Shp-prosjektet Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn

Transkript

1 Shp-prosjektet Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn Årsrapport 2011 Prosjektgruppe Det er ikkje gjort endringar når det gjeld organiseringa av prosjektet. Professor Atle Døssland er leiar for det samla prosjektet. Direktør Knut Sprauten er ansvarleg for delprosjekt 1, 1. amanuensis Arnfinn Kjelland for delprosjekt 2, Professor Brynjulv Gjerdåker og dosent Birger Løvlie for delprosjekt 3, jamfør prosjektskissa. Det er sett av årlege midlar i fire år tilsvarande 12,5 prosent frikjøp for leiing av prosjektet og for leiing av delprosjekt 2 og 3. Desse midlane tok til å gjelde frå 2008, og gjekk difor fram til utgangen av Det er elles lagt opp til at fou-delar av stillingane til dei fast tilsette prosjektdeltakarane ved høgskulen skal brukast på prosjektet, supplert med eventuelle fou-stipend ved HVO. Det er også sett av prosjektmidlar som skal dekke eitt årsverk for Knut Sprauten. Saman med forskingsleiar Reidun Høydal utgjer delprosjektleiarane også styringsgruppa for prosjektet. Desse er saman med stipendiatar og masterstipendiatar dei eigentlege prosjektmedarbeidarane. Stipendiatar Frå 1. august 2008 var Harald Krøvel tilsett som stipendiat på delprosjekt 3. Han er oppteken på doktorgradprogram ved NTNU med prosjektet Skulevesenet på bygdene på og talet eit møte mellom to kulturar? Han har professor Steinar Supphellen som rettleiar og Brynjulv som birettleiar. (Sjå vedlegg 2) Frå 1. oktober 2008 vart også Jens Johan Hyvik tilsett som post doc på delprosjekt 1. Han arbeider med fleire ulike prosjekt under fellesvignetten Folkekultur og Elitekultur i Norge (Sjå vedlegg 1) Frå 1. juni 2010 er Mette Vårdal tilsett som stipendiat på delprosjekt 2. Ho er oppteken på doktorgradsprogram ved Universitetet i Bergen og har professor Anne Hilde Nagel som rettleiar og Arnfinn som birettleiar. Prosjektet hennar dreiar seg om Sosiale relasjonar mellom embetsmenn og allmuge i Vågå Ho har no justert noko på tittelen: Sosiale relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå Mette har sin faste kontorplass ved Norddalsarkivet i Vågå. (Sjå vedlegg 3) Medarbeidarar som har flytta frå Volda Prosjektmedarbeidarane er elles frå hausten meir enn før geografisk spreidd. Jens har flytta til Bø der han har fått fast stilling ved Høgskolen i Telemark. Han har likevel permisjon frå den nye stillinga til 1. august 2012, og får dermed på det næraste fullført post. doc-arbeidet for prosjektet vårt. Brynjulv er frå hausten 2011 pensjonist og er flytta til Oslo. Reidun har teke til i ei ny stilling i Oslo. (Ho har permisjon frå stillinga ved HVO). Begge held likevel fram som prosjektmedarbeidarar. Flyttingane gjer det sjølvsagt litt vanskelegare enn før å arrangere dei små internseminara våre. Dei faste medarbeidarane er no spreidd i Oslo (Knut, Brynjulv og Reidun), Vågå (Mette og Ivar), Bø (Jens) og Volda (Atle, Arnfinn, Birger og Harald). 1

2 Masterstipend Hausten 2009 (12.8.) lyste vi ut inntil tre masterstipend. Vi hadde til saman budsjettert med 8 slike stipend, men på grunn av auka lønskostnader stoppa vi med 6 stipendiater. I utgangspunktet var slike stipend tiltenkte våre eigne masterstudentar på kulturmøte, men rekrutteringsgrunnlaget der var ikkje vore sterkt nok. Av våre eigne masterstudentar fekk Grethe Sliper eitt av stipenda. Ho fullførte våren 2011 med eit prosjekt som dreidde seg om fadderrelasjonar (nettverksanalyse) i Herøy. Ho hadde Arnfinn som rettleiar. Også Beate Moltubakk Ørstavik fekk masterstipend. Ho arbeider med oppgåva Billeder fra Vestkysten av Norge Ein presentasjon av Magdalena Thoresens forfattarskap med særleg fokus på kulturmøte mellom embetsmenn og allmuge. Ho hadde først Per Halse som rettleiar, men frå våren 2011 overtok Reidun Høydal. I tillegg slutta Gunnar Bolstad seg til prosjektet utan å gjere krav på stipend. Han skreiv ei masteravhandling (ferdig hausten 2010) med tittlen Der blev dyktig politiseret. Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814, og hadde Brynjulv som rettleiar. Som resultat av ekstern utlysinga delte vi ut endå fire stipend til følgjande masterstudentar. Marthe Glad Munch-Møller fullførte våren 2010 med avhandlinga: Med plikt til å redde sine liv Hungersnød og protest i Dypvååg i Arvin Grepperud: fullførte hausten 2010 avhandlinga: Supplikkene frå Akershus len, Christiania-Strømsø en gjennomgang av saker og argumentasjon (samanliknande analyse av supplikkar frå dei ulke samfunnsgruppene i åra ). Amund Pedersen fullførte våren 2011 avhandlinga: Fra opprør til oppgjør (om eit kornoppløp i Arendal 1813). Alle tre var masterstudentar i historie ved Universitetet i Oslo og hadde Hilde Sandvik som rettleiar. Eyvind York, masterstudent ved Universitetet i Bergen fullførte våren 2010 masteroppgåva: Kongens tru tenar? Møte mellom statsapparat og allmuge i Bergenhus stiftamt i samband med dagskatten Han hadde Ståle Dyrvik som rettleiar. Dei ferdige masteroppgåvene til alle desse masterstudentane er å rekne som delar av prosjektet vårt. Vi har også bedd desse studentane om å skrive samandragsartiklar med vekt på det som er mest relevant i høve til prosjektet vårt. Til no har Munch-Möller, York, Grepperud, Pedersen og Bolstad fullført slike artiklar. Dei er førebels publiserte i høgskulens notatserie 2011 på nettet. Assosierte medarbeidarar og nettverksgruppe I prosjektet var det sett av midlar til Andrew Newby som då var tilsett på Universitetet i Edinburgh, men seinare på Universitetet til Aberdeen. Han ville gjere studiar i Skottland eigna til samanlikning, først og fremst innanfor delprosjekt 3. I denne samanhengen hadde han eit lengre opphald ved HVO våren Andrew er likevel no tilsett som postdoc ved Universitetet i Helsinki. Det vart difor gjort ein avtale som innebar at vi i 2011engasjerer Linda Andersson Burnett, busett i Edinburgh, i 6 månader med 50 % frikjøp. Ho ville då fullføre eitt av dei prosjekta Andrew hadde planlagt. Ho kjem til Volda 7. mars 2012 og skal legge fram noko av dette. I samband med oppstartseminaret hausten 2008 knytte vi meir uformelle band til ein del norske historikarar som arbeider med prosjekt med visse koplingar til våre tema: Gerd Mordt, Margit Løyland, Ola Teige, Ivar Teigum, Bård Frydenlund, Svein Ivar Langhelle, Aud Mikkelsen Tretvik, Thomas Slettebø, Maria Halle. Statusen deira innanfor prosjektet er ikkje formalisert, og vi har heller ikkje følgd opp dette i særleg grad. Men av desse har likevel Ivar Teigum hatt ei særstode som aktiv prosjektmedarbeidar. Han har arbeidd med eit prosjekt med førebels tittel: Rett til ære, jord og ressursar i utmarka omkring Sorenskrivaren Henrik Jacobsen Scmidt og samtida hans i Vågå. Dette har ført fram til den 50 sider lange 2

3 publikasjonen Embetsmenn og allmuge i Vågå 1680 til Denne er i 2011 lagt ut i høgskulens notatserie på nettet. Uformell medarbeidar har også vore Thomas Slettebø som er stipendiat ved Universitetet i Bergen. Han arbeider med avhandlinga: Eneveldets kommunikative strategier: Ideologi, politisk kommunikasjon og maktlegitimering i Danmark-Norge i perioden , og har Anne-Hilde Nagel som rettleiar. Det same gjeld Anne Svånaug Haugan, stipendiat i kulturhistorie ved Høgskolen i Telemark og oppteken på doktorgradsprogram ved NTNU. Prosjektet hennar heiter Med Spil at betiene alle og een hver, og dreiar seg om stadsmusikantane på 1700-talet som i prinsippet hadde einerett på å spele i bryllaup og andre gjestebod også på bygdene. I tillegg må nemnast at også cand philol Knut Bryn, som også var tilstades på arbeidsseminaret i oktober, har slutta seg til prosjektet. Han har registert døypte og fadrar i Årdal i Sogn Desse er no også blitt konverter til BSS-programmet, og han skal lenke embetsfolket og deira fadderaktivitetar i bygda i perioden. Vi etablerte også i 2008 ei meir formell støttegruppe (nettverksgruppe) av sentrale fagfolk ved dei etablerte universiteta: Arne Bugge Amundsen og Øystein Rian (Oslo), Anne-Hilde Nagel (Bergen), Steinar Supphellen (Trondheim) og Narve Fulsås (Tromsø). Dei var kommentatorar på oppstartseminaret hausten Nokre av desse har vi meir sporadisk gjort oss nytte av i 2011 som rådgivarar i enkeltspørsmål, som sensorar for våre eigne masterstudentar og som rettleiarar for stipendiatane. Møte og seminar Vi har halde fram med møte i prosjektgruppa etter mønster frå førre åra, og har hatt ein serie med internseminar, vanlegvis på to til tre timar. Til saman har det vore halde fem formelle møte i prosjektgruppa, 1. februar, 18. mars, 10. mai, juni og 3. november. Dei viktigaste sakene har vore planlegging av arbeidsseminar og sesjon på Nordisk historikermøte, dessutan å få full oversikt over den økonomiske stoda til prosjektet. På alle desse samlingane var det også faglege innlegg. 1. februar hadde Atle eit innlegg om dei nordnorske bygdefarskipparane som elitepersonar. 18. mars la Ivar Teigum fram utkast til artikkelen om embetsmenn og allmuge i Vågå og Mette eit notat om Sosiale relasjoner og kapitalutveksling mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå mai la Jens fram tekstanalyse-moment frå artikkelen om klokkaren i «Ola-boka» av John Neergaard (denne artikkelen var då alt trykt i festskriftet til Birger). Atle presenterte utkast til artikkel om Sivert Aarflot og Voldens sogneselskab. 16. juni la Jens fram utkast til ein artikkel han og Andrew skriv: Language, Nationalism and the concept of "two cultures": Norway and Scotland in the Nineteenth Century". 17. juni hadde vi invitert Hans Hosar frå NLI til å drøfte stands- og klassebegrepet. I tillegg presenterte Brynjulv moment frå manuskriptet til monografien om lensmennene i Noreg. Seminaret og den etterfølgjande middagen med sosialt samvær på Volda bygdetun var eit samarbeid med Historiske institutt. (Arrangementet var elles halde til ære for Brynjulv som frå haustsemesteret 2011 skulle pensjonere seg og flytte til Oslo.) 3. november hadde vi invitert stipendiat i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Bjørn Sverre Hol Haugen til å ha innlegg om kledrakter hos elite og bønder på Austlandet på 1700-talet og om relasjonar dei imellom. Han kalla innlegget Haptisk sans for tekstil. Dessutan hadde Mette eit innlegg om Håkenstad-dynastiet i Vågå og om bruk 3

4 av teoriane til Antonio Gramsci under analysen av dette. Til dette seminaret hadde vi også invitert to museumsfolk frå Volda. Til halvdagssesjonen vår under Nordisk historikermøte i Tromsø, Embetsmenn og bønder i kvar si verd?, hadde vi invitert professor Nils Erik Villstrand (Åbo akademi) og forskar (phd) Martin Borch, København som kommentatorar. Dei skulle også dra samanlikningar med Sverige/Finland og Danmark. Atle, Jens, Harald, Mette og Arnfinn hadde innlegg. Vekta låg på grupper i skjeringspunktet mellom bønder og embetsmenn (klokkarar og lærarar), og dessutan på uformelle nettverk i lokalsamfunna med vekt på fadderskapsrelasjonar. Atle var ordstyrar for første delen og Knut for siste delen. Sesjonen var godt besøkt og vi fekk mange nyttige kommentarar. Prosjektmedarbeidarane sin aktivitet Når det gjeld stipendiatane Harald, Jens og Mette er det lagt ved eigne rapportar (sjå vedlegg 1, 2 og 3). Arnfinn har vore rettleiar for masterstudenten Grethe Sliper som fullførte i vårsemesteret. Hen er òg birettleiar for Mette Vårdal. I vårsemesteret hadde han også høgskulens FoUstipend og arbeidde då vidare med den generelle fadderskapsanalysen, med sikte på dei samanlikningane som han presenterte på Nordiske historikerdagar i Tromsø: Embetsmenns og bønders faddernettverk i Nord-Gudbrandsdalen på 17- og 1800-talet. Ei samanlikning av bygdene Lesja og Lom. I haustsemesteret har han mellombels skifta fokus mot dei nasjonale underoffiserane på 1700-talet. Han har no kartlagt dei med sikte på to artiklar: ein SHPrelevant for det påtenkte festskriftet til Historisk institutts 40-årsjubileum (der han og ser på kva slags fadderskapsnettverk dei går inn i), og ein meir allmenn om underoffisersgruppa med sikte på publisering i Heimen. Utvalet han har kartlagt er frå Gudbrandsdalen ovafor Fåberg / Lillehammer. Atle har brukt tid på administrasjon, særleg planlegging av halvdagssesjonen i Tromsø. Der hadde han også innlegget: Det vi ventar å finne. Arbeidshypotesar for prosjektet. Dessutan har han skrive den prosjektrelevante artikkelen Milesteinar på bondens sjølvstendeveg. Sivert Aarflot og «Voldens Sogneselskab» i årsskriftet Voldaminne. Han arbeidde også med artikkelen «Lutter Bønder vare Faddere til min Daab». Kulturmøte mellom embetsmann og bonde sett gjennom forteljinga til ein offisersson». Denne skal trykkast komande år i festskriftet til Historisk institutts 40-årsjubileum. Vårsemesteret 2011 hadde han elles fullt frikjøp for å arbeide med bind II av Norges fiskeri- og kysthistorie. Dette arbeidet heldt fram på full tid i tre semester frå og med våren Birger heldt foredrag med temaet Fra statspietisme til nasjonsbygging under seminaret «Luther, samfunnet og mennesket» på Ørland Han heldt også foredrag på eit kyrkjejubileums-seminar i Tvedestrand : Glimt fra kirkelivet i Tvedestrand. Det handla om presten Andreas Fayes rolle i lærarutdanninga Birger var elles sjukmeld i februar og mars og i halv stilling resten av året. Brynjulv har, ved sida av arbeid som birettleiar for Harald, fullført bondelensmannsmonografien: Statstenestemann og «Almuens Formand». Lensmannsombodet og lensmenn i det nordafjelske Noreg ca Denne kom ut på Tapir forlag ved utgangen av året Brynjulv vart elles, som nemnt, pensjonist frå hausten 2011, men held fram som prosjektmedarbeidar. 4

5 Knut sitt arbeid vil frå no av gjelde dei militære embetsmennene sitt forhold til bøndene. Det har arbeidstittelen: Kulturmøter mellom bønder og militære embetsmenn. En studie basert på generalauditøreiatets arkiv. Han vil sette av nokre månadsverk til dette komande år. Reidun har frå hausten 2011 permisjon frå stillinga som forskingsleiar ved HVO, og har for tida nokolunde tilsvarande stilling ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Ho er likevel framleis prosjektmedarbeidar og er rettleiar for Beate Moltubakk Ørstavik som har masterstipend frå prosjektet vårt. Mange publikasjonar og seminarinnlegg Dette året har prosjektet for alvor teke til å vise att i form av publikasjonar. Her må særleg nemnast Brynjulvs monografi om lensmennene: Statstenestemann og «Almuens Formand». Lensmannsombodet og lensmenn i det nordafjellske Noreg ca ». Vidare er det grunn til å nemne Ivar Teigums store artikkel, publisert i høgskulens notatserie på nett: Notat nr. 14: Embetsmenn og allmuge i Vågå 1680 til I tillegg kjem to ferdige masteravhandlingar (i tillegg til dei fem som er fullførte tidlegare): 1. Amund Pedersen: Kornoppløpet i Arendal Deltagere, organisasjon og legitimering. 2. Grethe Sliper: Fadderskapsrelasjoner mellom embetsfolket og allmuen i Herøy prestegjeld Følgjande samandragsartiklar frå masterstipendiatane er publisert i høgskulens notatserie på nett: Notat nr. 9: Eyvind York: «der effter blef stor Bulder och Allarm». Bondemotstand og embetsmenn i Bergenhus stiftamt i samband med dagskatten Notat nr. 10: Marthe Glad Munch-Möller: Mat protest og verdighet. Kommunikasjon mellom allmue og embetsmenn under hungersnøden i Dypvåg Notat nr. 15: Arvin Grepperud: «med ond Bescheed, Hug och Slag» Forholdet mellom bønder og embetsmenn slik det går fram av supplikker i årene i Akershus len. Notat nr. 16: Amund Pedersen: Matopprør eller maktopprør. En nærstudie av kornoppløpet i Arendal Notat nr. 17. Gunnar Bolstad: Politisk kulturdannelse i Bratsberg amt. Jens publiserte m.a. artikkelen Klokkeren i Ola-boka. En studie av forholdet mellom folk og elite i Norge omkring I: Guds folk og folkets gud. Artiklar om kyrkjeliv og gudstru i historie og samtid. Festskrift til Birger Løvlie. Når det gjeld seminarinnlegg er sjølvsagt dei fem innlegga på Nordisk historikermøte i Tromsø august særleg verdt å framheve, men det har også vore innlegg på større konferansar/seminar av Birger og Jens. Eit par av mastertipendiatane vil også levere bidrag til ei artikkelsamling om bondeopprør. (Også Thomas Slettebø skal ha ein artikkel der.) Boka er planlagt utgjeven i 2012, og Hilde Sandvik er med i redaksjonen. Under planlegging er elles fire til fem artiklar knytt til prosjektet, som skal publiserast i festskriftet for Historisk institutt komande år. 5

6 Vi kan elles vise til prosjektets webside som vert oppdatert og supplert med ujamne mellomrom: HVO 5. januar 2012 Atle Vedlegg 1: Årsrapport 2011 Jens Johan Hyvik Mitt prosjekt: Folkekultur og Elitekultur i Norge Faglig aktivitet: Også i 2011 har jeg arbeidet med flere delprosjekt. Jeg har publisert flere artikler og deltatt på konferanser, herunder også internasjonale konferanser. I løpet av 2011 har jeg konsentrert det faglige arbeidet om følgende emner: 1. Klokkeren. En del av arbeidet mitt har sentrert rundt temaet klokkere og klokkerstillingen som en mellomposisjon i det norske samfunnet. I 2011 ble artikkelen Klokkeren i Ola-boka : en studie av forholdet mellom folk og elite i Norge omkring 1830 publisert i Festskriftet til Birger Løvlie (Tapir forlag). Jeg holdt også et innlegg (med paper ) om klokkeren på Nordisk historiemøte i Tromsø i august. Jeg arbeidet videre med klokkeren utover i 2011 og vil også fortsette med arbeidet våren 2012 med sikte på å skrive en mer generell artikkel (eventuelt en mindre bok). 2. Tokulturlæra. a. Som jeg skrev i fjorårets melding innledet Andrew Newby og meg et samarbeid om å skrive en artikkel der vi sammenligner Norge og Skottland. I 2011 har vi skrevet hoveddelen av denne artikkelen og utkast har vært lagt fram på SHP-seminar i Volda og et nasjonalismeseminar seminar i Helsingfors. Vi er i disse dager i ferd med å sluttføre artikkelen og vi sende den til et internasjonalt tidsskrift. Den foreløpige tittelen er Language, Nationalism and the concept of Two Cultures : Norway and Scotland in the Nineteenth Century. b. Jeg arbeider med en artikkel om tokulturæra og særlig den tidlige fasen (1850- og 1860 årene) til jubileumsskriftet til Historisk institutt ved Høgskulen i Volda. Her bygger jeg videre på et manus jeg har jobbet med tidligere i post doc-perioden. Dette arbeidet har nok vist seg å være tyngre enn jeg hadde regnet med. 3. P.A. Munch og samtidens språkdebatter. Som nevnt i fjorårets årsmelding deltok jeg i desember 2010 på et seminar i Oslo i anledning at det er 200 år siden Peter Andreas Munch ble født, med et innlegg om Munchs språklige program. Seminarinnleggene danner utgangspunkt for en antologi som nå er under publisering (Dreyer forlag), og der jeg deltar med en artikkel med utgangspunkt i innlegget. 4. Oppfølging av boka Språk og nasjon (se årsmelding for 2010). Våren 2011 deltok jeg med et innlegg om norsk målreising på Annual Conference of the Society for the Advancement of Scandinavian Study i Chicago. Sammen med Oddmund Hoel hadde jeg ansvar for en sesjon ved Nordiske historiedager om Nordiske målreisingsstrategier og jeg har deltatt på Nynorsk fagdag i Oslo i februar og snakket om Jacob Aalls 6

7 forhold til de norske språkdebattene på et seminar i desember. Jeg skrev også en populærvitenskapelig artikkel om Ove Guldberg og språkspørsmålet til magasinet Historie. Jeg har også gjort andre faglige oppgaver. Jeg er med på et bokprosjekt om den moderne historien til Israel/Palestina (sammen med Inger Marie Okkenhaug og Kjartan Andersen). Videre hadde jeg hovedansvaret for å utarbeide en prosjektsøknad om nettverksmidler fra Norges Forskningsråd i forbindelse med 1814-jubileet. Prosjektet er et samarbeid mellom historikermiljøene ved Høgskulen i Volda, Høgskulen i Sogndal og Høgskolen i Telemark og skal resultere i en antologi om 1814 på Nordvestlandet og i Telemark. Prosjektetsøknad ble sendt NFR i desember med Høgskulen i Telemark som ansvarlig institusjon. Jeg er også fremdeles involvert i arbeidet med å utgi en jubileumsantologi for 10 år med mastergrad i Nynorsk skriftkultur ved Ivar Aasen-instituttet (red. sammen med Stephen J. Walton). Denne vil etter planen komme ut på Novus forlag i august I denne vil også bidra med en artikkel (min prøveforelesning til PhD-graden fra 2007). Planer for 2012 Min postdoktorperiode tar slutt 1. august Våren 2011 ble jeg ansatt som førsteamanuensis i moderne historie ved Høgskolen i Telemark (avd Bø). Jeg ble tilsatt i stillingen ved HiT fra 1. august 2011, men fikk et års permisjon for å holde fram med postdoktorstipendet fram til sommeren Det vil si at jeg nesten fullfører stipendperioden (det blir noen måneder mindre enn planlagt). Vinteren og våren 2012 vil jeg i hovedsak konsentrere meg om å sluttføre artikkelen om tokulturlæra til jubileumsskriftet, samt fullføre arbeidet om klokkeren. Jeg tar sikte på å delta på Annual Conference of the Society for the Advancement of Scandinavian Study i Utah i mai 2012 med et innlegg om klokkerene, samt muligens en konferanse om 1814 I København rett før det. Dessuten vil jeg følge opp andre ting og prøve å knytte opp flest mulig løse tråder før jeg tiltrer i ny stilling i august. Undervisning, administrasjon og annet: Siden 1. mars 2010 hadde jeg redusert stilling til 92.5 % (pga politisk verv). 1. mars 2011 var jeg tilbake i 100 %. Jeg har deltatt på møter og seminar til prosjektgruppa til kulturmøteprosjektet, deltatt i det administrative arbeidet ved instituttet og utført undervisningsplikten (25 %). Våren 2011 underviste jeg mye slik at jeg høsten 2011 og våren 2012 har mindre undervisning. Til slutt bør det nevnes at jeg sammen med min familie høsten 2011 flyttet fra Volda til Bø i Telemark, og jeg utfører siste del av postdoktorperioden fra Bø. Høgskulen i Telemark har gitt meg kontor og stilt alle fasiliteter til rådighet for meg her. Jeg vil benytte anledningen til å takke Høgskulen i Volda, Høgskolen i Telemark og framfor alt prosjektleder for at vi i samarbeid har funnet gode og smidige løsninger i forbindlelse med avslutning av min postdoktorperiode ved Høgskulen i Volda og tilsetting i ny stilling ved Høgskulen i Telemark. 7

8 Publikasjoner og konferanseinnlegg i 2011 Klokkeren i Ola-boka : en studie av forholdet mellom folk og elite i Norge omkring 1830, i Guds folk og folkets Gud : artiklar om kyrkjeliv og gudstru i historie og samtid : festskrift til Birger Løvlie. Tapir Akademisk Forlag 2011, s Ove Guldberg - den første dansk-norske språkpolitkaren? i HISTORIE - Populærhistorisk magasin 2011 (3) s Ivar Aasen og tokulturlæra. Innlegg ved Nynorsk fagdag. Oslo 18. februar. Norwegian language revival Innlegg ved Annual Conference of the Society for the Advancement of Scandinavian Study. 29. april. Klokkeren - mellom embetsmann og bonde. Innlegg ved Nordisk historiemøte 12. august Nordiske målreisingsstrategier Rundebordsesjon ved Nordisk historiemøte (anvarlig saman med Oddmund L. Hoel) 13. august Norsk Målreising innlegg ved Nordisk historiemøte. 13 august Jacob Aall og det norske språket. Innlegg ved Opplysnings-seminar. Arendal 9. desember Bø 2. januar 2012 Jens Johan Hyvik Post. doc. Stipendiat Historisk institutt Høgskulen i Volda Vedlegg 2: Årsrapport 2011 Harald Krøvel Mitt prosjekt: Skulevesenet på bygdene på og 1800-talet eit møte mellom to kulturar? Ved årsskiftet 2011/12 har eg lagt bak meg sju semesters arbeid med prosjektet mitt. Det siste året har eg arbeidd vidare med undersøkinga av den sosiokulturelle bakgrunnen og utviklinga til omgangsskulelærarar i Nord-Gudbrandsdalen. Medan det i 2010 var lærarar frå Vågå prestegjeld som var i fokus, gjennomførte eg i løpet av første halvdel av 2011 ein analyse av kring 30 skulehaldarar som tente i Lesja prestegjeld i perioden ca Siktemålet har vore å undersøkje den sosiale og kulturelle orienteringa til ei gruppe som kan seiast å ha vore i ein mellomposisjon i bygdesamfunnet i forhold til den påståtte todelinga i eit snevert embetsmannssjikt og den store gruppa av bønder. 8

9 I første halvdel av 2011 utarbeidde eg også ein analyse av konflikten om innføring av ny salmebok i Vågå i åra kring Her stod embetsmenn mot allmuge, og skulehaldarane inntok ein interessant mellomposisjon i denne striden. I andre halvdel av 2011 har eg arbeidd med ein sosiokulturell analyse av omgangsskulelærarar i Kvernes prestegjeld på Nordmøre, tilsvarande analysen av skulehaldarane i Vågå og Lesja. Kring lærarar er identifiserte i Kvernes prestegjeld, og detaljerte undersøkingar er gjennomførte for 23 av desse. Denne analysen vil danne grunnlaget for ein komparasjon mellom dei to analyseområda på overordna plan: Nord-Gudbrandsdalen (Vågå, Lesja) og Nordmøre (Kvernes). I august heldt eg eit innlegg på ein delsesjon som SHP-prosjektet hadde ansvar for ved dei nordiske historikardagane i Tromsø. Tittelen på innlegget var Omgangsskulelæraren i ein mellomposisjon mellom to kulturar? I tråd med føresetnadene for tilsetjinga, har eg i perioden gjennomført undervisning ved historisk institutt som svarar til kring 25 % stilling. Frå og med 1. januar 2012 og ut stipendiatsperioden vil eg arbeide med prosjektet i 60 % stilling (reduksjon frå 100 %). Sluttdatoen for prosjektet (opphavleg ) vil då verte forskyvd tilsvarande utover haustsemesteret Volda, 5. januar 2012 Harald Krøvel Stipendiat Historisk institutt Høgskulen i Volda Vedlegg 3: Årsrapport 2011 Mette Vårdal Mitt prosjekt: Sosiale relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå Eg har no bak meg 3 semester, og er såleis halvvegs. Etter planen skal eg vere ferdig , men på grunn av politiske verv vil dette bli utsatt ei lita tid, til hausten I året som er gått, har eg kartlagt og arbeidd med å legge til rette kjeldematerialet. Oppdaginga av nytt materiale har endra noko på prosjektet, frå å arbeide med eit todelt perspektiv embetsmenn og allmuge, til å ha ein tredeling mellom embetsmenn, bønder og husmenn. Tidsperioden er sett til Arbeidet er konsentrert rundt tre arkiv: samling etter presten Johan Storm på Riksarkivet, gardsarkivet på Håkenstad i Vågå og arkivet frå husmannsplassen Bersveinstuen på Norddalsarkivet i Vågå. For å få eit større kvantitativt og samanliknbart materiale kartlegg eg og dei fadderskapsrelasjonane der embetsmenn er med som forelder eller fadder. 9

10 I året som gjekk har eg konsentrert arbeidet med å samle inn og legge til rette tekstene for analyse. Som del av opplæringa til Phd-graden har eg i år gjennomført seminar i vitskapsteori og etikk i regi av UiB og Phd-seminar om tekstanalyse i regi av NTNU og UiB. Eg har delteke med paper på to forskargruppeseminar ved AHKR ved UiB, og tilsvarande på arbeidsseminar i Volda. Eg deltok og på halvdagssesjonen på Nordiske historikardagar i Tromsø, med paperet Sosiale og økonomiske relasjoner mellom embetsmenn og allmue i Vågå Eg har framleis kontor på Nordalsarkivet i Vågå, og prosjektet mitt har fått merksemd lokalt. 11 mars presenterte eg det på årsmøte i historielaget i Vågå, og under arrangementet gå gardmillom i sommar hadde eg eit kåseri om matkulturen til embetsmenn i Vågå, på Gammel-Kleppe 23. juli. Vågå Mette Vårdal Stipendiat, Historisk institutt, Høgskulen i Volda 10