Møtebok til Venstres landsmøte

Transkript

1 Møtebok til Venstres landsmøte Fornebu,. -. april 0 Innhald: LM- Godkjenning av innkalling og saksliste Side LM- Konstituering Side LM- Godkjenning av dagsorden og program Side LM- Leiars tale og generell politisk debatt Side LM- Årsmelding 0 Side LM- Rekneskap 0 Side LM- Kontingent 0 Side LM- Vedtekter Side LM- Velferd når du treng det Side LM-0 Politiske fråsegner Side LM- Innkomne saker Side LM- Tema for LM 0 Side 0 LM- Val Side LM- Avslutning Side Oppdatert 0.0.0

2 LM- 0 0 Saksliste Landsstyrets innstilling: LM-: Godkjenning av innkalling og sakliste LM-: Konstituering LM-: Godkjenning av dagsorden og program LM-: Leiars tale og generell politisk debatt LM-: Årsmelding 0 LM-: Rekneskap 0 LM-: Kontingent 0 LM-: Vedtekter LM-: Velferd når du treng det LM-0: Politiske fråsegner LM-: Innkomne saker LM-: Tema for LM 0 LM-: Val LM-: Avslutning

3 LM Konstituering Landsstyrets innstilling: Konstituering Møtedirigentar Trine Skei Grande, Eva Kvelland (leiar av dirigentkorpset), Geir Rune Nyhus, Trond Enger, Iselin Nybø, Alfred Bjørlo, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Per Elling Braseth-Ellingsen, Mona H. Hellesnes, Hallstein Bjercke, May Valle. Referentar Runolv Stegane (leiar av referentkorpset), Kjartan Almenning, Thomas Havro Hansen, Audun Rødningsby og Anne Solsvik. Fullmaktsnemnd Berit Woie Berg (leiar), Britt Fladmark Holta, Daniel Heggelid-Rugaas. Møtesekretærar Terje Breivik (leiar), Steinar Haugsvær, Morten A. Hagen, Kjartan Almenning, Thomas Havro Hansen, Runolv Stegane, Thori Sundåshagen, Anja Zabelberg, Guri W. Kinneberg, Jan- Christian Kolstø, Ingvild Boe Hornburg, Geir Olsen, Audun Rødningsby, Anne Solsvik, Per Tore Woie, May Hamilton, John Hamilton. Tellekorps Erik Hørlück Berg (leiar), Ellen Bjørge, Hans Martin Storø og Mirjam Engelsjord. Protokollsignatarar Hanne Nora Nilssen og Hallstein Bjercke. Redaksjonsnemnd for politiske fråsegner (vald av LM 0): Ellen C. Kvalsund (leiar), Møre og Romsdal Hallstein Bjercke, Oslo Heidi Foyn Thomassen, Agder Arne Ivar Mikalsen, Nordland Ina Roll Spinnangr, Sør-Trøndelag Åsta Årøen, Hordaland + Representant for NUV. vara: Solveig Schytz, Akershus. vara: Ragnhild Helseth, Møre og Romsdal

4 LM Forretningsorden. Landsmøtet vert leia av møteleiarar som blir valde ved konstitueringa av møtet. Møteleiarane sørgjer for at dei oppsette rammene for debattane vert overhaldne, og har difor høve til å bestemme avgrensa taletid og når «strek» skal settast.. Landsmøtedeltakarar med talerett melder seg på talarlista ved tydeleg å vise nummerskilt, eller ved å levere inn særskilt skjema dersom dette vert brukt. Alle innlegg, bortsett frå møteleiar sine, skal skje frå talarstolen.. Møteleiar kan tillate inntil to replikkar til debattinnlegg med påfølgjande svarreplikk. Ein replikk kan maksimum være eitt minutt lang, og skal omhandle siste debattinnlegg. Landsmøtedeltakarar teiknar seg til replikk ved tydeleg å vise nummerskilt saman med eit farga ark. Møteleiar gjev replikk til dei som først ber om det.. Alle framlegg må leverast skriftleg til møteleiarane, og på eige skjema om slikt finst. Til større saker har møteleiarane høve til å be om at alle framlegg vert levert elektronisk.. Framlegg om å utsetje eller oversende ei sak skal handsamast umiddelbart når det vert lagt fram. Møteleiarane har utover dette høve til å bestemme voteringsorden.. Vedtak på landsmøtet vert fatta med simpelt fleirtal når anna ikkje er bestemt i Venstres vedtekter. Personval skal gjennomførast skriftleg om nokon av landsmøtedelegatane krev det. Andre vedtak skal fattast ved framsyning av delegatskilt. Ved stemmelikskap skal det gjerast ei ny votering. Ved andre gongs stemmelikskap vert innstillinga ståande.. Ved personval skal alternative framlegg til den framlagde innstillinga settast opp mot ein bestemt person i denne innstillinga. Dersom det er fleire enn to kandidatar til eitt bestemt verv, må kandidaten ha minimum 0% av røystene for å bli vald. Oppnår ingen av kandidatane 0% av røystene i første valomgang, fell den av kandidatane med færrast røyster ut. Slik held ein fram til ein av kandidatane har oppnådd dei naudsynte 0% av røystene. Ved stemmelikskap gjeld same reglar som i punkt.. Framlegg til saker eller politiske fråsegner som kjem inn etter vedtektsfesta fristar (. mars eller for fråsegner. mars) må oppnå /-fleirtal for å kunne realitetshandsamast.. Ved handsaming av politiske fråsegner gjeld følgjande: a) Ved starten av møtet skal redaksjonsnemnda ha distribuert framlegg til antal fråsegner som skal handsamast, og ei innstilling på innhaldet i desse fråsegnene, basert på forslag som er levert innan fristen. Frist for å fremje alternative fråsegner er ved møtestart. b) I prioriteringsdebatten vedtek Landsmøtet først talet på fråsegner som skal handsamast. Alternative framlegg til redaksjonsnemndas innstilling må deretter settast opp mot ei konkret fråsegn i innstillinga, eller på open plass. Dersom det er fleire enn to alternativ til ein "plass" vert det votert mellom alle dei ulike alternativa under eitt. Dersom ingen framlegg har over 0% av røystene vert det gjennomført ein ny votering mellom dei to framlegga som har flest røyster ved første voteringsrunde. c) Alle fråsegner vert først handsama i parallellsesjonar. Landsmøtedelegatane står fritt til å velje kva sesjon ein vil delta i. Sesjonane vert leia av ein av dei landsmøtevalde ordstyrarane. Parallellsesjonane skal handsame endringsforslaga som er levert innan fristen fastsett i dagsorden, og kome fram til ei sams innstilling ovanfor plenum. Sesjonane kan løfte enkelte konfliktar inn for Landsmøtet i plenum dersom ein ikkje kjem fram til rimeleg semje. d) Fråsegner som er handsama i parallellsesjonar skal vedtakast i plenum etter at sesjonane er avslutta. Berre deltakarar i dei einskilde sesjonane kan løfte fram endringsforslag til votering. I debatten kan det maksimalt vere to innlegg for og to innlegg mot kvart einskild endringsforslag, og som hovudregel to innlegg for og to innlegg mot heilskapen i fråsegna. 0. Eventuelle endringar i vedteken forretningsorden krev /-fleirtal.

5 LM Dagsorden/program Landsstyrets innstilling: TORSDAG. APRIL :00 Lunsj :00 Sentralstyremøte :00 Kaffe :0 Landsstyremøte 0:0 Middag FREDAG. APRIL :00 Lunsj :00 Ny på landsmøtet :00 Opning Godkjenning av innkalling og sakliste (LM-) Konstituering (LM-) Godkjenning av dagsorden og program (LM-) : Pause Frist for innlevering av forslag til alternative fråsegner og for endringsforslag til sak om velferdspolitikk :00 Leiars tale (LM-) Trine Skei Grande, leiar av Venstre :00 Kaffipause med lett mat : Generell politisk debatt (LM-) : Politiske fråsegner (LM-0) Presentasjon og prioriteringsdebatt :00 Landsmøteforhandlingane vert avslutta Frist for innlevering av endringsforslag til fråsegner 0:00 Middag LAURDAG. APRIL 0:00 Politiske fråsegner (LM-0) Arbeid i grupper - bolk 0: Landsmøtetema 0: Velferd når du treng det (LM-) Per A. Thorbjørnsen, leiar av Venstres velferdsutval m.fl. Plenumsdebatt

6 LM :00 Lunsj :00 Landsmøtetema 0: Velferd når du treng det (LM-) Vedtak :0 Politiske fråsegner (LM-0) Arbeid i grupper - bolk :00 Kaffepause med lett mat :0 A Liberal Future in Egypt Ibrahim Nawar, Democratic Front Party :00 Val (LM-) : Vedtekter (LM-) Innkomne saker (LM-) :00 Landsmøteforhandlingane vert avslutta :0 Festmiddag SØNDAG. APRIL 0:0 Politiske fråsegner (LM-0) Plenumsdebatt og vedtak 0:0 Årsmelding 0 (LM-) Regnskap 0 (LM-) Kontingent 0 (LM-) : Internasjonal gjest : Kaffipause / utsjekking : Politiske fråsegner (LM-0) Plenumsdebatt og vedtak :00 Tema for LM 0 (LM-) Lansering av Venstres velferdskampanje :0 Avslutning (LM-) :00 Lunsj og heimreise.

7 LM- 0 Leiars tale og generell politisk debatt Etter Trine Skei Grandes tale til landsmøtet vil det først bli gitt taletid til leiar av Norges Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, og deretter til leiar av Norges Venstrekvinnelag, Åsta Årøen, og leiar av Liberale Studenter (vert valt. mars). Sidan blir det generell politisk debatt der alle delegatar kan delta med innlegg og replikkar. Leiars tale og den generelle politiske debatten vert overført live på

8 LM Årsmelding for Venstres Hovedorganisasjon 0 Denne årsmeldingen gjelder for kalenderåret 0.. LANDSMØTET Venstres landsmøte 0 ble holdt på Rica Nidelven Hotel i Trondheim.-. april. Det vises til egen landsmøteprotokoll.. LANDSSTYRET. Landsstyrets sammensetting Landsstyret består av sentralstyret, seks direktevalgte landsstyremedlemmer, en representant fra hvert fylkeslag, to representanter frå Norges Unge Venstre, en representant fra Norges Venstrekvinnelag og en representant fra Norges Liberale Studentforbund. Etter landsmøtet i 00 har landsstyret hatt følgende sammesetting: Sentralstyret: Trine Skei Grande (leder) Helge Solum Larsen (.nestleder) Ola Elvestuen (. nestleder) Guri Melby (sentralstyremedlem) Mona Haugland Hellesnes (sentralstyremedlem) Hans Antonsen (sentralstyremedlem) Berit Woie Berg (sentralstyremedlem).vara: Lars Peder Nordbakken.vara: Ellen Cathrine Kvalsund.vara: Geir Rune Nyhus.vara: Tonje Løwer Gurholt Direktevalgte landsstyremedlemmer: Odd Einar Dørum Eva Kvelland Alfred Bjørlo Britt Fladmark Holta Abid Q. Raja Iselin Nybø.vara: Jonas Stein Eilertsen.vara: Trine Noodt.vara: Chr. Mikkel Dobloug.vara: Aina Dahl.vara: Martin Løken.vara: Ulla Nordgarden Møtende for fylkeslagene i 0: Geir Helge Sandsmark (Østfold), Siri Engesæth (Akershus), Toril Berge og Hallstein Bjercke (Oslo), Erik Ringnes og Sjur Skjævesland (Hedmark), Eivind Snorre Brenna (Oppland), Rebekka Borsch (Buskerud), Hilmar Flatabø og Marianne Reistveit (Vestfold), Torgeir Fossli (Telemark), Stein Inge Dahn, Heidi Foyn Thomassen og Jan Kenneth Stavenes (Agder) Tove Frantzen (Rogaland), Synnøve Handeland (Hordaland), Marit Barsnes Krogsæter og Eva Ramstad (Sogn og Fjordane), Helge Hamre (Møre og Romsdal), Anne Jorid Gullbrekken (Sør-Trøndelag), André N. Skjelstad, Marita Røhte og Hans Martin Storø (Nord- Trøndelag), Arne Langset, Arne Ivar Mikaelsen og May Valle (Nordland), Roar Sollied (Troms) og Terje Soløy (Finnmark).

9 LM Møtende for Norges Unge Venstre: Haakon Riekeles, Sveinung Rotevatn, Daniel Heggelid-Rugaas, Andreas Skjæret og Hanne Kvilhaugsvik. Møtende for Norges Venstrekvinnelag: Ulla Nordgarden og Åsta Årøen. Møtende for Norges Liberale Studentforbund: Daniel Heggelid-Rugaas og Erik Nyman-Apalset.. Landsstyrets møter Landsstyret har hatt møter i årsmeldingsperioden:. møte: Tid:. -. februar i Oslo Saker: Innstillinger til Landsmøtet (LS-0/), Normalvedtekter for fylkeslag (LS-0/) og Listestilling (LS-0/). møte: Tid:. mars i Trondheim Saker: Innstillinger til det påfølgende landsmøtet og Listestilling (LS-/). møte: Tid:. -. juni Klækken, Hole Saker: Godkjenning av landsmøteprotokoll (LS-/), Valgkampen 0 (LS-/) og årsmøte i VO (LS-/). møte: Tid:. -. oktober, Oslo Saker: Handlingsplan 0-0 (LS-/), Møtested LM 0 (LS-/) og Halvtårsregnskap (LS-0/). møte : Tid:. -. desember, Oslo Saker: Innstilling fra Velferdsutvalget (LS-/), Landbruks-og matpolitikk (LS-/) og Budsjett 0 (LS-0/). Landsstyrets politiske uttalelser Vedtatt av landsstyret. -. februar 0 Uttalelse : Kommuner bør få vindkraft-inntekter Det er i dag tverrpolitisk enighet om at det er behov for utbygging av vindkraft i Norge. For å få til dette mener Venstre at vertskommuner for vindkraft må få en rettmessig andel av fortjenesten når de stiller sin naturkapital til disposisjon for kraftutbygging. Venstre vil ha mer vindkraft. I tillegg til gode støtteordninger, må vindkraftprosjektene sikres støtte og legitimitet i de berørte lokalsamfunn. Vindkraftkommunene er i dag ikke sikret en andel av den verdiskapningen som deres vindressurser danner grunnlag for. Norge har et 00 år langt regime for vannkraft med ulike ordninger som ivaretar berørte lokalsamfunns

10 LM interesser. Kommunene har lovbestemte rettigheter som gir dem en andel av verdiskapningen og kompenserer for de miljømessige ulempene ved en utbygging. Naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft gir i dag vertskommuner for vannkraft stabile inntekter. Vannkraftutbygging har derfor i stor grad skjedd gjennom positivt samarbeid med berørte distrikter. Venstre mener vindkraftutbygging har mange paralleller til vannkraftutbygging. Man utnytter en evigvarende energiressurs, i form av vannet som renner eller vinden som blåser. Ressursene må utnyttes der de befinner seg. I motsetning til fossile brensel, er vindkraftens og vannkraftens miljøproblemer av lokal karakter: Det er ingen utslipp til atmosfæren, men de fornybare energikildene innebærer nedbygde arealer og landskapsinngrep og kan forstyrre dyre- og fugleliv. Naturressursskatt for vannkraftanlegg ble utformet i, og det stod et bredt politisk flertall bak ordningen. Venstre mener den prinsipielle argumentasjon Stortinget la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft for år siden i aller høyeste grad er overførbar til vindkraft. Det er urimelig at lokal naturkapital stilles til kraftprodusentenes disposisjon uten godtgjørelse til berørte lokalsamfunn. Venstre mener imidlertid det er viktig at skatteordningene ikke gjør vindkraft ulønnsomt. En økt skattebelastning i dagens situasjon vil være et nytt hinder for utbygging av vindkraft. Venstre mener derfor at naturressursskattens utforming er ideell. For vannkraft er naturressursskatten utformet slik at den skatten som går til de berørte kommunene trekkes fra skatten som betales til staten. Dersom man ikke går i overskudd eller overskuddet er mindre enn naturressursskatten, kan fradraget trekkes fra i senere skatteår. Derfor utgjør ikke naturressursskatten en økt skattebelastning for utbygger, men er en vridning fra statlig til kommunal beskatning. Det er rimelig at staten på denne måten avser deler av sine skatteinntekter til kommuner som med sin natur bidrar til å nå nasjonale målsetninger om økt fornybar energiproduksjon. Venstre mener en tilsvarende ordning for vindkraftsektoren må utformes med nødvendige tilpasninger. Så lenge skatten utformes slik at den ikke medfører økte utgifter på utbygger, bør ikke en slik ordning være til hinder for mer vindkraft. Tvert imot vil utbygger bli møtt av mer velvillige kommuner, og dermed redusere et vesentlig hinder mot vindkraftutbygging i dag. Kommunene vil få langsiktige og stabile inntekter, som er lovfestede rettigheter og ikke gjenstand for forhandlinger. Venstre mener en naturressursskatt for vindkraft vil være både god klimapolitikk og god distriktspolitikk. Utbyggere får tilgang til kommersiell utnyttelse av lokale vindressurser i et kraftmarked som i økende grad verdsetter fornybar, CO-fri kraft. Uttalelse : Gi turnustjenesten forutsigbarhet Endringer i turnusordningen har gjennom det siste året skapt mye uro blant medisinstudenter, og nyutdannede leger må i dag vente lenge på å få turnusplass. Venstre ønsker et turnussystem for medisinstudenter som både sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i utdanningsløpet og som samtidig sørger for en forsvarlig legedekning i distriktene. Den norske legeforeningen har krevd strakstiltak for å finne løsninger på den akutte krisen i turnustjenesten. Sentralstyret i legeforeningen har enstemmig foreslått å erstatte dagens turnustjeneste med en -årig søknadsbasert basistjeneste som første del av en spesialistutdanning for de som har bestått medisinsk embetseksamen. Da forslaget var ute på høring i høst gikk / av høringssvarene mot forslaget. 0

11 LM Venstre frykter at distriktene vil tape på at turnusordningen blir avviklet og erstattet med - årige nybegynnerstillinger. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for legedekningen i distriktene, noe som igjen går ut over både pasientenes behandlingstilbud og pasientsikkerheten. Mange distrikter og utkantkommuner i Norge er avhengig av dagens ordning for å rekruttere leger. Venstre mener det er viktig at vi oppfyller våre EØS-forpliktelser, men er samtidig opptatt av at vi skal ha et turnussystem for medisinstudenter som sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i utdanningsløpet. Venstre krever derfor at vi får på plass en ordning som både sikrer kontinuitet i utdanningsløpet for leger og som ivaretar distriktenes behov for legedekning. Venstre ønsker en helhetlig gjennomgang av turnussystemet. Uttalelse : La lokaldemokratiet bestemme åpningstidene Venstre mener kommunene bør ha ansvar for å regulere åpningstider av butikker og skjenketider for utesteder. For å styrke lokaldemokratiet vil Venstre at kommunestyrer fritt skal bestemme åpnings- og skjenketider. I dag er det lovbestemt at kun butikker med et areal på under 00 kvm, eller som selger hovedsakelig blomster, planter og hageartikler som kan ha åpent på søndager og etter kl på helligdager. Det er også nasjonalt lovgivning som bestemmer at utesteder ikke kan selge alkohol etter kl. Venstre mener at lokale politikere er egnet til å avgjøre hva slags butikker som skal kunne ha åpent når. Lokale politikere har kontakt med borgere i sitt lokalsamfunn og vil derfor kunne få vite om deres behov. Kommunepolitikere har også kontakt med det lokale næringslivet og ansatte i butikker. At kun butikker med areal under 00 kvm og hagesentre kan ha åpent på søndager er en vilkårlig regel som ikke imøtekommer de behov mange lokalsamfunn har. Venstre ser ikke hensikten med å tvinge vanlige dagligvareforretninger til å holde stengt på søndager, når mindre foretninger og bensinstasjoner kan selge de samme varene - ofte til en høyere pris. I den grad utvidede åpningstider skaper problemer er lokaldemokratiet et bedre virkemiddel enn nasjonal overstyring. Uttalelse : Lofoten/Vesterålen (LoVe) bør ikke konsekvensutredes Venstre mener konsekvensutredninger er et dårlig verktøy for å vurdere sårbarheten og eventuelle interessekonflikter i et havområde. Venstre mener det er gjennom bruk av forvaltningsplaner at man foretar en fornuftig avveining mellom petroleumsinteresser og miljø- og fiskeriinteresser. Erfaringen på norsk sokkel tilsier at en konsekvensutredning etter petroleumsloven fører til åpning for oljeaktivitet, på tross av at miljøfaglige råd har advart mot åpning. Derfor er Venstre motstander av å sette i gang en åpningsprosess utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal revideres. Venstre peker på at forvaltningsplanens formål er verdiskapning gjennom bærekraftig bruk, og at økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes. En

12 LM konsekvensutredning skal vurdere et område med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet. Prosessen rundt forvaltningsplanen er en sektorovergripende prosess med involvering av ni departementer i regi av Miljøverndepartementet. Konsekvensutredningen er en sektorprosess, ledet av Olje- og energidepartementet. Venstre mener det faglige grunnlaget er langt bedre i en forvaltningsplan enn i en konsekvensutredning. Forvaltningsplanen er et samlet faglig grunnlag fra fagetater og - institutter på involverte sektorer - Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Akvaplan Niva, Arctos (forskernettverk, ledes fra Universitetet i Tromsø), Artsdatabanken, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, Klima og forurensningsdirektoratet, Kystvakten, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens strålevern og Veterinærinstituttet. Olje- og energidepartementet avgjør saksbehandlingen i konsekvensutredningen alene. Og der forvaltningsplanen vurderer hele aktiviteten på havet med utgangspunkt i hva økosystemene tåler og verdiskapningen gjennom bærekraftig bruk av alle næringer, vurderer konsekvensutredningen kun konkrete tiltak for petroleumsvirksomheten med målsettingen å sikre høy verdiskapning gjennom effektiv og bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene. Venstre mener konsekvensutredningen og forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten begge er prosesser som fungerer som et verktøy for å samle inn kunnskap om hvor vidt det er forsvarlig å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forskjellen er at konsekvensutredningen ender i et vedtak om hvorvidt det er forsvarlig å bore etter olje og gass, mens forvaltningsplanens formål er å sikre at næringsvirksomhet ikke går på bekostning av miljøverdier i havet. Venstre mener at oljedebatten ikke kan opplyses med konsekvensutredning basert på petroleumslovens - slik Høyre og Fremskrittspartiet later til å tro. Loven regulerer selve åpningsprosessen for petroleumsvirksomheten. Derfor er krav om konsekvensutredning et krav om å åpne for oljeboring. Når petroleumsnæringen, Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en konsekvensutredning nå, er det en åpningsutredning for oljeboring de etterspør. Venstre går imot enhver form for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja, og mener et varig vern av områdene mot petroleumsvirksomhet er det eneste som kan sikre kommende generasjoner Lofotens unike natur og fiskeriressurser. Uttalelse : Støtt demokratisering av Midt-Østen! Venstre støtter det folkelige opprøret i Midt-Østen og anerkjenner kravet om demokrati, menneskerettigheter og en legitim rettsstat. Disse liberale verdiene er universelle og må danne grunnlaget for folkestyre alle steder i verden. I Tunisia ble Ben Ali jaget på flukt etter år ved makten. Fredelige demonstrasjoner og sosiale medier felte det gamle regimet på få uker. Egypts hersker siden, Hosni Mubarak, måtte flykte etter at tusener av egyptere i tre uker nektet å forlate Tahrir-plassen i sentrum av Kairo. Nå telles forhåpentligvis dagene før Libyas Ghaddafi er historie, etter over fire tiår som diktator. I Bahrain har i overkant av demonstranter tatt til gatene etter at de første protestene ble møtt med vold fra regimet, og en overgang til reelt demokrati virker innen rekkevidde. Også i resten av Midt-Østen reises kravene om frihet og demokrati.

13 LM Myndighetene i disse landene burde komme opprørene i forkjøpet og selv starte troverdige prosesser fram mot frie valg og reelle liberale demokratistrukturer. I verden ellers, og i Europa og Vesten i særdeleshet, er det tid for kritisk å gå gjennom egen fremferd gjennom flere tiår. Altfor lenge har argumentet om stabilitet fått forrang fremfor støtte til kravet om demokrati og menneskerettigheter. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har gitt uforbeholden støtte til Mubarak gjennom uttalelser som «Han har styrt Egypt med myndig hånd frem til i dag. Nå år gammel og vant siste valg i 00 med stor margin.» Venstre mener det aldri kan være akseptabelt at man på en slik måte legitimerer ufrie valg og autoritære styresett som baserer seg på menneskerettighetsbrudd. Venstre mener det er viktig at Norge like tydelig forsvarer demokrati og fordømmer vold i land som er fiendtlig innstilt til Vesten, som Libya og Iran, som i vennligsinnede land, som Bahrain, Venstre støtter frihetssøkende mennesker i hele Midt-Østen i denne kritiske fasen for demokrati og menneskerettigheter i regionen, og mener Norge bør gå foran som et godt eksempel når det gjelder å støtte sivilt samfunn fremfor diktatorer. Venstres landsstyre mener Norge må - tilby assistanse til Egypt og Tunisia for å sikre oppbygging av nye sivile institusjoner og akutt hjelp for å sikre stabilitet - tilby hjelp til land som må håndtere store flyktningeutfordringer og presse på for felleseuropisk ansvarsfordeling i forhold til flyktninger til Europa - revurdere reiseråd til Tunisia og Egypt fortløpende for snarest mulig å få turistindustrien i gang igjen og på den måten støtte landenes økonomi - åpne for frihandelsavtaler og åpne for utvekslingsavtaler for høyere utdanning med Tunisia, Egypt og andre land som går fra diktatur til demokrati, for å styrke disse landenes økonomi - legge press på at Bahrain innfører et demokrati, enten ved at kongen går av, eller at han innfører et konstitusjonelt monarki med like rettigheter for alle borgere - se på praktiske muligheter for å støtte sivilsamfunnsaktører i og utenfor land i Midt-Østen, som arbeider for regimeendring og demokratisering i disse landene. - fordømme det libyske regimets vold mot egen sivilbefolkning på det skarpeste, støtte kravet om at Sikkerhetsrådet referer de ansvarlige til den Internasjonale Straffedomstolen, og arbeide for at volden blir avløst av forhandlinger om Ghaddafis snarlige avgang - støtte den libyske FN-ambassadørens krav om en flyforbudssone over libysk territorium inntil volden opphører, støtte innføringen i Sikkerhetsrådet av strenge sanksjoner mot det Libyske regimet - arbeide for stans i alt våpensalg til regimer som Libya, - trekke ut norske statseide selskap fra Libya dersom ikke det sittende regimet går av - gjenoppta norsk næringsvirksomhet i de gryende demokratiene, så fort det er forsvarlig. Vedtatt av landsstyret. mars 0: Uttalelse : Klimatek til Trondheim Klimatek vil være et avgjørende grep for å klare å kommersialisere klimaforskningen i Norge. Trondheim, med sine store forskningsmiljøer på blant annet SINTEF og NTNU, vil være et naturlig sted å lokalisere et slikt investeringsselskap. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er

14 LM krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Venstre har i sitt alternative statsbudsjett for 0 foreslått å opprette et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Venstre har foreslått at selskapets investeringskapital må være på minimum mrd kroner, hvorav staten bidrar med 00 mill. Venstre vil: Opprette et nytt statlig investeringsselskap med formål om å investere i klimateknologi. Selskapets investeringskapital må være på minimum mrd kroner, hvorav staten bidrar med 00 mill. Etablere hovedkontoret for det nye investeringsselskapet i Trondheim. Vedtatt av landsstyret. -. juni 0 Uttalelse : Samferdselsløftet Venstre ønsker nye finansieringsløsninger og bedre planleggingsverktøy å få påplass flere avganger og mindre reisetid på jernbanen mellom Hønefoss og Oslo. Analyser fra blant annet fagrapportene som ble presentert. februar 0 som underlagsmateriale i forbindelse med ny Nasjonal transportplan peker på at det forventes en betydelig befolkningsvekst i byområdene i årene som kommer. Biltrafikk i byområdene bidrar til store kø-, helse- og miljøproblemer, problemer som vil vokse dersom det settes i verk tiltak for å dempe veksten i bilbruken og øke andelen kollektivtransport. Økt satsing på kollektivtrafikk fremstår som ett av de mest samfunnsmessig lønnsomme og operative tiltakene for bedret fremkommelighet, reduserte utslipp og et godt bymiljø, og vil være viktige bidrag til å nå målene for innenlandsk reduksjon i klimagassutslippene slik de er nedfelt i klimaforliket. En satsing på intercitytog med høy hastighet og på dobbeltspor er i all hovedsak et tiltak som skal bedre evne og kapasitet til å løse kollektivtrafikkens utfordringer i det sentrale Østlandsområdet. Dette bør også inkludere en ny strekning mellom Sandvika og Hønefoss, et grep som vil redusere distansen og reisetiden mellom Oslo og Hønefoss. Venstre vil ha på plass en egen prosjektorganisasjon for gjennomføring av InterCityprosjektet på Østlandet. Her er det de sentrale strekninger, samt en ny forbindelse til Hønefoss og oppgradering av jernbanen mot Stockholm som står sentralt. Venstre er skuffet over at de andre partiene på Stortinget ikke vil støtte dette. Etablering av en tunnel til Ringerike vil medføre betydelige lettelser i utbyggingspresset vest for Oslo. Det vil muliggjøre at Asker og Bærum kan beholde sin «grønne profil» og holde en restriktiv linje når det gjelder videre nedbygging av dyrket mark, grønne lunger og

15 LM friområder. Et intercitytog til Hønefoss vil tilrettelegge for et nytt utbyggingstyngdepunkt nord-vest for Oslo, og kan ha noe av samme lokaliseringsvirkning som Gardermoen hadde nord-øst for Oslo. Uttalelse : Kvalitetssikring av læremidler Venstre vil stimulere til bedre læremidler gjennom et nasjonalt senter for læringsressurser. Et slikt senter vil kunne bidra til bedre kvalitet i opplæring på alle trinn i utdanningssystemet. Før eksisterte godkjenningsordningen for læreverk. Den ble opphevet i år 000. Undersøkelser har vist at etter at ordningen forsvant har kvaliteten på læremidler blitt dårligere. I dag kan hvem som helst utgi læremidler, både trykte og digitale. Selv om det er store forlag med gode kvalitetsrutiner som dominerer markedet, finnes det også læremidler som ikke er gode. Venstre ønsker ikke godkjenningsordningen tilbake, men vi ønsker et nasjonalt senter som kan være med på å sikre kvaliteten, og som kan hjelpe skolene til å orientere seg i det store utvalget vi har i dag. Læreverkene styrer mye av undervisningen i norsk skole. All kunnskap formidles gjennom språk, og det er avgjørende at lærebøkene som brukes er gode, både faglig, språklig og pedagogisk. Et nasjonalt senter kan være en forbrukerveileder som kan fortelle på et objektivt grunnlag hva som er gode læremidler, og som kan gi råd til lærerne om hvordan læremidlene kan brukes. Uttalelse : Behandling, ikke straff Nylig lanserte The Global Commission on Drug Policy en rapport som anbefalte en rekke tiltak, deriblant heroinassistert behandling som Venstre vil innføre, og Portugalmodellen som Venstre vil utrede. Komiteen presenterte også prinsipper for narkotikapolitikken. Venstre mener Norges politikk må endres så den er i tråd med disse prinsippene. The Global Commission on Drug Policy er en komité som består av blant annet tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, tidligere presidenter fra Mexico, Colombia og Brasil, en rekke andre høytstående politikere og ledende intellektuelle fra flere land. Denne komiteen har kommet frem til at de siste femti års narkotikapolitikk har vært totalt forfeilet, og må reformeres. De prinsippene komiteen har kommet frem til at bør legges til grunn for narkotikapolitikken er:. Narkotikapolitikken må basere seg på empiri og vitenskapelig bevis.. Narkotikapolitikken må være basert på respekt for menneskerettigheter og folkehelse. Stigmatiseringen og marginaliseringen av rusbrukere kan ikke forsvares. Personer med en narkotikaavhengighet må behandles som pasienter, ikke som kriminelle.. Narkotikapolitikken i hvert enkelt land må ta inn over seg de globale effektene av narkotika, samtidig som den tilpasses lokale forhold.. Narkotikapolitikken må gjennomføres på en helhetlig måte. Venstre stiller seg bak disse prinsippene, og vil reformere Norges narkotikapolitikk så den er i tråd med disse.

16 LM Komiteen har også anbefalt en rekke konkrete tiltak. Et av de er heroinassistert behandling for de tyngste brukerne. Venstre mener at det er på tide at denne behandlingsformen også blir tilgjengelig i Norge. Komiteen har sett på hvilken rolle straff bør ha i å bekjempe narkotika. Den har funnet ut at det ikke er noe empirisk belegg for antagelsen om at straff reduserer bruken av narkotiske stoffer. Redusert straffenivå har ikke vist seg å øke bruken. De prestisjetunge medisinske tidsskriftene The Lancet og British Medical Journal har på lederplass begge anbefalt å gå vekk fra dagens forbudsregime. Portugal fremheves som et foregangsland i å finne alternativer til straff for å redusere narkotikabruken. Av alle studier som ser på sammenhengen mellom bruk av politiressurser og narkotikarelatert vold, finner prosent at økt innsats fra politi og rettsvesen fører til økt vold. På bakgrunn av disse fakta anbefaler Komiteen å innføre alternative straffesanksjoner for småskala og førstegangs narkotikalangere. Disse anbefalingene er i tråd med Straffelovskommisjonens råd. Venstre vil derfor gjennomgå straffenivået på narkotikaovertredelser og utrede Portugal-modellen. Uttalelse 0: Kontantstøtte bør bare gjelde ettåringer Venstres landsstyre mener kontantstøtten er viktig for å gi barnefamilier frihet, men at ytelsen kun bør gjelde barn mellom ett og to år. Kontantstøtten ble innført for å gi familier mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn og for å gi familier reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform. I dag kan kontantstøtte gis for barn mellom ett og tre år som ikke har fulltidsplass i barnehage. Ytelsen kan maksimalt mottas i måneder. Full støtte er kr 0 per måned. Venstre vil vurdere ytelsens størrelse etter at denne er gitt en ny innretning, slik at denne sikrer reell valgfrihet. Venstres landsstyre har merket seg at flere analyser viser at kontantstøtten har negativ effekt for bruk av barnehage og dermed på kvinners yrkesdeltakelse. Brochmann-utvalget understreker i NOU 0: Velferd og migrasjon at barn i innvandrerfamilier sjeldnere går i barnehage enn andre barn, og at familiene har et høyere forbruk av kontantstøtte. Dette gjelder særlig familier med bakgrunn fra Asia, Afrika og fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Utvalget foreslår derfor at kontantstøtten fases ut i løpet av en treårsperiode. Også Kaldheim-utvalget (NOU 0: Bedre integrering) peker på at innvandrerkvinner med bakgrunn fra Asia og Afrika reagerer sterkere på kontantstøtten enn majoritetsbefolkningen ved at de reduserer sitt arbeidstilbud. Bruken av kontantstøtte har gått ned de senere årene, men Venstres landsstyre er bekymret over at kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresenterte blant mottakerne. Landsstyret mener dette kan bidra både til den lave yrkesaktiviteten blant kvinner i enkelte innvandrergrupper, og til at barn av foreldre med minoritetsbakgrunn i mindre grad går i barnehage. Andelen barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehage er prosent, mot prosent for barn i førskolealder generelt. Landsstyret vil understreke at barnehage er et viktig tilbud for barn med minoritetsbakgrunn, særlig med tanke på språkopplæring. Venstres landsstyre mener det er viktig å begrense økonomiske ytelser som gir insentiver til ikke å jobbe. Likevel mener landsstyret at kontantstøtten er en viktig frihet for enkelte familier som ikke ønsker å benytte seg av barnehage mens barna er svært små. Det er med

17 LM dagens regelverk heller ikke alle barn som har krav på barnehageplass før de nærmer seg år. Venstres landsstyre vil derfor beholde kontantstøtten, men mener det er fornuftig å begrense ytelsen til barn under to år. Mange kontantstøttemottakere er lavinntektsfamilier. Fjerning av kontantstøtten for disse kan være dramatisk. Endringen bør derfor også medføre samordning med barnetrygden, omfordeling av barnetrygden og ytterligere tiltak mot barnefattigdom. Sånn skjermes lavinntektsfamiliene, barnefamiliene får stor frihet, men arbeidsincentivene beholdes. Gratis kjernetid er et godt tiltak for barn med språklig minoritetsbakgrunn, og landsstyret ønsker at tiltaket opprettholdes og utvides. Kombinert med at kontantstøtten begrenses til bare å gjelde barn mellom ett og to år, mener Venstres landsstyre at dette er et viktig tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner med minoritetsbakgrunn og for å bedre skolestarten for barn med språklig minoritetsbakgrunn. Derfor vil Venstre: at kontantstøtten begrenses til å gjelde for barn mellom og år. beholde og utvide kjernetid for barn med språklig minoritetsbakgrunn. vurdere samordning a barnetrygd og kontantstøtten. omfordele og målrette barnetrygden. Uttalelse : Et forsvar tilpasset oppgavene Våren 0 skal det legges frem en ny langtidsplan for Forsvaret. Venstre mener det er avgjørende at langtidsplanen er realistisk og gjennomførbar. Dette innebærer bl.a. at etterslepet i inneværende langtidsplan må hentes inn, og at det er nødvendig å være tydelig i de fremtidige prioriteringene i planen. Venstre mener følgende prinsipper for pengebruk og struktur i Forsvaret må være bærende for neste langtidsplan: At ressurstilførsel i form av bevilgninger skal være i samsvar med pålagte oppgaver og trusselbildet, slik at Forsvaret får en reell mulighet til omstille seg og etterleve Stortingets intensjoner. At det er behov for økt rekruttering til den operative og spisse enden av Forsvaret. At vår geostrategiske beliggenhet krever spesiell satsing i forhold til i nordområdene. At mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og at det er helt avgjørende at vi gir våre veteraner en verdig og rettferdig oppfølging. I tillegg må det legges til rette for gode vilkår for tjenestegjørende og deres familier. At spørsmål om basestruktur bør avgjøres på et militærfaglig grunnlag. Venstre vil understreke at nordisk og europeisk samarbeid særlig innenfor rammene av NATO kan være en løsning på deler av den forsvarspolitiske struktur- og ressursdebatten som pågår. Det er derfor naturlig at dette også vies plass i forbindelse med planarbeidet, og at det utredes hvilke kapasiteter som det kan samarbeides om i større grad enn nå for å sikre best mulig ressursutnyttelse. Venstre ønsker at lokaliseringsdebatter og ressursbruk ses i sammenheng med NATOs plassering av anlegg i Norge, slik at fornuftig sambruk finner sted. Venstre vil understreke at det er helt nødvendig at Norge tar vår del av ansvaret i internasjonale operasjoner. Norsk nærvær i Afghanistan vil enda være nødvendig i flere år, og evt. engasjement i andre konfliktområder må derfor vurderes i forhold til eksisterende kapasiteter.

18 LM Vår deltakelse i NATO-operasjonen i Libya må avstemmes i forhold til situasjonen i Libya og gjennom en byrdefordeling med våre alliansepartnere. Venstre er uenig i at det settes en endelig dato for tilbaketrekning av det norske kampflybidraget på nåværende tidspunkt og uten at dette er forankret i NATO. Venstre vil videre trekke frem følgende konkrete temaer som særlig viktige i neste langtidsplan: Luftforsvaret: Kampfly og reorganisering Reorganiseringen av støttevirksomhet, operativ virksomhet og basestruktur i Luftforsvaret må både sees i forhold til valg av kampflybase og behovet for tilfredsstillende forsvarsevne i tillegg til viktigheten av å bygge videre på eksisterende kompetansemiljøer. For eksempel må Bardufoss få et hovedansvar for helikoptervirksomheten og tilhørende støttefunksjoner i Forsvaret. Det vil være behov for den kapasiteten som P- Orion representerer i overskuelig fremtid. Dette begrunnes dels i anbefaling om maritim overvåkingskapasitet og dels på nordområdenes strategiske betydning for Norge. Venstre vil derfor fortløpende vurdere ressursene til vedlikehold og nyinvesteringer for å sikre tilstrekkelig flybåren maritim overvåkningskapasitet. Venstre mener at: Ørland flystasjon bør være førstevalget som hovedbase for kampfly. Ørland er totalt sett best egnet, og er også et godt valg i forhold til eksisterende NATO-tilstedeværelse. En énbaseløsning vil gi betydelige innsparinger i forhold til en tobaseløsning. I tillegg til Ørland bør det legges opp til ytterligere detasjement i nord. I denne forbindelse er det nærliggende å vurdere ulike alternativer, herunder Bodø, Evenes og Andøya. Antall kampfly må ikke overstige det som er nødvendig for vår forsvarsevne. Dersom Venstre må prioritere vil vi heller velge færre fly for å opprettholde øvrige deler av vår satsing på Forsvaret. Hæren: Prioritering av spiss ende Blant annet som en følge av Norges engasjement i Afghanistan er antallet tilgjengelige og godt trente soldater ikke tilfredsstillende for Hæren. Venstre vil i neste planperiode prioritere en satsing på den spisse enden av Hæren. Venstre mener at: Det bør gradvis bygges opp en ny kampbataljon, samtidig som man på kort sikt sikrer at Telemark bataljon og andre operative enheter har fullt oppsatte enheter. Den nye kampbataljonen skal på sikt vurderes å erstatte de vernepliktsbaserte avdelingene i Indre Troms. Kampbataljonen skal lokaliseres i Indre Troms, noe som vil føre til en betydelig styrking av den nasjonale forsvarsevnen. Det er viktig å få på plass en ny avdelingsbefalsordning som sikrer de tilsattes livskarriere. HV: Mer trening Hovedutfordringen for HV er mangelen på tilstrekkelig trening. I 00 ble bare 0 pst. av styrkene trent Venstre mener dette er svært kritikkverdig. I tillegg er Venstre bekymret for at man ikke klarer å holde godt nok på de best kvalifiserte i innsatsstyrkene, blant annet som en følge av forsvarssjefens og forsvarsministerens kritikkverdige håndtering av HV0-

19 LM saken. Heimevernet benyttes i for stor grad til å støtte sivile arrangementer, samt gjennomføring av politioppgaver. Venstre mener at: Øvingsintensiteten i HV må økes. Det må sikres at den verdifulle kompetansen fra den nedlagte avdelingen HV0 videreføres på egnet måte i eksisterende eller nye strukturer i Forsvaret. Sjøforsvaret: Økt seiling i nord Det er helt avgjørende at vår nordområdesatsing, som det er bred politisk enighet om, fylles med reelt innhold. Dette vil innebære at Norge vil måtte prioritere økt seilingskapasitet i nordområdene fremfor andre sjøbaserte forsvarstiltak. Per i dag er ubåtvåpenet nær smertegrensen hva gjelder størrelse, og en eventuell videreføring av dette våpensystemet forutsetter et høyere ambisjonsnivå. Dette bør også ses i sammenheng med en eventuell videre satsing på kystkorvett-våpenet, som etter Venstres syn bør vurderes med et kritisk blikk. Venstre krever at prosessen knyttet til en eventuell fremtidig anskaffelse av nye ubåter må være langt bedre kostnadsberegnet og kvalitetssikret enn tilsvarende prosess for nye kampfly. Venstre mener at: Seilingskapasiteten i nordområdene må økes, og tilføringen av ressurser må skje uten at det for eksempel går på bekostning av oljevernberedskap i sør. Norge må bidra i kampen mot piratvirksomhet i Aden-bukta, og støtter at det i tillegg til landbaserte initiativ sendes Orion-fly til området fremfor en fregatt. Veteraner: Verdig og rettferdig ivaretakelse Det største offer en borger kan gjøre for landet sitt er å delta i strid på dets vegne. Våre veteraner og deres pårørende har altfor lenge blitt behandlet på en uverdig måte, selv om den nye tverrsektorielle handlingsplanen for ivaretakelse av veteraner innebærer mange skritt i riktig retning. Det er viktig at ansvaret for oppfølging av handlingsplanen ikke pulveriseres, og at planen følges opp med tilstrekkelige budsjettmidler. Venstre mener at: Kompetansen i det sivile helsevesenet knyttet til veteranivaretakelse må økes. NAV og Statens pensjonskasse må øke sin kompetanse på veteranskader, slik at saksbehandlingen hos disse instansene går lett og smidig. Det må innføres lik erstatning for lik skade uavhengig av skadetidspunkt (enhetlig kompensasjonsordning), og krav til bevisførsel må ta høyde for at dokumentasjon kan være vanskelig å fremskaffe. Det må satses særskilt på oppfølging av veteraners pårørende (familier og barn). Veteranorganisasjonenes må sikres finansiell støtte for sitt arbeid og prosjekter knyttet til oppfølging av veteraner og deres pårørende. Vedtatt av landsstyret. -.oktober 0 Uttalelse : Norge trenger et kunnskapsløft Venstre mener tiden er inne for et kunnskapsløft for Norge. En slik prioritering er avgjørende i den videre byggingen av kunnskaps-, velferds- og lavutslippssamfunnet.

20 LM Venstres landsstyre beklager at kunnskapssektoren er den store taperen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 0. Med dette viser den rødgrønne regjeringen en manglende vilje til å satse på det vi skal leve av i fremtiden. Det har vært syv magre år for kunnskapssektoren. Dessverre kan det bli åtte, men etter 0 må det bli et politisk skifte for å satse på nettopp disse områdene. Den rødgrønne regjeringen innførte i sin første regjeringsperiode et hvileskjær for forskning og høyere utdanning. I fjor leverte forskningsminister Tora Aasland det svakeste budsjett for forskning på ti år. I sitt forslag til statsbudsjett for 0 foreslår regjeringen blant annet: Å legge ned Fondet for forskning og nyskaping, og på denne måten skape usikkerhet for fremtidige forskningsbevilgninger Å legge ned gaveforsterkningsordningen, som har vært et viktig incentiv for å bidra til privat medfinansiering innen forskning og høyere utdanning Ingen nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og post.doc) ved våre høyere utdanningsinstitusjoner Ingen opptrapping i bevilgningene til klimarelatert forskning Ingen nye studieplasser, kun en videreføring av tidligere tildelte plasser trappet opp for nye kull Ingen økning i kompetansehevingsmidlene for lærere Venstre vil legge frem forslag for å rette opp disse manglene ved årets budsjettbehandling. Etter Venstres mening føyer dette seg inn rekken av kunnskapsfiendtlige grep over år. Norge har hatt historiske muligheter til å satse på forskning og høyere utdanning, men regjeringen lar nok gang sjansen gå fra seg. Det er å vinke farvel til framtida. Reaksjonene på regjeringens budsjettforslag fra kunnskapsorganisasjonene viser med all tydelighet at budsjettforslaget slett ikke bidrar med noe løft for kunnskapssektoren. Abelia påpeker blant annet at regjeringen løper fra tidligere forsikringer om viktigheten av å satse på forskning, Akademikerne understreker at budsjettforslaget vil skape stor usikkerhet og uro innen forskningsverdenen som er avhengig av nettopp langsiktighet og forutsigbarhet, Universitetet i Oslo kaller det et ambisjonsløst budsjett, mens Forskerforbundet slår fast at regjeringen er uten vilje til å satse på forskning og kompetanse. I hver budsjettbehandling siden de rødgrønne tok over i 00 har Venstre vært partiet som konsekvent har foreslått mest vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Kunnskap har vært og vil fortsette å være Venstres budsjettmessige førsteprioritet. Uttalelse : En boligpolitikk for de unge Venstre krever en ny politikk for å hjelpe ungdom i etableringsfasen. Mange førstegangsetablerere opplever at inngangsterskelen til boligmarkedet er blitt høyere. Dagens boligmarked forsterker skillene mellom unge med rike foreldre og de uten egenkapitalmuligheter. Dette skyldes en kombinasjon av flere forhold; krav om høyere egenkapital ved kjøp av bolig, mangel på utleieboliger og et fravær av offentlige virkemidler som gjør det lettere for ungdom å etablere seg i boligmarkedet. Venstre mener at positive stimuleringstiltak er veien å gå for å bedre unges situasjon i boligmarkedet, og at myndighetsstyrte prisreguleringer er feil medisin. Venstre mener: 0