NORDSETER BORETTSLAG

Transkript

1 K. APELAND Dr.techn. Kristoffer Apeland AS Rådgivende ingeniører i byggeteknikk Prosjekt nr.: Utarbeidet av: Eirik Haugen Sted/dato: Oslo, Besøksadresse: Linstows gate 5, Oslo Postadresse: Postboks 6632 St. Olavs plass, 0129 OSLO Telefon: E-post: firmapost@kapeland.no Oppdragsgiver: Nordseter borettslag v/ styret Oppdragsgivers referanse: Styremedlem Bjørn M. Bredesen Byggeår: Byggverkets adresse: Jordbærveien 2-66 og 1-99 Ivar Knutsonsvei og 11-25, 1161 Oslo NORDSETER BORETTSLAG FORPROSJEKT VEDRØRENDE FASADER PÅ REKKEHUS NYE VINDUER BEDRET ISOLASJON NY KLEDNING

2 1. INNLEDNING Historikk og grunnlagsinformasjon Oppdragsomfang VINDUER Beskrivelse av eksisterende vinduer Tilstand vinduer Utbedringstiltak vinduer YTTERDØRER (INNGANGS- OG TERRASSEDØRER) Beskrivelse av eksisterende ytterdører Tilstand ytterdører Utbedringstiltak ytterdører PANELKLEDNING Beskrivelse av dagens konstruksjon Tilstand panelkledning Utbedringstiltak panelkledning TAK Beskrivelse av dagens konstruksjon Tilstand tak Utbedringstiltak - tak ENERGIBESPARELSE. ENØKSTØTTE Energibesparelse ved skifte av vinduer (alternativ I) Energibesparelse ved skifte av dagens isolasjon og tilleggsisolering av gavlvegger (alternativ II) Energibesparelse ved utvendig tilleggsisolering av alle yttervegger (alternativ III) Enøkstøtte ved gjennomføring av energibesparende tiltak ESTIMERTE PROSJEKTKOSTNADER LITTERATURHENVISNINGER KORT OPPSUMMERING KONKLUSJONER K. APELAND 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Historikk og grunnlagsinformasjon Nordseter Borettslag ble oppført i og består av 300 boenheter fordelt på 15 rekkehus og seks terrasseblokker. Rekkehusbebyggelsen består av to typer rekkehus; type A som går over to etasjer og type B som går over tre etasjer liggende i skrånende terreng med egne leiligheter i sokkeletasjen. Det er til sammen 98 rekkehusenheter der 27 av disse er sokkelleiligheter i B- rekkehusene. Både A- og B-rekkehusene er oppført i bindingsverk med liggende panelkledning. Sokkeletasjen i B- rekkehusene har grunnmur i betong med unntak av yttervegg mot det fri. Borettslaget gjennomførte en omfattende rehabilitering av terrasseblokkene og betongen på B- rekkehusene i for ca 62 millioner kroner, og vurderer nå gjennomført et nødvendig, men nøktern vedlikehold av rekkehusbebyggelsen. Utvendig kledning på rekkehusene har blitt jevnlig malt opp gjennom tiden, siste gang var i Utskifting av dårlig kledning har blitt gjort samtidig som man har malt kledningen. De aller fleste vinduene i rekkehusene er de originale vinduene, men unntak av vinduer som har blitt skiftet pga skader, punkteringer/kondens og ombygginger/tilbygg. Alle inngangsdører og terrassedører ble skiftet ut i Vinduer ble siste gang malt i Betongen i sokkeletasjenene på B-rekkehusene ble rehabilitert i samtidig med rehabiliteringen av terrasseblokkene. Det ble foretatt mekanisk utbedring av betongskader, overflatebehandling av alle synlige betongoverflater og skiftet ut panelbord på enkelte terrasserekkverk i 1. etasje på B-rekkehusene. Takene på rekkehusene ble sist tekket om i perioden Oppdragsomfang Styret i Nordseter Borettslag har engasjert det rådgivende ingeniørfirmaet Dr.techn. Kristoffer Apeland AS til å gjennomføre et forprosjekt for vurdering av kostnader og muligheter i forbindelse med utskifting av vinduer/dører og vedlikehold/rehabilitering av fasader på rekkehusene. I forprosjektet er kostnader, fordeler, ulemper og muligheten for de forskjellige løsningene med overflatebehandling, ny kledning, bedret isolasjon og utskiftinger av vinduer/dører på rekkehusene vurdert. Det er også gjort beregning av energibesparelser for de ulike løsningene. K. APELAND 3

4 2. VINDUER 2.1 Beskrivelse av eksisterende vinduer Rekkehusene har vindusbånd på langfasadene i både 1. og 2. etasje. Vindusbåndene består av vinduer og platekledde felter. De fleste rekkehusleilighetene har de originale vinduene, men det er foretatt utskifting av vinduer som følge av punkteringer, ulike skader, funksjonsfeil, ombygginger/tilbygg, etc. De fleste vinduene i borettslaget har nå en alder på over 35 år. De originale vinduene er to-lags vinduer i treverk som utvendig er malt. Vinduer har sålbenkbeslag av plastisolbelagte/lakkerte beslag. Tettingen rundt vinduene antas å være en to-trinns tetting bestående av dytt med mineralull og utvendig vindtetting. Innvendig gerikter/utfòringer antas å variere med alt fra beis, oljet og malt treverk/mdf. Vinduene består av både åpningsbare og faste vinduer, ett-fags og to-fags. 2.2 Tilstand vinduer Vinduene ble sist malt for 5-6 år siden. Det nærmer seg behov for ny overflaterbehandling av vinduene siden normal gjenbehandlingssyklus for utvendig malte vinduer er 4-6 år (behov varierer og er avhengig av værpåkjenning). I henhold til detaljblad nr fra Sintef Byggforsk er normal levetid for normalt vedlikeholdte vinduer av god kvalitet ca 40 år. Korteste intervall for utskifting er 20 år og lengste intervall opplyses til 60 år avhengig av kvalitet, belastning, bruk, utførelse og vedlikehold. Generelt antas vinduer å få noe beskyttelse fra takutstikk mhp fuktbelastning (med unntak av slagregn på utsatte fasader). Basert på dette nærmer vinduene i borettslaget seg teknisk levetid på normalt vedlikeholdte vinduer. Karm og rammer virker å være i relativt god stand, men her er det variasjoner avhengig av vedlikehold og værpåkjenning. Styret får regelmessig tilbakemeldinger fra beboere om vinduer som er punkterte og ikke fungerer, og det skiftes regelmessig et mindre antall vinduer hvert år som følge av ulike skader og funksjonsfeil. En del beboere klager over trekk fra vinduene. Dette antas å være en kombinasjon av dårlig U-verdi (isolasjonsevne på vinduene) og dårlig tetting rundt vinduene. Tettelister er en viktig detalj for å opprettholde tetthet og en så lav U-verdi som mulig. Tilstanden antas å være varierende noe avhengig av type, bruk og belastning. I tillegg er det mange steder foretatt blending av vindusfelt med plater. Dette er mange steder gjort uten at vindusrammer er fjernet. Dette gir dårlig isolerte veggpartier som følge av begrenset plass/mulighet for isolasjon i disse feltene. De platekledde feltene har varierende tilstand og utseende. Vinduene kan inneholde skadelige stoffer som det må tas hensyn til ved avfallshåndtering/ sanering. Disse stoffene er hovedsakelig følgende: - Klorparafiner ( ). - PCB (Norskproduserte , utenlandske frem til 1980). - Andre giftstoffer(f.eks. blyglass, ftalater, impregneringsstoffer, etc.). K. APELAND 4

5 De originale vinduene i borettslaget er produsert av NorDan på slutten av 1970-tallet og skal ikke inneholde PCB. Vår erfaring etter vindusutskifting i Fjellhytta borettslag er at vinduene der inneholdt klorparafiner, så det er stor sannsynlighet for at vinduene i Nordseter borettslag også inneholder klorparafiner. Dette må imidlertid undersøkes nærmere ved at det sendes inn prøver av fugemasse/lim i vinduene ved oppstart av rehabiliteringsprosjektet for å få kartlagt dette. 2.3 Utbedringstiltak vinduer Vinduene i borettslaget nærmer seg teknisk levetid og utskifting av vinduer bør vurderes utført innen et par år. Ved utskifting av vinduer anbefales nye vinduer med U-verdi bedre eller lik 1,0 W/m 2 K. For å redusere behovet for utvendig vedlikehold anbefales pulverlakkert utvendig aluminiumsbekledning/listverk. Tetting rundt vinduer er en viktig detalj for å unngå trekk. Vinduer med U-verdi bedre eller lik 1,0 W/m 2 K har en evne til å dugge utvendig som følge av den gode isolasjonsevnen. Duggfrie vinduer bør vurderes med tanke på dette. Åpningsfunksjoner, luftespalter og andre spesifikke krav ihht detaljblader fra Sintef Byggforsk må vurderes nærmere. Montering av ekstra lufteventiler i yttervegger bør vurderes. Samtidig med vindusutskifting anbefales montering av ny kledning på de platekledde feltene i vindusbåndene da dagens platekledninger har dårlig tilstand (for eksempel panelkledning lik enten Fjellhytta eller Åssiden borettslag, se også punkt 4 nedenfor). 3. YTTERDØRER (INNGANGS- OG TERRASSEDØRER) 3.1 Beskrivelse av eksisterende ytterdører Alle inngangsdører og terrassedører ble skiftet ut i Inngangsdørene er isolerte ramtredører med sprøytemalte overflater og fire små glassfelt i dørblad. Dørene er utadslående med to hengsler. Terrassedører har isolert brystningsfelt og to glassfelt bestående av to-lags innbruddssikret isolerglass. Dørene er av treverk ferdig sprøytemalt fra fabrikk. 3.2 Tilstand ytterdører Det er fra styret ikke kommet informasjon som tilsier at ytterdører har feil/mangler eller skader som tilsier behov for utskifting nå. Vi har ikke foretatt noen nærmere undersøkelse av dørene. Det er grunn til å tro at tilstand på dørene varierer i forhold til bruk, ulike værpåkjenning, slitasjeskader, etc.. Terrassedørene og inngangsdørene er ikke vedlikeholdt siden de ble montert. Det er behov for ny overflaterbehandling av både inngangs- og terrassedører siden normal gjenbehandlingssyklus for utvendig malte dører er 4-6 år (behov varierer og er avhengig av værpåkjenning). I henhold til Sintef Byggforsk detaljblad nr er normal levetid for normalt vedlikeholdte ytterdører av god kvalitet ca 30 år. Korteste intervall for utskifting er 20 år og lengste intervall opplyses til 40 år avhengig av kvalitet, belastning, bruk, utførelse og vedlikehold. Generelt antas dører å få noe beskyttelse fra takutstikk mhp fuktbelastning (med unntak av slagregn på utsatte fasader særlig inngangsdørene på underetasjene i B-rekkehusene). Dagens ytterdører er 10 år gamle og har en teknisk restlevetid på ca 20 år basert på normal fremtidig vedlikehold. K. APELAND 5

6 3.3 Utbedringstiltak ytterdører Dagens ytterdører har en teknisk restlevetid på ca 20 år før utskifting må vurderes. Ytterdører anbefales overflatebehandlet innen et par år. Behandlingsmåten må undersøkes nærmere da dørene har en «lakklignende belegg» som ytterste lag. Eventuelle feil/mangler eller skader bør forsøkes utbedret så fremt dette er teknisk gjennomførbart og økonomisk lønnsomt fremfor utskifting. 4. PANELKLEDNING 4.1 Beskrivelse av dagens konstruksjon Dagens kledning består av liggende panelkledning som er malt med oljedekkbeis. Store deler av kledningen er den originale med unntak av enkelte steder der det har vært foretatt utskifting i senere tid som følge av råteskader og/eller oppsprukket trevirke. I tillegg har det vært foretatt enkelte ombygginger og tilbygg der ny kledning er montert. Det antas at ytterveggskonstruksjonen er bygget opp på følgende måte (med forbehold): - Innvendig kledning på langvegger består av panel, mens gavlvegger har gipsplater. - Dampsperre (0,15-0,2 mm plast). - Stenderverk og isolasjon (100mm tykkelse). - Vindsperre av asfaltpapp. - Sløyfer/lekter. - Liggende panel type dobbelfalset. - Overflatebehandling, sist kjent brukt oljedekkbeis fra Nordsjø. I tillegg til panelkledning har fasaden enkelte felter ved vinduene som er kledd med kryssfinérplater. Disse platekledde feltene sammen med vinduene utgjør felt som går langsmed hele langfasaden i både 1. og 2. etasje. På langfasaden er det også vertikale dekkbord som deler opp opp fasaden i felter. På gavlveggene er det få vinduer som andelseiere har satt inn senere ofte i forbindelse med utbygginger. Gavlvegger har kun liggende panelkledning. På inngangssiden er det med noe få unntak boder som er bygget inntil fasaden. Disse bodene ble bygget om i forbindelse med rehabiliteringen av blokkene i der tidligere søppelnisjer ble innlemmet i bodarealet. De fleste rekkehusene har også takoverbygg over inngangsdøren. Rekkehusene i borettslaget har mulighet til å foreta tilbygg etter forhåndsgodkjente tegninger. Det er en god del rekkehusleiligheter som har gjort dette både på inngangs- og hage-/terrassesiden. 4.2 Tilstand panelkledning Tilstanden på dagens panelkledning er veldig varierende avhengig av retning, værutsatte flater (sol, fukt, vind) og vedlikehold. Av det vi kjenner til har borettslaget de siste årene satt bort maling av utvendig kledning til malerfirmaer. All panelkledning ble sist overflatebehandlet i På mange veggflater har malingen falmet (spesielt på solvendte flater), mens andre veggflater fremstår som «nye». Vi har fått informasjon om, og registrert selv, at det enkelte steder forekommer råteskader. Omfang smuss, soppvekst og alger er varierende. Det ble observert få steder med avflassing som tyder på at eksisterende maling generelt ser ut til å hefte godt til underlaget. K. APELAND 6

7 I henhold til Sintef Byggforsk detaljblad nr er normal levetid for normalt vedlikeholdt utvendig kledning av god kvalitet ca 50 år. Korteste intervall for utskifting er 40 år og lengste intervall opplyses til 60 år avhengig av kvalitet, belastning, bruk, utførelse og vedlikehold. Store deler av dagens utvendige kledning på rekkehusene nærmer seg 40 år og teknisk levetid basert på korteste intervall er snart nådd. Normal gjenbehandlingssyklus for utvendig panelkledning som er påført oljedekkbeis er 4-6 år avhengig av belastning (vær, vind, sol, etc). 4.3 Utbedringstiltak panelkledning Alternativ I beholde eksisterende panelkledning: Synlig skadet/oppsprekket, sterk kuvet og råteskadet panel skiftes. Kontroll av underliggende vindpapp og eventuell isolasjon dersom større flater skiftes ut. Synlige skader repareres, løs overflatebehandling fjernes, flater rengjøres og flater påføres ny egnet dekkbeis/maling. Det må velges en malingstype som er kompatibel med eksisterende. Dette alternativ forutsetter at eksisterende isolasjon i vegg er tilfredsstillende. Dette er klart det rimeligste og enkleste alternativet. Overflatebehandling og utskifting av skadet panel på rekkehusene bør gjennomføres innen et par år for å opprettholde panelets funksjon og utseende. Lengre vedlikeholdsintervaller fører til flere skader i form av avflassing, oppsprekking, kuving på panel, alge-/soppvekst og smusskjolder. Tiltaket har fordelen at det kan gjennomføres i løpet av en begrenset tid. En utfordring blir å bestemme skadegrad på panel som krever utskifting. Tiltaket har en gjenbehandlingssyklus på overflatebehandling på 4-6 år ved bruk av tilsvarende dekkbeis som tidligere brukt. Gjenbehandlingssyklus kan økes ved å velge nyere type maling som i dag finnes på markedet. Ved gjennomføring av dette tiltaket vil ikke U-verdien til ytterveggene forbedres, feil/mangler ved eksisterende isolasjon vil ikke bli utbedret. Alternativ II ny panelkledning, skifte av dagens isolasjon og tilleggsisolering av gavlvegger: Utskifting av dagens panelkledning og skifte av isolasjonen i veggene med ny og bedre isolasjon (for eksempel Glava Extrem eller tilsvarende isolasjon) er et tiltak som vil bedre U-verdien (isolasjonsevnen) til ytterveggene samt bidra til lik standard på all utvendig kledning. Glava Extrem eller tilsvarende isolasjon har en U-verdi som er ca 10 % bedre enn standard isolasjon. 100 mm med slik isolasjon tilsvarer omtrent 150 mm med standard isolasjon. Borettslaget har samtidig mulighet til å fornye fasadene med enkelte nye detaljer, kledning og utforming, her nevnes spesielt de platekledde feltene ved vindusbåndene. Borettslaget gjøres imidlertid oppmerksom på at større fasadeendringer er søknadspliktig. Tiltak bør i forkant avklares med arkitekt/kommunen før igangsetting. Gavlvegger foreslås utvendige tilleggsisolert med 100 mm da gavlveggene generelt har noe færre/enklere detaljer som enklere vil kunne tilpasses en utvendig tilleggsisolering enn langfasadene. Skifte av utvendig kledning vil berøre mange detaljer og forhold på fasadene som her kort nevnes: - Fasadeendring, mulig søknadspliktig (må underøkes nærmere). - Takutstikk på gavlvegger ligger i dag nesten i flukt med fasaden og må derfor forlenges. - Ved tilleggsisolering av gavlvegger kan bebygd areal og bebyggelsesgrenser overstiges, dette må kontrolleres opp mot situasjons-/reguleringsplan. - Kabelføringer på fasader, både elektroinstallasjoner og tv- og datasignalleverandør (Get) må de- og remonteres. - Demontering, komplettering/tilpasning og remontering (eventuelt nytt) av markiser, persienner, taknedløp, etc. - Demontering, komplettering/tilpasning og remontering (eventuelt nye) le- og skillevegger både på bakkeplan og balkonger/terrasser. K. APELAND 7

8 Alternativ III ny panelkledning og utvendig tilleggsisolering av alle fasader: Utskifting av dagens panelkledning i kombinasjon med utvendig tilleggsisolering av alle ytterveggene med 100 mm er teknisk sett det beste tiltaket, men også det dyreste. En slik løsning vil berøre flere detaljer og forhold på fasaden enn alternativ II, her nevnes kort: - Vegglivet vil komme lenger ut i forhold til eksisterende, dvs takutstikk blir kortere (dette kan føre til økt fukt og værbelastning på fasader/vinduer/detaljer). - Yttervegger på utbygde sokkelleiligheter i B-rekkehusene lar seg trolig ikke tilleggsisolere. - Yttervegger på en del utbygg vil ikke kunne tilleggsisoleres på grunn av konflikt med vinduer/dører. - Ved tilleggsisolering kan bebygd areal og bebyggelsesgrenser overstiges, dette må kontrolleres opp mot situasjons-/reguleringsplan. - Tilpasning og opprettholde taklufting ved raft. - Ytterdører må de- og remonteres for at de skal komme i flukt med nytt fasadeliv. - Kapping og tilpasning av le- og skillevegger. - Tilpasninger mot tilbygg, boder og plattinger. Mindre areal i boder som står mot fasade dersom disse ytterveggene tilleggsisoleres. - Flytting av eventuell innredning (hyller, etc) på vegger i boder. - Redusert dybde på balkonger i 1. etasje på B-rekkehusene. - Balkonger/terrasser og utbygg, her mange detaljer/avslutninger/overganger/ membraner som vil komme i konflikt. 5. TAK 5.1 Beskrivelse av dagens konstruksjon Takene på rekkehusene har saltaksform og er tekket med asfalttakbelegg. Det er ikke loft på rekkehusene, 2. etasje har isolert skråhimling. Takene ble sist tekket om i perioden Enkelte tilbygg er satt opp etter 2003 der disse har nyere tekking. 5.2 Tilstand tak I henhold til Sintef Byggforsk detaljblad nr er normal levetid for tak tekket med asfalttakbelegg av god kvalitet ca 25 år. Korteste intervall for utskifting er 15 år og lengste intervall opplyses til 35 år avhengig av kvalitet, belastning, utførelse og vedlikehold. Den eldste tekkingen nærmer seg 20 år, og har en teknisk restlevetid på ca fem år basert på middels intervall for utskifting. Det er registrert en del mosevekst på bodtak inntil langfasadene (hovedsakelig på inngangssider). Membraner på terrasser over beboelsesrom er ikke vurdert. Styret melder om få lekkasjesaker fra takene. 5.3 Utbedringstiltak - tak Basert på teknisk levetid for dagens taktekking anbefales omtekking av takene om 5 10 år. Takene bør undersøkes nærmere om ca fem år for en vurdering av tilstand og behov for omtekking. Tak på boder liggende inntil langfasadene bør rengjøres og vurderes tekket om på grunn av mye mosevekst. Membraner på åpne balkonger/verandaer over beboelsesrom må vurderes nærmere med tanke på omtekking. K. APELAND 8

9 6. ENERGIBESPARELSE. ENØKSTØTTE 6.1 Energibesparelse ved skifte av vinduer (alternativ I) De originale vinduene antas ikke å være fylt med gass. I detaljblad , tabell 54, fra Sintef Byggforsk oppgis 2, 3 eller 4 lags isolerrute å ha en U-verdi på 2,7 W/m 2 K, mens hele vinduet (karm + glass) har en U-verdi på 2,3-2,5 W/m 2 K. Det antas at U-verdi på eksisterende vinduer inkl. karm ligger på rundt 2,5 W/m 2 K med forbehold, noe avhengig av oppbygning og tetthet. Total energibesparelse ved utskifting av vinduer beregnes ut fra en forenklet modell med følgende beregningsformel: (Ufør - Uetter) x 24 t/dag x G (årlig graddagstall) x areal x 10-3 kwh/år. Gjennomsnittelig graddagstall for Oslo ligger på rundt 3900 (Kilde fra Enova i perioden ). Totalt er det ut fra en opptelling av dagens vinduer et samlet vindusareal på ca m 2. Nye vinduer anbefales å ha en U-verdi på 1,0 W/m 2 K eller bedre. Energibesparelse blir da beregnet til (her ikke tatt hensyn til nyere vinduer som er satt inn): (2,5-1,0)W/m 2 K x 24 t x 3900 x 10-3 x 1830 m 2 = ca kwh pr år. Med en antatt strømpris kr 0,8 pr. kwh blir årlig besparelse grovt anslått til rundt kr ,- (med forbehold med hensyn på strømpris, utførelse, etc). K. APELAND 9

10 6.2 Energibesparelse ved skifte av dagens isolasjon og tilleggsisolering av gavlvegger (alternativ II) U-verdien til dagens yttervegger antas ut fra dokumentasjon og erfaringstall fra enøkhåndbøker/byggforsk å ligge på ca 0,41 W/m 2 K. Ved å skifte ut dagens isolasjon til ny og bedre isolasjon (for eksempel Glava Extrem eller tilsvarende) antas det å oppnå en U-verdi på ca 0,30 W/m 2 K. Med 100 mm tilleggsisolering av gavlvegger (forutsatt krysslekting) antas det å oppnå en U-verdi på ca 0,20 W/m 2 K for gavlvegger. Totalt er det ut fra en grov oppmåling og registrering et samlet netto fasadeareal på ca m 2 på langsidene inklusiv de platekledde feltene i vindusbåndene. Netto areal av gavlfasader er ca m 2. Total energibesparelse ved ettersisolering av yttervegger beregnes ut fra en forenklet modell med følgende beregningsformel: (Ufør - Uetter) x 24 t/dag x G (årlig graddagstall) x areal x10-3 kwh/år. Gjennomsnittelig graddagstall for Oslo ligger på rundt 3900 (Kilde fra Enova:perioden ). Ved beregning av kostnadsbesparelsen er det antatt en strømpris på kr 0,8 pr kwh. Det tas forbehold med hensyn på strømpris, utførelse, etc. Energibesparelse ved skifte av isolasjon på langfasader med 100 mm Glava Extrem eller tilsvarende isolasjon: (0,41-0,30)W/m 2 K x 24 t x 3900 x 10-3 x 4700 m 2 = ca kwh pr år. Dette gir en kostnadsbesparelse på ca kr ,- pr år. Energibesparelse ved tilleggsisolering av gavlfasader med 100mm: (0,41-0,20) W/m 2 K x 24 t x 3900 x 10-3 x 1200 m 2 = ca kwh pr år. Dette gir en kostnadsbesparelse på ca kr ,- pr år. Samlet energibesparelse ved å skifte dagens isolasjon på langfasader med ny isolasjon og utvendige tilleggsisolering av gavlvegger er ca kwh pr år og en årlig kostnadsbesparelse på ca kr , Energibesparelse ved utvendig tilleggsisolering av alle yttervegger (alternativ III) Ved utvendig tilleggsisolering av alle yttervegger med 100 mm (forutsatt krysslekting) antas det å oppnå en U-verdi på ca 0,20 W/m 2 K. Totalt er det ca m 2 netto fasadeareal på rekkehusene (basert på en grov oppmåling og registrering). Energibesparelse ved tilleggsisolering av alle yttervegger med 100 mm: (0,41-0,20) W/m 2 K x 24 t x 3900 x 10-3 x 5900 m 2 = ca kwh pr år. Dette gir en kostnadsbesparelse på ca kr ,- pr år. K. APELAND 10

11 6.4 Enøkstøtte ved gjennomføring av energibesparende tiltak I forbindelse med utskifting av eksisterende vinduer og tilleggsisolering kan det søkes om enøkstøtte for gjennomføring av tiltakene under gitte forutsetninger. Statlige Enova kan gi tilskudd til energireduserende tiltak dersom tiltakene samlet gir en energibesparelse på minst 10 %. Enøkfondet i Oslo gir ikke tilskudd til utskifting av vinduer, men kan gi tilskudd ved tilleggsisolering av yttervegger. Enova krever at nye vinduer skal ha en U-verdi mindre eller lik 0,8 W/m 2 K. Ved tilleggsisolering av yttervegger krever Enova at ny yttervegg skal oppnå en U-verdi lik eller mindre enn 0,18 W/m 2 K. Enøkfondet i Oslo krever at yttervegger tilleggsisoleres med minst 100 mm for å få tilskudd. Enøkfondet krever at det i forkant gjennomføres en enøkanalyse av borettslaget, der borettslaget kan få krav om å gjennomføre andre energireduserende tiltak før det gis tilskudd til tilleggsisolering av yttervegger. Både Enova og Enøkfondet i Oslo krever at det er søkt om enøkstøtte før tiltak igangsettes. K. APELAND 11

12 7. ESTIMERTE PROSJEKTKOSTNADER Vi har kostnadsestimert tre ulike utbedringsalternativer. Vedlagt følger en mer detaljert kostnadsberegning for disse tre alternativene. Kostnadsalternativ I: Dette alternativet inkluderer utskifting av alle vinduer, ny kledning og isolasjon på platekledde felt i vindusbåndene og overflatebehandling av all øvrig panelkledning på fasadene inkl. boder og ytterdører. Det er medtatt et grovt estimat for utskifting av dårlig panel på fasader og boder. Prosjektkostnad for dette alternativet er beregnet til 19,4 millioner kroner. Kostnadsalternativ II: Dette alternativet inkluderer utskifting av alle vinduer, ny utvendig kledning på alle fasader der dagens isolasjon i ytterveggene skiftes ut med ny og bedre isolasjon (f.eks Glava Extrem eller tilsvarende), utvendig tilleggsisolering av gavlvegger, overflatebehandling av boder og ytterdører og ny taktekking på boder liggende inntil fasadene på inngangssider. Prosjektkostnad for dette alternativet er beregnet til 31,4 millioner kroner. Kostnadsalternativ III: Dette alternativet inkluderer utskifting av alle vinduer, ny utvendig kledning på alle fasader, utvendig tilleggsisolering av alle fasader med 100 mm, overflatebehandling av boder og ytterdører og ny taktekking på boder liggende inntil fasadene på inngangssider. Prosjektkostnad for dette alternativet er beregnet til 37,1 millioner kroner. Forutsetninger og forbehold vedrørende kostnadsestimatene: Mengdeberegninger er basert på visuelle registreringer og enkelte kontrollmålinger på stedet, samt våre erfaringer fra Fjellhytta borettslag. Det tas forbehold om enkelte mengder som er vanskelig å mengde eksakt uten en mer detaljert oppmåling (her nevnes spesielt fasadearealer på grunn av mange tilbygg av ulike utforminger og dimensjoner). Det vises forøvrig til notefelt for hvert enkelt kostnadsestimat. Det er lagt til grunn utskifting av de originale vinduene som er på fasadene i dag og skifte av panelkledning på yttervegger der det er beboelsesrom, med unntak av nyere tilbygg. Utvendig kledning på boder (både frittstående og de som ligger inntil rekkehusene) er forutsatt malt. I tillegg er det grovt estimert et omfang med utskifting av dårlig panel på bodene. Markiser og persienner på fasadene er forutsatt de- og remontert. Det samme vil gjelde innvendige plissegardiner, etc.. Det er medtatt en post for uspesifiserte arbeider da det erfaringsmessig er enkelte detaljer og tilleggsarbeider som dukker opp underveis som på forhånd ikke lar seg beregne. Under prosjektkostnad er det medtatt estimerte kostnader for rigg & drift, konsulentbistand og marginer/reserver. Vi kan ikke heftes for skjulte feil og mangler ved konstruksjonen. Enhetspriser er basert på erfaringstall fra lignende nylig gjennomførte prosjekter. Priser vil kunne variere på grunnlag av entrepriseform, kvaliteter, markedet og entreprenør. Ved en planlagt gjennomføring av tiltak anbefales utarbeidet en detaljert og mengderiktig tilbudsbeskrivelse som sendes ut til et begrenset antall seriøse entreprenører for innhentig av tilbud i en priskonkuranse. K. APELAND 12

13 8. LITTERATURHENVISNINGER Diverse detaljblader fra Byggforskserien, her viktigste blader: Detaljblad Vedlikehold av vinduer og ytterdører av tre. Detaljblad Etterisolering av yttervegger av tre. Detaljblad Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Detaljblad Vedlikehold av utvendig trekledning. Detaljblad Liggende trekledning. Detaljblad Vinduer. Typer og funksjoner. Detaljblad Isolerruter. Typer og konstruksjoner. Detaljblad Isolerruter. Lys- og varmeteknikse egenskaper. Detaljblad Innsetting av vinduer i vegger med bindingsverk. K. APELAND 13

14 9. KORT OPPSUMMERING KONKLUSJONER Vinduer anbefales skiftet ut innen et par år, delvis på grunn av at teknisk levetid på vinduene er snart nådd, og tilbakemeldinger fra beboere/styret på at mange vinduer ikke fungerer tilfredsstillende. Nye vinduer vil gi en energibesparelse, bedre funksjonalitet og forebygge fremtidig behov for større vedlikeholdsutgifter. Samtidig anbefales utbedring av platekledde felt i vindusbåndene da disse har varierende tilstand og utseende, eventuelt med annet utseende. Ytterdører (inngangs- og terrassedører) er av nyere dato, disse dørene anbefales beholdt (med forbehold om variasjon i tilstand der enkelte dører kan ha behov for utbedring/utskifting). Overflatebehandling av ytterdørene bør gjøres i løpet av et par år. Panelkledningen på fasadene har varierende tilstand. Teknisk levetid for kledningen er snart nådd (basert på korteste vedlikeholdsintervall). Feltvis utbedring av dårlig panel og ny overflatebehandling bør vurderes opp mot fullstendig utskifting av all kledning. Ved utskifting av all kledning anbefales skifte av dagens isolasjon i ytterveggene med ny og bedre isolasjon. Dette vil gi en energibesparelse og forebygge fremtidig behov for større vedlikeholdsutgifter. Utbedring av fasadene med enten ny overflatebehandling eller skifte av kledning anbefales utført innen et par år. Utvendig tilleggsisolering av fasadene er noe som borettslaget også bør se nærmere på. Men tiltaket er kostbart og medfører en god del ekstraarbeid som følge av nødvendige tilpasninger, mange tilbygg, ombygginger og detaljer. Ved utvendig tilleggsisolering og skifte av kledning bør tiltak avklares med kommunen, eventuelt en arkitekt, for å få svar på om tiltak er søknadspliktig eller ikke. Takene på rekkehusene har en teknisk restlevetid på mellom 5 10 år avhengig av alder, slitasje og kvalitet. Omtekking av takene anbefales å vente med der planlegging/ny vurdering bør gjøres om ca fem år, med unntak av takene på boder inntil fasader på inngangssiden som foreslås/bør vurderes tekket om i forbindelse med utbedring av fasadene. Utskifting av alle vinduene i rekkehusene gir en beregningsmessig energibesparelse på ca kwh. Skifte av dagens isolasjon til ny og bedre isolasjon i kombinasjon med tilleggsisolering av gavlvegger gir en beregningsmessig energibesparelse på ca kwh, mens utvendig tilleggsisolering av alle yttervegger med 100 mm gir en beregningsmessig enerigbesparelse på ca kwh. Utskifting av vinduer gir en vesentlig større energibesparelse kontra skifte/tilleggsisolering av ytterveggene. Det er utarbeidet kostnadsestimater for tre ulike utbedringsalternativer, der prosjektkostnad er estimert til henholdsvis 19,4, 31,4 og 37,1 millioner kroner. Oslo, Eirik Haugen Vedlegg: Kostnadsestimat for utbedringsalternativ I III. K. APELAND 14

15 Nordseter borettslag - forprosjekt rekkehus Kostnadsestimat for alternativ I: - Utskifting av vinduer (dagens inngangs- og terrassedører beholdes). - Ny kledning og isolasjon på alle platekledde felt langs vindusbåndene. - Nye vannbrett og vannbrettbeslag. - Maling av eksisterende panelkledning inklusiv utskifting av dårlig panel. - Maling av utvendig panelkledning på boder inklusiv utskifting av dårlig panel. Post Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum I.1 Riving av vinduer, inkl miljøsanering (klorparafiner): stk I.2 Levering og montering av nye vinduer ett-fags inkl innvendig belistning: stk I.3 Levering og montering av nye vinduer to-fags inkl innvendig belistning: stk I.4 Nye dekkbord mellom vinduer, inkl riving og overflatebehandling: m I.5 Nye vannbrett og vannbrettbeslag under vinduer: m I.6 Riving av kledning på platefelt langs vindusbåndene: stk I.7 Nye kledning inkl isolasjon og vindsperre på platekledde felt (her tenkt spilepanel eller stk annen eksteriørplate): I.8 De- og remontering av persienner og markiser: stk I.9 Overflatebehandling av all eksisterende panelkledning (to strøk): m I.10 Utskifting av dårlig panel (grovt estimert): RS I.11 Overflatebehandling av eksisterende ytterdører: stk I.12 Maling av utvendig panelkledning på boder (to strøk): m I.13 Utskifting av dårlig panel på boder (grovt estimert): RS I.14 Diverse uspesifiserte arbeider (grovt estimert): RS Sum byggekostnad: Rigg og drift, anslått 15 % av byggekostnad: Kostnader til konsulentbistand: (tilbudsinnhenting, kontrahering, byggeledelse, grovt estimert) Marginer og reserve, anslått 10 % av byggekostnad: Sum prosjektkostnad eks. mva.: Sum prosjektkostnad alternativ I inkl. mva. (avrundet): Noter: Kostnadsestimatet er utført etter erfaringspriser og beste skjønn. Estimatet er veiledende for budsjettering men det er ingen garantier knyttet til det. Mengder er grovt stipulert, nærmere oppmåling bør gjøres ved utarbeidelse av tilbudsdokumenter. Kostnader til arkitekt og søknadspliktige arbeider er ikke medtatt. Det er i kostnadsestimatet ikke medtatt tilpasninger grunnet skjevheter og setninger i byggene. Det er lagt til grunn at alle nye vinduer skal være åpningsbare, U-verdi 1,0 W/m2K og med utvendig aluminiumskledning. K. APELAND Eirik Haugen /

16 Nordseter borettslag - forprosjekt rekkehus Kostnadsestimat for alternativ II: - Utskifting av vinduer (dagens inngangs- og terrassedører beholdes). - Ny panelkledning og skifte av isolasjon i alle yttervegger. - Tilleggsisolering av alle gavlvegger med 100 mm. - Maling av utvendig panelkledning på boder inklusiv utskifting av dårlig panel. - Omtekking av tak på boder inntil rekkehusene. Post Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum II.1 Riving av vinduer, inkl miljøsanering (klorparafiner): stk II.2 Levering og montering av nye vinduer ett-fags inkl innvendig belistning: stk II.3 Levering og montering av nye vinduer to-fags inkl innvendig belistning: stk II.4 Riving av panelkledning, vindsperre og isolasjon på alle vegger: m II.5 Tilleggsisolering av gavlvegger med 100 mm: m II.6 Ny isolasjon (f. eks. Glava Extrem el. tilsv.) og ny kledning på alle vegger: m II.7 Overflatebehandling av ny panelkledning (grunning + to strøk): m II.8 Riving av kledning på platefelt langs vindusbåndene: stk II.9 Nye kledning inkl isolasjon og vindsperre på platekledde felt (her tenkt spilepanel eller stk annen eksteriørplate): II.10 Nye vertikale dekkbord på fasadene (inkl overflatebehandling): m II.11 Nye vannbrett og vannbrettbeslag under vinduer: m II.12 Nye dekkbord mellom vinduer, inkl riving og overflatebehandling: m II.13 De- og remontering av persienner og markiser: stk II.14 De- og remontering av takoverbygg over inngangspartier (grovt stipulert): stk II.15 Montering av nye taknedløp: stk II.16 Nye overgangsbeslag langs tak på tilbygg: lm II.17 De- og remontering av Get-kabler og elektrikerarbeider (grovt estimert): RS II.18 Overflatebehandling av eksisterende ytterdører: stk II.19 Maling av utvendig panelkledning på boder (to strøk): m II.20 Utskifting av dårlig panel på boder (grovt estimert): RS II.21 Omtekking av tak på boder inntil rekkehusene: m II.22 Diverse uspesifiserte arbeider (grovt estimert): RS Sum byggekostnad: Rigg og drift, anslått 15 % av byggekostnad: Kostnader til konsulentbistand: (tilbudsinnhenting, kontrahering, byggeledelse, grovt estimert) Marginer og reserve, anslått 10 % av byggekostnad: Sum prosjektkostnad eks. mva.: Sum prosjektkostnad alternativ II inkl. mva. (avrundet): Noter: Kostnadsestimatet er utført etter erfaringspriser og beste skjønn. Estimatet er veiledende for budsjettering men det er ingen garantier knyttet til det. Mengder er grovt stipulert, nærmere oppmåling bør gjøres ved utarbeidelse av tilbudsdokumenter. Kostnader til arkitekt og søknadspliktige arbeider er ikke medtatt. Det er i kostnadsestimatet ikke medtatt tilpasninger grunnet skjevheter og setninger i byggene. Kostnader knyttet til de- og remontering av Get-kabler og elektrikerarbeider er grovt estimert. Det er lagt til grunn at alle nye vinduer skal være åpningsbare, U-verdi 1,0 W/m2K og med utvendig aluminiumskledning. Det er lagt til grunn utskifting av eksisterende isolasjon med ny av typen Glava Extrem eller tilsvarende. De- og remontering av treplattinger, helle-/steinlagte dekker, rekkverk på balkonger, etc. er ikke medtatt. Kun utskifting av dårlig panelkledning på boder er medtatt (både frittstående og boder bygget inntil rekkehusene). Yttervegger på utbygde sokkelleiligheter vil trolig ikke la seg etterisolere. K. APELAND Eirik Haugen /

17 Nordseter borettslag - forprosjekt rekkehus Kostnadsestimat for alternativ III: - Utskifting av vinduer (dagens inngangs- og terrassedører beholdes). - Ny panelkledning og isolasjon på alle yttervegger. - Tilleggsisolering av alle vegger med 100 mm. - Maling av utvendig panelkledning på boder inklusiv utskifting av dårlig panel. - Omtekking av tak på boder inntil rekkehusene. Post Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum III.1 Riving av vinduer, inkl miljøsanering (klorparafiner): stk III.2 Levering og montering av nye vinduer ett-fags inkl innvendig belistning: stk III.3 Levering og montering av nye vinduer to-fags inkl innvendig belistning: stk III.4 Riving av panelkledning, vindsperre og isolasjon på alle vegger: m III.5 Tilleggsisolering av alle vegger med 100 mm: m III.6 Ny isolasjon (f. eks. Glava Extrem el. tilsv.) og ny kledning på alle vegger: m III.7 Forlengelse av takutstikk på gavlvegger, inkl papp, vindskier, beslag, etc.: m III.8 Overflatebehandling av ny panelkledning (grunning + to strøk): m III.9 Riving av kledning på platefelt langs vindusbåndene: stk III.10 Nye kledning inkl isolasjon og vindsperre på platekledde felt (her tenkt spilepanel eller stk annen eksteriørplate): III.11 Nye vertikale dekkbord på fasadene (inkl overflatebehandling): m III.12 Nye vannbrett og vannbrettbeslag under vinduer: m III.13 Nye dekkbord mellom vinduer, inkl riving og overflatebehandling: m III.14 De- og remontering av persienner og markiser: stk III.15 De- og remontering og tilpassing av le- og skillevegger mellom rekkehusenheter: stk III.16 De- og remontering av takoverbygg over inngangspartier (grovt stipulert): stk III.17 Montering av nye taknedløp: stk III.18 Tilpassing langs tak på tilbygg (overgangsbeslag, takpapp, etc.): lm III.19 De- og remontering av Get-kabler og elektrikerarbeider (grovt estimert): RS III.20 Overflatebehandling av eksisterende ytterdører: stk III.21 Maling av utvendig panelkledning på boder (to strøk): m III.22 Utskifting av dårlig panel på boder (grovt estimert): RS III.23 Omtekking av tak på boder inntil rekkehusene: m III.24 Diverse uspesifiserte arbeider (grovt estimert): RS Sum byggekostnad: Rigg og drift, anslått 15 % av byggekostnad: Kostnader til konsulentbistand: (tilbudsinnhenting, kontrahering, byggeledelse, grovt estimert) Marginer og reserve, anslått 10 % av byggekostnad: Sum prosjektkostnad eks. mva.: Sum prosjektkostnad alternativ III inkl. mva. (avrundet): Noter: Kostnadsestimatet er utført etter erfaringspriser og beste skjønn. Estimatet er veiledende for budsjettering men det er ingen garantier knyttet til det. Mengder er grovt stipulert, nærmere oppmåling bør gjøres ved utarbeidelse av tilbudsdokumenter. Kostnader til arkitekt og søknadspliktige arbeider er ikke medtatt. Det er i kostnadsestimatet ikke medtatt tilpasninger grunnet skjevheter og setninger i byggene. Kostnader knyttet til de- og remontering av Get-kabler og elektrikerarbeider er grovt estimert. Det er lagt til grunn at alle nye vinduer skal være åpningsbare, U-verdi 1,0 W/m2K og med utvendig aluminiumskledning. Det er lagt til grunn utskifting av eksisterende isolasjon med ny av typen Glava Extrem eller tilsvarende. De- og remontering av treplattinger, helle-/steinlagte dekker, rekkverk på balkonger, etc. er ikke medtatt. Kun utskifting av dårlig panelkledning på boder er medtatt (både frittstående og boder bygget inntil rekkehusene). Yttervegger på utbygde sokkelleiligheter vil trolig ikke la seg etterisolere. K. APELAND Eirik Haugen /