Innkalling til styremøte for Helse Møre og Romsdal HF 01. juni Eventuelt forfall meldast til Helse Møre og Romsdal HF tlf

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal HF Styret for Helse Møre og Romsdal Vår ref.: 2016/ /2016 HF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styremøte for Helse Møre og Romsdal HF 01. juni 2016 Vi kallar med dette inn til: styremøte onsdag 01. juni kl. 10:00 stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande. Eventuelt forfall meldast til Helse Møre og Romsdal HF tlf Vi ønskjer alle vel møtt. Med vennleg helsing Stein Kinserdal Styreleiar Kopi: Varamedlemmer Brukarutvalet v/leiar Espen Remme adm.direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

2 Side 1 av 8 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl Møtested: Helse Midt-Norge RHF, Strandvegen 1, Stjørdal Saksnr.: 36/16 47/16 Arkivsaksnr.: 15/635 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Vigdis Harsvik Liv Stette Tore Kristiansen Ellen Wøhni Randulf Søberg Ivar Østrem Forfall: Brit Tove Welde Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Steinar Waksvik Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for samhandling Daniel Haga Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Anne Katarina Cartfjord Ass. direktør for helsefag Henrik A. Sandbu Seniorrådgiver Gunn Fredriksen Revisor: Stein Eirik Sæther, BDO Terje Tvedt, BDO Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Tirsdag ble drøftingsprotokoller til sakene 41/16, 42/16 og 43/16 lagt ut i styreadministrasjonen. Plakater til sak 41/16 og sak 42/16 ble også lagt ut samme dag.

3 Side 2 av 8 Onsdag ble det sendt ny innkalling med opplysning om nytt møtested. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg I forkant av styremøtet hadde styret eget møte med revisorer fra BDO. Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Sak 36/16 Referatsaker - Møte i Regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i Styrets revisjonsutvalg 3. februar Fråsegn frå Sunnmøre Regionalråd om Neonatal avdeling i Ålesund Sak 37/16 Styrets årsberetning og årsregnskap Helse Midt-Norge 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2015 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 318 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes overføring til annen egenkapital med 311,85 millioner kroner og 6,363 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2016 og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

4 Side 3 av 8 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2015 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 318 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes overføring til annen egenkapital med 311,85 millioner kroner og 6,363 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2016 og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen. Sak 38/16 Anbud anskaffelse av finansielle revisortjenester Sakspapirer er unntatt off.het i hht Off.lova 23, 1. ledd Styret besluttet å lukke møtet i hht Helseforetaksloven 26 a, pkt 4 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF slutter seg til at BDO tildeles kontrakt iht. gjennomført konkurranse om anskaffelse av finansielle revisjonstjenester, og at BDO dermed fortsetter som revisor for foretaksgruppen Helse Midt-Norge. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF slutter seg til at BDO tildeles kontrakt iht. gjennomført konkurranse om anskaffelse av finansielle revisjonstjenester, og at BDO dermed fortsetter som revisor for foretaksgruppen Helse Midt-Norge.

5 Side 4 av 8 Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning Sak 41/16 Regional plan for psykisk helsevern Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Regional plan for psykisk helsevern i Helse Midt- Norge

6 Side 5 av 8 2. Styret ber administrerende direktør sørge for at det utarbeides et system for en strukturert oppfølging av gjennomføring av planen. Videre ber styret om å få seg forelagt en årlig rapportering på status, fremdrift og måloppnåelse Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet følgende tilleggsforslag Finansiering av aktuelle tiltak forutsettes behandlet særskilt Det ble stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Regional plan for psykisk helsevern i Helse Midt- Norge Styret ber administrerende direktør sørge for at det utarbeides et system for en strukturert oppfølging av gjennomføring av planen. Videre ber styret om å få seg forelagt en årlig rapportering på status, fremdrift og måloppnåelse 3. Finansiering av aktuelle tiltak forutsettes behandlet særskilt Sak 42/16 Regional plan for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Helse Midt-Norge Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet i Helse Midt-Norge Styret ber administrerende direktør sørge for at det utarbeides et system for en strukturert oppfølging av gjennomføring av planen. Videre ber styret om å få seg forelagt en årlig rapportering på status, fremdrift og måloppnåelse Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet følgende tilleggsforslag Finansiering av aktuelle tiltak forutsettes behandlet særskilt Det ble stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

7 Side 6 av 8 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet i Helse Midt-Norge Styret ber administrerende direktør sørge for at det utarbeides et system for en strukturert oppfølging av gjennomføring av planen. Videre ber styret om å få seg forelagt en årlig rapportering på status, fremdrift og måloppnåelse 3. Finansiering av aktuelle tiltak forutsettes behandlet særskilt Sak 43/16 Pasientreiser uten rekvisisjon - fremtidig organisering etter innføring av ny løsning «Mine pasientreiser» Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til den anbefalte løsningen der pasientreiser uten rekvisisjon organisatorisk legges til fire regionale enheter og Pasientreiser ANS. 2. Styret godkjenner at ansvar for oppgaver innenfor pasientreiser uten rekvisisjon i Midt- Norge overføres til Helse Møre og Romsdal HF. 3. Styret ber adm. direktør om at det i løpet av ett år etter at ny løsning er satt i full drift, skal fremmes en plan for overføring av de regionale enhetene til Pasientreiser ANS. Protokoll Styremedlem Ivar Østrem fremmet følgende tilleggsforslag: Det vises til den gjeldende omstillingsavtale i Helse Midt-Norge og forutsetter at denne legges til grunn i den videre prosessen. Styret ber om å bli orientert om gjennomføringen av prosessen i et senere styremøte. Det ble stemt over alle punkter samlet, disse ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til den anbefalte løsningen der pasientreiser uten rekvisisjon organisatorisk legges til fire regionale enheter og Pasientreiser ANS. 2. Styret godkjenner at ansvar for oppgaver innenfor pasientreiser uten rekvisisjon i Midt- Norge overføres til Helse Møre og Romsdal HF. 3. Styret ber adm. direktør om at det i løpet av ett år etter at ny løsning er satt i full drift, skal fremmes en plan for overføring av de regionale enhetene til Pasientreiser ANS.

8 Side 7 av 8 4. Det vises til den gjeldende omstillingsavtale i Helse Midt-Norge og det forutsettes at denne legges til grunn i den videre prosessen. Styret ber om å bli orientert om gjennomføringen av prosessen i et senere styremøte. Sak 44/16 Temasaker Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF tar framlagte temasaker til orientering I styremøte i Helse Midt-Norge RHF fikk styret følgende saker lagt fram som tema for diskusjon - Strategi 2030 Fra fragmenterte til helhetlige tjenester - Strategi 2030 Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Sak 45/16 Orienteringssaker Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Helseplattformen status - Sykehusapotekene organisering - Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) - Rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge Sak 46/16 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt Sak 47/16 Godkjenning og signering av protokoller Protokoll ble godkjent og signert i møtet.

9 Side 8 av 8 Stjørdal Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Randulf Søberg Ellen Wøhni Ivar Østrem

10 Kommunikasjon og samfunnskontakt Statens Vegvesen v/kjetil Strand Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref.: 2015/ /2016 ERE Dykkar ref.: Dato: Orientering om vegstrekning E39 Lønseth - Hjelset Helse Møre og Romsdal planlegg nytt felles akuttsjukehus for befolkninga i Nordmøre og Romsdal lokalisert på Hjelset (SNR), med byggestart i 2018 og ferdigstilling i I idéfaserapporten var konsekvensvurdering (KU) eit av fleire sentrale element som vart utgreidd. I konsekvensutgreiinga var samferdselsprosjektet «E39 Lønseth Hjelset» prioritert lengre framme i Nasjonal Transportplan (NTP) enn det ser ut til å vere i dag. Realiseringa av vegprosjektet påverkar planlegginga av SNR. Føretaksleiinga og prosjektorganisasjonen SNR ber difor om eit møte med Statens vegvesen for å bli orientert om status og utviklinga i prosjektet. Vennleg helsing Espen Remme Adm.direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

11 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll nr. 02/16 Møtedato Medlemar: Tilstades: x x Petter Bjørdal, nestleiar styret HMR, leiar Svein Anders Grimstad, Styremedlem HMR Varamedlemar: Kirsti Slotsvik, Styremedlem HMR Torbjørg Vanvik, Styremedlem HMR Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune Frøydis Austigard, KS, Molde kommune Christian Bjelke, Fylkeslege x Marit Hovde Syltebø, Seksjonsleiar, Fylkeslegen x Ragnhild Velsvik Berge, KS, Herøy kommune Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune x Anders Riise, KS, Hareid kommune Thorbjørn Fylling, KS, Ørskog kommune Målfrid Monge, KS, Eide kommune Peter Ardon, KS, Halsa kommune x Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR Ann Helene Skare, Nestleiar Brukarutvalt HMR x Janita Skogeng, Avdelingssjef kvinneklinikken Ålesund sjukehus, Ketil Gaupset, Klinikksjef HMR x Hild Våge, LO Hilde Furnes Johannesen, LO x Kaspara Nesseth Tørlen, fylkesleiar, NSF representant for UNIO Solveig Kiperberg Viddal, tillitsvalt NSF, representant for UNIO Helge Ristesund, Ass. direktør HMR x Espen Remme, adm. direktør HMR x Britt Valderhaug Tyrholm, Samhandlingssjef HMR Andre: Randi Heltne Alvsvåg, Mona Kile, Berit Koen, Arne Gotteberg Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/lena Bjørge Waage Møtet i Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde ved Volda rådhus. Møtet starta kl. 10:00. Leiar Petter Bjørdal ønska alle velkomne. Fråvær:. Ketil Gaupset, Helge Ristesund, Målfrid Monge, Maritta Ohrstrand, Frøydis Austigard, Peter Ardon, Christian Bjelke, Svein Anders Grimstad

12 2 Janita Skogeng og Anders Riise fekk permisjon kl 13 etter at sak 2016/15 var ferdig handsama. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet: Sak 2016/11 Godkjenning av innkalling og sakliste underskrift av protokoll nr. 01/16 frå møte Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Overordna samhandlingsutval skreiv under protokoll nr 01. frå møtet 9. februar Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Sak knytt til regelmessig trening og fysisk aktivitet for pasientar med ryggmargsskader og mail frå ordførar i Averøy vart utdelt i møtet og handsama under sak 2016/20 Overordna samhandlingsutval skreiv under protokoll nr 01. frå møtet 9. februar Sak 2016/12 Orienteringssaker Innstilling: I møtet blir Overordna samhandlingsutval gitt følgjande orienteringar: 1. Status og planlagt framdrift for arbeidet med pasientforløp for den eldre multisjuke pasient v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 2. Status signering av samhandlingsavtaler mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 3. Innlegg om og eksemplar frå førebyggande og helsefremjande arbeid i Volda kommune v/ kommuneoverlege Arne Gotteberg og Randi Heltne

13 3 Alvsvåg 4. Utskrivingsklare pasientar 2016 v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 5. Referat frå Lokalt samhandlingsutval Molde Referat frå Lokalt samhandlingsutval Volda Referat frå Lokalt samhandlingsutval Ålesund Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek framlagte saker til orientering. Sak 2016/13 Førebuing samhandlingskonferanse 2016 Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval godkjenner programutkastet til samhandlingskonferanse 1. november Overordna samhandlingsutval ber om at det ferdigstilte programmet blir sendt til målgruppa så snart som råd Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval godkjenner programutkastet til samhandlingskonferanse 1. november 2016 med dei endringane som kom fram i møtet 2. Overordna samhandlingsutval ber om at det ferdigstilte programmet blir sendt til målgruppa så snart som råd Sak 2016/14 Førebuing - dialogmøte Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei arbeidsgruppe for planlegging av dialogmøtet Arbeidsgruppa skal ha vere slik samansett: Styreleder for KS, Anders Riise, rådmann NN, leiar for Overordna samhandlingsutval Petter Bjørdal, ass. direktør Helge Ristesund og samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm

14 4 2. Overordna samhandlingsutval tilrår at program for dialogmøtet 2016 skal vere klart for utsending til personane i målgruppa innan august månad. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei arbeidsgruppe for planlegging av dialogmøtet Arbeidsgruppa skal ha vere slik samansett: Styreleder for KS, Anders Riise, rådmann NN, leiar for Overordna samhandlingsutval Petter Bjørdal, ass. direktør Helge Ristesund, samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm og representant frå brukarutvalet. 2. Overordna samhandlingsutval tilrår at program for dialogmøtet 2016 skal vere klart for utsending til personane i målgruppa innan august månad. Sak 2016/15 Oppfølging Samhandlingsstrategi Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval sluttar opp om forslag til justering av innhald og arbeid med samhandlingsstrategien som det går fram i saksframlegget. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval sluttar opp om forslag til justering av innhald og arbeid med samhandlingsstrategien som det går fram i saksframlegget. Sak 2016/16 Rapport over meldte uønskte samhandlingshendingar fjerde kvartal med mål om læring og forbetring Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval tek rapport om meldte uønskte hendingar innan samhandling mellom kommunar og helseføretak i Møre og Romsdal - fjerde kvartal 2015, til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval formidlar rapporten som orientering til partane og dei lokale samhandlingsutvala i Møre og Romsdal.

15 5 Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek rapport om meldte uønskte hendingar innan samhandling mellom kommunar og helseføretak i Møre og Romsdal - fjerde kvartal 2015, til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval formidlar rapporten som orientering til partane og dei lokale samhandlingsutvala i Møre og Romsdal. Sak 2016/17 Forslag om utviding av akuttutval Møre og Romsdal Innstilling: Overordna samhandlingsutval vedtek at det nyoppstarta akuttutvalet blir utvida med to medlemmar. Ein representant som representerer legevaktområdet Søre Sunnmøre og ein representant frå AMK. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval vedtek at det nyoppstarta akuttutvalet blir utvida med to medlemmar. 2. Overordna samhandlingsutval ber om at Sunnmøre regionråd oppnemner ein representant frå legevaktområdet Søre Sunnmøre og at helseføretaket oppnemner ein representant frå AMK. Sak 2016/18 Oppnemning medlemmer klinisk samhandlingsutval for svangerskap, fødsel og barselomsorg Innstilling: 1) Overordna samhandlingsutval tilrår at det skjer ei slik oppnemning i det kliniske samhandlingsutvalet for svangerskap, fødsel og barselomsorg for perioda : Frå helseføretaket: Johanne Gryt, jordmor, Kristiansund sjukehus Frank Walter, lege, Molde sjukehus Henrik Erdal, ass.klinikksjef, lege og leder for utvalget Ålesund sjukehus Anne Kristin Skare, jordmor, Volda sjukehus Grete Teigland, avdelingssjef, sekretær for utvalget Frå kommunane: Torill Myklebust, kommuneoverlege Herøy kommune Bodil Fjørtoft, kommunejordmor Haram Kommune

16 6 Marit Myklatun, kommunejordmor Sula kommune Elin Kvisvik Skeide, kommunejordmor Skodje kommune Ingeborg Hjertvik, kommunejordmor Molde kommune 2) Overordna samhandlingsutval ber om at Orkide oppnemner to medlemmer frå Nordmøre til utvalet. Overordna samhandlingsutval ber ROR om å oppnemne ein representant frå Romsdalsregionen til utvalet. 3) Overordna samhandlingsutval ser fram til å motta ein evalueringsrapport innan utgangen av 2016 over utvalet sitt arbeid når det gjeld: «Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg Vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval tilrår at det skjer ei slik oppnemning i det kliniske samhandlingsutvalet for svangerskap, fødsel og barselomsorg for perioda : Frå helseføretaket: Johanne Gryt, jordmor, Kristiansund sjukehus Frank Walter, lege, Molde sjukehus Henrik Erdal, ass.klinikksjef, lege og leder for utvalget Ålesund sjukehus Anne Kristin Skare, jordmor, Volda sjukehus Grete Teigland, avdelingssjef, sekretær for utvalget Frå kommunane: Torill Myklebust, kommuneoverlege Herøy kommune Bodil Fjørtoft, kommunejordmor Haram Kommune Marit Myklatun, kommunejordmor Sula kommune Elin Kvisvik Skeide, kommunejordmor Skodje kommune Ingeborg Hjertvik, kommunejordmor Molde kommune 2) Overordna samhandlingsutval ber om at Orkide oppnemner to medlemmer frå Nordmøre til utvalet. Overordna samhandlingsutval ber ROR om å oppnemne ein representant frå Romsdalsregionen til utvalet. 3) Overordna samhandlingsutvalg ser fram til å motta ein evalueringsrapport innan utgangen av 2016 over utvalet sitt arbeid når det gjeld: «Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg

17 7 Sak 2016/19 Bruk av ledsager i forbindelse med innlegging i sjukehus Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval ser positivt på at ei kompleks problemstilling knytt til ledsagerteneste blir løfta fram for utvalet. 2. Overordna samhandlingsutval ynskjer å medvirke til ei løysing som klargjer ansvarsforhold både for pasientane det gjeld og samarbeidande partar. 3. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei partssammensett arbeidsgruppe som utarbeider felles retningsliner for korleis bistand frå kommunalt personell til pasientar med spesielle oppfølgingsbehov i sjukehus skal finansierast og organiserast. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at det blir lagt vekt på bistand til barnog unge, og andre med særskilte behov. 5. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne to kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter. Helseføretaket stiller med sekretær. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval ser positivt på at ei kompleks problemstilling knytt til ledsagerteneste blir løfta fram for utvalet. 2. Overordna samhandlingsutval ynskjer å medvirke til ei løysing som klargjer ansvarsforhold både for pasientane det gjeld og samarbeidande partar. 3. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei partssammensett arbeidsgruppe som utarbeider felles retningsliner for korleis bistand frå kommunalt personell til pasientar med spesielle oppfølgingsbehov i sjukehus skal finansierast og organiserast. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at det blir lagt vekt på bistand til barnog unge, og andre med særskilte behov. 5. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne to kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter. Helseføretaket stiller med sekretær.

18 8 Sak 2016/20 Eventuelt Det vart meldt to saker til eventuelt; 1. Regelmessig trening og fysisk aktivitet der pasientar med ryggmargsskader bor 2. Vedrørande stengt barneavdeling i Kristiansund i helger, ferier og høytider Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek eventuelt sakane til vitande. 2. Overordna samhandlingsutval ber om at spørsmål i mail knytt til eventuelt sak nr 2 oversendast til administrasjonen i helseføretaket for besvaring. Punkt 4 i same mail har si forankring om informasjonsplikt i samhandlingsavtalen og Overordna samhandlingsutval ber helseføretaket om å sikre informasjonsplikta si i tilknyting til endring i tilbod. Sak 2016/21 Godkjenning av protokoll nr. 02/16 frå møte Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/16 frå møte Vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/16 frå møte Møtet slutt kl Petter Bjørdal Svein Anders Grimstad Ragnhild Velsvik Berge Anders Riise Ingrid Løset Espen Remme Janita Skogeng Hilde Furnes Johannesen Kaspara Nesseth Tørlen Britt Valderhaug Tyrholm

19 Saksframlegg Statusrapport 1. tertial 2016 Kvalitet Økonomi og aktivitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/30 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 01.juni 2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/2756 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporten for 1.tertial til orientering og merker seg framleis gode resultat på ventetider og fristbrot. 2. Styret ber administrerande direktør ha spesiell merksemd retta på omstilling og føreset at dette er forankra på alle leiarnivå. Ålesund, 25. mai 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Statusrapport April

20

21 Saksutgreiing: Viser til statusrapporten for 1. tertial 2016 som ligg vedlagt saka.

22 Statusrapport April 2016

23 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal held fram med arbeidet med kontinuerleg forbetring. Fagdagar med tematikken «Bli best på å bli betre» har vore gjennomført i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. I alt 442 tilsette har tatt del i opplæringa, der målet er å gi leiarar og tilsette ei verktøykasse til bruk i det daglege forbetringsarbeidet. I helseføretaket er det framleis ei god utvikling når det gjeld ventetid. Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande har gått ned frå 65 dagar i desember til 49 dagar i april. Dette er den kortaste ventetida som er registrert for framleis ventande i NPR (Norsk Pasient Register) i perioden 2011 til i dag. Samstundes stig talet på ventande pasientar som har fått tildelt time. Vi ser også ei positiv utvikling innan bruk av overtid og innleie frå firma. Det er innanfor lønnsområdet vi totalt sett ser avvik hittil i år, men dersom ein ser utviklinga i lønnskurva, jfr. pkt7 er denne positiv. Bruken av overtid er redusert med 7200 timar samanlikna med tilsvarande tertial i Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i spesialisthelsetenesta var i april 57 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande har gått ned frå 65 dagar i desember til 49 dagar i april. Dette er den kortaste ventetida som er registrert for framleis ventande i NPR (Norsk Pasient Register) i perioden 2011 til i dag. Helse Møre og Romsdal har arbeidd særskilt for å få ned dei lengste ventetidene og talet på pasientar som har venta > 200 dagar er redusert med 88,6 % samanlikna med mai HMR: Ventende totalt og med time Viser pasienter med prioritet R og B Aksetittel Ventende m/time

24 Andel m/time % mai juni juli aug sept okt nov des jan feb mars april mai Andel m/time % Vi ser av kurvene at talet på ventande totalt går ned og talet på ventande pasientar med time er stigande. Samanlikna med mai i fjor har talet auka frå 46% til over 80 %. Det arbeidast kontinuerlig med å få på plass rutiner for å sette pasientar på time direkte. 3. Fristbrot Det var registrert 92 fristbrot blant pasientane som fekk helsehjelp i april. Samanlikna med same periode i 2015, er resultatet nokså likt. For pasientar som framleis ventar registrerte NPR 26 fristbrot i april. Dette er ein reduksjon på 48 pasientar samanlikna med same tidsrom i OVERSIKT OVER ANTAL FRISTBROT VEKE antall

25 HMR har den siste tida hatt utfordringar med feilregistreringar i det pasientadministrative systemet. Feila har gitt eit større tal fristbrot enn det som er reelt. Tala i kurva over er difor noko misvisande (horisontal akse viser veketal og vertikal akse vise tal fristbrot). Arbeidet med å kvalitetssikre pasientadministrative rutinar er prioritert, og systematisk rydding i listene er eit av tiltaka. Rapporten vert oppdatert kvar tysdag og grunna heilagdagar vart talet på fristbrot difor feilaktig høgre i veke 20. Døme på tiltak innan fristbrot er at alle einingar skal etablere langsiktige driftsplaner, og pasientar som har venta meir enn 200 dagar skal setjast på time. Det omfattande prosjektet for betring og standardisering av pasientadministrative rutinar er sluttført, og fleire avdelingar er no i gang med forbetringsarbeid der ein ser på arbeidsflyt og prosessar. 4. Pasienttryggleik Innføring av tiltakspakkane i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet har vore eit kontinuerleg arbeid frå starten i I 2015 blei arbeidet blei intensivert etter at det blei sett av øyremerka midlar til pasienttryggleiksprosjekt. I HMR er det i 2016 tildelt midlar til seks prosjekt, og i tillegg tildeler HMN i desse dagar midlar til ytterlegare sju prosjekt tilhøyrande i HMR. Tildelingane varierer i størrelse, frå til kroner. Desse såkornmidlane har vist seg å vore særs viktige i arbeidet med kontinuerleg forbetring og pasienttryggleik. Tabell: Status implementerte innsatsområder: Antall aktuelle Antall Innført i % Antall Startet i % Antall ikke Ikke Total seksjoner innførte startet (gul) påbegynt påbegynt i % prosent Innsatsområde (grønn) (rød) Trygg kirurgi 5,00 5,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 Samstemming av legemiddellister 47,00 12,00 25,53 34,00 72,34 1,00 2,13 100,00 Forebygging av trykksår 36,00 3,00 8,33 16,00 44,44 17,00 47,22 100,00 Forebygging av fall 27,00 13,00 48,15 11,00 40,74 3,00 11,11 100,00 Behandling av hjerneslag 4,00 4,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 Forebygging av UVI 36,00 1,00 2,78 24,00 66,67 11,00 30,56 100,00 Forebygging av infeksjon ved SVK 30,00 1,00 3,33 18,00 60,00 11,00 36,67 100,00 Forebygging av overdosedødsfall 3,00 3,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 Forebygging av selvmord 12,00 0,00 0,00 12,00 100,00 0,00 0,00 100,00 Tiltakspakken iverksatt i alle relevante enheter og målinger registreres Tiltakspakken iverksatt på flere relevante enheter og målinger registreres Ingen tiltak/ tiltaket i gang med ingen måling gjennomføres. Pasienttryggleiksvisitt Hausten 2015 starta adm.dir. og fagdirektør å gå «pasienttryggleiksvisittar» på ulike avdelingar og seksjonar. Visittane er eit ledd i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet, og eit nyttig bidrag til god dialog og ein open kultur. Fram til i dag har det vore gjennomført fjorten visittar, der totalt seksti tiltak har blitt identifisert. Heile trettito av desse tiltaka er starta opp. Ni av oppfølgingsmøta som skal vere i etterkant er gjennomført.

26 Fagdagar verktøykasse for forbetringsarbeid Frå årsskiftet har det vore gjennomført fagdagar/forbetringskonferansar med tematikken «Bli best på å bli betre». Målet er å gi leiarar og tilsette ei verktøykasse dei kan bruke i det daglege forbetringsarbeidet. Fagdagane har vore arrangert i dei fire «sjukehusbyane» i fylket. Tema har variert frå arbeid med verdiar og mål til praktisk verkty i forhold til måling og prosjektleiing. I alt 442 tilsette har tatt del i opplæringa. Tilbakemeldingane på ei slik verdi- og utrustningsretta tilnærming frå dei tilsette har vore svært gode, og vi ser ei markant auke i talet på igangsetting forbetringsprosjekt. Gjennomsnittleg vurderingstid på tilvisingar Vi har over tid sett ein reduksjon i gjennomsnittleg vurderingstid (tid frå mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført) i HMR og for første tertial er vurderingstida 4,3 dagar. Dette er ein reduksjon på 0,6 dagar samanlikna med førre tertial. HMR har som mål at alle tilvisingar skal vurderast innan 3 dagar for å sikre forsvarleg oppfølging av dei pasientane som hastar mest. Pasientar med mistanke om kreft skal vurderast omgåande. Tal på brot på vurderingsfristen auka i november 2015 etter innføring av ny lov, men er no på veg ned igjen. I første tertial 2016 ligg brota på vurderingsfrist på ca 3%. Tabell: gjennomsnitt vurderingstid 2.tertial tertial tertial 2016 Antall Gj.snitt Antall Gj.snitt Antall Gj.snitt ,1 dager ,9 dager ,3

27 5. Aktivitet Grafen under viser rekneskapsførte DRG-poeng den enkelte månad for perioden samt budsjett for DRG-aktiviteten inkluderer all aktivitet knytt til eigne pasientar (døgnpasientar, dagpasientar, poliklinikk, legemidlar og pasientar behandla utanfor HMN). Ved utgangen av april ligg DRG-aktiviteten 13 DRG-poeng etter plan for egne pasientar. Samanlikna med aktiviteten i 2015 viser det samla talet etter første tertial 2016 ei auke på 125 DRG-poeng (0,5%). Samanliknar vi fagområda med fjoråret så ser vi ei auke i DRG-poeng innanfor medisin (4,7%) og kvinne/føde (2,8%) medan vi ser ein nedgang innanfor det kirurgiske området (-2,2%) og barn og unge (-14,2%). Innanfor fagområdet psykisk helsevern er det budsjettert med ein aktivitet tilsvarande bestillinga i styringsdokumentet. Dette inneber ein vekst frå 2015 innanfor v-konsultasjonar og uendra nivå for utskrivingar og opphaldsdøgn. Ambulante tenester er vekta 4 gongar høgare enn ein normal v- konsultasjon. Dette er ny berekningsmåte i For barn og unge var det gjort anslag i budsjettet for kor stor del som var ambulante konsultasjonar då dette tidligare ikkje var registrert i systemet.

28 Tabell : Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2016 Vekt Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Sum polikliniske v-konsultasjoner eksl ambulant, ferdig vektet % Sum polikliniske av-konsultasjoner (ambulant), ferdig vektet % Utskrivninger sykehus 17, % Oppholdsdøgn sykehus 2, % Utskrivninger DPS 10, % Oppholdsdøgn DPS 1, % Psykisk helsevern barn og unge: Sum polikliniske v-konsultasjoner eksl ambulant, ferdig vektet % Sum polikliniske av-konsultasjoner (ambulant), ferdig vektet % Utskrivninger 18, % Oppholdsdøgn 3, % Samlemål: PH-aktivitet % Aktiviteten innanfor psykisk helsevern vaksne ligg pr. april over plan når det gjeld polikliniske v- konsultasjonar, medan klinikken ligg under på av-konsultasjonar. Utskrivingar og opphaldsdøgn ligg lågare enn plan hittil i år. Det er også same bilete målt mot reell aktivitet Polikliniske v-konsultasjonar for barn og unge ligg over plan, medan vekta av-konsultasjonar ligg under plan. Avviket på av-konsultasjonar er på -59%. Sidan det i år er første gang at det blir budsjettert og registrert ambulante konsultasjonane innan fagområdet barn og unge, er det knytt større usikkerheit til talgrunnlag. Utskrivingar og opphaldsdøgn ligg over budsjettert nivå. Samla sett er det eit avvik knytt til ph-aktiviteten på -7 % ved utgangen av april. Tabell: Aktivitet TSB pr Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Aktivitet TSB 2016 Avvik Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger % Oppholdsdøgn % Samlemål: PH-aktivitet % TSB aktiviteten ligg per april 26 % føre planlagt nivå i høve samla PH-aktivitet. Aktiviteten har vore høg i april når det gjelder polikliniske v-konsultasjonar, og det er poliklinisk aktivitet som gjer at ein kjem så høgt i PH-aktivitet samla sett. 6. Utskrivningsklare pasientar Grafen under viser tal liggedøgn som er knytt til utskrivingsklare pasientar den enkelte månad. Talet på utskrivingsklare pasientar auka i desember 2015, etterfølgd av høge tal i januar og februar i år.

29 Ein ser ei auke i igjen i april og dette blir forklart med at det har vore utbrot av Norovirus ved kommunale helseinstitusjonar. Det er i all hovudsak dei same kommunane som har desse utfordringane, dvs. Ålesund, Molde og Kristiansund. Det er tett dialog med kommunane det gjeld. Det er gjennomført møter der ein har diskutert ulike tiltak. Bykommunane som dette gjeld har presentert konkrete planer for å betre situasjonen. Dette medfører også at presset på sengepostane knytt til utskrivingsklare pasientar i perioden har vært høgt. Eit døme frå Klinikk for kirurgi i Kristiansund viser at utskrivingsklare pasientar utgjorde 25% av belegget i februar og i april var talet 17%. Situasjonen representerer ei stor utfordring for aktuelle pasientar, tilsette og drifta generelt. For å handtere tal utskrivingsklare pasientar har det vore naudsynt å halde 5-døgns posten open i helgane, noko som igjen har ført til ei auke i innleige av personell og meirforbruk på løn. 7. Rekneskap Rekneskapsresultatet i april viser eit negativ avvik på -8,8 mill. kroner i høve budsjett etter at talet er korrigert for endra aktuarberekning knytt til pensjon. Hittil i år er det eit negativt avvik på -24,8 mill. kroner. Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 32 mill. kroner for Det er budsjettert med pensjonskostnader lik aktuarberekninga som kom i juni 2015 frå KLP, medan rekneskapen er ført etter aktuarberekninga frå januar Endring i pensjonskostnader utgjer ein reduksjon på 22,1 mill. kroner i kostnader pr. månad og omlag 265 mill. kroner på årsbasis. Som følgje av framlegg til revidert nasjonalbudsjett er det eit forslag om å redusere basisløyvinga til HMR med 228 mill. kroner. Reduksjonen av basisramma vil dermed bli lågare enn innsparinga i pensjonskostnadene. Endringane vil først skje etter at revidert nasjonalbudsjett er vedteke i Stortinget. Grafen under viser avvik målt mot resultatkrav pr. månad og avvik i lønn pr. månad.

30 Resultatet hadde ein positiv utvikling i februar og mars i høve til januar. Resultatet i april viser ein negativ utvikling, der 3,5 mill. kroner av avviket skuldast avvik knytt til andre driftskostnader og omfattar hovudsakeleg elektrisk kraft og fjernvarme. Vi ventar at desse kostnadene vil jamne seg ut utover året. Det er viktig for helseføretaket å oppnå kostnadskontroll, og det er først og fremst innanfor lønnsområdet dei store kostnadene ligg. Det er også innanfor lønnsområdet vi totalt sett ser avvik hittil i år. Dersom ein ser utviklinga i lønnskurva over er denne positiv. Avvik lønn går gradvis i riktig retning samtidig som det er innsparing på innleige frå byrå. Samanlikna med 2015 er det eit lågare forbruk av overtid også i april. Hittil i år er overtida redusert med om lag 4,4 mill. kroner og innleige frå byrå med 6 mill. kroner. Nivået på samla løn er likevel framleis for høg. Helseføretaket har forventningar til at tiltak knytt til overtidsbruk, vikarar og nye tilsettingar vil dempe kostnadsutviklinga utover året. Grafen under viser avvik pr. hovudpost i april og hittil i år.

31 Prognose for 2016 er sett til -40 mill. kroner i høve til budsjett dersom ein ser bort frå endringar knytt til pensjonskostnadene. Tek ein høgde for reduserte pensjonskostnader knytt til endringar i aktuarberekninga frå januar 2016, blir prognosen på 257 mill. kroner i overskot. Prognosa som er sett inneheld føresetnader rundt ytterlegare effektivisering utover dei tiltaka som låg til grunn i budsjettet. Inngangshastigheita frå 2015 til 2016 er høgare enn det som er teken høgde for i budsjettet, og sett i høve den vanskelege situasjonen helseføretaket er i, er det ein risiko knytt til resultatet. 8. Arbeid med tiltak for å nå økonomisk balanse I budsjett 2016 var det definert spesifikke tiltak tilsvarande 100 mill. kroner. Tabellen under viser ei oppsummering på hovudpost over realisering av tiltak pr. månad. I april er det ei tiltaksrealisering på 76%, medan den hittil i år er på 77%. Tabell : Tiltaksoversikt pr Tiltaksrealisering 2016 Januar Februar Mars April Hittil i år Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk HT1 Økt pasientbehandling HT 2 Reduserte varekostnader HT3 Reduserte lønnskostnade HT 4 Andre drifitskostnader Uspesifiserte tiltak Sum Tiltaksoppnåelse i % 78 % 69 % 87 % 76 % 77 % Vi viser vidare til vedtak som blei gjort i sak Sak Statusrapport pr. 31. mars 2016 Kvalitet Økonomi og aktivitet i styremøte 27. april i år. Det blei gjort følgjande vedtak: 1. Styret tek statusrapporten pr mars til orientering og merkar seg gode resultat på mange styringspunkt. 2. Styret støtter adm.direktør sitt arbeid med organisasjonsutvikling og kontinuerlig forbetring, og ber om at arbeidet med dette intensiverast. 3. Styret ber adm.direktør halde fram med realisering av tiltak i budsjett 2016 og risikovurdere sansynligheit for måloppnåing og eventuelt arbeid med alternative tiltak som iverksettas dersom vedtekne tiltak i budsjett 2016 ikkje kan realiserast 100 prosent. Ny leiargruppe på nivå 2 var på plass frå 4. mai og gruppa er samd i at det må gjerast ytterlegare tiltak for å få riktig retning på den økonomiske utviklinga i helseføretaket. Det er også avgjerande å følgje opp på ein enda betre måte dei generelle tiltaka som var omtalt i styresak «Oppfølging av budsjett 2016». Under følgjer ei opplisting av desse: Forlenge planleggingshorisonten for å optimalisere ressursbruken og få betre oversik (t.d time direkte) Prioritere ressursar til aktivitet som gir verdi for pasientane

32 Redusere innleie av vikarar Vurdere tal på vaktordningar og omfang Halde stillingar vakante Reduksjon av overtid Endring av arbeidstidsavtalar som fordyrar vakt og drift Ta vekk aksjonsretta driftsformer som kan handterast i ordinær drift Avgrensa reiseverksemd Avgrensa innkjøpsstopp I tillegg er det gitt ei føring på at klinikkane/stabsavdelingane ikkje kan etablere nye tilbod eller stillingar før driftsnivået i budsjettet i klinikken er i balanse. Det er vidare lagt inn eit ekstra innsparingkrav til sentral stab og fellesavdelingar. Det er ei kjennsgjerning at enda betre forankring av tiltaka som er skissert vil vere avgjerande for å nå ønskja effekt. Kostnadskontroll og bemanningsutvikling vil vere eit fokus framover. Det er økonomiske utfordringar i alle klinikkane, men den aller største utfordringa knytt til økonomisk balanse ligg framleis innanfor det kirurgiske området. Hovudoppgåva framover er å skape kostnadskontroll. Auka aktivitet og inntekter har vist seg å dra med seg ei kostnadsside som det er vanskeleg å reversere. Det jobbas med ulike tiltak innanfor dei ulike lokalisasjonane i tillegg til at ein må sjå på moglegheiter for synergiar av ny organisering innanfor området 9. Sjukefråver Sjukefråveret for mars i Helse Møre og Romsdal var på 7,6 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høgare enn i april Tal for samla sjukefråver for 2015 var 7,8 prosent. Vårt mål for 2016 er 7,5 prosent. Det var i april lågast sjukefråver i klinikk for kirurgi i Volda (5,9 %) og Klinikk for rehabilitering (5,8 %). Grafen under viser utvikling i sjukefråveret i Helse Møre og Romsdal for perioden

33 10. Utvikling netto månadsverk Hausten 2015 viste ei auke i netto månadsverk, inngangshastigheita i 2016 er difor for høg og dette gjev seg også utslag på meirkostnader til løn. Vi ser ei positiv utvikling innan bruk av overtid og innleie frå firma. Bruken av overtid er redusert med 7200 timar samanlikna med tilsvarande tertial i Det er eit mål å redusere bruk av meirtid og overtid. I 2015 hadde Helse Møre og Romsdal ein vekst i DRG-aktiviteten på 4,2%, en auke i PH-aktiviteten knytt til innlagte pasientar og auka aktivitet innanfor radiologi og laboratorieområdet. Auka aktivitet kan synes å gjere seg utslag i auka forbruk av månadsverk, noko som spesielt gav seg utslag utover hausten. Det har vært ei utfordring å ha kostnadskontroll samstundes som ein har ein auke i aktivitet.

34 Det er heller ikkje samanheng mellom endring i aktivitet og endring i netto månadsverk innanfor alle områder. 11. «Den gyldne regel» Styringsdokumentet krev at det skal vere høgre vekst i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innan somatikk. Samtidig blir det forventa at produktiviteten (målt som aktivitet pr. månadsverk) aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Samanliknar vi budsjett for 2016 med rekneskapet 2015 på klinikknivå innanfor områda psykisk helsevern og TSB, viser det ein høgre vekst i kostnadar samla sett, enn for somatikken. Helseføretaket har budsjettert med en vekst på 6 % innanfor v-konsultasjonar psykisk helsevern. Tabellen under viser rekneskapstall pr. 1.tertial i 2015 og pr 1.tertial 2016 fordelt på tenesteområde. Tabell nr 4: Kostnadsutvikling pr tenesteområde pr og Funksjon 1.tert tert av 2015 (460) Personalboliger og resultat ,4% (600) Ambulanse ,8 % (606) Pasienttransport ,3 % (620) Somatiske tjenester ,8 % (630) Somatisk habilitering og rehabilitering ,7 % (635) Lab/røntgen ,0 % (641) VOP - Psykisk helsevern for voksne - sykehus ,2 % (642) VOP - Psykisk helsevern for voksne - DPS og annen behandling ,7 % (651) BUP - Psykisk helsevern for barn og unge ,9 % (681) RUS - Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere ,2 % Regnskapstala i tabellen over viser at psykisk helsevern og TSB samla sett har ein lågare vekst i kostnadene enn somatikken pr. 1.tertial 2016 sett i høve til same periode i Det er ein vekst innanfor distriktspyskiatriske senter, psykisk helsevern sjukehus og TSB samanlikna mot fjoråret, medan rekneskapen syner ein reduksjon innanfor psykisk helsevern barn og unge. Omlag 20 mill. kroner av veksten innanfor somatikk har kome som følgje av auke i kostnadene knytt til legemidlar. Brutto månadsverk utbetalt pr. april 2015 og pr. april 2016 syner at det ein høgare vekst i tal månadsverk innanfor psykisk helsevern og TSB samla enn det er for somatikk. Den største veksten er knytt til psykisk helsevern for vaksne og TSB. Her er det ein vekst frå 2015 til 2016 på hhv 104% og 107,5%. Tabellen under viser produktivitet knytt til PH-aktivitet og DRG-poeng. DRG-poeng per brutto månadsverk er uendra per 1.tertial 2016 samanlikna med same periode i PH-aktivitet per

35 brutto månadsverk har gått ned med -22 % samanlikna med same periode i fjor. Dette heng hovudsakeleg saman med nedgangen vi ser i høve utvikling av opphaldsdøgn og utskrivingar innanfor psykisk helsevern vaksne. Produktiviteten målt i v-konsultasjonar per månadsverk har derimot gått opp innanfor psykisk helsevern for barn og unge med 12%, mens for vaksne har den gått ned med 12% samanlikna med same periode i fjor. Produktivitet pr Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar per fagområde er skissert i tabellen under. Det er eit krav at gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar ikkje skal overstige 65 dagar. Ingen av fagområdane overstig kravet for april Innanfor somatikk og rus er ventetida redusert med hhv. 12 og 11 dagar i høve til same periode i 2015, medan ventetida innanfor psykisk helsevern er auka med to dagar. apr.15 apr.16 endring Psykisk helsevern RUS Somatikk Sjølv om ein i budsjettet la til rette for ein høgre vekst innan psykisk helsevern og TSB enn for somatikk viser ikkje resultatet for 1. tertial same bilete. Årsaka til dette er eit meirforbruk på kostnadssida spesielt innanfor somatikk i tillegg til at produktiviteten og aktiviteten innanfor psykisk helsevern ligg bak måltala for første tertial.

36 Saksframlegg Langtidsbudsjett (2032) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/31 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 01.juni 2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/1998 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtek langtidsbudsjettet for Helse Møre og for perioden (32). 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF understreker at det vil være heilt naudsynt å gjennomføre omstilling slik som skissert i saksgrunnlaget for å sikre eit bærekraftig nivå framover. Ålesund, 01. juni 2016 Espen Remme Adm. direktør 1

37 Saksutgreiing: Innleing Det er utarbeidd eit langtidsbudsjett for Helse Møre og Romsdal for perioden med forlenging av perioden på 10 år. Saka er bygd opp med ein strategisk del som omhandlar viktige premissar framover. Vidare er føresetnadene for langtidsbudsjettet beskrevet. Her er det gjort viktige føresetnader om effektivisering, inntektsvekst og kostnadsauke. Investeringar er omtala i eit eige kapittel og innarbeid i resultat og likviditetsbudsjettet. Det er i saka vist til utvikling i resultat og likviditet med dei føresetnadene som er valt. Vi har også valt å kjøre ei sensitivitetsanalyse for å synleggjere konsekvensane av usikkerheit knytt til langtidsbudsjettet. Bakgrunn Langtidsbudsjettet er ein viktig reiskap for langsiktig planlegging både for det einskilde helseføretak og for helseregionen som heilskap. Nye satsingsområder skal innarbeidast, og basert på føregåande LTB skal føretaksgruppa si økonomiske bæreevne og planlagde investeringar vurderast. Helse Midt Norge si forvaltning av den samla økonomiske ramma er viktig for korleis utviklinga av spesialisthelsetenesta skal skje og korleis utfordringar skal løysast. Helse Møre og Romsdal er no inne i arbeidet med konseptfasa knytt til nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal lokalisert til Hjelset og distriktsmedisinsk senter (DMS) i Kristiansund. I tillegg er det behov for å utbetre resten av bygningane i føretaket, i Ålesund og Volda. Langtidsbudsjettet er i den samanheng eit viktig reiskap for å analysere økonomisk bæreemne på lokalt og regionalt nivå knytt til investeringane. I analysane av økonomisk bæreevne må det gjerast vurderingar knytt til om Helse Møre og Romsdal og Helse Midt Norge på eit kvart tidspunkt har likviditet til å betale renter og avdrag, samt andre kostnader som prosjekta utløyser. I tillegg skal det handteras annan drift og andre satsingar. Det er ikkje berre den samla eller gjennomsnittlege bæreevna som er relevant, men og bæreevna per enkelt år i investeringa si levetid. Det regionale helseføretaket legg først fram prinsipp og føresetningar for perioden, for så å gje dei lokale helseføretaka rammer for å utarbeide utkast til sitt langtidsbudsjett. Langtidsbudsjettet skal utarbeidast for perioden med ei forlenging på 10 år for å fange opp konsekvensane av større investeringar. Styret i Helse Midt Norge RHF behandla i møte 16. mars 2016 prinsipp og føringar for Langtidsplan og budsjett , jf sak 26/16. Det ble gjort følgjande vedtak: 1. Helse Midt-Norge skal gjennomføre store og nødvendige oppgaver i tiden fremover. Derfor må effektiviseringen minst ligge på 1 % relatert til likviditetsmessig effekt på drift. Styret vil peke på at en effektivisering kan oppnås gjennom økt fokus på organisering og prosesser 2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er kommet godt i gang. Føringer fra langtidsplan og budsjett må legges til grunn for arbeidet 3. Styret legger til grunn at prinsipper og føringer for å ta igjen etterslep på vedlikehold og bygningsmessige investeringer i parallell med regionale investeringer legges til grunn i foretakenes langtidsbudsjetter 4. Styret understreker at formålet med driftskreditt er håndtering av kortsiktige svingninger i likviditet. Det legges til grunn at det inngås avtale med aktuelle helseforetak for å sikre en

38 plan for å bringe driftskreditten på formålstjenlig nivå 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til foretaksgruppens inntektsmodell. Fordeling av midler til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) skal tas inn i modellen fra 2017 Strategisk ramme Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 ( ) blei behandla i Stortinget 17. mars Nasjonal helse- og sykehusplan omfattar perioden , men beskriv og drøftar utviklingstrekk fram mot Sentrale målsettingar i planen er: skape pasientens helseteneste prioritere tilbodet innanfor psykisk helse og rusbehandling fornye, forenkle og forbetre tenestene bidra til nok helsepersonell med riktig kompetanse styrke kvalitet og pasientsikkerheit og stille tydelige faglige krav til sjukehusa betre oppgåvedeling og samarbeidet mellom sjukehusa styrke akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Føringane frå Nasjonal helse- og sykehusplan vil inngå i arbeidet med å utforme ein ny strategi for Helse Midt-Norge, Strategi Det er lagt opp til at Strategi 2030 skal endelig vedtakast i november Inntil ny strategi er vedteken er framleis Strategi 2020 gjeldande i Helse Midt-Norge. I regionen sitt arbeid med å nå hovudmåla i Strategi 2020 er arbeidet konsentrert til hovudstrategiane «Betre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Helse Møre og Romsdal vil i løpet av hausten intensivere arbeidet med revidering av utviklingsplan for Møre og Romsdal. Skal helsetenestene kunne møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar trengs det ei ny strategisk tilnærming. Eit godt og truverdig konsept for dette er «Triple aim», utvikla ved Institute for Healthcare Improvement: 1)Betring av helsetilstanden i pasientpopulasjonen 2)betre pasienterfaring (kvalitet/pasienttryggleik) 3)redusert kostnad per pasient. Dette er i tråd med visjonen «Pasientens helseteneste» som handlar om å skape pasientverdi. I arbeidet med utviklingsplanen for HMR er pasientverdi sett opp som endepunktet for all innsats og prosessar. Det blir stadig stilt strengare kvalitetskrav til helsetenestene, både som dokumentert behandlingskvalitet, systemkvalitet og pasientopplevd kvalitet. Dette er trendar vi alt er inne i som og som kjem tydeleg fram gjennom Stortingsmelding 11, Nasjonal helse- og sykehusplan. HMR har kome langt i å få gjennomsnittleg ventetid ned på eit meir akseptabelt nivå, godt under det nasjonale kravet. Dette har hatt høg prioritet hos brukarane og det politiske systemet. I tillegg er målet med å få bort fristbrota er nesten nådd. Dei nasjonale kvalitetskrava har hittil vore mest retta mot oppfylling av pasientrettar. Etter at registreringane i nasjonalt pasientregister fekk pasient-id, har det gitt høve til nye målingar og indikatorar som kan seie meir om det kvalitative innhaldet i behandlingstilboda. Nytt er det også at ein er i gang med å utvikle fleire indikatorar for å måle driftseffektivitet. Helseføretaka blir derfor målt, samanlikna og stilt krav til på heilt nye måtar og må rekne med å vere i ein konkurransesituasjon på områda der pasientane er mobile og kan nytte seg av fritt behandlingsval. Klarar vi oss ikkje i den konkurransen, vil konsekvensen vere å måtte legge ned eller redusere tilbod. Utfordringane er derfor, i tråd med «triple aim-konseptet», både å drive effektivt og levere god kvalitet. Det er ikkje til å kome forbi at dette er og vil bli krevjande med den desentrale strukturen for sjukehustilbodet som er i HMR.

39 Gjennom SNR-prosjektet har HMR ein unik moglegheit for å skape eit moderne, effektivt og pasientsentrert tilbod. Dette vil krevje mykje av organisasjonen i planleggingsfasen for å få til det som på alle måtar bør bli det mest moderne sjukehuset i Noreg når det står ferdig. Som ledd i dette må HMR starte på ombygging og tilpassing av organisasjonen så langt det er mogleg før innflytting i nytt bygg. På Sunnmøre vil oppgåva vere å sikre og utvikle tilboda både ved Ålesund og Volda sjukehus, inkludert å finne gode løysingar for akuttberedskapen. Organisasjonsutviklingsarbeidet i føretaket er innretta mot å svare på delar av desse utfordringane. Innanfor forsking, innovasjon og utvikling har det tidligare ikkje vore budsjettet som bremsa vekst i aktiviteten, men meir mangel på kompetanse og gode prosjekt. No er ein for første gang i den situasjonen at det er økonomien som er ei begrensinga. Dette skuldast mellom anna den vanskelege driftssituasjonen i HMR. Grunnlaget for vekst er til stades og HMR bør ta mål av seg dei neste åra til å auke forskingsproduksjonen kraftig, minst til same nivået som i Nord-Trøndelag. Forskings- og brukardriven innovasjon og generelt forbetrings og pasienttryggleiksarbeid må vere prioritert også i dårlege økonomiske tider. Satsing på kunnskap er som regel ei god investering, sjølv i vanskelege tider. Som ein del av HMN-gruppa er HMR i gang med eit historisk IKT systemskifte saman med kommunehelsetenestene etter modellen «Ein innbyggjar, ein journal». Dette prosjektet som har fått namnet «Helseplattformen» vil vere eit stort løft som kjem til å krevje stor innsats. Fram mot dette systemskiftet manglar det heller ikkje på utviklingsoppgåver på IKTområdet. Det er særleg utbetringar som skal gi betre kvalitet og effektivitet i det pasientadministrative arbeidet som er prioritert. Helse Møre og Romsdal HF har med utgangspunkt i dagens situasjon vurdert korleis behovet for personell og kompetanse vil utvikle seg. Vekst i tal eldre i befolkninga vil føre til høg vekst innan pleie og omsorg i kommunane. Dette bidrar til at konkurransen om nødvendig helsepersonell vil auke. I perioden vil det til tider oppstå rekrutteringsproblem for enkelte utvalte helsefag grupper (t.d. spesialsjukepleiarar og enkelte legespesialistar). Det er viktig at føretaket har gode planer for korleis slike utfordringar kan unngåast. I 2016 har ein styrka tiltak for å utdanne fleire spesialsjukepleiarar med auka utdanningsstøtte. Tilgang på personell med riktig kompetanse er ein føresetnad for at Helse Møre og Romsdal HF no og i framtida skal kunne tilby pasientar kvalitativt rett behandling med effektiv bruk av ressursar. Tiltak for å sikre tilgang på tilstrekkelig personell og nødvendig kompetanse, har derfor høg prioritet i føretaket. Konsulentselskapet Deloitte gjennomførte hausten 2015 ei evaluering av organisasjonsmodellen i Helse Møre og Romsdal. Rapporten knytt til evalueringa blei lagt fram i desember Hovudkonklusjonen i tilbakemeldinga frå dei tilsette var at HMR har openbare behov for endring i organisasjonen. Formål med organisasjonsutviklinga er å sette organisasjon og leiing betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar og sikre at helseføretaket innfrir forventingane om ei best mogleg spesialisthelseteneste. OU skal også gjere helseføretaket i stand til å tilføre meir verdi til pasientane (pasientverdiprosessen). For HMR handlar ikkje organisasjonsutviklinga berre om struktur, men også om å bygge ein felles kultur, leiarskap og identitet. I januar 2016 blei det lagt fram ein plan på korleis ein skulle organisere arbeidet framover. Prosessen blei delt i to fasar der ein i første fase skulle avgjere overordna organisering av klinikkar og stabsavdelingar (adm.dir. si leiargruppe, leiarnivå 1 og 2). Etter ei internt høyring i februar tok adm.dir. avgjerda om ein tverrgåande hovudmodell, med vektlegging på stadleg leiing. Eit av argumenta for organisering på tvers av sjukehusa er at den legg betre til rette for

40 kunnskapsdeling og standardisering av tenestene, noko som igjen reduserer variasjon. Geografi og historikk er også to viktige element som påverkar evna som helseføretaket har til å framstå som ei heilskapleg verksemd. Likeverdet og heilskapen i tenestene er sentralt, og helseføretaket treng felles verdiar, haldningar og normer for å ta steget vidare mot ein meir samla og framtidsretta organisasjon Føresetnadar Utgangspunktet for langtidsbudsjettet for (2032) er prognose ved utgangen av april 2016 for Helse Møre og Romsdal. Prognosen viser eit negativt rekneskapsresultat på 8 mill. kroner korrigert for pensjonskostnader. Effektivisering I langtidsbudsjettperioden er det ei forventing frå HMN RHF om ei generell effektivisering i helseføretaka i Midt Norge på minimum 1% og 1,8% i HMR. I RHF sak 24/15 er det vist til at styreleiar i HMR og styreleiar i HMN RHF har gjort ein langsiktig avtale for omstillingsarbeidet i Helse Møre og Romsdal. Kravet for effektivisering var i den samband satt til 1,8% av driftsramma i 2014, eller MNOK per år. Dette skal sikre økonomisk bereevne for investeringar og realisering av nytt sjukehus. Det betyr at HMR har behov for ei årleg omstilling på MNOK med varig effekt, til nytt sjukehus er planlagt å stå ferdig i Avtalen er lagt fram i protokollen frå føretaksmøtet for Helse Møre og Romsdal HF 12.februar 2015 under sak 6: «Sak 6 Avtale om naudsynt omstillingsprosess i føretaket i perioden Føretaksmøtet viste til langsiktig avtale om økonomi og omstilling mellom styret for Helse Midt-Noreg RHF og styret for Helse Møre og Romsdal HF datert Avtala er i det etterfølgjande gjeve att i sin heilhet: «Styret i Helse Midt-Norge RHF og styret for Helse Møre og Romsdal HF er blitt enige om følgende beskrivelse av den nødvendige omstillingsprosessen som skal sette Helse Møre og Romsdal HF i stand til å gjennomføre prioriterte investeringer i tråd med utviklingsplan for helseforetak og region: Iverksatt omstillingsarbeid for å bringe aktiviteten i Helse Møre og Romsdal i balanse med budsjettramme og resultatkrav, videreføres med full kraft. Dette innebærer følgende: 1. Fram til nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er planlagt ferdigstilt (perioden ), vil Helse Møre og Romsdal HF ha behov for en årlig gjennomsnittlig effektivitetsforbedring på 1,8 prosent (tilsvarende mill. NOK/år) i tillegg til andre merverdikrav begrunnet i endringer i finansieringssystem, statlige effektiviseringskrav, bortfall av særfinansiering, endringer i ISF etc. Innen legger Helse Møre og Romsdal HF fram forslag til langtidsbudsjett og tiltaksplan som skal tilfredsstille behovet for egenkapital og økonomisk bærekraft for helseforetaket. Dette skal bygge på de forutsetninger som ligger i langtidsplan og budsjett for Helse Midt-Norge for perioden Budsjett for 2015 legger til grunn en resultatforbedring i tråd med effektivisering på minimum 1,8 % i forhold til ramme 2014, slik at resultatkravet (76,6 mill. kr) nås i

41 2015. Helseforetaket utarbeider egne tiltaksplaner for dette som en del av budsjettarbeidet for Fra januar 2015 innføres jevnlige administrative dialogmøter mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF for å ivareta en tett dialog for å støtte og følge opp omstillingsarbeid og resultatutvikling. 3. Denne avtalen skal bidra til forutsigbarhet i omstillingsarbeidet og legges til grunn når Helse Midt-Norge rullerer regionens langtidsplan og budsjett.» Føretaksmøtet viste til ovannemnte avtale og legg til grunn at Helse Møre og Romsdal HF legg planer for og gjennomfører naudsynte omstillingar i tråd med føringane i avtala. Føretaksmøtet ser at det er utfordrande å drive systematisk forbetrings- og omstillingsarbeid i den fyrste tida etter vedtak om lokalisering av Sjukehus Nordmøre og Romsdal (SNR). Samstundes understreker føretaksmøtet at eit forbetringsarbeid som gjev økonomisk effekt i tråd med avtala for perioden er ein føresetnad for å kunne gjennomføre prioriterte investeringar innan MTU, IKT og bygg i føretaket og i regionen.» I langtidsbudsjettet for er det lagt inn ei effektivisering på 100 mill. kroner årleg fram til I årene er det føresett ei effektivisering på 30 mill. kroner årlig i tillegg til effektiviseringa som kjem som følgje av å gå frå to sjukehus til eit nytt sjukehus og DMS. Innsparing knytt til nytt sjukehus og DMS er berekna til om lag 100 mill. kroner pr. år. Vi forventar først full effekt av innsparingane i andre driftsår da det mest sannsynleg vil vere ulike utfordringar knytt til innflytting i nytt sjukehus. Driftsinntekter HMN RHF har gjeve oss førebelse tal på basisramme for Tala er innarbeidd i føresetnadene i LTB for perioden fram til I åra er det lagt til grunn ein vekst på 1,2% kvart år i perioden. Dette er gjort i samråd med Helse Midt Norge. Det er knytt usikkerheit til føresetnadene som er tatt for inntekts- og aktivitetsnivået for helseføretaket i åra framover. Jo lengre ein kjem ut i perioden, jo vanskelegare er det å anslå riktig nivå. Det er fleire faktorar som taler for auka inntekter også i åra framover. Ein aldrande befolkning vil forbruke meir helsetenestar og befolkninga i Norge aukar. Helsetenesta står difor ovanfor ein aktivitetsvekst dei neste tiåra. Likevel kan det hende noko av denne veksten må takast utan ytterligare tilførsel av midlar. Budsjett for «kvalitetsbasert finansiering» er lagt inn som inntektsfordelinga i 2016 og er vidareført for perioden frem til ISF inntekter og polikliniske inntekter er lagt inn etter prognose for 2016 (som er lik budsjett 2016), med ein aktivitetsvekst på 1,5% pr. år fram til Dette er også i tråd med føresetnadane frå HMN RHF. Inntekter knytt til gjestepasientar er vidareført på same nivå som i Historiske tal viser ingen klar trend i endring på inntekter knytt til gjestepasientar. Øyremerka tilskot er også vidareført på same nivå i heile perioden med unntak av sysselsettingspakka på 42,5 mill. kroner som var eit eingongstilskot. Andre inntekter har vi vidareført i perioden basert på nivået for prognose Driftskostnader I samband med auka aktivitet knytt det seg også ei auke i kostnader. Eit mål og krav i LTB er at den auka aktiviteten skal gjennomførast til ein marginalkostnad på maksimum 90% av inntektsauka. Kostnader i samband med auka i aktivitet innanfor somatikk

42 er fordelt med 60% fordelt til løn og 40% fordelt til varekostnader. Innanfor psykisk helsevern og TSB er heile kostnadsauka lagt til løn. Utover den generelle kostnadsauka knytt til pasientvekst er det lagt inn ei årleg auke på 5% knytt medikamentkostnader frå sjukehusapoteka (årleg prisvekst vil kome i tillegg). IKT-kostnader er lagt inn med eit anslag som er utarbeidd frå Hemit. Dei har tatt utgangspunkt i gjeldande planar innanfor området og det er utarbeidd budsjett for heile perioden Det er også lagt inn kostnader knytt til regional forvaltningseining knytt til nytt økonomi- og logistikksystem og ein opptrapping innanfor klinisk farmasi. Helse Møre og Romsdal ligg bak målet i satsing på forsking. Det er difor lagt inn ei årleg auke på 2 mill. kroner til forsking frå 2017 til og med I langtidsbudsjettet er det innarbeidd anslag på driftsmessige konsekvensar av nytt sjukehus og DMS i Nordmøre og Romsdal. Arbeidet med konseptrapport for SNR er framleis ikkje ferdig og det er difor lagt inn førebelse tal i budsjettet for å belyse det totale bilete. I tillegg til driftsøkonomiske innsparingar omtalt over er det mellom anna teke høgde for endringar i FDVU kostnader, leigekostnader, sal av eigedom, endra avskrivingar og endra rentekostnader. Investeringar For å skape ei berekraftig drift ved alle institusjonane i helseføretaket er det viktig at det er god infrastruktur på plass. Dette gjeld både bygningar, medisinteknisk utstyr og anna infrastruktur. Grunna underskot på drifta i 2015 måtte helseføretaket redusere investeringsnivået til eit minimum i Det er difor heilt avgjerande at ein får kontroll over kostnadssida slik at ein i langtidsperioden kan gjennomføre planlagde investeringsløp. I følgje finansstrategien i Helse Midt Norge er det helseføretaket som er ansvarlege for å syne behov for investeringar, samt prioritering og gjennomføre basert på tildelt likviditetsramme og økonomisk handlingsrom. Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse, og kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar. Det er difor det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig likviditet som avgjer kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i langtidsperioden. I langtidbudsjettet er det forsøkt å skape rom for investeringar både til MTU, vedlikehald- og utvikling av bygningsmassen. Investering i nytt sjukehus og DMS er planlagt finansiert gjennom 70% lånefinansiering frå HOD og 30% gjennom eigenkapital frå HMN. Andre investeringsprosjekt må i perioden finansierast gjennom dei økonomiske rammene som er tildelt Helse Møre og Romsdal. Dette betyr at det er naudsynt å gjennomføre effektivisering i tråd med dei planane som føreligg. Dette gjeld uavhengig av investering i nytt sjukehus og DMS. Tabellen under viser nivået som er lagt inn i langtidsbudsjettet for til investeringar.

43 Langtidsbudsjett Bygg: HMS, inneklima og brannsikring Tiltakspakke tiltak fra LTB Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (P50) Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen MTU SUM investeringer - Bygg Utvidet LTB periode ved store investeringer Bygg: HMS, inneklima og brannsikring Tiltakspakke tiltak fra LTB Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (P50) Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen MTU SUM investeringer - Bygg Planlegging av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset og distriktsmedisinsk senter (DMS) i Kristiansund er no i konseptfasa. Det er fire alternativ knytt til investeringa under utredning. Forskjellen mellom alternativa er i hovudsak relatert til plasseringa av det distriktsmedisinske senteret i Kristiansund og kva medisinske funksjonar senteret skal innehalde. Prosjektet har ei investeringsramme i 2014-kroner på mill. kroner for P50 og mill. kroner for P85. I tabellen over har vi lagt inn eit førebels anslag av pådrage av investeringskostnader det einskilde år. Tala her ligg i 2016-kroner. Desse tala er ikkje endelege og vil bli oppdatert i konseptrapporten og den endelege analysen over økonomisk berekraft knytt til nytt sjukehus og DMS. Nivået på dei førebelse investeringskostnadene ser ut til å ligge innanfor det tidlegare handlingsrommet skissert frå HMN. Vedlikehald av bygg er i 2016 budsjettert på same nivå som budsjett I tillegg har HMR i 2016 motteke 42,5 mill. kroner frå regjeringa si tiltakspakke til ekstraordinært vedlikehald; motkonjunkturtiltak til krisa i oljenæringa. Det er i revidert nasjonalbudsjett foreslått ytterlegare 7,5 mill. kroner til Møre og Romsdal i Frå 2017 og i ein ti-årsperiode er det lagt opp til at føretaket skal ta igjen noko av etterslepet på vedlikehald. I tråd med regionale føresetnader har HMR lagt inn investeringsmessig vedlikehald på 50 mill. kroner årleg i heile perioden fram til Sjølv om det skal investerast i nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal og DMS i Kristiansund, må vi sikre at bygningane i Kristiansund og Molde har forsvarlege arbeidsmiljø og gode nok lokale for behandling av våre pasientar fram til SNR står ferdig. Nokre av vedlikehaldsmidlane må derfor også prioriterast til desse bygga. For Molde sjukehus er det spesielt lagt inn investeringsmidlar til brannsikring- og inneklimatiltak i Andre kompenserande tiltak må setjast i verk i drifta for å stette krava til branntryggleik mellom anna etablere eigen brannstyrke ved sjukehuset frå Dette vil medføre auka kostnader innanfor området. Bygningane som føretaket skal vedlikehalde er gamle, og etterslepet på vedlikehald er dermed å sjå på som investering. Når SNR er etablert og teke i bruk, er det i perioden lagt inn 1,0 mrd. kroner til vidareutvikling av anna bygningsmasse i føretaket elles og da særleg sjukehusa i Ålesund og Volda. Arbeidet med å oppdatere den bygningsmessige utviklingsplana for HMR er no i startfasa. Dette er eit arbeid som vil bli prioritert hausten Ved prioritering av investeringsmidlar må det takast omsyn til at Ålesund sjukehus er det mest differensierte sjukehuset i fylket.

44 I planperioden er det lagt til grunn at investeringsnivået for MTU skal ligge på om lag 82 mill. kroner kvart år. Dette vil ikkje imøtekome totalbehovet for nye investeringar, men sikrar til ein viss grad utviklingsperspektivet. I tillegg ligg det inne investeringar i nytt utstyr i investeringskostnadane knytt til SNR. (Her er det føresett at 25% av eksiterande utstyrspark skal takast med inn i nytt sjukehus.) Behovet for medisinteknisk utstyr er høgt. I 2015 vart det investert i medisinteknisk utstyr tilsvarande 76,6 mill. kroner. For 2016 er budsjettet på 20 mill. kroner. Det er dermed ikkje rom for investeringar utover samanbrot inneverande år. Resultat og likviditetsutvikling Berekningane av resultatet i langtidsbudsjettet for (2032) har tatt utgangspunkt i driftsinntekter, driftskostnadar samt finansinntekter og -kostnadar i tilsendt inntektsfordeling frå HMN RHF for , samt budsjett og prognose for HMR HF 2016 og planlagde investeringar. Føresetnadene knytt til dei ulike postane er omtalt i eige avsnitt over. Langtidsbudsjettet er lagt basert på faste priser i 2016 kroner. Grafen under viser årleg resultat i perioden med ein effektivisering på 100 mill. kroner årleg i perioden. Årleg kostnadsreduksjon i perioden vil vere lågare da det først er lagt inn auka kostnader knytt til ny aktivitet. Som ein kan sjå av grafen over er resultatet positivt for alle åra i langtidsperioden fram mot 2022 med unntak av inneverande år. Ein av grunnane til at det blei inngått ein avtale mellom styra om ein jamn årleg effektivisering var at ein såg at situasjonen ville vere spesielt vanskeleg i 2016 og 2017 og ein slik avtale ville gje forutsigbarheit i omstillinga. Likviditet er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre framtidige investeringar i tillegg til nedbetaling av driftskreditt og lån. Tilgjengeleg likviditet er eit resultat av inngåande likviditetsbehaldning, og endringa i likviditeten i ein sett periode. Likviditeten i Helse Møre og Romsdal HF påverkast av kontantstraum frå drifta, investeringar og finansieringsaktivitetar. HMR har i tillegg ei driftskredittramme i det regionale helseføretaket på 69,3 mill. kroner per Grafen under viser utviklinga i likviditet i perioden langtidsperioden fram til 2022.

45 Ein jamn årleg effektivisering medfører at helseføretaket vil ha behov for auka kassakredittramme dei første åra for å finansiere det investeringsnivået som er føresett i langtidsbudsjettet. Helseføretaket er i dialog med HMN omkring dette tema. Som ein ser av likviditetsutviklinga kan det vere muligheiter for å skyve fram utvikling av resterande bygningsmasse tidlegare i perioden, men det inneber at ein klarer effektiviseringskravet som er sett for alle åra i perioden fram til Ser ein på likviditetsutviklinga utover 2022 er også den positiv med dei føresetnadene som omtalt over. Grafen under viser likviditetsutvikling fram til Inkludert i tala ligg vedlikehald og utvikling av bygningsmassen og avdrag og renter knytt til SNR. Regionale investeringar gir regionalt sparebehov, og nivå for bidrag til regional likviditet er for Helse Møre og Romsdal HF i åra på 116,8 mill. kroner per år. Alle helseføretaka i regionen bidreg inn til regional likviditet og fordelinga per HF gjerast etter ressursbehovsindeksen. SNR i Helse Møre og Romsdal utgjer berre delar av den regionale sparinga da investeringa i nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal er forventa å finansierast med opptil 70% lån frå HOD. Helseplattforma og investeringar i IKT området er det andre store investeringsprosjektet i perioden.

46 Analyse av risiko i LTB Før ein sett i gang ulike driftsmessige satsingar og nye investeringsprosjekt er det viktig at ein har økonomisk bærekraft til å dekkje kostnadene. Analysen over viser at det er bærekraft for dei investeringane som er lagt inn i perioden, men at ein treng likviditetsstøtte i ein overgangsperiode. Vi har gjort ei sårbarheitsanalyse som viser konsekvensane i resultat og likviditet dersom helseføretaket ikkje klarer effektiviseringa slik som føresett. Grafen under viser rekneskapsresultat det enkelte år ved 100% (100 mill. kroner per år) realisering av økonomiske tiltak, 75% ( 75 mill. kroner) realisering og 50% (50 mill. kroner) i realisering. Alle tall er i mill. kroner. Dersom den årlege effektiviseringa blir redusert til 75 mill. kroner årleg vil helseføretaket i 2017 få eit negativt rekneskapsresultat, medan det i resten av perioden vil bli generert positive resultat. Ved 50 mill. kroner i effektivisering årleg vil det bli negative regnskapsresultat både i 2017 og 2018, medan det også her vil gje positive resultat i resten av perioden. Sjølv om det er positive rekneskapsresultat er det ikkje gitt at ein har likviditet til å tene det ønska investeringsnivået i perioden. Vi har difor gjort tilsvarande analyse på likviditetssida.

47 Grafen under viser konsekvensane på utvikling i likviditet ved ulike effektiviseringsnivå. Som ein kan sjå av grafen under har det relativt store konsekvensar knytt til likviditeten dersom ein ikkje klarer effektiviseringa som føresett. Dersom effektiviseringa blir lågare enn føresett vil dette krevje ei høgare likviditetsstøtte i åra som kjem og ein må også mest sannsynleg redusere investeringsnivået i perioden. Det er mest kritisk dersom ein ikkje klarer effektiviseringa første del av perioden da resultatet akkumulerer seg utover i perioden. Som eit eksempel kan det nemnast at dersom ein har 0 kroner i effektivisering i 2017 og ikkje klarar å ta igjen dette i tillegg til anna effektivisering i perioden, vil likviditeten bli redusert med 600 mill. kroner ved utgangen av 2022(6år * 100 mill. kroner.) Analysar vi har gjort av tala viser at dersom ein klarer effektiviseringsmålet dei tre første åra vil ein likevel ha positiv likviditet i Grafen under viser ei analyse på dette.

48 I samband med konseptrapport for SNR vil det bli utarbeidd ein egen rapport knytt til økonomisk bærekraft. I denne rapporten vil vi kome tilbake til utvida sensitivitetsanalyser og scenarioanalyser av ulike føresetnader i langtidsbudsjettet. Tiltak for å sikre naudsynt effektivisering i langtidsperioden Som skissert over er Helse Møre og Romsdal heilt avhengig av å klare målet til effektivisering dei komande åra. For å sette organisasjon og leiing betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar pågår det no eit organisasjonsutviklingsarbeid. I starten av mai blei ny leiargruppe presentert, redusert frå tjue til ti medlemmar. Leiargruppa har so vidt kome i gang med å sjå på korleis ein kan snu den økonomiske utviklinga i helseføretaket, og det er ei kjennsgjerning at enda betre forankring av tiltaka som er skissert vil vere avgjerande for å nå ønskja effekt. Kostnadskontroll og bemanningsutvikling vil vere eit fokus framover. I styremøte i Helse Møre og Romsdal HF 6. mai 2015 blei sak 2015/26 «Strategisk arbeid med omstilling HMR » behandla. Føremålet med styresaka var å synleggjere korleis HMR skal klare å utvikle fagleg og økonomisk berekraft i perioden HMR meiner at det vil vere feil å innrette langsiktig fagleg og økonomisk berekraft på økonomiske tiltak åleine. Dersom HMR skal lukkast i å omstille, er ein avhengig av å få mobilisert fagpersonane sin kompetanse og engasjement i å levere meir og kvalitativt betre tenester, til ein lågare ressursinnsats. Saka blei derfor innretta strategisk og med tyngde på fag, kvalitet og effektivitet. Av den grunn blei også grunnsteinar som kultur, strategi og leiing løfta fram i saka. Vi står fast på at hovudgrunnlaget for omstilling framover er kontinuerleg forbetring. Det er no over 80 pågåande forbetringsprosjekt i føretaket. Det er viktig å hente ut effekt av dette arbeidet. Vi har også ein klar forventning om at fleire pågåande prosesser på regionalt og lokalt nivå vil vere med å understøtte den planlagde effektiviseringa i føretaket. Det er i prosjekta fokus på endringsleiing for å sikre at ein kan hauste forventa gevinstar av prosjekta. Nytt logistikk- og økonomisystem vil bli implementert i HMR 1. desember Når all anmodning/innkjøp til balanseførte lager blir gjort i nytt økonomi- og logistikksystem, får vi en lik prosess for innkjøp av forbruksvarer, noko som vil gje eit betre statistikkgrunnlag og grunnlag for oppfølging av avtaler og dermed ha betre muligheit til å hente ut gevinstar. Det jobbast no med framtidig organisering av strategisk innkjøp- og logistikkfunksjon i Helse Midt Norge. Innkjøpsområdet blir no styrka og ein tek sikte på ein meir kategoribasert tilnærming til innkjøpsområdet. Det er avgjerande å auke avtaledekninga for å hente ut gevinstar på innkjøpsavtalar.

49

50 Saksframlegg Temasak Strategi 2030 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/32 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 01.juni 2016 Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2016/2756 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte temasaker til orientering 2. Innspel til prosess og innretning på strategiarbeidet som fremmast i styremøte vert tatt med i det vidare strategiarbeidet. Ålesund, 25. mai 16 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Bakgrunnsnotat frå Helse Midt-Norge; Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Fra fragmerte til helhetlige tjenester 1

51 Saksutgreiing: Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om at det i styremøter gjennom våren 2016 skal drøftas relevante tema knytt til strategiarbeidet. Følgjande tema er diskutert i RHF-styret 28. april: Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Fra fragmerte til helhetlige tjenester Representant frå Helse Midt-Norge stiller i styremøte med innleiing, og tar med innspel frå Styret i Helse Midt-Norge.

52 Bakgrunnsnotat Strategi 2030; Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Sak 44/16 Strategi Temasak Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Hvordan kan styret legge til rette for at ledere sammen med medarbeiderne: planlegger kompetanseutvikling og utdanning slik at det målrettes mot pasientens og tjenestens behov? utvikler og anvender læringsmetoder som sikrer at læringsmålene nås effektivt? sikrer at kompetanseutvikling og utdanning planlegges som en integrert del av driften? utvikler og deler kompetansen sammen med primærhelsetjensten og andre aktører i pasientforløpet? styrker samarbeidet med utdanningssektoren for å sikre at våre fremtidige medarbeidere utdannes i rett antall og med riktig kompetanse? Innledning Forarbeidene til Strategi 2020 oppsummerte på følgende måte: «For å sikre helhetlige, forutsigbare og effektive pasientforløp, kreves riktig type kompetanse, på riktig sted og til rett tid. Det vil bli knapphet på arbeidskraft som kan gå inn i helsetjenesten. Utdanning må være innrettet mot de utfordringene framtidens helsetjeneste står overfor. Personell i tjenesten må finne arbeidet attraktivt slik at opparbeidet kompetanse bevares.» Hvor er vi? Det jobbes mye med at aktiviteten i tjenesten skal planlegges bedre og med lengre planleggingshorisont. Både aktiviteten og bemanningen skal planlegges koordinert. Vi vet mindre om hvor godt aktivitetene innen kompetanseutvikling og utdanning planlegges ift driften. Det har blitt jobbet systematisk med å utvikle gode pasientforløp i vår region. Overordnet er det god tilgang på nye medarbeidere med relevant kompetanse. I 2015 mottok vi ca søkere på ledige jobber i Helse Midt-Norge og ansatte 3108 nye medarbeidere. Likevel ser vi at det er en del utfordringer innen enkelte fag og i enkelte geografiske områder. I femårsperioden fra 2010 til 2015 har vi økt medarbeiderressursen med 14%. I samme periode har det vært en større økning for leger og sykepleiere enn for øvrig personell og det skjer en dreining av bruken av arbeidskraft fra døgnenheter til dagbehandling og poliklinikk. Helse Midt-Norge har et utstrakt samarbeid med utdanningssektoren, blant annet gjennom samarbeidsorganene regionalt og lokalt. Utdanning er en av våre hovedoppgaver og aktivitetene er omfattende med 3000 praksisplasser for studenter, 200 turnusplasser, 150 lærlingeplasser og 800 leger i spesialisering hvert år. Det er for tiden attraktivt å utdanne seg til jobb i helsevesenet, noe som vises i høye søkertall til studiene. Selv om vi har mange nøkkeltall fra området, har vi lite kunnskap om: hvor mye ressurser vi bruker på utdanning og kompetanseutvikling Helse Midt-Norge utvikler kompetanse hos studenter og medarbeidere i omfang og innhold som møter fremtidens behov om ressursinnsatsen er riktig og om vi til en hver tid anvender de læringsaktivitetene som er de mest effektive 1

53 Bakgrunnsnotat Strategi 2030; Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Det er igangsatt en rekke prosesser som vil styrke ledelsens muligheter til å styre utviklingen videre fremover. Nasjonal bemanningsmodell er i ferd med å bli tatt i bruk og den vil kunne gi et godt grunnlag for å diskutere fremtidig behov bemanning og kompetanse. Helse Midt-Norge har i oppfølgingen av Strategi 2020 gjennomført analyser av kompetanse og kapasitet i helseregionen (2011) og gjort vurderinger av sårbare fagmiljø innen legespesialitetene (2012 og 2015). Hovedtrekket er at det ikke ventes kritisk mangel på helsepersonell fram mot For enkelte profesjoner kan det bli kritisk underskudd etter Leger i spesialisering har fått fast ansettelse og det er i ferd med å etableres bedre utdanningsplaner og ny spesialiseringsstruktur for legene. Helse Midt-Norge har deltatt i nasjonale prosjekter, herunder praksisprosjektet og nytt spesialiseringsløp for leger. Det kommer nye kvalitetskrav til helseforetakenes utdanningsaktivitet, både gjennom ny spesialistutdanning for leger og for praksisstudier innen helsefaglige grunn- og videreutdanninger. Det er etablert en felles læringsportal der vi samler all intern kursaktivitet og e- læring. Innenfor rammene til den felles portalen utvikles nye former for læringsaktiviter med bruk av video, spill, animasjoner og lignende. Prosjektet Kompetanseledelse er under utrulling, noe som på sikt vil gi lederne en oversikt over medarbeidernes kompetansebeholdning og den enkeltes opplæringsplaner. Læringsaktiviteter kan utformes i fellesskap og knyttes til medarbeidernes utviklingsplan enten individuelt eller til grupper. Dette er prosjekter og aktivititer som er beskrevet i handlingsplanen som er utledet av styresak «28/15 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge ». Forventninger og muligheter frem mot 2030? En eldre befolkning med flere sammensatte lidelser vil ha økt behov for helsetjenester. Hvis ikke vi omstiller helsetjenesten, vil en av tre måtte arbeide i helsetjenesten og ikke som i dag en av fem. Samhandlingsreformen peker på at det kan hentes ut mer helsegevinst gjennom økt satsing på forebygging, mer helhet i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter. Dette må skje gjennom en styrking av primærhelsetjenesten. Dette medfører at spesialisthelsetjenesten i større grad må vektlegge at pasienten møter kompetente helsearbeidere i hele sitt forløp. Kompetansen må utvikles og deles mellom nivåene og aktørene pasienten møter, ikke minst mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Mindre vekst i rammene til spesialistehelsetjenesten, en dreining av ressursbruk mot medisinskteknisk utstyr, medisiner og IKT, medfører et krav om betydelig omstilling i arbeidsprosessene, organiseringen, hvordan teknologien understøtter pasientbehandlingen, og dermed hvordan kompetansen brukes. Digitalisering og automatisering vil kunne bidra til å minske ressursbehovet på enkelte områder, mens nye områder og kompetansefelt vil vokse frem innen bla IKT, fysikk, biologi og logistikk. En forutsetning for bærekraft i vår tjeneste, er at også primærhelsetjenesten lykkes i sitt omstillings- og utviklingsarbeid, jf. Meld. St 26 ( ). Helse Midt-Norge må være en attraktiv arbeidsgiver for å rekruttere, utvikle og beholde våre medarbeidere og team. Dette blir særlig viktig når konkurransen tilspisser seg i årene fremover, også om fagfolk og yrkesgrupper som tradisjonelt har vært lite benyttet i vår tjeneste. Helse Midt-Norges legger til grunn følgende definisjon til grunn: Strategisk kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess som innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Analyse av kompetansebehov og planer for hvordan rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere er sentrale elementer i strategisk kompetanseutvikling (Linda Lai 2013:14). Vi trenger mer kunnskap om de fremtidige behovene for arbeidskraft. Framtidens kompetansebehov i helsetjenesten skapes i et komplekst samspill mellom en rekke faktorer, som 2

54 Bakgrunnsnotat Strategi 2030; Arbeidskraft, kompetanse og utdanning medisinsk- og helsefaglig utvikling, teknologiutvikling, sykdomsutvikling og demografi, krav og forventninger fra pasientene, organisering og ledelse av tjenesten, profesjonsinteresser og økonomisk utvikling. Disse driverne er bygget inn i Nasjonal bemmaningsmodell og ved å fremskrive ulike scenarioer, vil vi kunne se hvilke tiltak som vil gi mest effekt for å dekke fremtidig behov. Et bedre kunnskapsgrunnlag er også en forutsetning for å bli en bedre samarbeidspartner med utdanningssektoren, slik at vi tydeligere kan si noe om spesialisthelsetjenesten behov for kapasitet og innhold i studiene. Dette blir særlig viktig ift å utvikle en breddekompetanse som muliggjør fortsatt desentraliserte tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Vi må bidra til at utdanningsinstitusjonene tar innover seg de raske endringene i helsetjenesten. Det kan skje gjennom tettere samarbeid om fagplaner og innhold i utdanningene og økt bruk av kombinerte stillinger på tvers av utdanning og helsetjeneste Vi har kommet kort med å utlede hvilken kompetanse og kapasitet som kreves for å gjennomføre pasientforløpene og aktivitetene i forløpet, ikke minst gjelder dette kompetanseutvikling og kompetansedeling med primærhelsetjenesten. Vi må legge til rette for mer effektiv læring og utvikling i arbeidshverdagen, ikke minst fordi utviklingen stadig går raskere. I Danmark legger man til grunn at halveringstiden for den medisinske kunnskapen i dag er kortere en grunnutdanningen til en lege. En trend innen læringsteorier er , der 70% av det vi lærer, lærer vi gjennom egne erfaringer i jobben og særlig ved å få utfordrende oppgaver. 20% gjennom samhandling med andre og bare 10% lærer vi gjennom å lese eller delta på kurs. Det betyr at et godt kurs med teori og praktiske oppgaver, bare hjelper deg 30% på læringsveien. Arbeidsoppgavene blir mer komplekse og helsearbeiderne må jobbe sammen for å gi pasienten god behandling. Dette utfordrer oss på hvordan vi lærer og trener effektivt i jobbhverdagn. Bilde: kreftpasienten Trygve ville takke de som hjalp ham under behandlingen ved Haukeland Det er derfor viktig at: det utvikles et kunnskapsgrunnlag for ledelse og styring av utdanning og kompetanseutvikling kompetansekrav, kompetanseutvikling og kompetansedeling knyttes til utviklingen av standardiserte pasientforløp kompetansekrav, kompetanseutvikling og kompetansedeling er en tydeligere integrert del av drift og utvikling av virksomheten samarbeidet med utdanningssektoren styrkes for å sikre at våre fremtidige medarbeidere utdannes i riktig antall og med riktig kompetanse kompetanseutvikling og kompetansedeling skjer sammen med de andre aktørene i pasientforløpet, ikke minst primærhelsetjenesten 3