslutningen skal være gjennomført 17. Ha et bevisst forhold til håndtering av overtallighet for ansatte 18. Kommunene bør ha felles budsjett / økonomiplan og økonomisystem det siste året før sammenslutningen 19. Hold Fylkesmannen informert om hvordan gjennomføringsprosessen forløper 20. Lær av andre! 21. Lag noen begivenheter underveis og en skikkelig folkefest når den nye kommunen er endelig sjøsatt! d) Gjeldende planer Det vil være naturlig å vurdere kommunereformen i forhold til gjeldende planer. For Gjøvikregionen vil dette omfatte Strategisk plan for regionen og kommuneplanen for den enkelte kommune. Strategisk plan i regionen Strategisk plan for Gjøvikregionen ble vedtatt 16. mars Planens hovedpunkter er som følger: Visjon, mål og satsingsområder i Strategisk plan for Gjøvikregionen : Side 12 av 21

13 Visjon Gjøvikregionen attraktiv, nyskapende og med vilje til vekst Hoved mål Øke antall innbyggere, arbeidsplasser og besøkende Delmål Attraktiv som bosted Attraktiv for næringsutvikling Attraktiv for besøk Satsings Områder Bolyst, tettstedsog regionsenterutvikling Samferdsel kommunikasjoner og infrastruktu r Kompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon Arbeidsplas ser, nærings- utvikling og verdiskapin g Kulturbesøk og opplevelser *Interkommunalt samarbeid Tiltak Regionale utviklingsprosjekt og årlige handlingsplaner Side 13 av 21

14 Gjennom det regionale samarbeidet skal man gjennomføre satsinger og oppnå mål som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen. Fellesskapet skal bidra til at kommunene og næringslivet bedre skal lykkes med sine mål, oppgaver og utfordringer. Ambisjonen er at Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-/Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst. I denne sammenheng skal en arbeide for å bli: attraktiv som bosted attraktiv for bedrifter og arbeidskraft attraktiv for besøk og opplevelser Følgende hovedmål legges til grunn for satsingene som Gjøvikregionen ønsker å gjennomføre: 1. Øke antall innbyggere 2. Øke antall arbeidsplasser 3. Øke antall besøkende Satsingsområdene skal hver for seg og sammen bidra til å realisere ambisjon og målsettinger for ønsket utvikling av Gjøvikregionen. Det er dessuten flere strategier under hvert av satsingsområdene. SATSINGSOMRÅDE 1: BOLYST TETTSTEDS- OG REGIONSENTERUTVIKLING MÅL: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. SATSINGSOMRÅDE 2: SAMFERDSEL KOMMUNIKASJONER OG INFRASTRUKTUR MÅL: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet bo- og arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. SATSINGSOMRÅDE 3: KOMPETANSE KUNNSKAPSUTVIKLING OG INNOVASJON MÅL: Rekruttere den kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. SATSINGSOMRÅDE 4: NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSPLASSER MÅL: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. SATSINGSOMRÅDE 5: KULTUR BESØK OG OPPLEVELSER Side 14 av 21

15 MÅL: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. Status i regionen (En beskrivelse av status for regionen foreligger ikke i skrivende stund og blir eventuelt ettersendt. Det foreligger flere rapporter og dokumenter som gir en god bakgrunn for å beskrive status for regionen. Rapporter fra Telemarksforskning og Østlandsforskning om Gjøvikregionen Fylkesmannens kommunebilde 2014 Gjøvikregionen som en kommune NYKOMMUNE.NO) Kommuneplanen for Søndre Land Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret VISJON: Søndre Land levende og landlig. Visjonen legges til grunn for arbeidet med utvikling og profilering av Søndre Land-samfunnet. Til bruk i merkevarebygging har visjonen fått et tillegg som er formulert slik: Søndre Land levende og landlig ved Randsfjorden. HOVEDMÅLET handler om bostedskvalitet og lyder: Søndre Land skal være et attraktivt sted og bo. Søndre Land er en utpreget bostedskommune hvor nesten halvparten av de sysselsatte arbeider utenfor kommunen. Dette gir kommunen et arbeidsmarked som er sterkt integrert med nabokommunene. Arbeidsplassutviklingen i nabokommunene vil derfor ha stor betydning for befolkningsutviklingen i Søndre Land og gjør bostedsattraktiviteten i kommunen svært viktig. Randsfjorden representerer betydelige verdier i form av kulturhistorie, kulturlandskap, naturkvaliteter, friluftsmuligheter og en viktig vannressurs, og er viktig både for befolkningen og tilreisende. Kommunen deltar i en del interkommunalt og regionalt samarbeid og vil aktivt søke etter nye samarbeidsområder som kan bidra til næringsvekst og bedre samfunnsutvikling i regionen. Målsettingen for Søndre Land om å være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser er bl.a. konkretisert i følgende punkter der kommunen skal: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. Side 15 av 21

16 markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. I tillegg har kommuneplanen følgende innsatsområder: FOLKEHELSE NÆRINGSLIV OG ARBEIDSLIV KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNENS ORGANISASJON OG ØKONOMI KULTUR OG FRIVILLIGHET SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP AREALBRUK Når vi ser regionplanen og kommuneplanen for Søndre Land i sammenheng, er det flere sammenfallende punkter. Dette gjelder i første rekke målsettinger knyttet til antall innbyggere og antall arbeidsplasser. Kommuneplanen for Søndre Land har også et tydelig samarbeidsperspektiv mot nabokommuner. Perspektivet er retta både mot Gjøvikregionen og mot Randsfjorden. Status i Søndre Land kommune (Nærmere analyse av status vil bli en del av det videre utredningsarbeidet.) Vurdering: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Ekspertutvalget har med dette utgangspunktet gitt følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: Minst for å sikre en god oppgaveløsning I større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Redusert statlig detaljstyring og videreutvikling av ordninger for politisk deltakelse Utgangspunktet for kommunereformen er dessuten at det også i framtiden skal være generalistkommuner: Reformen skal legge til rett for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Side 16 av 21

17 I mange tilfeller løses i dag en god del oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid mellom to eller flere kommuner. Som en del av begrunnelsen for reformen hevdes det at dette er uheldig fordi folkevalgte i kommunestyrene mister direkte styring og kontroll. Mange oppgaver er i dag delegert til rådmann og administrasjon. Det betyr at det er rapporteringen tilbake til kommunestyret som blir viktig. Må det være annerledes når det skal rapporteres om en oppgave som utføres sammen med en eller flere andre kommuner? Dette er et sentralt spørsmål som det kan være ulike oppfatninger om og som bør vurderes nærmere i det videre arbeidet. Svaret på dagens mange utfordringer som kommunene står oppe i er større og færre kommuner, men hva er spørsmålet? Her må en se på behovet. Gjøvikregionen er en felles bo- og arbeidsregion. Da trengs konkurransedyktige arbeidsplasser og gode bosteder. Spørsmålet blir om dagens kommunestruktur er hensiktsmessig på bakgrunn av de utfordringene vi har? I tillegg viser folkehelseprofilen at Søndre Land har større utfordringer enn landsgjennomsnittet på flere områder. Hva skal til for å møte disse utfordringene? Er det større kommuner? Dagens kommunestruktur ble for en stor del etablert på 1960-tallet og var den gangen bl.a. motivert med at kommunene skulle ha ansvaret for grunnskolen som skulle utvides til ni år. Senere har kommunene fått ansvaret for flere oppgaver uten at kommunestrukturen i særlig grad er blitt endret. Det brukes som begrunnelse for en endring av kommunestrukturen at det må tas høyde for nye, framtidige utfordringer. Men hva med de 50 årene som har gått etter reformen på 1960-tallet? Er ikke det like gjerne en begrunnelse for at dagens struktur er robust og at kommunene har evne til å tilpasse seg som at det må en strukturendring til for å løse nye oppgaver? Spørsmålet vi bør stille oss er hvilken kommunestruktur som er hensiktsmessig når vi ser framover mot de neste 50 årene? Hvilke oppgaver vil kommunene ha da og hvordan bør kommunene organiseres for på best mulig måte løse disse oppgavene? Det er dette spørsmålet kommunestruktur egentlig bør handle om! Utfordringen vår er evnen til å tenke så langt fram. Når vi har fått et bilde av framtidige oppgaver er det logisk å diskutere organiseringen. Når en skal se på hvilke scenarier som kan være aktuelle, er det flere forhold som er viktige. Det gjelder bl.a. avstander, reisetid, kommunikasjoner, teknologisk utvikling, hvilke behov vil lokalbefolkningen ha, hvordan skal behovene løses. Er det offentlig eller privat virksomhet som skal stå for løsningen? Dersom det er offentlig virksomhet, skal oppgavene løses på lokalt, regionalt eller statlig nivå? Tradisjonelt har spørsmålet om sammenslåing og opprettelse av nye kommuner medført store, tidkrevende og kostbare utredninger. At det nå legges opp til en mer standardisert Side 17 av 21

18 organisering av arbeidet med å etablere faktagrunnlag for lokal diskusjon og beslutning, vurderes som positivt. Det blir imidlertid viktig å finne det riktige nivået på utredningsarbeidet. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. En må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning. For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i aktuelle kommuner i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en eventuell ny kommune vil medføre. Temaene som synes aktuelle å utrede er i stor grad samsvarende med hva som er foreslått i departementets veileder. Mye av utredningsarbeidet vil bestå iå skaffe til veie bakgrunnsmateriale og vurdere dette. Utredningsverktøyet NY KOMMUNE vil også bli brukt i utredningsarbeidet. I tillegg må lokale forhold innarbeides og tas hensyn til. Videre prosess skal bygge på regjeringens opplegg og Stortingets vedtak. Veilederen som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legges til grunn for arbeidet. Mange oppgaver og problemstillinger kan listes opp. Et naturlig utgangspunkt vil være å vurdere nærmere hva en annen struktur kan bety for kommunenes kjerneoppgaver: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Lokaldemokrati Rådmannens vurdering er at i dag ivaretas disse oppgavene i det store og hele på en god måte. Imidlertid har kommunen i perioder slitt med å rekruttere fagkompetanse innen enkelte fagområder, det gjelder særlig barnevern, byggesaksbehandling og arealplanlegging. Myndighetsutøvelse ivaretas også godt. Her har utfordringen mer vært gode rutiner på kvalitetsstyring og internkontroll. Samfunnsutvikling har i perioder vært prioritert ned, og det har vært vanskelig å rekruttere fagfolk. I de senere årene er området godt ivaretatt. Generelt er det en utfordring at samfunnsplanleggingen ikke nødvendigvis følger kommunegrensene. Demokratioppgaven synes også å være godt ivaretatt både gjennom diverse arenaer og et aktivt ordskifte i ulike medier. Spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid å vurdere om Søndre Land kommune vil være i stand til å ivareta disse oppgavene de neste 50 årene? Det er dessuten flere forhold som det vil være viktig for å vurdere med tanke på framtidige utfordringer: Økonomi Befolkningsutvikling Næringsutvikling M.m. Side 18 av 21

19 Som grunnlag for vurderinger må det som regel til utredninger og analyser. Disse kan gjøres på mange måter, mer eller mindre grundig. I denne sammenheng kan en måte å starte på være å bruke SWOT-analyser for å få fram sterke og svake sider, muligheter og trusler for aktuelle oppgaver og problemstillinger i et langsiktig perspektiv. I tillegg er det mange flere forhold som det vil være nødvendig å belyse. Eksempler kan være: Administrative og politiske prosesser Forankring og involvering av innbyggere, næringsliv, ungdom, frivillig sektor og andre interessegrupper i kommunen Vedtak i hvilke fora og når Prosess med nabokommuner Tidsperspektivet På bakgrunn av situasjonsbeskrivelse, planer og status, kan det også stilles noen overordnede spørsmål som er aktuelle å diskutere i kommunestyret og som også kan måtte utredes: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan man oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? I det videre arbeidet er det noen spørsmål det må tas stilling til: Informasjon og kommunikasjon. Berørte målgrupper må oppleve prosessen som åpen og inkluderende. Det er viktig at relevant informasjon gjøres tilgjengelig så fort den foreligger. Innbyggerne må møtes gjennom relevante kanaler. Arbeidet må tilpasses framdriften av prosjektet. Medvirkning Medvirkning er avgjørende viktig i en god prosess. Det gjelder alle grupper. Politisk eierskap til prosessen er satt opp som en kritisk suksessfaktor. Dette innebærer både de folkevalgtes eierskap, men også det arbeidet som skjer i de politiske partiene. At tillitsvalgte og ansatte blir informert og involvert er også en viktig faktor for å skape en god prosess. Side 19 av 21

20 Når det gjelder innbyggerne er kommunikasjon, informasjon og møter/arrangementer på ulike måter viktig. Av 10 i inndelingslova går det fram at innbyggerne også bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemming, opinionsundersøkelse, møte eller lignende. Tradisjonelt har folkeavstemming blitt gjennomført der kommunesammenslåinger til nå er gjennomført. Departementet er nå i ferd med å utarbeide en innbyggerundersøkelse som kommunene kan velge å bruke i arbeidet. Å bruke denne som utgangspunkt vil etter departementets syn gi kommunestyrene et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en rådgivende folkeavstemning. Organisering. Det videre arbeidet må organiseres på en hensiktsmessig måte. Det vil være naturlig å bruke PLP-metoden med prosjekteier, prosjektansvarlig, prosjektleder, styringsgruppe og arbeidsgrupper. Fra tidligere kommunereformprosesser og erfaring fra andre områder vet en at arbeidet som settes i gang blir krevende. I forslag til organisering av arbeidet er det viktig å tenke gjennom alle forhold. Framdriftsplan Den første fasen blir å lage en foreløpig plan for å levere bestillingen til fylkesmannen. Det foreslås at dette skjer i to trinn i kommunestyrene høsten Første trinnet vil handle om utfordringer og muligheter for kommunen i et langsiktig perspektiv. Neste trinnet vil handle om hvilken struktur oppgavene best kan løses i. Er det i dagens struktur eller er det i en ny struktur der to eller flere av dagens kommuner er sammenslått? Den neste fasen vil være avhengig av svaret på trinn to i første fase. Dersom to eller flere kommuner kommer til at de vil vurdere sammenslåing betyr det at disse kommunene må sette seg sammen for å bestemme hvordan prosessen skal bli. For Søndre Land kan framdriftsplanen etter dette bli slik for første fase: Trinn 1: formannskapet kommunestyret Trinn 2: formannskapet kommunestyret Avhengig av vedtak i første fase trinn 2, vil andre fase starte på nyåret i Rådmannens anbefaling for videre arbeid: Saken legges frem uten innstilling. Likevel vil rådmannen tilrå at kommunen ikke melder seg på første runde i kommunereformen som krever vedtak i kommunestyret høsten 2015, men at det brukes noe lenger tid. Videre tilrås at det gjøres følgende vedtak for det videre arbeidet med reformen: 1. Det skisseres hva en ønsker å oppnå i et langsiktig perspektiv med en kommunereform og som danner grunnlag for å utarbeide en beskrivelse av disse ønskene. Side 20 av 21

21 2. Beskrivelsen av hva en ønsker å oppnå vil være utgangspunktet for forslag om struktur. Skal Søndre Land fortsatt være egen kommune, skal Søndre Land ta kontakt med en eller flere nabokommuner med sikte på en sammenslåing eller er det andre alternativer? 3. Det skisseres hva som synes å være de mest aktuelle utredninger og analyser for det videre arbeidet, og som kan danne grunnlag for framdriftsplan, organisering og prosess som kan legges fram for kommunestyret på nyåret i Side 21 av 21