Grunnleggende ferdigheter i faget: Valg av arbeidsmåter/ metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålen e, TPO. Emne / Tema: Læremidler:

Transkript

1 Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: Norsk Trinn: 7.trinn Den lokale læreplanen for faget må: Sikre at skolen jobber med kompetansemålene i fagene. Synligjøre en progresjon i faget, og på tvers av trinn Tid: Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Muntlig kommunikasjon 2. Skriftlig kommunikasjon 3. Språk, litteratur og kultur Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) Grunnleggende ferdigheter i faget: Valg av arbeidsmåter/ metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålen e, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Aktuelle elementer fra A: Generell del og B: Prinsipper for opplæringen som bør inkluderes i arbeidet med faget Vurdering: Kjennetegn på mål oppnåelse:

2 1.1 Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. 1.2 Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. 1.3 Bruke sang, musikk og bilder i framføring og presentasjoner 1.4 Opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon. 1.5 Utrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjone n. 1.6 Presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy. 1.7 Vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier. 2.1 Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten. 2.2 Reflektere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjon er og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidata ne stimulere elevane og lærlingane/lærekandidata ne til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking stimulere elevane og lærlingane/lærekandidata ne i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidata ne kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid Husk at vurdering har to formål: 1. Fremme læring 2. Uttrykke kompetans e Eksempel: Muntlig tilbakemelding fra lærer Observere elever med utgangspunkt i f.eks leseloskriterier Egenvurdering - Muntlig - Tommel opp/ned - Stjerner Medelevvurdering Bruke kartleggingsverktøy som utgangspunkt for vurdering for læring Deltakelse i timene Forteller Forklarer Beskriver Presentere r

3 2.3 Lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet. 2.4 Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst. 2.5 Mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsoppbygging og funksjonell tegnsetting. 2.6 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte. 2.7 Skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt. 2.8 Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker. 2.9 Eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål Gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger. 2.11Bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoblinger og varierte estetiske virkemidler. teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte

4 2.12 Velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler. 3.1 Gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk. 3.2 Utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap. 3.3 Sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk. 3.4 Lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene. 3.5 Sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk. 3.6 Gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. 3.7 Presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. 3.8 Vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere

5 og med forståelse for språk og innhold. 3.9 Kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker. med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. August Bli kjent med språkboka og leseboka. Se på: - forside og bakside - kolofonside - innholdsoversikt - stikkordregister Å lese Septembe r Lær å lære (Språkboka s.6-33, kurs) Lytte og tale (Språkboka, s.34-57, kurs) - Å finne spor etter forfatteren - Å sammenligne to ting - Å velge læringsstrategi - Å lytte til andre - Å uttrykke og begrunne Å lese, lytte, samtale og tale.

6 Lesekurs litterære virkemidler (Leseboka, s.6-35, kurs) egne meninger - Å vise respekt for andres meninger - Å finne og forstå noen litterære virkemidler. - Språkbilder - Gjentagelser - Frampek - Zooming Oktober November Skriv bedre (Språkboka, s.58-85) Rettskriving (Språkboka, s.86-99) Humor (Leseboka, s.36-53) - Nei vel, da - Umenneskelig fristelse - Å skrive om personer - Å skrive om steder - Å begynne på ulike steder i en fortelling - Gode skriveknep - Om dobbel konsonant - Om forenkling av dobbel konsonant - Når du skal bruke å/og - Å bruke stavekontroll på datamaskin - Lese skjønnlitterat ur - Lese sakprosa Å lese, skrive og bruke digitale ferdigheter. Å lese og skrive

7 - Godt gammelt Husraad - Kulturuke - Kurt blir grusom det Ordklasser (Språkboka, s ) Lære om: - Eiendomsord - Subjunksjoner - Adverb Desember Humor (Leseboka, s.54-63) - Bror venn - Kommunikasjon - Lese skjønnlitteratur - Lese sakprosa det Å lese, skrive, lytte, tale, samtale og bruke digitale ferdigheter. Sakprosa (Språkboka, s ) - Hva en rapport er - Å skrive en rapport - Hva et referat er - Å skrive et referat - Hva en søknad er - Å skrive en søknad Januar Vurder litteratur (Leseboka, s.64-93) Setningsanalyse (Språkboka, s ) - Å vurdere en skjønnlitterær tekst - Å skrive en anmeldelse av en skjønnlitterær tekst Å lese og skrive

8 Februar Mars Sorg (Leseboka, s ) - Sorg Bare skyer beveger stjernene - Hva blir igjen om det ikke er et liv etter døden? Setningsanalyse (Språkboka, s ) Sorg (Leseboka, s ) - Mu Ahkku - Min bestemor - Noen sier at døden er svart - Min døde vens mor - I taket lyser stjernene Tegnsetting (Språkboka, s ) - Hva et setningsledd er - Å analysere setninger å finne verbal, subjekt og direkte objekt - Lese skjønnlitteratur - Lese sakprosa det - Å analysere setninger og finne indirekte objekt - Hva en helsetning og leddsetning er - Å utvide setningsledd - Lese skjønnlitteratur det Lære å sette komma - Etter tiltaleord - Mellom setninger - Etter leddsetninger - Foran og etter forklarende tillegg Å lese, skrive, samtale, tale og lytte. Å lese, skrive, samtale, tale og lytte

9 April Film en sammensatt tekst (Leseboka, s ) Bygg en faktatekst (Språkboka, s ) - Om hvordan en bok kan bli til film - Om film som en sammensatt tekst - Noen virkemidler i film, bildeutsnitt, perspektiv, lyd - Å lage en kortfilm - Å vurdere film Å lese, skrive og bruke digitale ferdigheter. - Å planlegge en faktatekst - Å bruke kilder - Å skrive en faktatekst - Å bruke avsnitt - Å rydde opp i en tekst Mai Spenning (Leseboka, s ) - Lese skjønnlitteratur det Å lese og skrive Språk og holdninger (Språkboka, s At språk kan skape holdninger - Hva gruppespråk er - Om slang

10 Juni Møter (Leseboka, s ) - Lese skjønnlitteratur - Lese sakprosa det Å lese, skrive, tale, samtale og lytte. Biografi (Leseboka, s ) - Om sjangeren selvbiografi - Å skrive selvbiografi - Om sjangeren biografi - Å skrive om biografi -