OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE"

Transkript

1 OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE

2 OMDØMMEUNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE HØSTEN 2008 FORORD SIU gjennomførte en nasjonal omdømmeundersøkelse blant internasjonale studenter i november Undersøkelsen omfatter grads- og utvekslingsstudenter som er tatt opp som internasjonale studenter ved norske universiteter og høgskoler og som startet sine studier høsten Universitetene og høgskolene ble anmodet om å gi SIU tilgang på e-postadresser til internasjonale studenter på bachelor, master og ph.d.-nivå. 20 institusjoner deltok i undersøkelsen. Studentene mottok en forespørsel på e-post om å delta i undersøkelsen som ble gjennomført i QuestBack. Datainnsamlingen foregikk i november Av totalt 3440 utsendte e-poster fikk vi inn 1164 svar. Dette utgjør en svarprosent på 33,7, som anses som et rimelig godt resultat og gir et tallmateriale som er statistisk signifikant også ved nedbryting på institusjon og land. Selve undersøkelsen ble utarbeidet av en prosjektgruppe nedsatt av Rådgivende faggruppe for utenlandsprofilering. Arbeidsgruppen besto av representanter fra UIB (Christen Soleim), BI (Feite Van Dijk), HIL/HIG (Inger Elin Hjelle) og SIU (Bente Teigen Gundersen og Hanne Alver Krum). I utformingen av undersøkelsen benyttet SIU også en fokusgruppe hvor tre studenter fra International Student s Union (ISU) deltok. SIU ønsker å takke medlemmene av Rådgivende faggruppe for utenlandsprofilering, prosjektgruppen og ISU for gode innspill i forbindelse med utformingen av undersøkelsen. SIU setter også pris på god bistand fra universitetene og høgskolene som har deltatt i denne første nasjonale undersøkelsen. Bergen, februar 2009

3 BAKGRUNN OG MÅLSETNING SIU har et nasjonalt ansvar for profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet. Senteret skal: profilere Norge som en attraktiv destinasjon for studier og forskning og bidra til å skape et godt renommé for Norge produsere informasjon om norsk høyere utdanning på flere språk rettet mot ulike målgrupper bistå universitetene og høgskolene med å styrke profilering og markedsføring i samarbeid med sektoren bidra til faglige kontaktfremstøt overfor potensielle samarbeidspartnere i utlandet samt representere Norge på utdanningskonferanser og -messer i utlandet For å kunne utvikle en solid og langsiktig profileringstrategi, både på nasjonalt og institusjonelt nivå, er det nødvendig å hente inn kunnskap om hvorfor utenlandske studenter velger å studere i et bestemt land, hvilke forventninger de har og hvordan erfaringen faller sammen med disse forventningene. I tillegg er det både interessant og nødvendig å danne seg et bilde av omdømmet Norge og de norske høyere utdanningsinstitusjoner har ute i verden. Målet med undersøkelsen er å få økt kunnskap om hvordan Norge oppfattes som studie- og forskningsland i utlandet og å kartlegge grunnene til at de internasjonale studentene valgte Norge og den norske utdanningsinstitusjonen de studerer eller forsker ved. Resultatene av undersøkelsen vil bli benyttet i arbeidet med å videreutvikle merkevaren Study in Norway, med det mål for øyet å kommunisere bedre med målgruppene. Innsikt i internasjonale studenters motivasjon, erfaringer og forventninger vil ha en stor nytteverdi for institusjonene i deres eget arbeid med omdømmebygging og rekruttering av studenter. Gjennom en nasjonal omdømmeundersøkelse blant utenlandske studenter i Norge, får SIU og de norske universitetene og høgskolene tilgang på verdifull informasjon om: hvordan vi kommuniserer med målgrupper i forskjellige land udekkede informasjonsbehov blant målgrupper i forskjellige land det er samsvar mellom det vi selger og det studentene får virkningen av profileringsarbeidet så langt Norges generelle omdømme som studie- og forskningsnasjon institusjonenes internasjonale omdømme

4 OM UNDERSØKELSEN 20 norske universiteter og høgskoler har deltatt i den første nasjonale omdømmeundersøkelsen blant internasjonale studenter. Disse er: BI Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Molde Høgskolen i Oslo Høgskulen Stord Haugesund Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Misjonshøgskolen Norges handelshøgskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet for miljø-og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo HOVEDFUNN - Åtte av ti studenter valgte Norge som studieland på grunn av studietilbud på engelsk. - Kvalitet på utdanningen, Norges gode omdømme som studie- og forsknings destinasjon og norsk natur er de andre viktigste årsakene til at studentene ønsket å komme til Norge. - Mindre viktige grunner er kjærlighet ( romantic relations ) og levekostnader (affordability of cost of living). - Ved valg av utdanningsinstitusjon er institusjonsavtaler og spesifikke fagtilbud vektige argumenter for utvekslingsstudentene, som utgjør rundt 70 prosent av de som har svart på undersøkelsen. - For gradsstudentene er motivasjonen noe annerledes. Det at universitetet eller høgskolen tilbyr program innenfor et relevant fagområde var den viktigste grunnen for flertallet av disse. - Institusjonenes fasiliteter og moderne læringsmiljø har også stor betydning for gradsstudentene. - At det er gratis å studere i Norge var ikke blant de mest betydningsfulle faktorene for gradsstudentene. - Åtte av ti av de spurte studentene svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd med erfaringen som internasjonal student i Norge.

5 4-5 BESKRIVELSE AV RESPONDENTENE - Det er flere kvinner enn menn blant de internasjonale studentene som har svart på undersøkelsen. 55,5 prosent av respondentene er kvinner, mens 44,5 prosent er menn. - 44,3 prosent av studentene er i aldersgruppen 21 til 23 år, mens 34,9 prosent er mellom 24 og 30 år. - Respondentene kommer fra 87 forskjelling land. - Tyskland og Frankrike er de land som er høyest representert i utvalget. - Nesten alle studenter fra Tyskland og Frankrike er utvekslingsstudenter. - Fra USA og Canada er antallet utvekslings- og gradsstudenter jevnere fordelt - Over halvparten av studentene har vært i Norge i mindre enn tre måneder. - Over halvparten av respondentene (54,4 prosent) sier de lærer norsk under oppholdet i Norge. - Flertallet av studentene er utvekslingsstudenter på bachelor- og mastergradsnivå. - 36,3 prosent av gradsstudentene svarer at de ønsker å jobbe i Norge etter endte studier. RESPONDENTER FORDELT PÅ LAND Realfordelingen av internasjonale studenter er noe annerledes enn det som gjenspeiles i denne undersøkelsen (Mobilitetsrapport 2008, Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), 2008:29). Tyske studenter er den største gruppen internasjonale studenter i Norge både i realfordeling og blant respondentene i denne undersøkelsen. I følge Mobilitetsrapporten 2008 er de andre viktigste opprinnelseslandene henholdsvis Russland, Sverige, Kina og Frankrike. RESPONDENTER FORDELT PÅ LAND Tyskland Frankrike Kina USA Spania Russland Nederland Italia Polen Tsjekkkia Canada Storbritannia 3 2,7 2,6 2,4 2,2 2,1 2 4,8 4,3 3,6 Prosent 9,1 16,2 Figur 1: Respondenter fordelt på land

6 STUDENTSTATUS OG AKADEMISK NIVÅ Flertallet av studentene (64,4 prosent) er utvekslingsstudenter på forskjellige akademiske nivå. Ti prosent svarer at de verken er utvekslings- eller gradsstudenter, men i en annen kategori 1. Rundt en fjerdedel er studenter som er i Norge for å studere en hel grad. En lav prosentdel (2,1 prosent) av respondentene er på ph.d.-nivå. Utvalget er i liten grad representativt for ph.d.-studenter. Ph.d.-studentene er vanligvis ikke er registrert som internasjonale studenter ved institusjonene, men står oppført som ansatte. Dette er nok en av grunnene til at vi ikke har fått tilgang på kontaktinformasjon for flere ph.d.-kandidater. Figur 2 neden for viser respondentenes status som student i Norge. RESPONDENTENES STUDENTSTATUS 2,1 % 10,1 % 23,5 % 64,4 % Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Figur 2: Studentstatus (i prosent) Andelen utvekslingsstudenter er svært høy fra Frankrike (96,2 prosent) og Tyskland (92,6 prosent). Et stort flertall av de kanadiske studentene er også i Norge på utvekslingsopphold. Blant respondentene fra USA er forholdet mellom utvekslings- og gradsstudenter jevnere fordelt, mens 16 prosent svarer at de har en annen status som student i Norge 2. Blant de kinesiske studentene er flertallet ikke uventet gradsstudenter. Figuren under viser studentstatus fordelt på land. 1 Mange som har svart other skriver i kommentarfeltet at de er Erasmus-, NOMA- eller kvotestudenter. Flere oppgir at de er Erasmus Mundus-studenter eller tar hel mastergrad. De er altså enten utvekslings- eller gradsstudenter, selv om de ikke kjenner seg igjen i de kategoriene. 2 Flere har her svart at de er Erasmus Mundus-studenter, selvfinansierte mastergradsstudenter eller gjestestudent/ -forsker.

7 6-7 STUDENTSTATUS FORDELT PÅ LAND 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike 96,2 Kina Tyskland 92,6 USA Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Figur 3: Studentstatus fordelt på land Over halvparten av respondentene studerer på mastergradsnivå. 38,8 prosent er på lavere grad. Diagrammet under viser studentenes akademiske nivå. AKADEMISK NIVÅ 2,2 % 5,6 % 53,4 % 38,8 % Bachelor Master Ph.d. Andre Figur 4: Studentenes akademiske nivå Flertallet av respondentene fra Kina og Frankrike studerer på mastergradsnivå. For Tyskland er fordelingen mellom utveksling på bachelor og master jevnere fordelt, men en femtedel av studentene svarer at de er på et annet akademisk nivå enn bachelor, master og ph.d. Blant respondentene fra USA er et lite flertall på høyere grad, mens hele åtte av ti kanadiske studenter er på lavere grad.

8 8-9 AKADEMISK NIVÅ FORDELT PÅ LAND Gradsnivå 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike 34,9 61,3 Kina 25 73,2 Tyskland 36 43,4 USA Bachelor Master Ph.d. Andre Figur 5: Akademisk nivå fordelt på land FAGOMRÅDER Følgende graf viser hvilke fagområder studentene er knyttet til: 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Management, Finance and Business Social Sciences (Economics, Political Sciences, Sociology, Journalism, etc.) Other* Humanities (Philosophy, History, Theology, etc.) Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth Sciences, etc.) Law Education, Teacher Training, Pedagogic Medical Sciences and Health Care Languages Mathematical and Physical Sciences Computer Science and Information Technology Agricultural Sciences, Forestry, Veterinary Science Fine Arts, Design, Music Engineering, Technology, Petroluem Fishery, Aquaculture Performing Arts Tourism Architecture, Urban and Regional Planning * 13 prosent har svart other på spørsmålet om fagområdet de er tilknyttet under studietiden i Norge. Fagområder som betegnes som other er blant andre logistikk, psykologi og maritime studier. Figur 6: Fagområder

9 THEORY. PRACTICE. Foto: Arild Juul/NTNU SA Foto: Innovasjon Norge

10 Ved å sortere fagområde etter land ser vi at økonomi- og finans er et populært fagområde blant franske studenter, mens det har få studenter fra USA. Amerikanske studenter er høyere representert innenfor samfunnsvitenskap og kategorien other (for eksempel markedsføring, nordisk språk og kultur og menneskerettigheter). Innenfor humaniora er det tyske studenter som er i flertall. De er også høyest representert innenfor språkfagene. De kinesiske studentene studerer fortrinnsvis økonomi/business, samfunnsfag og fag relatert til utdanning og pedagogikk. Figur 7 viser fagområder sortert etter land. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Management, Finance and Business Social Sciences Medical Sciences and Health Care Fine Arts, Design, Music Humanities (Philosophy, History, Theology, etc.) Law Canada Frankrike Kina Tyskland USA Agricultural Sciences, Forestry, Veterinary Science Education, Teacher Training, Pedagogic Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth Sciences, etc.) Other* * Hele 24 prosent av studentene fra USA har svart other på spørsmålet om fagområdet de er tilknyttet under studietiden i Norge. Fagområder som betegnes som other er markedsføring, menneskerettigheter, Scandinavian Studies og Energy Management. Figur 7: Fagområder fordelt på land VET IKKE OM DE VIL JOBBE I NORGE Respondentene som svarte at de var gradsstudenter i Norge fikk spørsmål om de ønsker å finne seg en jobb i Norge etter endte studier. Flertallet (42,9 prosent) svarer at de ikke vet om de ønsker å finne seg jobb i Norge etter endt utdanningsopphold. 36,3 prosent svarer at de ønsker å finne seg en jobb i Norge og 20,0 prosent svarer at de ikke ønsker å jobbe i Norge.

11 10-11 OVER HALVPARTEN LÆRER NORSK På spørsmål om de lærer norsk under oppholdet i Norge svarer over halvparten av respondentene ja (54,5 prosent). Når vi brekker ned dette resultatet etter land, ser vi at det først og fremst er tyske og amerikanske studenter som lærer seg norsk. Åtte av ti tyske studenter (78,8 prosent) svarer at de lærer seg norsk. 74 prosent av studentene fra USA og 65,7 prosent av de russiske studentene lærer også norsk, mens blant respondentene fra Frankrike, Kina og Canada lærer omtrent halvparten norsk. Det samme gjelder studenter fra Spania og Nederland. STUDIEFINANSIERING Over halvparten av respondentene svarer at de finansierer studiene i Norge ved hjelp av private midler eller støtte fra foreldre og slektninger. I diagrammet under finner vi en oversikt over kilder til studiefinansiering. TYPE STUDIEFINANSIERING 3,6 % 14,7 % 10,7 % 15,0 % 24,4 % 31,6 % Parents, relatives Personal resources (saving, loan, etc.) Norwegian grant/scolarship Home country grant/scolarship EU or other international grant/scolarship Other sources Figur 8: Type studiefinansiering Blant utvekslingsstudentene er det primært foreldre eller slektninger som hjelper til med finansieringen (38,5 prosent). 22,5 prosent benytter private sparepenger eller lån og 20,1 prosent får stipend fra hjemlandet. Blant gradsstudentene blir over halvpart en sponset av foreldre eller bruker egne midler mens 32,7 prosent får stipend fra Norge. Når det gjelder respondenter fra SIUs satsningsland for profilering Canada, USA, Tyskland og Frankrike, er andelen studenter som blir finansiert av foreldre eller private kilder svært høy. Halvparten av de tyske studentene får hjelp til finansier ing av foreldrene. Hele 84 prosent av kanadierne og 78,3 prosent av de franske studentene er privat finansiert. For USA er tendensen den samme; 42 prosent finansierer studieoppholdet gjennom personlige sparepenger/lån og 26 prosent gjennom foreldre. 16 prosent av studentene fra USA får imidlertid stipend fra hjemlandet.

12 INTERNASJONALE STUDENTERS VALG AV NORGE SOM STUDIE- OG FORSKNINGSLAND Oppgi de tre viktigste grunnene til at du valgte Norge som studieland Academic excellence, my field of study is very developed, it is in Europe (SLOVENSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERNIVÅ) The number of courses taught in English, quality of education, welfare state (JAPANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ BACHELORNIVÅ) OM VALGET AV NORGE SOM STUDIELAND Norge var førstevalg for over sju av ti av respondentene. Blant amerikanske respondenter svarer hele 84 prosent at Norge var førstevalg. 87,5 prosent av de russiske studentene hadde også Norge som førsteprioritet. 28,9 prosent svarte at Norge ikke var førstevalget og ville heller reist til Storbritannia, Sverige eller USA. Figur 8 viser andelen studenter som hadde Norge som første prioritet og hvilke land som var foretrukket av de som ikke hadde Norge som høyest prioritert studieland. NORGE SOM FØRSTEVALG, SAMT ANDRE LAND SOM FØRSTEVALG 72 % 28 % Figur 8: Valg av studieland 5 % 5 % 4 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 6 % Norge UK Sverige USA Danmark Irland Nederland Canada Finland Ungarn Tyskland Resterende 77 land Blant franske respondenter ville 22 prosent reise til Sverige og 3,2 prosent til Nederland. Ingen av de franske respondentene ville heller reist til Danmark. Dette kan tyde på at Sverige er en større konkurrent enn Danmark i Frankrike.

13 12-13 Samme tendens ser vi blant tyske studenter. Hele 41,2 prosent av studentene som ikke hadde Norge som førstevalg ville heller reist til Sverige, deretter kommer Danmark, Irland og Nederland. Når det gjelder land utenfor EU, ville amerikanske studenter som ikke hadde Norge som førsteprioritet heller reist til Italia og Frankrike (25 prosent). Finland, Spania og Sveits var også aktuelle land for 12,5 prosent av respondentene fra USA. Studentene fra Canada ville foretrukket Sverige, Storbritannia, Danmark og Frankrike. HVORFOR VAR NORGE IKKE FØRSTEVALGET? Noen grunner til at Norge ikke var førstevalget Too cold, too expensive, too nordic (ITALIENSK STUDENT SOM HELLER VILLE REIST TIL NEDERLAND) I did not choose specially Norway, but a Scandinavian country. (FRANSK MASTERGRADSTUDENT SOM HADDE SVERIGE SOM FØRSTEPRIORITET) Sweden was my first choice (because it s closer). But there was not enough place. Finally I m glad I came to Norway and not to Sweden! (SVEITSISK MASTERGRADSTUDENT) [I] did not even think about it. (FRANSK STUDENT) It is too far and cold, and it is not an English speaking country (KINESISK STUDENT SOM HELLER VILLE REIST TIL SINGAPORE)

14 MOTIVASJON FOR VALG AV NORGE SOM STUDIE- OG FORSKNINGSLAND Respondentene ble bedt om å vurdere betydningen av en rekke faktorer for valget av Norge som studie- eller forskningsland. De fire viktigste faktorene er: 1. Engelskunderviste programmer og kurs 2. Kvalitet på utdanningen 3. Godt omdømme på studier og forskning 4. Norsk natur Mindre viktige faktorer er: 1. Kjærlighet ( Romantic relations ) 2. Levekostnader 3. Det norske velferdssystemet 4. Jobbmuligheter etter endt utdanning Den aller viktigste faktoren er at Norge tilbyr programmer og kurs som undervises på engelsk. Nærmere åtte av ti mener at denne faktoren var viktig eller svært viktig. Kvalitet på utdanningen er den nest viktigste faktoren. Et interessant funn er at romantic relations er den minst viktige faktoren. En undersøkelse Forskningsrådet gjennomførte i 2003 viste at kjærlighet var en av de viktigste grunnene til at utenlandske forskere og stipendiater flytter til Norge (Forskermobilitet til Norge, Forskningsrådet, 2003). Dette synes ikke å være svært avgjørende for studentene som har svart på undersøkelsen og henger nok både sammen med alder og det faktum at et stort flertall av studentene er på kortere utvekslingsopphold. For de få ph.d.-studentene som har svart på under søkelsen er imidlertid romantic relations den minst viktige faktoren.

15 14-15 Grafen under viser betydningen av de forskjellige faktorene:: Quality of education Good reputatioan of research and studies English taught degree programmes and courses Modern and technologically advanced society Social life (life style and cultural opportunities) Norwegian nature and wildlife Romantic relations Affordability of cost of living The Norwegian welfare system Improve career possibilities Possibilities to work in Norway after finishing the studies Low crime rate 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 10: How important were the following factors for choosing Norway as you study abroad destination? Når vi bryter ned denne statistikken etter land, finner vi at for kanadiske og amerikanske studenter er engelskspråklige programmer svært viktig for åtte av ti studenter. Kvalitet på utdanningen og norsk natur er andre viktige faktorer som framheves av nordamerikanske studenter. Minst viktige faktorer for studenter fra USA og Canada er kjærlighet ( romantic relations ) og levekostnader ( affordability of costs of living ). Overraskende er det og at low crime rate er den tredje minst viktige faktoren for studenter fra USA. For tyske studenter er god kvalitet på utdanning og natur omtrent like viktige faktorer. Studietilbud på engelsk ligger like bak. For tyske studenter er romantic relations og det norske velferdssystemet de minst viktige faktorene. For ni av ti franske studenter er engelskspråklige tilbud viktige eller svært viktige, og naturopplevelser er også viktige eller svært viktige for åtte av ti. Romantic relations og levekostnader er minst viktige faktorer. Jobbmuligheter i Norge etter endt utdanning er også en lite viktig faktor for franske studenter. Russiske studenter verdsetter også engelskspråklige studietilbud høyest. Deretter framheves faktorer som kvalitet på utdanningen og modern and technologically advanced society. Romantic relations er klart den minst viktige faktoren for russiske studenter. Hele 65,7 prosent mener dette er en lite eller svært lite viktig

16 faktor. Seks av ti av de russiske studentene mener at faktoren improve career possibilities er viktig eller svært viktig. Kinesiske studenter verdsetter aller høyest kvalitet på utdanning etterfulgt av studie tilbud på engelsk. Norges gode omdømme som studie-/ forskningsland (good reputation of studies and research) er også en svært viktig faktor for sju av ti studenter, i likhet med sikkerhetsaspektet (low crime rate). Romantic relations og levekostnader er minst viktige faktorer også for kinesiske studenter. Grafene under viser de mest betydningsfulle faktorene for valg av Norge som studie- og forskningsland for studenter fra USA og Tyskland. FAKTORER VALG AV STUDIELAND USA English taught degree programmes and courses 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 11: Faktorer for valg av Norge som studieland for studenter fra USA. FAKTORER VALG AV STUDIELAND TYSKLAND English taught degree programmes and courses 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 12: Faktorer for valg av Norge som studieland for studenter fra Tyskland.

17 16-17 Dersom vi sammenligner svarene fra utvekslings- og gradsstudenter, ser vi at for begge gruppene er tilbudet om engelskspråklige studieprogrammer og kurs og kvalitet på utdanningen de mest avgjørende faktorene for valg av Norge som studieland. For gradsstudentene er det gode omdømmet på utdanning og forskning viktigere enn for utvekslingsstudentene. Natur er i mindre grad en viktig faktor for gradsstudentene enn for utvekslingsstudentene. For over halvparten av gradsstudentene er faktorer som å forbedre karrieremuligheter og sikkerhetsaspektet viktig eller svært viktig. FAKTORER VALG AV STUDIELAND UTVEKSLINGSSTUDENTER 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % English taught degree programmes and courses Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 13: Faktorer for valg av Norge som studieland utvekslingsstudenter. FAKTORER VALG AV STUDIELAND GRADSSTUDENTER 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % English taught degree programmes and courses Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 13: Faktorer for valg av Norge som studieland utvekslingsstudenter. For å innhente kvalitative data vedrørende motivasjon for valg av Norge som studie-/forskningsland, ble studentene bedt om å oppgi de tre viktigste grunnene for valget.

18 Norske universiteter og høgskoler, som har deltatt i undersøkelsen, vil få tilsendt et vedlegg med kvalitative data som gjelder hver enkelt institusjon 3. Her er et utvalg av svarene: Everyone speaks English, I want to improve my English, great country with great landscapes, a lot of stuff to visit, snow/ski/cold winter MASTERSTUDENT FRA FRANKRIKE (UTVEKSLING) The country, the educational system, the language BELGISK MASTERSTUDENT (UTVEKSLING) Norway was offered as a specific exchange at my home institution. High standard of public health. Interest in Scandinavia. AUSTRALSK UTVEKSLINGSSTUDENT (BACHELOR) English lectures, good biology, nice country TSJEKKISK BIOLOGISTUDENT Exotic place, everyone is able to speak English, high quality of life ITALIENSK UTVEKSLINGSSTUDENT To experience a different social system through its educational system, to understand the culture that has placed such a high value on the environment, to see the beautiful country. AMERIKANSK UTVEKSLINGSSTUDENT (BACHELORNIVÅ) Norway is advanced in my research field. Norwegian government provides with financial support. I can experience completely different culture in Norway which would bring inspiration in doing research. KINESISK MASTERGRADSTUDENT I am Asian. I wanted to get a European degree. Norway is best due to human right and safe place for students. High chance of getting part time jobs and getting new experience. MASTERGRADSTUDENT FRA NEPAL Quality of reseach in the marine fields. Money available for research and development. Free education. MASTERGRADSTUDENT FRA PORTUGAL 3 Dette gjelder kun i tilfeller hvor anonymiteten til respondentene kan ivaretas

19 18-19 SVARTE INNTRYKKET DU HADDE AV NORGE TIL REALITETEN DU OPPLEVDE DA DU KOM HIT? På spørsmål om forholdet mellom inntrykket respondentene hadde av Norge før og etter at de kom hit, har flertallet svart at inntrykket ikke har endret seg nevne verdig. Respondentene som sier at inntrykket har endret seg, gir eksempler på dette. Mange sier at Norge er dyrere enn de hadde forventet, standard på student boligene er ikke så høy som forventet, og det er vanskeligere enn de hadde forestilt seg å komme i kontakt med norske studenter. Nordmenns drikkevaner synes også å overraske mange. Noen nevner også at Norge er mer byråkratisk enn de hadde trodd. På den positive siden synes mange at nordmenn generelt er et mye hyggeligere og åpent folkeslag enn de hadde regnet med, og at naturen er mer fantastisk enn de hadde forestilt seg før de kom hit. Klimaet er for mange heller ikke så dårlig som de hadde trodd. Diagrammet under viser i hvilken grad inntrykket av Norge har endret seg etter at de kom hit. I HVOR STOR GRAD HAR INNTRYKKET AV NORGE ENDRET SEG ETTER ANKOMST? 22 % 21 % 25 % 32 % Stor grad/svært stor grad Svært liten grad/liten grad Mindre grad Ganske stor grad Figur 15: Inntrykk av Norge - grad av endring. Sitater fra undersøkelsen: I realized how different it is to live in a socialist society. The group-think mentality can be overwhelming sometimes, but I feel that the people are amazing and friendly. (MASTERSTUDENT FRA USA) Not changed, as I liked it when I arrived, I like it now. (MASTERSTUDENT FRA ASERBAJAN) Weather is better here in Bergen than I thought. It is way more expensive than I thought (UTVEKSLINGSSTUDENT FRA FINLAND) Great country, modern, clean, very civilised, great nature, people are really helpful (BELGISK UTVEKSLINGSSTUDENT)

20 INTERNASJONALE STUDENTERS VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE HOVEDGRUNNER FOR VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE Respondentene ble bedt om å oppgi de tre viktigste grunnene for valget av utdanningsinstitusjon i Norge. Norske universiteter og høgskoler som har deltatt i undersøkelsen vil få tilsendt et vedlegg med kvalitative data som gjelder hver enkelt institusjon 4. Sitater fra undersøkelsen: It [the institution] is in Norway. The courses fit my home program. There is everything there. FRANSK UTVEKSLINGSSTUDENT PÅ MASTERGRAD Good at aquaculture, a small university, many international students KINESISK MASTERSTUDENT My home institution has a cooperation with the Norwegian institution. No tuition fees. Good facilities at the institution. KINESISK MASTERSTUDENT Good reputation, courses in English, modern TYSK UTVEKSLINGSSTUDENT (BACHELORNIVÅ) It is a very recognised university in the world. It s an institution with a lot of resources for students and researchers. SPANSK UTVEKSLINGSSTUDENT (MASTERGRADSNIVÅ) 4 Dette gjelder kun i tilfeller hvor anonymiteten til respondentene kan ivaretas.

21 20-21 VIKTIGSTE FAKTORER FOR VALG AV NORSK INSTITUSJON De tre viktigste faktorene for valg av norsk institusjon er: 1. Hjemmeinstitusjon har utvekslingsavtale med institusjon i Norge 2. Institusjonen tilbyr spesifikke program/kurs på mitt fagfelt 3. Institusjonen tilbyr gode fasiliteter Minst viktige faktor for valg av norsk institusjon er: 1. Studentene kjenner en nåværende eller tidligere student ved den norske institusjonen Følgende tabell viser betydningen av de enkelte faktorene: Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Modern and technologically advanced teaching and learning methods Academic prestige of the institution / good ranking Academic prestige in chosen subject field Simple admission procedures International campus Level of support/ advice given to international students Campus facilities My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution Easy to get suitable accommodation on or near the institution No tuition fees I know a current/ former student at the institution Attractiveness of the geographic location of the institution 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 16: Faktorer for valg av studiested i Norge Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Hele 83,1 prosent av utvekslingsstudentene anser institusjonsavtaler som en viktig eller svært viktig faktor for valg av utdanningsinstitusjon. Over halvparten mener at institusjonens gode fasiliteter var en viktig årsak til at de valgte universitetet eller høgskolen i Norge. Den klart minst betydningsfulle faktoren for valg av norsk utdanningsinstitusjon var hvorvidt studentene kjenner nåværende eller tidligere studenter ved institusjonen. På spørsmål om hvor studentene ville forventet å finne informasjon om studier i Norge, som ble stilt senere i undersøkelsen, svarte imidlertid en høy prosentandel at andre studenter vil være en viktig informasjons kilde.

22 Omtrent halvparten mener at mangel på studieavgifter også var en viktig årsak. Andre viktige grunner som oppgis er den akademiske prestisjen/ranking av den norske institusjonen. 47,9 prosent sier at dette var en viktig eller svært viktig faktor. Gode fasiliteter ved institusjonene blir også fremhevet som viktig eller svært viktig for litt over halvparten av respondentene. VIKTIGSTE FAKTORER FOR GRADSSTUDENTER For gradsstudenter er de to viktigste faktorene at det faglige tilbudet er relevant (81,1 prosent) og at institusjonen tilbyr gode fasiliteter. Omtrent halvparten av gradsstudentene mener det er viktig eller svært viktig at det ikke er studieavgifter ved norske institusjoner. Institusjonsavtaler er klart den minst viktige faktoren for denne gruppen studenter. VIKTIGE FAKTORER FOR VALG AV INSTITUSJONER GRADSSTUDENTER 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution Academic prestige of the institution/good ranking Good facilities at the institution Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 17: Faktorer som i stor eller liten grad påvirket gradsstudenter ved valget av utdanningsinstitusjon i Norge. VIKTIGSTE FAKTORER FOR UTVEKSLINGSSTUDENTER Blant utvekslingsstudenter er institusjonsavtaler den klart viktigste faktoren. Åtte av ti oppgir dette som svært viktig. Deretter kommer det faglige tilbudet. De øvrige faktorene har mer eller mindre samme relevans for valg av utdanningsinstitusjon. Universitetene og høgskolene, som har deltatt i undersøkelsen, vil få tilsendt et vedlegg med informasjon om hvorfor studentene valgte hver enkelt institusjon 5. 5 Dette gjelder kun i tilfeller hvor anonymiteten til respondentene kan ivaretas.

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010

omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010 omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010 www.studyinnorway.no Hovedfunn 85,5 prosent av respondentene er fornøyde eller svært fornøyde med studieoppholdet i Norge. 83,3 prosent

Detaljer

OMDØMME UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE, 2012

OMDØMME UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE, 2012 OMDØMME UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE, 2012 www.studyinnorway.no 2 HOVEDFUNN 75 prosent av de internasjonale studentene hadde Norge som sitt førstevalg som studieland. Fagtilbud på

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 2014 og vår 2015

Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 2014 og vår 2015 Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 01 og vår 015 Om undersøkelsen Sendt studenter på Master i rettsvitenskap som har vært på utveksling til et partneruniversitet i utlandet

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL Griffith University (Bachelor/Master) Du som skal søke til Griffith

Detaljer

Innmobilitet og utenlandsprofilering. Hanne Alver Krum 16. oktober 2009

Innmobilitet og utenlandsprofilering. Hanne Alver Krum 16. oktober 2009 Innmobilitet og utenlandsprofilering. Hanne Alver Krum 16. oktober 2009 EUROPA. Målet for Bologna-prosessen er å skape the European Higher Education Area (EHEA) innen 2010. Lisboa-strategien fastslår at

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Dine muligheter og livet som student på Universitetet i Oslo Foredragsholder: Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo er Norges eldste og best rangerte universitet og har over 100

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Bjørn Erik Munkvold Professor i Informasjonssystemer Koordinator for partnerskap med University of Nebraska, Omaha (UNO) Universitetet

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen SIU Ph.d.-mobilitet UiB 2. februar 2011 Arne Haugen 2 SIUs undersøkelse av mobilitet på ph.d.nivå SIUs rolle som kompetansesenter, rådgiver Stor interesse fra lærestedene Rapport på engelsk ferdig våren

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

Internasjonalisering. August 2013

Internasjonalisering. August 2013 1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet

Detaljer

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter

Detaljer

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential Guidance CBEST, CSET, Middle Level Credential Liberal Studies for Teachers, 2009 CBEST California Basic Educational Skills Test Measures basic educational skills needed for teachers Reading Writing Math

Detaljer

SIU. Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen

SIU. Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen SIU Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen 2014 06.03.2014 Seniorrådgiver Frank Moe 2 Fellesgrader Slik? Eller slik?

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder

Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder Merethe Sandberg Moe 3.6.2013, Gruppen for Internasjonale stipend Forskningsrådets finansiering av mobilitet Innenfor

Detaljer

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Nederland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Nederlandske turister i Norge 2014 Nederlenderes

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

SOS109. The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations. Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS109. The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations. Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS109 The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse

Detaljer

8309-5033 2003-932 07-03-2013

8309-5033 2003-932 07-03-2013 8309-5033 2003-932 07-03-2013 Integrating Global Talent Norway: Hovedresultater Internasjonaliseringskonferansen 2013 1. INTA-prosjektet 2. Resultater fra den statistiske analysen 3. Resultater fra spørreundesøkelsen

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø 01.06.2017 EØS-midler - aktuell bakgrunn Økonomisk krise, voksende arbeidsledighet i mange land, velferdsordninger blir

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle

Detaljer

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO?

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? Solveig Aas, seniorrådgiver Avd. for fagstøtte, Universitetet i Oslo Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? SIU: Internasjonaliseringskonferansen 2016 Stavanger, 9.-10. mars Hvilket datagrunnlag har vi

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Grenseløse muligheter

Grenseløse muligheter Grenseløse muligheter Internasjonalt samarbeid i yrkesfag Dan-Anders Normann og Marte Mikkelsen 3.2 mill over 3 år til OPVET Erasmus+ Prosjekt. Internasjonalt prosjekt innenfor Strategiske partnerskap.

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL Griffith University (Bachelor/Master) Du som skal søke til Griffith

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger 03.05.2018 EØS-midler - bakgrunn Økonomisk krise, voksende arbeidsledighet i mange land, velferdsordninger blir utsatt

Detaljer

Søknadspakke for studier ved:

Søknadspakke for studier ved: Søknadspakke for studier ved: Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Auckland University of Technology (Bachelor/Master) Du som skal søke

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master SØKNAD TIL UNIVERSITY OF PLYMOUTH (Bachelor) Du som skal søke på University of Plymouth, gjør det på et eget søknadsskjema som du

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Lønner det seg å studere i utlandet?

Lønner det seg å studere i utlandet? Lønner det seg å studere i utlandet? Jannecke Wiers-Jenssen NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no Tema Rasjonaler for studentmobilitet Hva vet vi om utbytte av utdanning

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER Ketil Stølen SINTEF og Universitetet i Oslo 2 Fremtiden? 3 Fremtiden = om 10 år 4 Hva har endret seg siden jeg var student? Maskinvaren? Programvaren? Bruken? Hva har

Detaljer

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, 06.06.2016 Samarbeid med Kaalmo Oppsøkende informasjonsarbeid Seminarer og diskusjonsgrupper 13.06.2016 2 Betydningen av god informasjon

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Sverige 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Trender Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidling Andel av befolkningen som ferierer utenlands

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer