Landsmøtepapirer 2016

Transkript

1 Landsmøtepapirer 2016

2 Velkommen til landsmøtet i LLH Kjære delegater, Det er duket for et spennende landsmøte. I løpet av denne helgen skal vi vedta LLHs politikk de neste to årene, vi skal diskutere navn og vi skal velge nye tillitsvalgte og ny leder. Dette er store og viktige beslutninger som krever at alle delegatene har satt seg godt inn i møtepapirene. I dette heftet finner du en rask guide til spillereglene for landsmøtet. Du finner en begrepsliste både for begreper knyttet til det å delta i debatt og begreper som forklarer mye brukte ord og uttrykk som er spesifikke for våre arbeidsområder. I tillegg har vi lagt inn alle møtepapirene. Vi har ryddet i dem, for å gjøre dem mer oversiktlige, og det betyr at linjenummer og sidetall er annerledes enn de papirene som ble offentliggjort på LLH sin nettside i februar. Teksten og innholdet er det samme. Bakerst i heftet finner du papirer du kan bruke for å fremme forslag. Vi håper likevel at alle delegater bruker vår elektroniske skjema for å melde inn endringsforslag, slik at arbeidet for dirigentbordet og referentene blir lettere. Bakerst finner du også stemmesedler som vi skal bruke dersom det blir aktuelt med hemmelig valg. Disse river du enkelt ut fra heftet og leverer til tellekorpset dersom det skulle bli aktuelt. Vi er også så heldige at vi har besøk av Skeivt Arkiv på landsmøtet i år. De har en egen liten stand ute i fellesområdene, og vi oppfordrer delegatene til å slå av en prat med gjestene fra Skeivt Arkiv. Ta gjerne kontakt med oss i sekretariatet dersom dere har praktiske spørsmål eller andre ting dere vil snakke med oss om. Dere finner telefonnummer til Synne og Mathias på siste side i innledningen. Vi håper dere får et innholdsrikt og spennende landsmøte! Mvh Lin Hauglund sekretariatsleder 3

3 Møtekultur i LLH LLHs fremste oppgave er å jobbe for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners menneskeverd. Vi viser den samme respekten ovenfor hverandre og for andre minoritetsgrupper som vi selv krever. I LLH har vi nulltoleranse for mobbing og trakassering av ethvert slag i alle deler av organisasjonen. Vi diskriminerer ikke I LLH diskriminer vi ikke noen basert på hudfarge, religiøs tilhørighet, funksjonshemming og andre vesentlige forhold ved ens person. Vi har stor takhøyde for ulike seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og identiteter. Og vi respekterer folks egen forståelse av sin egen seksuell orientering/legning, kjønnsidentitet og måten de velger å uttrykke disse på. Vi bruker det pronomenet personen selv ønsker at vi skal bruke uten å spørre hvorfor. Seksuell trakassering I LLH har vi respekt for andres fysiske og psykiske integritet. Seksuell trakassering og utnyttelse av en svakere part skal ikke forekomme. Seksuell trakassering er definert som uønsket seksuell oppmerksomhet. Så snart man har gjort det klart at man ikke ønsker denne form for oppmerksomhet fra en annen, skal den opphøre. Ingen relasjoner er maktfrie, men er ubalansen stor skal man ikke innlede seksuelle relasjoner. Det er personen som har fordel av maktubalansen som har ansvar for å ikke utnytte denne. Dette gjelder særlig i en overordnet stilling/verv eller hvis man forvalter midler til fordeling. Misbruk av stilling/verv til personlig vinning Tillitsverv og annen tilknytning til LLH skal ikke anvendes til å oppnå personlige fordeler av økonomisk, seksuell eller annen art. Bruk av alkohol og andre rusmidler All møtevirksomhet, uttalelser til eller opptredener i media, og alle beslutninger som tas på vegne av LLH skal skje i edru tilstand. Ved representasjon på sosiale arrangementer skal det utvises moderasjon. Dersom du opplever noe som strider med din opplevelse av hva som er greit, har vi egne personer du kan snakke med. Se telefonlista bakerst i dette heftet. 5

4 Praktisk informasjon Praktisk informasjon om landsmøte Delegater må være ferdig registrert før landsmøtet åpner kl. 10:00. Beregn god tid, for det er mange som skal registreres. Det er fint om alle gjør innsjekkingen allerede på fredag før programmet begynner. Både delegater, andre tillitsvalgte og gjester skal henvende seg til innsjekkingen for å få riktig registrering og navneskilt. Permisjoner Dette er et politisk møte der vedtak skal fattes. Som delegat må du delta under hele møtet. Dersom det skulle skje noe som gjør at du får problemer med å delta, må du levere skriftlig søknad om permisjon. Denne sendes til Det er landsmøtet som innvilger eller avviser permisjonssøknader. Møteregler Landsmøtet vedtar sine egne møteregler, det er dette vi kaller forretningsorden. Denne vedtas aller først i møtet, slik at vi vet hvilke spilleregler vi har for møtet. I den første delen av møtet teller vi også opp hvem som har stemmerett og andre formalia som har med rammene for landsmøtet å gjøre. Innstillinger/å legge til grunn Å innstille betyr å komme med en anbefaling til vedtak. En innstilling er det dokumentet/vedtaket det landsmøtevalgte organ anbefaler landsmøtet å gå for. Valgkomite og kontrollkomite Disse komiteene er valg av forrige landsmøte til å gjøre en jobb. Dersom du er usikker på noe som angår vedtekter og møtets struktur, kan du diskutere dette med kontrollkomiteen. Dersom du ønsker å vite mer om en av kandidatene som er innstilt til leder, nestleder eller ordinært medlem i sentralstyret eller kontrollkomiteen, kan du snakke med valgkomiteen. Du kan også snakke med dem om de direktevalgte kandidatene til landsstyret. Ta ordet Alle som er på landsmøtet har vært fersk på landsmøte en gang, og har forståelse for at det kan være skummelt første gangen. Landsmøtet er til for politisk diskusjon, og det er viktig at alle stemmer blir hørt. Ta ordet. Gjør det ved å vise skiltet med ditt delegatnummer til ordstyrerne. Mer om det å være delegat Å være delegat på landsmøtet, betyr at du har stemmerett i organisasjonens høyeste politiske organ. En god delegat har satt seg godt inn i sakene det skal voteres om på forhånd, kjenner til de ordene og uttrykkene som er sentrale og har god forståelse av spillereglene vi skal bruke under møtet. Hva behandles på landsmøtet? Mange av sakene som skal opp, bestemmes av vedtektene i LLH og må tas opp på hvert mandsmøte. Disse er: Praktisk informasjon Landsstyret som innstiller til landsmøtet i alle politiske saker. Landsstyret er LLHs høyeste organ mellom landsmøtene. Vi legger til grunn innstillingene til landsstyret. Det gjør vi fordi disse er gjennomarbeidet, gjennomdiskutert og godt forankret i organisasjonen i flere ledd og over tid. Dersom du ikke har kjennskap til en sak, eller er usikker på hva du skal stemme, kan det som hovedregel være lurt å følge innstillingen fra landsstyret. Landsstyrets beretning og regnskap. Økonomiske prioriteringer for neste periode. Arbeidsprogram som sier noe om hva LLHs sentralstyre og sekretariatet skal jobbe med de neste to årene. Valg av leder, nestleder, sentralstyre, kontrollkomité, valgkomité og 4 personer til landsstyret. I tillegg skal innkomne saker behandles. Det er valgkomiteen, valgt av landsmøtet som innstiller til valg. Valgkomiteen har i den siste perioden fulgt organisasjonen, intervjuet ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartere- samt kandidater- får å finne de menneskene som best svarer på organisasjonens behov. Valgkomiteen har gjerne diskutert sammensettinger i et styre, slik at de menneskene de innstiller på er ment å fungere sammen. Dersom du er usikker, eller ikke kjenner til kandidatene, vil det i hovedsak være lurt å følge valgkomiteens innstilling. Sentralstyret innstiller på valgkomite. Innkomne forslag og resolusjoner Enkeltmedlemmer, aktivitetsgrupper og lag kan sende inn forslag til landsmøtet. Disse forslagene er gjennomgått av landsstyret i forkant av landsmøtet. Noen av forslagene er beholdt videre og har landsstyrets støtte, noen er omarbeidet eller samordnet med andre til nye forslag gjennom landsstyrets behandling, og andre er avvist av landsstyret. De forslagene som ligger i møtepapirene er de som ligger i bordet. Disse er godt gjennomarbeidet i sentralstyret og i landsstyret. Forslag som landsstyret har avvist er ikke på sakslisten. Ønsker du å behandle et avvist forslag må du fremme det på nytt for 6 7

5 Praktisk informasjon landsmøtet. Det kan du gjøre på vegne av deg selv eller på vegne av laget ditt. Hva du kan foreslå i møtet Alle forslag som er fremmet tidligere, kan fremmes på nytt. Endringsforslag til saker som ligger i dagsorden. I vedtektene kan du kun foreslå endringer i paragrafer som er åpnet ved at det tidligere er fremmet forslag om endringer i dem. Nye saker utover det som er beskrevet ovenfor må landsmøtet stemme over om de ønsker å ta til behandling. relevant og oppklarende faktaopplysning. På generelt grunnlag vil saksopplysningen kun godtas dersom den oppklarer noe som har blitt fremstilt som uklart i innlegget, eller dersom den tilbakeviser en faktafeil. Det er viktig å huske at ikke alle faktaopplysninger kvalifiserer som saksopplysninger. De må altså være oppklarende. Vis stemmetegn og hold en flat hånd over skiltet. Saksopplysninger har forkjørsrett i forhold til talelisten. Sette strek: Dette er en mulighet dirigenter/ordstyrere har for å sette en tidsbegrensning på debatten. Da kan de for eksempel melde at det settes strek ved neste taler. Det vil da si at alle som ønsker å tegne seg til debatten, må gjøre det mens neste taler har ordet. Praktisk informasjon Hvordan fremme forslag Ordforklaringer Alle forslag må fremmes skriftlig. Du finner en mal bakerst i dette heftet. For at det skal bli lettere for protokollførerne og dirigentbordet, ønsker vi at forslaget også sendes inn pr epost til dirigent@llh.no. Konstituering Å konstituere møtet vil si å fatte en rekke vedtak som klargjør hvordan møtet skal holdes, som for eksempel valg av ordstyrere, referenter og vedtak av dagsorden og forretningsorden. Slik foregår en debatt Forretningsorden Spillereglene for hvordan møtet skal holdes. Sier noe om hvem som kan møte og stemme, taletid, og hvordan debatter og voteringer skal foregå. Dagsorden Også kalt program. Viser til når møtet skal behandle de ulike sakene, når det er pause og liknende. Talerett du har lov til å snakke fra talerstolen på møtet. En debatt foregår slik : innlegg - en/to replikker - svarreplikk, osv. Innlegg: Du har lyst til å si noe om temaet, og settes opp på talelisten. Forslagsrett du har lov til å fremme forsalg på møtet. Instilling det saksdokumentet som landsstyret anbefaler landsmøtet å gå for. Replikk: Du er uenig i det som ble sagt i innlegget som holdes nå, og vil kommentere på dette. Da får du hoppe fram på talerlisten og kommer rett etter at innlegget du har replikk på er ferdig. Svarreplikk: Personen som holdt innlegget får lov til å komme opp igjen, og svare/kommentere på det som ble sagt i replikken(e). For å tegne deg til innlegg rekker du opp stemmeskiltet ditt, med en finger bak. For å tegne deg til replikk rekker du opp stemmeskiltet ditt, med to finger bak (i en V-form). For å tegne deg til svarreplikk rekker du opp stemmeskiltet ditt, med to finger bak (i en V-form). Saksopplysning: Dersom noen under en debatt har sagt noe du vet er feil, kan du ta en saksopplysning for å komme med en kort faktaopplysning til salen. En saksopplysning er en Stemmerett du har lov til å stemme under møtet. Taleliste listen over hvem som vil legge fram innlegg/replikk under debatter. Delegat valgt fra sitt lokallag/representant fra sentralstyre, har tale-, forsalg-, og stemmerett. Observatør valgt fra lokallag/personer godkjent som observatører på møtet, har tale-, og forslagsrett. Ordstyrer/Møtedirigent personen(e) som styrer møtet, taleliste, saksgang, osv. Referent /Sekretariat personen(e) som refererer hva som skjer på møtet. Resolusjon en tekst, gjerne formet som en pressemelding, som har et politisk standpunkt. 8 9

6 Praktisk informasjon Ordstyrerbord det området der ordstyrerene sitter. Votering stemming/stemmegivning. Stemmetall hvor mange som har stemt på hva. Simpelt flertall over halvparten av de som stemmer må stemme for. 2/3 flertall 2/3 av alle i salen med stemmerett må stemme for. Landsmøtet (LM) det øverste organet i organisasjonen. Lesbisk Kvinne som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn. Bifil opprinnelig brukes det om personer som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av begge kjønn, jf. bi=to. I LLH bruker vi begrepet bifil som en samlebetegnelse som også inkluderer panfile og vi anerkjenner at det finnes mer enn to kjønn. Derfor brukes det denne definisjonen i LLH: Personer som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av alle kjønn. Praktisk informasjon Landsstyret (LS) det øverste organet mellom to landsmøter. Representanter fra alle lokallag sitter her, samt fire direktevalgte representanter. Sentralstyret (SES) de som er valgt på Landsmøtet til å drive den daglige driften av organisasjonen. Panfil Person som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket uavhengig av kjønn MSM Menn som har sex med menn (brukes ofte ifbm helse). Dette begrepet fokuserer på seksuell praksis, ikke identitet eller tiltrekning. Dissens Når et mindretall ikke er enig med flertallets innstilling i en sak kan de velge å ta ut dissens. Det betyr at de har en annen innstilling enn flertallet. Landsmøtet må da votere over om de ønsker å støtte innstillingen (flertallet) eller dissensen (mindretallets forslag). Redaksjonskomite Redaksjonskomiteene velges av landsmøtet under konstitueringer og fungerer som arbeidsgrupper under møtet. De har som oppgave å finne kompromisser der landsmøtet har forskjellige forslag i samme sak, eller foreslå endringer i forslag ikke alle er enige om, slik at landsmøtet kan gjøre best mulige vedtak. Redaksjonskomiteen sammenfatter det beste av alle innspill og forslag som er fremmet til sakene, og legger fram en helhetlig plan, som landsmøtet forhåpentligvis kan slutte seg til. Begrepshjelp Skjønner du ikke hva personen på talerstolen snakker om? Som mange andre organisasjoner har vi i LLH utviklet et eget stammespråk. Det vil si ord, utrykk og forkortelser som noen av oss er så vant til å bruke at vi glemmer å forklare hva de betyr. For at alle skal ha mulighet til å forstå hva som blir sagt fra talerstolen, har vi utviklet en liten liste med de mest vanlige fremmedordene og forkortelsene. Derfor har vi laget en kort innføring i sentrale ord. Så blir det også så mye lettere å ta ordet. Husk også at alle har rett til å definere seg selv. Bruk derfor de betegnelser og pronomen som personen selv ønsker. Homofil Person som kan bli forelsket og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn. KSK Kvinner som har sex med kvinner (brukes ofte ifbm helse). Dette begrepet fokuserer på seksuell praksis, ikke identitet eller tiltrekning. SKK Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne sammenstillingen fokuserer på sak, ikke på identitet. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet Dette er et forsøk på å lage en samlebetegnelse som fokuserer på sak, og ikke det store mangfoldet av identiteter som finnes, og som ofte uttrykkes ved en lang bokstavforkortelse, lhbtiq osv. Heteronormativitet Innebærer at det heterofile forholdet mellom en mann og en kvinne, og det stereotype mannlige og kvinnelige kjønnsuttrykket, oppfattes som det normale, det gitte, det forventede. Kjønnsidentitet Den identiteten man har i forhold til kjønn slik det blir forstått av en selv og samfunnet. De fleste identifiserer seg med det kjønnet de fikk tildelt etter fødsel, men ikke alle. Kjønnsuttrykk Måten man bevisst eller ubevisst uttrykker sin kjønnsidentitet på, slik at omgivelsene oppfatter hvilket kjønn man tilhører. Dette er noe alle gjør i større eller mindre grad, gjennom klær, hårfrisyre, sminke, kroppsspråk, kropp osv. Kjønnsmangfold Det mangfoldet som finnes av kjønn, kjønnsuttryk og måter å gjøre kjønn på. Alle er en del av kjønnsmangfoldet, ikke bare de som bryter med normer eller de som har vært igjennom kjønnsbekreftende behandling. Juridisk kjønn Samfunnets offisielle registrering av kjønn, først og fremst gjennom personnummer

7 Praktisk informasjon Transperson Personer med kjønnsidentitet(er) eller kjønnsuttrykk som bryter med det samfunnet forventer av dem på grunnlag av hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen. Noen transpersoner er kvinner eller menn, andre er verken menn eller kvinner og noen kategoriserer ikke sin egen kjønnsidentitet. Transseksuell Transseksuell er primært en medisinsk diagnose, men det kan også være en identitetskategori. Personer som ønsker medisinsk kjønnsbekreftende behandling må, i Norge, få denne diagnosen. Intersex Intersex, interkjønn eller DSD (disorder of sex development) er medisinske betegnelser brukt om mennesker med kropper med atypiske kjønnskarakteristika. Dette kan være ytre kjønnsorganer, indre kjønnsorganer, kromosomer eller hormoner. Kontaktinformasjon til sentrale personer Landsmøtesjef Lin Hauglund: Telefonnummer til hotellet Leder kontrollkomiteen Mette Sørensen: Leder valgkomiteen Ole Marius Johnsen: Sykdom og akutt hjelp Livstruende sykdom/skade 113 Akutt krise/overgrep/voldtekt Sykdom/nye skader/medisinske spørsmål Trivselspersonell Praktisk informasjon Transkvinne Person med kvinnelig kjønnsidentitet som fikk tildelt mann som kjønn ved fødselen. Trenger du noen å snakke med om noe som har skjedd eller noe du ikke forstår? Transmann Person med mannlig kjønnsidentitet som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen Synne: Mathias: LHBTIQQA osv. I vår bevegelse finnes det en hel rekke identitetskategorier, og flere av disse er komme til underveis. Lhbt er den mest vanlige, flere og flere bruker lhbtiq, men det er også, særlig internasjonalt, vanlig å legge til enda flere kategorier. LHBT Lhbt er sammenstilling av identitetskategoriene lesbisk, homofil, bifil og transperson. Synne og Mathias jobber på LLH kontoret og kan masse om både sakene i LLH og om hvordan organisasjonen fungerer. De vet også at det kan være stort og skummet å være på landsmøte for første gang. Dersom du ikke kjenner så mange andre på landsmøte, kan det være fint å bli kjent med Synne og Mathias, så du slipper å være alene. Man kan legge til flere bokstaver, og disse betyr I Intersex Q Queer eller skeiv Q Questioning, altså man ønsker ikke å definere seg A Aseksuell, man føler ikke seksuell tiltrekning På finner du en fullstendig oversikt over ord og begreper som ofte brukes i lhbt-sammenheng

8 LM 0 Sakskart LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet 17 LM 2 Beretninger 23 LM 3 Økonomiske prioriteringer 39 LM 4 Familiepolitisk strategi 43 LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet 47 LM 6 Prinsipprogram 57 LM 7 Arbeidsprogram LM 8 Valg 87

9 LM 1 LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet LM 2 Beretninger LM 3 Økonomiske prioriteringer LM 4 Familiepolitisk strategi LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet LM 6 Prinsipprogram LM 7 Arbeidsprogram for landsmøteperioden LM 8 Valg

10 LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet Konstituering Valg av dirigenter innstilling legges fram på møtet. Valg av referenter innstilling legges fram på møtet. Valg av fullmaktskomite som også fungerer som tellekorps innstilling legges fram på møtet. Valg av tre medlemmer til å undertegne protokollen innstilling legges fram på møtet. Valg av redaksjonskomiteer innstilling legges frem på møtet. Forslag til forretningsorden for LLH landsmøte (LM) Åpent møte LM er åpent for alle. LM kan velge å lukke møtet slik at det kun er åpent for medlemmer i LLH. 2. Deltakernes rettigheter 2.1 Tale-, forslags- og stemmerett a. Delegater valgt av fylkeslagene b. Landsstyret (LS) 2.2 Tale- og forslagsrett: a. Sentralstyret (SES) b. Valgkomiteen 2.3 Talerett a. Observatører (observatørstatus innvilges av LM) b. Ansatte i LLH c. Foreslåtte kandidater fra valgkomitéen 3. Konstituering a. Godkjenning av innkalling b. Valg av dirigenter c. Godkjenning av forretningsorden og dagsorden d. Valg av referenter/landsmøtesekretærer og komitéer Forretningsorden kan endres under møtets gang med 2/3 flertall. 19

11 LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet Dirigenter Det velges dirigenter som fordeler landsmøtets ledelse seg imellom. Dirigentene kan suppleres ved behov. Ønsker dirigenten ordet i kraft av status som delegat/observatør overlater vedkommende plassen til en annen dirigent. Dirigentene kan foreslå å innskrenke taletiden, samt foreslå å kutte muligheten til replikk. 5. Referenter/landsmøtesekretærer Det velges tre referenter/sekretærer som fordeler arbeidet seg imellom. Protokollen føres fortløpende og skal inneholde: - Hvilke saker som behandles - Alle forslag som fremsettes - Innstillinger fra komitéene - Alle vedtak som fattes, samt stemmetall der det er aktuelt - Taleliste åpning. På LM kan deltakere med tale- og forslagsrett kun opprettholde forslag som er fremmet innen fristen. 7.3 Uttalelser Alle forslag til uttalelser må leveres skriftlig innen lunsj lørdag. Redaksjonskomitéen for uttalelser og resolusjoner innstiller til LM på hvilke uttalelser/resolusjoner som skal behandles av LM. Endringsforslag til innleverte uttalelser må leveres innen lørdag kl. 18: Voteringer Votering skjer ved håndsopprekking med delegatskilt eller ved skriftlig avstemming. Skriftlig avstemming skjer hvis minst ti delegater krever dette. Personvalg skjer skriftlig hvis en delegat krever det. Voteringer krever simpelt flertall bortsett fra ved vedtektsendringer og personvalg. Et forslag anses som falt ved stemmelikhet. LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet Landsstyret (LS) godkjenner protokollen. 6. Komitéer En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvparten av stemmene. Ved stemmelikhet i siste valgomgang foretas loddtrekning blant kandidater med like mange stemmer bak seg LM velger ved møtets start delegater til å underskrive protokollen og det antall redaksjonskomitéer LM finner nødvendig. LM kan, ved behov, nedsette nye redaksjonskomitéer. LM velger fullmaktskomite som har ansvar for å innstille på godkjenning av delegater, samt innstille på permisjonssøknader og holde oversikt over hvor mange stemmeberettigede som er til stede. Fullmaktskomiteen fungerer også som tellekorps. 7. Behandling av forslag 7.1 Generelt Alle forslag (unntatt til forretningsorden) skal leveres skriftlig til dirigentene. Alle forslag skal være undertegnet og påført delegat-/observatørnummer. Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt i gjeldende sak (unntatt til forretningsorden). Før strek settes, skal dirigenten referere forslag som ikke er fremsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag skriftlig. 7.2 Vedtekter Landsstyrets innstilling til vedtekter må foreligge minst åtte uker før landsmøtets åpning. Fylkeslag og medlemmer kan fremme endringsforslag og egne forslag til vedtektsendringer senest 12 uker før landsmøtets Vedtekter kan kun endres av LM med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Landsstyret har ikke stemmerett ved behandling av beretning og regnskap. 9. Taletid Hver deltaker med talerett har rett til inntil to innlegg pr. sak. Ett på tre minutter og ett på to minutter. Det er anledning til én replikk og én svarreplikk på inntil ett minutt pr. innlegg. Forslag som fremmes skal refereres av forslagsstiller innenfor tilmålt taletid. Man krever ordet til innlegg ved å rekke delegatskiltet i været. Til replikk holder man to fingre foran delegatskiltet (v-tegn). Til forretningsorden kreves ordet ved å holde en hånd vannrett over delegatskiltet. Ingen kan ta ordet mer enn to ganger til samme forretningsordensdebatt. Dirigentene bestemmer om det skal være skriftlig tegning til ordet i debatter. 10. Permisjon Dersom en delegat ikke har anledning til å være til stede under deler av landsmøteforhandlingene, må permisjon søkes. Permisjonssøknad leveres fullmaktskomiteen. Permisjonssøknader behandles av landsmøtet fortløpende. Varaer kalles inn i permisjonstiden

12 LM 2 LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet LM 2 Beretninger LM 3 Økonomiske prioriteringer LM 4 Familiepolitisk strategi LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet LM 6 Prinsipprogram LM 7 Arbeidsprogram for landsmøteperioden LM 8 Valg

13 LM 2a Beretning fra landsstyret Landsstyrets innstilling: Landsstyrets beretning tas til etterretning. LANDSSTYRETS BERETNING Medlemmer Landsmøtet i Oslo i mai 2014 valgte følgende sentralstyre: Bård Nylund, leder Brita Møystad Engseth, nestleder Rønnaug Frøiland, medlem Jon Martin Larsen, medlem Esben Esther Pirelli Benestad, medlem Thomas Næss Thoresen, medlem Inger Kristin Haugsevje, medlem Markus Brun Hustad, varamedlem Veronica Berglyd Olsen, varamedlem I tillegg tiltrer den til enhver tid sittende leder i Skeiv Ungdom. I perioden har dette vært Line Halvorsrud og Eirik Rise. Thomas Næss Thoresen og Inger Kristin Haugsevje valgte etter et år å trekke seg fra sine verv. Markus Brun Hustad og Veronica Berglyd Olsen trådte inn som ordinære styremedlemmer, og Andre Dahl og Usman Ali ble supplert inn som vara. Landsmøtet valgte også fire direktevalgte medlemmer med varamedlemmer til LLHs landsstyre: Eva Michelson, medlem Karl-Sverre Holdal, medlem Camilla C. Strøm-Andresen, medlem Inge Gjestvang, medlem Åge Winje Brustad, varamedlem Per Anders Langerød, varamedlem Silje-Håvard Bolstad, varamedlem Petter Høistad, varamedlem I tillegg består landsstyret av lederne i fylkeslagene. I perioden har følgende fylkeslag vært aktive: Oslo og Akershus Østfold Innlandet Vestfold 25

14 LM 2a Beretning fra landsstyret Telemark Sør Rogaland Bergen og Hordaland Møre og Romsdal (nedlagt i perioden) Trøndelag Nordland Troms Aktivitet LM 2b Regnskap Landsstyrets innstilling: Regnskapet tas til etterretning. Aktiviteten i de ulike lagene varierer. Noen lag har liten aktivitet, mens andre har regelmessige aktiviteter på ukentlig basis gjennom hele året. Det brukes en del ressurser på å følge opp enkelte fylkeslag. Noen lag har lokalt ansatte, mens andre drives utelukkende på frivillig basis. Politiske diskusjoner, aktivitetsgrupper, sosiale møtesteder, temakvelder, skolebesøk, fester og festivaler er hovedaktivitetene i det lokale arbeidet. Det er avholdt 8 landsstyremøter i perioden Perioden har vært preget av høy aktivitet i hele organisasjonen. Landsstyret har hatt betydelig fokus på å heve kompetansen hos landsstyrets medlemmer, og har prioritert skolering på hvert landsstyremøte. Vi har også avholdt skoleringsseminar for tillitsvalgte i perioden. Saker vi har hatt skolering i: Aksjonismekurs, intersex, medietrening, hvordan møte personer i krise, Antidiskrimineringsloven og arbeidsliv, sexkjøpsloven, interseksjonalitet, inkludering. Landsstyret vedtar organisasjonens driftsbudsjett, og har fortsatt satsningen på støtte av fylkeslag. I organisasjonen har det i perioden vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitet lokalt i de fleste lagene. Pridearrangementer blir flere og flere, og blir også mer profesjonelt arrangert. I tillegg blir aksjoner og markeringer oftere koordinert slik at aktiviteter som avholdes sentralt også markeres lokalt. For mer utfyllende informasjon om hva som har skjedd i organisasjonen i perioden vises det til årsrapportene for 2014 og 2015 som er tilgjengelige på llh.no

15 28 29

16 30 31

17 32 33

18 34 35

19 LM 2c Beretning fra kontrollkomiteen Sentralstyrests innstilling: Kontrollkomiteens beretning tas til etterretning

20 LM 3 LM 3 Økonomiske prioriteringer

21 LM 3 - Økonomiske prioriteringe Landsstyrets innstilling: De økonomiske prioriteringene vedtas Økonomiske prioriteringer for fastsettes. Landsstyrets økonomiske rapport for perioden godkjennes. LLHs økonomiske situasjon er tilfredsstillende. For perioden er det viktig at LLH fortsetter arbeidet med god og effektiv ressursforvaltning i administrasjonen gjennom klare økonomiske rutiner og fokus på inntjening ved tjenesteytelse, samt fleksibilitet for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og et fullverdig arbeidsgiveransvar. LLH må søke videre finansiering gjennom staten og utvikle en bred prosjektportefølje. Videre, i takt med krav om egeninntjening og stigende utgifter, må LLH sette fokus på ytterligere finansiering på ulike nivå i det offentlige og søke nye finansieringskilder i privat og sivil sektor. LLH skal være en organisasjon med robust og fleksibel økonomi For perioden prioriteres følgende Vedtaksforslag økonomiske prioriteringer Organisasjonsutvikling a. Styrking av fylkeslag b. Merkevarebygging c. Skolering 2. Videreføre økonomisk støtte til Skeiv Ungdom 3. Leder frikjøpt på heltid 41

22 LM 4 LM 1 Åpning og konstituering av landsmøtet LM 2 Beretninger LM 3 Økonomiske prioriteringer LM 4 Familiepolitisk strategi LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet LM 6 Prinsipprogram LM 7 Arbeidsprogram for landsmøteperioden LM 8 Valg

23 LM 4 Familiepolitisk strategi Landsstyrets innstilling: Familiepolitisk strategi vedtas Verdimessig utgangspunkt for LLHs arbeid LLH legger til grunn at det er nærheten i relasjon som først og fremst definerer en familie, ikke gener, blodsbånd, seksuell eller romantisk relasjon, kjønn eller kjønnsuttrykk. Familiebegrepet er ikke statisk. LLH legger til grunn at folk vet best selv hvilke familieordninger som passer for dem, og at alle relasjoner og familieformer basert på samtykke og likeverd skal aksepteres. LLH skal arbeide for at familiebegrepet ikke defineres ut ifra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er eller ut i fra heteronormative forståelser av familien og av foreldre. Både lhbti-personer, skeive, samboere, flerforeldrefamilier eller personer uten barn må være inkludert i begrepet. LLH skal arbeide for at de økonomiske rettighetene og rettslige reguleringene av ulike samlivsformer blir bedre tilpasset dagens moderne samfunn. LLH skal i alle sammenhenger være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å bryte ned negative konsekvenser av heteronormative kulturoppfatninger. Forventningen om at man må leve i heteronormative parrelasjoner for å være lykkelig, samt antakelsen om at kjønnsidentiteten er det samme som det kjønnet man ble tildelt ved fødselen, kan redusere enkeltmenneskers livskvalitet. Forholdet til ulike kulturer og religion LLH skal innta en tydelig posisjon i spørsmål knyttet til kjønn, kjønnsuttrykk og negative virkninger av heteronormativitet, uavhengig av eventuelle kulturelle eller religiøse motforestillinger. LLH skal arbeide for at norske myndigheter i sitt arbeid mot tvangsekteskap i større grad inkluderer lhbti-perspektivet. LLH ønsker å etablere dialog med alle religiøse trossamfunn, og være et ressurssenter for lhbti-personer og skeive som tilhører disse og som har utfordringer knyttet til egen familie. Et helhetlig og ikke-diskriminerende lovverk LLH skal arbeide for at mangfoldet av ulike familiekonstellasjoner implementeres og i praksis blir sikret i all lovgivning så vel som i offentlig kommunikasjonsinnsats i barnehage, skole, helsevesen og det offentlige forøvrig. LLH ønsker en full revisjon av alt lov- og forskriftsverk med sikte på å gi ulike familieformer og relasjoner den samme, likeverdige verdimessige og økonomiske statusen. 45

24 LM 4 Familiepolitisk strategi Barns rettigheter og voksnes omsorgsevne LLH skal arbeide for at barn som har flere eller færre enn to omsorgspersoner skal sikres på en bedre måte enn i dag, og at barn med mer enn to omsorgspersoner skal kunne ha lik rett til disse av hensyn til barnets beste. LLH skal arbeide for at skeive barns rett til identitet og informasjonblir ivaretatt i henhold til barnekonvensjonen, og arbeide for at skeive barn sin rett til frihet fra diskriminering også gjelder familien og andre rent personlige forhold i diskrimineringsloven. LLH skal arbeide for at forskningsinnsatsen styrkes for å sikre økt kunnskap om oppvekstvilkårene for barn av lhbti og skeive foreldre, samt skeive barn med heterofile foreldre, med fokus på barnas egne opplevelser. LLH skal arbeide for at familievernkontorenes, barnevernets, skolens og helsevesenets kunnskap om lhbti og skeive familiekonstellasjoner styrkes. LLH ønsker at det arbeides aktivt for å rekruttere lhbti-personer som fosterforeldre og avlastningshjem, og at kunnskapsnivået om lhbti økes i fosterhjemstjenesten. Eggdonasjon, sæddonasjon, adopsjon og surrogati LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet LM LLH er positive til så vel eggdonasjon som sæddonasjon. LLH ønsker at Norge setter i gang en forsøksordning for alturistisk surrogati i Norge. LLH skal bidra til at Norge er en pådriver for å sikre at samarbeidsland anerkjenner vår målgruppe som adopsjonsforeldre. 46

25 LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet a. Vedtektsendringer Endringsprotokoll vedtekter # Forslagsstiller Type forslag Paragraf Gammel tekst Ny tekst Redaksjonskomiteens Innstilling Vedtak 1 LS Tekst lag til 1.1 Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile, trans-, og intersexpersoner. Delt innstilling 3/3 Forslag fra Bergen og Hordaland: Organisasjonens navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lhbti og skeive. Forslag fra Oslo og Akershus: Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner og skeive, forkortet lhbti og skeive. Forslaget til Oslo og Akershus vedtas mot gammelt forslag mot to stemmer. Forslaget til Oslo og Akershus vedtas mot forslaget til Bergen og Hordaland mot tre stemmer. Vedtak Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner og skeive, forkortet lhbti og skeive. 2 LS Stryk 1.2 LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt- personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. LLHs mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Støttes Vedtatt 3 LS Endring 1.3 LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner. 4 LS Endring 2.1 Enkeltpersoner som støtter organisasjonens formål kan bli medlem gjennom å betale kontingent. LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner som ikke er underlagt LLH. Alle kan bli medlem gjennom å betale kontingent. Støttes Vedtatt Støttes Vedtatt mot tre stemmer

26 LM 5a Endringsprotokoll vedtekter Dissens Eirik Stryk Administrativt ansatte i lagene kan ikke samtidig inneha tillitsverv. Stryker punktet Administrativt ansatte i lagene kan ikke samtidig inneha tillitsverv. Vedtatt mot 3 stemmer Endring Maks 12 delegater Oslo forslag: Fylkeslag med over 1000 medlemmer får ytterligere 2 delegater. Delt innstilling 3/3 Forslag fra Oslo falt mot 2 stemmer. Gammel tekst opprettholdes. Dissens Markus: Det innstilles en leder og to nestledere Endring Innstilles en leder og en nestleder. Troms forslag: Dersom valgkomiteen finner det hensiktsmessig kan de innstille to nestledere Det innstilles en leder, en organisatorisk nestleder og en politisk nestleder. Redaksjonskomiteens innstilling vedtas med 6 mot 5 stemmer. Politisk nestleder har møterett. 9 LS Tekst endret 8.5 Nyvalgt sentralstyre tiltrer 1. juli i valgåret. Nyvalgt sentralstyre tiltrer umiddelbart etter valget. Støttes Vedtatt 8 LS Nytt punkt Ny 8.4 Sentralstyret har ansvar for å godkjenne regnskap. Støttes Falt mot fire stemmer. Gammel tekst beholdes. 7 LS Stryk 7.3 Landsstyret har ansvar for å godkjenne regnskap og vedta budsjett. Landsstyret har ansvar for å vedta budsjett. Støttes Falt mot fire stemmer. Gammel tekst beholdes. 6 LS Endring 4 Aktiv utmelding av organisasjonen skal skje skriftlig. Utmelding av organisasjonen skal skje skriftlig. Støttes Vedtatt 5 LS Stryk 3.2 Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter tilknyttes fylkeslag i de fylkene LLH har lag. Enkeltpersoner har møte- og talerett i sitt fylkeslag. Organisasjoner og bedrifter har møteog talerett i fylkeslag med innmeldt kontaktperson. Vedtak: Vedtat Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter tilknyttes fylkeslag i de fylkene LLH har lag. Enkeltpersoner har møte- og talerett i sitt fylkeslag. Støttes Forslag fra LLH Rogaland: Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter tilknyttes de fylkene LLH har lag i. Enkeltpersoner har møte- og talerett i sitt fylkeslag. # Forslagsstiller Type forslag Paragraf Gammel tekst Ny tekst Redaksjonskomiteens Innstilling Vedtak LM 5a Vedtekter for LLH Landsstyrets innstilling: Vedtekter for LLH vedtas. 1 Navn og formål 1.1 Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner og skeive. Forkortet: LLH- Landsforeningen for lhbti og skeive. 1.2 LLHs mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. 1.3 LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner som ikke er underlagt LLH. 2 Medlemskap 2.1 Alle kan bli medlem gjennom å betale kontingent. 2.2 Medlemmer tilknyttes fylkeslag i de fylkene LLH har lag. Et medlem kan bare være tilsluttet et lag av gangen og har fulle rettigheter i sitt lag. 2.3 Kun medlemmer kan inneha tillitsverv i organisasjonen. 2.4 Medlemmer i LLHs aktivitetsgrupper skal i hovedsak være medlem i LLH. 3 Støttemedlemskap 3.1 Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter kan bli støttemedlem. 3.2 Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter tilknyttes de fylkene LLH har lag. Enkeltpersoner har møte- og talerett i sitt fylkeslag. 4 Opphør av medlemskap Utmelding av organisasjonen skal skje skriftlig. 5 Kontingent 5.1 Landsstyret fastsetter medlemskontingenten samt kontingent for støttemedlemskap. 5.2 Kontingenten skal innkreves gjennom LLHs sekretariat, og videresendes lagene 3 ganger i året. 6 Landsmøtet 6.1 LLHs øverste myndighet er landsmøtet. 6.2 Landsmøtet samles i første halvår hvert andre år. Innkalling sendes ut med minst 8 ukers varsel. Landsstyrets årsberetning og regnskap skal være tilgjengelig for medlemmene fra samme tidspunkt. 6.3 Landsstyret skal senest 6 måneder før landsmøtet avholdes, kunngjøre frister for forslag til landsmøtet. Saker som ønskes fremmet for landsmøtet, 51

27 LM 5a Vedtekter for LLH må være landsstyret i hende senest 12 uker før landsmøtet. Forslag må være begrunnet. Sakspapirene skal være tilgjengelige for medlemmene minst 8 uker før landsmøtet. 6.4 Hvert fylkeslag skal på særskilt innkalt medlemsmøte, etter at sakspapirer foreligger, velge delegater til landsmøtet etter følgende fordelingsnøkkel: En grunnkvote på to delegater Utover dette en delegat pr. påbegynte 50 medlemmer, over første Intet fylkeslag kan velge mer enn 12 delegater Intet fylkeslag kan alene ha rent flertall I tillegg skal det velges minst to varadelegater fra hvert fylkeslag Skeiv Ungdoms landsmøtedelegasjon beregnes ut fra et gjennomsnitt av det totale antall delegater valgt fra fylkeslagene (antall delegater delt på antall fylkeslag) Delegater valgt til landsmøtet fra fylkeslagene må være medlemmer i LLH Delegater valgt til landsmøtet fra ungdomsorganisasjonen må være medlem av Skeiv Ungdom Sekretariatet beregner delegattallet for det enkelte fylkeslag på basis av antall betalende medlemmer per det foregående år Landsstyret møter med fulle rettigheter. Sentralstyret møter, utover det totale antallet delegater, med tale- og forslagsrett. Leder og nestleder av LLH og leder av Skeiv Ungdom møter med fulle rettigheter. Sentralstyremedlemmer kan ikke være delegat fra fylkeslag Alle medlemmer av LLH kan møte som observatører, og kan tilkjennes talerett for enkeltsaker dersom Landsmøtet vedtar dette. 6.5 Landsmøtets dagsorden består av: Valg av dirigenter Valg av referenter Valg av tellekorps Valg av tre medlemmer til å undertegne protokollen Godkjenning av innkallingen Godkjenning av sakslisten Beretning Økonomiske prioriteringer Arbeidsprogram for landsmøteperioden Innkomne saker Valg : Leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder. 5 medlemmer og 2 varamedlemmer til sentralstyret. 5 medlemmer til valgkomité. 3 medlemmer og en vara til kontrollkomité. Fire direktevalgte landsstyremedlemmer med personlig vara. 6.6 Ekstraordinært landsmøte holdes når 33% av medlemmene krever dette skriftlig eller når medlemsmøter i 1/3 av lagene krever det. Ekstraordinært landsmøte holdes også når landsstyret finner det nødvendig. Innkalling skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksliste utarbeides av landsstyret Landsstyret 7.1 Landsstyret er LLHs øverste myndighet mellom landsmøtene og består av: Leder og nestleder valgt på landsmøtet Fylkeslagenes leder med inntil fire vara fra fylkeslagets styre Leder av Skeiv Ungdom med inntil to vara Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale- og forslagsrett. Og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter fra ulike landsdeler, valgt på landsmøtet møter med fulle rettigheter. 7.2 Landsstyret leder LLHs drift i samsvar med de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter. Landsstyret er ansvarlig for at utadrettet virksomhet følger det samme grunnlaget. 7.3 Landsstyret har ansvar for å godkjenne regnskap og vedta budsjett. 7.4 Landsstyret skal tre sammen minst 3 ganger i året. Konstituerende landsstyremøte skal holdes innen 4 måneder etter landsmøtet. Dersom et flertall i landsstyret forlanger det, kan det innkalles til ekstraordinært landsstyremøte. 8 Sentralstyret 8.1 Sentralstyret velges av landsmøtet og består av leder, nestleder, fem medlemmer med 2 varamedlemmer. Sentralstyret velges for 2 år. 8.2 Leder av Skeiv Ungdom møter i sentralstyret med fulle rettigheter. 8.3 Sentralstyret er ansvarlig for den daglige virksomheten etter de styrende dokumenter vedtatt av landsstyret. Sentralstyret er også ansvarlig for utadrettet virksomhet mellom landsstyremøtene. 8.4 Ingen kan sitte i sentralstyret og være leder i et fylkeslag samtidig. 8.5 Nyvalgt sentralstyre tiltrer umiddelbart etter valget. 9 Utvalg Landsstyret og sentralstyret kan opprette, nedlegge og vedta mandat for utvalg. Utvalget rapporterer til oppnevnende organ eller det organ dette delegeres til. Overordnet organ skal informeres dersom det foretas endringer i utvalget. 10 Kontrollkomiteen 10.1 Kontrollkomiteen er LLHs kontrollorgan Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og består av leder og 2 medlemmer med 1 varamedlem. Kontrollkomiteen velges for 2 år Kontrollkomiteens ansvarsområde omfatter: Gjennomgå sentralstyrets handlingsplan, årsberetning, budsjett, regnskap og protokoller, samt forestå veiledning med henblikk på å forebedre rutiner Kontrollkomiteen avgir rapport til Landsstyret og Landsmøtet som sendes lagene og som vurderer om det har forekommet disposisjoner som er i strid med LLHs vedtekter og vedtak Kontrollkomiteen skal ikke befatte seg med oppgaver som påhviler økonomirevisor. LM 5a Vedtekter for LLH 52 53

28 LM 5a Vedtekter for LLH Fylkeslag 11.1 Fylkeslagene bestemmer selv arbeidsoppgaver og arbeidsform innenfor rammene av organisasjonens vedtekter. Fylkeslaget skal registrere seg som selvstendig juridisk enhet Fylkeslagenes geografiske ansvarsområder bestemmes av landsstyret Fylkeslagets navn skal være LLH fylkesnavn. Unntak godkjennes av landsstyret For opprettelse av et nytt fylkeslag må det være minst femten medlemmer innen det gitte området. Synker medlemstallet i et lag til ti medlemmer eller mindre, kan landsstyret avgjøre om medlemmene skal overføres til andre nærliggende lag, eller få status som avdeling i annet fylkeslag Lokale, selvstendige organisasjoner kan søke landsstyret om å slutte seg til LLH Fylkeslagene avholder årsmøte hvert år innen utgangen av februar. Foreløpig innkalling skal være medlemmene i hende minst 4 uker før årsmøtet avholdes Saker som ønskes behandlet og vedtatt må være styret i hende før endelig innkalling sendes ut. Dagsorden skal fremgå av endelig innkalling, som skal være medlemmene i hende senest en uke før årsmøtet avholdes Stemmerett på årsmøter har alle medlemmer som har betalt forfalt kontingent i inneværende eller foregående år Årsmøter i fylkeslagene skal blant annet behandle: Årsberetning og regnskap Arbeidsprogram og budsjett Valg av personer til lokale og nasjonale tillitsverv Valg av valgkomité Valg av revisor Forslag om endring av lokale vedtekter Ekstraordinært årsmøte holdes når minst 1/3 av medlemmene krever det eller når fylkeslagets styre/arbeidsutvalg finner det nødvendig. Innkalling skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksliste utarbeides av styret/arbeidsutvalget Årsmøtet i fylkeslag kan med 2/3 flertall på to påfølgende årsmøter vedta å nedlegge laget Landsstyret kan med 2/3 flertall velge å legge ned et lag som ikke oppfyller vedtektene. Ved nedleggelse av et fylkeslag, overføres alle aktiva, herunder kontanter, bankkonti, fonds, eiendeler og arkiv, etter at utestående fordringer er betalt, til LLH sentralt For at årsmøtet skal behandle nedleggelse av laget må dette være gjort kjent for alle medlemmene av fylkeslaget minst tre måneder før årsmøtet avholdes. 12 Lokallag har spesifisert at de vil stemme i det området som lokallaget dekker Lokallags økonomiske og øvrige organisatoriske tilknytning til fylkeslaget vedtas av fylkeslagets årsmøte. 13 Mangfold I innstillinger til styreverv, ved ansettelser og når personer settes inn i utvalg, komiteer og arbeidsgrupper skal faktorer med betydning for mangfoldet veie tungt. 14 Skeiv Ungdom Skeiv Ungdom er LLHs ungdomsorganisasjon. 15 Økonomi 15.1 Landsmøtet vedtar økonomiske retningslinjer for perioden. Landsstyret vedtar budsjett for hvert år i tråd med landsmøtets retningslinjer. Landsstyret godkjenner regnskap for hvert år Fordeling av midler: Kontingentinntekter fordeles med 80% til lagene og 20% til landsstyret. Innbetalt kontingent fra medlemmer som ikke sorterer under fylkeslag skal tilføres aktivitetsfondet Medlemstallet beregnes ved utgangen av året (31.12). Landsstyret skal i henhold til landsmøtets behandling av LLHs økonomi, stille midler til disposisjon for fylkeslagene Uspesifiserte gaver skal gå til landsstyret Når landsstyret bevilger overføringer til fylkeslagene må fylkeslagene innen den hvert påfølgende år returnere et regnskap som er godkjent og ført i samsvar med krav i bevilgningstilsagnet Reglement for LLHs regnskap fastsettes av landsstyret Økonomireglement vedtas særskilt av landsmøtet, og er bindende for alle ledd i organisasjonen. 16 Administrasjon 16.1 Landsstyret oppretter og nedlegger stillinger betalt av drifts- og frie midler. Sentralstyret konsulterer landsstyret hvis slike stillinger er tenkt omdefinert. Sentralstyret foretar ansettelser i opprettede stillinger Sentralstyret har arbeidsgiveransvar for den sentrale administrasjonen LLHs ansatte kan ikke inneha tillitsverv i organisasjonen Ansatte i den sentrale administrasjonen kan møte på landsmøte uten tale-, forslags- og stemmerett, men kan ha saksansvar med tilhørende talerett. LM 5a Vedtekter for LLH Lokallag underlagt fylkeslagene bestemmer selv arbeidsoppgaver og arbeidsform innenfor rammene av organisasjonens vedtekter Lokallagets navn skal være LLH sted/region Opprettelse av lokallag vedtas av fylkeslagets årsmøte Stemmerett og valgbarhet i lokallag har alle fylkeslagets medlemmer som har betalt kontingent og har enten bosted, åpenbar tilhørighet eller Eksklusjon m.m Landsstyret kan overfor medlemmer som gjennom rettsstridig atferd utsetter organisasjonen for tap eller risiko for tap, eller som gjennom tillitsverv grovt overtrer de normer som tilligger tillitsvalgte, ekskludere disse, suspendere disse, eller i inntil 10 år utelukke disse 54 55

29 LM 5a Vedtekter for LLH fra å ha tillitsverv i organisasjonen. Eksklusjon, suspensjon eller utelukkelse er gyldig umiddelbart. Vedkommende kan påklage eksklusjonen til førstkommende landsmøte Fylkeslagsstyret kan utelukke medlemmer fra muligheten til å inneha lokale tillitsverv i organisasjonen i inntil 3 år, hvis vedkommende ikke overholder organisasjonens formålsparagraf, gjennom rettsstridig atferd utsetter organisasjonen for tap eller risiko for tap, eller gjennom tillitsverv overtrer de normer som tilligger tillitsvalgte. Utelukkelse er gyldig umiddelbart. Vedkommende kan påklage utelukkelsen til førstkommende landsstyremøte Årsmøter i fylkeslagene, samt landsmøtet, skal orienteres om antall gjeldene eksklusjoner, suspensjoner eller utelukkelser Landsstyret kan vedta mistillit overfor representanter i sentralstyret Det kreves 2/3 flertall i vedtak om eksklusjon, suspensjon, utelukkelse fra tillitsverv og mistillit Medlemskap i rasistiske/-fascistiske organisasjoner gir grunnlag for eksklusjonfra LLH. LM Taushetsplikt Det skal ikke gis opplysning om hvem som er medlemmer i LLH, med mindre det er klarert med det enkelte medlem. Unntatt dette er offentlige myndigheter og tilsvarende bidragsytere, der kontroll av medlemstall eller alder er kriterier for tildeling av midler. All innsyn skal godkjennes av Sentralstyret. Unntatt er også sentralt tillitsvalgte i Skeiv Ungdom. 19 LLHs beslutningsregler 19.1 I LLH fatter møter, styrer, råd og utvalg gyldig vedtak når halvparten eller fler av de valgte medlemmene deltar i møtet Det forslag som får halvparten av de tilstedeværendes stemmer anses vedtatt, ved stemmelikhet har valgt leder dobbeltstemme Vedtak i fylkeslagene om vedtektsendring og om sammenslutning og oppløsning krever minst 2/3 av de tilstedeværendes stemmer for å være gyldig. 19 Endring av vedtektene 19.1 Det kreves 2/3 flertall på landsmøtet ved endring av vedtektene Nye vedtekter trer i kraft umiddelbart etter at vedtektene er vedtatt i sin helhet. 20 Nedleggelse av LLH Dersom minst 75% av lagene er representert på landsmøtet kan minst 3/4 av delegatene på landsmøtet vedta nedleggelse av LLH. Saken må meldes for lagene minst 8 uker før avstemming finner sted. Ved nedleggelse av LLH skal det sikres at aktiva benyttes til LLHs formål som definert i punkt 1.2 ovenfor, og i dette til oppfyllelse av de forpliktelser LLH har pådratt seg gjennom ervervelsen av midlene. Landsstyret avgjør hvordan dette skal skje og hvordan arkiver etc. skal forvaltes. LM 6 Prinsipprogram 56