Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet"

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet 15. september 2011

2 (Denne siden er tom) Side 2 av 120

3 FORORD Dette dokumentet er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, som er en av seks delutredninger i prosessen mot en helhetlig forvaltningsplan for dette havområdet. På Fiskeridirektoratet har Thorbjørn Thorvik, Dagfinn Lilleng og Modulf Overvik hatt ansvar for arbeidet med fiskeriutredningen. I tillegg har en arbeidsgruppe bidratt i forbindelse med utarbeidelsen av utredningen. Fiskeridirektoratet har ledet denne arbeidsgruppen som har hatt tre møter i løpet av vinteren/våren 2011, og representanter fra Havforskningsinstituttet (HI), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) har deltatt på møtene. En rekke personer på Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har dessuten bidratt på sine spesialområder. Videre er utredningen basert på materiale fra flere etater og institusjoner, for eksempel en tverrsektoriell utredning om påvirkninger på sjøfugl utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Martin Ivar Aaserød i Acona AS har bidratt i arbeidet med rapporten. Bergen, 15. september 2011 Side 3 av 120

4 (Denne siden er tom) Side 4 av 120

5 INNHOLD FORORD...3 INNHOLD...5 SAMMENDRAG...7 SUMMARY INNLEDNING HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK GEOGRAFISK AVGRENSNING AV UTREDNINGSOMRÅDET FELLES FAGLIG GRUNNLAG FOR FORVALTNINGSPLANEN VIDERE FRAM MOT STORTINGSMELDING SEKTORVISE UTREDNINGER AV KONSEKVENSER FELLES METODIKK UTREDNING AV KONSEKVENSER MARIN ØKOLOGI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK GENERELT OM MILJØTILSTANDEN I NORDSJØEN OG SKAGERRAK GENERELT OM ØKOSYSTEMET I NORDSJØEN OG SKAGERRAK BUNNFAUNA PLANKTON TANG OG TARE PRODUKSJONEN TIL FISKEBESTANDENE SJØFUGL SJØPATTEDYR NORSK RØDLISTE EKSTERNE PÅVIRKNINGFAKTORER SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER UTNYTTELSE AV MARINE RESSURSER FORPLIKTELSER I HENHOLD TIL INTERNASJONALE AVTALER OG KONVENSJONER FORVALTNING OG HØSTING AV FISKERESSURSER FORVALTNING OG HØSTING AV SJØPATTEDYR FORVALTNING OG HØSTING AV TANG OG TARE FORVALTNING OG UTTAK AV SKJELLSAND AKVAKULTUR LANGS KYSTEN AV NORDSJØEN OG SKAGERRAK UTVIKLING OG STATUS FOR OPPDRETT AV ATLANTISK LAKS OG REGNBUEØRRET FORVALTNING AV HAVBRUKSNÆRINGEN OM PRODUKSJON OG VERDISKAPING I NORDSJØREGIONEN KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ NATURMILJØET KONSEKVENSER AV FISKERIENE PÅ PLANKTON KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ BUNNHABITATER KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ FISKERESSURSER KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ SJØFUGL KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ SJØPATTEDYR KONSEKVENSER AV FRITIDS- OG TURISTFISKE KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ ARTER PÅ RØDLISTEN EFFEKTER AV SØPPEL OG AVFALL FRA FISKERI KONSEKVENSER AV HØSTING AV TANG OG TARE KONSEKVENSER AV UTTAK AV SKJELLSAND SAMMENFATNING AV KONSEKVENSER FRA FISKE PÅ NATURMILJØET I DAG KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ NATURMILJØET AREAL SOM BEGRENSENDE FAKTOR KONSEKVENSER PÅ MILJØ Side 5 av 120

6 6.3 KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ SJØFUGL KONSEKVENSER FOR FISK RUNDT OPPDRETTSANLEGGENE SAMMENFATNING AV KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ NATURMILJØET FRAMTIDSBILDER FOR FISKERI- OG HAVBRUKSAKTIVITET I FRAMTIDSBILDER FOR FISKERIAKTIVITET FRAMTIDSBILDER FOR NORSK AKVAKULTURNÆRING SUNN OG TRYGG SJØMAT FRA NORDSJØEN UØNSKEDE STOFFER I FISK OVERVÅKNING AV MILJØGIFTER FRAMTIDSBILDE FOR SJØMATTRYGGHET I KONSEKVENSER AV FISKERI OG HAVBRUK FOR ANDRE BRUKERINTERESSER BEGRENSNINGER FOR PETROLEUMSVIRKSOMHETEN SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITETER SKIPSTRAFIKK MILITÆR AKTIVITET MARINE KULTURMINNER VINDMØLLER TIL HAVS AREALKONFLIKTER MELLOM AKVAKULTUR OG FISKERI FRITIDSAKTIVITET BESKRIVELSE AV KUNNSKAPSMANGLER FOR UTREDNINGEN REFERANSER Side 6 av 120

7 SAMMENDRAG Fiskeri og havbruk er viktige norske næringer, både totalt i Norge og i regionene som grenser opp til Nordsjøen/Skagerrak-området. Den totale eksportverdien av sjømat fra Norge var i 2010 på nærmere 55 milliarder kroner, noe som gjør sjømatnæringen i 2010 til den nest største eksportnæringen i Norge. Dessuten, gitt en bærekraftig forvaltning vil fiskeri og havbruk kunne skaffe mat og generere økonomiske verdier i framtiden. Dette perspektivet trekkes fram her fordi det illustrerer de store oppgavene og ansvaret som påhviler fiskeri- og havbruksnasjonen Norge til å finne løsninger på aktuelle og kommende utfordringer. Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet som en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med den Helhetlige Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (HFNS). Utredningen er ikke en konsekvensutredning i tradisjonell forstand. Hensikten har vært å utrede de forskjellige aspekter ved fiskerivirksomheten og hvorledes disse aktivitetene virker inn på økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak. Forutsetningen har vært at utredningen skal kunne gi et grundig bakgrunnsmateriale til det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Det er ikke en del av utredningsarbeidet å foreslå tiltak. Imidlertid er det viktig å påpeke kunnskapsbehov slik at dette kan tas hensyn til i arbeidet med forvaltningsplanen. Særtrekk ved forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norsk økonomisk sone som er mest utsatt for påvirkning fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange land som grenser opp til Nordsjøen og Skagerrak, og selve havområdet er påvirket av omfattende menneskelig aktivitet fra ulike næringer. Nordsjøen og Skagerrak er også den delen av norsk sone der norsk fiskeriforvaltning har flest uløste og/eller dårlig løste oppgaver. Noe av dette kan forklares med at økosystemet i Nordsjøen byr på andre og i noen tilfeller større forvaltningsmessige utfordringer enn det som er tilfellet i Norskehavet og Barentshavet. Hovedproblemet hittil er likevel de store utfordringene knyttet til fiskeripolitikken til EU, som er hovedaktøren i fiskeriene i Nordsjøen. Dette karakteriseres blant annet av utkastpåbud, mangelfullt teknisk regelverk og overkapasitet i fiskeflåten. Hovedpunkter i utredningen Det er vurderingen av konsekvensene som følger av fiskeri- og havbruksaktivitet for naturmiljøet som er kjerneoppgaven for utredningen: Konsekvenser av fiskeri på utvalgte indikatorer for naturmiljøet i Nordsjøen og Skagerrak, herunder konsekvenser på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet, herunder genetisk effekt på villaks fra rømt oppdrettslaks, lakselus og sykdom. Utredningen redegjør også for: Økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak. Hovedtrekk ved fiskeri- og havbruksnæringene. Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og konvensjoner. Sunn og trygg sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak. Framtidsutsikter for fiskeri- og havbruksaktivitet i Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteten for andre brukerinteresser. Kunnskapsmangler som er avdekket i arbeidet med utredningen. Hovedkonklusjoner fiskeri Den viktigste påvirkningen fra fiskeriene er den tilsiktede beskatningen av kommersielle fiskebestander, som fører til endring av bestandsstørrelsen samt av størrelses- og alderssammensetningen i bestandene. De fleste kommersielt utnyttede fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak blir forvaltet ved hjelp av internasjonale fiskeriavtaler og forvaltningsplaner basert på vitenskapelig rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Side 7 av 120

8 Konsekvensene av fiskeriaktivitet er beskrevet med basis i ICES sine vurderinger i 2010 og er gjengitt i Tabell S1 der de tre konsekvensnivåene for fiskebestandene er gitt som: Ingen/liten: gytebestandens størrelse er over føre-var-nivået. Det vil si at bestanden med sikker margin er over kritisk nivå. Kritisk nivå er det laveste nivå der det er historisk erfaring for god reproduksjon. Moderat: gytebestanden er under føre-var-nivået men over kritisk nivå, og fisket må strammes inn. Stor: gytebestanden er under kritisk nivå og fisket må stoppes eller begrenses sterkt. Usikker: ikke tilstrekkelig med data til å kunne vurdere påvirkning. Når det gjelder vurderingen av konsekvenser for andre marine organismer enn fisk er ikke vurderingen av konsekvens gjort etter et tilsvarende system som for fiskebestander. Angivelsen av konsekvens for de andre marine organismene er basert på kvalitative faglige vurderinger. Det er viktig å understreke at de vurderingene av konsekvens som er gjort i Tabell S1 gjelder nå-situasjonen i For eksempel har bestandssituasjonen for flere av fiskebestandene variert en god del dersom dette vurderes over en lengre tidshorisont. Vurderingene som er gjort i Tabell S1 er alle beheftet med varierende grad av usikkerhet. Usikkerheten kan både gjelde kunnskapen om de ulike marine organismene og vurderingen av konsekvens av fiskeriaktiviteten. Det må likevel sies at kunnskapen om de kommersielle fiskebestandene og konsekvensen av fiskeriaktiviteten på disse, er relativt mye bedre enn tilsvarende kunnskap om konsekvensen av fiskeriene på andre marine organismer. Dette innebærer altså at usikkerheten i vurderingen av konsekvens er mindre for kommersielle fiskebestander enn for eksempel usikkerheten angående ikke-kommersielle fiskebestander og sjøfugl. Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for fiskeri i I det første framtidsbildet har det ikke skjedd vesentlige endringer i fiskeriforvaltningen og konsekvensen av fiskeri. I det andre framtidsbildet er ressursforvaltningen i Nordsjøen forbedret og konsekvensene fra fiskeriaktivitet på naturmiljøet er redusert. Dette skyldes i hovedsak forbedringer i EUs fiskeripolitikk. Hovedkonklusjoner akvakultur Påvirkningen fra akvakulturnæringen anses å ha stor konsekvens på villaksen når det gjelder genetisk påvirkning og spredning av lakselus. Negativ konsekvens av påvirkning fra utslipp av organisk materiale eller av fremmedstoffer (kjemikalier og legemidler) anses som lite sannsynlig på regionalt nivå, men kan ha moderat konsekvens lokalt. Konsekvensen på sjøpattedyr og sjøfugl anses som ingen eller liten. En sammenfatning av konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet presenteres i Tabell S2. Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for akvakultur i I det første framtidsbildet er det ingen vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon, og konsekvensene er på samme nivå. I det andre framtidsbildet er næringens påvirkning på naturmiljøet, bl.a. knyttet til rømming, sykdom og lakselus, redusert i forhold til dagens situasjon. Side 8 av 120

9 Tabell S1. Konsekvenser av fiskeri på naturmiljøet (Klassifisering: ingen/ liten moderat stor) Utredningstema Undertema Påvirkning i dag Konsekvens Plankton Planteplankton Dagens fiskeriaktivitet antas ikke å ha direkte konsekvens på planteplankton produksjon, sammensetning eller geografisk utbredelse. Dyreplankton Direkte uttak av dyreplankton (fiskeri) forekommer ikke i Nordsjøen i dag. Det finnes i dag ingen dokumentasjon på at fiskeriaktivitet har en direkte konsekvens på dyreplanktonet i Nordsjøen. Bunnsamfunn Korallrev Særlig bunnslepende fiskeredskaper kan ødelegge korallrev og Svamp svampforekomster. Ingen kjente korallrev utenfor grunnlinjen i utredningsområdet. Ingen kjent påvirkning på svampforekomster i området. Ingen / liten Ingen / liten Ingen / liten Dyphavsreke Virkning på bestand og habitat. Bestand: liten Habitat: ukjent Andre bunnsamfunn De mest intensivt utnyttede trålfeltene i eller nær skråningen av Norskerenna overtråles opptil ganger i året. Liten trålaktivitet i øvrige deler av norsk sone. Stor i / nær skråningen i Norskerenna. Ingen/ liten i øvrige deler av NØS. Fisk Tobis Bestanden på feltene i NØS er over føre-var-nivået. Liten Sjøfugl Øyepål Bestanden under kritisk nivå. Stor Sei Bestanden er over føre-var-nivå. Liten Nordsjøsild Bestanden balanserer på føre-var-grensen. Liten-Moderat Torsk Bestanden langt under kritisk nivå. Stor Makrell Bestanden over føre-var, men fiskepresset er for stort. Moderat Kolmule Bestanden under kritisk nivå. Stor Rødspette Bestanden over føre-var-nivå. Liten Ikke kommersielle arter Pelagisk dykkende fugl Overflatebeitende fugl Dette er arter som tas som bifangst i konvensjonelle fiskerier. Liten kunnskap om utviklingen av slike bestander. Spøkelsesfiske med tapte garn har begrenset omfang i Nordsjøen. Tilsvarende gjelder fangst av sjøfugl med line. Dette skyldes driftsformene i Nordsjøfiskeriene. Større mengder plast fra bl a skipsfart (transport og fiske) i det marine systemet kan være et problem. Omfanget er ikke kvantifisert for sjøfuglbestandene knyttet til Nordsjøen. Sjøpattedyr Steinkobbe Enkelte typer garnfiske har bifangster av sjøpattedyr. Dette Havert gjelder i første rekke unger i sitt første leveår. Nise Nisa har ikke hovedutbredelse i norsk sone, lokale større populasjoner. Nise er utsatt for drukning i garn. Usikkert omfang. Strandsonen Tare Selv om tarehøsting er et avgrenset inngrep, vil tareskogens økologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgrad og tarevegetasjonens reetableringsevne. Usikker Ingen / liten Usikker Moderat Usikker Bunnhabitat Lite kunnskap. Se kommentarer under Andre bunnsamfunn. Usikkert Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner / prosesser Enkeltområder som angitt i arealrapporten Fisket i de aller fleste SVO-områdene er begrenset, med unntak for definerte fiskefelt; tobisfelt (nr. 10 og 11), Karmøyfeltet (nr. 3), Siragrunnen (nr. 6) og Skagerrak (nr. 9). Havbunnen i tobisfeltene påvirkes midlertidig av bunntråling. Liten påvirkning fra fiskeri i øvrige SVO er. Høyt fiskepress kombinert med størrelsesselektivt fiske kan føre til lavere alder og størrelse ved kjønnsmodning. Dette vil igjen kunne få konsekvenser for antallet og kvaliteten på eggene som produseres av en gitt gytebestand. Liten Ingen/liten Moderat Side 9 av 120

10 Tabell S2. Konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet (Klassifisering: ingen/liten moderat stor) Utredningstema Undertema Påvirkning i dag Konsekvens Plankton Planteplankton Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Dyreplankton Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Bunnsamfunn Korallrev Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Svamp Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Dyphavsreke Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Andre bunnsamfunn I tillegg til næringssalter og organisk materiale blir det sluppet ut en rekke fremmedstoffer og legemidler fra oppdrettsanlegg. Usikkert. Fisk Marine arter til havs Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Lokale marine arter Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Laksefisk Genetisk påvirkning og lakselus. Stor. Sjøfugl Pelagisk dykkende fugl Noe arealbeslag. Ingen/liten. Overflatebeitende fugl Noe arealbeslag. Ingen/liten. Sjøpattedyr Steinkobbe Skadefelling av individer som henter mat fra oppdrettsanlegg. Ingen/liten. Havert Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Nise Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Strandsonen Tare Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Bunnhabitat Se kommentar til Andre bunnsamfunn Moderat Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner / prosesser Enkeltområder som angitt i arealrapporten Ingen kjent påvirkning. Se kommentar til Laksefisk ovenfor Ingen/liten. Stor Sunn og trygg sjømat fra Nordsjøen Næringsstoffer i sjømat gir positive effekter, men det av avgjørende betydning at matvarene er trygge i forhold til miljøgifter. Det er spesielt tungmetaller som kvikksølv og enkelte organiske miljøgifter som PCB og dioksiner som kan skape problemer i noen sjømatprodukter. Forekomster av miljøgifter i fisk kan ha konsekvenser for utøvelsen av fiske etter de aktuelle artene. Et eksempel på dette er reguleringen av blåkveitefisket. Eventuelle fremmedstoffer i andre arter vil også kunne få forvaltningsmessig betydning. Generelt vil innholdet av miljøgifter i fet fisk, som lettest akkumulerer miljøgifter, kunne endre synet på hva som er optimalt beskatningsmønster for flere arter. Dette er problemstillinger som vil bli viet oppmerksomhet av fiskerimyndighetene i årene fremover. Kunnskapsbehov Utredningen identifiserer flere områder hvor det er behov for ytterligere eller ny kunnskap som grunnlag for en forbedret forvaltning av våre levende marine ressurser. Kunnskapsbehovet er blant annet knyttet til økologiske relasjoner mellom arter, herunder kvantifisering av disse og flerbestandsperspektiv, samt kunnskap om reell fiskedødelighet og kunnskap om sykdomsbekjempelse i havbruksnæringen. Side 10 av 120

11 SUMMARY Fisheries and aquaculture are important industry sectors both in Norway as a whole and in the Norwegian counties bordering on the North Sea/Skagerrak. The value of Norwegian seafood exports in 2010 was nearly 55 billion NOK, the equivalent of 9.8 billion USD, which makes the seafood industry the second most important export industry in Norway. Further given continued sustainable management fisheries and aquaculture can supply food and generate economic wealth for future generations. This perspective is emphasized here because it illustrates the magnitude of the responsibilities confronting Norway as a fishing and aquaculture nation in terms of resolving current and future challenges associated to the sustainable utilization of our living marine resources. This report is a study of the environmental- and other impacts resulting from fisheries and aquaculture and forms part of the information basis for the Integrated Management Plan for the North Sea and Skagerrak (IMP). The study is not an environmental impact assessment in the classic sense; the intention is to look at various aspects of commercial fisheries and how these aspects influence the ecosystem of the North Sea and Skagerrak. The point of departure for the study is to provide a thorough informative background for the further stages in the process of developing the IMP. Proposal of specific management measures is not a part of this report. It is, however, important to identify areas where new or additional knowledge is needed, in order for such needs to be taken into account during the development of the IMP. Certain characteristics of the management plan area The North Sea and Skagerrak constitute that part of the Norwegian economic zone which is most susceptible to the influence from different types of human activity. There are large population concentrations in many countries bordering on the North Sea and Skagerrak, and the waters are affected by extensive human activity from various industries. The North Sea and Skagerrak is also the part of the Norwegian zone where Norwegian fisheries management is still left with the highest number of unresolved and/or poorly resolved tasks. Part of this situation can be explained by the nature of the ecosystem in the North Sea, which poses different and in some cases more complex challenges in terms of management solutions than is the case in the Norwegian Sea and Barents Sea. So far, however, the main problem is still associated to some major challenges of the Common Fisheries Policy of the EU, who is the main player in North Sea fisheries. These are characterized, among other things, by regulations whereby discards are made compulsory, inadequate technical regulations and overcapacity in the fishing fleet. Highlights of the report The assessment of environmental impacts resulting from the fisheries and aquaculture activities is the core task of the study: Impacts from fisheries on selected indicators for the natural environment in the North Sea and Skagerrak, including impacts on fish, seabirds and marine mammals. Impacts from aquaculture on the natural environment, including the genetic effects on wild salmon from farmed salmon escapees, sea lice and disease. The report also addresses: The ecosystem in the North Sea and Skagerrak. Main features of the fisheries and aquaculture industries. Norway's obligations under international treaties and conventions. Side 11 av 120

12 Healthy and safe seafood from the North Sea and Skagerrak. Outlook for fisheries and aquaculture activities in Impacts from fishery and aquaculture activities on other user interests. Gaps in knowledge revealed during the study. Main conclusions fisheries. The main impact of fisheries is the deliberate exploitation of commercial fish stocks, leading to changes in stock size and in the size and age composition in populations of fish. Most of the commercially exploited fish stocks in the North Sea and Skagerrak are managed in terms of international fisheries agreements and management plans based on scientific advice from the International Council for the Exploration of the Sea (ICES). The impact from fishing activity is described on the basis of the ICES assessments in 2010 and is presented in Table S1, where the three impact levels for fish stocks are defined as: None/small: spawning stock size is above the precautionary level. This means that the population is above the critical level with a safe margin. Critical level is the lowest level where there is a historical documentation of good reproduction. Moderate: the spawning stock is below the precautionary level but above the critical level, and the fishing should be restricted. Large: spawning stock is below the critical level and the fishing must be stopped or curtailed sharply. Uncertain: insufficient data for meaningful impact assessment. When it comes to assessing the impact on marine organisms other than fish the assessment of the impact is not based on a method similar to the system used for fish stocks. The indication of the impact on other marine organisms is based on qualitative expert assessments. It is important to note that assessments of the impact made in Table S1 illustrates the current situation in For example, the stock situation for many of the fish stocks has varied a good deal when taking a longer time perspective into consideration. All of the assessments presented in Table S1 are associated with varying degrees of uncertainty. The uncertainty can apply both in terms of the knowledge of the various marine organisms and in terms of the assessment of the impact from fisheries. It must, however, be emphasized that the knowledge of the commercial fish stocks and the impact from fishing activity on these is relatively much better than similar knowledge about the impact from fisheries on other marine organisms. This implies that the uncertainty in the assessment of the impact on commercial fish stocks is less than for example the uncertainty regarding impacts on non-commercial fish stocks and seabirds. The report presents two outlooks for the fisheries in The first outlook assumes that no significant changes have taken place neither in fisheries management nor in the impact from fisheries. The second outlook assumes that resource management in the North Sea has improved, resulting in a reduced impact from fishing activities on the natural environment. This is mainly due to improvements in the EU Common Fisheries Policy. Main conclusions aquaculture. Aquaculture is considered to have a major impact on stocks of wild salmon when it comes to genetic influence and the spread of lice. Negative impacts resulting from discharges of Side 12 av 120

13 organic material or foreign substances (chemicals and drugs) is considered unlikely at the regional level, but may have a moderate impact locally. The impact on marine mammals and seabirds are considered to be none or small. A summary of the impacts from aquaculture on the natural environment is presented in Table S2. The report presents two outlooks for aquaculture in The first outlook represents no significant changes compared to the current situation and the impacts remain the same as today. The second outlook assumes that the impact from the industry on the natural environment, including impacts associated with escapes, disease and lice is reduced compared to the current situation. Side 13 av 120

14 Table S1 Impacts from fisheries on the marine environment (Scale of impacts: none/small moderate high) Study topic Sub-topic Current pressure Impact Plankton Phytoplankton Current fishing activity is not considered to have a direct impact on None/small phytoplankton production, composition or geographical distribution Benthic habitats and organisms Zooplankton Coral reefs Sponge species Deep-water shrimps Other benthic organisms Direct extraction (targeted fishing) of zooplankton does currently not take place in the North Sea/Skagerrak, and there is no evidence indicating the fisheries have any direct impact on zooplankton in the North Sea/Skagerrak Bottom trawling can damage corals and sponge species. No known coral reefs off the baseline in the study area and no impact on sponge species found in the area. Impact on population and habitat. The most intensively exploited trawl fields in or near the slope of the Norwegian Trench are being trawled as frequently as times a year. Otherwise modest trawl activity in the Norwegian zone. None/small None/small Population: Small Habitat: Unknown High in/near the slope of the Norwegian Trench; otherwise none/small. Fish species Sand Eel Populations in the Norwegian EEZ are above the precautionary level. Small Seabirds Norway Pout Stock is below critical level. High Saithe The stock is above precautionary level. Small North Sea herring The stock is poised at the precautionary level. Small-moderate Cod The stock is well below the critical level. High Mackerel The stock is above the precautionary level, but fishing pressure is to Moderate high. Blue whiting The stock is below critical level. High Plaice The stock is above precautionary level. Small Non-commercial species Pelagically diving birds Surface-feeding birds Marine mammals Coastal seal species These are species taken as bycatch in conventional fisheries. The knowledge about the soundness of such stocks is inadequate. Fishing methods and types of fishing gear used in the North Sea/Skagerrak are such that unintentional killing of seabirds by lost fishing nets ( Ghost fishing ) or by hook and line is very limited. Large amounts of plastic rubbish dumped from commercial shipping and fishing vessels could constitute a problem. Its scale is not quantified for North Sea-related populations of seabirds. Coastal seals are killed by getting entangled in certain types of fishing nets, particularly cubs during the first year of life Uncertain None-small Uncertain Moderate Harbour porpoise Harbour porpoises are susceptible of being killed by getting entangled in fishing nets. However, the main distribution area of harbor porpoise is outside the Norwegian North Sea zone. Near-shore zone Seaweed (kelp) Although the harvesting of seaweed constitute a very moderate environmental intervention it does, nevertheless, temporarily reduce the ecological functionality of the kelp forest. The extent depends on the extraction rate and the regeneration capacity of the kelp. Areas of particularly high value (APHV) Ecological relations and processes Individual areas as specified in the North Sea Area Report Fishing in most APHVs is very limited, with the exception of certain defined areas where bottom trawling for sand eel takes place (No 10 and 11). High fishing pressure in combination with size-selectivity can result in lower age and size of fish at maturity. This could negatively influence the number and quality of eggs produced by a given spawning stock. Uncertain Small None-small Moderate Side 14 av 120

15 Table S2. Impacts from aquaculture on the marine environment.(scale of impacts: none/small moderate high) Study topic Sub-topic Current pressure Impact Plankton Phytoplankton No known influence None-small Benthic habitats and organisms Zooplankton No known influence None-small Coral reefs Possible local influence Uncertain Sponge species Possible local influence Uncertain Deep-water shrimps Possible local influence Uncertain Other benthic organisms A number of foreign substances (chemicals) and drugs is discharged in addition to nutrients and organic material. Uncertain Fish species Offshore marine species No known influence. None-small. Local marine species Possible local influence Uncertain Salmonides Genetic influence and lice High Seabirds Pelagically diving birds Some loss of sea area. None-small Marine mammals Coastal seal species Surface-feeding birds Some loss of sea area. None-small Culling of individual animals that opportunistically feed on farmed fish in cages. None-small- Harbour porpoise No known influence None-small Near-shore zone Seaweed (kelp). No known influence None-small Areas of particularly high value (APHV) Individual areas as specified in the North Sea Area Report No known influence None-small Ecological relations and processes Refer to comment above for Salmonides High Healthy and safe seafood from the North Sea Nutrients in seafood have positive effects, but it is essential that products are safe and characterized by the absence of environmental pollutants. Particularly heavy metals like mercury and certain organic contaminants such as PCBs and dioxins may cause problems in some seafood products. Presence of contaminants in fish could negatively affect the exploitation of those species. One example is the regulation of the fishery for Greenland halibut. Contaminants in other species could also potentially result in mitigating regulatory measures. In general the content of pollutants in fatty fish, which accumulate pollutants most readily, could modify the view of what is the optimal pattern of exploitation for several species. These are issues that will be given attention by the fisheries management authorities in the years ahead. Knowledge needs The report identifies several areas where there is a need for additional or new knowledge as a basis for improved management of our living marine resources. Information requirements are, i.a. related to the ecological relationship between species, including the quantification of these and a multispecies management perspective, as well as knowledge of real fish mortality and knowledge of disease control in aquaculture. Side 15 av 120

16 (Denne side er tom) Side 16 av 120

17 1 INNLEDNING 1.1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen innen våren Forvaltningsplanen er basert på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen er framkommet gjennom en trinnvis utredningsprosess. Formålet med en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er å etablere klare og forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å balansere forvaltnings- og næringsinteresser innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen vil etablere miljømål for havområdet og rammer for menneskelig påvirkning som sikrer god beskyttelse av miljøet. Formålet med utredningsprosessen er å etablere et best mulig felles faglig beslutningsgrunnlag for å fastsette slike rammer. En forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal videreføre utviklingen av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene, og bruke erfaringene fra arbeidet med tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Arbeidet med forvaltningsplanen er koordinert av en styringsgruppe bestående av Miljøverndepartementet (leder), Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet. Styringsgruppen har fastsatt mandat for arbeidet i faggruppen som skal utarbeide det faglige grunnlaget for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Faggruppen består av representanter for Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Klima- og forurensningsdirektoratet leder faggruppen. Nordsjøen Skagerrak er et havområde som er delt mellom en rekke land. Det er derfor viktig at arbeidet med forvaltningsplanen for norsk del av havområdet sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen innenfor IMO (den internasjonale skipsfartsorganisasjonen), OSPAR (konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhav), det internasjonale råd for havforskning (ICES), EUs havstrategidirektiv, o.a. Videre er det viktig å sikre en kobling og kunnskapsutveksling ift det arbeidet som pågår i kystsonen under vannforskriften. 1.2 Geografisk avgrensning av utredningsområdet Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for 62 N (Stad), inkludert norsk del av Skagerrak (Figur 1). Dette omtales som forvaltningsplanområdet. Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor forvaltningsplanområdet. Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone er derfor utredet der dette er relevant for å beskrive sektorenes påvirkning. Det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen omtales som utredningsområdet. Det faglige arbeidet dekker hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. Se boks 1 for en oversikt og beskrivelse av de ulike områdene nevnt over. Side 17 av 120

18 Figur 1: Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. I det faglige arbeidet omfattes områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Kilde: Faggruppen for Nordsjøen arealrapporten. Boks 1: Ulike områder i forvaltningsplanarbeidet Forvaltningsplanområdet er det området som vil komme til å omfattes av forvaltningsplanens miljømål, tiltak og virkemidler. Forvaltningsplanområdet er det samme for alle tema som utredes. Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor planområdet: Med aktivitetsområde menes det geografiske området der aktiviteten foregår eller kan tenkes å foregå i fremtiden Med influensområde menes området som påvirkes av sektorens aktivitet Med utredningsområde menes det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen, dvs. der aktivitet pågår og områder som kan påvirkes av aktivitet. 1.3 Felles faglig grunnlag for forvaltningsplanen En helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal utarbeides på grunnlag av et felles faglig grunnlag. Det felles faglige grunnlaget utarbeides av faggruppen for Nordsjøen gjennom en trinnvis utredningsprosess som kan deles inn i tre faser (se Figur 2). I første fase ble det innsamlet et faktagrunnlag, i neste fase ble det utført sektorvise utredninger av konsekvenser basert bl.a. på sektorvise utredningsprogrammer, og i siste fase skal dette sammenstilles til et felles faglig grunnlag. Side 18 av 120

19 Figur 2: Oversikt over trinnvis utredningsprosess i arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. A: Etablering av faktagrunnlag. Som en del av faktagrunnlaget har faggruppen for Nordsjøen utarbeidet statusbeskrivelser for næringsaktivitet i havområdet (fiskeriaktivitet, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, andre energiformer (havvind), samt land- og kystbasert aktivitet). Det er også utarbeidet en arealrapport for Nordsjøen og Skagerrak, som beskriver havområdets miljø og ressurser. Rapporten inneholder i tillegg en vurdering av verdifulle områder, som skal benyttes i senere vurderinger av miljøkonsekvenser. Det er i tillegg en rapport om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov under utarbeidelse. B: Sektorvise utredninger av konsekvenser. Forvaltningsplanen må basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser er utredet i to parallelle prosesser. I tillegg vil risiko for miljø og samfunn knyttet til fremtidig aktiviteter i området utredes. Veiledningen for sektorutredningene har fokus på miljøkonsekvenser inkludert miljørisiko. Hovedtyngden av arbeidet med utredningene ble gjennomført i Utredningene dekker mulige påvirkninger fra sektorene petroleumsvirksomhet, fiskeri inkl havbruk, fornybar energi, skipstrafikk og land- og kystbasert aktivitet (av betydning for havområdene). I tillegg er påvirkninger som klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Miljøkonsekvenser for forvaltningsplanen er derfor utarbeidet i seks parallelle utredninger (ansvarlig etat angitt i parentes): Utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet (OD) Utredning av konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) Utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteter (Fdir) Utredning av konsekvenser av skipstrafikk (KyV) Utredning av konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) Utredning av konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensing (Klif). Forslag til utredningsprogrammer var på offentlig høring med tre måneders høringsfrist. En viktig hensikt med forslag til utredningsprogram var å gi styringsgruppen og høringsinstansene oversikt over hvilke problemstillinger sektorene tenkte å utrede, og hvilket kunnskapsgrunnlag som skulle legges til grunn for utredningen, samt å gi høringsinstansene mulighet for medvirkning i utformingen av selve utredningene. Basert på forslag til utredningsprogram og innkomne uttalelser ble endelig innhold i utredningsprogrammet fastsatt. På bakgrunn av utredningsprogrammene utføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Utredning av konsekvenser sendes til berørte parter og interesseorganisasjoner for innspill og kommentarer som vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet. Side 19 av 120

20 C: Sammenstilling av felles faglig grunnlag. De sektorvise utredningene utgjør grunnlaget for å foreta en sammenstilling av de samlede påvirkningene og konsekvensene for Nordsjøen og Skagerrak. De samlede konsekvensene gjør det mulig å gå videre med arbeidet mot et forslag til helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Utarbeidelse av den endelige forvaltningsplanen i form av en stortingsmelding er styringsgruppens ansvar (se kap under). 1.4 Videre fram mot Stortingsmelding Den konkrete utarbeidelsen av forvaltningsplanen kan først starte når alle de underliggende utredningene er på plass. Regjeringen vil presentere planen for Stortinget i en egen stortingsmelding. Beslutningene fra en slik behandling vil utgjøre den gjeldende forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. En skjematisk framstilling som viser veien fram til en forvaltningsplan er gitt i Figur 3. Figur 3. Oversikt over faktagrunnlag og utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det er referert til de respektive punkter i faggruppens nåværende mandat. Forvaltningsplanen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Nordsjøen og Skagerrak, og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Gjennomføringen av tiltak og virkemidler vil foretas av de ansvarlige departementer gjennom ordinære beslutningsprosesser. Miljøverndepartementet tar sikte på å fremme en stortingsmelding om helhetlig forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak innen våren Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk Ved oppstart av utredningsprosessen ble det utarbeidet forslag til felles mal og felles metodikk for arbeidet med sektorutredningene, jf dokumentet Forslag til utredningsprogram, del I: Felles mal for utredning av miljøkonsekvenser - veiledning fra faggruppen for Nordsjøen. Dette dokumentet er lagt til grunn for arbeidet med fiskeriutredningen. 1.6 Utredning av konsekvenser Sektorutredningene skal fokusere på relevante påvirkninger og miljøkonsekvenser av sektorens aktivitet. Det skal presenteres hvilke konsekvenser relevante påvirkninger vil kunne ha på ulike deler av miljøet. Videre skal de miljømessige konsekvensene av aktiviteten i området utredes. Ved Side 20 av 120

HFNS - Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet September 2011

HFNS - Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet September 2011 Side 1 av 120 (Denne siden er tom) Side 2 av 120 FORORD Dette dokumentet er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, som er en av seks delutredninger i prosessen

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER VEILEDNING FRA FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL 2 01.10.2010 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Barentshavet eksempel på integrert assessment Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? How should fisheries managment meet climate change? Barents 2033 Kirkenes 6 7 December 2012 Maren Esmark, Naturvernforbundet Klimaendringer i ArkCs

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet

Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet Rapport fra faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak TA-2832/2011 FORORD Regjeringen tar sikte på å

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 25.05.2009

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglig kontakt under eksamen: Lars Söderström Tlf.: 90718026 Eksamensdato: 17.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-15.00

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning

Sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Sektorutredning for klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Rapport fra faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak TA-2833/2011 Forord

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English

The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English Problem 1 (60%) Consider two polluting firms, 1 and 2, each of which emits Q units of pollution so that a total of 2Q units are released

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

Vannregionmyndigheten skal sørge for at: Denne figuren prøver å illustrere stegene i planprosessen. Toppen av pyramiden som vi ønsker å nå fram til er gjennomføringen av beskyttende, forbedrende eller restaurerende miljøtiltak, slik at vi når

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Endelig program. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser

Endelig program. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser Felles generell del 1 for de fire sektorvise utredningsprogrammene Innledning Beskrivelse av utredningsområdet

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser Direktoratet for naturforvaltning Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/1148 ART-MA-ED 22.08.2008 Arkivkode: 422.3 Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer