Tvedestrand for

Transkript

1 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tvedestrand for Kart nr. 1: Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder i Tvedestrand Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

2 DEL 2: Forvaltningsplan : Ytre Lyngør med Spekholmen (Speken) Kart nr. 2: Ytre Lyngør med Spekholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 2

3 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 81/1, 2, 4, 5, 7, 11, 12, 23, 60, 64, 90, 125 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Tvedestrand v/ Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Tettstedet Lyngør består av i alt fire øyer og med bebyggelse på begge sider av Lyngørsundet som går fra sørvest mot nordøst. Den største øya, Lyngøya ligger på østsiden av sundet med Ytre Lyngør og Spekholmen åpent mot Skagerrak. - Spekholmen blir omtalt som Speken i forvaltningssammenheng, og blir også benevnt som det i denne rapporten. - Til friluftslivsområdet Ytre Lyngør, FS med Speken, FS hører også flere større og mindre holmer. De utgjør et samlet areal på 278 da som brukes og forvaltes under ett. Områdene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtaler for skjærgårdsparken i Speken utgjør den sørligste odden på Ytre Lyngør. En lun, grunn lagune som går inn fra sørvest skiller nesten Speken fra Ytre Lyngør. - Området er meget populært for båtutfart og turer på land. Biomangfoldet knyttet til det ytterste svaberg-sprekkelandskapet kan være sårbart for omfattende slitasje av tråkk, men synes å tåle dagens ferdselsbelastning godt. - Lyngør-Stangholmen blir også kalt «Smellen» på folkemunne. Det er fordi det smeller når lufta presses ut av bølgene når de treffer helleren i havnivå. - Stier på Ytre Lyngør og Speken er aktuelle i en mulig kyststi, jf. kart nr. 3. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskapet fremstår på den nordlige delen som kupert - småkupert heilandskap med lauvtrevegetasjon i dalsøkkene. Markerte daldrag mot sjøen i nordøst. Langholmen er kupert, lite preget av høyere vegetasjon. Hele Ytre Lyngør har nakne svaberg mot sjøen og lune til dels grunne viker herunder Langholmsundet. Speken består av blankskurte gneis-sva nesten helt uten løsmasser, bortsett fra i små sprekker som løper på kryss og tvers over odden. Den indre delen av Spekbukta er meget grunn, med skjellsand-preget substrat. Naturtype: Rikt strandberg Speken Verdi: Svært viktig Lokaliteten omfatter Speken og det nærmest arealet nord for Spekbukta. Det er vurdert som meget verdifullt bl.a. pga. sin størrelse, lav påvirkningsgrad, variasjon og artsrikdom. Lokaliteten er vurdert som en av største og mest velutviklede med hensyn til eksponert ytterkyst-natur i Tvedestrandskjærgården når det gjelder mosaikkpreget 3

4 strandeng-fukteng-fjærepytt-vegetasjon knyttet til sprekkesone-svaberg-landskap. Det er videre registrert en forekomst av den rødlistede dronningstarr med verdisetting** Regional verdi. (A-omr.; Svært viktig). Eksemplarer av ulike trær og busker som gran, furu, trollhegg og bjørk på de høyere nivåene har en form kuet av vær og vind og saltsviing. Her forekommer også velutviklede mosaikker med kystlynghei. Det er ikke tegn til tilgroing og lyngheipreget virker stabilt. Enkelte regionalt sjeldne arter som vill-lin finnes også knyttet til fragmenter av skjellsandbanker/tørrenger. Det er også registrert to busker av rognasal som er sjelden. På nivå over ca. 3-5 m.o.h.er odden preget av velutviklede mosaikker av nakne svaberg, kystlynghei (atlantisk lynghei) og litt myr. Disse partiene domineres bl.a. av røsslyng, smyle, sisselrot og småvokst og tiltrykt einer. Knyttet til de frodige "sjøsprøytsprekkene" er det en meget artsrik flora av karplanter. I litt større sprekker/forsenkninger er gjerne de øvre deler fattig starrmyr/sump-vegetasjon preget av ferskvannstilsig. Lengre ned finnes rikere sump/fukteng-vegetasjon (uten torvakkumulasjon) og nederst mot sjøen har vegetasjonen strandeng/tangvoll-preg. Mindre "sjøsprøyt-sprekket" har ofte sterkt varierende vegetasjonssammensetning avhengig av grad av uttørking og saltpåvirkning. Fuktigere sprekker er ofte dominert av kattehale, som med sin fargeprakt setter preg på landskapet. Andre arter knyttet til rike, sjøsprøyt-påvirkede sprekker finnes "skjærgårdsarten" knortestarr (sjelden) som trives svært under slike forhold samt grisnestarr, sverdlilje og ryllsiv. I de tørrere sprekkene finnes bl.a. tiriltunge, fuglevikke og smalkjempe. Grunne sprekker og små forsenkninger har nedenfor "kattehalesonen" en mosaikk-preget strandeng/tangvollvegetasjon med til dels frodig, høyvokst vegetasjon dels preget av urter/høystauder som strandkvann, strandkjeks, åkerdylle, m.fl. Andre partier har et gras-dominert preg med saltsiv, fjæresauløk m.fl. samt at det i særlig våte flekker er havsivaks. Av sjeldnere arter i regionen kan nevnes strandreddik og storvokst saltbendel. Innerst i Spekbukta er det en fint utviklet og mer sonert strandeng med litt mjødurt-fukteng innerst, dernest en sone med høyvokst strandkvann og fuglevikke med mer lavvokst gåsemure-rødsvingel-sone utenfor samt ytterst en blandet saltsiveng-eng, med innslag av nitrofile arter. Et par flekker med tørrere (sesongfuktig), skjellsandpåvirket engvegetasjon forekommer også, bl.a. i tilknytning til en sti. Vegetasjonen på tørre strandberg er relativt fattig og sparsom, av fjærekoll-strandsmelle-strandbalderbrå type, eller dominert av svingel- og kvein-arter, med innslag av 4

5 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon stemorsblom, litt strandløk, samt en del kystbergknapp. Fjærepyttene er velutviklede og varierte med hensyn til størrelse og stabilitet (grad av uttørking, humus og ferskvannspåvirkning, osv.), og har trolig artsrike samfunn med hensyn til plankton, bunndyr, m.v. Det forekommer en rekke fjærepytter/smådammer på odden. Større fjærepytter har vekslende artsinventar, bl.a. med dunkjevle, sverdlilje, ryllsiv eller pollsivaks i kantene. Lavtliggende dammer har sjøsivaks, mens små, sjønære fjærepytter gjerne er overgrodd av tarmgrønske eller har kraftige oppblomstringer av grønn- eller blågrønnalger. Kilde: Naturbase, naturtyper BN Kulturlandskap. Dette er gammelt beiteområde med fine steingjerder som skille mellom eiendommer og utmark/innmark. Jordene er grodd igjen. «Krigsholla» øst på Speken, er ei stor jettegryte som ble brukt som skjul under krig. Det er også ei minneplate over seilskuta, «Sunniva» som forliste på Sunnivabråttene rett utenfor. Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. Til Lyngør kommer en bare med båt og helst med egen fritidsbåt. Det er ellers fast forbindelse med en lokal rutebåt, eller med taxibåt fra landsiden (Gjeving). Det er også båtforbindelse mellom Holmen og Lyngøya/Lyngørsida i høysesongen. Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Ytre Lyngør med Speken og øyene på yttersiden er et populært båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Det er gode forhold for strandbaserte aktiviteter i sjø med bading fra blankskurte svaberg, fine solingsplasser og gode fiskemuligheter fra land. Området er stort og variert også for turer til fots. Fortøyningsbolter. Renovasjon er fjernet og toalett skal fjernes. 5

6 Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er høy, på Speken svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Fortøyningsbolter. Det er behov for flere fortøyningsbolter både i Spekbukta og Langholmsundet. Antall og type: 20 stk. øyebolter Tvedestrand Rydde vegetasjon for tursti, gjenåpne turstier på Ytre Lyngør. Ca. 1 km. Et par steder er det nødvendig med broer/trapper Tvedestrand Total kostnad Fotografier, Ytre Lyngør og Speksholmen Figur: 2. Innseiling til Speken fra sørøst. Foto: Karin Guttormsen Figur: 3. Speken. Grunn lagune som er fin badeplass. Foto: Karin Guttormsen 6

7 Figur: 4. Innerst i bukta på Speken. Fine forhold for utflukt med båt og strandbaserte aktiviteter. Det er behov for flere fortøyningsbolter. Foto: Karin Guttormsen Kart nr. 3: Kyststi, turstier på Ytre Lyngør og Spekholmen som planlegges å inngå i et kyststinettverk. Gul markering vil her ligge innenfor sikret friluftslivsområde. Gul farge viser høy grad av til rettelegging. Standardheving i form av f.eks. trapper i tillegg til rydding, skilting og merking. Kilde: Friluftsrådet Sør Kyststi Tvedestrand 2012, kartvedlegg Kyststi. Tilrettelegging. 7

8 DEL 2: Forvaltningsplan : Najadens Minne Kart nr. 4: Najadens Minne, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Blå linjer på kartet over viser mulige stitraseer bl.a. for kyststi. Tegnforklaring jf. figur 1. 8

9 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 80/32 FS Erverv? 2 Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Najadens Minne er en minnelund over Slaget ved Lyngør i 1812 da det dansk-norske krigsskipet «Najaden» ble senket ved Lyngør. - Eiendommen eies av Statsbygg. - To traseer for start kyststi, hvorav en til utsiktspunkt, jf. kart nr. 4. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Topografisk er arealet flatt med ei grasslette med klipt plen omgitt av blandet trevegetasjon lengst fra sjøen. I strandsonen går det over til sandstrand med noe svaberg og langgrunt utover i bukta. Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon På grassletta står bautaen til minne om slaget ved Lyngør i 1812 og de som omkom. Det er ingen bygninger på området. Det er kun mulig å komme til stedet med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Kulturopplevelse 9

10 Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Det ble i 2012 ferdigstilt ei ilandstigningsbrygge på 16 m langs fjellet mot sør i forbindelse med 200 års markeringen for slaget. Innerste halvdelen av denne er offentlig tilgjengelig for allmenheten, ytterste halvdelen er privat. Hele brygga er til allment bruk ved arrangementer. Annet Andre relevante forhold 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 3 Rydde strand Fjerne noen stein, raking og tangfjerning Tvedestrand Benker/bord/grillplass Plasseres i bakkant av stranda Tvedestrand Sti ryddes og merkes sørover til utsiktspunkt. Denne vil kunne knyttes sammen med øvrig stinett på Askerøya, mulig kyststi Krever vegetasjonsrydding og merking Tvedestrand Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Hele ilandstigningsbrygga bør være offentlig, tilgjengelig for allmennheten. Det vil bli større behov når sti opp til utsiktspunktet blir gjennomført og knyttet til turveisystemet (kyststi) sørover på Askerøya for øvrig. 10

11 Fotografier Najadens Minne Figur: 5. Bauta innerst i bukta, reist til minne om slaget ved Lyngør i 1812 da fregatten, Najaden i den dansk-norske marinen ble senket. Dronning Sonja har lagt ned blomster ved sitt besøk noen dager før dette bildet ble tatt. Trasé for kyststi er mulig sørover forbi bautaen, bakover i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 6. Bukta utenfor er grunn med skjellsand på stranda. Den nye brygga langs fjellet til høyre i bildet. Berget til venstre er privat. Foto: Karin Guttormsen 11

12 Figur: 7. Stranda skal ryddes, og det skal settes ut bord og benker samt en grill. Planlagt sti til utsiktspunkt tar ut til venstre i bildet, sørøstover. Foto: Karin Guttormsen 12

13 DEL 2: Forvaltningsplan : Bukkeholmene Kart nr. 5: Bukkeholmene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 13

14 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 80/8 FS Erverv Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdsfrilusftsråd tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer En av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Bukkeholmene er en langstrakt holme med to smale eid som nesten deler den i tre deler, derfor antagelig flertallsform i navnet. Holmen er kupert med noe blandet vegetasjon. Nakne svaberg i strandsonen, sjø, bukt med sandbunn, flere små sandstrender, grasbakke. Lunt sund mot Askerøya, Selviksund. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Ingen kjente kulturminner. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Ingen bygninger på området unntatt toalett. Kun med egen båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, noe telting. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg enkelte sand-strender. Fisking i sjø. En av de mest populære overnattingsstedene i Tvedestrandskjærgården. Det er fullt av 14

15 båter der i hele sesongen. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Fortøyningsbolter, søppelstativer, toalett. Kombinert gjeste- /liggebrygge og renovasjonsbrygge mot Håkonsund. Renovasjonsbrygge og toalett på Askerøysida. Bruksfrekvensen er svært høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 6 Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Selviksund. Lengde 40 m. Trebrygge som vil gjøre et ellers utilgjengelig område tilgjengelig. Pris etter tidligere erfaringer settes til kr. 7500,- pr. løpemeter. Tvedestrand Gjeste-/liggebrygge langs fjellet mot Håkonsund, sørøst. Lengde 40 m. Trebrygge. Båter ligger her i dag, men på grunn av det bratte fjellet er det nesten umulig å komme i land Tvedestrand Total kostnad Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad 1 Klipping av grasbakke 2 x i året Tvedestrand 2 Rydding av to små sandstrender 1 x i året Tvedestrand Sum årlig kostnad:

16 nr Større og sjeldnere oppgaver, (f. eks. grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad 3 Beising av toalett Hvert 5. år Tvedestrand Sum årlig kostnad: Fotografier Bukkeholmene Figur: 8 og 9. Bukkeholmene mot Håkonsund, nordøst. Eksisterende brygge er en kombinert gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge. Badeplass i lita vik og på svabergene. Når ny gjeste-/liggebrygge blir anlagt lenger sørøst mot Håkonsund, jf. figur 10, blir dagens brygge også en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjon for Bukkeholmene blir på eksisterende renovasjonsbrygge på Askerøya vis á vis, jf. figur 11. Foto: Karin Guttormsen Figur: 10. Bukkeholmene mot Håkonsund sørøst, langs fjellet anlegges ny gjeste-/liggebrygge på ca. 40 meter. Askerøya i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen 16

17 Figur:11. Renovasjonsbrygge på Askerøya via á vis Bukkeholmene Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Små sandstrender mot Selviksund. Grasslette egnet i teltplass i eidet. Toalett er skjult bak bjørketreet til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 13. Bukkeholmene mot Selviksund. Ny gjeste-/liggebrygge anlegges fra kløft og hitover i bildet, ca. 40 meter. Bukkeholmene er det mest besøkte friluftslivsområdet i Tvedestrandskjærgården. Foto: Karin Guttormsen 17

18 DEL 2: Forvaltningsplan : Askerøya Kart nr. 6a: Askerøya, FS Grønne felt viser arealer som inngår i skjærgårdsparken ved servituttavtaler. Vedr. tiltak - stier jf. kart nr. 6b og 7. Tegnforklaring jf. figur 1. Kart nr. 6b. Askerøya. Kartet viser turvei- /turstitraseer som delvis følger den gamle skoleveien, røde linjer. Veien vedlikeholdes av lokal velforening. I en mulig kyststisammenheng må enkelte deler gås opp på nytt, f.eks. forbi Vakil. Jf. kart nr

19 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/2, 11, 13, 14, 15, 38, 39, 40, 96 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Tvedestrand v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 80/1, 5, 7, 10, 12, 29, 40, 51, 52, 53, 64, 94, 102, 116,117, 121,135, 152,177, 184,192, 218,219, 220 Privat Kommentarer - Rydding og merking av stier på langs av Askerøya inkl. den gamle skoleveien kan inngå i en mulig kyststi. Jf. Annet og kart nr. 7. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Askerøya er ei stor skogkledd øy med blandet trevegetasjon, barskog og varmek artsvariasjon. Den er kupert med høydedrag som i hovedsak danner daldrag sør Amfibolitt er bergarten som i hovedsak preger berggrunnen. Strandsonen mot sj fjell og partier med nakne svaberg. Det finnes partier med viker og lunere bukter utsiden ut mot havet. Naturtype: Rik edellauvskog Hamdal vest/jordene sør Verdisetting: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Sørøst for Østergården, ca. midt på Askerøya, er det et areal på 9 da kalt «Jordene» med rik edellauvskog. Arealet har mosaikkpreg med gamle, grøftede fuktenger som nå er storvokst granskog. På små amfibolitt-rygger er det lauvskog/hagemarksskog av ask, lønn, osp, eik og et par linder. Skogen har varierende dimensjoner, men er ikke gammel. Langs grøft er det svartorsumpskog/svartorstrandskog og litt lågurteikospeskog. Undervegetasjonen viser et rikt feltsjikt på de grunne amfibolitt-ryggene med lågurter og blåveis ( blåveisskog ). Den rødlistede soppen, åreskjermsopp er registrert her. Lokaliteten kan ha flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper. Mellom Hovik og Vakil er det en bergkant med flere gamle, grove eiker og med forekomst av skogsvingel på utvasket steinete mark. Kibbevik- Askerøya Vestre Verdisetting: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). 19

20 På den sørvestre delen av Askerøya, er det i kanten av en forsenkning på Kibbevik et areal på 9 da med rik edellauvskog. Arealet har amfibolitt bergknauser og sumpmark med gamle engstykker. Det er noe løsmasser og i nord en del utvasket rullestein i skråningen. Lokaliteten representerer en kantskog mot tidligere kulturmark engstykker. Den antas å ha hatt et visst hagemarkspreg tidligere etter beitepåvirkning og plukkhogst. Samtidig tilsier den rikelige forekomsten av lind på et av sine mest typiske habitat, oppsprukket amfibolitt at dette er et opprinnelig skogbestand med meget lang historie som sådan. På amfibolittbergene langs forsenkningen/sumpmarka er det velutviklet utviklet blåveis-lindeskog, særlig lengst i vest med flere gamle linder/grove lindesokler. Det er også én gammel, grov, tredelt lind i nord hvor lindene i skråning på nokså fattig rullestein består mest av små dimensjoner. Lind bærer flere steder preg av selvfrøing noe som er meget sjelden, evt. planting. Der er også en del ask, noe hassel og en alm. De gamle engstykkene er tilplantet med granskog. Undervegetasjon på enkelte nivåer eller ved foten av benkene, er det usedvanlig frodige bedd med blåveis, blåveisskog. Det finnes en del fagerklokke, stedvis noe eføy. Den rødlistede soppen gulnende begersopp er registrert. Det finnes trolig flere sjeldne og rødlistede jordboende sopper, trolig forekommer 5-7 rødlistede arter her. De grove lindetrærne kan huse sjeldne/rødlistede insektarter. Lokaliteten er det rikeste elementet av edellauvskog som er registrert i Askerøya-Sandøya -området. Naturtype: Artsrik veikant Kloppedalen Verdisetting Lokal verdi (B-omr.; Viktig). Lokaliteten ligger på den sørvestre delen av Askerøya, sørvest for Østergården og utgjør den gamle kjerreveien mellom Østergården og den gamle skolen ved Myrbukta ( Skolevei østre ). Lokaliteten har en urterik vegetasjon knyttet til kalkfuruskogs-preg, almeskogspreg og svartorsumpskog. Langs veien er det forekomst av flere sjeldne karplanter, og potensiale for sjeldnere insekt- sopp- og lavarter knyttet til skjellsand samt gamle, grove edelløvtrær. Dette er imidlertid ikke nærmere undersøkt iflg. registrering fra Den rødlistede kalkskogsarten fagerbolle, en begersopp er registrert på skjellsandgrus i veikanten. Lokaliteten har verdi for biomangfoldet på grunn av forekomst av skjellsand-veikanter og rik edelløvskog bl.a. med rikelig innslag av alm. Slike intakte gamle veier med rik veikantvegetasjon er sjeldne, og skjellsand-substratet gjør denne veistrekningen ytterligere spesiell. Området er et av meget få i skjærgården med velutviklet almebestand. Av mange arter som forekommer her, nevnes her spesielt den sjeldnere arten slakkstarr. På amfibolitt-berg og skråninger stedvis rikt med blåveis, fiol, gaukesyre, og med mye frodige tuer av fingerstarr i almepartiet. Veien fra sumpområdet 20

21 og til skolen er preget av kalkfuruskogsliknende vegetasjon (fattig furuskog omkring). Takket være at det er lagt skjellsand som dekke på veien, er det urterikt med mye villin, lågurter som teiebær, fiol, sveve-arter, liljekonvall, blåknapp, rødknapp, bergrørkvein, dessuten stedvis en del bergmynte, blodstorkenebb m.v. I sidemurene er det ofte mye svartburkne. Det skal være funnet breiflangre. Det kan være ønskelig å tilføre noe skjellsand på veien, på de rikeste partiene. En viss parkmessig skjøtsel langs veien er ønskelig med fristilling av gamle grove trær særlig alm og svartor. Foryngelse av alm må tas vare på. Læger inkl. grove, døde greiner bør ikke fjernes. Naturtype: Strandeng og strandsump Hovik øst Verdisetting: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). På østsiden av Hovik-bukta, på sørsiden av Askerøya er det et lavt svabergområde på 14 da som stikker ut i sjøen som en tange. Berggrunnen består av ganske rik amfibolitt. På midten er tangen nærmest delt i to nord-sør retning av en uregelmessig, helt grunn poll med skjellsand. Strandenger og strandberg er lite påvirket selv om området er attraktivt og mye brukt som båtutfartsted om sommeren. Lokaliteten har verdi for biomangfoldet på grunn av forekomst av varierte og relativt rike strandeng- strandberg-mosaikker av ytterkyst-type. Den har en artsrik strandeng-strandbergvegetasjon med flere sjeldnere arter som blåstarr, grisnestarr og variert utvalg av dammer som kan huse artsrike biosamfunn av vannlevende arter. Det finnes en ganske stor, humøs dam med dominans av hvit nøkkerose og med bl.a. enkelte pollsivaks. På grunn av kratt av trollhegg og eik på innsiden kan dammen nesten ikke sees fra bukta. På den ytre halvdelen av tangen, er det bare små fragmenter av strandeng. Ellers er tangen dominert av lynghei med einerkratt og fukthei samt noe furu. Kibbevik Verdisetting: Lokal verdi (B-omr.; Viktig). I Kibbevik, sør på Skolebukta på Askerøya, er det to store strandenger på skjellsand, en på begge sider av bukta med et samlet areal på 17 da. Lokaliteten har en artsrik strandeng-skjellsandtørreng vegetasjon med mange sjeldnere/kravfulle arter og representerer den eneste store, intakte strandenglokaliteten på Askerøya. Strandenga i nordøst har åpen sandstrand ytterst, så litt saltsiv, dernest storvokst strandkvann-åkerdylle-kveke-eng som innerst går over i mjødurt-eng. Innerst blir den stedvis noe gjengroingspreget. Grenser innerst mot et gammelt fuktengstykke tilplantet med gran. Strandenga i vest har fin, artsrik fukteng-tørreng (skjellsandeng) som i partier er helt dominert av gjeldkarve, med rikelig av stormaure, gulskolm m.fl. På arealet skal det være et gammelt, nokså betydelig skjellsanduttak. Det finnes også et fint parti med blodstorkenebb-harekløverprikkperikum-eng på svaberg. I tillegg til karplanter er det tidligere registrert de sjeldne artene muserumpe, duskstarr og knortestarr i Kibbevik. De større 21

22 arealene med slåtteeng, annen fukteng og rik krattskog bør kunne huse en del sjeldne/rødlistede insektarter, muligens også sjeldne beitemarksopper. Det er viktig at det også delvis foretas tradisjonell hevd av strandengene ved slått. Registreringen er fra Hvorvidt det fremdeles slås i 2012, er uvisst. Det er viktig at hevden opprettholdes med regelmessig slått for å unngå aggressivt ospeoppslag. Naturtype: Ålegrassamfunn Verdisetting: Lokalt viktig I den ytre delen av Hovika, på sørvestsiden av tangen på østsiden, er det registrert større ålegrasenger (viktige, artsrike bløtbunns- samfunn). Det er tette ålegrasenger med kraftige planter. Det finnes også flekkvise forekomster av vanlig ålegras i Myrbukta, sørøst for Skolebukta som er lokalt viktige. Kilder - Naturbase naturtyper: BN Hamdal V/Jordene S BN Kibbevik Askerøya Vestre BN Kloppedalen (Askerøya) BN , Hovik NØ (Askerøya) BN Kibbevik på Askerøya BN Askerøya Ytre BN Askerøya Ytre BN Myrbukta BN Myrbukta Kulturminner Bygninger Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Askerøya er et gammelt uthavn-/handel-/lokalsamfunn konsentrert rundt Askerøya østre (Østergården) i Askerøybukta ca. midt på øya og Askerøya vestre (Vestergården) helst vest på øya. Askerøya hadde i sin tid egen skole. Den lå ved Skolebukta, ca. midt mellom Østergården og Vestergården. Østre og vestre skolevei er i dag viktige turveier på øya. Områdene ved den gamle bebyggelsen bl.a. inngår ikke i skjærgårdsparken, men den gamle skoleveien ligger i hovedsak innenfor. Både av navn som «Jordene» og registreringer av biomangfold tyder på at arealer har Kulturpåvirkning. Arealer har vært dyrket og beitet plukkhogst på arealer som i dag er mer eller mindre gjengrodd. Registreringer viser til at partier har preg av hagemarkskog mot tidligere kulturmark. Det er ingen bygninger som forvaltningen av friluftsliv har ansvar for. 22

23 Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Kun med egen båt. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, sjø. Det er spesielt på utsiden at det er spesielle steder som er attraktive. På innsiden er det vanskelig å legge til. Private bebyggelse legger beslag på egnede steder. Strandbaserte aktiviteter med bading fra svaberg, enkelte sand-strender. Fisking i sjø. Turer til fots. Renovasjonsbrygge og toalett på nordsiden mot Selviksund. Informasjon i Vakil. I Hovik, informasjon, fortøyningsbolter og to toaletter. Bruksfrekvensen er høy i juli. Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust- Agder fylkes. Mulighetene for kyststi Tvedestrand er utredet i 2012 av Friluftsrådet Sør. Rapport foreligger. Askerøya byr på store muligheter i en kyststisammenheng. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 8 Rydde og merke stier, langs hele øya for å gjøre den mer tilgjengelig. Stien må merkes gjennom hyttefeltet i Vakil. Tiltaket vil åpne for turvarianter fra Najadens Minne til Østgården (Askerøybukta) og skoleveien til Vestgården, (Askerøy vestre) og inngå bl.a. i mulig kyststi. Den gamle skoleveien holdes åpen av Nødvendig med trapper og klopper Tvedestrand

24 velforening. Jf. kart nr. 7 Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Gjennomføring av kyststiprosjektet som Friluftsrådet Sør har utredet mulighetene for på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Med hensyn til Askerøya vil de gamle ferdselsveiene/ -stiene inkludert de gamle skoleveiene, gi grunnlag for å merke en rundløype. Kyststien vil gå langs naturtyper som artsrik veikant, rik edellauvskog, strandenger og strandsump. I den videre planleggingen av kyststi, må en se på mulighetene for å bedre ilandstigningsforholdene. 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) 4 Beising av toaletter, 2 stk. kr pr. stk. Hyppighet Årlig kostnad Hvert 5. år Ansvar Merknad Sum årlig kostnad:

25 Fotografier Askerøya Kart nr. 7: Mulig trasé for kyststi på Askerøya fra Najadens Minne i nordøst til Askerøya vestre, Vestergården i sørvest. Mellom følger Vestergården og Østergården (Askerøybukta) følger stien den gamle skoleveien. Fra Østergården til Vakil følger den i hovedsak eksisterende stier, mens den nordøstlige delen må tilrettelegges til dels som ny sti. Kartet viser også eksisterende «Natursti» på Nautholmene som også planlegges å inngå i et kyststisystem. - Blå farge viser lav grad av tilrettelegging (kun skilting og merking) - Grønn farge viser middels grad av tilrettelegging (rydding av skog/kratt i tillegg til skilting og merking) - Rød farge viser svært høy grad av tilrettelegging (bygging av f.eks. broer, i tillegg til rydding, skilting og merking). Kilde: Friluftsrådet Sør. Kart til rapport Kyststi Tvedestrand

26 Figur: 14. Askerøya sett fra utsiden, Hovik. Bildet gir et inntrykk av landskapet og strandsonen mot Nautholmsund, havet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 15. Utsiden av Askerøya sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen 26

27 DEL 2: Forvaltningsplan : Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Kart nr. 8: Nautholmene, FS og Askerøy Gåsholmer, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 27

28 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 80/2, 79, 138, 139, 140, 141 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift Stat Tvedestrand v/ Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Privat Nærområde? Ja Nei 80/7 FS Kommentarer - Nautholmene og Askerøy Gåsholmer er ett av de mest brukte friluftslivsområdene i Tvedestrandskjærgården. - Naturstien på Nautholmene planlegges å inngå i mulig kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Nautholmene karakteriseres som en småkupert holme med hovedsakelig fjell i dagen som markoverflate, lite vegetasjon. Nautholmene er egentlig ei øya, men flere lave og smale eid gjør at den oppfattes som flere øyer. Form og topografi skaper forhold for lune, grunne viker og sund. Askerøy Gåsholmer er en gruppe småkuperte holmer med fjell i dagen, ubetydelig vegetasjon, lune viker og sund. Slake svaberg i strandsonen. Naturtype: Ålegrassamfunn Askerøy Gåsholmer Verdisetting: Lokalt viktig Det finnes to lokaliteter av vanlig ålegras nordvest for den vestre øya i øygruppa, Askerøy Gåsholmer. Det gjelder en med spredte forekomster av enkeltplanter og en med flekkvise forekomster på 2 da. Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse Kilder - Naturbase naturtyper: BN Askerøya Ytre BN Askerøya Ytre Som navnet indikerer, har Nautholmen tidligere vært beiteområde. Kyrne ble ledet svømmende over fra Askerøya. Helt sørvest finnes tre godt bevarte murer etter sommerfjøs. Sjømerke på midtre holme, Gåsholmen. 28

29 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Ingen Kun med egen båt. Sykling Klatring Fiske Telting Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Båtutfartsområde for dagstur og overnatting. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Fisking i sjø. Turer til fots. Ett av de tre mest brukte områdene i Tvedestrandsskjærgården. Bruksfrekvensen er svært høy. Nautholmene: Bål- og grillplasser og fortøyningsbolter. Ny gjeste- /liggebrygge. Ny renovasjonsbrygge med søppelstativer. Fire toaletter. Natursti på 3 km med 12 plakater med informasjon om natur og fisk, blir mye brukt. Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter, søppelstativer, ny renovasjonsbrygge. Nå ett toalett, et annet er fjernet. Bruksfrekvensen er svært høy på Nautholmene, høy på Askerøy Gåsholmer. 29

30 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 9 Nautholmene: Gjeste-/liggebrygge 40 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Nautholmene: Grillplasser 11 Askerøy Gåsholmer: Fortøyningsbolter 2 stk. à kr Tvedestrand 10 stk. à kr. 500 Tvedestrand Total kostnad Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) 5 Beising av toaletter 5 stk. à kr Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Hvert 5. år Tvedestrand Merknad Sum årlig kostnad:

31 Fotografier Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Figur: 16. Nautholmene sett fra Nautholmsund. Foto: Karin Guttormsen Figur: 17. Nautholmene med en av postene på «Naturstien». Foto: Karin Guttormsen Figur: 18. Askerøy Gåsholmer t.v., Nautholmene t.h. Det er et smalt sund i mellom. Foto: Karin Guttormsen 31

32 Figur: 19. Askerøy Gåsholmer mot sør, ut mot havet. Enkel og naturvennlig tilrettelegging med toalett. Foto: Karin Guttormsen 32

33 DEL 2: Forvaltningsplan : Gjessøya og Funningsholmen Kart nr. 9: Gjessøya, FS og Funningsholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 33

34 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 93/1, 4, 5, 10, 11, 14 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal år (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Tvedestrand v/ Skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei 93/4 FS Privat Kommentarer - Så å si hele Gjessøya er sikret friluftslivsområde, skjærgårdspark unntatt areal rundt gårdsbebyggelsen «Gården» i nordvest og andre mindre arealer i strandsonen og midt inne på øya. Noen av disse er bebygd. - Gjessøya kan bli vurdert i en kyststisammenheng på sikt. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Gjessøya er ei stor, skogkledd øy med blandet trevegetasjon. Den er kupert, og strandsonen består hovedsakelig av bratte fjellskrenter til sjøen. Mot øst er det imidlertid ei bukt med fin sandstrand inn fra Gjessøyskjær. Holmer i nord som Lestrandholmen, Pannekaka og Slåttholmen med andre småholmer er mindre kupert og lettere tilgjengelig fra sjøen. Mellom Slåttholmen som er langstrakt og selve Gjessøya er det et smalt og grunt sund. Holmene ligger beskyttet, og synes å ha noe mer og rikere jordsmonn enn vanlig for slike småholmer. Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen, trolig med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Funningsholmen som ligger nær Gjessøya i sør, består av svaberg som er mindre kupert og lett tilgjengelig spesielt fra nordsiden som ligger mer beskyttet. Naturtype: Rik edellauvskog Gjessøya sørøst Verdisetting* Regional verdi (B-omr.; Viktig). På sørøstsiden av Gjessøya i en bratt sørøstvendt skråning av en høy ås er det forekomst av usedvanlig rik edellauvskogsflora. Lokaliteten har delvis preg av steinur/blokkmark, og berggrunnen er trolig rik, og noe oppsprukket amfibolitt. Det dreier seg om en linde- (eike)dominert edellauvskog med en meget rik undervegetasjon. Kravfulle edellauvskogsplanter er registrert i steinura som myske, tannrot, svarterteknapp, skogflatbelg, lundhengeaks, lundgrønnaks og eføy. Lokaliteten er en av de rikeste i skjærgården med hensyn til sjeldnere, kravfulle edellauvskogsarter, og bør kunne huse også sjeldne/rødlistede sopparter. Naturtype: Kantkratt Verdisetting og avgrensning** Regional verdi (A-omr.; Svært 34

35 viktig). Lokaliteten på i alt 93 da omfatter holmene nord for Gjessøya med Lestrandholmen, Slåttholmen og andre, er ikke nærmere kartlagt, men iflg. Naturbase skal tidligere registreringer beskrive rike tørrbakker-furubakker, trolig med velutviklet tørreng-blodstorkenebb-eng. Området utmerker seg ved sin forekomst av den rødlistede orkideen, søstermarihånd. Denne forekomsten er den desidert største og mest livskraftige av de fire forekomstene i n. Dette området er sammen med et område i Kragerø det eneste skjærgårdsområdet der denne arten forekommer. Arten har ellers et kjerneområde i indre Telemark. I 1978 ble det registrert 100-vis av blomstrende eksemplarer på holmene, særlig i de vestvendte hellingene. I 1982 angis kjerneområdet å være i bratt sørskråning med tørrengvegetasjon på Lestrandholmen med angitt antall blomstrende individer på Det er også registrert andre sjeldne og kravfulle tørrbakke-arter på lokaliteten; dunhavre, bakkemynte, hjertegras og vårrublom. De blomsterrike blodstorkenebbengene har trolig også et høyt potensiale for sjeldne insekter, særlig sommerfugler. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon langs sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya. Engene/kantkrattene kan være sårbare overfor for mye tråkk-slitasje, men noe streif og tråkk kan også motvirke tilgroing av busksjikt og trær. Det er sannsynlig at partier med noe jordsmonn er under langsom tilgroing med krattskog. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Furutrær på holmene kan med fordel fjernes, og hvis rosekratt og annen krattvegetasjon ekspanderer, bør disse holdes i sjakk. Naturtype: Bløtbunnsområde i strandsonen Verdi: viktig Lokaliteten på 3 da omfatter sundet mellom Slåttholmen og Gjessøya. Bløtbunnsområde i strandsonen. Lokaliteten er framkommet ved analysen av bunntopografi og kunnskap om marin økologi, jfr. Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand v/flødevigen, Havforskningsinstituttet. Fisken og havet nr Det er også en lokalitet på 3 da med samme verdi i Eidbukta, nord på Gjessøya. Lokaliteten er framkommet ved analysen av bunntopografi og kunnskap om marin økologi, jfr. Biologiske verdier i sjø i v/flødevigen, Havforskningsinstituttet. Fisken og havet nr Naturtype: Ålegrassamfunn Verdisetting: Lokalt viktig Det er en lokalitet med spredte forekomster av vanlig ålegras som enkeltplanter nær bukta med sandstrand, nordsiden av bukta. 35

36 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Gjessøya SØ BN , Gjesøya NV-Slåttholmen BN , Lyngørfjorden 98 BN , Lyngørfjorden 96 BN , Bastesundet Det var tidligere flere gårdsbruk på Gjessøya hvorav noen midt inne på øya. I dag er flere ute av drift. Kulturlandskapet på Gjessøya består bl.a. av gamle driftsveier og ferdselsstier mellom brukene og til slåttemarker o.a. Ingen bygninger innenfor sikret friluftslivsområde, verken på Gjessøya eller Funningsholmen. Kun med egen båt både til Gjessøya og Funningsholmen. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Spesielt Funningsholmen og holmer, Gjessøya nord samt sandstranden mot øst, er populære utfartsområder med båt for dagstur og overnatting, sjø. Strandbaserte aktiviteter med bading, svaberg og sandstrand i bukt mot Gjessøyskjær. Turer til fots. Fisking i sjø. Fortøyningsbolter på Gjessøya nord. På Funningsholmen er det fortøyningsbolter, renovasjon/søppeldunker og toalett. Bruksfrekvensen for Funningsholmen er høy, mens den for Gjessøya er liten totalt sett. 36

37 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 12 Gjessøya. Rydde vegetasjon i bakkant av sandstrand øst. En del store trær samt kratt må fjernes for å få etablert grasslette i bakkant av sandstranda. Trevirke må fraktes bort Tvedestrand Gjessøya. Gjeste- /liggebrygge langs fjell på nordsiden av bukt med sandstrand, øst. 30 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Gjessøya. Rydde og merke stier fra sjøen og innover til indre deler av øya, gamle driftsveier og ferdselsstier. Stort sett vegetasjonsrydding, samt et par klopper. Tvedestrand Funningsholmen. Gjeste-/liggebrygge på nordsiden. Ca. 20 m lang trebrygge à kr pr. løpemeter Tvedestrand Total kostnad Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 6 Rydding av sandstrand Tvedestrand 7 Rydding av sandstrand 2 x hvert år Sum årlig kostnad: Merknad nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 37

38 Fotografier Gjessøya og Funningsholmen Figur: 20. Gjessøya fra Gjessøysundet, vest. Foto: Karin Guttormsen Figur: 21. Gården nordvest på Gjessøya. Arealene rundt gården inngår ikke i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 22 og 23. Nordsiden av Slåttholmen nær Gjessøya. Fortøyningsbolter er satt ut på gode og solrike fortøyningsplasser. Grunne laguner på innsiden. Foto: Karin Guttormsen Figur: 24. Holmer nord for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen 38

39 Figur: 25. Gjessøyskjær øst for Gjessøya som inngår i det sikrede friluftslivsområdet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 26. Gjessøya. Sandstrand i bukt på østsiden av øya, innenfor Gjessøyskjær. Rydding av vegetasjon i bakkant og anlegg av gjeste-/liggebrygge langs land på nordsiden, til høyre i bildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 27. Funningsholmen, østre odde. Foto: Karin Guttormsen Figur: 28. Funningsholmen nord med populære oppholdsplasser. Renovasjonspunkt ca. midt i bildet. Foto: Karin Guttormsen 39

40 Figur: 29. Funningsholmen. Skjærgårdstjenestens båt kan legge til rett inntil svaberget. Lastelemmen passer rett på terrenghøyden. Brygge er ikke nødvendig her for renovasjon. Asbjørn Aanonsen, om bord. Foto: Karin Guttormsen 40

41 DEL 2: Forvaltningsplan : Store Bastholmen Kart nr. 10: Store Bastholmen FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 41

42 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 79/10, 45, 46, 47 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift FS Erverv Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Det er den sørlige delen av Store Bastholmen som inngår i sikret friluftslivsområde, skjærgårdsparken. Den nordlige delen er bebygd med hytter. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Store Bastholmen er ei skogkledd øy med blandet trevegetasjon. I sør er det ei beskyttet grasslette i frodig edellauvskog, antagelig tidligere jorde eller beite, gammelt kulturlandskap. Strandsonen mot Bastholmsundet og Pipholmene i vest består av svaberg, men den mot øst har mer bratte fjell skrenter. Bastholmsundet er smalt og har stor båttrafikk. Det er vanskelig å legge til med båt for overnatting. Grasslette innen på øya omgitt av rydningsrøyser. Det kan tyde på at arealet tidligere har vært ryddet. Det skal være en ruin av ei utløe der. Det er ingen bygninger på Store Bastholmen innenfor sikret friluftslivsområde. Kun med egen båt. 42

43 Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Båtferdsel i Bastholmsundet gir støy og vanskelige fortøyningsforhold. Området kan bli mer interessant for padlere. Grassletta kan bli fin for telting dersom rydding foretas på nytt. Strandbaserte aktiviteter med bading, svaberg. Fisking i sjø. Toalett Sykling Klatring Fiske Telting Bruksfrekvensen er liten, men området har større potensiale ved bedre tilrettelegging ved rydding og utsetting av flere fortøyningsbolter på sørøstsiden. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 16 Betydelig vegetasjonsrydding for å få åpnet grassletta for opphold og telting. Betydelig antall store trær som må fjernes etter hogst. Stubbebehandling av lauvtrær etter hogst. Tvedestrand v/innleid hjelp Bord/benker på grasslette. 18 Fortøyningsbolter i sørøst. 2 stk. Tvedestrand 8 stk. à kr. 500 Tvedestrand Total kostnad

44 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 8 Slått av grasslette 2 x i året Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 9 Beising av toalett à kr Hvert 5. år Tvedestrand Sum årlig kostnad: Merknad Fotografier Store Bastholmen Figur: 30. Store Bastholmen i bakgrunnen. Pipholmene med fyrlykt i forgrunnen. Bastholmsundet går mellom Store Bastholmen og Pipholmene. Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Store Bastholmen mot Bastholmsundet. Lettest ilandstigning bakenfor seilingsmerket. Foto: Karin Guttormsen 44

45 Figur: 32. Over, gammelt kulturlandskap på Store Bastholmen med rydningsrøys tilgrodd med kaprifol. Foto: Karin Guttormsen Figur: 33. Store Bastholmen, furuer som gror på for god mark gir uvante naturopplevelser og voksested for andre arter som f.eks. eføy. Figur: 34. Store Bastholmen, kraftig oppslag av rotskudd av bl.a. lind etter tidligere rydding på grasslette. På god mark må rydding gjentas med visse mellomrom. Foto: Karin Guttormsen Figur: 35. Bruksfrekvensen på Store Bastholmen er i dag liten. Med rydding av grassletta som første tiltak, kan stedet gjøres mer attraktivt igjen. Å sette ut bord/benker vil komme etterhvert. Foto: Karin Guttormsen 45

46 Figur: 36. Toalettet på Store Bastholmen. som har stått i flere år er fullt brukbart, men trenger noe opprusting innvendig. Foto: Karin Guttormsen Figur: 37. Store Bastholmen. Arealet for rydding av vegetasjon gjelder selve grassletta og «korridorer» ut mot sjøen som på begge sider av denne kollen mot Bastholmsundet. Foto: Karin Guttormsen 46

47 DEL 2: Forvaltningsplan : Persøygard Kart nr. 11: Persøygard, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 47

48 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 76/196, 292 FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år FS Erverv 1963, utvidet Avtale ca Areal Grunneier Forvaltning (da) og drift 41 Stat [ ] Kommune/ frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Persøygard ligger på Borøya med fastlandsforbindelse litt nord for Hagefjord brygge og offentlig vei. - Friluftslivsområdet inngår i reguleringsplan, Persøygard fra 1995 med formål: friområde. Noe av er senere omregulert i forbindelse med reguleringsplan, Hagefjordbrygga. - Veien inn til Persøygard, langs vestsiden friluftslivsområdet og stien videre nordover, kan inngå i mulig kyststi som en del av de øvrige traseene på Borøya. - Persøygard er utvalgt kulturlandskap Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Persøygard, sørlig del er et ganske flatt areal som opprinnelig er gammel dyrka mark. Nå har dette preg av parkdrag med en del store trær. Til sjøen er det åpent med sandstrand og svaberg/knauser, langgrunt. Berggrunnen er preget av en del lettforvitrelig mørkt berg (trolig amfibolitt). Arealet lenger nord er kupert med mye fjell i dag og bratt bergskråning rett i sjøen, noe svaberg. Vegetasjonen i nord har hovedsakelig preg av blandet trevegetasjon. Naturtype: Slåttemark Persøygard Verdisetting** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten på 18 da er gitt meget høy verdivurdering for biologisk mangfold på grunn av status som en av få mer eller mindre intakte kulturlandskap med artsrike slåtte- /beiteenger, herunder fuktenger som andre steder er overveiende grøftet bort eller helt tilgrodd. Verdivurderingen fordrer imidlertid at det blir drevet skjøtsel. Lokaliteten har også elementer av meget rik askeskog som har et stort potensiale for sjeldne arter. Lokaliteten har store arealer med fukteng-sumpskogspreg med unge asketrær, selje samt en del svartor langs bekk. Ellers forekommer noe lønn, lind, eik, samt noe furu i kantskog mot knauser. Mye eføy klatrer i asketrærne. Det forekommer mer utpreget sumpvegetasjon langs bekk, bl.a. med innslag av sverdlilje og elementer av mer typisk tørreng-skjellsandeng i bakken mot stranda med blåkoll- 48

49 gjeldkarve-engknoppurt. Mot knauser er det også elementer av blodstorkenebbeng, bl.a. med en del fagerklokke. Det forekommer også elementer av rik strandeng med bl.a. duskstarr og grisnestarr (delvis noe slått). Forekomstene av intakt, urterik (slåtte-)engvegetasjon med rikelig innslag av sjeldne arter som vårmarihånd og elementer av rik sumpskog (askeskog) bør kunne huse en rekke sjeldne/rødlistede insekter (særlig sommerfugler) og spurvefugler. Naturtype: Kantkratt 11 da Persøygard Verdisetting** Regional verdi (A-omr.; Svært viktig). Lokaliteten, selv om den er liten kun 11 da, er den vurdert som meget verdifull bl.a. på grunn av velutviklede kantkratt- /blodstorkenebb-enger med høy artsrikdom og forekomst av den rødlistede orkidéen, søstermarihånd. Dette er en av syv intakte skjærgårdsforekomster av denne arten i Norge (fire i Tvedestrand). Slike rike blodstorkenebb-enger forekommer fragmentarisk gjerne som en smal brem mellom strandberg og skogen innenfor mange steder i Tvedestrand-skjærgården. Kantkrattene er ellers preget av tett med slåpetorn, rosebusker, trollhegg. Litt askeoppslag kan indikere langsom tilgroing. Det er også fragmenter av svært rik eikeskog med eike(-kratt), ask, lønn, osp, krossved, trollhegg, og frodig feltsjikt med mye liljekonvall, skogfiol, hengeaks, og innslag av de kravfulle, sjeldne skogflatbelg og lundgrønnaks. Kantkrattene kan være sårbare overfor for mye tråkk-slitasje, men noe streif og tråkk kan også motvirke tilgroing av busksjikt og trær. En eventuell tilgroing bør holdes under oppsikt. Hvis krattvegetasjonen ekspanderer på bekostning av blodstorkenebbengene med søstermarihånd, bør denne holdes i sjakk. Nederst mot sjøen er det fragmenter av strandeng, bl.a. med mye grisnestarr. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Kilder - Naturbase, naturtyper: BN , Persøygard (Borøya) BN , Persøygard NØ Det flate arealet sør i Persøygard er tidligere dyrka mark, gammel slåttemark. 49

50 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Ingen bygninger innenfor det sikrede friluftslivsområdet. Atkomst over land, offentlig vei med bil til Hagefjordbrygga. Det er opparbeidet parkeringsplass på friluftslivsområdet, tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er også atkomstmulighet med egen båt. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Utfartsområde for dagsturer med bil eller båt. Bading og allsidige strandbaserte aktiviteter. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Informasjon. Bål- og grillplasser, benker/bord, brygge, livbøye. Parkeringsplass. Lett tilgjengelig og tilrettelagt for funksjonshemmede, asfalterte stier, klipte plener hele året. Søppeldunker. Toalett tilrettelagt for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er svært høy. Området er tilrettelagt og lett tilgjengelig for funksjonshemmede. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 19 Handicap toalett vannklosett, kommunal kloakkledning er lagt like ved. Lages slik at det kan høytrykkspyles Tvedestrand v/innleid hjelp Slamtømmingsanlegg Tvedestrand 21 Benker/bord 2 stk. med rygg Tvedestrand Total kostnad

51 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar 10 Klipping av grasslette Hver uke Kommunen Merknad Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 Fotografier Persøygard Figur: 38. Persøygard. Strandliv for store og små en herlig sommerdag. Området er lett tilgjengelig også for funksjonshemmede. Foto: Asbjørn Aanonsen 51

52 Figur: 39. Arealet med sandstrendene i Persøygard ble sikret for nesten 50 år siden. Sandstrender av meget god kvalitet, langgrunt og bredt bakland, grasbakke som klippes regelmessig. I forgrunnen strandsone med svaberg, areal som ble sikret som tilleggsareal i 1990-årene. Persøygard har elementer av gammelt kulturlandskap og er kategorisert av DN som «Utvalgt kulturlandskap». Foto: Asbjørn Aanonsen 52

53 DEL 2: Forvaltningsplan : Ringen Kart nr. 12: Ringen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 53

54 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 76/23 FS Erverv 1976 Stat Tvedestrand Avtale Kommune/ v/skjærgårds frilusftsråd -tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - «Siaveien», Gangvei som går like forbi, vil få status som kyststi. forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ringen er en markert fjellnabbe, vestvendt nes mot Tvedestrandsfjorden. Nabben består av fjell i dagen med en del lauvtrevegetasjon, særlig i nordlig del. Det er bratt til sjøen. Ingen direkte knyttet til arealet for Ringen, men Siaveien som går mellom Dynge og Sandvika på Borøya forbinder gammel bebyggelse i uthavnene, gammelt kystkulturlandskap. Ingen bygninger. Innenfor friluftslivsområdet mot bebygd naboeiendom mot nord, er det anlagt ei brygge og ei terrengtrapp til den. Dette er et privat anlegg knyttet til en gammel rettighet. Til fots. «Siaveien» er en asfaltert gangvei og er tilgjengelig for alle uavhengig av førlighet. Ikke spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, men fungerer som tilgjengelig også for rullestolbrukere. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting 54

55 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Asfaltert gangvei, «Siaveien». Bruksfrekvensen er liten. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 22 Bord/benker 2 stk. m/rygg Tvedestrand Rydding av vegetasjon Fjerne vegetasjon som har kommet opp de 10 siste år. Tvedestrand Total kostnad Fotografier Ringen Figur: 40. Ringen er et nes på ca. 6 da, en vestvendt fjellpynt på Borøya på nordsiden av Tvedestrandsfjorden. Fra området er det fin utsikt over fjorden og innseilingen til Tvedestrand sentrum. Det er lett tilgjengelig fra «Siaveien» som går like forbi. Foto: Karin Guttormsen 55

56 DEL 2: Forvaltningsplan : Furøya og Hestøya Kart nr. 13: Furøya og Hestøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. Utearealene på den sørlige delen av Furøya som eies av Riksantikvaren, forvaltes som friluftslivsområde sammen med arealene som eies av Direktoratet for naturforvaltning. 56

57 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr FS-nummer naturbase.no Sikrings form Sikret år Areal (da) Grunneier Forvaltning og drift 98/1 FS Erverv Stat Tvedestrand v/ Avtale Kommune/ Skjærgårdstjenesten frilusftsråd Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Oksefjorden er ca. 8 km lang fra Tvedestrand sentrum til havet. Furøya og Hestøya ligger skjermet ca. 3 km ut i fjorden fra byen. Området er derfor kategorisert som nærturområde selv om det kun er atkomst dit med egen båt. - Hele Furøya og Hestøya er til sammen på ca. 400 da. Areal som eies av Riksantikvaren (RA) er på 55 da og omfatter den gamle gårdsbebyggelsen med hovedbygning, gjestehus o.a. samt hageanlegg på Furøya. - På 1960-tallet ble mye av dyrka marka tilplantet med fremmede treslag, særlig amerikanske, i alt 23 ulike slag. - Vegetasjonen både på området som DN eier og RA eier, skjøttes i samsvar med skjøtselsplan som er utarbeidet av RA for Furøya og Hestøya. - Areal som eies av RA med gårdsbebyggelsen på Furøya, forvaltes av på samme måte som de øvrige arealene på øyene. - Stisystemet kan inngå i mulig kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Furøya og Hestøya er to skogkledde øyer som er forbundet med bru over et smalt sund, kanal. Begge øyene er småkuperte med flere bratte skråninger, enkelte steder med noe blokkmark. Enkelte forsenkninger har løsmasser og eng/åkermark. Helt sør på Hestøya er det langgrunne viker og strandenger. Berggrunnen består av gneisbergarter, hovedsakelig migmatitt. Strandsonen veksler mellom slake svaberg med lite vegetasjon og bratte skrenter. Kommunen har opparbeidet enkelte sandstrender. Naturtype: Rik edellauvskog Furøya-Hestøya Verdi: Viktig Øyene er dominert av fattig furuskog med en del svaberg og fattig skogkant-krattvegetasjon mot strandnære områder. Det er også partier med rikere vegetasjonstyper herunder kravfull edellauvskog som lindeskog, særlig på den sørlige delen av Furøya i brattlendt terreng med blokkmarkspreg. Den rikeste lindeskogen forekommer i den bratte skråningen ned mot jordene nordøst for gården hvor bl.a. kravfulle arter som kransmynte, kantkonvall og den sjeldne bergperikum forekommer. Det finnes også en god del eik, hassel, samt noe lønn og ask. Ved jordene midt på Furøya står det ei kjempestor eik. I jordekantene kan skogen ha noe hagemarkspreg. Undervegetasjonen kan stedvis være urte-/grasrik med mye 57

58 liljekonvall, hengeaks, lundrapp, samt noe tannrot, ormetelg, m.v. Det er også registrert tysbast i en bratt skråning. I strandnære områder spesielt på sørvest siden av Furøya, er det stedvis rike knaus-skogkantsamfunn, blodstorkenebb-eng. Her finnes rosebusker, slåpetorn, samt kravfulle urter som blodstorkenebb, bergmynte, m.fl. samt dvergsmyle som er sjelden. Inni mellom forekommer små engarealer som slåttebeiteenger. Disse er relativt fattige (engkvein-ryllik-enger), men har stedvis urterikt preg. Det er registrert ni rødlistede sopparter på Furøya, først og fremst knyttet til edellauvskog/hagemark midt på øya, særlig gamle eiketrær og eikelæger. Det er eikenarreskål, butt giftslørsopp, oker eikekjuke og seig østerssopp. Andre arter er knyttet til gammel kystfuruskog som filtkjuke og blomkålsopp og andre habitater med silkesnyltehatt, gullbittersopp og rank korallsopp. Området har også et potensiale med hensyn til sjeldne og rødlistede insekter knyttet til gamle, grove edelløvtrær - særlig eik. Naturtype: Strandeng Furøya-Hestøya På Hestodden sør på Hestøya, er det velutviklet strandeng med sonering med delvis oversvømmede saltsivenger ytterst med salturt og saltbendel i ytterkant, rødsvingel-gåsemure-sone innenfor, samt et mer høyvokst, tangpåvirket belte innenfor med strandkvann, strandvindel, strandkjeks, strandvortemelk og den regionalt sjeldne knortestarr. Innerst er det mer fuktengpreg med bl.a. mjødurt og sverdlilje. Naturtype: Ålegras og bløtbunnsfauna Furøya-Hestøya Verdi: lokalt viktig og viktig Det er registrert større forekomster av ålegras og småhavgras (viktige, artsrike bløtbunnsamfunn) flere steder langs øyene. Særlig store forekomster med tette ålegressenger med kraftige planter finnes i det grunne området mellom øyene og omkring Hestodden der det er en viktig lokalitet på 5 da med spredte forekomster av enkeltplanter i gytefelt. De grunne bløtbunnsområdene er registrert som viktige oppvekstområder for sjøørret. Tette ålegrasenger av med kraftige planter finnes også på en lokalitet på 2 da nord for Harpiksodden, Furøya nordvest. Naturtype: Større tareskogforekomster Hestøya Verdi: svært viktig Like utenfor Hestøya på østsiden, finnes det en beskyttet lokalitet med sukkertare med. Lokaliteten er framkommet ved analysen av bunntopografi og kunnskap om marin økologi, jfr. Biologiske verdier i sjø i v/flødevigen, Havforskningsinstituttet. Fisken og havet nr Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Furøya-Hestøya BN , Furøya 58

59 BN , Furøya BN , Furøya BN , Lyngørfjorden 65 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede På Furøya og Hestøya er det et helhetlig historisk kulturlandskap som går tilbake til perioden fra 1758 til Øyene utgjorde en eiendom. Stedet ble brukt som sommerbolig, men med full gårdsdrift med dyrking, husdyrhold med beiting i utmarka og plukkhogst i skogsområdene. Natur- og kulturlandskapet byr på interessante iakttagelser og opplevelser for friluftslivet. Turveisystemet i dag følger i hovedsak de gamle driftsveiene mellom tunet og jord, skog og beitearealer og til bl.a. atkomstbrygga, Melkebrygga på Hestøya. Turveiene er restaurerte kulturminner av det gamle veisystemet. På Melkebrygga ble gjester tatt i mot i gamle dager og kjørt med hest og trille over kanalen, over hele Furøya, gjennom hagen og frem til gårdsplassen. Et system av steingjerder er intakt. Det ble utført et omfattende restaureringsarbeid med disse på 1990-tallet etter at det DN og RA hadde ervervet arealene. Steingjerdene markerer skille mellom dyrka mark og beiteareal, og det finnes en rennegard hvor det går to steingjerder ved siden av hverandre. Gjennom rennegarden ble dyra ledet fra et beiteareal til et annet. Sørvest på Hestøya inn mot bukta mellom øyene, ligger båtbua som er reservert for lagring av kanonjolla: Øster-Riisøer III. Den ble bygget i 1991 og er en kopi av ei kanonjolle. Den ble bygget etter originaltegninger fra Kun med egen fritidsbåt. Organisert båttransport kun ved arrangementer. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Furøya og Hestøya er et turmål i seg selv. Båtutfartsområde for dagstur og overnatting, sjø. Strandbaserte aktiviteter knyttet til svaberg og sandstrender. Lune viker. Turer til fots. To gjeste- /liggebrygger for overnatting, begge er kombinert gjeste- og renovasjonsbrygge. Den ene er i bukta sør for Harpiksodden, Furøya vestside og den andre ligger på Hestøya, vest for båtbua. En tredje som kun er for renovasjon, ligger nær atkomst foran hovedbygningen sør på Furøya. Det benyttes

60 Annet Andre relevante forhold liters søppelcontainere som står på bryggene. Fortøyningsbolter finnes i tillegg bl.a. på Kuodden, Furøya nord og på Hestodden, Hestøya sør. Det finnes åpne grasbakker for opphold, forskjellige aktiviteter og telting. Det er fire toaletter, to i tilknytning til tun/hage sør på Furøya, ett ved Kuodden og ett sør på Hestøya. Det finnes også informasjon om stedet, en informasjonstavle på Furøya vest og ett på Hestøya sørøst. Bord og benker er satt ut. Bruksfrekvensen er svært høy. Sammen med Furuholmen like nordvest for Furøya, er disse øyene ett av de mest besøkte friluftslivsområdene i. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 24 En gjeste- /liggebrygge for overnatting på Furøya, sør for Harpiksodden. Trebygge eller evt. som flytebrygge, 150 løpemeter à kr pr. m Kan bygges ut i etapper Skjærgårdstjenesten En renovasjonsbrygge på Harpiksodden. Trebrygge Skjærgårdstjenesten Rydding av vegetasjon Rydding i samsvar med Riksantikvarens skjøtselsplan Kommunen Total kostnad

61 Fotografier Furøya-Hestøya Figur: 41. Den historiske gårdsbebyggelsen på Furøya. Foto: Karin Guttormsen Figur: 42 og 43. Kulturlandskap ved tunet og gårdsbebyggelsen sørøst på Furøya. Gamle driftsveier er som her, interessante turstier blant store eiketrær. Foto: Asbjørn Aanonsen Figur: 44. Gamle steingjerder i kulturlandskapet. Her rennegard, passasje med steingjerder på begge sider for å lede dyra ut i beitemarka. Foto: Asbjørn Aanonsen. 61

62 Kart nr. 14: Kulturlandskapselementer og merkede stier på Furøya og Hestøya. Kartet er hentet fra brosjyren: Velkommen til Furøya, utgitt av. Figur: 45. Ryddet kulturlandskap, byr på fine små strender og oppholdsareal. Foto: Karin Guttormsen Figur: 46. Gjeste- /liggebrygge på sørvest på Hestøya. I bakgrunnen båtbua for lagring av kanonjolla: Øster-Riisøer 3. I forgrunnen en av sandstrendene som Tvedestrand har opparbeidet. Toalett skjult i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen 62

63 Figur: 47. Kombinert gjeste- /liggebrygge for dagsbesøk og overnatting i bukt sør for Harpiksodden. Søppelcontainere står i den andre enden av brygga, jf. figur 48. Foto: Karin Guttormsen Figur: 48 t.v. Søppelcontainere i andre enden av gjeste-/liggebrygga på figur 47. Foto: Karin Guttormsen Figur: 49 t.h. Renovasjonssystemet er basert på, «roll on - roll off av søppelcontainere ut fra dekket på skjærgårdstjenestebåten. Et rasjonelt opplegg som fungerer fra for publikum og Skjærgårdstjenesten. Foto: Karin Guttormsen 63

64 Figur: 50. Grå horisontal stokk indikerer ca. plassering av ny renovasjonsbrygge på Harpiksodden. Foto: Karin Guttormsen Figur: 51. Strandsone planlagt for ny gjeste-/liggebrygge. Når denne er anlagt, vil nåværende kombinerte gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge, jf. figur 47 og 48 bli en ren gjeste-/liggebrygge. Renovasjonen vil da foregå fra den nye renovasjonsbrygga på Harpiksodden som da blir den eneste renovasjonsbrygga for hele Furøya. Foto: Karin Guttormsen 64