Haim Herman Cohn. I 1965 publiserte han sin rettsvitenskapelige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Haim Herman Cohn. I 1965 publiserte han sin rettsvitenskapelige"

Transkript

1 Haim Herman Cohn Av dr. Michal Rachel Suissa Haim Herman Cohn ( ) var en av Israels viktigste og mest markante jurister. Han var rettslærd, forsker og en intellektuell forkjemper for menneskerettigheter. Han sto for sine meninger uansett hvor omstridt de kunne være. Han så på seg selv som en talsmann for de svake, selv om han tilhørte det øvre sjikt i det israelske samfunn. Cohn var født inn i en ortodoks, bibeltro familie, men havnet til slutt - på grunn av Holocaust - blant agnostikerne. Muligheten han hadde til å leve i to verdener, med Gud og uten Gud, ga ham en unik kompetanse. Dette gjorde seg gjeldende både innenfor jødisk rettstenking (med doktorgrad) og innenfor den sekulære, humanistiske tankegang som tilsynelatende er fri for Gud, og den arv som tro på Gud har brakt menneskene. Meget av dette kom til uttrykk i form av jødisk lov som senere ble universell. I hans omfattende livsverk kan man uten store problemer spore en indre kamp, med kjærlighet og kritikk, overfor den jødiske lov slik han oppfattet og forsto den. Holocaust har satt denne store skikkelsen i en posisjon, som i noen tilfeller kan oppfattes som å være i strid med en intellektuell analyse. Derfor finnes det dem som ikke er enig med Cohn i hans tolking av visse sider av jødedommen og dens lover. Cohn hadde, i tillegg til å være dommer i Israels høyesterett, et professorat i rettslære og underviste ved en rekke universiteter. Cohn etterlot seg et veldig forfatterskap innen jus, menneskerettigheter, religion og tro. Alt i alt var han en rettsvitenskapsmann i dypeste forstand. I 1965 publiserte han sin rettsvitenskapelige betenkning omkring Jesu korsfestelse. Den utgis nå for første gang på norsk av SMA. Inspirasjon til sin forskning rundt denne gamle anklagen, som har kostet mange millioner uskyldige av Jesu brødre livet, var en gruppe kristne. De henvendte seg til Israels høyesterett med et krav om at den nye israelske loven skulle rette opp den uretten som angivelig, etter disse kristnes mening, ble gjort mot Jesus på grunn av den gamle jødiske 10

2 loven! Cohns arbeid ble senere utgitt i form av en bok (The Trial and Death of Jesus, 1967) som ble oversatt til 9 språk. I dette verket avviser han muligheten for at Sanhedrin har bidratt til Jesu korsfestelse ved Pontius Pilatus. Andre store verk fra Cohn er boken Loven fra 1991, som er den mest omfattende bok på hebraisk om juridiske emner rettet mot ikke-spesialister i feltet. Verdt å nevne er også boken Tro og trosfrihet, (Glaube und Glaubensfreiheit) som hittil har utkommet kun på tysk, samt Human Rights in Jewish Law (1984) og Human Rights in the Bible and Talmud (1989). Cohn ble født den i Lübeck, Tyskland, hvor han studerte på bibelskolen sammen med sin bestefar, rabbi Shlomo Carlebach. I 1920 flyttet han til Hamburg, hvor han fortsatte sine studier ved sin bestefars side og sammen med rabbi Yosef ben Rabbi Chaim og rabbi Hyman Cohn. Han gikk på en grunnskole i Talmud Torah under ledelse av sin onkel, rabbi Yosef Carlebach. Denne skolen inkluderte også humanistiske, realistiske fag i bibelskolens pensum. Han ble ferdig utdannet på videregående skole ved Hamburg Gymnasium. I 1929 flyttet han til München og studerte filosofi, pedagogikk, språk og jus ved universitetet i byen. I 1930 dro han til Yeshivat Merkaz HaRav Kook i Jerusalem (bibelskole) for å studere der og deretter returnere til Tyskland for å bli rabbiner. Han kombinerte studiet på Yeshiva med studiet av den jødiske loven ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I løpet av denne tiden besluttet han å bli jurist. Han reiste derfor et år senere tilbake til Frankfurt for å avslutte jusstudiene der. Her tok han doktorgrad i metodologien i Talmuds lov Rabbiner Kook var ikke imot Cohns valg av jus fremfor å bli rabbiner. Kook har, sammen med Cohns egne slektninger, vært en av de personene som har påvirket ham mest i livet. Spesielt nevner han rabbiner Kooks kjærlighet til Israel og «hans ydmykhet, høye moral og medmenneskelighet». Omstendighetene rundt Cohns overgang fra ortodoks jøde til sekulær jøde, har han selv knyttet til Holocaust, der hans bror ble myrdet. Han nevnte også at han hadde problemer med å akseptere Jobs svar på at den rettferdige likevel lider. Han erklærte seg formelt som en sekulær person rett etter at bestefaren døde i Til tross for at han sluttet å være en praktiserende ortodoks jøde, bidro han meget til å innlemme den jødiske lov i staten Israels lovsystem, ut fra sin egen anerkjennelse av den jødiske lovens kulturelle betydning. I desember 1947 ble Cohn utnevnt til sekretær for det juridiske råd i de nasjonale institusjoner som blant annet hadde til formål å forberede det juridiske grunnlaget for staten Israel. Etter uavhengighetserklæringen ble Cohn den nye statens første aktor, selv om han foretrakk å fortsette med å forberede landets juridiske fundament, basert på jødisk lov. Fra 1950 var han regjeringens juridiske rådgiver, og allerede da besluttet han å 11

3 stanse loven som forbød homoseksuelle forhold, da han anså loven som umoralsk. Siden har denne loven ligget død. Den 25. juni, 1952 ble han utnevnt til justisminister, en stilling han hadde i en kort periode mens han samtidig fungerte som regjeringens juridiske rådgiver. Den 19. april 1960 ble han utnevnt til dommer i Høyesterett. Deretter ble han fungerende høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde helt frem til sin avgang i 1981, da han var 70 år. Cohn var representant for Israel i FNs me nneskerettighetskommisjon. Fra 1955 og frem til 1967 var han medlem av en komité for internasjonal kriminell jurisdiksjon (Conseil International de Droit Penal). Han var president for den internasjonale organisasjonen for jødiske advokater og jurister. Han var også medlem av Den internasjonale domstolen i Haag, leder av organisasjonen for å redde jødene i Syria og leder av vennskapforeningen Danmark Israel. Han var med blant dem som grunnla organisasjonen Amnesty i Israel og var styremedlem i Amnesty International. Han fikk Bovilk-prisen av Det hebraiske universitetet som har etablert en lærestol for menneskerettigheter. Denne bærer hans navn. Han var den første president i stiftelsen for menneskerettigheter i Israel. I 1980 fikk han Israel-prisen. Han har fått en rekke æresdoktorgrader. Han har fått den høyeste tittel, Yakir Jerusalem (Jerusalems kjære borger), og ble også utnevnt til Ridder av riksstyringskvaliteter (1995). I 2002 ble et bibliotek ved høyskolen for riksstyringskvalitet i grunnskolene i Israel navngitt etter ham. Samme år ble Dommer Haim Cohns senter for menneskerettigheter grunnlagt i Tel Aviv av et advokatfirma i byen. Samtidig var han gjesteprofessor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og ved universitetet i Tel-Aviv. Cohn har skrevet mye i sitt liv og var kjent som en liberal dommer som kjempet for at Høyesterett skulle være et organ alle kunne bruke til nesten hvilken som helst sak. Dette brakte også med seg ulemper og misbruk av denne demokratiske muligheten. En av de mest kjente mordsakene han var involvert i, var saken mot Amos Baranes som ble dømt for et mord han ikke hadde begått. Cohn besøkte Baranes senere i fengselet og ba ham skriftlig om unnskyldning for at han hadde vært med på å dømme en uskyldig mann. Cohn arbeidet mye for å få Baranes fri. Da Cohn døde var Baranes en av dem som fikk æren av å bære Cohns kiste til graven. Hans siste telefon fra dødsleiet var til dommeren Dalia Dorner for å takke henne for at hun sørget for å sette Baranes fri. Zmora Michal Cohn, hustruen til den avdøde Cohn, holdt en tale ved Israelmuséet den i forbindelse med en konferanse om den humanistiske jødedommen. Der siterte hun blant annet følgende som gir et godt innblikk i Cohns store lidende sjel: «Etter at jeg i mitt hjerte besluttet at Torahen ikke er et himmelsk verk, men at den er skrevet av mennesker mens ordene er lagt i Guds munn, var det neste logiske 12

4 steg at Gud er en menneskelig oppfinnelse. På samme måten som å legge Torahen til en guddommelig lovgiver som kan alt og vet alt, var det nødvendig å tvinge erkjennelsen på et uvitende folk fullt av magiske forestillinger at Guds eksistens er en essensiell ting for at mennesket skal kunne orientere seg i en komplisert og skremmende verden. En verden med veldige hemmeligheter det ikke er i stand til å oppklare. Jeg har aldri med sikkerhet hevdet å vite at Gud ikke finnes i Universet. Jeg har sluttet å tro på Hans eksistens. Det kan godt hende at jeg tar feil. Det kan godt hende at de som tror på Ham har rett. «Hvert menneske skal leve i sin tro» [sitat fra Talmud]. Om det er nødvendig å plassere meg noe sted, er jeg en av de agnostikerne som ikke tror på Gud, men som ikke avviser muligheten for at Han eksisterer. Dypt i mitt hjerte er jeg overbevist om at Gud ikke finnes, men jeg vil ikke bastant fastslå Hans ikkeeksistens, så lenge det ikke er noe bevis for det. Da jeg bestemte meg for å bli en sekulær person, anså jeg troen på mennesket eller humanismen som en naturlig erstatning. Men jeg innså behovet for revisjon: Humanisme kan ikke være en vitenskapelig lære som fastsetter fakta eller sannheter. Humanisme kan og bør være en utfordring, et program, en visjon. Humanisme er et godt valg, på samme måte som barbariet er et dårlig valg. Det faktum at mennesker er i stand til barbarisk atferd, er nok til å benekte enhver mulighet for tro på mennesker som sådanne. Denne meningen har jeg fått med meg som en lærdom fra Holocaust. Enda en lærdom jeg har fått fra Holocaust, er hatet til den demagogiske påstanden om den angivelige overlegenheten som noen mennesker mener å ha overfor andre mennesker. Det er ikke noe jeg er mer redd for enn handlinger som begås under påskudd av menneskers underlegenhet; rase, religion, utdannelse, økonomisk eller sivil status.. Fjerning av overlegenhetsteorien og erkjennelse av likestilling av mennesker er det som brakte meg til min interesse for engasjement for menneskerettigheter. På samme måte som en pasifist blir født som et resultat av en krigstrussel, på samme måte som rettferdighet er et resultat av opplevelse av det motsatte, vakte det nazistiske barbari et behov i meg for å gjøre noe for folk, for deres verdighet, frihet og rettigheter som mennesker. Jeg har lært at når vi setter oss noen standarder for medmenneskelighet, er det galt å benytte forskjellige standarder på visse mennesker bare fordi de er annerledes mennesker enn en selv. Jeg er ikke tilhenger av å elske min fiende, men om et menneske blir til min fiende skal man ikke frata ham sitt menneskelige bilde, og jeg skal kjempe for min fiendes rettigheter så godt jeg kan. Det finnes ikke noen universell moral som man ikke kan knytte tilbake til jødiske røtter. Universalitet er selve beviset på at disse verdier er menneskelige, humane verdier og at jødedommen er en human kultur. Min jødedom er en arv fra mine forfedre. Det er den åndelige, kulturelle, offentlige, sivile, historiske, og juridiske arv jeg har fått fra mine forfedre, som jeg ikke kan være foruten. Denne 13

5 vidunderlige jødiske arv er relevant for meg bare om jeg er villig å ta den imot, for det finnes lover og regler i min jødiske arv som jeg tar avstand fra med begge hender. Mine plikter tar jeg fra mitt hjerte, fra min moral og min samvittighet, ikke fra min jødedom. Men selve mitt ansvar, mitt strev for å bli et medmenneske, finner jeg også i jødedommen.» Cohn døde den 10. april, 2002 / 28. Nissan TASHSAV (5762), i en alder av 91 år. Han fortsatte å skrive til sin død. I hans siste artikkel, som ble publisert etter at han døde, angrep Cohen jus-systemets holdning, som etter hans mening undergraver den offentlig tilliten. Tanker omkring Jesu rettssak og død Av Haim H. Cohn Oversatt til norsk av SMA I. Av de omkring 60,000 bøker som sies å ha blitt skrevet om Jesu liv i løpet av kun det siste århundret[1], er bare et fåtall skrevet av advokater eller rettshistorikere, med det mål for øye å belyse rettssakens natur og omstendigheter en rettsak der hans liv nådde sitt høydepunkt, og førte til hans død. Dette er overraskende, ettersom ingen annen rettssak i menneskets historie har båret med seg slike betydningsfulle konsekvenser. Ingen sak har noen gang vært opphavet til slike omfattende, autoritative og standhaftige påstander om at et grovt justismord var blitt begått. Intet annet har hatt slike ringvirkninger som har beholdt sin slagkraft og aktualitet, selv etter et tidsforløp på over 1,900 år. Det er riktig at kjente historikere og teologer i sin forskning har benyttet seg rikelig av det rettslige bakgrunnsmaterialet fra jødiske og romerske kilder[2]. Dette har de møysommelig og (for det meste) samvittighetsfullt samlet. Enhver advokat som nærmer seg emnet skylder dem en enorm takk for deres forberedende arbeid. Imidlertid var både deres tilnærming og hensikt enten historisk eller teologisk, mens vi som advokater ikke tar stilling til den historiske eller teologiske sannheten i noen uttalelse eller beskrivelse i evangeliet. Vårt formål er å forsøke å finne, innenfor rammen av de gjeldende rettslige lover og regler, en sannsynlig tolking av hendelsene omkring de tilfellene det er en generell enighet om. Det er langt fra enkelt å avgjøre hvilke hendelser det reelt kan sies å være bred enighet om. Hovedproblemet ligger i det faktum at vi ikke har noen øyenvitneskildringer om hva som virkelig foregikk. Evangeliene, som forteller om Jesu lidelse, ble skrevet 14

6 ANNONSE (eller samlet) lenge etter at hendelsene som de beskriver, fant sted. Det tidligste, Markus, ble skrevet omkring 40 år senere (år 70 e.kr.), og det siste, av Johannes, ytterligere omkring 40 år senere (110 e.kr.). I tillegg skiller de fire evangeliene seg fra hverandre på de mest avgjørende punkter. Det å foretrekke én versjon fremfor en annen, kan virke vilkårlig. For å overvinne denne vanskeligheten, har noen juridiske skribenter valgt å opphøye evangelienes beretning til det å være øyenvitners vitnesbyrd[3]. Dette gjør de ved å støtte seg delvis til teologisk doktrine og delvis til sine egne religiøse overbevisninger. De tilskriver dermed avvik blant de forskjellige tekstene til naturlig variasjon som er vanlig hos flere troverdige vitner.[4] Denne fremgangsmåten ser bort fra resultatene av den vitenskapelige forskningen omkring evangelienes historiske bakgrunn. (Her ser det ikke ut til å eksistere noen seriøs uenighet lenger, hverken blant historikere eller blant kritiske teologer). Denne fremgangsmåten tilsidesetter også selve naturen i evangeliene, som ikke ble skrevet for å være historiske nedtegnelser, men som et religiøst budskap.[5] Og dersom, basért på de evangeliske skildringene, vitner hadde vært til stede og tilgjengelige for forfatterne av evangeliene eller deres informanter, vedrørende rettssaken ført av Pilatus og korsfestelsen ihvertfall ved den nattlige prosess anført av jødisk myndighet var der, ifølge evangeliene selv, ingen vitner tilstede, som frivillig kunne ha tilbudt den nødvendige informasjon.[6] Men det faktum at Jesus ble tiltalt av Pilatus og korsfestet på hans befaling, er uavhengig bevitnet av Tacitus[7] og (skjønt i en tekst hvis ekthet er omstridt) av Flavius Josefus[8]. Det finnes heller ikke noe uavhengig vitnesbyrd, eller noen jødiske kilder som omtaler hendelsene som fant sted i løpet av natten før Jesu rettergang. Her har vi kun evangeliene som vår eneste beviskilde. Selv om vi ikke skal prosedere på basis av på forutsetningen, som noen historikere har postulert[9] om at hele fortellingen om nattens hendelser er uhistorisk og at disse hendelsene aldri fant sted i det hele tatt skal vi derimot forsøke å plassere historien i sin rette sammenheng. Det vil si at vi skal gi akt på den religiøst tendensiøse hensikten og karakteren hos de evangeliske skrifter som åpenbart er vurdert høyst overfladisk. Det samme gjelder det faktum at de ble skrevet og spredt i den romerske verden på en tid da kristne var en forfulgt minoritet og desperat interessert i å blidgjøre og berolige romerne.[10] Det faktum at Jesus ble stilt for retten hos Pilatus, antagelig under romersk lov, utelukker ikke muligheten for at han tidligere (nemlig, natten før) hadde blitt stilt for en jødisk rett, antagelig under jødisk lov. Det korrekte hendelsesforløpet er sannsynligvis det som ble foreslått i de synoptiske evangeliene (Markus, Matteus og Lukas; bare at Lukas plasserer den jødiske rettssaken i de tidlige morgentimene). Teorien om at den eneste ekte rettssaken skjedde i den jødiske rettssalen, og at Jesus ble overlevert til Pilatus kun for å bli henrettet, er nå stort sett forkastet. 15

7 Den er også uforenelig med tradisjonen i Johannes evangelium. I følge den var saken som ble ført for Pilatus den eneste rettssaken. Det som skjedde før, var kun yppersteprestens avhør av Jesus. Ifølge Johannes kalte Pilatus på jødene for at de skulle ta Jesus og dømme ham selv. De svarte med at de ikke lovlig kunne føre rettssaker der straffen kunne bli døden[11]. Dersom dét svaret er korrekt, følger det at enten var det ikke noen jødisk rettssak overhodet, eller at det kun var en høringsdomstol[12], uten myndighet til å idømme straff. Det er på grunn av dette avsnittet i Johannes-evangeliet at mye av rettshistorikernes oppmerksomhet og kraft har blitt konsentrert på utspørringen og hvorvidt det var den jødiske retten på Jesu tid som hadde jurisdiksjon i saker der dødsstraff kunne idømmes, eller ikke. Det faktum at det finnes en talmudisk overlevering som sier at en slik jurisdiksjon på den tid allerede hadde opphørt[13], har virket på noen lærde som en vesentlig stadfestelse av avsnittet. Det har også ført til anerkjennelse av at fortellingen i Johannes er den historisk korrekte versjonen. Det har med rette blitt bemerket at når det gjelder striden om jødenes rolle i hendelsene som ledet til Jesu død, er spørsmålet omkring hvorvidt jødene fortsatt utøvet juridisk autonomi i dødsstraffssaker eller ikke, irrelevant[14]. Det er generell enighet om at han til slutt ble dømt av Pilatus, og korsfestet på hans befaling. Hva som måtte ha skjedd før denne rettssaken, kunne ha skjedd uavhengig av juridiske formaliteter. Rettsmessig derimot (og for nedtegnelsens skyld), ser en bedre fortolkning ut til å være at den jødiske rett på Jesu tid fortsatt utøvet jurisdiksjon i dødsstraffsaker i henhold til jødisk lov, herunder idømming og fullbyrdelse av dødsstraff. Videre at talmudiske påbud som fremholder det motsatte, ble laget under den kristne æra av apologetiske grunner, for å tilbakevise anklagen om at Jesus kunne ha vært tiltalt og dømt av en jødisk rett[15]. Men, det faktum at den jødiske retten kunne utøve jurisdiksjon, betyr ikke nødvendigvis at den gjorde det i denne saken. Spørsmålet om hvorvidt den gjorde det eller ikke, og hvis ikke, hva den faktisk gjorde, er fortsatt uløst. II. Siden det derfor ikke er noen tvist om at Jesus ble stilt for retten og skulle dømmes av Pilatus, la oss ta denne romerske rettssaken som vårt utgangspunkt. Evangeliene er samstemte i at han ble brakt frem for Pilatus av de jødiske myndighetene. Betydningen av dette vil vi se nærmere på senere. Da han ble spurt av Pilatus om han var jødenes konge, svarte Jesus: «Du sier det»[16], og derved nærmest erklærte han seg skyldig i opprør mot den romerske keiseren, og kongen anerkjent av ham. [17] Ifølge Lukas rettet jødene flere andre anklager mot ham, men Jesus svarte ikke på disse. Hans tilståelse var gyldig kun ut fra hans ambisjon om å være jødenes konge. Det kan ikke være noen tvil om at en slik tilståelse var nok til å dømme den anklagde i henhold til romersk lov[18]. Det kan heller ikke være noen tvil om at det var denne påstanden om å være jødenes konge som var begrunnelsen for hans 16

8 domfellelse og straff. Beviset kommer gjennom det faktum, nevnt i alle evangeliene, at ordene Rex Judaeorum ble skrevet på korset[19], og at denne inskripsjonen på en forbryters kors var påbudt i henhold til romersk lov[20]. Opprøret (væpnet eller ei) iboende i påstanden om å være konge, uten å være oppnevnt eller anerkjent av keiseren, var en forbrytelse mot Lex Julia Majestatis, vedtatt av Augustus i år 8 f. Kr. Overtredelse ble straffet med døden[21]. I koloniene kunne overtredelsen behandles av prokuratorene, dvs. guvernørene, som utøvet den samme jurisdiksjon som keiseren i Rom. Av denne grunn ble prokuratoren meddelt jus gladii, retten til å idømme og fullbyrde dødsstraff[22]. I tilfeller der den anklagede var romersk borger, kunne han begjære rettssaken flyttet til Rom. Paulus var romersk borger, og han fikk sin rettssak på dette vis oversendt av prokurator Festus[23]. Prokuratoren kunne også, på eget initiativ, overføre en romersk borgers rettssak til keiseren i Rom, for eksempel i tilfeller der han fryktet oppstand dersom saken hadde blitt avholdt lokalt[24]. Imidlertid ser det ut til at prokuratoren ikke kunne nekte rettsbehandling. Han måtte enten selv stille den anklagede for retten, eller (dersom det gjaldt en romersk borger) videresende saken til Rom. Han hadde heller ikke anledning til å benåde eller å utsette rettssaker. Å benytte seg av benådningsretten som var forbeholdt keiseren ville ha vært en forbrytelse mot Lex Julia, likestilt med et forrædersk maktovergrep[25]. Videre hadde han ingen rett til å delegere sin makt eller funksjon til noen annen, inkludert det lokale rettsapparatet, jus gladii var en strengt personlig rettighet, begrenset til prokuratoren selv, og enhver delegering av denne rettighet var også straffbar som forræderi[26]. I henhold til loven kunne ikke Pilatus ha nektet å tiltale Jesus, heller ikke kunne han ha latt ham bli stilt for en jødisk domstol for en overtredelse under romersk lov og han kunne heller ikke ha benådet ham (eller noen annen). Det kan, selvfølgelig, være at han handlet mot loven. Og det er meget sannsynlig, sett i lys av det faktum at han, i år 36, ble tilbakekalt til Rom på grunn av gjentatte tilfeller av maktovertramp. Sannsynligheten for ulovlighet peker imidlertid i motsatt retning. Alle bevis i vår besittelse viser at Pilatus var hissig, ondskapsfull, nådeløs og despotisk, og at han var ansvarlig for «utallige grusomheter og tallrike henrettelser uten rettssak».[27] Et slikt bilde er neppe forenelig med bildet av en tilbakeholden dommer, som må overtales og bønnfalles til ikke å slippe en forbryter fri, men til i stedet å tiltale og dømme ham. Trofast mot sin natur, ville Pilatus heller ha beordret Jesus hengt uten for mye oppstyr, og dét uten å bry seg med en rettshøring og tilståelse, enn å bry seg med å redde ham. Rollen evangeliene tildeler jødene[28] under rettssaken ledet av Pilatus, er den å skulle lokke prokuratoren til å la Jesus bli korsfestet. Prokuratoren selv i sin overbevisning om Jesu uskyld tilkjennegav gjentatte ganger sin motvilje mot å dømme ham. En moderne jurist går så langt som 17

9 til å anse prokuratorens uttrykte motvilje som en frifinnelse av Jesus. Følgelig er hans korsfestelse et utenomjuridisk, eller et kvasijustismord, som (det kan virke som) både Pilatus og jødene tok del i.[29] Det hevdes, derimot, at enhver deltakelse av jødene i rettssaken ledet av Pilatus er rettsmessig utenkelig. Det er dessuten logisk og psykologisk usannsynlig. Evangelienes fortellinger kan logisk forklares kun av tendensen de har til å flytte skylden fra den romerske prokuratoren, der den hørte hjemme, til jødene.[10] Ta historien i Johannes, der Pilatus skal ha spurt jødene hvorfor de ikke ville rettsforfølge Jesus selv. [11] Det er helt ufattelig at prokuratoren som var personlig ansvarlig for den juridiske administrasjonen, skulle henvende seg til den lokale befolkningen med spørsmål om hva som var hans egen jurisdiksjon og hva som var de lokale domstolenes. Hovedrollen til prokuratoren var å forhindre lokale domstoler i å overskride det rettsområde de var blitt tildelt gjennom romersk bevilling eller samtykke. Det er ikke mindre ufattelig at han skulle ha akseptert deres svar, vox populi, som en autoritativ og avgjørende forståelse av loven, dessuten et feil og unøyaktig svar også. Eller, ta evangeliet der Pilatus, ifølge fortellingen, spurte jødene om hva han skulle gjøre med Jesus, og de ropte «korsfest ham, korsfest ham!»[30] Det er ofte blitt bemerket at det ikke rimer at den mektige (for ikke å si hensynsløse) prokuratoren, omgitt av sine soldater og offiserer, skulle spørre befolkningen om råd for hvordan håndtere en kriminell som var tiltalt og fremstilt for ham, eller at han, mens han avholder rettssak på vegne av, og i stedet for, keiseren, skulle ta hensyn til oppstyltede og folkelige krav.[31] Hadde han virkelig funnet at Jesus var uskyldig, ville han også ha funnet måter og metoder for å avstå fra domsavsigelse og henrettelse. Han ville dessuten sørget for å tildele straff, eller foreta forebyggende tiltak, overfor de tilstedeværende som forstyrret freden og forvrengte rettens fremgangsmåte. I forhold til oppbygging, virker de evangeliske fortellingene uforenelige med hverandre når det gjelder den jødiske massens innstilling til Jesus. Vi leser at da Jesus kom til Jerusalem, ble han entusiastisk hilst velkommen av folket: «Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien;» og «hele byen var på bena».[32] «Ypperstepresten og de skriftlærde» som ønsket å kvitte seg med Jesus «fryktet folket»,[33] og da de så at «verden gikk etter ham»,[34] fryktet de «opptøyer blant folket»[35] dersom de skadet ham. Hvorfor skulle folket de «veldige folkemengdene» forandre seg over natten fra det ene ekstreme til det andre? Hva skjedde som kunne forvandle hans beundrere og tilbedere til hans mordere og uforsonlige fiender? Ingen forklaring i det hele tatt blir gitt i evangeliene. Det er ganske riktig, som andre tilgjengelige kilder indikerer, at «øversteprestene» og eliten ikke var enige med befolkningen. Det er meget sannsynlig at mens «øversteprestene» ville være svært glade for å bli kvitt Jesus, var massene tiltrukket av ham og elsket ham. Dette gjorde de 18

10 ikke bare fordi han var en av dem, men også på grunn av hans rykte som en som utførte mirakler, en helbreder og trøster for de fattige, en som kjempet mot korrupsjon, og en svoren fiende som de selv av de rike og mektige. Idéen om at folkemengden i Jerusalem i de dager kunne bringes til å overgi en mann som Jesus til romerske hender eller kreve hans korsfestelse ved deres hånd, er så uhistorisk og så urealistisk at det grenser til det absurde. Flere indikasjoner på evangeliefortellingenes selvmotsigelser finnes i Barabbas-episoden. Det var kvelden før (eller, ifølge en annen versjon, på selve dagen for) påskefeiringen at Jesus ble brakt til Pilatus, og at ved denne høytiden sies Pilatus vanligvis å ha løslatt en fange til folket, gjennom benåding.[36] Fortellingen sier at Pilatus ga jødene valget mellom Barabbas og Jesus. Han var villig til å benåde hvilken som helst av de to, men antydet at han heller ville se Jesus benådet enn Barabbas. I ropene for Barabbas løslatelse, ble folket «påvirket» av «øversteprestene»[37], som igjen sees i sin gamle rolle som Jesu motstandere og forfølgere. [38] Selvmotsigelsene i denne fortellingen er mange, og er blitt påpekt tidligere. Jeg vil presisere følgende: 1. Det virker usannsynlig (for å si det mildt) at «øversteprestene» skulle kunne være i stand til å «overtale folkemengden» til å velge Barabbas fremfor Jesus uten noen angivelig eller plausibel grunn eller begrunnelse. 2. Enda mer usannsynlig er det at denne overtalelsen kunne ha skjedd på stedet, i prokuratorens rettssal og ved hans tilstedeværelse, uten hans innblanding på noen som helst måte. Dersom han ville ha folkets valg, vox populi, ville han antakeligvis ikke ha ønsket seg prestenes valg og han ville nok heller ikke at folket kun skulle gjenta prestenes valg. 3. Siden Pilatus likevel var innstilt på å benåde Jesus og søkte å presse sitt eget ønske på folket, kunne han, da han så at folket måtte overtales av andre til ikke å velge Jesus, ha slått seg til ro med denne nølingen hos folket og prestenes innblanding, og benådet Jesus. 4. Det er heller ikke logisk at folket ville latt seg overtale av «øversteprestene» i det hele tatt. Som det har blitt sagt tidligere, var det ikke mye sympati eller lojalitet i befolkningens hjerter for «øversteprestene». Den politiske samvittigheten til folket var den gang så velutviklet at ethvert råd gitt til dem, og ikke minst ethvert overtalelsesforsøk fra «øversteprestenes side», i seg selv ville ha vært sett på med mistroiskhet. Dette gjelder enda mer når slike råd ble rettet mot en av deres egne. Hverken overtalerne eller de overtalte passer til rollen som er gitt dem. 5. Dersom Pilatus, som han gjentatte ganger sa, «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen»,[39] hvilket grunnlag fantes det da for å «benåde» ham? Han kunne og ville ha satt både Jesus og Barabbas fri, den ene på frifinnelse og den andre på benådning. 6. Vi har ingen historiske nedtegnelser om et slikt Privilegium Paschale. Det vil si en tradisjon der folket hadde rett til å få en fange frigitt i forbindelse med 19

11 påsken. Hadde en slik tradisjon (eller, en fortiori, en hvilken som helst lov med det for øye) eksistert, ville vi ha hørt om den eller dens bruk et eller annet sted i noe foregående eller etterfølgende år,[40] eller i forbindelse med en annen og mer barmhjertig anlagt prokurator enn Pilatus. Våre første skildringer av benådninger og amnestier i forbindelse med påsken kommer fra den kristne epoken [41]. Det kan godt hende at først på den tid da evangeliene ble skrevet, ble en slik skikk introdusert eller anbefalt. 7. Som vi allerede har sett, hadde prokuratoren ingen rett til å benåde kriminelle. Hans utøvelse av dette keiserlige privilegiet ville derfor ha vært en forrædersk forbrytelse.[25] Vår konklusjon er derfor at jødene ikke kunne ha spilt noen aktiv rolle under rettergangen ledet av Pilatus. Vi må anta at de massene under rettssaken, ikke mindre enn før, var varme beundrere og oppriktige venner av Jesus. Vi må likeså anta at «øversteprestene» var meget klar over denne folkelige følelsen og viselig måtte forholde seg til den som de evangeliske kildene selv indikerer. Hvor ivrige «øversteprestene» enn kan ha vært for å kvitte seg med en idealistisk reformator som Jesus, kan det ikke ha vært bryet verdt for dem å skape et folkelig «opprør»[35] og enda mer fremmedgjøre befolkningens følelser, ved å iverksette en handling eller ta initiativ til å skade ham. Evangeliets fortelling er imidlertid at for å unngå folkets urolige reaksjon, «søkte øversteprestene og de skriftlærde etter hvordan de skulle gripe ham med list og få ham drept».[42] Det er slik den konspiratoriske nattens prosesser kom til å finne sted, og det er mot dem vi må rette vår oppmerksomhet. III. Natten begynner (for vårt formål) med arrestasjonen av Jesus. Evangeliene varierer angående hvem som foretok anholdelsen. De er enten uidentifiserte og beskrevet som «en folkemengde, med sverd og staver, fra øversteprestene og folkets eldste»[43], eller de blir beskrevet som «øversteprestene og tempelets offiserer og de eldste» selv[44], eller som «en bande menn og offiserer fra øversteprestene og fariséerne» som kom med fakler og lanterner og våpen. [45] Minst én gang finner vi uttrykkelig referanse til en romersk kaptein, en tribun, som ledet avdelingen som arresterte Jesus. [46] Både denne referansen, og at det nevnes sverd våpen, som var forbeholdt romerske soldater har ledet moderne lærde til å trekke konklusjonen «at både romerske soldater og tempelpolitiet må ha deltatt i arrestasjonen av Jesus».[47] Det må utfra dette ha vært noe samarbeid mellom jødene og romerne, uansett hvor usannsynlig et slikt samarbeid virker ved først øyekast. Forholdet mellom romerske og jødiske myndigheter tatt i betraktning, kan det ikke være tvil om at initiativet til et slikt samarbeid må ha ligget hos romerne.[48] Sett i lys av de påfølgende hendelsene, kan arrestasjonen lett forklares som et forberedende skritt før rettssaken som skulle føres hos prokuratoren neste morgen. Det har med rette blitt påpekt at dét faktum, bekreftet i alle fire evangelier, 20

12 at Pilatus var klar og tilgjengelig for en høring tidlig på morgenen, indikerer at han må ha fått forhåndsvarsel om anklagene mot Jesus, og hans arrestasjon. [49] Men, dersom det var romerske tropper som tok seg av arrestasjonen, hvorfor skulle de trenge eller be om assistanse av lokale tempelvakter? Noen lærde anser med bakgrunn i en «befaling» som skal ha kommet fra «øversteprestene» om å arrestere Jesus og «hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.»[50] at det var «øversteprestene» som først anmodet romerne om å handle. Dette medførte angivelig at Pilatus eller noen av hans underordnede befalte Jesus arrestert;[51] derav invitasjonen til det jødiske politi om å ta del i denne arrestasjonen, og «befalingen» av «øversteprestene» om å bistå. Denne «befalingen» fulgte imidlertid et «rådsmøte» der det allerede var blitt avgjort at Jesus skulle dø,[52] og kan neppe forstås som skapt for å bistå romerne. Det er nok heller motsatt, for begrunnelsen som ble gitt for nødvendigheten av å eliminere Jesus, var at «lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.»[53]. Dette ser ut til å ekskludere enhver antydning om å ofre Jesus for å blidgjøre romerne. En bedre forklaring på tilstedeværelsen av det jødiske politiets samarbeid ved Jesu arrestasjon, kan muligens komme fra det faktum at, etter å ha blitt arrestert av romerne, ble han ikke holdt i et romersk fengsel i påvente av å bli fremført for Pilatus, men ble tatt med til yppersteprestens hus. Dersom pågripelsen ble foretatt av romerske tropper på bakgrunn av romersk ordre for å stille ham for retten til prokuratoren, hvorfor ble ikke Jesus holdt i romersk varetekt frem til høringen? Hva var hensikten, og på hvis befaling, ble han brakt inn i huset til ypperstepresten der denne også var til stede? For å løse disse spørsmål har det blitt framsatt tre hovedteorier: 1. Pilatus hadde godkjent, eller samtykket i, at en rettssak kunne holdes av Sanhedrin[54] under jødisk lov, enten i tillegg til eller istedenfor rettssaken som skulle føres av ham selv. 2. Ypperstepresten og Sanhedrin handlet på vegne av prokuratoren som en slags saksforberedende, undersøkende myndighet for å klargjøre bevis og formulere siktelsen. 3. Pilatus «ville forsikre seg om at ved å anmode ham om å få Jesus drept, ledet ikke de jødiske myndighetene ham inn i en felle».[55] Sanhedrin er den høyeste jødiske rett som var kvalifisert til å føre dødsstraffsaker. Den jødiske rettsteori er fortsatt, på tross av imponerende igjendrivelse av fremragende talsmenn, både historisk og teologisk[56], uten tvil den mest utbredte. Teorien går ut på at det var ypperstepresten som sammenkalte Sanhedrin i sitt hjem på natten, og at det der og da fant sted en rettssak under jødisk lov, og ved hvis ende Jesus etter sin egen tilståelse ble funnet skyldig i blasfemi, og dømt til døden. Igjen må det sies at det finnes så 21

13 mange selvmotsigelser og usannsynligheter i denne teorien, at den logisk ikke kan opprettholdes. I særdeleshet er den uforenelig med noe som helst av det vi vet fra troverdige kilder om loven og prosedyrene som gjaldt på den tiden. Her er noen eksempler: 1. Sanhedrin kunne ikke utøve myndighet, og gjorde det heller aldri, hverken i yppersteprestens hus eller noe annet sted innenfor Tempelets område, men kun innenfor rettshuset (Lishkat HaGazit), som var bygget inne i den nordlige mur rundt selve Tempelområdet.[57,58] 2. Straffesaker måtte behandles og avsluttes på dagtid. Ingen rettssesjon i en straffesak var tillatt på nattetid.[59] 3. En straffesak måtte ikke behandles kvelden før en festdag (heller ikke på selve høytidsdagen).[59] 4. Ingen skulle kunne kjennes skyldig basért på sin egen innrømmelse.[60] 5. En domfelling må hvile på vitnesbyrdet til minst to sannferdige og uavhengige vitner, både når det gjelder at overtredelsen skjedde i deres nærvær og at den tiltalte hadde kjennskap til at handlingen var straffbar.[61] 6. Blasfemi regnes ikke som skjedd med mindre vitnene fremlegger vitnesbyrd om at den tiltalte i deres nærvær hadde uttalt Guds navn (som måtte uttales kun én gang i året, på Forsoningsdagen, av ypperstepresten, i Det aller helligste i Tempelet).[62] Det tilsynelatende brudd på alle regler for prosedyre og bestemmelser for reell strafferett, gir dem som fremlegger den jødiske rettssakteorien, det konkluderende argument at både høringen og dommen var ulovlige. Langt fra å motbevise deres teori, øker denne ulovligheten bare det infame og skammelige i perversjonen og justismordet som karakteriserer denne rettssaken.[63] Det har derimot blitt fastholdt at et slikt fullstendig brudd på alle lovens regler og prosedyrer ikke bare er høyst usannsynlig. Det er i lys av den strenge og formalistiske eksakthet som fariséeerne var beryktet for selvfølgelig også helt utenkelig. Noen forfattere har forsøkt å eliminere noen av selvmotsigelsene ved å tilbakedatere rettssaken. De fastholder at hendelsene som av evangeliene plasseres til å ha skjedd i løpet av én natt og den etterfølgende dag, fant sted i løpet av tre på hverandre følgende dager («Tredagerskronologien»). Den jødiske rettssaken må derved nødvendigvis ikke ha foregått om natten eller på en festdagsaften.[64] Et mer tungtveiende synspunkt som er blitt fremlagt er at loven som rettssaken ble avholdt under, ikke var den fariséiske lov som vi kjenner til fra mishnaiske og andre talmudiske kilder, men en sadduséisk lov som siden er blitt foreldet og har forsvunnet.[65] Ifølge tradisjonen avvek sadduséisk lov fra den fariséiske lov (og teologi). Sadduséerne aksepterte kun bibelske forskrifter mens fariséerne fremholdt, i tillegg til bibelsk lov, guddommeligheten til den muntlige loven som de utla etter sin egen fortolking.[66] Forbudet mot å holde rettergang om natten, eller før en festdag, har sitt opphav kun i den muntlige loven. Det var derfor ikke en del av sadduséisk lov. Der er derimot en viss bibelsk hjemmel for 22

14 sammensetningen av retten, bestående av 71 medlemmer (slik det gjaldt for Sanhedrin)[67] og for å rive i stykker sine klær (som ypperstepresten gjorde da han hørte Jesu tilståelse).[68] Denne teorien ser ut til å bli forsterket av det faktum at det fra Jesu tid ble rapportert om flere andre rettssaker der regler for mishnaisk lov og prosedyre ikke ble fulgt.[69] Dette vises i Jesu egen inngripen i horkvinnens sak[70] der det ser ut til at hun skulle stenes, mens den mishnaiske henrettelsesmetoden burde ha vært kveling.[71] Horkvinnens sak beviser ikke mye da hverken rettssak eller stening faktisk fant sted. Jesus trengte lignelsen om stening for å fremlegge sitt poeng, nemlig at «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.».[72] Den kan også forklares på samme måte som de andre nevnte sakene, som et tilfelle av juridisk feil,[73] en tilraning av juridisk makt,[74] eller som en legitim overskridelse av jurisdiksjon pga. et nødstilfelle.[75] Uansett hvilke forklaringer som foreligger i de andre sakene, og selv om de kan antas forklart som høringer ved en sadduséisk rett under sadduséisk lov,[76] gir denne teorien likevel ingen forklaring på Jesu rettssak, siden den lar et hovedmoment forbli uten forklaring, nemlig at han ble dømt på sin egen tilståelse, mens under bibelsk (og dermed, sadduséisk) lov, er det kun «Etter to eller tre vitners utsagn skal dødsdommen fullbyrdes. Etter én manns vitneutsagn skal ingen dø.»,[77] og i Jesu rettssak ble alle vitnene avvist som upålitelige. Selv om det strengt utillatelige i å akseptere tilståelser er en etter-bibelsk (og dermed sadduséisk) lov,[78] er påbudet om bevis fra minst to pålitelige vitner, i hvert fall i dødsstraffsaker, uansett en anerkjent bibelsk lov.[79] Mange moderne forskere avviser derimot helt korrekt disse teoriene.[80] De konkluderer med at Jesus ble brakt til yppersteprestens hus, ikke for en høring, men av annen grunn.[81] Avvisningen av den jødiske rettssakteorien finner formidabel støtte i Johannes-evangeliet. Der kjennes det ikke til noen slik rettssak eller at Sanhedrin ble samlet, før Jesus tidlig på morgenen ble ledet «til domshallen», altså til Pilatus rettssal,[82] for å bli avhørt der, og kun der. Det ser ut til at forfatterne av dette evangeliet ikke var rede til å akseptere, og gjenta, den jødiske rettsteorien fra de tidligere (synoptiske) evangeliene. De må ha hatt meget gode grunner for sin tilbakeholdenhet, og hensynet til jødene var ikke én av dem. En annen teori er at Sanhedrin eller ypperstepresten handlet som en undersøkende myndighet for å forberede rettssaken som Pilatus skulle holde.[83] En anerkjent israelsk historiker antar også at Sanhedrin av og til kan ha blitt samlet, ikke for å avholde en formell rettssak, men for å tjene som en undersøkelseskommisjon. Samlet for en slik hensikt, trenger ikke reglene omkring lov og prosedyre som gjaldt vanlige rettssaker, vært overholdt.[84] Han ser ut til å forutsette, som en selvsagt ting, at enhver slik undersøkelse ville bli avholdt kun etter initiativ av, og til beste for, Sanhedrin selv og ikke på befaling fra, eller som underordnet undersøkende organ, for de romerske 23

15 myndigheter. Det finnes faktisk ingenting hos hverken jødiske eller romerske kilder som indikerer at det jødiske rettsapparatet noen gang opptrådte som, eller ble tilkalt av, den romerske prokuratoren for å medvirke som denne type etterforskere. Hadde det noen gang forekommet en slik bruk, og en fortiori; ville det ha vært en eller annen indikasjon på dette et eller annet sted. Men, igjen, fra det vi vet om forholdet mellom de romerske og de jødiske myndighetene på den tiden, er det ikke logisk å anta at romerne ville benytte seg av jødiske rettsinstanser til å utføre undersøkelser nødvendige for romerske rettssaker. Det er heller ikke sannsynlig at Sanhedrin, rettsrådet som bestod av 71 medlemmer med den høyeste anseelse og prestige blant jødene, skulle være klar og villig til å tilby å utføre undersøkelsestjenester på vegne av den romerske okkupasjonsmakten. Selv om det kunne tenkes at Sanhedrin ville overlevere en jødisk borger til en romersk rett og opptre som hans anklager, ville den romerske retten sannsynligvis ikke være fornøyd med etterforskninger utført av Sanhedrin alene. Dersom Sanhedrin selv påtok seg rollen som anklager, ville man ikke kunne nyte noen fordel i en romersk rett, og ville heller ikke bli gitt en offentlig anklager. Regelen i romersk lovanvendelse var at anklagen ble fremført av en offentlig aktor, og at en gruppe anklagere eller flere anklagere ikke ble tillatt under noen omstendighet.[85] Heller ikke kunne straffen for lettsindig anklage (calumnia), for altfor tidlig å avstå fra anklagen (tergiversatio) og for sammensvergelse (praevaricatio) bli håndhevet effektivt unntatt overfor individuelle anklagere.[86] Hverken i Rom eller i koloniene ble en anklage, så vidt vi vet, noen gang fremmet på noen annen måte enn ved en individuell aktor. At ypperstepresten ikke kunne ha vært denne individuelle aktor i Jesu sak, er klart ut fra de evangeliske fortellingene.[87] Han ville ikke krevd at hele Sanhedrin skulle bli samlet (og på natten!), men kunne som Johannes-evangeliet visselig forteller ha utført de nødvendige undersøkelser på egenhånd.[88] Vi har ikke noen pålitelig visshet om hvem som virkelig var Jesu anklager i rettssaken hos Pilatus, men det er ganske sikkert at det uansett ikke var Sanhedrin. Heller ikke ble Sanhedrin benyttet av Pilatus som en form for undersøkende myndighet.[89] Den tredje teorien er heller ikke sannsynlig. Her insisterte Pilatus på at de jødiske myndigheter, som først hadde igangsatt anklagen mot Jesus (selv om de formelt sett ikke var involvert), selv skulle overgi ham til seg (Pilatus), for at de senere ikke skulle kunne klage over utgytingen av jødisk blod. For det første, det er ikke forenlig med det som er kjent om Pilatus natur.[27] Det er et historisk faktum at det ikke betydde noe for ham hva jødene tenkte om hans blodsutgytelse eller noen av hans andre grusomheter. For det annet (og viktigere), selv om denne teorien muligens forklarer tilstedeværelsen av det jødiske politiet under Jesu arrestasjon og overgivelsen av ham til Pilatus, forklarer den hverken behovet for eller grunnen til å bringe Jesus først til yppersteprestens 24

16 hus, sammenkallingen av Sanhedrin der, eller for avhøringer som sies å ha vært holdt om natten. At «øversteprestene» ville kvitte seg med Jesus var fastslått og avgjort lenge før[52] og det krevdes ikke flere formelle eller uformelle høringer for å poengtere det. Derimot lå risikoen i at det fulltallige Sanhedrin ville annullere og tilsidesette det «øversteprestene» hadde bestemt. For å opprettholde den tidligere avgjørelsen, ville eneste trygge vei være, slik Johannes rapporterer, å ikke sammenkalle Sanhedrin i det hele tatt. Avvisningen av teoriene som knytter jødisk deltagelse i arrestasjonen av Jesus til krav fra Pilatus side, innebærer antakelsen om at det jødiske politiet var der frivillig og av egne grunner. Videre at ingen jødisk rettssak skulle bli (eller var tiltenkt) holdt. Grunnen til at det jødiske politiet arresterte Jesus, kan ikke ha hatt noe med forberedelsene for en slik rettssak å gjøre. Det faktum at han ble brakt, ikke til et romersk fengsel, men til yppersteprestens hus, kan muligens gi oss en løsning på spørsmålet. Det ser ut til at det jødiske politiet fikk tillatelse fra romerske myndigheter til å holde Jesus i varetekt frem til hans høring for Pilatus neste morgen og, i ly av omstendighetene, at en slik tillatelse må ha blitt begjært for å bli gitt. For sin del må det jødiske politiet ha fått instrukser om å be om at Jesus ble gitt i deres varetekt for natten. Det kan herske liten tvil om at de som ga slike instrukser (antageligvis ypperstepresten selv) ønsket at Jesus skulle bli hentet til yppersteprestens hus. At den romerske kommandanten ikke skulle ha innvendinger mot å la Jesus være i jødisk varetekt er ikke overraskende. Lokale fengsler kan meget vel ha tjent okkupasjonsmakten, særlig siden det ikke ville ha vært noen fare for sabotasje fra det jødiske politiet noe som de ville ha betalt en meget høy pris for. (Tilstedeværelsen av det jødiske politi for å vise romerske soldater veien eller for å identifisere Jesus, var uansett unødvendig da Jesus ble utpekt av Judas Iskariot[90] (en urimelig historie i seg selv, av teologisk mer enn historisk viktighet). En identifisering av Jesus ved det jødiske politiets hjelp var enten utilstrekkelig eller overflødig, men som han selv sa,[91] var han godt kjent i Jerusalem. Han kunne lett ha blitt funnet og arrestert både av jødisk og romersk politi enten i gatene innenfor bymurene eller i hagene utenfor). Det er bemerkelsesverdig at etter å ha blitt overgitt det jødiske politiets varetekt, ble Jesus «ført bort»[92] men ikke (kun ifølge Johannes-evangeliet)[93] bundet eller iført håndjern. Han ble ikke låst inn i en celle, men ført til selveste yppersteprestens palass, til og med foran hans og hele det store Sanhedrins påsyn. Hadde ikke hans disipler flyktet og spredt seg,[94] ville de antakeligvis fått lov til (eller blitt nødt til) å gå med ham. Tradisjonen i Lukas at «mennene som holdt Jesus hånet ham og slo ham», «bandt ham for øynene» og «slo ham i ansiktet»,[95] blir ikke nevnt eller bekreftet i de andre evangeliene. I lys av deres manifesterte anti-jødiske tendenser, ville det helt sikkert blitt understreket, hadde det vært sant. (Slaget som Jesus, ifølge Johannes ble påført, var en reaksjon på måten Jesus 25

17 svarte ypperstepresten, nærmest som en reprimande, og ikke hensynsløs pryl[96]). Ifølge flertallet av evangeliene, antar vi at Jesus ble «ført» til ypperstepresten og foran Sanhedrin i yppersteprestens bolig, antakeligvis i dens mest romslige og besmykkete sal (hvor 71 medlemmer av Sanhedrin måtte kunne sitte!), uten å være bundet eller iført håndjern, for å avvente og ta imot det han hadde i vente fra ypperstepresten. Det må huskes at dette var kvelden før[97] påskefeiringen. Som enhver med kjennskap til jødiske ritualer og skikker vet, må hvert eneste medlem av Sanhedrin, og ikke minst ypperstepresten, ha vært travelt opptatt med de noe besværlige og innviklede forberedelsene for festmåltidet, både hjemme og i Tempelet. At Sanhedrin skulle bli tilkalt denne kvelden for et møte i hjemmet til ypperstepresten krever en meget overbevisende forklaring for å være troverdig. Det må ha vært en hastesak, viktig nok til å nødvendiggjøre en sammenkalling av hele rådet. Å holde rettssak for en mann anklaget for blasfemi (eller en hvilken som helst annen overtredelse) var hverken en hastesak eller av annen viktighet. Videre begrunner det ikke behovet for å sammenkalle rådet den kvelden, fordi selve rettssaken ikke, ifølge loven, kunne [59] holdes på nattetid i det hele tatt. (Det er ufattelig at selv en sadduséisk rett, der forbudet mot høringer på nattetid ikke skal ha vært gjeldende, eller en hvilken som helst annen rett, ville ha sagt seg enig i, uten protestord eller den minste forklaring, å skulle tilbringe denne spesielle kvelden, der alle dommerne var travelt opptatt med andre gjøremål, for å overvære en ordinær kriminalsak). Dersom «øversteprestene» var interessert i å hindre Jesus i å vise seg i Tempelet under påskefeiringen da store folkemengder samlet seg, ville ingenting vært enklere for ypperstepresten, som hadde Jesus i sin varetekt, enn å holde ham fengslet til etter festen. Da kunne han, dersom intensjonen var å føre ham for retten, fremlegge saken i rett tid i henhold til loven. Ikke kunne han da bare ha holdt ham i et jødisk fengsel, men han kunne ha overlatt ham i romerske troppers varetekt for å bli holdt i et romersk fengsel. Hele hans bestrebelse for å ha det jødiske politiets deltakelse i arrestasjonen, og Jesu sikring for kvelden, ville da ha vært overflødig. Det er, etter mitt syn, ikke mulig å unngå å komme til den konklusjonen at ypperstepresten (eller en annen leder av Sanhedrin som kan ha fått ham til å handle) visste at Jesus skulle føres frem for Pilatus tidlig på morgenen neste dag. Dersom noe som helst skulle gjøres av det jødiske lederskapet omkring rettssaken, måtte det gjøres umiddelbart i løpet av kvelden. Spørsmålet som reiser seg er hva som kunne være så viktig og pressende omkring den nært forestående rettssaken mot Jesus, at det krevde dette krisemøtet på natten, av Sanhedrin. Det kan ikke antas at Sanhedrin hadde noen makt (eller illusjon om makt) til å forhindre den romerske prokuratoren i å holde rettssaken, særlig ikke ved å komme ham i forkjøpet med i hemmelighet å gjennomføre rettssaken selv. 26

18 Det kan heller ikke antas som det allerede er blitt bevist at Sanhedrin ble innkalt for å foreta, eller var interessert i å foreta, noe forberedelse i forkant av høringen. Jeg påstår at det kun er én ting som den tids jødiske lederskap kan ha vært, og virkelig var, interessert i: Å forhindre den romerske henrettelsen av en jøde (og fariséer) som nøt folkets kjærlighet og hengivenhet.[98] Jeg understøtter ikke illusjonen om at de jødiske lederne kan ha vært motivert av etisk-religiøse hensyn, slik som forbudet mot å stå stille mens en annen manns blod blir utgytt,[99] eller påbudet om å berge den forfulgte fra forfølgerens hånd.[100] Deres motiver var realistiske og politiske. Stillingen og prestisjen til øversteprestene blant folkemassene var i de dager, i stadig fall.[101] De var mistenkt og anklaget for å samarbeide med de romerske myndighetene og med en marionettkonge som tjente romerne. Sadduséerne blant dem var avskydd, om ikke hatet, for sin rikdom og arroganse, så vel som for sin religiøse skisma.[102] På den annen side, det var en voksende tendens hos de romerske myndighetene og kongen til å innskrenke Sanhedrins myndighet og rettsområde, og svekke dets innflytelse og prestisje hos befolkningen. Mens Sanhedrin måtte vise aktsomhet for ikke å miste godviljen den fortsatt hadde hos de romerske myndighetene, var den første og fremste betingelsen for sin overlevelse og effektivitet å beholde folkets tillit og lojalitet. Det er med fokus på det sistnevnte at fariséiske lærde og ledere tok del i, og nærmest kontrollerte, Sanhedrin.[103] Dette gjorde de på tross av saddukéernes tilstedeværelse og presidentskapet av romersk utnevnte yppersteprester (der noen av dem i det minste må ha virket ukvalifiserte). Intet kunne vært lenger unna deres intensjoner, eller mer skadelig for deres sak, enn å vekke misnøye og fiendtlighet hos befolkningen ved å bistå romerne med å henrette en av deres egne. Enhver handling for å forhindre en slik henrettelse ville, om vellykket, sannsynligvis ha ført med seg populær applaus, og et Sanhedrin gjeninnsatt som den naturlige og legitime leder, i folkets øyne. Den eneste måten Sanhedrin fortsatt kunne forhindre Jesu henrettelse på, var å sørge for hans frifinnelse eller, i det minste, en utsettelse beroende på god oppførsel. For å sikre en frifinnelse, måtte Jesus overtales til ikke å si seg skyldig. Dessuten måtte vitner finnes for å bevise hans uskyld. For å sikre i det minste en betinget dom, måtte Jesus overtales til ikke å drive med forræderske aktiviteter i fremtiden. Men for å fremskaffe pålitelige vitner, og viktigere, for å ta ansvar for den fremtidige gode oppførselen til Jesus overfor den romerske prokuratoren, ville ikke ypperstepresten (unntatt i Johannesevangeliet) handle på eget initiativ og ta ansvar alene enda mindre fordi den politiske avgjørelsen om inngripen eller ikke, antakeligvis lå hos Sanhedrin i sin helhet. Det er på grunn av dette at nattmøtet til Sanhedrin fant sted. I lys av denne hensikten kan nattens hendelser lett forklares og forstås. Sakførselen begynte med at «øversteprestene og hele Rådet» ba om vitner.[104] 27

19 Mange kom frem og ble avhørt, men det viste seg at deres vitnesbyrd «stemte ikke overens»[105] og at det var «en rekke vitner stod fram med falske anklager». [106] Dette er i seg selv overraskende, fordi som han selv så riktig påpekte,[107] hadde Jesus alltid talt «åpent til verden» og undervist i synagogene og i Tempelet, «hvor jødene alltid holdt til». Tusener må ha hørt ham preke og undervise, og mange av dem kunne uten noen særlige problem hatt anledning til å bevitne hva hans prekener og lære var. De kunne ikke blitt stemplet som falske vitner. De ville heller ikke motsagt hverandre, siden ifølge evangeliene deres vitnesbyrd om Jesu forkynnelse ville ifølge andre skildringer i evangeligene virkelig vært forkynt av ham.[108] Sanhedrin kan heller ikke, dersom beretningene i evangeliene angående hensikten med rettssaken er sanne, ha vært interessert i å stemple disse vitner som falske og upålitelige og avdekke motsetninger og uoverensstemmelser blant dem. Tvert imot, det ville vært logisk å akseptere disse vitnene som sannferdige (som de faktisk var) og den ønskede fordømmelsen av Jesus basért på deres vitnesbyrd. Men Sanhedrin avviste bevismaterialet som usant og upålitelig. På den ene side hadde de ikke behov for fellende bevis siden det ikke ble holdt noen rettssak. De var derfor ikke opptatt av å felle en dom. På den annen side hadde de egeninteresse av å bli forvisset om at bevisene mot Jesus var falske og ulovlige. Derav fulgte deres beslutning og de erklærte seg enig. Spørsmålet om vitnenes troverdighet og om hvor relevante motsigelser i deres vitnesbyrd er (og har alltid vært) et spørsmål om rettens skjønn. Retten henvender seg til og forhører vitner, selv der (som i jødisk rett) detaljerte regler er nedlagt for å skille mellom motsigelser som er relevante og dem som ikke er det. Ved å avvise vitnene som falske og deres vitnesbyrd som motsigende, utøvet Sanhedrin skjønn. Det vil si de tok et veloverveid og bevisst valg. Det er ikke særlig viktig hvorvidt dets hensikt var kun for å tilfredsstille seg selv, for å berolige eller roe sin samvittighet, at det ikke fantes gyldig bevis tilgjengelig for å anklage Jesus, eller om de også ønsket å plassere seg selv (eller sine talsmenn) i en posisjon for å kunne vitne for Pilatus at de hadde avhørt vitner og blitt tilfredse med at det ikke fantes noe troverdig bevis mot Jesus. Mens det under jødisk lov er en ufravikelig betingelse om at det må finnes pålitelige og godkjente bevis fra minst to øyenvitner for å sikre en dom,[61] var mangelen på vitner ikke nok til å sikre en frifinnelse under romersk lov. Den anklagede kunne dømmes ved å innrømme skyld,[18] selv der vitner hverken var innkalt eller tilgjengelige. For å unngå en domfellelse av Jesus på hans eget vitnesbyrd, måtte han frarådes å si seg skyldig; og for å overtale ham til å la være å si seg skyldig foran Pilatus, måtte han først frarådes å føle skyld, og så overtales til å samarbeide. Men ethvert samarbeid fra Sanhedrins side forutsetter nødvendigvis dets forsikring om Jesu lojalitet og godvilje. Dette kunne ikke fastsettes negativt ved mangelen på avslørende bevis, men måtte fastsettes positivt derav avhøring av Jesus, utført 28

20 av ypperstepresten selv. Så lenge de «falske» vitnene vitnet mot ham, svarte ikke Jesus. Han tidde stille,[109] selv om han var berettiget til, og det var forventet av ham, å kunne kryssforhøre dem og tilbakevise deres påstander. Men siden det de sa var sant, var det egentlig ikke noe poeng for ham å blande seg inn. Det var først da ypperstepresten begynte å stille spørsmål at han reagerte. Da han ble spurt om han var «Kristus, Den Høylovedes Sønn?»,[110] svarte han ikke bare at det var han, men la til: «og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Guds høyre side og komme i Himmelens skyer».[111] Vi vet ikke om dette var det eneste spørsmålet som ypperstepresten stilte Jesus, eller om han hadde avhørt ham tidligere om hans lære og meninger generelt (som det sies i Johannes).[112] Uansett, det ser ut til at Jesu svar på dette siste spørsmålet fikk ypperstepresten og Sanhedrin til å gi opp i fortvilelse. Før vi spør om hvorfor, la oss kikke på selve spørsmålet og svaret. Det er blitt sagt at å påstå å være Kristus, Menneskesønnen eller Guds Sønn, og å sitte ved Guds høyre hånd i Himmelen, var en innrømmelse av blasfemi ifølge jødisk lov. Dette fordi det betyr en fornektelse av det grunnleggende prinsippet i monoteismen, som per definisjon ikke kan tillate noe guddommelig vesen ved siden av Gud.[113] Men Jesus påstod ikke å være et guddommelig vesen i det hele tatt. Han hadde ikke til hensikt å påstå å ha noen naturlig avstamming fra Gud (eller noen jomfruelig og ren unnfangelse for sin mor).[114] Alle som bringer fred er Guds barn.[115] For at «dere kan være barn av deres Far som er i himmelen», må du «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,».[116] At beskrivelsen «Guds Sønn» som brukes her er billedlig og ikke biologisk ment, er videre forklart gjennom evangeliske skildringer av slektstavlene som påstår at Jesus nedstammet fra kong David.[117] Guds sønn, eller Den velsignedes sønn, betyr faktisk mannen som er utvalgt av Gud for å tjene Ham, eller mannen som er inspirert av Gud, eller til ham som Gud åpenbarte seg, eller mannen som Gud elsker som Sin sønn. Slikt sett, er ikke betegnelsen særlig annerledes enn Messias. Messias er Guds utsending for å redde Verden. «Kristus» er den greske oversettelsen av det hebraiske Mashiah eller Messias. Den bokstavelige betydningen av ordet er «den Salvede». Ikke bare er Messias salvet, men det er også alle Guds utvalgte slike som prester,[118] konger,[119] profeter,[120] og til og med hellige steder og løsøre. [121] Salvingen, eller påstanden om rett til det, kan derfor være et merke av antatt guddommelig særpreg, men det er et særpreg overdratt til mennesker og er, ved sitt vesen, uskikket til å være noen guddommelighet. Når det gjelder begrepet «Menneskesønnen», kan det være noe så enkelt som oversettelsen av det hebraiske Ben-Adam, som betyr «mann» (bokstavelig, sønn av Adam, den første mannen). Det kan også være tittelen Gud brukte overfor noen av Sine profeter,[122] eller det kan være en hentydning til 29

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag PREKEN Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Markus 9, 2-13 KRISTI FORKLARELSESDAG Kirkeåret med sine tekster har en klar oppbygging. Det er delt i to hvor

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! 2 Dedikasjon Til de som oppriktig, ærlig og fordomsfritt søker sannheten! Det evige budskap! 3 Innhold Spørsmål før du leser 4 Rett til poenget

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997:

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: EMD Ytringsfrihet De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: Belgia ble dømt for å ha krenket ytringsfriheten i en sak to pressefolk klaget inn. De var blitt dømt for injurier av belgisk Høyesterett,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

Johannes evangeliet. Innholdsfortegnelse

Johannes evangeliet. Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon Innholdsfortegnelse Johannes evangeliet... 1 Bakgrunnsstoff om Filipperne... 3 Hebreerbrevet... 5 Bakgrunnsinformasjon om Peters brev.... 6 Her er eksempler på bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i HR-2015-02556-U, (sak nr. 2015/2073), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer