INNHOLD. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 213

2 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Hovedtall 4 Konsernstruktur 8 Her er Agder Energi 9 Kort om Agder Energi 1 Virksomhetsbeskrivelse 11 Viktige begivenheter 12 Konsernsjefens side 13 Områdene er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu

3 Otra Kraft, hvor Agder Energi har en eierandel på 68,6 prosent, bygger ut Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk i Bykle i Setesdal. I Sarvsjuvet bygges en 5 meter høy dam. Prosjektet vil øke kraftproduksjonen med 175 GWh, som tilsvarer strømforbruket til 9 eneboliger. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 3

4 HOVEDTALL RESULTAT % Mill. kr EBITDA 212 Driftsresultat 211 Årsresultat EBITDA-margin 211 Egenkapitalavkastning Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Def FRA RESULTATREGNSKAPET Driftsinntekter mill. kr EBITDA 1 mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr POSTER EKSLUDERT FRA UNDERLIGGENDE DRIFT Urealiserte verdiendringer energikontrakter mill. kr Urealiserte verdiendringer valuta- og rentekontrakter mill. kr 145 Vesentlige engangsposter og resultat fra ikke videreført virksomhet mill. kr UNDERLIGGENDE DRIFT EBITDA mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr BALANSE Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital 2 mill. kr Frie likviditetsreserver 3 mill. kr Netto rentebærende gjeld 4 mill. kr Forfall rentebærende gjeld neste 12 måneder mill. kr Bankinnskudd, eksklusive bundne midler mill. kr KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra driften mill. kr Betalt utbytte mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Ekspansjonsinvesteringer mill. kr Netto endring utlån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet mill. kr Kjøp av aksjer/andeler mill. kr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 4

5 BALANSE Egenkapital Rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Totalkapital Def FINANSIERINGSSTØRRELSER Funds from operations (FFO) 5 mill. kr FFO/Netto rentebærende gjeld % 21,6 2, 19,8 23,4 27,8 Netto rentebærende gjeld/ebitda underliggende 3,3 3,7 3,6 3,4 2,2 FFO rentedekningsgrad 6 5,3 4,6 4,1 5,4 6,1 Egenkapitalandel 7 % 26,1 25,6 21,9 2,9 25,5 NØKKELTALL EBITDA margin 8 % 28,7 25,5 27,2 21,9 32,5 EBITDA margin, underliggende % 24,5 22,7 19,8 23,3 31,9 Avkastning sysselsatt kapital før skatt 9 % 17,2 17,6 23,3 16,1 33,6 Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 1 % 9,2 11,8 12,9 9,4 2,2 Egenkapitalavkastning etter skatt 11 % 2,7 28,8 34,2 2,8 47,4 VANNKRAFT EBITDA underliggende mill. kr Faktisk produksjon 12 GWh Normalårsproduksjon 12 GWh GWh Magasinbeholdning pr Magasinkapasitet GWh Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 29, 21,8 36, 4,7 29,5 Oppnådd kraftpris øre/kwh 29, 26,3 3, 33,7 35,3 Produksjonskostnad/kWh øre/kwh 9,1 8,7 8,3 8,3 7,7 NETT EBITDA underliggende mill. kr Antall nettkunder GWh Levert energi 13 mill. kr Nettkapital (NVE-kapital) KILE kostnad 14 mill. kr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 5

6 HOVEDTALL Def STRØMSALG EBITDA underliggende mill. kr EBITDA margin % 2,6 1,8 1,7 1,9 2,2 Antall privatkunder Strømsalg GWh ENTREPRENØR EBITDA underliggende mill. kr EBITDA margin %,1-2, 2,8 2,8 5,1 Andel intern omsetning % 15,8 15,2 16,5 22,8 21,4 Ordrereserve mill. kr FJERNVARME EBITDA underliggende mill. kr Levert fjernvarme GWh Salgspris energi Øre/kWh Dekningsbidrag Øre/kWh Fornybarandel % MEDARBEIDERE, HELSE OG SIKKERHET Antall faste og midlertidige ansatte pr Antall faste og midlertidige årsverk pr Sykefravær % 3,6 3,9 4,7 4,5 4,4 Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer 3,9 6,8 7,9 5,1 5,6 Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 11,2 12,9 16,2 16,2 12,8 DEFINISJONER 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger 2. Egenkapital + rentebærende gjeld 3. Bankinnskudd samt ubenyttede kredittrammer. Eksklusive bundne midler 9. (Driftsresultat + finansinntekter)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 1. (Årsresultat + rentekostnader etter skatt)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 4. Rentebærende gjeld frie likvider 11. Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 5. EBITDA underliggende + utbytte fra TS og FKV Alle produksjonstall er før pumping og tap finansinntekter betalbar skatt 6. FFO/rentekostnader 13. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE 7. Egenkapital/totalkapital 14. Justering av inntektsrammen for ikke levert energi 8. EBITDA/driftsinntekter 15. Kunder i massemarkedet AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 6

7 På oppdrag for Agder Energi Nett har Otera bygget ny 132 kv-linje fra Fjære i Grimstad til Moen i Lillesand. Den erstatter en eldre 66 kv-linje og bedrer forsyningssikkerheten for kunder i Grimstad, Lillesand og Birkenes. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 7

8 KONSERNSTRUKTUR KONSERNSJEF Tom Nysted ØKONOMI, FINANS OG RISIKO Pernille K. Gulowsen ORGANISASJON OG FELLESTJENESTER Frank Håland SAMFUNN OG KONSERNUTVIKLING Unni Farestveit VANNKRAFT KRAFTFORVALTNING MARKED NETT Jan T. Tønnessen Edvard Lauen Hans Jakob Epland Svein Are Folgerø AE VANNKRAFT AS AE KRAFTFORVALTNING AS Jan T. Tønnessen Edvard Lauen OTERA AS AE NETT AS Svein Are Folgerø LOS AS Sentrale stabs- og fellestjenester AE VARME AS Resultatområder Datterselskap KONSERNLEDELSEN Tom Nysted Unni Farestveit Pernille Kring Gulowsen Frank Håland Jan T. Tønnessen Edvard Lauen Svein Are Folgerø Hans Jakob Epland AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 8

9 HER ER AGDER ENERGI Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Bergen Vindmøllepark Vannkraftverk under bygging Oslo Stockholm Gøteborg Malmø Holen Skarg Brussel Valle Finndøla Brokke Rysstad Zürich Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Hovatn Logna Kuli Tonstad Osen Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Longerak RISØR Smeland Finså Holt Evje Uleberg Skjerka Lislevatn Håverstad Evenstad Hanefoss Stoa Iveland 2 Iveland Kvinesdal ARENDAL Nomeland Trøngsla FLEKKEFJORD Rygene Fjære Steinsfoss Hunsfoss Høylandsfoss Færåsen Laudal LILLESAND Tryland LYNGDAL Kvavik GRIMSTAD KRISTIANSAND FARSUND Fjeldskår Lindesnes MANDAL AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 9

10 KORT OM AGDER ENERGI Agder Energi foredler og forvalter naturlig, fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester. Vann og vind er evigvarende naturressurser, og er grunnlaget for at Agder Energi gjennom sin virksomhet skaper verdier for eiere, ansatte og samfunnet. For Sørlandet skaper Agder Energi betydelige ringvirkninger gjennom innkjøp av varer og tjenester i regionen, samt årlig utbytte, skatter og avgifter til eierkommunene. Agder Energi eies av de 3 kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %). Agder Energi er en betydelig kompetansebedrift og arbeidsgiver. Konsernet har rundt 1 5 ansatte, først og fremst i Agder-fylkene, men også på Øst- og Vestlandet, samt i Sverige. Hovedkontoret er i Kristiansand. Markedsselskapet LOS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. Målt i vannkraftproduksjon er Agder nergi landets fjerde største energikone sern. Årlig produserer konsernets 47 helog deleide kraftverk rundt 7,7 TWh fornybar energi. Konsernet har betydelige vindkraftinteresser gjennom selskapene Statkraft Agder Energi Vind og Bjerkreim Vind. Disse selskapene har planer for bygging av vindparker flere steder i landet. Otera er med 7 ansatte blant Norges største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Selskapet har også virksomhet i Sverige. Agder Energi Varme har fjernvarmeanlegg blant annet i Kristiansand, Arendal og Grimstad. Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen 2 6 kilometer linjer. Selskapet har 188 nettkunder. VISJON OG VERDIER Visjonen til Agder Energi er å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Dette innebærer at virksomheten er langsiktig og industriell. I tillegg betyr det at konsernet er regionalt og nasjonalt forankret, med internasjonale perspektiver. Konsernets verdier er definert som nærhet, troverdighet, handlekraft og nytenkning: Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine, eksternt og internt. Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som skaper resultater. Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet for at de ansatte skal bli dyktigere, mer effektive og bidra til vekst og utvikling av konsernet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 1

11 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Agder Energi er organisert i fire resultatområder som gjenspeiler konsernets kjernevirksomhet og verdiskaping: Vannkraft, kraftforvaltning, nett og marked. Morselskapet, Agder Energi AS, består av strategiske staber og sentraliserte fellestjenester. Resultatområdene og stabsenhetene i morselskapet blir ledet av konserndirektører, som sammen med konsernsjefen utgjør konsernledelsen. Vannkraft Resultatområdet vannkraft har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets hel- og deleide vannkraftanlegg. Den største verdidriveren for virksomheten er tilgjengelighet i produksjonsanlegg. Dette omfatter teknisk oppetid for kraftanleggene, nyttbart volum gjennom konsesjonsvilkår og ny produksjon gjennom reinvesteringer og nye konsesjoner. til konsernets kraftproduksjon. Resultater skapes gjennom fysisk disponering av vannressursene og finansiell styring av markedsrisiko, basert på hydrologi, værdata og markedsinformasjon. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Kraftforvaltning AS, på vegne av Agder Energi Vannkraft AS. Resultatområdet har også ansvar for konsernets tradingporteføljer. Nett Resultatområdet nett opererer innen monopolvirksomhet, og skal ivareta samfunnsansvaret knyttet til forsyningsplikt av elektrisk energi. Inntektsrammen s ettes av myndighetene, så det er effektiv drift kombinert med god forvaltning av strømnettet som er resultatområdets verdidrivere. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Vannkraft AS. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Nett AS, og har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet i Agder. Kraftforvaltning Resultatområdet kraftforvaltning har ansvar for å maksimere resultatet knyttet Marked Resultatområdet marked består av tre datterselskap; entreprenøren Otera AS, sluttbrukerleverandøren LOS AS og f jernvarmeleverandøren Agder Energi V arme AS. Otera AS er blant landets største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Resultatene skapes gjennom god og effektiv prosjektgjennomføring. LOS AS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. LOS skaper verdier gjennom marginen selskapet genererer ved salg av strøm kombinert med en kostnadseffektiv driftsmodell. Agder Energi Varme AS leverer fjern varme og fjernkjøling på Agder. Selskapet skaper verdier gjennom å etablere infrastruktur for å p rodusere og distribuere vannbåren varme og kjøling til bygg. Produksjonen er basert på s pillvarme og fornybare energikilder. Mål og resultater Mål og resultater for resultatområdene er omtalt i styrets beretning og Note 1 Segmentinformasjon i regnskapet for Agder Energi konsern. Silje Stallemo t.v. Anne-Christine Lykke og Kim Iversen på jobb i LOS kundesenter. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

12 VIKTIGE BEGIVENHETER I 213 Øker eierandel i vindselskap Agder Energi har i april overdratt aksjene i Dalane Vind til Dalane energi. Oppgjøret skjedde i form av aksjer i Bjerkreim Vind. Agder Energi økte med dette sin eierandel i Bjerkreim Vind. Geitfjellet. Samlet årsproduksjon fra de fire vindparkene vil kunne bli inntil 1,7 TWh, som tilsvarer strømforbruket til nærmere 1 husstander. Statkraft Agder Energi Vind eies av Statkraft (62 %) og Agder Energi (38 %). Satser på lærlinger For å sikre fremtidens behov for kompetanse, har Otera i flere år systematisk satset på å ta inn lærlinger. Høsten 213 har selskapet tatt inn i underkant av 3 nye lærlinger. Leverer strøm til OBOS LOS inngikk i mars en avtale om leveranse av strøm til OBOS. Avtalen gir LOS totalansvar for rådgivning, forvaltning og fysisk leveranse av om lag 34 GWh pr. år. Strategisk industrisamarbeid Hydro Energi og Agder Energi signerte i september en intensjonsavtale om å etablere et felles selskap som skal drive og videreutvikle kraftanlegg i Otravassdraget. En forutsetning for intensjonsavtalen er blant annet at industrikonsesjonsloven endres slik at private aktører kan eie kraftanlegg gjennom et ansvarlig selskap. Nye dammer i Åseral Agder Energi Vannkraft fikk i desember konsesjon for bygging av nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn i Åseral kommune. Dammene vil gi større magasinkapasitet og større fallhøyde for vannet til Skjerka kraftstasjon. Utvider Iveland kraftverk Utvidelsen av Iveland kraftverk ble vedtatt i mai og arbeidet startet i juni. Ferdigstillelse er planlagt sommeren 216. Iveland 2 vil øke produksjonen med 15 GWh, tilsvarende forbruket til 7 5 husstander. Totale investeringer er beregnet til rundt 75 millioner kroner. Skal bygge Lislevatn kraftverk Konsernet besluttet i mai å bygge Lislevatn kraftverk i Evje og Hornnes kommune. Installert effekt blir 4,2 MW. Det vil gi en årsproduksjon på ca. 19 GWh, tilsvarende forbruket til nærmere 1 husstander. Planlagt byggetid er rundt to år og prosjektet er beregnet å koste ca. 7 millioner kroner. Konsesjoner til vindparker Olje- og energidepartementet ga i a ugust Statkraft Agder Energi Vind endelig konsesjon til vindparkene Storheia, Kvenndalsfjellet, Svarthammaren og Øker strømproduksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat ga i oktober konsesjon til bygging av nytt Frøytlandsfoss kraftverk og utvidelse av Høylandsfoss kraftverk i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Prosjektene vil øke produksjonen med 14,3 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca. 7 husstander. Styrker strømforsyningen i Kristiansand Agder Energi Nett har styrket strøm forsyningen og sikret reserveforsyningen til Kristiansand betydelig. Prosjektet har inkludert oppgraderinger i, og i tilknytning til, flere nettanlegg. Tre transformatorstasjoner har vært gjennom store ombygginger og tilpasninger. Større kapasitet i nettet Agder Energi Nett fikk i desember konsesjon for å bygge Honna transformatorstasjon og fornye regionalnettlinja fra Skjerka til Logna i Åseral. Prosjektene er viktige for å styrke forsyningssikkerheten og for å kunne knytte ny kraft produksjon til nettet. Styrker nettet i vest Agder Energi Nett fikk i desember konsesjon til å bygge ny høyspentlinje mellom Øye i Kvinesdal og Austadvika i Flekkefjord. Høyspentlinjen vil bedre leveringspåliteligheten og åpne opp for tilknytning av ny produksjon av fornybar energi fra vind- og småkraftanlegg. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

13 KREVENDE PRISBILDE, OFFENSIV TILNÆRMING kraftressurser i Otra-vassdraget. Målet med denne a vtalen er større vannkraftproduksjon og en sterkere posisjon i kraftmarkedet. Agder Energi har lagt nok et offensivt år bak seg. Til tross for et lavt prisnivå på kraft, leverer s elskapet et resultat på nivå med de b este i b ransjen. Resultatet, etter en samlet skatt på 49,9 posent av overskuddet, ble på 845 millioner kroner. Det er en prestasjon de ansatte og eierne i selskapet kan være stolte av. Agder Energi er engasjert i omfattende utbyggingsprosjekter innen vannkraft og vindkraft, og investerte i 213 over 1,3 milliarder kroner, primært i vannkraft og nett. Vi inngikk i fjor også en intensjonsavtale med Hydro Energi om et strategisk industrisamarbeid med utgangspunkt i de to selskapenes vann- 214 er et år med spennende muligheter. Det er økende oppmerksomhet i det politiske landskapet om den fornybare energibransjen. Regjeringen har startet arbeidet med en helhetlig klima- og energimelding, den har lovet å skape rom for flere aktører innen eierskap og drift av mellomlandskabler, og det er stor interesse for synspunkter og informasjon om bransjens rammevilkår og framtidsutsikter. Agder Energi har en god dialog med politikere og myndigheter. Vi ønsker å være en tydelig stemme fra bransjen i saker som etter vår oppfatning er stra olitikere tegisk viktige. I vår dialog med p og andre meningsbærere legger vi stor vekt også på den økonomiske verdiskaping den fornybare energibransjen i Norge står for, den største industrielle verdiskapingen i fastlands-norge. Skal bransjen ivareta sin samfunnsrolle som en garantist for et kraftsystem som u tvikler seg i tråd med samfunnets behov, må denne verdiskapingen vernes og videreutvikles. Mye tyder på at vi i flere år framover vil stå overfor et krevende prisbilde, samtidig som investeringsoppgavene i bransjen øker kraftig. På selskapsnivå må vi møte dette med enda større krav til oss selv om løpende effektivisering av d riften og rasjonelle industriløsnine ndringer i Europa, og spesielt i ger. Tyskland, påvirker oss i stor grad. Et e uropeisk skifte fra fossil til forny bar energi, skaper både muligheter og utfordringer for alle norske kraft selskaper. På strategisk nivå er behovet for restrukturering overmodent, vi har fortsatt om lag 33 kraftselskaper i Norge. Denne bransjestrukturen er ikke robust nok til å håndtere de store investerings- og kompetansekravene framover. Derfor er det behov for en tredje runde med restrukturering, der de viktigste byggesteinene er de vertikalt integrerte konsernene som ble etablert i forrige runde. Da får vi enheter som er robuste nok til å håndtere større investeringsoppgaver og kompetansekrav, en bedret konkurransesituasjon og samtidig en bærekraftig utbyttepolitikk. Tom Nysted Konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

14 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

15 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Samsvarserklæring for eierstyring og selskapsledelse Styringsstruktur Samfunnsansvar Årsberetning Erklæring fra styret Agder Energi konsern Resultatregnskap Totalresultat Oppstilling av finansiell stilling Kontantstrømoppstilling Egenkapitaloppstilling Regnskapsprinsipper Noter Agder Energi AS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper Noter Revisjonsberetning Områdene er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

16 SAMSVARSERKLÆRING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Samsvarserklæring (Statement of compliance) Agder Energi har valgt å følge anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse slik de er utformet gjennom Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), utgave 23. oktober 212, med beriktigelse 21. desember 212. Agder Energi er ikke et børsnotert selskap, og dermed er ikke anbefalingene i NUES obligatoriske for selskapet. Agder Energi benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Nedenfor er gitt en fremstilling av i hvilken grad og hvordan Agder Energi har valgt å følge anbefalingene. Framstillingen følger inndelingen og emnene i anbefalingen. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner vedtatte etiske retningslinjer grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er alle ansatte, medlemmer av styret i Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av Agder Energi. Etikk er en integrert del av forretningsvirksomheten og den helhetlige risikostyringen. Agder Energi krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard, og holder en åpen dialog om etiske spørsmål både internt og eksternt. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet ivaretar organisasjonens og de ansattes evne til å følge vedtatte etiske retningslinjer gjennom konsernets etablerte rutiner for internkontroll, herunder konsernets varslingsfunksjon og et etablert etisk råd. Samfunnsansvar Agder Energi anser sin virksomhet for å være av samfunnskritisk art. Utøvelse av samfunnsansvar i Agder Energi innebærer at konsernet skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn i driften. Konsernet skal videre utnytte muligheter til å skape tilleggsverdier der samfunnets og bedriftens interesser sammenfaller. Samfunnsansvaret skal fortrinnsvis knyttes til kunnskap og teknologi relatert til konsernets posisjon som leverandør av fornybar energi. Unntak fra konsernets retningslinjer Enkelte datterselskaper i konsernet har virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få likhetstrekk og med lite synergipotensial ved tett styring og samordning fra konsernet. Selskaper i konsernets utviklingsportefølje, datterkonsern eller felleskontrollerte selskaper er unntatt fra enkelte konsernretningslinjer. Unntakene fremgår av respektive vedtatte interne føringer, og gir adgang til å etablere egne interne regler som erstatning for disse kravene. Virksomhet Agder Energis formål er definert i s elskapets vedtekter: Selskapets formål er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi; bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning; utnytte b eslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi og infrastruktur. Mål og strategier for Agder Energi er utarbeidet både på konsernnivå, for hvert resultatområde og datterselskap, og for enkelte deler av driften. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 213 var konsernets egenkapital 4 21 millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 26 %. Styret vektlegger at egenkapitalen må være tilpasset konsernets behov for soliditet overfor uttalte mål, strategi og risikoprofil. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eierne skal få avkastning gjennom utbetaling av kontantutbytte. Premisser for utbetaling av fremtidige utbytter vil blant annet være konsernets strategiske prioriteringer, forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet og gjeldsbetjeningsevne. Egenkapitalutvidelse Egenkapitalutvidelser skal behandles i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret har for tiden ikke fullmakt til å foreta egenkapitalutvidelser. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Agder Energi har to aksjeklasser, A og B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse, vil styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Fri omsettelighet Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige. Generalforsamling I samsvar med det som er bestemt i avtaler mellom eierne møter bare én representant for eierkommunene og én repre- AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

17 sentant for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styreleder, konsernsjef og ekstern revisor skal møte. Valgkomité og styremedlemmer har møterett. Valgkomité I vedtektene er det nedfelt at selskapet skal ha en valgkomité. Den består av fem medlemmer og oppnevnes for to år om gangen. Det følger av den gjeldende aksjonæravtalen at de kommunale eierne får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen og til styret. Aksjonæravtalen angir enkelte regler for valgkomiteens arbeid som har til hensikt å sikre at avtalens bestemmelser etterleves. Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Agder Energis bedriftsforsamling består av 15 personer. Fem representanter velges av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen, og velger selv sin leder og nestleder. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet og de oppgaver som til enhver tid framgår av gjeldende aksjelovgivning. I henhold til aksjonæravtalen består onsernstyret av 12 medlemmer. Fire k medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder, velges etter forslag fra de kommunale eierne, fire medlemmer velges etter forslag fra Statkraft, og fire etter forslag fra de ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen. Styrets adgang til å eie aksjer I henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale kan styremedlemmer eller andre privatpersoner ikke eie aksjer ia gder Energi. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styreinstruksen er åpent tilgjengelig. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg I henhold til børsforskriften har styret i Agder Energi etablert et revisjonsutvalg. Risikostyring og internkontroll Agder Energis systemer for intern kontroll og for risikostyring er beskrevet i påfølgende kapittel knyttet til styringsstruktur og tilfredsstiller NUES anbefalinger. Agder Energi har bygget opp internkontrollstrukturen og prinsippene for risikostyring i konsernet med vei ledning i det anerkjente COSO rammeverket for helhetlig risikostyring (24/25). Informasjon om godtgjørelser utbetalt til hvert av medlemmene i konsernledelsen er presentert i note 33 i konsernregnskapet. Informasjon og kommunikasjon Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor vekt på å ivareta en god og riktig kommunikasjon med eiere og eksterne interessenter. Overtakelse Salg og oppkjøp av selskap følger vedtatte fullmakter i Agder Energi. Salg eller oppkjøp kan skje gjennom konsernets selskaper som del av deres selskaps strategier eller gjennom det heleide datterselskapet Agder Energi Venture. Revisor Ernst & Young har vært konsernets eksterne revisor i 213. Alle NUES anbefalinger knyttet til revisor etterleves. Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risiko styring i samarbeid med ekstern revisor. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styre medlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning, opsjoner eller etterlønn fra selskapet, ut over de avtaler ansatterepresentantene i styrene har som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 33 i konsernregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for opsjoner, bonuser eller resultatavhengig belønning. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

18 STYRINGSSTRUKTUR Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Helhetlig risikostyring gir retningslinjer for hvordan selskapet skal agere for å kontrollere usikkerheten knyttet til framtidig utvikling og måloppnåelse. Internkontroll er en del av helhetlig risikostyring og skal sikre tilfredsstillende risikovurdering, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. NUES anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Nivåer og ansvar i styringsstrukturen er illustrert i figuren under. Helhetlig styringsmodell, nivåer og styringsdokumenter Styringsnivå Konsernstyret Datterselskapsstyrer Ledelse Rammer, føringer og konsernstrategi Fullmakter, mål og føringer Instrukser, rammer, føringer og forretningsplan Ledelse og styring i AE konsernet Konsernsjef Konsernledelsen Konserndirektør Eierstyring Beskrivelse Eierstyring Eiere Styringsansvar Fullmakter, målkontrakter og utviklingsplaner AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

19 HELHETLIG RISIKOSTYRING For å sikre at eiernes/styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, a ksjonærinstrukser i datterselskap, instruks for konsernsjef og fullmakt matrise. Dette d anner et fundament for å fastsette konsernstrategien som angir målsettinger og veivalg for konsernet og dets resultatområder. Styret har i tillegg fastsatt en overordnet risikopolicy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring. Basert på konsernstrategien og risikopolicyen er det utarbeidet forret- ningsplaner. For områder som innebærer handel i finansielle markeder er det ytterlig utarbeidet risikostrategier og risikorammer. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets målopp- nåelse, både strategiske, driftsrelaterte, rapporteringsrelaterte og etterlevelsesrelaterte. Det inkluderer fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, analyse av utfallsrommet for økonomisk resultat og et mer langsiktig perspektiv som særlig er knyttet til endringer i rammevilkår. Gjennom konsernets konsepter og systemer integreres risikobildet til en helhet. Konsernets videre utviklingsarbeid innen helhetlig risikostyring har fokus på å utvikle gode fremstillingsløsninger og ledelsesverktøy innenfor området. INTERNKONTROLL OG VARSLING Internkontrollsystem Agder Energi har i en årrekke lagt ned et målbevisst arbeid for å etablere og forbedre sine systemer for internkontroll. Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Styringssystemet i morselskapet Agder Energi AS benevnes SLIK gjør vi det i Agder Energi, til daglig kalt SLIK. SLIK er etablert i samsvar med anbefalinger i COSOrammeverket og i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det er etablert systemer som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av selskapets etablerte praksiser. SLIK beskriver konsernets styringsmodell og hvilke interne rammer og retnings linjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. SLIK sikrer en komplett og helhetlig oversikt over dette gjennom å presentere alle styrings dokumenter, fra overordnede styrende dokumenter til håndbøker og beskrivelser av arbeidsprosesser, i et strukturert system på konsernets virksomhetsportal Energisk. SLIK er et viktig grunnlag for helhetlig risikostyring, intern kontroll og f orbedringsarbeid. Konsernet legger med dette grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet og i rapporteringen til selskapets ledelse og styret. Datterselskapene i konsernet har etablert egne styringssystemer med selskapsspesifikke styrende dokumenter, som beskriver selskapets ledelsesstruktur og arbeidsprosesser innenfor rammer og retningslinjer som er dokumentert i morselskapets styringssystem SLIK. Overvåking, revisjon og varsling For å fange opp endringer av betydning for selskapets virksomhet, har A gder Energi etablert et Early Warning-system. Gjennom dette systemet følges utviklingen i konsernets rammevilkår og markeder, samt utviklingen i relevant teknologi nøye. Informasjonen som fremskaffes benyttes som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser. Agder Energi har en konsernrevisjon som bistår styret, konsernledelsen og resultat områdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Konsernrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også b ehandler konsernrevisjonens årsrapport og revisjonsp laner. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Agder Energi har en konsernavtale med Ernst & Young som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha annen revisor. Konsernet har flere varslingskanaler hvorav en ekstern, og det er etablert formelle rutiner for behandling av varsler. Slike behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Agder Energi har etablert rutiner som ivaretar varslerens rettigheter. For varsling av forhold av en mer operasjonell art, primært koblet mot HMS, har konsernet etablert systemet Registrering av uønsket hendelse (RUH). Her rapporteres og registreres farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

20 RISIKOHÅNDTERING Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelsesog styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsmessige prisdannelser, kapitalprioritering og finansiering, driftsoperasjoner og rammevilkår. Markedsrisiko Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at energiomsetningen er utsatt for kraftprisrisiko og valutarisiko. Sikringsstrategier for produksjons porteføljen reguleres av volumrammer for forhåndssalg og et sannsynlighetskrav til minsteresultat. Agder Energi har bygget et betydelig miljø knyttet til kraftforvaltning, analyser og modell apparat. Forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor n evnte rammer og ses i s ammenheng med forventning om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Salg av valutaterminer ses også i sammenheng med kraftprissikring og total risiko i p roduksjonsporteføljen. Sluttbrukervirksomheten betraktes som marginforretning og kraftprisrisiko og valutarisiko minimeres ved bruk av finansielle instrumenter. Kapitalprioritering og finansiering Kraftbransjen er inne i en investeringstung periode, både innenfor produksjon og nettvirksomhet, og risikoen for å ikke investere optimalt er økende. En konsernfelles modell for eierstyring av prosjekter skal sikre at beslutninger tas på riktig tidspunkt, på basis av et godt beslutningsgrunnlag og at prosjektene styres effektivt og etter beste praksis. Agder Energis investeringskomité bidrar til et gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsunderlag for investeringer og satsinger og fungerer som et rådgivende organ for datterstyrene. Beslutningsgrunnlag fra prosjektene tas inn som elementer i en modell for langsiktig kapitalprioritering, som skal bidra til en optimal bruk av kapital i konsernet. Agder Energi styrer mot et tydelig uttrykt mål for rating for å sikre tilgang på kapital i lånemarkedene. Operasjonell risiko Det er operasjonelle risikoer knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De v iktigste er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på miljø og klima, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelsesprosesser. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene, og i beredskapsplaner. Agder Energi inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) som kraftprodusent, fjernvarmeselskap og nettselskap. Dette stiller krav til både beredskapsplaner og forebyggende tiltak. For risikostyringsformål har Agder Energi valgt å etablere beredskapsplaner, øvelser og forebyggende tiltak også i selskaper som ikke omfattes av KBO. Rammevilkår Endringer i rammevilkår samt politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Agder Energi jobber systematisk for å forstå utviklingen i rammevilkår og utnytte tilgjengelig spillerom. Gjennom et løpende oppdatert posisjonsdokument fastsettes hvilken posisjon konsernet skal ta i saker og prosesser relatert til rammevilkår. Posisjonene vil være grunnlag for Agder Energis budskap i eksterne påvirkningsprosesser og angi retning for hvilke interne tilpasninger Agder Energi bør gjøre. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer og er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 2

21 SAMFUNNSANSVAR Fornybar energi er en del av løsningen på den globale klimakrisen, og elektrisitet spiller en sentral rolle i samfunnet. Dermed er konsernets kjernevirksomhet i seg selv bærekraftig. Like fullt er det et sterkt fokus på h vordan kjernevirksomheten blir utført i Agder Energi. Konsernstrategien er førende for konsernet og datterselskapenes forretningsplaner og daglige drift. Dokumentet tydeliggjør at verdier skal skapes innenfor etiske rammer og at tilleggsverdier for samfunnet skal søkes der dette er mulig. Konsernføringene om HMS, samfunnsansvar, HR, risiko og innkjøp tydeliggjør ulike aspekter ved konsernets forvaltning av samfunnsansvar. Miljøstrategien skal sikre at Agder Energi ivaretar hensyn til det ytre miljø i tråd med forventninger. Adferden til konsernets representanter er regulert i de etiske retningslinjene. Disse beskriver også hvilke forventninger konsernet har til sine forretningspartnere på området. Ved at retningslinjene preger all aktivitet i Agder Energi, vil de bidra til å ivareta konsernets konkurransekraft og omdømme. Agder Energi støtter de ti prinsippene i FNs Global Compact, og søker å etterleve prinsippene i ISO 26 Social Responsibility. og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon godt ivaretatt ik onsernet. Arbeidet med disse temaene er like fullt et kontinuerlig arbeid, og de styrende dokumentene på området, og implementeringen av disse, blir revidert jevnlig. Dette skal sikre at samfunnsansvaret blir forvaltet på en best mulig måte. Agder Energi er våren 214 i ferd med å etablere en ny strategi for samfunnsansvar: Verdiskapingsstrategi for ytre miljøog samfunnsrisikoer. Mer informasjon om konsernets arbeid med samfunnsansvar finnes i Bærekraftrapporten 213. Med dette grunnlaget er fokuset på menneskerettigheter, arbeidsrettigheter Siv Elisabeth Borgstrøm er avdelingsleder for nettutbygging regionalnett i Agder Energi Nett. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

22 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

23 Thomas Haltorp i Otera arbeider med ny regionalnettlinje ved Florø. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

24 ÅRSBERETNING Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. Konsernets årsresultat ble 846 mill. kr i 213 mot 1 45 mill. kr i 212. Det ble produsert GWh ren energi fra Agder Energis vannkraftanlegg i 213 (212: GWh). VIKTIGE HENDELSER Agder Energi økte sin eierandel i Bjerkreim Vind AS til 51,2 %. B jerkreim Vind har konsesjon på utbygging av Bjerkreim Vindpark, som kan få en installert effekt på inntil 15 MW. Øvrige eiere i selskapet er Dalane energi og Lyse Produksjon. Utvidelsen av Iveland kraftverk ble vedtatt i mai og arbeidet startet i juni. Ferdigstillelse er planlagt sommeren 216. Iveland 2 vil øke produksjonen med 15 GWh, tilsvarende forbruket til 7 5 eneboliger. Totale investeringer er beregnet til 75 mill. kr. Olje- og energidepartementet ga i august SAE Vind endelig konsesjon til vindparkene Storheia, Kvenndalsfjellet, Svarthammaren og Geitfjellet. Samlet installert effekt i de fire parkene vil kunne bli 66 MW. SAE Vind eies med 38 % av Agder Energi og 62 % av Statkraft. Hydro Energi og Agder Energi signerte i september en intensjonsavtale om å etablere et felles selskap som skal drive og videreutvikle kraftanlegg i Otravassdraget. En forutsetning for intensjonsavtalen er blant annet at industrikonsesjonsloven endres slik at private aktører kan eie kraftanlegg gjennom et ansvarlig selskap. Agder Energi fikk i desember konsesjon for bygging av nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn i Åseral kommune. Tiltaket gjennomføres for å oppfylle sikkerhetsmessige krav. Samtidig vil prosjektet bedre reguleringsevnen i Mandalsvassdraget og gi større fallhøyde for vannet til Skjerka kraftstasjon. ØKONOMISKE RESULTATER Agder Energis driftsinntekter ble 9 89 mill. kr (8 946 mill. kr) i 213. Det har vært økning i inntektene innenfor områdene vannkraft, sluttbruker og nett. Driftsresultatet ble mill. kr (1 818 mill. kr), en økning på 497 mill. kr fra 212. Underliggende drift er forbedret sammenlignet med 212, og alle resultatområdene har bidratt til økningen. I tillegg har høyt forhåndssalg av kraft kombinert med fallende fremtidspriser medført at endring i urealiserte verdier på energikontrakter bidrar positivt til driftsresultatet med 552 mill. kr (326 mill. kr), en økning på 226 mill. kr fra året før. Netto finansposter utgjorde -629 mill. kr mot -237 mill. kr i 212. Nedgangen kan tilskrives valutaeffekter. Svekkelsen av kronen gjennom året mot euro har medført at realiserte valutagevinster er redusert fra 125 mill. kr til 52 mill. kr. Videre har svekkelsen medført en endring i urealiserte verdier på konsernets kontrakter for forhåndssalg av euro med -438 mill. kr (22 mill. kr). Resultat før skatt ble mill. kr (1 581 mill. kr), og skattekostnaden ble 84 mill. kr (681 mill. kr). Økningen i skattekostnaden skyldes hovedsakelig økt kostnad knyttet til grunnrenteskatt, se omtale under resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Agder Energi fikk et resultat etter skattekostnad på 846 mill. kr (1 45 mill. kr). Konsernet har i 213 ikke foretatt vesentlige realisasjoner og resultat fra avviklet virksomhet har derfor ikke påvirket resultat etter skatt. Dette i motsetning til i 212 hvor drift og avhendelse av virksomhet økte konsernets resultat etter skatt med 145 mill. kr. Finansielle forhold og kapitalstruktur Agder Energis totalbalanse utgjorde mill. kr ved utgangen av 213 ( mill. kr). Den bokførte egenkapitalandelen er 26 % (26 %). Konsernets rentebærende gjeld utgjorde mill. kr (7 223 mill. kr) ved utgangen av året. Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4, % (4,3 %). Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var mill. kr (1 257 mill. kr) ved utgangen av året. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

25 Netto investeringer utgjorde mill. kr i 213 (59 mill. kr). De høye investeringene forklarer økningen i både totalkapital og rentebærende gjeld. Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde mill. kr (956 mill. kr). Nærmere 95 % av investeringene ble foretatt i resultatområdene nett og vannkraft. Kontantstrøm tilført fra driften var mill. kr i 213 (97 mill. kr). Økningen i EBITDA justert for urealiserte verdiendringer er den vesentligste forklaringen på den høye kontantstrømmen. I tillegg har det vært en reduksjon i kundefordringene. Disponeringer Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper (god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 845 mill. kr (7 mill. kr) reflekterer bedre den underliggende realiserte verdiskapingen enn IFRS, da resultatet i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i utdelbar egenkapital. Styret foreslår et utbytte på 77 mill. kr. Utbyttet innebærer en utbytteprosent på 84 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter god regnskapsskikk og ble 793 mill. kr (858 mill. kr). Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Sum disponert Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Endring i regnskapsprinsipper, estimater og korrigering av avskrivninger Agder Energi implementerte ved inngangen til 213 revidert versjon av regnskapsstandarden for pensjoner, IAS 19 Ytelser til ansatte. Den vesentligste endringen er at resultatført avkastning på pensjonsmidlene skal beregnes basert på diskonterings renten som benyttes i nåverdiberegningen av pensjonsforpliktelsen. Tidligere ble resultatført avkastning basert på forventet avkastning på pensjonsmidlene. Det er krav om retrospektiv anvendelse av endringen og sammenligningstallene er endret. Lønnskostnaden i 212 er økt med 34 mill. kr og skattekostnaden er redusert med 1 mill. kr. Nettoeffekten er en reduksjon i r esultat etter skatt med 24 mill. kr. Endringen har hatt en motsatt effekt på estimatavviket i 212 slik at totalresultatet er uendret. Skattekostnaden i 213 er positivt påvirket av at Agder Energi har endret modell for innregning av utsatt skattefordel grunnrente knyttet til midlertidige forskjeller. Samtidig har det vært et betydelig fall i terminprisene på kraft. Dette har medført en nedjustering av verdien på negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Netto er det derfor kostnadsført 72 mill. kr. knyttet til utsatt skatt grunnrente. Dette er en økning på 92 mill. kr i forhold til året før. Det er ingen kontantstrømeffekt knyttet til disse postene. Det er i 4. kvartal avdekket at enkelte driftsmidler i resultatområde vannkraft har blitt registrert med for lang avskrivningstid i anleggsregisteret. Feilen strekker seg tilbake til før årtusenskiftet, og har medført for lave avskrivninger. Forholdet anses som en feil ved tidligere års regnskap og har medført en korreksjon i form av nedjustering av driftsmidlene med 411 mill. kr og en reduksjon i egenkapitalen på 173 mill. kr etter justering for utsatt skatt. Forholdet har ingen kontantstrømeffekt og er nærmere beskrevet i note 16 i konsernregnskapet. RESULTATOMRÅDENE I 213 Regnskapene for resultatområdene er utarbeidet etter GRS. i heleide kraftverk, samt Agder Energis del av produksjonen i deleide kraftverk. en gjennomsnittspris på 29, øre/kwh (26,3 øre/kwh) på produsert volum i 213. Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets vannkraftanlegg og optimalisering av konsernets produksjonsrelaterte kraftomsetning. Det ble i 213 produsert GWh (8 134 GWh), på linje med middelproduksjonen på 7,7 TWh. Volumet omfatter både produksjon Gjennomsnittlige spotpriser i Agder Energis prisområde (NO2) var 29, øre/kwh (21,8 øre/kwh), en økning på 33 % fra 212. Salg av konsesjonskraft og levering av kraft i henhold til enkelte eldre avtaler med industrien skjer til priser som ligger langt under prisen i spotmarkedet. God fysisk energidisponering, samt realiserte verdier på fysiske og finansielle sikringskontrakter medførte at Agder Energi likevel oppnådde Resultatområdene omsatte i 213 for mill. kr (2 399 mill. kr). Driftsresultatet ble mill. kr (1 366 mill. kr), en økning på 6 % fra året før. Økningen skyldes både økte spotpriser og god fysisk energidisponering. Realiserte merverdier fra kraftprissikringen var 72 mill. kr i 213, ned fra 238 mill. kr i 212. Økning i spotprisene er årsaken til nedgangen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

26 Bidrag fra realiserte terminkontrakter på valuta var på 75 mill. kr i 213 (153 mill. kr). Kronen svekket seg mot euroen i 213, og dette er årsaken til nedgangen fra 212. Resultatområdene fikk et resultat før skatt på mill. kr, mot mill kr. i 212. En skattekostnad på 758 mill. kr (639 mill. kr) medførte at resultat etter skatt ble 694 mill. kr (78 mill. kr). Økningen i skattekostnaden gjelder grunnrentebeskatningen. Økt spotverdi av produksjonen medfører en økning i betalbar grunnrenteskatt. I tillegg kommer redusert netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt. Det er investert for 777 mill. kr (415 mill. kr) i 213, hvorav 535 mill. kr (25 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk og Iveland 2 er hoved årsaken til de økte investeringene. Byggingen av overførings-/reguleringsanleggene i Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk vil totalt medføre 175 GWh i økt årlig kraftproduksjon og forventes å koste i overkant av 9 mill. kr. Prøvedrift er planlagt å finne sted i mai 214. Det er Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA som har konsesjon og som forestår utbyggingen. Agder Energi er medlem/eier i nevnte selskap og Agder Energis andel er om lag 12 GWh og 62 mill. kr. Utbyggingen av Iveland 2 startet sommeren 213. Eksisterende Iveland er med dagens installasjon en flaskehals i O travassdraget. Anlegget kjøres store deler av året med full produksjonskapasitet, og som følge av for lav slukeevne kan det hvert år registreres et betydelig flom- og falltap. Den nye kraftstasjonen vil medføre at tilgjengelige vannressurser i hele vassdraget kan utnyt- tes mer optimalt. Idriftsettelse av den nye kraftstasjonen utløser et el-sertifikatberettiget volum på om lag 15 GWh pr. år. Forventet brutto utbyggingskostnad utgjør ca. kr 7 mill. Prøvedrift er forventet i 2. kvartal 216. Resultatområde nett Resultatområde nett har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet i Agder. Resultatområdet omsatte for mill. kr (1 48 mill. kr). Driftsresultatet ble 479 mill. kr i 213 mot 128 mill. kr året før. Det gode driftsresultatet er en konsekvens av høyere inntektsramme. Økningen i inntektsrammen skyldes både varige effekter og forhold som kun gjelder for 213. En ny avkastningsmodell fra NVE på investert kapital er en varig effekt. Kompensasjon for kostnader knyttet til uvær og estimatavvik på pensjon i 211 er forhold som kun gjelder for 213. Det samme gjelder ekstraordinær kompensasjon i inntektsrammen for høye kostnader i nettbransjen generelt i 211. Engangseffektene for 213 utgjør en vesentlig større andel av resultatøkningen enn ny avkastningsmodell. Ved leveringsavbrudd får nettselskapene en reduksjon i sin tillatte inntektsramme. I 213 hadde Agder Energi Nett leveringsavbrudd (KILE) tilsvarende en kostnad på 45 mill. kr mot 27 mill. kr i 212. De første elleve månedene var lavere enn normalt, mens uvær i desember medførte en KILE på 19 mill. kr i denne måneden alene. Det er i 213 investert for 429 mill. kr (419 mill. kr), hvorav 152 mill. kr (179 mill. kr) g jelder nyinvesteringer. Nettleien er i 214 redusert med ca. 5 % i distribusjonsnettet. Reitenutvalget vil i april legge frem forslag om ny nettstruktur i Norge. Agder Energi Nett er godt forberedt på de endringer som måtte komme. Resultatområde marked Resultatområde marked omfatter selskapene LOS, Agder Energi Varme og Otera. Resultatområdet hadde i 213 en omsetning på mill. kr (5 59 mill. kr) og oppnådde et driftsresultat på 93 mill. kr (21 mill. kr). Det er investert for 65 mill. kr (71 mill. kr) i resultatområdet i 213. Sluttbrukerselskapet LOS hadde i 213 en omsetning på 3 93 mill. kr, mot mill. kr året før. Selskapet fikk et driftsresultat på 98 mill. kr (55 mill. kr), det beste i selskapets historie. Gjennom året leverte LOS et samlet volum på 9 85 GWh (9 78 GWh). Otera er blant landets største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Otera omsatte i 213 for mill. kr (1 549 mill. kr) og fikk et driftsresultat på -19 mill. kr (-48 mill. kr). I driftsresultatet inngår kostnader til avvikling av virksomhet og nedskrivninger med til sammen 2 mill. kr. Agder Energi Varme leverer fjernvarme og fjernkjøling på Agder. Selskapet oppnådde en omsetning på 9 mill. kr (86 mill. kr) og fikk et driftsresultat på 14 mill. kr (15 mill. kr) i 213. Levert energi utgjorde 136 GWh (125 GWh), en økning på 9 % fra året før. Økningen skyldes hovedsakelig flere tilkoplede kunder på fjernvarmenettet. Selskapet hadde i 213 positive bidrag fra sikringsaktiviteter på kraft, men disse var lavere enn i 212. Investeringene var på 52 mill. kr (62 mill. kr). MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon Ved årets utløp hadde konsernet til sammen (1 529) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte (1 495) årsverk. Økningen i antall ansatte skyldes oppkjøp i ventureporteføljen. I morselskapet var det ved utgangen av året 175 (164) fast ansatte. Økningen i morselskapet skyldes i hovedsak innfusjonering av datterselskapet Solvea. Agder Energi arbeider for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Blant virkemidlene er konkurransedyktige lønnsvilkår, aktiv bruk av livsfasetilpasset personalpolitikk, kompetanseutvikling og fokus på AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

27 prestasjonskultur, HMS og ledelse. Agder Energis årlige medarbeiderundersøkelse viste også i 213 høy grad av arbeidsglede og trivsel i konsernet. Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året. Helse og sikkerhet I 213 utgjorde sykefraværet i konsernet 3,6 % mot 3,9 % i 212. Korttidsfraværet utgjorde 1,7 % (1,8 %), og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) var 1,9 % (2,1 %). Sykefraværet er det laveste som er målt siden etableringen av Agder Energi i 2. Konsernet har mål om at sykefraværet skal være under 3,5 % og har over tid arbeidet målrettet med bedre fraværsoppfølging. Selskapene i konsernet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden Det er registrert 29 (37) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 1 (18) fravær på til sammen 112 (212) dager. Ulykkestallene gir H1-verdi (skader med fravær pr. mill. arbeidstimer) på 3,9 (6,8), H2-verdi (skader med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer) på 11,2 (12,9) og F-verdi (skadefraværsdager pr. mill. arbeidstimer) på 43,3 (82,). I likhet med sykefraværet, er ulykkestallene historisk lave i 213. Det har også i 213 vært lagt stor vekt på arbeidet med og oppfølgingen av HMS. Styret understreker viktigheten av fortsatt høy innsats for å lære av nestenulykker og minimere antallet ulykker og skader. Agder Energi har et mål om at uønskede hendelser skal rapporteres for å avdekke feil og forhindre alvorlige hendelser i fremtiden. Her har det skjedd en positiv utvikling som følge av målrettet arbeid med særlig fokus på kultur. Likeverd og mangfold Agder Energis etiske retningslinjer viser hvordan konsernet skal styres og drives, og hvordan det forventes at ansatte i Agder Energi og konsernets forretningspartnere opptrer. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd ogmangfold. Konsernet støtter prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det betyr at forskjellsbehandling, eksklusjon eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemning, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling, ikke aksepteres. Av konsernets ansatte var 13 % (14 %) kvinner. Konsernledelsen består av to kvinner og seks menn. Kvinneandelen i konsernstyret var 33 % (33 %). YTRE MILJØ Konsernets virksomhet innenfor vannkraft og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Vannkraft Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Agder Energi gir samtidig et betydelig positivt bidrag til miljøet med en årlig middelproduksjon av 7,7 TWh fornybar energi. I mange vassdrag på Agder har det de s iste årene vært store forekomster av krypsiv. Agder Energi Vannkraft arbeider med å kartlegge årsaken til dette g jennom deltagelse i Krypsivprosjektet på S ørlandet. Prosjektet har gjort ulike tiltak i Mandalsvassdraget i 213, og Fylkesmannen har gitt tilskudd til dette. Vannressursloven, vassdragsregulerings loven, energiloven, industrikonsesjonsloven og forurensningsloven setter i hovedsak rammene for virksomheten. Konsernets datterselskap er underlagt krav til egenrapportering i forhold til eventuelle avvik fra konsesjonsbestemmelser. Det har i 213 vært fem brudd på manøvreringsreglementet. Av disse er tre relatert til brudd på bestemmelser om laveste regulerte vannstand i magasiner, og to brudd gjelder krav om minstevannsføring. Alle avvik er behandlet i henhold til gjeldende retningslinjer. I forbindelse med vedlikehold strømmet det ut ca. 3 liter olje i utløpsrøret på Evenstad kraftverk. Tilnærmet all oljen ble sugd opp, slik at hendelsen ikke medførte alvorlig miljøskade. Regulering av vassdrag kan medføre at gyteområder for fisk reduseres og at næringstilgangen for fisk blir dårligere på lang sikt. For å kompensere for det- te har Agder Energi Vannkraft iverksatt pålagte og frivillige tiltak for å redusere miljøbelastninger ved virksomheten. Det gjennomføres derfor prøvefiske og settes ut fisk i en rekke magasiner for å sikre oppvekst av aure. I Mandalsvassdraget og Nidelva arbeides det med å finne løsninger for en balansert sameksistens mellom laks og kraftproduksjon. Det ble i 213 montert elektrisk fiskegitter på utløpet av Rygene kraftstasjon. Konsesjonsmyndighetene har lovhjemmel til å endre gjeldende konsesjonsvilkår, bl.a. vilkår om minstevannsføring og magasinrestriksjoner. Vannregionmyndigheten på Agder, Vest-Agder fylkeskommune, er i gang med å lage en regionplan med utgangspunkt i vannforskriften. De miljømål som fastsettes i denne kan få konsekvenser for framtidige beslutninger om minstevannføringer og magasinrestriksjoner. Det arbeides aktivt for å fremme selskapets synspunkter i forbindelse med at miljømål og tiltaksprogram blir fastsatt. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

28 Nett Agder Energis nettvirksomhet er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved arbeidsuhell kan medføre miljøbelastninger. Det har i 213 ikke vært hendelser som medfører skade på miljøet. Agder Energi Nett følger nøye forskning og utvikling på området for elektromagnetiske felt og helsemessige konsekvenser. Selskapet forholder seg til føringer fra Statens strålevern og NVE. Konsernet rapporterer utfyllende om forhold knyttet til ytre miljø i en egen bærekraftrapport. Denne rapporten er en del av konsernets arbeid innen samfunnsansvar. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføringen av virksomhetens strategi og måle resultat oppnåelse. I denne styringsmodellen er overordnede mål og strategier konkretisert i målekort der strategiske tiltak og styringsparametre er spesifisert for konsernet, forretningsområdene og hvert enkelt datterselskap. Styret har fastsatt en overordnet risiko policy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring. Basert på denne policyen er det utarbeidet egne risikostrategier for områdene produksjon, sluttbruker, frittstående krafthandel og finans (renter og valuta). Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets måloppnåelse. Det inkluderer fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, samt analyse av utfallsrommet for økonomisk resultat. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene, som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Agder Energis styringssystem SLIK gjør vi det i Agder Energi er et internkontroll system som beskriver hvordan morselskapet i konsernet styrer og leder sin virksomhet. SLIK beskriver også hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Riskostyring og internkontroll i Agder Energi er ytterligere utdypet i kapitlet Styringsstruktur i årsrapporten. nansielle risikoen. Styringen skjer gjennom valg av rentebinding på lån og bruk av finansielle instrumenter. Risikoforhold Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdi kjeden. De viktigste områdene er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner, regulatoriske forhold og rammebetingelser. Agder Energi har likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. Variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet gir ytterligere likviditetsrisiko. Kapitalmarkedet vurderer Agder Energi til å ha en lav kredittrisiko. Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primærkilde for å sikre løpende finansiering, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp av avdeling for økonomi, finans og risiko. Agder Energi er eksponert for flere typer markedsrisiko. Produksjon og handel med kraft medfører en volum- og prisrisiko. Direkte medvirkende årsaker er variasjoner i nedbørsforhold og temperatur, mens indirekte årsaker er svingninger i gass-, kull- og oljepriser samt priser på CO2-kvoter. I tillegg gir krafthandel, som skjer i euro, også en risiko knyttet til v aluta. Markedsrisikoen håndteres gjennom ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontraktshandelen innen kraft skal bidra til å stabilisere og optimalisere konsernets inntekter. Fullmakter for kraft- og valutahandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. Sluttbrukervirksomheten betraktes som marginforretning og kraftprisrisiko og valutarisiko minimeres ved bruk av finansielle instrumenter. Agder Energi er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende lån, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar den fi- Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved salg av kraft, andre varer, tjenester og ved handel i finansielle instrumenter. Konsernet har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste operasjonelle risikoene er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, samt negative påvirkninger på miljø. Beredskapsplaner og de operative enhetenes egne aktivitetsprosedyrer håndterer disse risikoforholdene. Endringer i ramme betingelser og politiske beslutninger er også en del av risikobildet, og konsernet evaluerer løpende endringer på disse områdene. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

29 AKSJEEIERFORHOLD Selskapets aksjekapital består av 2 7 aksjer hver pålydende 67 kr. 1 8 er A-aksjer og 9 er B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den nhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. e Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. En avtale mellom Agder Energis eiere inneholder blant annet bestemmelser om forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer ved salg av aksjer i selskapet. Videre har de kommunale eierne inngått avtale om samordning av stemmegivning på general forsamling. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse er beskrevet i kapitlet Eierstyring og s elskapsledelse i årsrapporten. FORSKNING OG UTVIKLING Konsernets arbeid med FoU og innovasjon tilfører relevant kunnskap som grunnlag for langsiktig lønnsom vekst og utvikling av konsernet. partner med f orskningskompetanse innen fornybar energi og er involvert i flere FoU-aktiviteter, som er direkte initiert av Agder Energi. Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter både regionalt og nasjonalt. Et eksempel er CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy), som fokuserer på samspillet mellom teknologi, miljø, samfunn og regulerbar vannkraft sin rolle i et framtidig kraftsystem. Utfordringer omkring distribuert kraft produksjon har også fokus i FoU-porteføljen. T eknova er en viktig samarbeids- Innovasjon i Agder Energi bidrar til å videre utvikle dagens virksomhet og er konsernets verktøy for å stimulere til nytenking og innovasjon. Et eksempel er oppkjøp av Enfo Energy som tilbyr aggregatortjenester. Konsernet har organisert sine ventureaktiviteter gjennom selskapet Agder Energi Venture. Selskapet har i 213 ikke foretatt realiseringer, men det er gjennomført oppfølgings- og nyinvesteringer. Ventureporteføljens to største investeringer, Norsk Energigjenvinning og NetNordic leverte en samlet omsetning på 443 mill. kr og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 44 mill. kr. Agder Energi har vært viktig for etableringen av selskapet og har siden starten hatt både daglig leder og styrelederrollen i selskapet. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Agder Energi har i 214 inngått en intensjonsavtale med Statkraft, NTE og TrønderEnergi om å etablere et samarbeid om utbygging og drift av vindparkene Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan. Den samlede kapasiteten på de tre prosjektene er over 6 MW, og en investeringsbeslutning for de tre parkene vil medføre at Statnett kan fatte beslutning om å bygge ny sentralnettslinje fra Namsos til Storheia. I et nytt vindkraft selskap vil Statkraft eie 5,1 %, Agder Energi 2,9 % mens NTE og TrønderEnergi vil eie 14,5 % hver. Partene er videre enige om at Statkraft skal være ansvarlig for utvikling, u tbygging og drift av vind parkene på vegne av selskapet. Partene har som mål å ta investerings beslutning for utbygging av de tre prosjektene i løpet av første halvår 215, forutsatt lønnsomhet i prosjektene. Samlet investeringsbehov for de tre vindparkene er om lag 7 mrd. kr. Det vil bli lagt til rette for ekstern egenkapitalinnhenting i det nye selskapet i forkant av en investerings beslutning. Det er ikke registrert andre vesentlige hendelser i 214. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

30 FREMTIDSUTSIKTER Agder Energi har flere store prosjekter som fra 214 av gradvis vil øke konsernets kraftproduksjon og gi rett til el-sertifikater. Innen vannkraft har Agder Energi en portefølje av nyinvesteringer, inkludert igangsatte prosjekter, på 5-6 GWh. I tillegg har Agder Energi deleierskap i flere store vindkraftprosjekter hvor det vil kunne fattes investeringsbeslutning de nærmeste par årene. sett vil føre til lavere kraftpriser. Dersom økt utbygging ikke følges av en økning i utvekslingskapasiteten mot utlandet, vil det gi et press på fremtidige kraftpriser. Vi vil se økte svingninger i kraftprisen som følge av endringer i Europa. Dette vil igjen få følger for hvordan Agder Energi prioriterer sine investeringer fremover. Økt markedsintegrasjon og klimatiltak øker behovet for fleksibel kraft på kontinentet og i Storbritannia. EU har et felles mål for fornybar energi på 27 prosent. Det betyr at fornybar energi vil spille en svært sentral rolle i den europeiske energiom leggingen frem mot 25. For norsk fornybar energi gir dette både utfordringer og muligheter. Med gode utvekslingsmuligheter kan vi dra nytte av denne utviklingen. Det høye nivået på kraftutbygging i Norge vil gi økt kraftproduksjon, noe som isolert For 214 forventes resultatet i nettselskapet å bli vesentlig lavere enn i 213. Hoved- årsaken er at nettselskapene i 213 fikk en ekstraordinær kompensasjon på inntektsrammen for kostnader oppstått i 211. Ved utgangen av 213 hadde konsernet en betydelig høyere ressursbeholdning (vann og snø) enn normalt. Ressurstilgangen har vært høyere enn normalt i 1. kvartal 214, og i tillegg forventes Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk å igangsettes i løpet av 2. kvartal. Med en normal ressurstilgang fremover forventes det derfor en betydelig økning i vannkraftproduksjonen i 214 sammenlignet med 213. På den annen side indikerer terminmarkedet lavere priser i 214, likevel forventes det relativt høye inntekter fra kraftsalget i 214. Kristiansand, 2. april 214 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid styreleder Lars Erik Torjussen nestleder Bente Z. Rist Katja Lehland Steinar Bysveen Jon Vatnaland Steinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Gro Granås-Brattland Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 3

31 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

32 KONSERNSTYRET Sigmund Kroslid Lars Erik Torjussen Katja Lehland Bente Z. Rist Steinar Bysveen Elisabeth Morthen Steinar Asbjørnsen Jon Vatnaland Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar Emil Berli Gro Granås-Brattland AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

33 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens 5-5 Vi bekrefter at årsregnskapet for 213, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Kristiansand, 2. april 214 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid styreleder Lars Erik Torjussen nestleder Bente Z. Rist Katja Lehland Steinar Bysveen Jon Vatnaland Steinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Gro Granås-Brattland Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

34 AGDER ENERGI KONSERN REGNSKAP OG NOTER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

35 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Resultatregnskap Totalresultat Oppstilling av finansiell stilling Kontantstrømoppstilling Egenkapitaloppstilling Regnskapsprinsipper NOTER Note 1 Note 2 Note 3 Note 4 Note 5 Note 6 Note 7 Note 8 Note 9 Note 1 Note 11 Note 12 Note 13 Note 14 Note 15 Note 16 Note 17 Note 18 Note 19 Note 2 Note 21 Note 22 Note 23 Note 24 Note 25 Note 26 Note 27 Note 28 Note 29 Note 3 Note 31 Note 32 Note 33 Note 34 Note Segmentinformasjon Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter Energiomsetning Overføringsinntekter Andre driftsinntekter og andre varekostnader Langsiktige tilvirkningskontrakter Urealiserte verdiendringer energikontrakter Lønn og personalkostnader Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Honorar til ekstern revisor Finansinntekter og finanskostnader Skatt Av- og nedskrivninger Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Finansielle anleggsmidler Fordringer Betalingsmidler Aksjekapital og aksjonærinformasjon Avsetninger for forpliktelser Pensjoner Rentebærende gjeld Annen kortsiktig rentefri gjeld Finansielle instrumenter Derivater Virkelig verdi av finansielle instrumenter Finansiell risikostyring Regnskapsmessig sikring Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar Betingede utfall og hendelser etter balansedagen Ytelser til ledelsen, mv. Nærstående parter Ikke videreført virksomhet Regnskap og noter er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

36 RESULTATREGNSKAP Energisalg 3 Overføringsinntekter 4 Andre driftsinntekter 5 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 7 Sum driftsinntekter Energikjøp 3 Overføringskostnader Andre varekostnader 5 Lønnskostnader 8 Avskrivninger og nedskrivninger 14 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 9 Andre driftskostnader 1, 11 Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 12 Finansinntekter 12 Urealiserte verdiendringer valuta og rente 12 Finanskostnader 12 Netto finansposter Resultat før skattekostnad Overskuddsskatt 13 Grunnrenteskatt 13 Skattekostnad Resultat etter skatt fra videreført virksomhet Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet 35 Resultat etter skattekostnad Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel Resultat pr. aksje/resultat pr. aksje utvannet (kr) Note AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

37 TOTALRESULTAT Note Resultat etter skattekostnad Andre inntekter og kostnader Kontantstrømsikring Valutaomregningsdifferanser 1 Skatteeffekt Sum poster som vil kunne reverseres over resultat Estimatavvik pensjoner Skatteeffekt Sum poster som ikke vil reverseres over resultat Sum andre inntekter og kostnader Totalresultat Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

38 OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING Note Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Andre finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varelager Fordringer Derivater 645 Betalingsmidler Sum omløpsmidler Eiendeler ikke videreført virksomhet SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Utsatt skatt Avsetning for forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Betalbar skatt Derivater Annen kortsiktig rentefri gjeld Sum kortsiktig gjeld Gjeld ikke videreført virksomhet SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand, 2. april 214 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid styreleder Jon Vatnaland Lars Erik Torjussen Bente Z. Rist nestleder Katja Lehland Steinar Bysveen Steinar Asbjørnsen Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Gro Granås-Brattland Elisabeth Morthen Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

39 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Note Kontantstrøm fra driften Resultat før skattekostnad videreført virksomhet Resultat før skattekostnad ikke videreført virksomhet Avskrivninger og nedskrivninger Urealiserte verdiendringer energi-, valuta- og rentekontrakter 7, Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Gevinst ved salg av virksomhet 2-12 Betalte skatter Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring netto driftskapital, mv Netto kontantstrøm tilført fra driften Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 15, Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer Netto endring i utlån Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Salg av virksomhet/finansielle investeringer 8 54 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring kortsiktig gjeld Betalt utbytte Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler ved periodens begynnelse Betalingsmidler ved periodens utgang AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

40 EGENKAPITALOPPSTILLING Note Innskutt egenkapital Kontantstrømsikring Egenkapital iht. årsregnskap Korrigering av feil ved tidligere års avskrivninger 16 Egenkapital (korrigert) Årets resultat Andre inntekter og kostnader -1 Utbetalt utbytte Andre egenkapitaltransaksjoner Egenkapital Egenkapital Årets resultat Andre inntekter og kostnader -11 Utbetalt utbytte Andre egenkapitaltransaksjoner Egenkapital AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 4

41 Valutaomregningsdifferanser Tilbakeholdt resultat Sum majoritet Minoritetsinteresser Sum egenkapital AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

42 REGNSKAPSPRINSIPPER Agder Energis virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. Konsernet har sin hovedvirksomhet på Sørlandet. Morselskapet Agder Energi AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor har adresse Kjøita 18, 463 Kristiansand. Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet Agder Energi avlegger konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet etter historisk kostprinsippet med unntak av enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE Konsistens i anvendelse av regnskapsprinsipper Agder Energi har i 213 implementert revidert versjon av IAS 19 ytelser til ansatte. Endringene har medført en økning i pensjonskostnaden, se note 23. Konsernet har videre implementert revidert versjon av IAS 1. Dette har medført en endring i presentasjonen av andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Det er ut over dette ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper eller implementert endringer i regnskapsstandarder i 213 sammenlignet med 212 som har påvirket resultat etter skatt, totalresultatet eller oppstilling av finansiell stilling. Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den finansielle stillingen når morselskapet og datter selskapene presenteres som én økonomisk enhet. Selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse (kontroll) er konsolidert. Bestemmende innflytelse vil normalt foreligge når Agder Energi har en stemmeandel på mer enn 5 % gjennom eierskap eller avtaler. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året konsolideres fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Minoritetens andel av resultat etter skatt er spesifisert på egen linje. Alle selskapsregnskapene som konsolideres i konsernregnskapet er omarbeidet slik at like poster og transaksjoner er behandlet konsistent i konsernregnskapet. Alle interne transaksjoner, fordringer, gjeld og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres i konsernregnskapet. Oppkjøp Fastsetting av kostpris og mer- eller mindre verdianalyser regnskapsføres og måles på tidspunktet for kontrollovertakelse. Tidspunktet for kontrollovertakelse er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennom føringstidspunktet. Transaksjonskostnader inngår ikke i kostpris, men kostnadsføres direkte. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egen kapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier fastsettes ut fra virkelig verdi. Merverdier utover regnskapsført egen kapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller mindre verdier. Eventuell merverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. Dersom verdien av de eiendeler og den gjeld som overtas ved et oppkjøp overstiger verdien av vederlaget i transaksjonen, inntektsføres differansen som annen driftsinntekt. Minoritetsinteresser i den oppkjøpte virksomheten måles enten til virkelig verdi, eller til minoritetsinteressenes andel av netto identifiserbare eiendeler i den oppkjøpte virksomheten. Valg av målemetode gjøres ved hver enkelt virksomhets sammenslutning. Når en virksomhet erverves i flere trinn vil tidligere eierandeler verdsettes til virkelig verdi på det tidspunktet hvor kontroll oppnås. Verdiendringen resultatføres. Endring av eierandel i datterselskap Endring i eierandel i datterselskap som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Felleskontrollerte eiendeler Andeler i deleide kraftverk og vassdragsreguleringsforeninger klassifiseres som felleskontrollerte eiendeler og er inn regnet ved å inkludere konsernets andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader linje for linje i konsernregnskapet (forholdsmessig konsolidering). Dette gjelder også i de tilfeller hvor kraftverket er organisert som et eget foretak. Felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper Et felleskontrollert foretak er et selskap som er gjenstand for kontraktsfestet felles kontroll. Spesielle stemmeretts regler kan gi eierne beslutningsmyndighet ut over det som følger av eierandel. Tilknyttede selskaper er foretak hvor konsernet har betydelig innflytelse. Dette vil normalt gjelde ved 2-5 % eierandel. Felleskontrollerte foretak og tilknyttede selskaper blir regnskapsført etter AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

43 Forholdsmessig egenkapitalmetoden. andel av årsresultatet i disse resultat føres under finansposter. I balansen er investeringene klassifisert som finansielle anleggsmidler og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultat andeler, mottatte utbytter, nedskrivninger og egenkapitalføringer i selskapene. Inntekter Inntektsføring generelt Salg av varer og tjenester regnskaps føres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført. Energiinntekter Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som energisalg under driftsinntekter. For fysiske og finansielle energikontrakter som er finansielle instrumenter (derivater), presenteres endring i virkelig verdi som driftsinntekt under linjen urealiserte verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra tradingporteføljer presenteres netto som energisalg. Ved realisasjon reverseres de urealiserte verdiendringene og presenteres under linjen energisalg. Overføringsinntekter Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Inntektsrammens størrelse blir justert ved endringer i leveringskvaliteten - KILE (Kvalitetsjustert inntektsramme for ikke levert energi). Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Forskjellen mellom inntektsrammen og faktiske tariffinntekter utgjør mereller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekten resultatføres ved faktisk tariffering. Størrelsen på denne er opplyst i note 4. Anleggskontrakter Inntekter knyttet til kontrakter med lang tilvirkningstid blir behandlet i henhold til løpende avregningsmetode. Etter denne metoden blir inntekter og fortjeneste resultatført etter hvert som arbeid under avtalen blir utført. Fullføringsgraden blir normalt beregnet med utgangspunkt i påløpte prosjektkostnader i forhold til forventede samlede prosjektkostnader. Opptjente, ikke-fakturerte prosjektinntekter balanseføres som kortsiktig fordring, mens forskuddsfakturering balanseføres som annen kortsiktig rentefri gjeld. Salg av varige driftsmidler Ved salg av varige driftsmidler beregnes gevinst/tap ved å sammenholde salgssum med gjenværende innregnet verdi av det solgte driftsmiddelet. Beregnet gevinst/tap presenteres som henholdsvis andre driftsinntekter eller andre driftskostnader. El-sertifikater El-sertifikater som mottas som følge av sertifikatberettiget produksjon, inntektsføres som energisalg på produksjonstidspunktet til virkelig verdi. Beholdning av el-sertifikater i produksjonsvirksomheten presenteres som omløpsmiddel i balansen og er vurdert til laveste av verdien på tildelingstidspunktet og salgsverdi fratrukket salgskostnader. I sluttbrukervirksomheten vil det ved salg av strøm kostnadsføres estimat på utgifter knyttet til kjøp av elsertifikater på det solgte volumet. Avsetning, som det ikke er dekning for gjennom kjøpte el-sertifikater, regnskapsføres som kortsiktig gjeld. Kjøpte el-sertifikater regnskapsføres til anskaffelseskost. Hvis beholdningen av el-sertifikater overstiger avsetningsbehov, presenteres overskytende som omløpsmiddel. Beholdningen vurderes da til laveste av kostpris og salgsverdi fratrukket salgskostnader. Utenlandsk valuta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Norske kroner er funksjonell valuta for morselskapet og de vesentligste datterselskapene. Datterselskaper med annen funksjonell valuta enn norske kroner står for mindre enn 5 % av konsernets omsetning. Disse regnes om til norske kroner etter dagskursmetoden. Ved utarbeidelse av regnskapene til de enkelte selskapene blir transaksjoner i andre valutaer enn selskapets funksjonelle valuta omregnet til funksjonell valuta ved å benytte kursen på transaksjonsdagen. Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Disse valutaeffektene føres under finansposter. Finansielle instrumenter Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier: a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, b) Utlån og fordringer, c) Finansielle forpliktelser til amortisert kost. Klassifiseringen avhenger av hensikten med instrumentet og foretas ved anskaffelse. a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet er finansielle instrumenter holdt for handelsformål. Alle derivater må klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. For derivater som ikke er kontantstrømsikring vil verdiendringer føres over resultatet. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO2-kvoter, som er inngått i kraft av fullmakter som følger av handelsbøker (trading), er definert som finansielle instrumenter. Disse er, sammen med tilsvarende kontrakter som gjøres opp finansielt vurdert til virkelig verdi. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO2-kvoter, som er inngått i kraft av fullmakter knyttet til eget behov for bruk eller avsetning for egen produksjon, og som ikke inneholder innebygde AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

44 derivater, regnskapsføres ved levering. Kontrakter inngått for ulike formål føres i adskilte bøker. Agder Energi har fysiske kontrakter om salg av energi hvor oppgjørsvalutaen er euro. Valutadelen i slike kontrakter v urderes ikke til å være et innebygd derivat som må skilles ut og regnskapsføres separat som et frittstående derivat. Slike kontrakter regnskapsføres i sin helhet ved levering. Presentasjon av derivater i resultat og balanse Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. Kraftkontrakter handlet over kraftbørs presenteres netto. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av derivater på egne linjer. Endring i verdi av energiderivater presenteres under driftsinntekter, mens endring i verdi av rente- og valutaderivater presenteres under finansposter. Ved realisering presenteres realiserte verdier på kraftderivater under energisalg, mens realiserte verdier på valutaderivater presenteres som netto finansinntekt eller -kostnad. Løpende oppgjør på rentederivater presenteres som finanskostnad. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Kundefordringer og andre fordringer hvor renteeffekten er ubetydelig, regnskapsføres til pålydende fratrukket nedskrivning. Nedskrivning foretas når det foreligger objektive indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. c) Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser måles ved første gangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskost nader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Sikring For å styre risikoeksponeringen knyttet til endringer i kraftpriser, valuta og rente benytter konsernet valutalån i euro og derivater, slik som kontrakter for kjøp og salg av kraft, valuta og CO2-kvoter, samt rentebytteavtaler. Formålet med disse er å sikre kontantstrømmene fra fremtidig kraftproduksjon samt å unngå kraftige svingninger i rentekostnaden knyttet til låneporteføljen. For hoveddelen av konsernets sikringsforhold oppfylles ikke regnskapsstandardens krav til dokumentasjon av sikringseffektivitet. Derfor reflekteres ikke sikringen i regnskapet for disse kontrakt ene selv i de tilfellene hvor formålet med inngåelsen av disse er sikring. I disse tilfellene regnskapsføres sikringsinstrumentene som finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet. For konsernets lån i euro og enkelte rentebytteavtaler, herunder kombinerte valuta- og rentebytteavtaler oppfylles vilkårene for sikringsbokføring etter IAS 39, og sikringsbokføring benyttes. Disse sikringsforholdene regnskaps føres i konsernregnskapet på følgende måte: Kontantstrømsikring Agder Energi benytter kontantstrøm sikring for i størst mulig grad å fjerne eksponeringen mot fluktuasjoner i k ontantstrømmer. Dette gjelder valuta risikoen knyttet til svært sannsynlige fremtidige kraftinntekter samt sikring av faste rentebetalinger i norske kroner for et lån som er tatt opp i USD. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentet føres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet, mens den ineffektive delen innregnes under finansposter i resultatregnskapet. Den effektive delen av verdiendringene på sikringsinstrumentet resirkuleres over resultatregnskapet når det sikrede objektet påvirker resultatregnskapet, sånn som når det sikrede kraftsalget inntektsføres. Virkelig verdi-sikring Agder Energi benytter virkelig verdi- sikring for å sikre valutarisikoen for rentebærende gjeld og renterisikoen for fastrentelån. For konsernets virkelig verdi-sikringer er sikringsinstrumentet et derivat som regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Sikrings objektet er lån hvor regnskapsført verdi justeres med verdiendringer knyttet til de sikrede risikoene. Også disse verdi endringene resultatføres. Verdiendringer på sikringsobjekt og sikringsinstrument resultatføres som finanskostnad. Erstatninger Konsernet betaler erstatning til grunn eiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg betales det erstatning for eventuelle skader som er påført skog, grunn og lignende. Erstatningene er dels engangsutbetalinger og dels evigvarende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av årlige erstatningsutbetalinger og kostnader til leveranse av frikraft er klassifisert som avsetninger for forpliktelser. Dersom frikraftavtalen inneholder en mulighet for finansielt oppgjør, er avtalen vurdert som et derivat som regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Ved første gangs innregning er motposten til forpliktelsen en vassdragsrettighet, som presenteres under varige driftsmidler. I etterfølgende perioder vil årlige erstatningsutbetalinger samt endring i avsetning føres som andre drifts kostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

45 Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonspris. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør, hvor Agder Energi faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonsprisen. Nåverdi av mindreverdien knyttet til salg av konsesjonskraft i forhold til spotpris er ikke balanseført, men er presentert i note 3. reversere i samme periode. Det vurderes om utsatt skattefordel kan utnyttes og beløp som det er klart sannsynlig at kan utnyttes, blir balanseført. Det blir årlig betalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som oppnås ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige avgifter er ikke regnskapsført, men er beregnet og vist i note 9. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 3 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, skattemessige avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket m ultiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Den aktuelle normrenten er 1,5 % for 213. For grunnrenteskatt gjelder såkalt verksamordning hvor man kan samordne positiv og negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk. Verksamordning gjelder kun for negativ grunnrenteinntekt oppstått i 27 eller senere. Negativ grunnrenteinntekt oppstått før 27 kan kun utnyttes i det kraftverket hvor den har oppstått. E ventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt. Fremføringsrenten er 2,5 % for 213. Skatt Alle selskaper i konsernet er underlagt ordinær overskuddsbeskatning. Agder Energi Vannkraft er i tillegg underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet står derfor overfor både overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skatte fordel. Dette gjelder ikke for utsatt skatt/ skatte fordel på poster som er ført som andre inntekter og kostnader i totalresultatet eller direkte mot egen kapitalen samt utsatt skatt/skattefordel oppstått i forbindelse med virksomhetssammenslutninger. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt presenteres netto så langt de forventes å Naturressursskatt Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre pr. kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot naturressursskatten. Utsatt skattefordel og utsatt skatt knyttet til grunnrenteskatt I beregningen av balanseført utsatt skatt og utsatt skattefordel inngår midlertidige forskjeller på driftsmidler, pensjoner og enkelte avsetninger samt deler av akkumulert negativ grunnrente. Negativ grunnrente balanseføres for den delen som kan motregnes mot midlertidige forskjeller og for den delen som det er sannsynliggjort at vil kunne utnyttes innenfor en tidshorisont på 1 år. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med en nominell skattesats på 31 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt presenteres brutto. Klassifisering som kortsiktig/langsiktig En eiendel klassifiseres som omløpsmiddel når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli realisert i, eller holdes for salg eller forbruk i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forventes å bli realisert innen tolv måneder etter balansedagen, eller: d) Den er i form av kontanter eller en kontantekvivalent med mindre den er underlagt en begrensning som gjør at den ikke kan realiseres eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter balansedagen. En forpliktelse klassifiseres som kort siktig når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli gjort opp i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter balansedagen, eller: d) Foretaket har ingen ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig post. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

46 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er balanseført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, herunder goodwill, avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanse føres i den grad det forventes sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Varige driftsmidler Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Vassdrags rettigheter klassifiseres som varige driftsmidler. Avskrivningene starter når eiendelene er tilgjengelige for bruk. A nskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe og sette eiendelen i stand for bruk. Lånerenter for større investeringer beregnes basert på konsernets gjennomsnittlige lånerente i tilvirkningsperioden og balanseføres som en del av anskaffelses kost. Utgifter pådratt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende ved likehold, kostnadsføres. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres. A nskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Tomter er ikke gjenstand for avskrivning. Vassdrags rettigheter avskrives heller ikke siden disse ikke er omfattet av hjemfall, men testes årlig for verdifall. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over p erioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller utrangeres, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatført som annen driftskostnad eller -inntekt. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fraregnes balanseført verdi av de delene som ble skiftet ut og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Agder Energi Nett mottar hvert år anleggsbidrag fra kunder som helt eller delvis finansierer nytilkoblinger eller forsterkninger i nettet. Mottatt anleggsbidrag føres som en reduksjon i balanseført verdi på den investeringen det er ment å dekke. Leieavtaler Leieavtaler klassifiseres som finansielle eller operasjonelle avhengig av om det vesentligste av risiko og avkastning er overført til Agder Energi som leietaker. Omfanget av finansielle leieavtaler er begrenset, og Agder Energi har i hovedsak operasjonelle leieavtaler. For sistnevnte kostnadsføres leiebetalinger løpende. Nedskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter, KGE). Hoveddelen av konsernets driftsmidler finnes i vannkraft- og nettvirksomheten. Innenfor vannkraft vurderes kraftverk som ligger i samme vassdrag og som styres samlet som én KGE. Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill. Varebeholdninger Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader. Anskaffelseskost fastsettes etter FIFO-prinsippet. Magasinbeholdning Konsernets mest verdifulle råvarelager består av lagret vann i magasinene. I samsvar med etablert praksis i kraftbransjen føres verdiene av vannmagasin beholdningene ikke opp som eiendel i balansen. Konsernkontoordning Agder Energi AS inngår i konsern kontoordning med datterselskapene, og konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Eksterne renteinn tekter og rentekostnader knyttet til konsern kontoordningen presenteres som renteinntekter og rentekostnader i resultat regnskapet til konsernet. I k onsernets balanse presenteres netto innestående eller trekk som henholdsvis betalingsmidler e ller kortsiktig rentebærende gjeld. Likvide midler Betalingsmidler omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Utbytte Foreslått utbytte er klassifisert som egenkapital. Utbyttet reklassifiseres til kortsiktig gjeld når det blir vedtatt av generalforsamlingen. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Avsetning for forpliktelser innregnes når konsernet har en eksisterende forpliktel- AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

47 se som resultat av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at konsernet vil måtte gjøre opp for forpliktelsen. Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene på balansedatoen og diskonteres til nåverdi der effekten er vesentlig. Pensjoner Ytelsesplaner En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelses planer er nåverdien av de frem tidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen, redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Estimatavvik som skyldes endringer i a ktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres over totalresultatet som andre inntekter og kostnader. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke er betinget av videre opptjeningstid, resultatføres direkte. Endring som ikke gis med tilbakevirkende kraft resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Netto pensjonsforpliktelser for under finansierte ordninger og ikke-fonds baserte ordninger som dekkes over drift, er klassifisert som avsetning for langsiktig forpliktelse. separat juridisk enhet uten ytterligere forpliktelser for konsernet etter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad når de forfaller. Anleggsmidler holdt for salg og ikke videreført virksomhet Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres bokførte verdi primært vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon og ikke gjennom fortsatt bruk. Dette gjelder i de tilfellene hvor ledelsen har forpliktet seg til å gjennomføre en salgsprosess og konkrete forhandlinger er innledet før regnskapsperiodens slutt. Eiendeler holdt for salg verdsettes til laveste av bokført verdi og virkelig verdi redusert med salgskostnader. Eiendeler holdt for salg presenteres samlet på en egen linje i balansen. Tilsvarende gjøres for gjeldsposter. I resultatregnskapet presenteres ikke videreført virksomhet på egen linje for resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet. Sammenligningstallene endres kun i resultatregnskapet. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Nye regnskapsstandarder og fortolkninger Agder Energi har i 213 tatt i bruk følgende nye eller endrede regnskaps standarder: Periodens pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader. Kostnaden består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på netto pensjonsforpliktelse og arbeidsgiveravgift. IAS 1 presentasjon av finansregnskap: Det er gjort en endring i standarden som medfører krav om å gruppere andre inntekter og kostnader i totalresultatet basert på om postene i senere perioder kan reklassifiseres over resultatet eller ikke. Innføringen har kun hatt en presentasjonsmessig effekt. Innskuddsplaner En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en IAS 19 ytelser til ansatte: Det er gjort flere endringer i standarden. For Agder Energi er den vesentlige endringen at a vkastning på pensjonsmidlene ikke lenger skal tilsvare forventet avkastning, men settes lik diskonteringsrenten på pensjonsforpliktelsene. Avvik mellom faktisk avkastning og resultatført avkastning skal fremdeles føres som estimatavvik i utvidet resultat. Anvendt på regnskapet for 212 ville endringen medført en økning i pensjonskostnaden på 34 mill. kr og en reduksjon i resultat etter skatt på 24 mill. kr. Det positive estimatavviket i 212 ville økt med 34 mill. kr. Totalresultatet ville vært uendret. ligningstallene er endret med Sammen disse beløpene. IFRS 7 Finansielle instrumenter, opplysninger: Det er gjort endringer i standarden vedrørende notekrav i forbindelse med motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser. Endringen har ikke hatt noen innvirkning på Agder Energis rapporterte resultat og balanse. IFRS 13 virkelig verdi-måling: Standarden samler og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. Endringen har ikke hatt noen innvirkning på Agder Energis rapporterte resultat og balanse. Følgende endringer i relevante regnskapsstandarder og fortolkninger er utgitt, men ikke trådt i kraft ved avleggelsen av regnskapet: IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon: Standarden er endret for å klargjøre innholdet i kriteriene for motregning. Agder Energi vil ta i bruk standarden fra 1. januar 214. IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet: Som en konsekvens av de nye standardene IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak, er tittelen på IAS 28 endret til Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet, og IAS 28 beskriver nå anvendelsen av egenkapitalmetoden for investeringer i felleskontrollert virksomhet, i tillegg til tilknyttede AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

48 foretak. Agder Energi har konkludert med at endringene ikke kommer til å påvirke regnskapet. Agder Energi vil ta i bruk standarden fra 1. januar 214. IFRS 9 Finansielle instrumenter: Standarden omfatter pr. i dag første og andre fase av IASBs arbeid med å erstatte dagens IAS 39. Første fase omhandler klassifisering og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser, mens andre fase omhandler sikringsbokføring. Siste fase av dette prosjektet gjelder måling til amortisert kost og nedskrivning av finansielle eiendeler. Virkningstidspunkt er ikke fastsatt, men forventes tidligst å bli satt til regnskapsår som begynner 1. januar 217 eller senere. Konsernet vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 i samsvar med de øvrige fasene, så snart endelig standard, inkludert alle fasene er publisert. IFRS 1 Konsernregnskap: Standarden gir en ny definisjon av kontroll, men bygger på prinsippene i IAS 27. Formålet er at den skal klargjøre de kravene som enten fremgikk implisitt eller var mindre utdypet i IAS 27. Agder Energi har konkludert med at endringene ikke kommer til å påvirke regnskapet. Agder Energi vil ta i bruk standarden fra 1. januar 214. IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger: Standarden vil erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. IFRS 11 gir nye retningslinjer for når bruttometoden og når egenkapitalmetoden skal benyttes blant annet kan ikke bruttometoden lenger benyttes for felleskontrollerte foretak. Agder Energi har betydelige investeringer i felleskontrollert virksomhet, men har konkludert med at endringene ikke kommer til å påvirke regnskapet. gder Energi vil ta i bruk standarden fra A 1. januar 214. IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak: Standarden inneholder alle notekrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, samt de notekravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg innføres det en del nye krav til tilleggsopplysninger. Agder Energi vil ta i bruk standarden fra 1. januar 214. IFRIC 21 - Avgifter: Klargjør regnskapsføring av betalingsforpliktelser for avgifter innen rammen av IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Agder Energi vil ta i bruk fortolkningen fra 1. januar 214. SENTRALE VURDERINGER I ANVENDELSEN AV REGNSKAPSPRINSIPPENE Nedenfor omtales de områder hvor ledelsens vurderinger er vesentlige ved anvendelsen av konsernets regnskaps prinsipper. grenser for når slike kontrakter skal anses for å være gjort opp finansielt vil i enkelte tilfeller bygge på en skjønnsmessig vurdering. Ikke finansielle energikontrakter Ikke finansielle energikontrakter, som i tråd med bestemmelsene i IAS 39 v urderes som kontrakter hvor netto finansielt oppgjør er mulig, behandles som om disse kontraktene var finansielle instrumenter. Dette gjelder med mindre kontraktene er inngått og fortsatt holdt med formål om mottak eller leveranse av energien i tråd med konsernets behov for å kjøpe, selge eller bruke energien (eget bruk-unntaket). Fastsetting av Ledelsen har, basert på kriteriene i IAS 39, etter beste skjønn vurdert hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen av finansielt instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært som følge av eget bruk-unntaket. Kontrakter som defineres som finansielle instrumenter regnskapsføres til virkelig verdi i balansen og med verdiendringer over resultatet, mens de som faller utenfor definisjonen regnskapsføres hovedsaklig ved levering. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter til stat og kommuner er ment å skulle kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Forpliktelser knyttet til mindreverdi av fremtidige konsesjonskraftleveranser og fremtidige konsesjonsavgifter følger av lovbestemte krav og er ikke-kontraktsmessige forpliktelser. Forpliktelsene regnskapsføres derfor ikke, men nåverdien av disse er beregnet, og verdien fremgår i note 3 og note 9. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

49 USIKKERHET I ESTIMATENE SENTRALE REGNSKAPSESTIMATER Utarbeidelse av regnskapet forutsetter at ledelsen gjør vurderinger og antakelser. Disse påvirker rapporterte eiendeler og gjeld, samt rapportering av betingede eiendeler og forpliktelser på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader for rapporteringsperioden. De faktiske resultatene kan avvike fra disse estimatene. De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater er redegjort for nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle kraft kontrakter og kraftkontrakter som ikke faller inn under eget bruk-unntaket er delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er eskrevet i note 28. Virkelig verdi av b rente- og valutaderivater er basert på markedspraksis og bekreftet fra e ksterne markedsaktører. det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der avkastningskrav, priser, driftsmarginer og salgsvolum er de viktigste faktorene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivninger i resultatregnskapet. Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger, og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivningene, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Utsatt skattefordel Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse er spesielt avhengig av forutsetninger om fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Det vises til note 13 for en nærmere beskrivelse. Nedskrivninger Konsernet har betydelige investeringer i immaterielle eiendeler, varige driftsmidler, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivning når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametere. Det henvises til note 23 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

50 NOTER NOTE 1 SEGMENTINFORMASJON RO vannkraft og RO nett LOS kraftforvaltning RESULTAT Note Driftsinntekter herav eksterne driftsinntekter herav interne driftsinntekter Energi- og overføringskostnader Andre varekostnader 5-1 Lønnskostnader Andre driftskostnader Driftsresultat før av- og nedskrivninger Av- og nedskrivninger Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 12 Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt videreført virksomhet Resultat etter skatt ikke videreført virksomhet BALANSE Sum eiendeler Egenkapital Sum segmentgjeld Sysselsatt kapital 1) Rentebærende gjeld Funds from operation (FFO) 2) Bokført verdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Investeringer i immaterielle eiendeler 3) Investeringer i varige driftsmidler 3) Årsverk videreført virksomhet ) Egenkapital + rentebærende gjeld 2) Underliggende EBITDA + utbytte fra TS og FKV + finansinntekter - betalbar skatt 3) Inklusiv tilgang av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler fra oppkjøpt virksomhet AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 5

51 Otera Mor/annet Konsernposter/ Totalt GRS IFRS-justeringer Totalt IFRS elimineringer Segmentinformasjonen presenteres i samsvar med rapportering til konsernledelsen. Segmentrapporteringen blir brukt av Agder Energis ledelse for å vurdere utviklingen og å allokere ressurser til de ulike virksomhetsområdene. Driftssegmentene presenteres i henhold til hvordan virksomheten styres, og tar utgangspunkt i de interne resultatområdene (RO). RO nett presenteres som eget segment. RO vannkraft og RO kraftforvaltning presenteres samlet som ett segment. For RO marked presenteres LOS og Otera som egne segmenter som følge av selskapenes størrelse og ulike virksomhet, mens Agder Energi Varme inngår i mor/annet. Regnskapstall er rapportert etter god regnskapsskikk (GRS) siden dette benyttes i den interne ledelses- og styringsoppfølgingen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

52 Segmentinndeling ved årets utgang Selskap Eierandel Hovedvirksomhet VANNKRAFT OG KRAFTFORVALTNING Agder Energi Vannkraft AS 1 % Agder Energi Kraftforvaltning AS 1 % Produksjon og salg av vannkraft NETT Agder Energi Nett AS 1 % Distribusjon av elektrisk kraft på Agder LOS LOS AS 1 % Salg av energi til sluttbrukermarkedet OTERA Underkonsern Otera Otera AS 1 % Otera Infra AS 1 % Otera Elektro AS 1 % Otera XP AS 1 % Underkonsern Otera AB 76 % MOR/ANNET Agder Energi AS Innovasjon og FoU AS 1 % Agder Energi Næringsbygg AS 1 % Lundevågveien 11 AS 1 % Bjerkreim Vind AS 51,2 % Underkonsern Baltic Hydroenergy 65,9 % Underkonsern Agder Energi Varme Agder Energi Varme AS 1 % Norsk Varme- og Energiproduksjon AS 1 % Underkonsern Agder Energi Venture Agder Energi Venture AS 1 % NorgesFilm AS 93,8 % Smart Grid Norway AS 6 % Xynergo AS 1 % Verdisikring Safety AS 71 % ReSiTec AS 1 % Underkonsern Netsecurity 1 % Underkonsern Norsk Energigjenvinning 67,1 % Underkonsern NetNordic 54,6 % Underkonsern Bio Energy 67,9 % Underkonsern Meventus 1 % Underkonsern Enfo Energy 1 % Elektroentreprenørvirksomhet Fra (fra 67 %) Produksjon og salg av termisk energi, innovasjon- og venturevirksomhet, eiendomsselskap og morselskap Morselskap, fusjonert med Solvea i 213 Kjøp 3.4. og emisjon Emisjon januar 213 og kjøp april 213 (fra 35,7 %) Fra (fra 51 %) Fra I Konsernposter/elimineringer inngår eliminering av konserninterne poster. Transaksjoner mellom segmentene er basert på markedsvilkår. I IFRS-justeringer inngår posteringer i konsernregnskapet som følge av at segmentene vises etter god regnskapsskikk (GRS) mens konsernregnskapet avlegges i henhold til IFRS. Det alt vesentlige av Agder Energi sin omsetning skjer mot kunder i Norge eller mot Nord Pool (markedsplass for krafthandel, fysiske kontrakter). Underkonsernet Otera AB (76 % eierandel) sin omsetning er mot det svenske markedet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

53 NOTE 2 TILGANG OG AVGANG AV VIRKSOMHETER SAMT UTKJØP AV MINORITETER Følgende tilganger og avganger av virksomheter fant sted i 213 og 212. Alle tilganger er regnskapsmessig behandlet etter oppkjøpsmetoden. Oversikten inkluderer ikke kapitalutvidelser eller annen finansiering fra Agder Energi. Tilganger 213 Selskap Land Bjerkreim Vind AS Norge Enfo Energy AS Norge Otera AB Sverige PacketFront Solutions AB Sverige Siemens Enterprise Communications AS Danmark Smart Grid Norway AS Norge Verdisikring Safety AS Norge Kjøpt andel i 213 1,2 1, 9, 1, 1, 24,3 2, Eierandel Virksomhet pr ,2 Vindkraft 1, Aggregatorteknologi 76, Entreprenør 1, Telecom 1, Telecom 6, Smarte nett 71, Alarmsystemer Samlet kostpris for andeler kjøpt i 213 utgjør 77 mill. kr. Beregning av netto eiendeler og goodwill på oppkjøpstidspunktet for oppkjøp i 213 Balanseførte verdier Merverdi- Oppkjøps(IFRS) på oppkjøpstidspunktet allokering balanse Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 2 2 Finansielle anleggsmidler 8 8 Varer 1 1 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Betalingsmidler Utsatt skatt Langsiktig gjeld -9-9 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Netto eiendeler Minoritetsinteresser 16 Netto eiendeler oppkjøpt 76 Goodwill -11 Sum netto eiendeler oppkjøpt samt goodwill 64 Vederlag for aksjene, betalt med kontanter 41 Verdi av aksjer i oppkjøpte selskaper, anskaffet før oppkjøpstidspunktet 1) 24 Totalt vederlag 64 1) Reklassifisert fra investering i felleskontrollerte foretak til datterselskaper. Resultatført beløp i forbindelse med reklassifiser ingen utgjør 12 mill. kr. Se note 17. Tabellen over gjelder kjøp av ny virksomhet i 213. For alle virksomhetskjøp i 213 er minoritetsinteresser verdsatt til virkelig verdi. Transaksjoner som gjelder utkjøp av minoritetsinteresser inngår ikke i oppstillingen. Agder Energi har i 213 inntektsført 19 mill. kr som følge av at virkelig verdi på overdratte eiendeler og gjeld oversteg verdien av vederlaget betalt for disse. Inntektsføringen er knyttet til ett oppkjøp hvor partene tok hensyn til forventede restruktureringskostnader som ikke kvalifiserte for balanseføring etter IFRS. Om lag halvparten av restruktureringskostnadene er påløpt og resultatført i 213. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

54 Avganger 213 Agder Energi har i 213 bare hatt uvesentlige avganger av datterselskap. Tilganger 212 Selskap Land Baltic Hydroenergy AS Norge Meventus ApS Danmark ReSiTec AS Norge Verdisikring Safety AS Norge Otera XP AS Norge Kjøpt andel i ,2 1, 1, 51, 25, Eierandel pr ,9 1, 1, 51, 1, Virksomhet Vannkraft Vindmåling Gjenvinning Alarmsystemer Entreprenør Samlet kostpris for andeler kjøpt i 212 utgjør 22 mill. kr. Avganger 212 Agder Energi har i 212 solgt aksjene i LOS Bynett, Bynett Privat og Sopran. For nærmere beskrivelse, se note 35. NOTE 3 ENERGIOMSETNING Agder Energi optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Agder Energi har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktspris og spotpris (systempris for finansielle kontrakter). De finansielle kraftkontraktene er nærmere beskrevet i note 29. Agder Energi har i tillegg langsiktige fysiske avtaler med industrikunder. Disse utgjør totalt 7,7 TWh, hvorav 9 % av volumet gjelder perioden Konsernets energisalg og kjøp er spesifisert i tabellen nedenfor. Energisalg Spot og regulerkraft Konsesjonskraft og fysiske kraftavtaler inngått før ) Fysiske kraftavtaler inngått etter ) Finansielle avtaler inngått for sikringsformål 2) El-sertifikat (egen produksjon) 2 Frittstående trading og opprinnelsesgarantier Annet Sum produksjonsvirksomhet Sluttbruker Nett Fjernvarme Annet 9 Elimineringer Sum ) Energiloven ble vedtatt i ) Gjelder realiserte verdier. Endring i urealiserte verdier fremkommer i note 7. Selv om formålet er sikring, benyttes ikke sikringsbokføring for disse avtalene. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

55 Energikjøp Spot og regulerkraft Frittstående trading og opprinnelsesgarantier Annet 1 2 Sum produksjonsvirksomhet Sluttbruker Nett Fjernvarme Annet 2 Elimineringer Sum Nedenfor angis nøkkeltall for produksjonsvirksomheten samt mer-/mindreverdier av produksjonen i forhold til spotverdi Netto produksjonsvolum (fratrukket pumping) Magasinbeholdning ved utgangen av året Magasinbeholdning i % av kapasitet 81 % 85 % Spotverdi netto produksjon Mer-/mindreverdi konsesjonskraft og fysiske avtaler inngått før Mer-/mindreverdi av sikringsavtaler El-sertifikat (egen produksjon) 2 Mer-/mindreverdi frittstående trading og opprinnelsesgarantier Mer-/mindreverdi andre forhold Netto energiomsetning produksjonsvirksomhet Sikringsavtaler gjelder både finansielle avtaler og langsiktige fysiske industriavtaler som inngår i en økonomisk sikringsstrategi. Agder Energis produksjonsressurs er tilgjengelig gjennom konsesjoner. Agder Energi har direkte eller gjennom brukseierforeninger og felleskontrollerte virksomheter, regulerings- og ervervskonsesjoner uten hjemfall til staten med unntak av noen mindre reguleringer i Arendalsvassdraget. Disse utgjør mindre enn 1 % av samlet reguleringsevne. Agder Energi har evigvarende leveringsforpliktelser på årlig 541 GWh til kommuner som har rett til å kjøpe kraft til konsesjonskraftpris. Konsesjonskraftprisen fastsettes for de fleste konsesjoner årlig av OED, men Agder Energi har noen konsesjoner der prisen fastsettes individuelt etter myndighetsbestemte retningslinjer. Konsesjonskraft blir inntektsført på leveringstidspunktet. Mindreverdien for konsesjonskraften (målt mot markedspriser) er beregnet til 3,2 milliarder kr. Det er ikke gjort avsetninger i regnskapet for konsesjonskraft siden konsesjonskraftprisen er vurdert til å dekke kostnader ved produksjon. I beregningen er det benyttet en nominell rente før skatt på 5, %, en prisforskjell på 15 øre/kwh og en inflasjonsforventning på 2,5 %. (Volum i GWh) Konsesjonskraftvolum (GWh) Konsesjonskraftpris (øre/kwh) ,9 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT ,8 55

56 NOTE 4 OVERFØRINGSINNTEKTER Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nettselskapenes inntekter gjennom fastsettelse av en årlig inntektsramme. Nettselskapet fastsetter nettleien til kundene med utgangspunkt i den tildelte inntektsrammen og forventet levert volum av elektrisk kraft. Ved ulikheter mellom faktisk og forventet volum, vil det beregnes en mer- eller mindreinntekt som utgjør differansen mellom avregnede nettinntekter og tillatte inntekter (inntektsrammen). Denne differansen blir i nettselskapets regnskap behandlet som henholdsvis gjeld eller fordringspost. I konsernregnskapet, som avlegges etter IFRS-prinsipper, kvalifiserer ikke mer- eller mindreinntekten som balansepost, og det er avregnede inntekter som resultatføres. 213 Inntektsført i konsernet av neste års inntektsramme -79 Ikke balanseført akkumulert merinntekt nettvirksomhet NOTE 5 ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE VAREKOSTNADER Andre driftsinntekter Note 213 Entreprenørvirksomhet Tjenestesalg 99 Kommunikasjon 225 Øvrig salg 144 Sum Entreprenørvirksomhet knytter seg til Otera og er relatert til virksomhetsområdene elkraft, samferdsel, telecom og elektro (herunder bygg og anlegg, service, offshore, maritim og landbasert industri). Andre varekostnader Note 213 Entreprenørvirksomhet Tjenestesalg Kommunikasjon 14 Øvrig kjøp 218 Sum NOTE 6 LANGSIKTIGE TILVIRKNINGSKONTRAKTER Prosjekter under utførelse er relatert til entreprenørvirksomheten. Prosjektene utføres for kunde og regnskapsføres i samsvar med løpende avregningsmetode. Andel fortjeneste inntektsføres i takt med fullføringsgraden i prosjektet. Fullføringsgraden beregnes som forholdet mellom påløpte prosjektkostnader og estimerte totalkostnader for prosjektet. Estimert tap på prosjektene er resultatført. Inntekter på fastpriskontrakt innregnet i driftsinntekter Inntekter på kontrakter under utførelse Opptjente, ikke fakturerte prosjektinntekter inkludert i andre fordringer Forskuddsfakturert produksjon inkludert i annen kortsiktig gjeld Påløpte kostnader på kontrakter under utførelse Andel utestående fordringer holdt tilbake iht. betingelser i kontrakt Gjenværende omsetning på tapsprosjekter AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

57 NOTE 7 UREALISERTE VERDIENDRINGER ENERGIKONTRAKTER Spesifikasjon av resultatmessige effekter av finansielle instrumenter pr. klasse: Note Produksjonssikringsportefølje eksklusiv industrikraft Erstatningskraftavtaler med finansielt oppgjør Industrikraftkontrakter med finansielt oppgjør Sluttbrukerportefølje Sum Tilbakeføring av urealiserte verdier pr på kontrakter som er realisert i løpet av året 1) Verdiendringer på kontrakter som ikke er realisert pr Sum Oppstillingen over gjelder kraftkontrakter som er pliktig vurdert til virkelig verdi over resultatet etter IAS 39. 1) Verdi ved inngangen til 213 (212) av kontrakter som har blitt realisert i løpet av 213 (212). NOTE 8 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Note Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) Andre ytelser og refusjoner 3 47 Balanseført lønn ved egne investeringsarbeider Sum Antall årsverk videreført virksomhet pr Når det gjelder ytelser til ledende ansatte, vises det til note 33. NOTE 9 EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSAVGIFTER Konsesjonsavgifter Eiendomsskatt Sum Konsesjonsavgifter er evigvarende erstatningsbetalinger som skal kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Avgiften betales årlig og den prisjusteres med konsumprisindeksen ved første årsskifte fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Årlige og varige erstatningsutbetalinger til kompensasjon for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger, prisjusteres etter samme regler som for konsesjonsavgifter. Nåverdien av konsesjonsavgiftforpliktelsene, som ikke er avsatt for i regnskapet, er beregnet til 1 51 millioner kroner diskontert med en rente på 3,5 % i henhold til forskrift om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond, mv. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

58 NOTE 1 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kostnader eiendom Leie maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Reparasjoner og vedlikehold utstyr Entreprenørtjenester Drift/vedlikehold IT Tekniske konsulenter Administrative konsulenter Andre fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, porto, mv. Kostnader transportmidler Leasing Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv. Salgs-, reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver Forsikringspremier Andel andre driftskostnader i felleskontrollert virksomhet Øvrige driftskostnader Sum NOTE 11 HONORAR TIL EKSTERN REVISOR Ernst & Young er konsernets revisor og reviderer mor- og datterselskaper med unntak av enkelte mindre datterselskap. (Beløp i 1 kr eks. mva.) Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjonen Sum AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

59 NOTE 12 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Note Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 17 Realisert netto valutagevinst 1) Renteinntekter utlån 2) Andre renteinntekter Realisert gevinst aksjer og mottatt utbytte Andre finansinntekter Finansinntekter Urealiserte verdiendringer valutakontrakter 3) 27 Urealiserte verdiendringer rentekontrakter 27 Urealiserte verdiendringer valuta og rente Rentekostnader lån 4) Rentekostnader finansielle rentederivater Aktiverte byggelånsrenter Nedskrivning finansielle anleggsmidler 5) Andre finanskostnader Finanskostnader Netto finansposter ) Består i hovedsak av netto realisert gevinst på valutaterminer og realisert gevinst ved innfrielse av valutalån i ) Gjelder renteinntekter på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost. 3) Fordeler seg som følger: Tilbakeføring av urealiserte verdier pr på kontrakter som er realisert i løpet av året* Verdiendringer på kontrakter som ikke er realisert pr Sum * Verdi av kontrakter som var inngått ved inngangen til 213 (212) og som har blitt realisert i løpet av 213 (212). 4) Vedrører rentekostnader på lån vurdert til amortisert kost. 5) Nedskrivning aksjer og andre finansielle anleggsmidler. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

60 NOTE 13 SKATT Skattekostnad i resultatregnskapet Overskuddsskatt, betalbar, 28 % 474 Grunnrenteskatt, betalbar, 3 % 298 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt, 27 %/28 % 5 Endring utsatt skatt grunnrente, 31 %/3 % 72 Korreksjon tidligere års ligning -9 Sum skattekostnad i resultatregnskapet Avstemming av nominell og effektiv skattesats Resultat før skatt Forventet skattekostnad ved 28 % Skatteeffekt av Permanente forskjeller, 28 % 5 Grunnrenteskatt inklusiv utsatt skatt, 31 %/3 % 37 Endringer vedrørende tidligere år -9 Netto effekt endrede skattesatser 2 84 Sum skattekostnad Effektiv skattesats 5 % 43 % Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og negativ grunnrenteinntekt til fremføring Alminnelig inntekt Driftsmidler Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser -67 Andre langsiktige forpliktelser Derivater Annet Brutto forskjeller Skattesats 27 % 28 % Netto utsatt skattefordel(-)/utsatt skatt(+) Grunnrenteinntekt Midlertidige forskjeller Negativ grunnrenteinntekt til fremføring som forventes anvendt gjennom inntjening de neste 1 år Brutto forskjeller Skattesats 31 % 3 % Netto utsatt skattefordel(-)/utsatt skatt(+) Herav presentert i regnskap som: Utsatt skatt Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel av negativ grunnrenteinntekt til fremføring som ikke er balanseført, 31 %/3 % -435 Utsatt skattefordel av underskudd til fremføring som ikke er balanseført, knyttet til alminnelig inntekt, 27 %/28 % I vurderingen knyttet til sannsynliggjøring av konsernets mulighet til å utnytte opparbeidet negativ grunnrenteinntekt til fremføring, er det ved beregning av utsatt skattefordel grunnrente lagt til grunn et konservativt fremtidig prisbilde på kraft og et fremtidig rentenivå på statskasseveksler mellom 1,5 % og 4,5 %. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 6

61 Note Bevegelse i netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) gjennom året Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) forrige år Korrigering av tidligere års feil Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) Netto avgang -1 5 Netto tilgang fra kjøpt virksomhet i året -8-4 Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i egenkapitalen* 1 Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i totalresultatet** Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i resultatet 77 8 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) * Herav gjelder -4 mill. kr effekter knyttet til endring av skattesatser i 213 ** Herav gjelder 7 mill. kr effekter knyttet til endring av skattesatser i 213 Årets endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet Estimatavvik pensjon 51 Kontantstrømsikring -38 Netto endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet NOTE 14 AV- OG NEDSKRIVNINGER Note Avskrivning immaterielle eiendeler 15 Nedskrivning immaterielle eiendeler 15 Avskrivning varige driftsmidler 16 Nedskrivning varige driftsmidler 16 Sum av- og nedskrivninger i driftsresultatet Nedskrivning finansielle eiendeler 12 Sum av- og nedskrivninger i kontantstrømoppstilling AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

62 NOTE 15 IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill ProgramAndre Sum vare immaterielle immaterielle eiendeler eiendeler Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Balanseført verdi Tilgang Avskrivninger Nedskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Økonomisk levetid/avskrivningstid Årlig test for verdifall 3-5 år 3-8 år Nedskrivningstest av goodwill Konsernet tester goodwill for nedskrivning årlig, eller oftere hvis det er forhold som tyder på at det er inntrådt verdifall. Testen utføres i 4. kvartal. Agder Energi har ikke identifisert andre immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid. Goodwill som har oppstått i forbindelse med oppkjøp er fordelt som følger: Spesifikasjon av balanseført goodwill Otera LOS NEG Øvrige Balanseført verdi goodwill Det er i 213 foretatt nedskrivning av goodwill med 27 mill. kr. Nedskrivningen gjelder Otera. For øvrige goodwillposter er det ikke identifisert behov for nedskrivning. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

63 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

64 NOTE 16 VARIGE DRIFTSMIDLER VassdragsEienReguKraftverk rettigheter dommer leringsegne anlegg Balanseført verdi Korreksjon av tidligere års avskrivining Balanseført verdi Tilgang Avgang til bokført verdi Anskaffelser vedr. virksomhetssammenslutninger 2 39 Nedskrivninger Avskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Balanseført verdi Tilgang Avgang til bokført verdi 2 Nedskrivninger Avskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Avskrivningstid (år) Evig 25-99/ uendelig Anlegg under utførelse viser netto tilgang. Periodisk vedlikehold inngår i den aktuelle kategorien. Aktiverte lånekostnader for 213 er 39 mill. kr (5 mill. kr). AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

65 FjernRegional- DistribusjonsFiber/ Transp. midl., Anlegg Sum varige Varige Sum varige varme nett nett telematikk inventar, under driftsmidler driftsmidler driftsmidler maskiner utførelse egne i FKV AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

66 Nedenfor følger en spesifikasjon av avskrivningstiden for de viktigste balanseførte eiendelene Vannkraftanlegg Fallrettigheter Tomter Vannkraftanlegg Avskrivningstid (år) Avskrives ikke Avskrives ikke Byggteknisk - Steinfyllingsdam - Fjellrom - Betongdammer - Kraftstasjonsbygning - Ikke tekniske bygg Vannvei - Sprengt i fjell - Rørgate i dagen - Rørgate nedgravd Luker, rister, porter osv. - Inntaksluker - Damluker - Rister - Porter - Bekkeinntak Veier og broer - Veier/kaier - Broer 67 5 Avskrivningstid (år) Maskin - Løpehjul - Turbiner - Maskinsalkran, luftsystem, lensepumper - Turbinregulator - Grindrensker Prosessutstyr og kommunikasjon - Kontrollanlegg - Driftssentral - Samband/styring/logging Elektro - Trafo - Generator - Hjelpeanlegg (brytere, lavspentanlegg) - Apparatanlegg og andre høyspentanlegg Periodisk vedlikehold (intervall) - Maskin hovedrevisjon - Elektro hovedrevisjon - Byggrenovering Nettanlegg Avskrivningstid (år) Regionalnett: - Linjer og jordkabler - Stasjoner - Høyspentanlegg - Kontrollanlegg Distribusjonsnett: - Linjer og kabler, høyspenning - Linjer og kabler, lavspenning - Nettstasjoner Andre eiendeler Administrative bygninger Tomter Kontor og datautstyr Inventar og utstyr Transportmidler Avskrives ikke Korrigering av tidligere års feil Det er i 213 avdekket at en del driftsmidler innen resultatområdet vannkraft har vært registrert i anleggsregisteret med for lang avskrivningstid. De viktigste forholdene gjelder: Fram til og med regnskapsåret 1998 var det anledning til å skrive opp varige driftsmidler dersom visse vilkår var oppfylt. I det som i dag utgjør Agder Energi Vannkraft ble det foretatt oppskrivninger i regnskapene på i alt 1,1 mrd. kr. Mange av oppskrivningene har hatt for lang avskrivningstid. På oppskrivningstidspunktet skulle avskrivningsperioden vært forankret i forventet brukstid, i samsvar med selskapets retningslinjer for avskrivningstider. Tidligere års revisjoner av generator og turbin har blitt aktivert med like lang levetid som om anlegget var nytt (4 år). Slike revisjoner skal avskrives over en periode tilsvarende antall år til neste revisjon (i snitt ca. 2 år). Samme feil er avdekket for bygningsmessige oppgraderinger. Feil i avskrivningene i tidligere års regnskaper er ført mot balansen ved inngangen til året. Balanseførte eiendeler er nedjustert med til sammen 411 mill. kr. Etter justering for utsatt skatt er egenkapitalen ved inngangen til året redusert med 173 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

67 Revurdering av avskrivningstider I tillegg til korrigering av tidligere års feil, har en fornyet vurdering av brukstiden for de viktigste grupper av eiendeler innen vannkraft medført endringer i avskrivningstiden for enkelte eiendelsgrupper. For de driftsmidlene som har fått endret avskrivningstid vil bokført verdi avskrives lineært over gjenværende brukstid. Revurderte brukstider har medført økte avskrivninger i 213 på 15 mill. kr sammenlignet med tidligere år. NOTE 17 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Agder Energi har investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet består av felles kontrollerte foretak og felleskontrollerte eiendeler. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak behandles etter egenkapitalmetoden, mens det for investeringer i felleskontrollerte eiendeler benyttes forholdsmessig konsolidering. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak (behandlet etter egenkapitalmetoden) Tilknyttede selskaper Felleskontrollerte foretak 42 6 Balanseført verdi Resultatandel tilknyttede selskaper -5 Resultatandel felleskontrollerte foretak Gevinst/tap ved salg/reklassifisering* 14 3 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak * Se pkt 2) nedenfor under investeringer i tilknyttede selskaper og pkt. 1) under investeringer i felleskontrollerte foretak. Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskaper EierBalanseTilgang Avgang/ andel ført verdi utbytte/ reklassifisering Småkraft AS 1) 2, % 94 3 Skagerak Venture Capital I KS/GP KS 19,6 % 6 2 Teknova Invest AS 38,9 % 2 NorthConnect KS/NorthConnect AS 22,3 % 5 Rejlers Consulting AS 2) Sum tilknyttede selskaper Innarbeidet resultatandel Balanseført verdi ) Konsernet har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 2 mill. kr. Småkraft AS hadde i 213 driftsinntekter på 144 mill. kr og et resultat etter skatt på -5 mill. kr. Selskapets totalbalanse var på mill. kr, fordelt på 1 3 mill. kr i gjeld og 622 mill. kr i egenkapital. Småkraft har forretningsadresse Bergen. 2) Agder Energi solgte ved utgangen av 213 de gjenværende 51 % av aksjene i Rejlers Consulting AS. Det ble ved salget inntektsført en gevinst på 2 mill. kr. Spesifikasjon av investeringer i felleskontrollerte foretak EierBalanseTilgang Avgang/ andel ført verdi utbytte/ reklassifisering Bjerkreim Vind AS 1) 11-1 Dalane Vind AS 1) 2-2 Statkraft Agder Energi Vind DA 2) 38, % 46 1 Viking Varme AS 5, % 3 Sum felleskontrollerte foretak Innarbeidet resultatandel Balanseført verdi ) Agder Energi gjennomførte en byttehandel som medførte at eierandelen på 5 % i Dalane Vind ble byttet mot en økt eierandel i Bjerkreim Vind. Bjerkreim Vind er etter dette klassifisert som datterselskap. I denne forbindelse ble det inntektsført en verdiregulering av opprinnelig eierandel i Bjerkreim Vind på 12 mill. kr. 2) For SAE Vind er det lagt til grunn et foreløpig årsresultat på -41 mill. kr ved innarbeidelsen av Agder Energis resultatandel i 213 Selskapet hadde en totalkapital på 199 mill. kr fordelt på 188 mill. kr i egenkapital og 11 mill. kr i gjeld. Selskapet har forretningsadresse Kristiansand. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

68 Felleskontrollerte eiendeler (forholdsmessig konsolidering) For investeringer i felleskontrollerte eiendeler er samarbeidet basert på en avtale som regulerer sentrale samarbeidsforhold. Konsernet benytter forholdsmessig konsolidering og konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld tas inn p roratarisk i konsernregnskapet. Konsernet deltar gjennom Agder Energi Vannkraft i følgende felleskontrollerte kraftverk og vassdrags reguleringsforeninger: Otra Kraft DA eier kraftverkene Holen og Brokke i Otravassdraget. Otra Kraft eies av Agder Energi Vannkraft med 68,6 % og Skagerak Kraft med 31,4 %, og styres gjennom selskapsmøtet. Selskapet har hovedkontor på Rysstad i Valle. Ulla Førre-anleggene eies av Statkraft, Lyse Energi, Skagerak Energi, Haugaland kraftlag og Agder Energi Vannkraft. Agder Energi Vannkraft har uttaksrett/eierandel på 6, % i Ulla Førre-anleggene. Eierandelen har sammenheng med at visse nedslagsfelt i Otravassdraget ble overført vestover. Finndøla kraftverk DA eies av Agder Energi Vannkraft og Skagerak Kraft med 5 % hver. Stemmerett følger eierandel. Hekni kraftverk er et tingsrettslig sameie mellom Agder Energi Vannkraft som eier 66,67 % og Skagerak Kraft som eier 33,33 %. Sameiet styres gjennom et styringsutvalg, og stemmerett følger eierandel. Det er Agder Energi Vannkraft som fremstår som eier utad. Otteraaens Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Vannkraft, Skagerak Kraft og Vigelands Brug. Foreningen styres gjennom et styre og stemmerett følger eierandel. Agder Energi Vannkrafts eierandel inklusiv andelen av Otra Kraft er ca. 73,8 %. Otteraaens Brugseierforening har forretningsadresse i Valle. Arendals Vasdrags Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Vannkraft, Skafså Kraftverk, Skagerak Kraft og Arendals Fossekompani. Foreningen styres gjennom et styre, og har forretningsadresse i Arendal. Agder Energi Vannkrafts andel er ca. 52,2 %. Ingen deltaker kan stemme for mer enn 5 % av stemmene. Sira-Kvina DA eies av Agder Energi Vannkraft (12,2 %), Lyse Produksjon (41,1 %), Statkraft Energi (32,1 %) og Skagerak Kraft (14,6 %). Selskapet styres gjennom styret, og stemmerett i kraftselskapet følger eierandel. Selskapet har forretningsadresse Tonstad. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

69 Nedenfor følger en oversikt over konsernets andel av regnskapsposter i felleskontrollerte eiendeler. Energisalg i oversikten er ikke faktiske inntekter, men beregnet ut i fra Agder Energi Vannkrafts faktiske uttak av kraft multiplisert med gjennomsnittlig kraftpris, samt Agder Energi Vannkrafts andel av konsesjonskraftinntektene Energisalg Andre driftsinntekter 1 16 Sum driftsinntekter Overføringskostnader Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Avskrivninger Andre driftskostnader 85 7 Sum driftskostnader Driftsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Andre avsetninger for forpliktelser 6 1 Kortsiktig gjeld Netto eiendeler NOTE 18 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Note Investeringer i aksjer og andeler Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1) Andre fordringer 2) Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsfordringer 23 Sum ) Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er nærmere omtalt i note 17 og 26. 2) Andre fordringer er nærmere omtalt i note 26. Ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse inngår med 4 mill. kr. Lånet er i 214 konvertert til egenkapital. Ansvarlig lån til Ventelo og selgerkreditt gitt i forbindelse med salget av aksjene i Ventelo inngår med til sammen 115 mill. kr. Virkelig verdi av de finansielle anleggsmidlene er nærmere beskrevet i note 26 og 28. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

70 NOTE 19 FORDRINGER Kundefordringer Avsetning for tap på kundefordringer 2 2 Sum kundefordringer Opptjente inntekter Forskuddsbetalte kostnader Fordringer felleskontrollert virksomhet Andre fordringer Andel omløpsmidler felleskontrollert virksomhet Sum fordringer Aldersfordeling kundefordringer Ikke forfalt Forfalt -3 dg Forfalt 31-6 dg Forfalt 61-9 dg 15 1 Forfalt mer enn 9 dg Totalt NOTE 2 BETALINGSMIDLER Kontanter, bankinnskudd, kortsiktige plasseringer Bundne midler Sum Det er stilt bankgaranti for skattetrekk tilsvarende 67 mill. kr som omfatter morselskap og datterselskapene. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt på 5 mill. kr. Datterselskap i konsernet som eies med mer enn 5 % er i det vesentlige deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. NOTE 21 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen består av Antall Pålydende pr. aksje Aksjekapital Sum 2 7 Aksjekapital (i 1 kr) AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 7

71 Aksjonæroversikt Agder Energi AS Antall A-aksjer Statkraft Industrial Holding AS Arendal kommune Kristiansand kommune 95 4 Grimstad kommune Flekkefjord kommune Lyngdal kommune Kvinesdal kommune Lillesand kommune 4 91 Marnardal kommune 44 5 Sirdal kommune Mandal kommune Vennesla kommune Froland kommune Søgne kommune Evje og Hornnes kommune Songdalen kommune Lindesnes kommune Hægebostad kommune Farsund kommune Birkenes kommune Åmli kommune Risør kommune Valle kommune Bygland kommune Iveland kommune Tvedestrand kommune Åseral kommune Vegårshei kommune Bykle kommune Gjerstad kommune Audnedal kommune Totalt 1 8 % A-aksjer 41,289 % 6,39 % 5,3 % 2,963 % 2,959 % 2,764 % 2,736 % 2,272 % 2,472 % 2,436 % 2,352 % 2,352 % 1,769 % 1,867 % 1,528 % 1,761 % 1,748 % 1,599 % 1,528 % 1,26 % 1,218 % 1,17 % 1,129 % 1,111 % 1,64 % 1,59 % 1,21 %,89 %,735 %,69 %,46 % 1 % Antall B-aksjer % B-aksjer 53,999 % 6,39 % 5,3 % 2,963 % 1,628 % 1,52 % 1,55 % 2,272 % 1,36 % 1,34 % 1,294 % 1,294 % 1,769 % 1,27 % 1,528 %,968 %,962 %,879 %,84 % 1,26 % 1,218 % 1,169 % 1,129 % 1,111 % 1,64 % 1,59 %,665 %,89 %,735 %,69 %,253 % 1 % Sum aksjer % tot. Aksjeant. aksjer kapital 45,525 % ,39 % ,3 % ,963 % ,516 % ,349 % ,326 % ,272 % ,11 % ,7 % , % , % ,769 % ,587 % ,528 % ,496 % ,486 % ,359 % ,299 % ,26 % ,218 % ,17 % ,129 % ,111 % ,64 % ,59 % ,28 % 18 62,89 % ,735 % ,69 % ,391 % % 1 89 Aksjekapitalen på 1 89 mill. kr er fordelt på A-aksjer og B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. For øvrig har aksjer i aksjeklasse A og aksjeklasse B like rettigheter i selskapet. Selskapet har inngått en avtale om industrielt samarbeid med den største aksjonæren Statkraft Industrial Holding AS. Det f oreligger videre aksjonæravtale mellom aksjonærer i selskapet. Selskapet har en bedriftsforsamling med 15 medlemmer hvor medlemmene velges for to år av gangen. Foreslått utbytte for 213 beløper seg til 77 mill. kr, som tilsvarer kr 262 pr. aksje. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

72 NOTE 22 AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Note Pensjonsforpliktelser 23 Andre langsiktige forpliktelser Sum Spesifikasjon av andre langsiktige forpliktelser Frikraft og Frikraft og erstatninger 1) erstatninger 2) Finansielle kontrakter 3) Andre avsetninger Sum Balanse Urealiserte verdiendringer Avsatt Benyttet avsetning Balanse Balanse Urealiserte verdiendringer Avsatt Benyttet avsetning Balanse ) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 26 og 28. 2) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 37. 3) Langsiktige finansielle kontrakter som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 26 og 28. NOTE 23 PENSJONER Konsernets pensjonsordninger Konsernet har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i Agder Energi pensjonskasse for personell ansatt før 1. april 27. Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlige tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter 1. april 27 og ansatte i utenlandske selskaper, har innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet har en offentlig, kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjons ytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er basert på lineær opptjening, og beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Alle estimatavvik som er oppstått i løpet av regnskapsåret innregnes som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner (planavvik), resultatføres direkte. Pensjonsforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar i desember i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr Det er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke har vesentlig effekt på tallene. Innskuddsbasert pensjon Personell ansatt etter 1. april 27 har krav på innskuddspensjon. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

73 AFP-førtidspensjoner Ansatte som er omfattet av offentlig, kollektiv pensjonsordning har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette er en såkalt offentlig AFP-ordning etablert fra og med 211 hvor det ikke ytes statstilskudd til ordningen. Konsernet er dermed fullt ut ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. En del (eldre) løpende førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordning hvor man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse. Ved beregning av pensjonsforpliktelsen er det forutsatt 1 % uttak ved fylte 64 år og pensjonsopptjeningen starter regnskapsmessig ved det seneste av fylte 5 år og ansettelsesdato. Ansatte som er omfattet av innskuddspensjonsordningen har krav på privat AFP som fra 211 er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet ordningens totalforpliktelse. Årlig tilskudd utgjorde i 212 1,75 % av lønnsgrunnlaget mellom 1 G og 7,1 G pr. ansatt i ordningen, økende til 2 % i 213. For 214 er det vedtatt en sats på 2,3 % og det er forventet ytterligere økninger i årene fremover. Endring i regnskapsstandarden IAS 19 ytelser til ansatte Agder Energi implementerte ved inngangen til 213 revidert versjon av regnskapsstandarden for pensjoner, IAS 19 Ytelser til ansatte. Den vesentligste endringen for Agder Energi er at resultatført avkastning på pensjonsmidlene skal beregnes basert på diskonteringsrenten som benyttes i nåverdiberegningen av pensjonsforpliktelsen. Tidligere ble resultatført avkastning basert på forventet avkastning på pensjonsmidlene. Det er krav om retrospektiv anvendelse av endringen og sammenligningstallene er endret. Endringen medfører en økning i pensjonskostnaden for 212 med 34 mill. kr. Samtidig er det positive estimatavviket økt tilsvarende. Brutto og netto pensjonsforpliktelse er uendret. Aktuarielle forutsetninger Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor). Diskonteringsrenten er fra og med basert på OMF-renten mot tidligere 1-årig statsobligasjonsrente. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen pr avviker ikke vesentlig fra regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av januar 214. Konsernet legger til grunn den siste oppdaterte versjonen av aktuarselskapets risikotabeller (GAP 7-tabell) for forventet gjennomsnittlig levealder, uførhet, mv. Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser forventet levealder og sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett år. Alder Mann,7,22 2,16 - Uføre i % Kvinne,7,22 2,59 - Mann,1,6,52 6,4 Død i % Kvinne,1,5,37 3,35 Forventet levealder Mann Kvinne AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

74 Note Årets pensjonskostnader er beregnet som følger Nåverdi av årets pensjonsopptjening 62 8 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 76 7 Forventet avkastning på pensjonsmidlene Arbeidsgiveravgift 9 Medlemsinnskudd -7-7 Årets pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning 8 12 Kostnader AFP-ordning (inkl. arbeidsgiveravgift) 4 6 Innskuddsbaserte pensjonsplaner (inkl. arbeidsgiveravgift) Totale pensjonskostnader i årets resultat Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Endring brutto pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse 1.1. (inkl. arbeidsgiveravgift) Salg av virksomhet -23 Nåverdi av årets opptjening (inkl. arbeidsgiveravgift) 71 8 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Utbetaling pensjon/fripoliser (inkl. arbeidsgiveravgift) Estimatavvik gjennom året Brutto pensjonsforpliktelse (inkl. arbeidsgiveravgift) Fordeling ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Fondert pensjonsforpliktelse Ufondert pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse Endring brutto pensjonsmidler Virkelig verdi pensjonsmidler Salg av virksomhet -13 Forventet avkastning på pensjonsmidler Estimatavvik gjennom året Premieinnbetalinger Utbetaling av pensjoner/fripoliser Virkelig verdi pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Balanseført pensjonsfordring Balanseført pensjonsforpliktelse Balanseført netto pensjonsforpliktelse Endring i netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser Resultatførte pensjonskostnader 8 12 Salg av virksomhet -1 Foretakets tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift) Utbetalinger over driften (ekskl. arbeidsgiveravgift) -6-1 Estimatavvik gjennom året Netto balanseført pensjonsforpliktelse AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

75 Årets estimatavvik består av Endring i demografiske forutsetninger 12 Endring i økonomiske forutsetninger 15 Meravkastning midler 1 Samlet estimatavvik pensjon innregnet i balansen Følsomhetsanalyse for endring i pensjonsforpliktelsen ved endring i parametre Endring diskonteringsrente -,5 %- poeng Økning(+)/reduksjon(-) i pensjonsforpliktelser ved endret diskonteringsrente 172 +,5 %poeng -151 Følsomhetsanalysen omfatter kun endringer i diskonteringsrenten, siden det kun er denne som anses å ha vesentlig effekt på bokført pensjonsforpliktelse. Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Økning i grunnbeløp (G) Årlig regulering av pensjoner Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 4,1 % 3,5 % 3,5 % 2,75 % 11 år 3,8 % 3,5 % 3,5 % 2,75 % 11 år Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonskostnader for året Diskonteringsrente/avkastning pensjonsmidler Årlig lønnsvekst Økning i grunnbeløp (G) Årlig regulering av pensjoner 3,8 % 3,5 % 3,5 % 2,75 % 3, % 3,5 % 3,75 % 3, % Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier pr Eiendomsfond Rentebærende instrumenter Aksjer Annet Sum 8% 51 % 38 % 3% 1 % 9% 62 % 27 % 2% 1 % Pensjonsmidlene består av instrumenter som omsettes på børs eller fond hvor det stilles daglige priser. Antall personer som omfattes av pensjonsordningene Ytelsespensjon aktive Ytelsespensjon aktive, oppsatte rettigheter og pensjonister Innskuddspensjon aktive Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

76 NOTE 24 RENTEBÆRENDE GJELD Langsiktig rentebærende gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig rentebærende gjeld 1 14 Sum Kortsiktig rentebærende gjeld 4 Sertifikatgjeld 9 Trekk konsernkonto Første års avdrag og forfall på langsiktig gjeld Øvrig kortsiktig rentebærende gjeld Sum Virkelig verdi på konsernets rentebærende gjeld er beskrevet i note 26. Alle de ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost etter IAS 39. I note 29 fremgår ytterligere detaljer om rente, durasjon, likviditetsrisiko, kredittrammer, mv. Enkelte lån inngår i sikringsrelasjoner etter IAS 39. Se note 3 for nærmere beskrivelse. NOTE 25 ANNEN KORTSIKTIG RENTEFRI GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende Andel kortsiktig gjeld i felleskontrollert virksomhet Annen kortsiktig gjeld Sum NOTE 26 FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av Agder Energis totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes innenfor energihandel og på finansområdet. Innenfor energihandel brukes finansielle instrumenter som del av en økonomisk sikringsstrategi. I styringen av konsernets risiko knyttet til kraftpris og valuta ses disse instrumentene i sammenheng med fremtidig fysisk handel, se note 29. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering/kjøp, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som følge av betydelige volum knyttet til slike derivater, medfører verdiendringene på disse potensielt stor volatilitet i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

77 Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsakelig av lån og rentebytteavtaler. I styringen av konsernets rente risiko ses disse to typene av finansielle instrumenter i sammenheng, og de vurderes også opp mot konsernets øvrige renterisiko, se note 29. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette kan gi svingninger i regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Det finnes mindre unntak fra denne vurderingsasymmetrien, se note 3 om regnskapsmessig sikring. For å synliggjøre de urealiserte effektene av kraft-, valuta- og rentekontrakter, er disse og de tilhørende verdiendringene presentert på egne linjer i balansen og i resultatregnskapet. Tabellen nedenfor viser balanseført verdi og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter med unntak av kundefordringer og leverandørgjeld. Note Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig verdi verdi verdi verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 645 Derivater Andre finansielle anleggsmidler Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Investeringer tilgjengelig for salg 27 Aksjer Utlån og fordringer til amortisert kost Lån til tilknyttede selskaper Andre langsiktige fordringer Betalingsmidler Sum utlån og fordringer til amortisert kost Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Langsiktige forpliktelser frikraft og erstatninger Langsiktige forpliktelser finansielle kontrakter Derivater Sum finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til amortisert kost Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikatgjeld Kassekreditt og øvrig kortsiktig rentebærende gjeld Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

78 NOTE 27 DERIVATER Agder Energi har både frittstående derivater og innebygde derivater. De innebygde derivatene inngår i enkelte evigvarende frikraft- og erstatningsavtaler, samt i enkelte langsiktige finansielle kontrakter. Disse avtalene er i sin helhet vurdert til å falle inn under virkeområdet til IAS 39 og er regnskapsført til virkelig verdi. De innebygde derivatene er derfor presentert sammen med de underliggende avtalene. Avtalene er klassifisert som langsiktige forpliktelser, ref. note 22. I tabellen under er (frittstående) derivater med henholdsvis positiv og negativ markedsverdi fordelt på porteføljetilhørighet. Porteføljene er nærmere beskrevet i note 29. Tallene for energiderivater er regnskapsførte verdier av kontrakter som etter kriteriene i IAS 39 faller inn under definisjonen av finansielle instrumenter. Det kan være betydelige avvik mellom de regnskapsmessige verdiene og de underliggende realøkonomiske verdiene siden porteføljene inneholder kontrakter som både faller innenfor og utenfor IAS 39. En mindre del av konsernets rentederivater inngår i regnskapsmessige sikringsrelasjoner, se note 3 om regnskapsmessig sikring. Agder Energi tilbyr flere fondskraftprodukter i sluttbrukermarkedet. Avtalene gjelder levering av fysisk kraft hvor Agder Energi på vegne av kundene driver aktiv forvaltning av kraftinnkjøp på Nasdaq (markedsplass for finansielle kraftkontrakter). Disse Nasdaq-posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at Agder Energi regnskapsfører tilsvarende finansielle kontrakter, men med m otsatt e ksponering av Nasdaq-posisjonene mot de sluttbrukerkundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at Agder Energi ikke har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Derivater som er eiendeler mot Nasdaq og forpliktelser mot kunder, utgjorde ved utgangen av 213 mill. kr (22 mill. kr). Tilsvarende utgjorde derivater som er eiendeler mot kunder og forpliktelser mot Nasdaq 14 mill. kr (155 mill. kr). I sum utgjorde disse posisjonene et større beløp enn de 8 mill. kr (32 mill. kr) i kraftderivater ført som forpliktelser i tabellen nedenfor. Dette skyldes at Agder Energi har andre posisjoner mot Nasdaq som ved oppgjør motregnes mot ovennevnte posisjoner. Disse Nasdaq-posisjonene er derfor presentert netto i balansen. Note Endring Derivater eiendeler Finansiell kraftportefølje* Valutainstrumenter, kraftomsetning Rentebytteavtaler Sum derivater Derivater forpliktelser Finansiell kraftportefølje* 8 Valutainstrumenter, kraftomsetning Rentebytteavtaler Sum derivater 464 Nettoverdi derivater Finansiell kraftportefølje* Valutainstrumenter, kraftomsetning Rentebytteavtaler** Sum derivater * Både finansiell produksjonssikringsportefølje og sluttbrukerportefølje inngår. ** Spesifikasjon av netto verdiendring rentebytteavtaler, se tabell nedenfor. Note Urealisert verdiendring over resultatet 12 Verdiendring i kontantstrømsikring 3 Verdiendring i virkelig verdi sikring 3 Netto verdiendring rentebytteavtaler Endring AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

79 NOTE 28 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER Tabellen nedenfor gir en oversikt over i hvilken utstrekning observerbare markedsdata benyttes i verdsettelsen av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. Oppstillingen er fordelt mellom de ulike kategoriene konsernets finansielle instrumenter klassifiseres i. Note Sum Nivå 1* Nivå 2** Nivå 3*** 213 Derivater Aksjer og andeler Sum eiendeler Frikraft og erstatninger Finansielle kontrakter Derivater Sum forpliktelser Derivater Aksjer og andeler Annet Sum eiendeler Frikraft og erstatninger Finansielle kontrakter Derivater Sum forpliktelser * Nivå 1 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er fastsatt basert på markedspriser i et aktivt marked. ** Nivå 2 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor kun markedsdata er benyttet som input. *** Nivå 3 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor input ikke utelukkende består av markedsdata. Verdiendringer, som gjelder finansielle instrumenter på nivå 3, har i 213 gitt en netto positiv resultateffekt på 19 mill. kr. Eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi basert på nivå 3* Aksjer og Frikraft og Finansielle andeler erstatninger kontrakter Inngående balanse Resultatført gevinst og tap Tilgang 14 Utgående balanse Annet * Forpliktelser er vist med negativt fortegn. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

80 VIRKELIG VERDI AV ENERGIDERIVATER I verdsettelsen av virkelig verdi av energiderivater er følgende parametre og forutsetninger anvendt: Kraftpris Nasdaq og andre bilaterale kontrakter verdsettes etter en glattet forwardkurve som er basert på sluttkurser på balansedagen. Benyttede kurser diskonteres. Agder Energi har flere evigvarende leveranseavtaler (erstatningskraft) vurdert etter IAS 39. Markedsverdien av disse er beregnet med 2 års tidshorisont. Det er benyttet Nasdaqs markedspriser de første fem år. For etterfølgende perioder er konsernets langsiktige prisforventninger lagt til grunn. Valuta For valutaderivater og kontrakter kvotert i utenlandsk valuta, er valutakurs på balansedagen og tilhørende valutaforwardkurve lagt til grunn ved beregningen. Råvarer Enkelte kraftkontrakter har en kontraktspris som refereres til prisutviklingen på ulike råvarer. I verdsettelsen benyttes det forwardpriser fra relevante råvarebørser. Dersom det ikke finnes kvoteringer for hele den aktuelle tidshorisonten, inflasjonsjusteres råvareprisene fra siste kvoterte pris i markedet. CO2 CO2-kontrakter prises på grunnlag av forwardprisen på utslippskvoter på Nasdaq og ICE. Renter Markedsrentekurven (swaprenten) er lagt til grunn ved diskonteringen av energiderivater. I de tilfeller hvor kredittrisiko er relevant, benyttes et påslag lagt til rentekurven. Ved diskontering av evigvarende leveranseavtaler knyttet til erstatningskraft, benyttes en risikojustert nominell rente. VIRKELIG VERDI AV VALUTA- OG RENTEDERIVATER Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler og valutaterminer Verdsettelse av rente- og valutabytteavtaler samt valutaterminer skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swaprentekurve) og observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser avledes). Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene. VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE PLASSERINGER Aksjer For konsernets egenkapitalinvesteringer som er klassifisert som tilgjengelig for salg, er enkelte børsnoterte, mens det for andre ikke finnes noterte priser. I verdsettelsen av førstnevnte benyttes siste tilgjengelige børskurs (kjøperkurs). For sistnevnte er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 8

81 NOTE 29 FINANSIELL RISIKOSTYRING Agder Energi er gjennom sin virksomhet eksponert for markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I det følgende redegjøres det nærmere for disse risikotypene og hvordan de styres. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. Risikostyringen i Agder Energi fokuserer på hele porteføljer av kontrakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virkeområdet til IAS 39. For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering i markedet. Ansvaret for den kontinuerlige oppfølgingen av tildelte fullmakter og rammer ligger i selskapets back- og middleoffice funksjon. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres jevnlig, både til selskapets ledelse og til konsernets enhet for risikostyring. MARKEDSRISIKO KRAFTPRIS Produksjonsportefølje Agder Energis vannkraftproduksjon er utsatt for både pris- og mengderisiko fordi både framtidig pris og tilsig er ukjent. Produksjonsporteføljen har til hensikt å ivareta vannkraftproduksjonen og risiko i tilknytning til denne. Nettoeksponeringen i porteføljen består av forventet fremtidig produksjon, kjøps- og salgsforpliktelser under langsiktige fysiske kontrakter, samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. Omfanget av bilaterale finansielle kontrakter er begrenset. Siden målsettingen er å sikre verdien av fremtidige inntekter, har porteføljen en netto salgsposisjon. Agder Energi inngår salgsavtaler og handler med ulike finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene. Dette bidrar til å stabilisere selskapets inntekter fra år til år, noe som anses ønskelig med tanke på den store usikkerheten som er knyttet til kraftprisen. Sikringshandelen har som formål å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til konsernets risikoholdning og kraftprisforventning. Det fokuseres på resultat etter skatt i optimaliseringen. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til forventet produksjon. I tillegg er det etablert egne ageringsstrategier på operativt nivå som ivaretar risikohensyn basert på en PaR (Profit at Risk) metode med ulike utfallsrom. For risikostyringsformål ses finansielle og fysiske kontrakter under ett. De fysiske salgsforpliktelsene i porteføljen består av kommersielle salgskontrakter, konsesjonskraftforpliktelser samt diverse frikraft- og erstatningskraftavtaler. De kommersielle avtalene har ulik varighet og er i hovedsak avsluttet innen utgangen av 22. Konsernet har avtaler om erstatningskraft som er evigvarende og konsesjonskraftavtalene er også evigvarende. Disse evigvarende avtalene utgjør mindre enn ti prosent av konsernets middelproduksjon. De finansielle kontraktene har i all hovedsak løpetider som ligger innenfor fem år. Finansielt forhåndssalg av kraft og prissensitivitet på kraftderivater fremgår i eget avsnitt på neste side. Sluttbrukerportefølje Med sluttbrukervirksomhet menes salg til private konsumenter, offentlig virksomhet og private bedrifter. Det inngås både fysiske og finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter leveres hovedsaklig til spotpris, variabel pris, fast pris eller variabel pris med tak. Løpende leveranser av kraft skjer ved innkjøp til spotpris. Flere av de fysiske kontraktene som inngås har en volumfleksibilitet. For noen av de finansielle kontraktene som er inngått med sluttkunder, er det inngått back-to-back-avtaler på Nasdaq. Det tilbys også ulike fondskraftprodukter til kunder hvor det foretas finansielle handler på Nasdaq med utgangspunkt i de forventede fysiske leveransene. Nettoeksponeringen i sluttbrukerporteføljene består av de til enhver tid oppdaterte salgsforpliktelser med ulik bindingstid for pris, samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor tre år. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

82 Porteføljen skal minimere kraftprisrisiko og sikre verdien av fremtidige inntekter fra dette området. Sluttbrukerporteføljen har en netto finansiell kjøpsposisjon. Sluttbrukervirksomheten eksponeres for kraftprisrisiko når det avtales faste priser med sluttbruker og der endringer i flytende priser må varsles til sluttbrukerne med en viss frist. Når det foreligger slik prisrisiko, sikres priser gjennom inngåelse av finansielle kontrakter på Nasdaq eller internt mot konsernets produksjonsportefølje. Det er fastsatt rammer for maksimal volumeksponering. Det rapporteres til ledelsen hvilken eksponering man har i forhold til de fastsatte rammer. Sluttbrukerporteføljene er også eksponert for en mengderisiko ved at mange fysiske fastpriskontrakter har volumfleksibilitet. Basert på erfaring, kunnskap om normale sesongsvingninger og kunnskap om andre spesifikke forhold som påvirker sluttbrukernes strømforbruk, gjøres det beregninger av hvilke volumer som kan forventes brukt, og som det må inngås sikringsforretninger for. Finansielt forhåndssalg av kraft og prissensitivitet på kraftderivater fremgår i eget avsnitt nedenfor. Tradingporteføljer Agder Energi har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon. Porteføljeforvalterne agerer i markedet med tanke på gevinster på korte og lange endringer i markedsverdier for energi. Alle tradingkontraktene vurderes til virkelig verdi. Porteføljene består av kortsiktige finansielle termin- og opsjonskontrakter for kraft og kraftrelaterte produkter. Kontraktene kan handles på Nasdaq, andre børser og bilateralt. I risikostyringen av disse porteføljene er VaR beregninger det viktigste redskapet. Omsatt volum er betydelig, men den økonomiske eksponeringen er til enhver tid begrenset i forhold til sikringshandelen. Fullmakter for krafthandel er basert på beløpsgrenser for eventuelle tap. Risikostyringen er på operativt nivå fokusert på å minimere slike eventuelle tap. Prissensitivitet og finansielt forhåndssalg og forhåndskjøp av kraft Kraftderivater Kraftderivater Endring kraftpriser -1 % 1 % Endring valutakurs -5 % 5% -5 5 Tabellen viser en partiell risikoanalyse av hvordan markedsverdien av kraftderivater endrer seg med et parallelt skift i terminprisene på kraft, minus/pluss 1 %, og endring av markedsverdien som følge av et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro. Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle forhåndssalg av kraft ved utgangen av 213 Finansielt forhåndssalg (-) og forhåndskjøp (+) (Tall i TWh) Vannkraftproduksjon Sluttbrukervirksomhet Netto forhåndssalg AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

83 MARKEDSRISIKO VALUTA Agder Energi er utsatt for valutarisiko gjennom produksjonsvirksomheten og sluttbrukervirksomheten. Den vesentligste valutaeksponeringen oppstår i produksjonsvirksomheten som følge av salg av fysisk kraft. Omsetningen på NordPool gjøres opp i euro og i tillegg har Agder Energi inngått langsiktige kraftsalgsavtaler med oppgjør i euro. Ut over dette oppstår valutarisiko som følge av at finansiell handel på Nasdaq OMX også gjøres opp i euro. De forventede fremtidige kontantstrømmer fra kraftproduksjonen de kommende årene valutasikres gradvis. Sikringsgraden er normalt høyest for kontantstrømmene som ligger nærmest i tid. For å sikre eksponeringen benyttes finansielle derivater og valutalån. Valutasikringen kan skje uavhengig av sikring av kraftpris. Fullmakter for valutahandel med derivater er basert på årlige sikringsgrader i forhold til forventet euro kontantstrøm fra produksjon for de nærmeste seks årene. Ut over seks år er fullmakten begrenset til bruk av eurolån. I sluttbrukervirksomheten skjer innkjøpet av kraft på NordPool og gjøres opp i euro. Det oppstår derfor valutarisiko når det inngås salgsavtaler med kunder til fast pris i norske kroner. Valutarisikoen knyttet til slike fastpriskontrakter overføres til morselskapet og forvaltes på konsernnivå. Oppfølging av at handel i valutainstrumenter skjer i henhold til vedtatte strategier og rammer gjøres av en uavhengig risikofunksjon. Forhåndssalg av euro utgjorde ved utgangen av året 459 mill. EUR (212: 287 mill. EUR). I tillegg har Agder Energi tatt opp lån på 168 mill. EUR. Kurssensitivitet på valutaderivater fremgår av tabellen nedenfor: Valutaderivater Valutaderivater Endring valutakurs -5 % 5% Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutaderivatene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro. Lån i euro Lån i euro Endring valutakurs -5 % 5% Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutalånene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro. Lånene er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og verdiendringer føres over totalresultatet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

84 MARKEDSRISIKO RENTE Det alt vesentlige av renterisikoen er knyttet til innlånsporteføljen. Konsernet har i tillegg en renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrenteskattregimet og i referanserenten ved fastsettelse av inntektsrammen til nettvirksomheten. Rentebytteavtaler brukes for å oppnå ønsket renteeksponering på konsernets låneportefølje. Rentebindingsperioden styres ved valg av rentebinding på lån og rentederivater. Rentebinding måles ved modifisert durasjon innenfor en definert ramme på 1 til 5 år. Valgt strategi har en målsetting om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Strategien er innrettet mot utnyttelse av konsernets naturlige s ikringer i renteeksponeringen i inntektsrammen for nettvirksomheten og i skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Eksponeringen mot renterisiko måles. Hvilken renteeksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien rapporteres m ånedlig til konserndirektør økonomi, finans og risiko. I tillegg følges renteeksponering opp som en del av konsernets risikorapport til konsernstyret. Rentederivater Endring rente -1 prosentpoeng 1 prosentpoeng Rentederivater Tabellen viser hvordan markedsverdien på rentederivatene endrer seg med et parallelt skift i rentekurven på minus/pluss 1 prosentpoeng. Spesifikasjon av renter pr. valuta Nominell gjennomsnittlig rente, norske kroner 4,2 % 4,3 % Nominell gjennomsnittlig rente, euro 3,2 % 4,7 % Rentebinding låneportefølje Lån i norske kroner Lån i euro Sum 1-3 år år Over 5 år Sum Agder Energi styrer risikoen i låneporteføljen etter durasjonsmål innenfor en ramme mellom 1 til 5 år. Durasjonen ved årsskiftet var 3,4 år. KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risikoen for at en part i en finansiell eller fysisk handel vil påføre den annen part et finansielt tap ved ikke å innfri sine forpliktelser. Agder Energi påtar seg motpartsrisiko ved salg av kraft, distribusjon av kraft (nettleie) og ved salg av andre varer og tjenester. Ved handel med finansielle instrumenter foreligger det også motpartsrisiko. Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nasdaq. For disse kontraktene antas liten motpartsrisiko. For alle andre inngåtte kraftkontrakter fastsettes rammene mot den enkelte motpart med utgangspunkt i en intern kredittrating. Denne er blant annet basert på finansielle nøkkeltall. Motpartene blir her gruppert i ulike klasser som tildeles en ramme for eksponering. Bilaterale kontrakter er underlagt rammer for hver motpart både med hensyn til beløp og varighet. For å redusere kredittrisikoen benyttes i noen tilfeller bankgarantier ved inngåelsen av en avtale. Morselskapsgarantier benyttes også. I slike tilfeller vurderes og kategoriseres morselskapet på ordinær måte. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. Historisk har Agder Energi hatt små tap på fordringer. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

85 Rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. Den samlede motpartsrisikoen beregnes og rapporteres i tillegg til at den konsolideres på konsernnivå. Maksimal kredittrisiko av energiderivater er tilnærmet lik de bokførte verdier innregnet i balansen. For energiderivater er kreditt risiko redusert for alle kontrakter som er handlet over Nasdaq ved at motparter har stilt sikkerheter i form av cash collateral eller bankgarantier. For bilaterale kontrakter er det normalt ikke stilt slike sikkerheter. LIKVIDITETSRISIKO Agder Energi påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet (Nasdaq). Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha lav kredittrisiko og har god tilgang til kredittmarkedet. Agder Energi benytter det norske sertifikatog obligasjonsmarkedet som primærkilde for å sikre løpende lånebehov, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. I tillegg har konsernet trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Trekkfasilitetene er av en størrelse som gir tilstrekkelig tid til å etablere alternativ finansiering hvis sertifikatmarkedet ikke skulle tilby attraktiv finansiering. Det er etablert en garantiramme i bank for å kunne møte betydelige svingninger i sikkerhetskrav overfor Nasdaq knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet. Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Nøkkeltall for likviditetsrisiko inngår som en del av konsernets risikorapport til styret. Forfallsplan forpliktelser BalanseForfall Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall ført verdi etter Forfall ikke spes. Obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikatlån og kassekreditt Sum rentebærende gjeld Finansielle forpl. til virkelig verdi over resultatet Betalbar og utsatt skatt Øvrig kortsiktig rentefri gjeld Øvrig langsiktig rentefri gjeld Sum ikke rentebærende gjeld Totalt Spesifikasjon av valutafordeling for lån Lån i norske kroner * Lån i euro Sum * Konsernet har et obligasjonslån på 1 mill. USD. Lånet er presentert under lån i norske kroner, siden konsernet har inngått swaper som medfører at konsernet ikke har noen USD-eksponering knyttet til lånet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

86 Kredittrammer i bank Morselskapet har avtale om langsiktige kommiterte kredittrammer i bank på 1 mill. kr for å understøtte det kortsiktige låneprogrammet ved eventuelle urolige finansmarkeder. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekredittramme på 5 mill. kr. Ubenyttede samlede kredittrammer var ved årsskiftet mill. kr. NOTE 3 REGNSKAPSMESSIG SIKRING Agder Energi har enkelte rentebytteavtaler koblet opp mot spesifikke lån og som inngår i kontantstrømsikring, dvs. at Agder Energi bytter fra flytende til fast rente. Samlet pålydende på swapene er 71 mill. euro. Ut over dette har konsernet to kombinerte rente- og valutabytteavtaler som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring. Konsernet har utstedt en fastrenteobligasjon i USD med forfall i 217. Til denne er det inngått swaper som medfører at Agder Energi mottar fast rente i USD og betaler en kombinasjon av fast og flytende rente i NOK. Regnskapsmessig er disse swapene ansett for å være en virkelig verdi-sikring hvor man sikrer fra fast rente i USD til flytende rente i NOK. For en av disse swapene mottar konsernet fast rente i USD og betaler fast rente i NOK. For regnskapsmessige formål anses denne swapen for delvis å være et bytte fra fast rente USD til flytende rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en virkelig verdi-sikring. Videre anses den for å være et bytte fra flytende rente NOK til fast rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en kontantstrømsikring. I tillegg til ovennevnte har Agder Energi utpekt lån på 168 mill. euro som kontantstrømsikring av svært sannsynlige fremtidige kraftinntekter. Fra og med 214 har Agder Energi valgt å ikke tilfredsstille dokumentasjonskravene for sikringsbokføring av valutalånene. Sikringsbokføring for disse lånene er dermed avsluttet ved inngangen til 214. Urealiserte valutatap på lånene som har oppstått i perioden med sikringsbokføring vil reverseres over resultatet i samme periode som de sikrede kraftinntektene oppstår. For øvrige økonomiske sikringsforhold tilfredsstiller ikke konsernet de omfattende dokumentasjonskrav som IFRS-reglene krever for å anvende sikringsvurdering i regnskapet Virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrument Derivater utpekt som sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring 47 3 Derivater utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring Sum virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrumenter 3-19 Virkelig verdi-sikringer Verdiendring på sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring Verdiendring på sikringsobjekt i virkelig verdi-sikring, sikret risiko Sikringsineffektivitet innregnet i resultatregnskapet Kontantstrømsikringer Verdiendring valutalån ført over totalresultatet, brutto Gevinst (-) reklassifisert fra egenkapital til resultatregnskapet ved realisering -3 Verdiendring valutalån ført over totalresultatet Verdiendring derivat ført over totalresultatet 5-13 Sum verdiendring på sikringsinstrument innregnet i utvidet resultatregnskap Sikringsineffektivitet kontantstrømsikring innregnet i resultatregnskapet - AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

87 NOTE 31 PANTSTILLELSER, FORPLIKTELSER OG GARANTIANSVAR Pantstillelser Agder Energi AS har ingen pantesikret gjeld. Pantesikret gjeld i datterselskaper er 7 mill. kr hvor bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet utgjør 55 mill. kr. Forpliktelser og garantiansvar Agder Energi har ingen misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i sine låneavtaler. Konsernet har bundne midler som sikkerhet for finansiell krafthandel. Av morselskapets rentebærende gjeld er 6 mill. kr garantert av bank i favør av långiver. Agder Energi har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på 696 mill. kr. Av dette vedrører 361 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 67 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 67 mill. kr knyttet til skattetrekk og 21 mill. kr knyttet til øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 24 mill. kr. Kontraktsforpliktelser Konsernet har til enhver tid flere pågående investeringsprosjekter som innebærer forpliktelser til å oppfylle kontrakter med underleverandører. I tillegg har konsernet forpliktelser gjennom eierskap i felleskontrollert virksomhet og vassdragsreguleringsforeninger, jf. note 17. Agder Energi Varme har inngått en langsiktig avtale om kjøp av varme fra det kommunalt eide selskapet Returkraft. Varmeavtalen som har en varighet på 2 år med opsjon på forlengelse, innebærer at Agder Energi Varme fra 21 har forpliktet seg til å kjøpe et avtalt volum fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Agder Energi har siden 21 hatt hovedkontoret sitt i leide lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en års leieavtale på bygget med utleier KN Kjøita AS. Selskapene i Otera holder hovedsaklig til i leide lokaler. I tillegg har Otera innleid sin bilpark gjennom leieavtaler. Kostnadsført leiebeløp for disse avtalene utgjorde 72 mill. kr i 213. NOTE 32 BETINGEDE UTFALL OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Agder Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker. Sentralskattekontoret for storbedrifter har stilt spørsmål ved den skattemessige behandlingen av en frikraftavtale i Agder Energi Vannkraft. Selskapet har kommentert og imøtegått skattekontorets foreløpige vurdering. Dersom skattekontorets forståelse av skattereglene legges til grunn, vil det innebære en avskjæring av årlig fradrag i grunnrenteinntekt. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen andre saker som vil kunne påvirke Agder Energis resultater eller likviditet i vesentlig grad. Det har ikke inntrådt hendelser i 214 som har vesentlig innvirkning på Agder Energis finansielle stilling eller resultat. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

88 NOTE 33 YTELSER TIL LEDELSEN, MV. Styret Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for 213 var henholdsvis 1 19 kroner og 1 kroner. I 212 utgjorde godtgjørelsen henholdsvis kroner og 19 6 kroner. Styremedlemmene har ingen avtaler som gir dem rett til særskilt vederlag i form av bonus, overskuddsdeling eller opsjoner dersom de fratrer. Alle de oppgitte godtgjørelsene er eksklusiv arbeidsgiveravgift. Styret (Beløp i kr) StyreDeltakelse honorar på styre møter Sigmund Kroslid, styreleder 2 1 av 11 Lars Erik Torjussen, nestleder 15 9 av 11 Bente Z. Rist, styremedlem 11 9 av 11 Katja Lehland, styremedlem 11 7 av 11 Steinar Bysveen, styremedlem* 9 av 11 Elisabeth Morthen, styremedlem av 11 Steinar Asbjørnsen, styremedlem* 11 av 11 Jon Vatnaland, styremedlem* 9 av 11 Johan Ekeland, ansattvalgt styremedlem 11 1 av 11 Øyvind Østensen, ansattvalgt styremedlem av 11 Oddvar E. Berli, ansattvalgt styremedlem av 11 Gro Granås-Brattland, ansattvalgt styremedlem 11 1 av 11 * Ansatte i Statkraft har ikke fått utbetalt styregodtgjørelse. Det er ikke utbetalt noen særskilt godtgjørelse til det styreoppnevnte revisjonsutvalget i 213. Godtgjørelse til vararepresentanter til styret har i 213 vært på 7 kroner. Ingen av styremedlemmene mottok godtgjørelse fra andre selskaper i konsernet med unntak av ansattrepresentantene som mottar lønn for ordinært arbeid. Deres ytelser som ansatte i Agder Energi er ikke inkludert ovenfor. Ingen i styret har lån i selskapet. Konsernledelsen (Beløp i hele 1 kr) Grunnlønn Annen godtsum Pensjons gjørelse (1) sk.pliktig kostnad inntekt Tom Nysted - konsernsjef Pernille K. Gulowsen - konserndirektør økonomi, finans og risiko Unni Farestveit - konserndirektør samfunn og konsernutvikling Hans Jakob Epland - konserndirektør RO marked Frank Håland - konserndirektør organisasjon og fellestjenester Jan Tønnessen - konserndirektør RO vannkraft Svein Are Folgerø - konserndirektør RO nett Edvard Lauen - konserndirektør RO kraftforvaltning (1) Annen godtgjørelse inkluderer bilgodtgjørelse, mobiltelefon og andre mindre godtgjørelser. For konsernsjef er det stilt leilighet til disposisjon i Kristiansand. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

89 Lån/sikkerhetsstillelse og opsjonsordninger Ingen medlemmer av konsernledelsen har lån i eller sikkerhetsstillelse fra selskapet. Selskapet har ikke noen opsjonsordninger for ledelse og de øvrige ansatte. Bonus- og pensjonsavtaler Konsernledelsen har ingen bonusavtaler for 213. Konsernsjef har en pensjonsavtale hvor han kan fratre ved fylte 67 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning. Det er krav om 3 års opptjening. Hvis konsernsjefen anmodes om å fratre sin stilling, oppebærer han lønn og øvrige betingelser i oppsigelsestiden samt inntil ytterligere 12 måneder, dog således at ytelsene avkortes med andre ytelser han måtte få i perioden. Oppsigelsestiden er 6 måneder. For de andre i konsernledelsen er avtalt oppsigelsestid 6 måneder. Det foreligger ingen avtaler om etterlønn. Konserndirektørene Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit og Edvard Lauen har en avtalt pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse ved fylte 67 år. Det er krav om 3 års opptjening. Disse tre har pensjonsavtaler der pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning. Hans Jakob Epland, Jan Tønnessen, Svein Are Folgerø og Frank Håland har en innskuddsbasert pensjon som følger konsernets ordning. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

90 NOTE 34 NÆRSTÅENDE PARTER Alle datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter som angitt i note 17 er nærstående parter av Agder Energi. Personer som angitt i note 33 og som inngår i konsernets ledelse eller styre, er også nærstående parter av Agder Energi. Agder Energis største eier er Statkraft Industrial Holding med 45,525 % av aksjene. Salg til selskap i Statkraft-konsernet utgjorde 139 mill. kr i 213 og 93 mill. kr i 212. Kjøp fra disse selskapene utgjorde 51 mill. kr i 213 og 23 mill. kr i 212. Statkraft Industrial Holding AS er også medeier i flere av de felleskontrollerte virksomhetene hvor Agder Energi har eierandeler. Det er inngått avtaler med flere kulturinstitusjoner i eierkommunene på Agder. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til antatt markedsmessige vilkår. NOTE 35 IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet i 212 gjelder fibervirksomheten i LOS Bynett, Bynett Privat og inkassovirksomheten i Sopran. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter gjelder også vederlag i forbindelse med salg av aksjene i Ventelo. Oppstillingen nedenfor viser hvordan resultat fra ikke videreført virksomhet fremkommer, fordelt mellom drift frem til avhendingstidspunktet og gevinst ved salg: Driftsinntekter 8 Driftskostnader (5) Driftsresultat 3 Netto finansposter (5) Resultat før skatt 25 Skattekostnad (7) Resultat etter skatt 18 Gevinst ved salg av ikke videreført virksomhet 127 Skatt av gevinst ved salg av ikke videreført virksomhet Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet 145 Netto kontantstrøm fra driften Netto kontantstrøm fra/til investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra ikke videreført virksomhet 513 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 213 9

91 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

92 AGDER ENERGI AS REGNSKAP OG NOTER Agder Energi Varme henter kaldt sjøvann fra havdypet utenfor Kristiansand og bruker det til fjernkjøling av bygg i sjønære sentrumsbygg. Denne ledningen ble lagt ned på rundt 15 meters dyp. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

93 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper Revisjonsberetning NOTER Note 1 Note 2 Note 3 Note 4 Note 5 Note 6 Note 7 Note 8 Note 9 Note 1 Note 11 Note 12 Note 13 Note 14 Note 15 Note 16 Note 17 Note 18 Note Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern Lønnskostnader, ytelser til ledelsen, mv. Pensjoner Honorar til ekstern revisor Andre driftskostnader Finansinntekter og finanskostnader Skatt Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper Betalingsmidler Egenkapital Rentebærende gjeld Annen kortsiktig rentefri gjeld Avsetning for forpliktelser Markedsmessig og finansiell risiko Betingede forpliktelser Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar Regnskap og noter er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

94 RESULTATREGNSKAP Note Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader 1, 2, Avskrivninger og nedskrivninger 8, Andre driftskostnader 1, 4, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 1, Finanskostnader 1, Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Resultat etter skattekostnad Disponering av resultat: Foreslått utbytte Overført annen egenkapital Sum disponeringer Resultat pr. aksje/resultat pr. aksje utvannet (kr) AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

95 BALANSE 213 Note 212 Utsatt skattefordel 7 24 Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Fordringer Betalingsmidler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser 3, Utsatt skatt 7 4 Langsiktig rentebærende gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld 14, Betalbar skatt Annen kortsiktig rentefri gjeld 1, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand, 2. april 214 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid styreleder Lars Erik Torjussen nestleder Bente Z. Rist Katja Lehland Steinar Bysveen Jon Vatnaland Steinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Gro Granås-Brattland Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

96 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Note Kontantstrøm fra driften Resultat før skatt Avskrivninger og nedskrivninger 6, 8, Inntekter fra investeringer i datterselskaper Betalte skatter Endring netto driftskapital, mv Netto kontantstrøm tilført fra driften Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -5-1 Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer og emisjoner i datterselskaper Netto endring i utlån Salg av virksomhet/finansielle investeringer Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring kortsiktig rentebærende gjeld 5-19 Innbetaling av konsernbidrag Utbetaling av konsernbidrag -18 Betalt utbytte Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler ved årets begynnelse Betalingsmidler ved årets utgang AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

97 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Periodiserings-, klassifiserings- og vurderingsprinsipper Regnskapet bygger i samsvar med god regnskapsskikk på transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets-, sikrings- og kongruensprinsippet. Ved usikkerhet anvendes beste estimat. Regnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntekter/kostnader resultatføres når de er opptjent/påløpt. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunkt. Tjenester inntektsføres i takt med utførelse. Hovedregel for vurdering og klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonstidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp ved observert verdifall i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard om nedskrivning av anleggsmidler. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, med unntak av forskning og utvikling som kostnadsføres løpende. Dette innebærer at utgiftene til immaterielle eiendeler er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet, og at man har kommet fram til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger og utskiftninger tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives sammen med disse. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Langsiktige finansinvesteringer Aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter er oppført etter kostmetoden. Dette innebærer at aksjer/ andeler balanseføres til kostpris og mottatt utbytte inntektsføres som annen finansinntekt. Mottatt konsernbidrag inntektsføres samme år som det avgis i datterselskap. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskap samme år som det avsettes i datterselskap (gjennomgående utbytte). Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom de er gjenstand for et verdifall som ikke anses for å være av forbigående karakter. Utbytte fra tilknytt ede selskaper inntektsføres når utbytte er vedtatt. Renteinstrumenter Rentebytteavtaler er inngått for å tilpasse løpetiden og rentesensitiviteten i låneporteføljen innenfor de fastlagte rammer nedfelt i policy og strategi. Rente bytteavtalene styres samlet sammen med konsernets totale innlånsportefølje. Inngåtte avtaler i sikringsporteføljen fyller således kriteriene for sikringsbokføring, der alle resultatmessige effekter føres over leveringsperioden og verdien av porteføljen ligger utenfor balansen. Valuta og valutainstrumenter Finansavdelingen styrer konsernets samlede valutaeksponering. Agder Energi AS er til en viss grad motpart innad i konsernet når det ikke er hensiktsmessig å sikre valutaeksponering i datterselskaper direkte i markedet. Hvis morselskapet er gått inn som motpart i forbindelse med datterselskapers behov for å sikre seg mot effekten av valutasvingninger knyttet til kraftomsetningen, er disse kontraktene vurdert som en del av konsernets valutasikring. Disse kontraktene føres i balansen til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende, med fradrag for påregnelig tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Konsernkontoordning Agder Energi AS inngår i konsern kontoordning med datterselskaper. Dette innebærer at konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsern kontoordningen klassifiseres som eksterne i resultatregnskapet til selskapet. Pensjoner Ytelsespensjon Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjons forpliktelser i balansen. Aktuarielle tap og gevinster (estimat avvik) gjennom året føres mot balansen ved slutten av året, slik at balansen til enhver tid reflekterer de fulle forplik telser. Endringer i pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres umiddelbart for den delen av planendringen som er opptjent på endringstidspunktet. Pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelser inkluderer påslag for arbeidsgiveravgift. Innskuddspensjon For innskuddsbaserte ordninger tilsvarer pensjonskostnaden årets belastede p remie/innskudd. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

98 Skatter Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skatte fordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regn skapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. strømmer knyttet til lånet neddiskontert med den opprinnelige effektive renten beregnet for disse. Dette betyr at kostnader ved låneopptak går til fradrag når lånet balanseføres første gang, og gjennom lånets løpetid vil forskjellen mellom nominell rente (det som betales) og effektiv rente (det som kostnadsføres) føres mot lånet i balansen som en amortisering. Prinsippet innebærer i praksis at lånekostnader går til reduksjon på bokført lånesaldo, slik at man ikke bokfører gjelden til pålydende. Gjeld Agder Energi AS benytter amortisert kost, det vil si effektiv rentes metode, for føring av renter og gjeld. Effektiv rentes metode innebærer at lånets balanseførte verdi settes til summen av fremtidige kontant- Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Det avsettes for usikre forpliktelser med sannsynlighetsutfall over 5 %. Avsetningen utgjør beste estimat av verdien av oppgjøret. Usikre forpliktelser med sann- Foreslått utdelt utbytte fra Agder Energi AS avsettes som gjeld pr. 31. desember. synlighetsutfall under 5 % opplyses om i note. Betingede eiendeler regnskapsføres ikke, men opplyses om i note dersom sannsynligheten er over 5 % for at selskapet vil motta et oppgjør. Beløpsfesting er unnlatt i de tilfeller dette samsvarer med god regnskapsskikk. God regnskapsskikk tilsier videre at den regnskapspliktige skal kunne regnskapsføre forpliktelser/gi opplysninger etter beste skjønn, uten at det skal kunne få konsekvenser for utfallet av en rettstvist. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Fagarbeider maskin Halldis Marita Fagerbakke t.v. og energioperatørlærling Anette Bjørgum trives godt i Agder Energi Vannkraft. Her er de på jobb i Brokke kraftstasjon på Rysstad i Setesdal. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

99 NOTER NOTE 1 TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN Note 213 Fordring og gjeld til selskap i konsern Andre finansielle anleggsmidler Kundefordringer 29 Andre kortsiktige fordringer 1 34 Sum fordringer Leverandørgjeld 15 6 Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld 9 Inntekter og kostnader fra selskap i konsern Andre driftsinntekter 165 Sum driftsinntekter 165 Lønnskostnader Andre driftskostnader 16 Sum driftskostnader 17 Inntekter fra investeringer i datterselskaper Andre rente- og finansinntekter 267 Andre rente- og finanskostnader 38 Netto finansposter NOTE 2 LØNNSKOSTNADER, YTELSER TIL LEDELSEN, MV. Note 213 Lønnskostnader Lønn 1) 141 Arbeidsgiveravgift 22 Pensjonskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift 3 24 Andre ytelser og refusjoner 2) 8 Sum 195 Antall fast ansatte årsverk pr Når det gjelder ytelser til ledende ansatte og godtgjørelser til styret i Agder Energi AS vises det til note 33 i konsernregnskapet. 1) I 212 ble, som et ledd i ny konsernstruktur, stabs- og støttefunksjoner sentralisert i Agder Energi AS. Dette ble gjennomført via flere virksomhetsoverdragelser, der hoveddelen ble gjennomført med virkning fra 1. juni 212. Totalt ble ca. 13 medarbeidere overført til Agder Energi AS. I 213 ble Solvea fusjonert inn i Agder Energi AS. Fusjonen medførte at 17 ansatte ble overført til Agder Energi AS. 2) Andre ytelser og refusjoner i 212 inkluderer utbetalte og avsatte sluttpakker (14 mill. kr) som ble avtalt i forbindelse med dimensjoneringsprosessen. I 213 inkluderer andre ytelser og refusjoner 3,2 mill. kr i utbetalte og avsatte sluttpakker avtalt i 213. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

100 NOTE 3 PENSJONER Foretakets pensjonsordninger Foretaket har etablert ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i AE-pensjonskasse for personell ansatt før Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlig tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter nevnte dato har innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Foretaket har en offentlig pensjonsordning(sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsforpliktelsen er beregnet i desember i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr av uavhengig aktuar. Personell ansatt etter har innskuddspensjon. AFP-førtidspensjoner Selskapet har ulike AFP-ordninger avhengig av om den ansatte er omfattet av ytelsesbasert alderspensjonsordning eller innskuddsbasert pensjonsordning. Ansatte som er omfattet av offentlig, kollektiv pensjonsordning har i tillegg til tjenestepensjoner en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette er en såkalt offentlig AFP-ordning etablert fra og med 211. Det ytes ikke statstilskudd til ordningen. Selskapet er dermed ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. En del (eldre) løpende førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordning hvor man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av gjenværende AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse. Ansatte som er omfattet av innskuddspensjonsordningen har krav på privat AFP som fra 211 er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett for å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet ordningens totalforpliktelse. Årlig tilskudd til ordningen utgjorde 1,75 % i 212, økende til 2 % for 213. For 214 er det vedtatt en sats på 2,3 %. Ytterligere økninger er forventet i årene fremover. Aktuarielle forutsetninger Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor). Diskonteringsrenten er fra basert på OMF-renten mot tidligere 1-årig statsobligasjonsrente. I tillegg er forutsetninger om lønnsvekst vurdert i forhold til historiske observasjoner fra selskapet. Foretaket legger til grunn sist oppdaterte versjon av aktuarselskapets tabell (Gap 7) for forventet gjennomsnittlig levealder, uførhet, mv. 213 Årets pensjonskostnader er beregnet som følger Nåverdi av årets pensjonsopptjening 17 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 17 Forventet avkastning på pensjonsmidlene Arbeidsgiveravgift Medlemsinnskudd -1 Årets pensjonskostnader ytelsesbasert ordning 2 Innskuddsbaserte pensjonsplaner inklusiv arbeidsgiveravgift 3 Totale pensjonskostnader i årets resultat 24 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

101 213 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Brutto fondert pensjonsforpliktelse 372 Ufondert pensjonsforpliktelse 114 Brutto pensjonsforpliktelse inklusiv arbeidsgiveravgift Virkelig verdi pensjonsmidler 465 Netto balanseført pensjonsforpliktelse Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser Resultatførte pensjonskostnader 2 Oppkjøp/salg av virksomhet/øvrige bevegelser i perioden -7 Foretakets tilskudd inklusiv arbeidsgiveravgift -22 Utbetalinger over driften -3 Estimatavvik gjennom året -39 Netto balanseført pensjonsforpliktelse Pensjonsfordring 93 Pensjonsforpliktelse 114 Netto balanseført pensjonsforpliktelse Årets estimatavvik består av Gevinst(-)/tap(+) som følge av endringer i bestand 5 4 Gevinst(-)/tap(+) ved endring i forutsetninger Meravkastning midler Estimatavvik gjennom året innregnet i balansen Estimatendringer oppstått i 213 skyldes i hovedsak effekt av økning i diskonteringsrenten og god avkastning på pensjonskapitalen. Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser Diskonteringsrente 4,1 % 3,8 % Årlig lønnsvekst 3,5 % 3,5 % Økning i grunnbeløp (G) 3,5 % 3,5 % Årlig regulering av pensjoner 2,75 % 2,75 % Avkastning på pensjonsmidler (forventet) 5,5 % 5, % Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 1 år 11 år Forventet avkastning på pensjonsmidler for beregning av pensjonskostnader for 214 er 4,1 %. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen avviker ikke vesentlig fra Regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av januar 214. Antall personer som omfattes av pensjonsordningene Ytelsespensjon aktive 94 1 Ytelsespensjon, oppsatte rettigheter og pensjonister Innskuddspensjon aktive Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon 81 7 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

102 NOTE 4 HONORAR TIL EKSTERN REVISOR (Beløp i 1 kr eksklusiv mva.) Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjonen Sum NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kostnader eiendom, leie maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, porto, mv. Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv. Salgs- reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver Øvrige driftskostnader Sum NOTE 6 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Inntekter fra investeringer i datterselskaper* Resultat fra investering i tilknyttede selskaper Agio Andre rente- og finansinntekter Sum finansinntekter Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Disagio Andre rente- og finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter * Resultat fra investering i datterselskaper består av avsatt utbytte, konsernbidrag fra datterselskaper samt gevinst ved salg av datterselskaper. Dette er inntektsført da disse postene anses å reflektere avkastning på investeringene. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

103 Iveland 2 kraftverk vil kunne produsere fornybar energi til rundt 7 5 eneboliger når det settes i drift sommeren 216. Kranen er ferdig montert i det som skal bli maskinsalen i det nye kraftverket. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

104 NOTE 7 SKATT Skattekostnad består av Betalbar overskuddsskatt 213 Endring utsatt overskuddsskatt 17 Korreksjon tidligere års likning -1 Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt i balansen Resultat før skattekostnad 1 23 Permanente forskjeller 21 Endring i midlertidige forskjeller -59 Konsernbidrag uten skatteeffekt -223 Grunnlag betalbar overskuddsskatt 761 Betalbar overskuddsskatt 213 Avgitt konsernbidrag med skatteeffekt -24 Betalbar skatt i balansen 19 Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats Resultat før skattekostnad 1 23 Forventet skattekostnad etter nominell sats 286 Skatteeffekter av Ikke fradragsberettigede kostnader 6 Ikke skattepliktige inntekter -62 Korreksjon tidligere års likning -1 Skattekostnad i resultatregnskapet 229 Effektiv skattesats 22 % Spesifikasjon av midlertidige forskjeller/utsatt skattefordel Driftsmidler -18 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld -9 Pensjonsforpliktelser 74 Derivater -33 Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 14 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 27 %/28 % 4 Sum balanseført utsatt skatt (+)/skattefordel(-) 4 Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) Endring i netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) på poster ført mot egenkapital 1 Endring i utsatt skatt(+)/skattefordel(-) innregnet i resultat 17 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt Årets endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital Estimatavvik pensjon og endring skattesats -1-1 Sum endring AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT %

105 NOTE 8 IMMATERIELLE EIENDELER Programvare Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid/avskrivningstid år NOTE 9 VARIGE DRIFTSMIDLER Eiendommer Transp.midl. Anlegg inventar, under maskiner, utførelse mv. Anskaffelseskost Tilgang 2 Avgang 5 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger pr Bokført verdi Årets avskrivninger 7 Årets nedskrivninger 7 Økonomisk levetid/avskrivningstid Sum varige driftsmidler år 3-8 år avskrives ikke NOTE 1 ANDRE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Note 1 Lån til foretak i samme konsern Lån til tilknyttede selskaper Andre langsiktige fordringer 1) Pensjonsfordringer 3 Sum finansielle anleggsmidler ) Andre langsiktige fordringer inkluderer ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse med 4 mill. kr. Lånet er i 214 konvertert til egenkapital. I tillegg inngår Default fund - garantistillelse Nasdaq 15 mill. kr, ansvarlig lån Interkraft AS 1 mill. kr samt ansvarlig lån og selgerkreditt til Ventelo gitt i forbindelse med salget av aksjene i Ventelo med til sammen 115 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

106 NOTE 11 AKSJER I DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Forretningskontor Selskapets egenkapital Selskapets resultat Eierandel og Regnskapsført stemmeandel verdi * Datterselskaper Agder Energi Vannkraft AS Kristiansand % Agder Energi Kraftforvaltning AS Kristiansand % 2 Agder Energi Nett AS Arendal % 62 LOS AS Kristiansand % 324 Otera AS Kristiansand % 137 Agder Energi Varme AS Kristiansand % 125 Agder Energi Venture AS Kristiansand % 67 Innovasjon og FoU AS Kristiansand % 3 Kristiansand % 8 Agder Energi Næringsbygg AS Lundevågveien 11 AS Kristiansand 1 1 % 2 Egersund % 24 Bjerkreim Vind AS Baltic Hydroenergy AS Kristiansand % 21 Sum aksjer i datterselskaper Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 1) Småkraft AS** Bergen % Statkraft Agder Energi Vind DA*** Kristiansand % Sum tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak * Regnskapsført til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. ** Tilknyttet selskap *** Felleskontrollert foretak Agder Energi gjennomførte en byttehandel som medførte at eierandelen på 5 % i Dalane Vind ble byttet mot en økt eierandel i Bjerkreim Vind. Bjerkreim Vind er etter dette klassifisert som datterselskap. I februar 214 har Agder Energi kjøpt resterende aksjeandeler i Baltic Hydroenergy AS. 1) Egenkapital og resultat tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak er estimert for ) Agder Energi AS har utestående lån til Småkraft AS på 2 mill. kr. Styret i Agder Energi konsernet vedtok i september 213 økt kapitaltilskudd i form av lån eller egenkapital utover tidligere tildelt ramme til Småkraft AS på 1 mill. kr. Total ramme for Agder Energis andeler er nå 41 mill. kr. 3) Agder Energi AS solgte i 213 sine resterende andeler av aksjene i Rejlers Consulting AS. Salget gav en regnskapsmessig gevinst på 11 mill. kr. I tillegg ble selskapet LOS Bynett Vestfold AS solgt i 213. Salget gav en regnskapsmessig gevinst på,8 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

107 NOTE 12 BETALINGSMIDLER Kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer Bankinnskudd konsernkontosystem Sum Agder Energi AS har etablert skattetrekkgaranti på 67 mill. kr som omfatter morselskapet og datterselskapene. Videre har s elskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekredittramme på 5 mill. kr. Datterselskaper som eies med mer enn 5 % er i det vesentlige deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. NOTE 13 EGENKAPITAL Note Egenkapital Estimatavvik pensjon 3 Årets resultat Avsatt til utbytte 15 Egenkapital AksjeOverkurs Annen innskutt kapital egenkapital Annen Sum egenkapital egenkapital For opplysninger om aksjekapital og aksjonærinformasjon henvises til note 21 i konsernregnskapet. NOTE 14 RENTEBÆRENDE GJELD Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner 1 49 Obligasjonslån 775 Sum Langsiktig gjeld med forfall kortere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner 6 Obligasjonslån 3 84 Sum 4 44 Sum langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Sertifikatlån 9 Sum kortsiktig rentebærende gjeld Garantier og forpliktelser knyttet til langsiktig rentebærende gjeld blir nærmere beskrevet i note 19. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

108 NOTE 15 ANNEN KORTSIKTIG RENTEFRI GJELD Note Leverandørgjeld Leverandørgjeld konsern 1 Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende Avsatt utbytte 13 Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld konsern 1 Sum annen kortsiktig rentefri gjeld NOTE 16 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Note Pensjonsforpliktelser 3 Andre langsiktige forpliktelser Sum avsetning forpliktelser NOTE 17 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO Riskopolicy og risikostrategi Konsernstyret har fastsatt en overordnet risikopolicy med rammer og retningslinjer for en enhetlig risikoholdning i konsernet. For å styre hvordan man forholder seg til markedsmessig og finansiell risiko, er det med bakgrunn i risikopolicy utarbeidet egne risikostrategier for områdene: Produksjon Frittstående krafthandel Sluttbruker Finans (rente og valuta) Et av hovedformålene med risikopolicy og risikostrategier er å styre usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer. Kraftderivater med datterselskaper og Nasdaq OMX som motparter Flere av datterselskapene til Agder Energi AS foretar handler i finansielle kraftderivater på Nasdaq. Formelt skjer dette ved at Agder Energi AS er motpart med Nasdaq, og at Agder Energi AS samtidig inngår identiske kontrakter med de aktuelle datterselskapene. Selskapet benytter sikringsbokføring på disse kontraktene, og de er derfor ikke balanseført. Netto verdi på kontrakter mot Nasdaq utgjorde pr mill. kr. Verdi på kontrakter mot datterselskaper utgjorde -836 mill. kr. Gjeldsportefølje Agder Energi konsernets samlede låneportefølje er lagt til Agder Energi AS. Låneporteføljen gir selskapet en betydelig renterisiko. Konsernet har en sentralisert finansavdeling i Agder Energi AS som er tillagt et konsernovergripende ansvar innen banktjenester, finansiering, valutahåndtering, corporate finance og andre finansielle tjenester. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

109 Renterisikoen måles ved modifisert durasjon som styres innenfor en ramme på 1 til 5 år. Durasjonsrammer og andre rammer knyttet til renteporteføljer, likviditetsrammer, mv. er regulert gjennom risikopolicy og finansstrategi. Valgt strategi har en målsetting om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Eksponeringen mot renterisiko måles og følges opp. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Verdi av rentederivater som inngår i regnskapsmessige sikringsrelasjoner og derfor ikke er balanseført, utgjorde -99 mill. kr ved utgangen av året. I morselskapets låneportefølje inngår lån i utenlandsk valuta. Lån på 168 mill. euro ligger som en motvekt mot konsernets løpende inntekter i samme valuta. Agder Energi AS har lånt ut et tilsvarende beløp i euro til Agder Energi Vannkraft AS. Put/call betingelser i gjeldsporteføljen innebærer en viss likviditetsrisiko. Klausulene er knyttet til kommunalt garanterte lån. For øvrig vises det til konsernnote 29 for beskrivelse av kredittrisiko og likviditetsrisiko. NOTE 18 BETINGEDE FORPLIKTELSER Agder Energi AS hadde ingen vesentlige betingede forpliktelser ved utgangen av året. NOTE 19 PANTSTILLELSER, FORPLIKTELSER OG GARANTIANSVAR Pantstillelser Agder Energi AS har ingen gjeld som er sikret i pant. Selskapet har bundne midler som sikkerhet for finansiell krafthandel. Forpliktelser og garantiansvar Agder Energi AS har ingen misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i låneavtaler. Av selskapets rentebærende gjeld er 6 mill. kr garantert av bank i favør av långiver. Agder Energi AS har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. Agder Energi AS har bankgarantier som ikke er balanseført på 696 mill. kr. Av dette gjelder 361 mill. kr finansiell kraftutvekslings avtale, 67 mill. kr er garantier knyttet til krafthandel, 67 mill. kr er knyttet til skattetrekk og 21 mill. kr knyttet til øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 24 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

110 REVISJONSBERETNING AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

111 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

112 God kraft. Godt klima. Agder Energi Postboks 63 Lundsiden, 466 Kristiansand Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 18, 463 Kristiansand Telefon: Organisasjonsnummer: NO Agder Energi Vannkraft har tatt i bruk radarmåling fra helikopter for å beregne snømengdene mer nøyaktig i nedslagsfeltene til Otra- og Mandalsvassdraget. Kikkut reklamebyrå AS Foto: Agder Energi, Kjell Inge Søreide, Anders Martinsen, Kristofer Ryde

agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK

agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK SAK 05/14: Godkjennelse av årsregnskap for 2013 for Agder Energi AS og FORSLAG TIL VEDTAK konsernet, samt styrets årsberetning - herunder utdeling av utbytte med 707

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

KVARTALSRAPPORT

KVARTALSRAPPORT KVARTALSRAPPORT 04-2013 HOVEDPUNKTER PR. 4. KVARTAL 2013 Konsernets driftsinntekter var i 2013 på 9 890 mill. kr mot 8 945 mill. kr i samme periode i 2012 1. Det har vært en økning i inntektene innenfor

Detaljer

kvartalsrapport

kvartalsrapport kvartalsrapport 03-2013 HOVEDPUNKTER PR. 3. KVARTAL 2013 Konsernets driftsinntekter pr. 3. kvartal 2013 var 7 782 mill. kr mot 6 876 mill. kr i samme periode i fjor*. Det har vært økning i inntektene innenfor

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

kvartalsrapport

kvartalsrapport kvartalsrapport 01-2013 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2013 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal 2013 var 3 111 mill. kr mot 2 950 mill. kr i samme periode i fjor. 1) Driftsresultatet i 1. kvartal ble

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

INNHOLD. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall

INNHOLD. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall ÅRSRAPPORT 213 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Hovedtall 4 Konsernstruktur 8 Her er Agder Energi 9 Kort om Agder Energi 1 Virksomhetsbeskrivelse 11 Viktige begivenheter 12 Konsernsjefens

Detaljer

Investorpresentasjon. Årsrapport april 2017

Investorpresentasjon. Årsrapport april 2017 Investorpresentasjon Årsrapport 2016 7. april 2017 Agenda Om Agder Energi Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet Vår visjon Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 30. april 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 26. august 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar

Detaljer

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015 Investorpresentasjon Årsrapport 2014 30. april 2015 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet Vår visjon Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Netto driftsinntekter

Netto driftsinntekter 07 HALVÅRSRAPPORT Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 762 ansatte,

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 04-2015

KVARTALSRAPPORT 04-2015 KVARTALSRAPPORT 04-2015 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2015 1 HOVEDPUNKTER PR. 4. KVARTAL 2015 Agder Energi fikk i 2015 et resultat etter skatt på 1 220 mill. kr (majoritetens andel), mot 475 mill. kr i 2014.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi

Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet ble per første halvår 740 mill.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

kvartalsrapport

kvartalsrapport kvartalsrapport 02-2013 HOVEDPUNKTER PR. 2. KVARTAL 2013 Konsernets driftsinntekter i 1. halvår 2013 var 5 964 mill. kr mot 4 985 mill. kr i samme periode i fjor*. Høyere inntekter fra vannkraftproduksjonen

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

kvartalsrapport

kvartalsrapport kvartalsrapport 01-2012 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2012 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal 2012 var 2 950 mill. kr (3 195 mill. kr) 1. Lavere energisalgsinntekter fra sluttbrukervirksomheten er hovedforklaringen

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 03-2015

KVARTALSRAPPORT 03-2015 KVARTALSRAPPORT 03-2015 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2015 1 HOVEDPUNKTER PR. 3. KVARTAL 2015 Agder Energi hadde pr. 3. kvartal et resultat etter skatt på 806 mill. kr (majoritetens andel), mot 469 mill.

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 04-2014

KVARTALSRAPPORT 04-2014 KVARTALSRAPPORT 04-2014 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 1 HOVEDPUNKTER PR. 4. KVARTAL 2014 Agder Energi hadde i 2014 driftsinntekter på 8 267 mill. kr mot 9 391 mill. kr i 2013. Den viktigste årsaken til

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2017 RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Brutto driftsinntekter i konsernet viste i første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014. God kraft. Godt klima. Spiraltromma, som veier 26 tonn, heises på plass i Iveland 2 kraftverk i Iveland i Aust-Agder.

ÅRSRAPPORT 2014. God kraft. Godt klima. Spiraltromma, som veier 26 tonn, heises på plass i Iveland 2 kraftverk i Iveland i Aust-Agder. ÅRSRAPPORT 4 God kraft. Godt klima. Agder Energi Postboks 63 Lundsiden, 466 Kristiansand Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 8, 463 Kristiansand Telefon: 38 6 7 Organisasjonsnummer: NO 98 95 34 Spiraltromma,

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Konsernets driftsinntekter i 2012 var 977 millioner kroner mot 1 171 millioner kroner i 2011. Montasjevirksomhetens overgang til felleskontrollert virksomhet

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 29 styrets kommentar hovedpunkter per 3. kvartal 29 Konsernets driftsresultat per tredje kvartal ble 2 369 mill. kr (95 mill. kr) 1 og resultat før skatt ble 2 344 mill. kr (749

Detaljer

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner. Halvårsrapport 2010 Skagerak Energi er et av landets ledende energiselskaper med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet

Detaljer

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 1. kvartal 2013

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal 2013 HOVEDPUNKTER DRIFTEN 1. kvartal 2013 Konsernets driftsinntekter i kvartalet var 250 millioner kroner mot 290 millioner kroner i tilsvarende periode i 2012. Høyere inntektsrammer

Detaljer

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Årsresultat 2012 Samfunnsregnskap 2012 Kvartalsresultat 1. kvartal 2013 Resultat 2012 Årsresultat

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2016 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Fjorårstall inneholder Skagerak Elektro. Konsernets underliggende

Detaljer

+28 % 4,1 % Første halvår 2018 Skagerak Energi. Driftsinntekter brutto. Årsverk. Totale investeringer i millioner kroner

+28 % 4,1 % Første halvår 2018 Skagerak Energi. Driftsinntekter brutto. Årsverk. Totale investeringer i millioner kroner Halvårsrapport 2018 Skagerak Energi halvårsårsrapport 2018 Nøkkeltall Første halvår 2018 Skagerak Energi +28 % Driftsinntekter brutto 463 Totale investeringer i millioner kroner 575 Årsverk 900 Driftsresultat

Detaljer

KVARTALSRAPPORT

KVARTALSRAPPORT KVARTALSRAPPORT 03-2014 HOVEDPUNKTER PR. 3. KVARTAL 2014 Agder Energi hadde pr. 3. kvartal driftsinntekter på 5 641 mill. kr mot 6 622 mill. kr i samme periode i 2013 1). Den viktigste årsaken til nedgangen

Detaljer

KVARTALSRAPPORT

KVARTALSRAPPORT KVARTALSRAPPORT 01-2017 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2017 1 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2017 Agder Energi fikk i 1. kvartal 2017 et IFRS-resultat etter skatt på 325 mill. kr (majoritetens andel), mot 415

Detaljer

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser Pressemelding E-CO Energi Holding AS Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Per.Storm-Mathisen@e-co.no Telefon: 241 16591 Mobil: 98255406 Telefaks: 24 11 65 01 Org. nr.: NO 976 894 871 MVA Dato: 18. mars 2016

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 1. halvår var på 405 millioner kroner mot 545 millioner kroner i tilsvarende periode i 2012. Høyere inntektsrammer

Detaljer

kjøp av dyr reservelast. Det er hittil i år investert 38 mill. kroner. Det pågår store utbyggingsprosjekter i Tønsberg, Horten og Skien.

kjøp av dyr reservelast. Det er hittil i år investert 38 mill. kroner. Det pågår store utbyggingsprosjekter i Tønsberg, Horten og Skien. Foto: Ruhne Nilssen HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2011 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Skagerak Fibernett inngår i halvårstallene for 2010,

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

KVARTALSRAPPORT. God kraft. Godt klima.

KVARTALSRAPPORT. God kraft. Godt klima. 03 10 KVARTALSRAPPORT God kraft. Godt klima. STYRETS KOMMENTAR HOVEDPUNKTER PER 3. KVARTAL 2010 Driftsinntektene per tredje kvartal var 5 971 mill. kr (6 033 mill. kr), og konsernet fikk et driftsresultat

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

HoVeDtaLL RESULTAT. Def. 2012 2011 2010

HoVeDtaLL RESULTAT. Def. 2012 2011 2010 årsrapport 2012 HoVeDtaLL RESULTAT Mill. kr % 2 800 2 400 2 000 1 600 1 200 800 400 0 35 30 25 20 15 10 5 0 2012 2011 2010 2012 2011 2010 ebitda Driftsresultat årsresultat Driftsmargin egenkapitalavkastning

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 HOVEDPUNKTER Pr. 3 kvartal 2014 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for årets 3 første kvartaler utgjorde 509 millioner kroner mot 574 millioner kroner i tilsvarende periode

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

3,7 % Første halvår 2019 Skagerak Energi. Brutto driftsinntekter i millioner kroner. Totale investeringer i millioner kroner.

3,7 % Første halvår 2019 Skagerak Energi. Brutto driftsinntekter i millioner kroner. Totale investeringer i millioner kroner. Halvårsrapport 2019 Nøkkeltall Første halvår 2019 Skagerak Energi 1 795 Brutto driftsinntekter i millioner kroner 428 Totale investeringer i millioner kroner 597 Årsverk 1 148 Driftsresultat før avskrivninger

Detaljer

KOMMENTARER TIL HALVÅRSREGNSKAPET PR Konsernorganisering fram til Resultater 1. halvår 2006

KOMMENTARER TIL HALVÅRSREGNSKAPET PR Konsernorganisering fram til Resultater 1. halvår 2006 KOMMENTARER TIL HALVÅRSREGNSKAPET PR. 30.6.2006 Konsernorganisering fram til 30.6.2006 Oppland Energi er ved utgangen av 1. halvår 2006 organisert som et konsern. Morselskapet i konsernet er holdingselskapet

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2014 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for første halvår utgjorde 348 millioner kroner mot 405 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013. Lavere

Detaljer

Innholdsfortegnelse HALVÅRSRAPPORT

Innholdsfortegnelse HALVÅRSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT 2017 Innholdsfortegnelse Halvårsrapport... side 4 Resultatregnskap... side 8 Balanse... side 10 Kontantstrøm... side 11 Endringer i konsernets egenkapital... side 11 Noter til regnskapet...

Detaljer

Kvartalsrapport 3 kvartal 2013

Kvartalsrapport 3 kvartal 2013 Kvartalsrapport 3 kvartal 2013 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for de tre første kvartalene var på 574 millioner kroner mot 826 millioner kroner i tilsvarende periode i 2012.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2013 Foreløpig årsregnskap 2013 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet

Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet P R E S S E M E L D I N G Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet Akershus Energi er heleid av Akershus fylkeskommune. Hovedsatsningsområdet er produksjon av og handel med vannkraft samt

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2015

Energi Kvartalsrapport Q1 2015 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern HALVÅRSRAPPORT 2 0 0 7 Akershus Energi Konsern Halvårsrapport 2007 Generelt Konsernregnskapet for Akershus Energi er utarbeidet i henhold til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) fra og med 2007.

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Analytisk informasjon

Analytisk informasjon Analytisk informasjon Konsern Salgsinntekter 11 466 13 704 15 829 10 670 11 056 Andre (tap)/gevinster netto 137 (1 050) (883) (40) (15 721) Kjøp av varer og energi (6 830) (9 015) (10 871) (6 364) (6 809)

Detaljer

styrets kommentar AGDER ENERGI KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2007

styrets kommentar AGDER ENERGI KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2007 KVARTALSRAPPORT styrets kommentar 1 AGDER ENERGI 4. KVARTAL 2007 styrets kommentar 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2007 2007 ble et godt år for Agder Energi. Omsetningen økte med 7 % til over 5 mrd.

Detaljer

KVARTALSRAPPORT

KVARTALSRAPPORT KVARTALSRAPPORT 04-2011 HOVEDPUNKTER PR. 4. KVARTAL 2011 Konsernets driftsinntekter i 2011 var 10 716 mill. kr (9 345 mill. kr) etter IFRS. Høyere energisalgsinntekter fra sluttbrukervirksomheten og positive

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 02-2015

KVARTALSRAPPORT 02-2015 KVARTALSRAPPORT 02-2015 KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2015 1 HOVEDPUNKTER PR. 1. HALVÅR 2015 Agder Energi hadde i 1. halvår et resultat etter skatt på 637 mill. kr (majoritetens andel), mot 362 mill. kr i

Detaljer

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? Eiermøte 4. mai 2012 Tom Nysted, konsernsjef Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser i hele landet Betydelig ny produksjon

Detaljer

KVARTALSRAPPORT

KVARTALSRAPPORT KVARTALSRAPPORT 01-2016 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 1 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2016 Agder Energi fikk i 1. kvartal et IFRSresultat etter skatt på 491 mill. kr (majoritetens andel), mot 461 mill.

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 1, 2 15,1 1 15 8 1 6 4 2 5 212 213 214 215 216-5 212 213 214 215 216 } Netto rentebærende gjeld /

Detaljer

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall ÅRSRAPPORT 2015 Lærling Ida Gunstveit Foss t.v. og fagarbeider maskin Halldis Marita Fagerbakke i Agder Energi Vannkraft på jobb ved Skjerka kraftverk i Åseral. < > Innledning Eierstyring og selskapsledelse

Detaljer

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall III ÅRSRAPPORT 2016 < > Innledning Eierstyring og selskapsledelse Agder Energi konsern Agder Energi AS Samfunnsrapport INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Hovedtall 3 Konsernledelsen

Detaljer

F o to: Ruhne Nilsse Halvårsrapport n 2012

F o to: Ruhne Nilsse Halvårsrapport n 2012 Foto: Ruhne Nilssen Halvårsrapport 2012 HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2012 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Energi Kvartalsrapport 2014 Q3

Energi Kvartalsrapport 2014 Q3 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Tall for i parentes) NØKKELTALL Hittil Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

God kraft. Godt klima.

God kraft. Godt klima. kvartalsrapport 01 10 God kraft. Godt klima. styrets kommentar HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2010 Driftsinntektene i perioden var 2 655 mill. kr (2 930 mill. kr) 1). Justert for urealiserte verdiendringer

Detaljer

Årsregnskap konsern 2017

Årsregnskap konsern 2017 Årsregnskap konsern 2017 116 Årsregnskap konsern RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet,

Detaljer

Energi Kvartalsrapport 2014 Q1

Energi Kvartalsrapport 2014 Q1 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Tall for i parentes) NØKKELTALL Pr. 1 kvartal Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Sammendrag. FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 ISIN NO0010691967. Kristiansand, 18.11 2013

Sammendrag. FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 ISIN NO0010691967. Kristiansand, 18.11 2013 FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 Kristiansand, 18.11 2013 et er utarbeidet i henhold til Kommisjonsforordning (EF) nr 486/2012 artikkel 1 (10) vedlegg XXII Nedenfor gis opplysninger i tråd

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Årsregnskap Årsrapport 2016

Årsregnskap Årsrapport 2016 Bjørn Arild, Ingvild og Victoria- en del av Orkla-familien Årsregnskap 2016 77 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene

Detaljer

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall. Agder Energi AS. Agder Energi konsern. Samfunnsrapport

INNHOLD < > III. Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall. Agder Energi AS. Agder Energi konsern. Samfunnsrapport ÅRSRAPPORT 2017 < > Innledning Eierstyring og selskapsledelse Agder Energi konsern Agder Energi AS Samfunnsrapport INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Hovedtall 3 Konsernledelsen 6

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 02-2011

KVARTALSRAPPORT 02-2011 KVARTALSRAPPORT 02-2011 HOVEDPUNKTER PR. 2. KVARTAL 2011 Konsernets driftsinntekter var i første halvår 5 824 mill. kr (4 377 mill. kr). Høyere energisalgsinntekter fra sluttbrukervirksomheten er hovedforklaringen

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA

REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA # ANBEFALING STYRETS KOMMENTARER 1.REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1 Styret skal påse at selskapet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport kvartal kvartal kvartal 2013

Energi. Kvartalsrapport kvartal kvartal kvartal 2013 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) Nøkkeltall Første

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

LOOMIS HOLDING NORGE AS

LOOMIS HOLDING NORGE AS ÅRSBERETNING 2017!1 SAMMENDRAG AV ÅRETS VIRKSOMHET Virksomhetens art og hvor den drives. Loomis Holding Norge AS er holdingselskap for den virksomheten Loomis har i Norge, og som leverer verdihåndteringstjenester

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Analytisk informasjon Analytisk info Side 82 / 96 Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 9 9,2 2 15 1 15,5 6 5 3-5 212 213 214 215-1 212

Detaljer

KVARTALSRAPPORT. God kraft. Godt klima.

KVARTALSRAPPORT. God kraft. Godt klima. KVARTALSRAPPORT 02 10 God kraft. Godt klima. STYRETS KOMMENTAR HOVEDPUNKTER PR. 2. KVARTAL 2010 Driftsinntektene i første halvår var 4 377 mill. kr (4 247 mill. kr) 1), og konsernet fikk et driftsresultat

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer