Møteinnkalling. Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00 Ring og tast når du blir bedt om det. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Sidenr ST 8/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 ST 9/17 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 10/17 Orienteringssaker 3 ST 11/17 Referatsaker 3 ST 12/17 ST 13/17 Søknad om dispensasjon til ombygging av tunellinntak i Eivindsvatn, Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Kvinesdal kommune - Sira-Kvina kraftselskap Søknad om dispensasjon til riving av eksisterande stølshus på Øvre Espedalsstøl, Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 48/1, Forsand kommune - Torbjørn Espedal ST 14/17 Eventuelt

3 ST 8/17 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 9/17 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 10/17 Orienteringssaker ST 11/17 Referatsaker 3

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 12/ Søknad om dispensasjon til ombygging av tunellinntak i Eivindsvatn, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Kvinesdal kommune - Sira-Kvina kraftselskap Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1.1 i føreskrift om verna av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt naturmangfaldloven sin 48, får Sira-Kvina kraftselskap dispensasjon til å bygge om inntaket i Eivindsvatn. Dispensasjonen blir gitt under føresetnad om at vilkåra om minstevassføring og/eller spyleflaumar i utløpselva (Austdøla) frå Eivindsvatn, blir oppfylt gjennom NVE sin konsesjonshandsaming eller som pålegg i vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane. Dispensasjonen blir gitt med desse vilkåra: Ved utløpet frå Eivindsvatn (Austdøla) skal det minimum sleppast ei minstevassføring som tilsvarar 5% persentilen i både sommar- og vintersesongen. Storleiken på minstevassføringa fastsettast av NVE i ein eventuell konsesjon. I utløpselva frå Eivindsvatn skal det kvart år sleppast minimum to spyleflaumar. Tidspunkt og storleik på spyleflaumane skal fastsettast av NVE i ein eventuell konsesjon. Restaurering og revegetering av bekkeløp oppstraums og nedstraums Landsløktjødna som får redusert vassføring. Omfanget av revegeteringa skal avklarast i samråd med SKK. Riggområdet ved Eivindsvatn skal restaurerast etter anleggsarbeida er gjennomført Det vil bli gitt ein eigen dispensasjon for naudsynt motorferdsel i samband med gjennomføringa av tiltaket. 4

5 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til dispensasjonssøknad frå Sira-Kvina kraftselskap (SKK) datert Syner og til SKK sin konsesjonssøknad for ombygging av inntak Eivindsvatn og bygging av Eivindsvatn kraftverk frå november 2014, samt høringsuttaler til konsesjonssøknaden frå Kvinesdal kommune, Vest Agder fylkeskommune, Villreinnemnda for Setesdalsområdet og Fylkesmannen i Aust og Vest Agder. Desse dokumenta er tilgjengelege på NVE sine nettsider SVR har vore i dialog med NVE og fått avklart at regulanten skal søke om dispensasjon etter verneføreskrifta, sjølv om det er søkt om konsesjon for tiltaket. SVR har derfor ikkje gitt uttale til konsesjonssøknaden. SKK har opplyst at dei ikkje har fått beskjed frå SVR om at det er naudsynt med ein dispensasjon etter verneføreskrifta. For å sikre framdrifta i prosjektet ber dei om ei rask handsaming i SVR. Slik verneområdeforvaltar har fått forklart saken frå sakshandsamar i NVE, har SKK ein konsesjon etter vassdragsreguleringsloven som framleis er gjeldane. Den nye konsesjonen det er søkt om er etter vassressursloven. Derfor vil SVR sine vedtak ha avgrensa gyldighet så lenge prosjektet held seg innafor rammene i den gamle konsesjonen. Dette gjeld til dømes spørsmålet om minstevassføring. Derimot kan minstevassføring være eit aktuelt tema i samband med den pågåande vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane. Eivindsvatn (839 m.o.h.) er ein del av Kvinavassdraget, og har sitt naturlege utløp i sør vestleg retning mot Austdøla. Etter 1974 har Eivindsvatn vore ein del av Sira-Kvina reguleringane, og vatnet blir nå overført til Kvifjorden (Nesjen) og utnytta i Solhom kraftverk. Overføringa skjer først via ein 3 km lang tunnell mot nord og deretter gjennom naturlege bekkeløp til Landsløktjødna og Storhomtjern. SKK ønskjer nå å utnytte fallet mellom Eivindsvatn og Storhomtjern i eit nytt kraftverk som skal byggast i austre del av Storhomtjern, om lag 500 m utanfor vernegrensa. Dette skal skje gjennom at eksisterande overføringstunnel forlengast med 1.6 km direkte ned til det nye kraftverket. Den nye overføringstunellen vil bli drevet frå Storhomtjern og vil ikkje medføre synlege inngrep i verneområdet. Eivindsvatn kraftverk er berekna til å ha ein årleg middelproduksjon på GWh. Om lag 4 GWh vil skyldast auka overføringskapasitet frå Eivindsvatn. SKK søker derfor om å få bygge eit nytt tunellinntak i Eivindsvatn. Det nye inntaket skal ha betre kapasitet enn det gamle, men framleis være innafor rammene til den ekseisterande konsesjonen. 5

6 Eksisterande og nye reguleringar og kraftverksinstallasjonar i Eivindsvatn-Nesjen området Det omsøkte tiltaket i Eivindsvatn vil påverke tilhøva i verneområdet på desse måtane: Erosjonssoner i Landsløkbekken. Landsløkbekken oppstaums og nedstraums Landsløktjødna vil få tilbake si naturleg vassføring frå før den opphavlege kraftubygginga. Dei siste 43 åra har desse bekkestrekningane hatt kraftig auka vassføring på grunn av overføringa av vatn frå Eivindsvatn. Om lag 80% av dagens vassføring skyldas denne overføringa. Dette har resultert i markerte erosjonssoner i bekkeløpa som vil bli blotlagt når vassføringa reduserast etter bygging av Eivindsvatn kraftverk. Bortfall av flaumvassføring nedstraums Eivindsvatn. Ettersom terskelen ved Eksisterande vassinntak i Eivindsvatn vart bygd 25 cm høgare enn tillatt i konsesjonen, har det i flaumperiodar vore eit årviss overløp ved sperredammen i det opphavlege utløpet frå Eivindsvatn. Dette overløpet har tidvis gitt ei viss vassføring nedstrøms Eivindsvatn. I tillegg har desse flaumane truleg hindra attgroing i elveløpet. Forstyrring av dyrelivet ved Eivindsvatn. Det vil bli auka motorferdsel med helikopter til og frå Eivindsvatn (2-3 transportar) og anleggsmaskinar ved Eivindsvatn, samt auka ferdsel og støy i samband med anleggsarbeida. Anleggsarbeida er planlagt gjennomført sommaren 2017 over eit tidsrom på 1-2 månader. Terrengskader frå anleggsarbeida. Det vil bli etablert eit riggområde på om lag 1100 m2 rett aust for inntaket. Ein mindre fjellknaus ved inntaket vil og bli sprengt bort. Riggområdet vil bli arrondert og reetablert etter byggeperioden. Skader på terreng og vegetasjon vil bli synlege ei tid etter anleggsarbeida er avslutta. Mindre variasjonar i vasstanden i Eivindsvatn. Eit nytt inntak med større slukeemne vil gje om lag 15 cm lågare vasstand enn i dag ved middelvassføring. Høgare vasstand i flaumperiodar vil 6

7 førekomme sjeldnare. Dette vil truleg medføre betre etablering av vegetasjonen i strandsona rundt vatnet. Bygging av nytt inntak i Eivindsvatn. SKK ønskjer å senke terskelen i inntakstunellen med 25 cm slik eksisterande konsesjon opnar for, og dermed aukar slukeemne frå 4.2 m3/sek til 17 m3/sek. I tillegg vil dei bygge ein 16 m lang terskel i forkant av inntaket med ei overløpskrone på same nivå som dagens terskel i inntakstunellen. På den måten vil dagens nivå på lågaste vasstand i Eivindsvatn oppretthaldast. Terskelen i forkant av inntaket vil ha ei kjerne av betong som kamuflerast med stein. Eksisterande tunellinntak i Eivindsvatn Nytt inntak sett forfra 7

8 Nytt inntak sett ovanfrå Uttaler til konsesjonssøknaden Kvinesdal kommune er positive til at SKK får konsesjon, men ønskjer at det skal innførast minstevassføring i Austdølavassdraget og at bekkeløpa som går tilbake til naturleg vasstand skal revegeterast. Vest Agder fylkeskommune er positive til at dei omsøkte prosjekta blir gjennomført. Når det gjeld avbøtande tiltak meiner dei at det skal stillast krav om at anleggsvegen nord for Langløkstjødna skal fjernast. Dei meiner og at det bør settast vilkår om at naturtilstanden i bekkeløpa mot Langløkstjødna og Storhomtjødn skal gjenopprettast. Fylkesmannen i Aust og Vest Agder uttaler at regulanten må påleggast å restaurere bekkeløp som mistar mesteparten av vatnet og at bekkeløp som mistar alt vatn må revegeterast. Fylkesmannen meiner og at det må stillast krav om minstevassføring mellom Eivindsvatn og og Krokevatn. I tillegg må den nye anleggsvegen til kraftstasjonen stengast med bom av omsyn til villreinen. Villreinnemnda for Setesdalsområdet har ikkje store innvendingar til SKK sine planar så lenge regulanten tek omsyn til villreinen både i anleggsperioden og seinare i samband med tilsyn og drift. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Naturmangfaldlova Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, veileder M , Miljødirektoratet 2014 Heimelsgrunnlag Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. 8

9 Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Kraftutbygging i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1.1, kor det heiter at det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endre eller innverke på landskapet sin art eller karakter. Blant tiltaka som blir lista opp er «vassdragsregulering» eit av punkta. Tiltak i samband med kraftutbygging er heller ikkje blant tiltak som er direkte heimla i punkt 1.2 eller blant tiltak det kan søkast om i punkt 1.3. Etter forvaltningsstyresmakta er sitt synspunkt er dei omsøkte tiltaka for omfattande til å komme inn under punkt 1.2, bokstav d som har ordlyden: «Manøvrering av regulerte vassdrag i tråd med gjeldande konsesjonsvilkår og vedlikehald og tilsyn av konsesjonsgjevne kraftanlegg, herunder anleggsvegar, luker, dammar, radiolinkar og kraftliner og herunder naudsynt auke i linetverrsnitt.» Dei omsøkte tiltaka treng derfor dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigåendeforstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderinga av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål 9

10 Eivindsvatn ligg 839 m.o.h. i eit småkupert heilandskap dominert av fjell i dagen og elles skrinn vegetasjon som i hovudsak består av lyng og grasartar. Røsslynghei og fattigmyr er vanlege vegetasjonstypar. Landløktjødna ligg 797 m.o.h. og har meir samanhengane vegetasjonsdekke med innslag av fjellbjørk og vierartar. Denne delen av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane blir i relativt liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Eivindsvatn den tida dei hadde sendar under dette prosjektet ( ). Nyare GPS data frå har derimot registrert at ein bukk og ei simle opphaldt seg i områda både nord og aust for Eivindsvatn våren Ut frå desse og andre observasjonar, samt tidlegare kunnskap om villreinens arealbruk, må ein derfor rekne med at området brukast av mindre villreinflokkar både sommar og vinter. Desse områda har historisk sett vore vinterbeite for både fostringsflokkar og bukkeflokkar, samt barmarksbeite for bukk. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert trekkområder for villrein aust for Eivindsvatn. Det er truleg aure i Eivindsvatn og Landsløktjødnan og tilhørande bekkestrekninger. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Karttjenster A/S sin rapport: Konsekvenser for biologiskmangfold ved bygging av Eivindsvatn kraftverk frå 2012 og Terrateknikk sin rapport: Endret tapperegime i Eivindsvatn vurdering av virkninger på natur og landskapsverdier frå Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til frå nemnte rapportar og søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av bruken av boreboltar som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Eivindsvatn er regulert og vatnet blir overført til Nesjen via Landsløktjødnan. Det er eit tunellinntak i betong i Eivindsvatn og eit sprengt tunellutløp nord for Landsløktjødnan. Vassføringa i bekkane oppstraums og nedstraums vatnet er om lag 5 gongar høgare enn normalt på ein strekning på om lag 1.2 km innanfor verneområdet. Det går og ein anleggsveg opp til utløpet av overføringstunellen. Det er bygd ein 40 m lag og opp til 66 cm høg betongterskel ved utløpet av Eivindsvatn. Elvestrekningane nedstraums vatnet er derfor tørrlagt heile året med unntak av overløp i flaumperiodar. Det er ingen merka turløyper nær Eivindsvatn og ferdsla i området er låg. Ettersom Eivindsvatn allereie er regulert er skadeverknadane frå dei omsøkte tiltaka relativt avgrensa. Dei største skadeverknadane er knytt til bortfallet av flaumvassføring nedstrøms Eivindsvatn. Med ei fullstendig tørrlegging av elveleiet vil eit viktig landskapselement bli heilt borte, i tillegg kan fråværet av flaumvassføring på sikt medføre ei attgroing av elveløpet. Når bekkeløpa oppstraums og nedstraums får tilbake si naturlege vassføring, vil erosjonssona frå perioden med sterkt auka vassføring bli synleg og utgjere eit skjemmande element i landskapet. Auka ferdsel og støy i anleggsperioden kan medføre forstyrring av villrein og anna vilt i områda rundt Eivindsvatn. Desse forstyrringane er samstundes avgrensa til eit tidsrom på 1-2 månadar og skjer om sommaren når eventuell villrein i området er relativt lite sårbar for denne type forstyrringar. Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering, vil ei fullstendig tørrlegging av elvestrekninga nedstrøms Eivindsvatn være ein nemneverdig endring av landskapets art og karrakter. Samstundes vil vilkåra om avbøtande tiltak som minstevassføring og spyleflaumar, bidra til ein framtidig situasjon som er minst like bra som nåsituasjonen. 10

11 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Det er positivt at SKK legg opp til ei betre utnytting av eksisterande reguleringar. Det er og positivt at SKK i sin konsesjonssøknad legg opp til ei gjennomføring av tiltaket som reduserer påverknaden av landskap og dyreliv så mykje som mogleg. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Sjølv om nåverande vassføring nedstraums Eivindsvatn er avgrensa til flaumperiodar, vil ei fullstendig tørrlegging av denne elvestrekninga være eit inngrep som kan karraktriserast om ei vesentleg endring av landskapets art og karrakter. Når det likevel kan gjevast dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48, skyldast det at dei avbøtande tiltaka som er sett som vilkår i dispensasjonen blir vurdert til vege opp for dei negative konsekvensane. Dei omsøkte tiltaka vil derfor ikkje være i strid med verneføremålet i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. 11

12 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 13/ Søknad om dispensasjon til riving av eksisterande stølshus på Øvre Espedalsstøl, Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 48/1, Forsand kommune - Torbjørn Espedal Vedlegg Søknad frå Torbjørn Espedal E-postveksling med Forsand kommune Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 1.1 og 3, punkt 1.3, bokstav a i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde får Arvid Espedal dispensasjon til riving av eksisterande stølshus på Øvre Espedalsstølen, bnr/gnr, 48/1 i Forsand kommune. Dispensasjonen blir gitt med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt rivingsløyve frå Forsand kommune. Riving og registrering skal skje i samsvar med eventuelle retningslinjer frå Forsand kommune og Rogaland fylkeskommune Bygningsmaterialar frå eksisterande stølshus skal takast vare på slik at dei kan brukast ved ein eventuell oppattbygging av stølshuset. Rivingsarbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane eksisterande bygningar. Alt avfall frå rivingarbeida må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert og epostveksling med Forsand kommune Torbjørn Espedal søker om dispensasjon til å få rive eksisterande stølshus og å bygge ny hytte på Øvre Espedalsstølen i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. Søkar er grunneigar på Øvre Espedalsstølen. 12

13 Stølshuset det søkast om å få rive har ein storleik på om lag 10 m2 (BYA), og er truleg oppført i I registreringsskjemaet til Riksantikvaren er sitt SEFRAK-register er det oppført at stølshuset er bygd i lafteverk. I SEFRAK-registeret er bygningen oppført i verdiklasse C. Stølshuset er bygd saman med ei nyare hytte frå 1980 talet, og visar såleis den tradisjonelle byggemåten på Øvre Espedalsstøl med samanhengande bygningsrekker. Desse bygningane ligg i det nordre tunet av dei to tuna som utgjer stølsmiljøet på Øvre Espedalsstølen. Søkar opplyser at deler av torvtaket på stølshuset plutseleg har begynt å kollapse. For å hindre at taket dett heilt saman og øydelegger bygningen, ønskjer søkar å ta av torvtaket. Ettersom andre deler av stølshuset og er i dårleg forfatning, ønskjer søker også å ta ned resten av bygningen for seinare å sette den opp att. Nedtakinga av bygningen vil bli nøye registrert med tanke på at brukbare materialar skal kunne brukast på nytt. Forsand kommune opplyser at søknaden må handsamast som ein rivingssak etter Plan- og bygningslova. Dei opplyser og at kommune ikkje kjem til å handame saken før det ligg føre ein dispensasjon etter verneføreskrifta. Kart over Øvre Espedalsstølen, aktuell bygning er markert med pil Nordre stølstun på Øvre Espedalsstølen, aktuell bygning er markert med pil Bilete av aktuell bygning 13

14 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heitar det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av 14

15 skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. I verneføreskrifta sin 3, punkt 1.3 blir det rekna opp ein del byggetiltak som forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til. Under bokstav a finn ein tiltaket «Ombygging og utviding av eksisterande bygningar og anlegg i samsvar med forvaltningsplanen», og under bokstav e, finn ein tiltaket Oppføring av bygningar som er naudsynte i samband med landbruksdrift. Ettersom tiltaket det er søkt om dreier seg om riving av eksisterande bygning kor hovudføremålet ikkje er landbruksdrift, kjem tiltaket etter vårt syn inn under 3, punkt 1.3, bokstav a, og krev derfor dispensasjon etter dette punktet i verneføreskrifta for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. I Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane blir byggesaker omtala på s Her står det mellom anna i kapittel at det kan søkast om restaurering og ombygging av bygningar innanfor eksisterande areal. Forvaltningsplanen inneheld og retningslinjer for plassering og utforming av ulike typar bygningar. I styresak 37/2015 fekk Arvid Espedal dispensasjon til å rive eksisterande hytte på Øvre Espedalsstøl og bygge ny på same staden. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Våren 2017 står det 16 bygningar på Øvre Espedalsstølen, 13 stølshus/hytter og 3 mindre uthus. I tillegg er dei ei ruin etter eit stølshus som har falt ned etter Bygningane på Øvre Espedalsstølen ligg på ein open stølsvoll om lag 460 moh. Områda rundt stølsvollen består av ein mosaikk av myr og gamal lynghei som delvis er attvaksen med einer. Utanfor her veks ein open beitepåverka fjellbjørkeskog med store innslag av einer. Områda nærast stølshusa har gjennom fleire år blitt rydda for einer. Øvre Espedalsstølen ligg om lag 500m innafor grensa til Frafjordheiane landskapsvernområde. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret sidan 1980-talet. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Sandvatnet den tida dei hadde sendar. Heller ikkje seinare registreringar i har vist at det har vore reinsdyr i Frafjordheiane. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i nærleiken av Øvre Espedalsstølenen. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. 15

16 Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Her er det registrert tre setervollar frå førreformatorisk tid om lag 60 m nordaust, 130 m søraust og 70 m sørvest for den aktuelle hytta. Vernestatusen for desse lokalitetane er uavklart, men dei blir ikkje berørt av den omsøkte rivinga. I tillegg står det 11 SEFRAK registrerte bygningar på Øvre Espedalsstølen, 8 stk i verdiklasse B og 3 stk i verdiklasse C. Stølsmiljøet på Øvre Espedalsstøl er omtalt i Forsandboka, bind 3 (1989) og Stavanger Museum sitt årsskrift frå Øvre Espedalsstølen vart truleg etablert sist på 1700-talet og i løpet av 1800-talet fekk stølsmiljøet sin karakteristiske utsjånad med dei fleste stølshusa samla på tre samanhengande rekker. Rekkene bestod av 4-8 bygningar bygd gavl mot gavl kor annankvar bygning vare eit stølshus med ei løe i mellom. Stølinga på Øvre Espedalsstølen tok slutt i 1913, mens slåtten haldt fram til I tidsrommet skjedde det store endringar. Løene gjekk ut av bruk og rotna ned slik at dei opphavlege husrekkene gjekk i oppløysing. Ein del stølshus vart flytta ut av rekka til nye plassar på stølen. I tillegg var fleire stølshus i dårleg forfatning og vart erstatta av hytter. Sjølv om det opphavlege stølsmiljøet er borte er det framleis store verneverdiar knytt til landskapet og stølsmiljøet på Øvre Espedalsstølen. I Forvaltningsplan for Frafjordheiane landskapsvernområde (Fylkesmannen i Rogaland 2007) blir det påpeika at Stølsmiljøet på Øvre Espedalsstølen står i ei særstilling og det er også i kulturhistorisk interesse at dette vert ivareteke, s.44. Fylkesrådmannen i Rogaland som er sektormyndighet for kulturminnevern har levert ein uttale til søknaden frå Arvid Espedal Her påpeker fylkesrådmannen at de to stølstuna på Øvre Espedalsstølen inngår i eit samla kulturmiljø med høg verneverdi og stor tidsdjupne. Stølstuna har ein bygningsmasse frå 1863 og fram til 2001, kor storparten av bygningsmassa er frå 1863 og fram til om lag Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere tiltaket si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Utover det aktuelle stølshuset står det 13 stølshus/hytter og tre uthus på Øvre Espedalsstølen. I tillegg går turstien mellom Øvre Espedal og Frafjord forbi staden, men talet på fotturister er relativt avgrensa. Rivinga av stølshuset vil truleg ikkje medføre behov for motorferdsel utover eksisterande løyver. Rivinga av eksisterande stølshus vil til en viss grad påverke landskapet på Øvre Espedalsstølen, men ikkje i ein slik grad at det vesentleg vil endre landskapet sin art og karakter. Å ta bort eit stølshus vil og være ei negativ endring av verneverdiane knyt til bygningsmiljøet på staden. Ei slik riving vil i tillegg være eit brot på verneføreskrifta sitt punkt 1.1 om at kulturminne ikkje skal skadast eller øydeleggast. Nyare tids kulturminne i stølslandskapet er og ein del av verneføremålet for Frafjordheiane landskapsvernområde. Når forvaltningsstyresmakta likevel kan gje dispensasjon til eit slik tiltak, skyldast det at den aktuelle bygningen er i såpass dårleg forfatning at det er naudsynt med ei omfattande restaurering. Å berre skifte taket vil derfor berre være ei mellombels løysing. Å ikkje gje løyve til ei kontrollert riving av bygningen, kan i verste fall medføre at taket dett ned og bygningen blir heilt øydelagt. Søkar oppgjer og at det er konkrete planar om at bygningen skal settast opp på nytt. Rivingsarbeida blir vurdert til å medføre ei svært avgrensa forstyrring av dyreliv og fotturistar under byggeperioden. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil derfor tiltaket det er søkt om berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurderer det beklageleg at verdifulle kulturminne er i ein slik forfatning at dei må rivast. Samstundes er 16

17 ein kontrollert riving å føretrekke framfor at bygningen dett ned av seg sjølv. Forvaltningsstyresmakta er glad for at det leggast opp til ein grundig dokumentasjon av byggemåten, med sikte på at materialane skal kunne brukast i ein ny bygning. Det er og viktig å peike på verdien av jamn bruk og vedlikehald når det gjeld å ta vare på gamle og verdifulle bygningar. Om ein bygning ikkje har større bruksverdi for eigar kan dette lett føre til lite bruk og mangelfult vedlikehald. Noko som etter kvart kan føre til at verneverdiane ein ønskjer å ta vare på går tapt. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Etter verneområdestyret si vurdering vil tiltaket det er søkt om til ein viss grad ha negativ innverknad på verneverdiane knytt til landskap og kulturmiljø på Øvre Espedalsstølen, og såleis kunne være i strid med verneføremålet for Frafjordheiane landskapsvernområde. Samstundes vil ein dispensasjon til ei kontrollert riving gjere det mogleg å registrere og restaurere kulturminnet, og på den måte ivareta verneverdiane. Vedlegg Søknad frå Torbjørn Espedal E-postveksling med Forsand kommune SVR må gi løyve eller dispensasjon fra verneforskrift først, som en forutsetning for at kommunen kan gi løyve etter plan- og bygningsloven. Vi vurderer ikke saken i nevneverdig grad før dette foreligger. God helg! Med vennleg helsing, Rune Idsøe Seksjon plan og forvaltning, Forsand kommune Tlf. direkte: Mobil: E-post: rid@forsand.kommune.no 17

18 Fra: Odden, Alf Sendt: 31. mars :49 Til: Rune Idsøe Emne: SV: Høring av Retningslinjer for byggesaker på Øvre Espedalsstøl Hei Rune og tusen takk for rask tilbakemelding I forhold til verneføreskrifta er dette truleg ein lite dramatisk sak så sant ikkje fylkeskommunen har sterke motførestillingar i samband med verneverdiane knytt til bygningen som kulturminne. At dette er ein langt meir alvorleg sak etter Plan- og bygningslova er det nok inga tvil om. Nå kan det veldig godt hende at vi vel å utsette saka i påvente av handsaming i kommunen, men om vi skulle gje ein dispensasjon etter verneføreskrifta så vil ikkje ei riving kunne skje utan kommunalt løyve. Eg tek kontakt med deg over helga Mvh Alf Fra: Rune Idsøe [mailto:rid@forsand.kommune.no] Sendt: 31. mars :29 Til: Odden, Alf Emne: SV: Høring av Retningslinjer for byggesaker på Øvre Espedalsstøl Hei! Ja, dette er selvsagt en sak for kommunen som bygningsmyndighet. Vi må ha komplett søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven. Et slikt tiltak er også en høringssak, men det går an å forhøre seg med fylkeskommunen på telefon først. Min tanke, jf. tidligere diskusjoner rundt rollefordeling, er at kommunen tar høringen. Jeg kan med sikkerhet si at vi ikke får behandlet en eventuell søknad så raskt som ønskelig, da påske er like om hjørnet. At det er hastverk er så sin sak, men dette forfallet har tross alt gått over lang tid. Det er ikke et argument mot provisoriske hastevedtak eller dårlig saksbehandling. Av straks-tiltak de kan gjennomføre nå tenker jeg at sikring med presenning eller annet kan være en løsning. Ellers vil jeg på sterkeste fraråde å gå i gang med søknadspliktige tiltak før det eventuelt er gitt løyve. Jeg tolker ordlyden i mailen fra Torbjørn Espedal slik at han gjerne tror det er tilstrekkelig med løyve fra SVR. Det er viktig at eierne faktisk forholder seg til kommunen som plan- og bygningsmyndighet også. 18

19 Jf. tidligere samtaler og møte om løyve/dispensasjon tenker du at SVR gir dispensasjon fra vernebestemmelsene i stedet for løyve? Føler nesten det er enda «viktigere» når det gjelder byggesak enn motorferdsel. Med vennleg helsing, Rune Idsøe Seksjon plan og forvaltning, Forsand kommune Tlf. direkte: Mobil: E-post: rid@forsand.kommune.no Fra: Odden, Alf [mailto:alf.odden@svr.no] Sendt: 30. mars :13 Til: Rune Idsøe <rid@forsand.kommune.no> Emne: VS: Høring av Retningslinjer for byggesaker på Øvre Espedalsstøl Hei Rune Har du tankar/innspel om dette (sjå mailen under frå Torbjørn Espedal). Er dette noko Forsand kommune vil handsame? Trur ikkje at vi kan gjere anna enn å gje løyve ei kontrollert nedtaking bør være betre enn at hytta dett ned? Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Forvaltningsekretariatet 19

20 ST 14/17 Eventuelt 20