ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 2015 ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN"

Transkript

1 ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

2 LEDER 4 Djupedalsutvalget: Ny politikk for å bekjempe mobbing 6 Kampen mot mobbing: Systematisk og langsiktig arbeid er viktigst 8 Norske program mot mobbing 10 Tar inkludering på alvor 13 Rart å høre at noen må flytte 14 Olweusmøter på timeplanen Trivselslederne ved Håkvik skole skal de lede ulike leker og aktiviteter. De skal også passe på at alle elever har noe å gjøre, eller noen å være sammen med. BRED SATSNING I NORD 16 Obligatorisk helsesøstertime i Tromsø 20 En viktig ressurs i kampen mot frafall 23 Jobber for et bedre ungdomsmiljø 26 Sammenhenger mellom alkohol og folkehelse 28 Ønsker mer lokal makt i alkoholpolitikken 43 Kommunepsykologene på fremmarsj 31 Rusmisbrukernes trofaste talsmann 34 Eldrebølgen kommer 36 Ulikhet i helsetilbud for eldre 38 Når rockegenerasjonen inntar eldreboligene 40 Firedobling i antall henvendelser fra unge 46 Nytt om nett 48 Kort om nytt Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver 12 Vi må alltid se rusmisbruk i sammenheng med endringer av samfunnet for øvrig. 38 Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Shutterstock ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) 31 Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon post@korusnord.no I dette nummeret av SPOR gir vi et innblikk i rusfeltets bredde, og de mange aktivitetene som skjer rundt i Nord- Norge på dette området. Den økte statlige satsningen på barn og unge vises på flere områder. I dette nummeret har vi løftet frem arbeidet forebygging av mobbing som foregår i en rekke nordnorske kommuner. Elever som utsetter andre for mobbing, har forhøyet risiko for senere i livet å være involvert i kriminelle handlinger og rusmisbruk. De elevene som både mobber andre og blir mobbet, er særlig utsatt for negative konsekvenser. Derfor er arbeidet mot mobbing en viktig del av folkehelsearbeidet. Dette fremgår også i arbeidet til «Djupedalsutvalget» som nylig leverte en NOU (2015:2). Utvalget har vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Regionalt kunnskapssenter for barn- og unge i Nord-Norge (RKBU- Nord) presenterer og klassifiserer gjennom sin kunnskapsdatabase, Ungsinn, tiltak for barn og unges psykiske helse. I dette SPOR løfter vi frem noen av programmene i denne kunnskapsbasen til hjelp i kommunenes forebyggende arbeid. Videre setter vi lys på skolehelsetjenesten rolle i arbeidet for å hindre frafall i skolen. Særlig interessant synes vi arbeidet på med styrking av skolehelsetjenesten som skjer i Tromsø er. Her ansettes sju nye helsesøstre, og ledende helsesøster Greta Jentoft fremhever i en større artikkel i dette nummeret at Ungdata tallene har vært viktige for å styrke arbeidet inn mot ungdom i kommunen. Hvordan implementering av forebyggende tiltak skjer, og spørsmålet om effekten av de tiltak som settes i gang i nordnorske kommuner går vi nærmere inn på i intervjuet med professor Sigrun K. Ertesvåg. Hun poengterer i dette intervjuet at det er ingen fancy tiltak alene som gir effekt, men hardt systematisk arbeid over tid. I intervjuet med generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, settes den lokale alkoholpolitikken på dagsorden. Gerhardsen vil ha mer fokus på folkehelse når vi snakker om alkohol og rus. Hun ønsker seg flere lokalpolitikere som tar hensyn til folks trivsel og trygghet framfor næring. «Menneskene bak diagnosene må ikke bli glemt», uttaler psykologspesialist Kjell Dalan i en større artikkel dette SPOR. Dalan har vært tilknyttet rusfeltet i over 30 år, og han tar oss i intervjuet med en liten reise gjennom ulike reformer og trender som har preget tilbudene til kommunene. Tre artikler omhandler eldre, psykiske helse og alkoholvaner. I intervjuet med Lena Müller, KoRus- Oslo påpeker hun blant annet at problematisk alkoholforbruk hos eldre omtales ofte som et skjult eller ikke eksisterende problem. Hun viser også til kunnskapsoppsummeringen «Eldre, alkohol og legemidler» fra 2011, som et bidrag til mer forståelse om denne tematikken. Disse og andre artikler som er viet plass i dette nummeret av SPOR håper vi kan gi våre lesere et faglig innblikk i det omfattende arbeidet fra forebygging, via tidlig intervensjon til behandling som skjer i nordnorske kommuner.

3 Djupedalsutvalget: Ny politikk for å bekjempe mobbing Før påske overleverte Djupedal-utvalget NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø til Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utvalget foreslår en rekke tiltak, blant annet forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer. Utredningen er sendt ut på høring, med høringsfrist 25. juni TEKST: BEATE STEINKJER Djupedalsutvalget ble oppnevnt i statsråd i 2013, og har vært ledet av fylkesmannen i Aust- Agder, Øystein Djupedal. Utvalget hadde som mandat å se på hva som må til for å forbedre skolemiljøet og redusere mobbingen. De har vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Utvalget foreslår i utredningen en rekke tiltak rettet mot rettssikkerhet, skolekultur, pedagogiske virkemidler og forslag til organisatoriske endringer. I NOU 2015:2 skisseres fem målsettinger for statens arbeid. Det første målet handler om å bedre rettssikkerheten og rettsvernet for elevene gjennom en mer effektiv håndheving av opplæringslovens kapittel 9a. Det er også et mål at skolekulturen skal gjennomsyres av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre, samt et styrket støttesystem med tydelig ansvarsog oppgavefordeling er også sentralt. Det er også et mål med tydeligere ansvarliggjøring av skoleeier og skole, og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljøet. Blant forslagene ligger blant annet å lovfeste helt konkret hva skolen plikter å gjøre hvis de oppdager mobbing. Kommuner og skoler som ikke følger opp, skal straffes økonomisk. Utvalget ønsker at alle som jobber i skolen skal lære mer om hvordan de skal forebygge og håndtere mobbing, og vil ha egne opplegg for kompetanseheving av de ansatte på alle skoler over hele landet. Det foreslås også å gi Barneombudet en utvidet rolle, ved at barn og foreldre skal kunne klage til Barneombudet hvis skolen eller kommunen ikke gjør nok for å stoppe mobbing. I dag er det Fylkesmannen som behandler disse klagene. Blant alle forslagene, fremhever Djupedalsutvalget 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk: En stor statlig satsing på et trygt og inkluderende skolemiljø. Endring i Opplæringsloven kap. 9a Styrket håndheving av opplæringsloven Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v Styrke og ansvarliggjøring av skoleeier Opprette et lag/gruppe rundt eleven Ny forskning på kunnskapssvake områder Kunnskapsdepartementet har sendt utredningen ut på høring, med høringsfrist 22. juni Departementet gjennomfører høringsmøter flere steder i landet for å få inn flest mulig innspill til det videre arbeidet mot mobbing. Det er mulig å se filmopptak fra lanseringen av NOU 2015:2, samt lese Utredningen ved å gå til nye-forslag-for-a-bekjempe-mobbing/id / 4 SPOR 2 15 SPOR

4 Kampen mot mobbing: Systematisk og langsiktig arbeid er viktigst Norge har de beste, mest effektive tiltakene i verden. Når vi likevel ikke lykkes er det fordi skoler har valgt tiltak som ikke gir effekt, eller at effektive tiltak ikke har vært gjennomført godt nok. Dette mener jeg er hovedårsaken til at vi ikke har lykkes så godt som vi har ønsket i norsk skole. Dessverre er det ingen fancy tiltak som gir effekt, kun hardt og ikke minst systematisk arbeid. Professor Sigrun K. Ertesvåg er en av de fremste forskerne i Norge på tema mobbing. Foto: Trude Havik TEKST: BEATE STEINKJER Dette sier Sigrun K. Ertesvåg, professor og en av de fremste forskerne i Norge på tema mobbing. Hun er ansatt ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. OMFATTENDE OG GRUNDIG - Hvilke tanker har du om den nye NOU`en fra Djupedalsutvalget? - Først og fremst er NOU`en omfattende og grundig. Den bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Dette er en styrke. Utvalget har gjort et svært godt grunnlagsarbeid og har også anbefalt over hundre ulike tiltak innen syv hovedområder. Det gjenstår å se hvilke av disse tiltakene Kunnskapsdepartementet velger å sette i verk. Etter at NOU`en ble lansert og sendt ut på høring, har media hatt et ekstra fokus på tema mobbing. Mye av debatten har handlet om enkelttiltak, som eksempelvis straffetiltak, bøtelegging og hva den enkelte elev kan bidra med. - Jeg savner en bredde i debatten rundt NOU`en, da mye fokus blir på de enkelttiltakene som er litt fancy og artige. Styrkingen av de juridiske sidene ved arbeid mot mobbing er viktig, og ikke minst betydningen av regelkompetanse. Først og fremst må målet være å få til et så godt forebyggende arbeid at dette ikke er nødvendig, sier Ertesvåg. - Bidrar NOU`en med noe nytt, i såfall hva? - Ser man på enkelttiltak er det nok noe nytt. Samtidig er det ikke enkelttiltak som avgjør om man lykkes i arbeidet mot mobbing. Fremfor alt er det positivt at utvalget legger så stor vekt på at man må sikre et systematisk, langsiktig arbeid. Det er fokus på at tiltak må sikres implementering, men dette er ikke noe nytt; høy implementeringskvalitet har forskere lenge vært opptatt av. Det nye er at dette er så klart signalisert i et politisk dokument. ØKT KOMPETANSE I SKOLENE Djupedalsutvalget ønsker å sette i gang et stort skoleomfattende prosjekt om inkludering fra 2016 til 2023 hvor alle skoler i Norge får økt kompetanse om skolekultur, krenkelser og mobbing. Læringsmiljøsenteret får en sentral rolle i dette arbeidet, sammen med Utdanningsdirektoratet, hvor Læringsmiljøsenteret er foreslått som faglig ansvarlig. Det er også kommet forslag om at Læringsmiljøsenteret skal være ansvarlig for Elevundersøkelsen. - Det er naturlig at Læringsmiljøsenteret som nasjonalt senter har en sentral plass i arbeidet med de tiltakene kunnskapsministeren velger å sette i verk. I tillegg til Olweusgruppa utgjør vi de sentrale forskningsmiljøene på mobbing i skolen. Læringsmiljøsenteret har mer enn 20 forskere som er eksperter på ulike sider av læringsmiljøet, og implementering av dette i skole og barnehage. Med dette utgangspunktet er det ikke unaturlig at senteret, i kraft av å være nasjonalt senter, har ansvar for Elevundersøkelsen. Særlig dersom dette blir gjort slik Djupedalsutvalget skisserer, i nært samarbeid med andre sterke forskningsmiljø som Atferdssenteret og RKBU. På sikt kan dette videreutvikle og styrke kvaliteten på undersøkelsen. I tillegg har senteret samlet lang erfaring med utvikling og implementering av tiltak for å styrke ulike sider av læringsmiljøet, noe som er viktig i arbeidet med de øvrige tiltakene, sier Ertesvåg. IMPLEMENTERING ER NØKKELEN - Fra ditt ståsted som forsker, hva mener du må til for å få bukt med mobbing? - Svaret er enkelt, men likevel svært vanskelig: Man må implementere effektive tiltak, og implementere dem på en måte som gjør at de kan få den effekten de er ment å ha. Norge har de beste, mest effektive tiltakene i verden, med Olweusprogrammet i spissen. Når vi likevel ikke lykkes er det fordi skoler har valgt tiltak som ikke gir effekt, eller effektive tiltak ikke har vært gjennomført godt nok til å gi effekt. Dette mener jeg er hovedårsaken til at vi ikke har lykkes så godt som vi har ønsket i norsk skole. Dessverre er det ingen fancy tiltak som gir effekt, kun hardt og ikke minst systematisk arbeid, avslutter Sigrun Ertesvåg. «NOU`en er omfattende og grundig. Den bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Dette er en styrke.» 6 SPOR 2 15 SPOR

5 NORSKE PROGRAM MOT MOBBING Det finnes dokumentasjon på at skolebaserte tiltak virker når de anvendes riktig og med god implementering. I NOU 2015:2 fremheves tiltakene Olweus, Respekt, PALS og Zero som eksempler på program i det forebyggende arbeidet mot mobbing. TEKST: BEATE STEINKJER ¼¼ FAKTA UNGSINN: Ungsinn er en kunnskapsdatabase på nett som presenterer og klassifiserer tiltak for barn og unges psykiske helse. Ungsinn eies og drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU-Nord) ved Universitetet i Tromsø Ungsinn.no I Norge finnes det mange programmer som kan være verktøy i det forebyggende arbeidet for å skape et trygt psykososialt skolemiljø og håndtere krenkelser og mobbing. Programmene varierer i kvalitet, målsettinger og har ulikt evidensgrunnlag. Djupedalsutvalget mener at programmer kan være et nyttig verktøy, men at effekten av programmene også vil avhenge av skolens evne og vilje til å implementere programmet. Olweusprogrammet, PALS, Zero og Respekt er særskilt omtalt i NOU 2015:2. Det som kjennetegner disse programmene er at de er opptatt av at innsatsen skal inngå i en større sammenheng og ikke bare som enkeltinnsatser, at skolene skal forplikte seg til å gjennomføre tiltak på en god måte, og at tiltakene skal utgjøre en integrert del av skolens virksomhet. De fire programmene tilstreber helhetlige innsatser, der alle nivåer og alle ansatte i skolen skal involveres. Selv om prinsippene for utviklingsarbeidet varierer en del programmene imellom, er det et fellestrekk at alle legger til grunn at omgivelsene og konteksten rundt elevene har stor betydning for hvordan elever opptrer overfor hverandre. Samtidig går det et tydelig skille når det gjelder hvilke målsettinger programmene har for sin virksomhet, og de har ulikt evidensgrunnlag. OLWEUSPROGRAMMET OG ZERO er antimobbeprogrammer og skal primært settes inn for å motvirke, redusere og forebygge mobbing. PALS og Respekt har en videre målsetting, som også omfatter atferdsproblemer, vold og trakassering. Programmene har vist seg å være virkningsfulle, og er beskrevet og vurdert av Ungsinn (se faktaboks). I følge Ungsinn er Olweusprogrammet et skoleomfattende program med mål om å forebygge og redusere mobbeproblemer ved å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Generelt går en viktig del av programaktivitetene ut på at lærerne skal utvikle seg mer i «autoritativ» retning og at det brukes opplevelsesbaserte teknikker (for eksempel rollespill, klassemøter) for å bedre elevenes kunnskap om sosiale relasjoner. Olweus klassifiseres som et dokumentert virksomt tiltak på evidensnivå 4. ZERO er et universalforebyggende program som retter seg mot barn og ungdom i skolen. Alle deler av skolen involveres i tillegg til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og elevrådet. Hovedmålet er å redusere mobbing, forebygge at mobbing oppstår, samt øke trivsel på skolen og redusere angst for å bli mobbet. Dette innebærer at det ikke tillates at elever er ubehagelige mot hverandre, voksne skal utøve en kombinasjon av støtte og kontroll, og at antimobbearbeidet skal integreres i skolens totale virksomhet. Zero klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3. PALS er en skoleomfattende innsatsmodell med mål om å fremme sosiale og skolefaglige ferdigheter, samt å forebygge og redusere problematferd blant alle grunnskolens elever ( klasse). Alle elever og ansatte på skolen involveres i å bygge et trygt læringsmiljø. Konkret innsamlet informasjon benyttes for å avdekke sosiale, atferdsmessige og skolefaglige problemer på et tidlig tidspunkt. Dette for å kunne målrette innsatsen i forhold til elevenes individuelle behov for hjelp og støtte. PALS klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3. RESPEKT er et skoleutviklingsprogram som retter seg mot skolene på systemnivå i stedet for på elevnivå. Målet med RESPEKT er å redusere flere typer atferdsproblemer i barneog ungdomsskolen som mobbing, disiplinproblemer og konsentrasjonsvansker, samt skulk, rasisme, vold og gjengdannelse. RESPEKT har fire hovedprinsipper som skal være retningsgivende for arbeidet på skolen; 1) Den autorative voksne, 2) Bredde, 3) Konsistens og 4) Kontinuitet. Hovedmålet er å skape en dybde og forankre tiltaket på alle nivåer i skolen. RESPEKT klassifiseres på evidensnivå 4. Slik stopper vi mobbing en håndbok Mobbing er et aktuelt tema i Norge i dag, slik det dessverre har vært i mange år. Mobbing foregår på mange arena, og rammer mange ulike aldersgrupper. I boka «Slik stopper vi mobbing en håndbok», skrevet av lektor Erlend Moen, presenteres en handlingsløype som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. Boka har fokus på hvordan vi kan få bukt med mobbing i skolen. Målgruppa er i hovedsak ansatte i skolen, men den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i tema. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer fremgangsmåten. Handlingsløypa handler om 4 steg i prosessen: 1. Mistanke: Må tas på alvor med en gang. Alltid gå til avdekking. Samarbeid med foreldre 2. Avdekking: Bruk verktøy. Ta den tiden som trengs. Vi er ute etter mekanismene, vi vil vite hvorfor det skjer. 3. Intervensjon: Planlegg intervensjonen godt. Retter seg mot de som utøver krenkelsene, de som står bak og hele miljøet. Målet er å stoppe plagingen. Verktøyet er samtaler og oppfølging. 4. Oppfølging: Her skjer endringen. «Mobbe-saken» er ikke slutt, selv om mobbingen opphører. Reparere skadene fra mobbingen, både offer og mobberne. Helsehjelp, men den viktigste jobben skjer på skolen. Boka bygger på forfatterens erfaringer med veiledning av skoler i en rekke mobbesaker. Han er også medlem og bidragsyter i Djupedalsutvalget. I følge boka er kunnskap det viktigste verktøyet voksne har i arbeidet mot mobbing. Derfor presenterer boka en kortfattet, oppdatert kunnskapsoversikt over det de ansatte i skolen må vite om dette tema. 8 SPOR 2 15 SPOR

6 «Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen» Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen. For å få til dette må vi ha gode rutiner som gjør det lett for alle ansatte å være særdeles våkne og oppmerksomme overfor alle elever. Vi har også etablert et eget trivselsprogram i friminuttene som gjør at også elevene ivaretar hverandre. På denne måten vil vi oppdage hvis noen blir ertet eller plaget, eller om de går alene i pausene, fortsetter Olsen Sværd. INSISTERE PÅ FOREBYGGING Hun ønsker de strengere kravene i den nye Stortingsmeldingen velkommen. Dersom meldingen blir vedtatt, vil også opplæringsloven bli strengere. Skoler som ikke oppdager mobbing vil kunne få bot. Tar inkludering PÅ ALVOR Håkvik skole jobber systematisk med forebygging av mobbing. Vi har etablert gode rutiner og systemer som fanger opp de elevene som måtte stå utenfor. Målet er at alle elevene våre skal kjenne seg inkludert, sier rektor ved skolen, Heidi Olsen Sværd. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det å skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene, er noe skolen har jobbet med kontinuerlig i mange år, understreker Olsen Sværd. FORSTERKER TRIVSELEN Håkvik skole er en av to skoler i Narvik kommune som har Olweus-sertifisering. De følger programmet og er sertifisert for perioden august 2014 til juni For lærere og elever innebærer dette systematisk jobbing der elevene gjør oppgaver og diskuterer ulike tema, spesielt omkring det som berører sosiale relasjoner og miljøet ved skolen. Hensikten med Olweus-programmet er å bedre læringsmiljøet, samt å forsterke trivselen og vennskapet blant elevene. På denne måten forsøker en å forebygge mobbing. Ved Håkvik skole jobber en også med bedring av læringsmiljøet gjennom bruk av LP-modellen, som har som mål å utvikle et godt læringsmiljø for alle elever. Dette arbeidet involverer alle ansatte ved skolen. Vi har avsatt faste tider i årshjulet vårt hvor vi jobber i faste lærergrupper. Vi analyserer utfordringer knyttet til læringsmiljøet, enten det gjelder organisering av undervisninga, forholdet mellom elever, mellom elever og ansatte, samarbeid med hjemmet, eller tilpasset undervisning, fortsetter hun. Det er det samme hva forebyggingsprogrammet heter, om en jobber med Olweus, LP-modellen eller andre program. Jeg synes likevel det er viktig at vi i skolen tar i bruk et forskningsbasert program. Å ha faste rutiner som fanger opp dårlig atferd blant elevene, er en forutsetning. En må ikke gi slipp på 10 SPOR 2 15 SPOR

7 dette fokuset, men rett og slett insistere på forebygging av mobbing. Det er også viktig å sette av nok tid til å jobbe aktivt med programmene, og en må holde på kontinuerlig, understreker rektoren. FASTE OLWEUS-MØTER Annenhver uke er det fastsatt et eget Olweusmøte på timeplanen for alle klassene. Skoleledelsen sørger dessuten for at Olweus er et tema på lærernes fellesmøter hver uke, der en går igjennom ulike ting som elevene har rapportert om i klassene. På rektors kontor står det flere permer med referater fra både klasse- og lærermøter. Hvert år har de et spesielt fokus på noe som kan forsterke læringsmiljøet. Dette skoleåret har skolen styrket inspeksjonen. Håkvik skole har i løpet av få år vokst fra 100 til 170 elever. I fjor vår oppdaget vi at vi hadde litt for dårlig oversikt over hva som foregikk ute, spesielt når det er inn og utmarsj REKTOR HEIDI: Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen. For å få til dette må vi ha gode rutiner som gjør det lett for alle ansatte å være våkne og oppmerksomme. På denne måten vil vi oppdage det, dersom noen elever blir holdt utenfor eller plaget av andre. Det sier rektor ved Håkvik skole, Heidi Olsen Sværd. til friminuttene. I år økte vi derfor fra to til tre lærere som inspiserer ute blant elevene i alle pauser. Det skal alltid være en lærer som går sist inn, og som passer på i korridorene, forteller Olsen Sværd. TRIVSELSLEDERE FÅR ANSVAR Hun er opptatt av å inkludere elevene i det forebyggende arbeidet, og forsøker å gi ansvar og oppgaver til både elevrådet og trivselslederne ved skolen. I hver klasse blant de eldste elevene, velges fire trivselsledere som først får opplæring, før de får være ansvarlige ledere i friminuttene to dager i uka. Når de tar på seg de gule vestene skal de lede ulike leker og aktiviteter, i tillegg til å passe på at alle elever har noe å gjøre, eller noen å være sammen med. Rektoren mener skolen har hatt stor nytte av dette trivselsprogrammet. Elevene blir godt kjent med hverandre, på tvers av klassetrinnene, og de får dermed større oversikt over det sosiale miljøet. Trivselslederne skal også forsøke å hente inn de elevene som går alene, og de trenes dermed opp til å oppdage mobbing, sier hun. FRA JULEBALL TIL JULEBORD Elevrådet ved skolen er i tillegg tatt med på råd i konkrete diskusjoner om hvordan en skal håndheve reglene i aktiviteter som «Kongen på haugen» vinterstid og «Slå-ball» om våren. Elevrådet var for eksempel med å bestemme at det tradisjonelle juleballet ved skolen skulle endres til å være et julebord for at alle elevene skulle delta. På denne måten skapte vi et inkluderende tilbud og en trivselskveld for alle elevene. Tidligere hadde mange elever avstått å delta på grunn av trosyn. Så lenge vi har aktiviteter i skolens regi, skal vi også legge til rette for at alle elevene skal kunne være med å arrangere og delta i felles aktiviteter, understreker Heidi Olsen Sværd. Rart å høre at noen må flytte Jeg synes det er kjemperart å høre i media om elever som har vært nødt til å flytte på grunn av mobbing. Det kunne aldri ha skjedd her på skolen. Det forteller Emilie Homola, elevrådsleder og sjuendeklassing ved Håkvik skole. I elevrådet sitter også Regine Iversen, som går i femte klasse. Hun kan heller ikke huske at elever har blitt plaget eller ertet over tid, og hun synes skolen er flink til å passe på at alle elevene blir ivaretatt. Blant annet skryter hun av trivselsprogrammet. Det er veldig bra at vi har denne ordningen. Trivselslederne passer på at alle elevene har noe å gjøre i friminuttene. Hvis vi ser noen som går alene, så prøver vi å få dem med på en aktivitet. Både jeg og Emilie har vært trivselsledere, forteller hun stolt. Da sjuende klasse skulle arrangere det tradisjonelle juleballet, var de begge med og foreslå alternative måter å lage en trivelig kveld på skolen. Mange av elevene ved skolen tilhører familier tilknyttet læstadianismen, som avstår fra dans. Av erfaring visste de at disse elevene ofte ble hjemme når det var juleball. Flere elever og foreldre var også kritiske til kåringer som «ballets dronning». Arrangementet ble dette året endret til å være et julebord, der dansen ble erstattet med aktiviteter som matlaging, spill-turnering og laging av kort. Det ble kjempemoro. Nesten alle elevene kom på julebordet, bort sett fra noen få som var syke. Alle stortrivdes hele kvelden. De fleste elevene hadde pyntet seg, og vi hadde til og med ordnet med en rød løper som elevene fikk gå på når de kom, forteller de to elevrådsrepresentantene. ELEVRÅD: Verken Emilie Homola (7.kl) eller Regine Iversen (5.kl) i elevrådet, kan huske å ha sett at elever ved Håkvik skole har blitt plaget eller ertet over tid. Trivselslederne passer på at alle elevene har noen å være sammen med i friminuttene, sier de. 12 SPOR 2 15 SPOR

8 Olweusmøter PÅ TIMEPLANEN Har du noen gang fått et kick av å hjelpe noen som har blitt mobbet? Det er spørsmålet som elevene i fjerde klasse diskuterer når Olweus står på timeplanen. Etter at elevene har sett en filmsnutt om mobbing, blir de bedt om å jobbe med et spørsmål: «Hvordan føles det å hjelpe noen som du har sett bli mobbet?». Fjerdeklassingene diskuterer to og to, og forteller først om de noen gang har sett noen bli mobbet og eventuelt sagt i fra om dette. En av elevene har i hvert fall opplevd dette på skolen der han gikk før. Jeg så en gang en gutt som ble plaget av noen større gutter. Jeg likte det ikke og gikk bort og snakket til dem. Jeg spurte dem hvordan de trodde det ville være om noen hadde gjort og sagt akkurat det samme til dem, forteller han. Under første del av Olweus-møtet sitter alle elevene i ring. Kontaktlærer i fjerde klasse på Håkvik skole, Johnny Nerbø, spør hver enkelt elev om de har det fint på skolen og om det er noe de vil ta opp. De aller fleste sier at de har det fint, men noen forteller at det kan bli litt bråk når læreren forlater klasserommet. En av jentene sier hun vil benytte seg av muligheten til å ta opp noe bare med læreren, etter timen. Olweus mot mobbing og antisosial atferd Programmet har følgende hovedmål: Å redusere eksisterende mobbeproblemer, i tillegg å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle. Olweus-programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det krever ikke store økonomiske investeringer, men dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Mange skoler også i Nord-Norge har valgt nettopp Olweus som verktøy når de skal forebygge mobbing. Kun de skolene som kan vise til langvarig og systematisk bruk av programmet, får godkjent formelt sertifikat som Olweus-skole. At programmet er såkalt evidensbasert innebærer at det må gjennomføres systematisk over tid. Forskning viser at programmet har effekt og virker forebyggende når det gjennomføres ifølge prinsippene i programmet. Et par av guttene sier de er litt lei av alle diskusjonene omkring reglene i slåball. Lærer sier at uenigheten sikkert skyldes at det er ulike regler på lille- og storebanen i skolegården, og at de eldste elevene i femte til sjuende klasse liksom bestemmer på den største banen. Det høres ut som om dere mener at flere av de eldre elevene på «storebanen» er litt urettferdige, og at det er deres regler som gjelder her. Dette bør dere tenke på når dere er på «lillebanen». Her er det jo fortsatt dere som bestemmer mest. Husk at også dere må være gode rollemodeller for elever som er yngre, for eksempel de som går i tredje klasse, understreker lærer Johnny. I KLASSEROMMET: Lærer Johnny Nerbø innleder Olweus-møtet i fjerdeklasse med spørsmålet; «Hvordan føles det å hjelpe noen som du har sett bli mobbet?» LP-modellen med fokus på læringsmiljø LP-modellen er et pedagogisk verktøy som benyttes både i barnehage og på de laveste trinnene i grunnskolen. Den bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Arbeidet går ut på å legge best mulig til rette for elevenes faglige og sosiale læring. Dette er en strukturert måte å jobbe på der en analyserer seg frem til tiltak som kan hjelpe i skolehverdagen. LP-møter skal kjøres gjennom hele skoleåret. Ved Håkvik skole har en utviklet egne mål for LP-arbeidet: Her ønsker de at elevene skal ha stort faglig utbytte av skoledagen, og de skal føle at de mestrer skolearbeidet. Ved skolen har de også som mål at elevene skal bedre sine resultater, og at de ansatte skal føle arbeidsglede og oppleve verdien av sitt arbeid. 14 SPOR 2 15 SPOR

9 vil en lettere kunne forebygge ulike psykiske plager blant elevene. I tillegg vil en kunne nå og gi ekstra tilbud til de som har mer alvorlige symptomer og lidelser. Elevene i ungdommenes kommunestyre i Tromsø støttet dette forslaget. Da det ble behandlet i byrådet i vinter, sa en av ungdomsrepresentantene: Vi har helsesøster på besøk kun èn gang i uka, og må avtale i forkant. Vi ønsker oss en obligatorisk helsesøstertime. På denne måten blir det lettere for alle å snakke med henne, og man slipper spørsmål fra medelever om hvorfor man har vært der. Obligatorisk helsesøstertime i Tromsø Politikerne i Tromsø har styrket skolehelsetjenesten med sju nye stillinger. Pengene skal gå til arbeid med psykisk helse i skolen. Nå kan vi jobbe med forebygging på flere plan, og blant annet gi alle elever et tilbud om en obligatorisk time hos helsesøster på enkelte utvalgte klassetrinn og årskull. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Greta Jentoft, ledende helsesøster i Tromsø kommune. Hun er svært glad for at byrådspolitikerne bevilget 2,8 mill. kroner ekstra til tjenesten i fjor, og følger opp med 1,5 mill kr i styrking inneværende år. Dette skjedde under byrådets budsjettbehandling i desember fjor, der de fleste andre kommunale tjenester måtte tåle budsjettkutt. MÅLRETTET ARBEID Vi har jobbet målrettet for dette i mange år. For oss var det nyttig å få tall fra Ungdata, som virkelig dokumenterte behovet for større innsats, og mer konkrete tiltak rettet mot ungdom og psykisk helse. I tillegg jobbet vi med å få fram stemmen til de unge, og ba dem om å konkretisere hvilke tiltak de ønsker å styrke. Svært mange elever sier de ønsker at helsesøster skal være mer tilstede på skolene. Gjennom de økte ressursene vi nå får, kan vi styrke innsatsen vår i forhold til psykisk helse i skolen, forteller Jentoft. Blant annet planlegger kommunen å innføre en obligatorisk helsesøstertime for alle på tredje, sjette og åttende skoletrinn, samt første året i videregående skole. Ved å kalle inn alle elever til en samtale med helsesøster i skoletiden, BEDRING AV PSYKISK HELSE Ifølge Jentoft er tydelig dokumentasjon av behovet for å styrke innsatsen overfor ungdom og psykisk helse, nøkkelen til at politikerne fikk øynene opp for denne utfordringen. Blant annet viste hun til elevundersøkelsen i skolen, som dokumenterte at andelen Tromsø-elever som opplever mobbing to-tre ganger månedlig, ligger to prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Den lokale Utekontakten hadde registrert en betydelig økning i psykososiale problemer blant elevene de jobber med, og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) opplevde at arbeidet med psykisk helse er det mest framtredende problemområdet. I tillegg ble resultatene fra den lokale Ungdataundersøkelsen brukt flittig. En femtedel av alle elevene på ungdomstrinnet rapporterer her at de er ensomme, og nærmere halvpartene av jentene sier de sliter med ulike depressive symptomer. Ifølge Ungdata i Tromsø har dessuten en fjerdedel av jentene på ungdomstrinnet forsøkt å skade seg selv. Dette er svært alvorlige resultater, som tvinger oss å jobbe mer systematisk med forebygging. Når vi nå får styrket vår tjeneste vil vi kunne tilby flere universelle, grupperettede 16 SPOR 2 15 SPOR

10 Ungdata-tall fra Tromsø Ungdata-undersøkelsen ble gjennomført våren 2014 blant alle elevene fra klasse i kommunen. Totalt svarte 1862 elever, som gir en svarprosent på 76 prosent. Resultatene fra Tromsø viste at 22 prosent av alle elevene på ungdomstrinnet rapporterer at de er ensomme, og 12 prosent sliter med såkalte depressive symptomer (psykiske plager). I landet ellers er det 18 prosent av de unge som opplever at de er ensomme. På linje med tendensen ellers i landet er andelen jenter i kommunen som rapporterte om ensomhet og ulike psykiske plager, betydelig høyere enn andelen gutter. Nesten 50 prosent av Tromsø-jentene bekymrer seg mye for ting og føler at alt er et slit, mens bare 22 prosent av guttene rapporterer det samme. Vel 30 prosent av jentene sier de har søvnproblemer, føler seg deprimerte og ensomme, og føler håpløshet med tanke på framtida. Andelen gutter i kommunen som rapporterer om det samme er 13 prosent. Ni prosent av elevene i Tromsø sier at de i løpet av de siste to ukene har vært utsatt for plaging/ trusler eller utfrysning av andre unge, på skolen eller i fritida. I landet ellers er dette tallet sju prosent. Hele 25 prosent av jentene i Tromsø rapporterer at de har forsøkt å skade seg selv det siste året, mot ni prosent av guttene. og derfor er skolen som arena sentral i det forebyggende arbeidet. Tjenesten hun leder skal generelt bidra til økt trivsel og mestring for barn og unge, og legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for elevene og hjelpe skolen i det miljø- og sosialrettede arbeidet. Den skal være en støtte for barn og unge i en sårbar fase, og bidra til å forhindre frafall i videregående skole. Når eleven er kommet til videregående skoletrinn, er det ofte for sent å forebygge frafall. Vi ønsker å komme inn mye tidligere, helst allerede på barnetrinnet, og tilby ekstra hjelp til de som viser tegn på psykiske vansker. For et barn er det ikke alltid lett å forklare hvordan en har det. Helsesøstre kan for eksempel ta i bruk et samtaleverktøy som heter «psykologisk førstehjelp» for å hjelpe barn og unge til å sette ord på sine følelser og tanker. Helsesøster kan også bidra til å gi en helsefaglig vurdering, og henvise videre til andre hjelpeinstanser, avslutter Jentoft. STYRKET TJENESTE: Etter å ha jobbet målrettet i mange år fikk skolehelsetjenesten i Tromsø tildelt midler til syv nye stillinger. - Når statistikken viser så tydelig at så mange unge opplever ensomhet, mobbing og psykiske plager, ble også politikerne i Tromsø overbevist om at vi må styrke det forebyggende arbeidet på dette området, sier Greta Jentoft. tiltak, og gi et ekstra tilbud til enkeltelever som har behov for dette. For eksempel kan vi gi tilbud til ungdom som har opplevd samlivsbrudd, og etablere flere PIS-grupper ute i skolen. Dette er et gruppetilbud som kan forebygge relasjonelle konflikter mellom elever, fortsetter hun. ØNSKER ET FRISKFOKUS Hun påpeker at mange, også politikerne, er preget av en foreldet sykdomstenkning rundt skolehelsetjenesten. De tror at helsesøster først og fremst er tilknyttet skolene for å utføre vaksiner på elevene og informere om ulike sykdommer. Skolehelsetjenesten skal ha et «friskfokus». Vi ønsker å drive opplæring og veiledning slik at flere kan oppleve god helse og mestring. Skolehelsetjenesten skal se like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Den skal være gratis og befinne seg der barn og unge er, nemlig ute i skolene, understreker Jentoft. Hun legger til at gode levevaner bygges tidlig, Skolehelsetjenenesten i Tromsø I Tromsø kommune er det totalt rundt barn og unge i alderen 6-20 år, som alle er under helsestasjon- og skolehelsetjenestens ansvarsområde. Alle helsesøstrene i kommunen jobber både på helsestasjonen og i skolen, der de har en delstilling. Her er de tilknyttet en skole enten på barne-, ungdoms- eller videregående skoletrinn. I ungdomsskolen er anbefalingen på 550 elever pr helsesøsterstilling, og Tromsø har 651 elever. I videregående skole sier anbefalingen at det bør være 800 elever pr stilling, mens det i Tromsø er hele 1550 elever pr helsesøsterstilling. Helsedirektoratet angir i sin veileder hvor mange elever en helsesøster ideelt bør ha ansvar for. Hittil har Tromsø kommune vært langt fra den anbefalte normen: I barneskolene anbefales det 300 elever pr stilling, mens det i Tromsø er 636 elever pr helsesøsterstilling SPOR 2 15 SPOR

11 Vil styrke skolehelsetjenesten en viktig ressurs i kampen mot frafall Skolehelsetjenesten kan være en viktig ressurs i arbeidet med å hindre frafall i skolen, ifølge Helsedirektoratet. Når tjenesten lykkes med å styrke mestringsfølelsen hos elever på skolen, kan dette på sikt bidra til at flere elever gjennomfører videregående skole (VGS). TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN TIDLIG INNSATS: Kristine Hartvedt og Ingunn Holden Bergh jobber begge med utforming av nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. - De nye retningslinjene skal hindre uønsket variasjon, skape bedre kvalitet og en mer ensartet tjeneste. Målet er å fange opp sårbar ungdom i en tidlig fase, slik at de får nødvendig hjelp og oppfølging. På sikt kan dette bidra til økt gjennomføring i VGS, sier de. Det er stor variasjon i hvordan skolehelsetjenesten er organisert i de ulike kommunene, og hvilke ressurser tjenesten har tilgjengelig lokalt. Nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vil tydeliggjøre tjenesten slik at den blir mer ensartet og bedre samordnet i hele landet. ØKT TRIVSEL BEDRE HELSE Kristine Hartvedt er seniorrådgiver i Helsedirektoratet, og har mer enn ti års fartstid som helsesøster i Oslo-skolen, blant annet ved en stor yrkesfaglig videregående skole. Hun deltar nå i Helsedirektoratets arbeid med nye retningslinjer, og ønsker at skolehelsetjenesten skal være lett tilgjengelig. Hartvedt understreker at ifølge loven skal skolehelsetjenesten være plassert i skolen. Da kan skolen og skolehelsetjenesten lettere samarbeide om helsefremmende tiltak for alle elever, og tilby hjelp til enkeltelever som trenger det. Veien til skolehelsetjenesten skal være kort. Målet er å komme tidlig på banen og fange opp ungdom som er spesielt utsatt og sårbare. I skolen har vi mulighet til å nå alle elevene, også innvandrergruppene. Når vi i samarbeid lykkes med å sette inn gode helsefremmende og forebyggende tiltak, kan dette bidra til å forebygge et senere frafall fra videregående skole (VGS), sier Kristine Hartvedt. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som jobber med de samme målene som skolen selv, nemlig å bedre elevenes trivsel, fremme god helse, samt å forebygge sykdom. GRATIS HAVREGRØT TIL LUNSJ Skolen er en viktig helsefremmende arena og her kan vår tjeneste bidra ytterligere. Skolehelsetjenesten kan for eksempel samarbeide tett med skolen om utvikling av det «Veien til skolehelsetjenesten skal være kort. Målet er å komme tidlig på banen og fange opp ungdom som er spesielt utsatt og sårbare.» psykososiale miljøet, i tillegg til å ivareta et miljørettet helsevern. I samarbeid med skolen kan vi bidra i undervisningen omkring fysisk og psykisk helse, fortsetter hun. Det finnes mange gode eksempler på tiltak som gir elevene en bedre skolehverdag. Dette kan være ulike tiltak knyttet til kosthold, for eksempel det å tilby gratis frokost eller grøt til lunsj. Mange elever har ikke spist før de kommer på skolen og har ofte ikke med seg skolemat. Dette er populære tilbud som bidrar til å redusere sosiale ulikheter, noe som er et mål for folkehelsesatsingen, fortsetter seniorrådgiveren. FOREBYGGING AV MOBBING Hartvedt understreker betydningen av å komme raskt i gang med planlegging av nye tiltak, spesielt for elever som har spesielle utfordringer. Konkrete tiltak som forebygger mobbing er også svært viktig. Skolehelsetjenesten skal fremme god trivsel ved skolen. Det er viktig å jobbe målrettet for gjensidig respekt blant elevene og for et godt psykososialt miljø, fortsetter Hartvedt. Hun legger til at skolehelsetjenesten får mange ulike henvendelser, ofte fra lærer eller rådgiver ved skolen som har registrert at enkeltelevers adferd har endret seg. Både fastlegene, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og Distrikts psykiatrisk tjeneste (DPS) er derfor sentrale samarbeidspartnere. Det er dessuten viktig å etablere et trygt og tillitsfullt samarbeid med foreldre, påpeker hun. ¼¼ SKOLEHELSE- TJENESTENS OPPGAVER I opplæringsloven 9a heter det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole, som fremmes gjennom et godt lærings- og arbeidsmiljø der en tar hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Dette inngår i skolehelsetjenestens formålsparagraf. (Kilde: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole / Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten/ Opplæringsloven) 20 SPOR 2 15 SPOR

12 NYTTIGE SAMTALER Noen ganger kan det hjelpe med noen samtaler med helsesøster eller bare ekstra leksehjelp. Skolehelsetjenesten kan uansett bidra til å trekke inn de riktige samarbeidspartnerne, fortsetter seniorrådgiveren. Skolen og skolehelsetjenesten skal ha oversikt over de lokale utfordringer i elevgruppen. Etter Utøya ga enkelte videregående skoler i Oslo tilbud om gratis svømmekurs til elever som ikke kunne svømme. Dette ble gjort etter at elever hadde tatt dette opp med helsesøster. I samarbeid med miljøarbeider har skolehelsetjenesten ofte tilrettelagt for spesielle trivselstiltak, som å arrangere fredagskafé for elever som er ensomme. Tjenesten har dessuten ansvaret for mer tradisjonelle oppgaver som smittevern, seksualundervisning og prevensjonsveiledning. Det aller viktigste er at skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig for de elevene som har behov for hjelp. Overfor disse kan vi fokusere på det som eleven mestrer, og i tillegg tilby samtaler for å finne de bakenforliggende årsakene. Skolehelsetjenesten kan også støtte læreren med å tilrettelegge for elever som har behov for å mestre skolehverdagen, understreker Kristine Hartvedt. Nye retningslinjer skal hindre variasjon Det er første gang Helsedirektoratet utformer nasjonale faglige retningslinjer for både «Helsestasjon 0-6 år», «Skolehelsetjenesten 6-20 år», og «Helsestasjon for ungdom». Oppdraget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, som ønsket en oppdatering av veilederen for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, fra Målsetningen med de nye retningslinjene er å hindre uønsket variasjon i tjenesten. Vi jobber for å sikre god kvalitet og gjøre det enklere å prioritere i kommunene. Disse felles retningslinjene skal løse samhandlingsutfordringer og skape en tjeneste som er basert på kunnskapsbaserte anbefalinger. Det forteller Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet i avdeling for Allmennhelsetjenester, og arbeidsgruppeleder for arbeidet med retningslinjene for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Ifølge Helsedirektoratet skal arbeidet med retningslinjen for helsestasjon (0-5 år) være sluttført i løpet av høsten Retningslinjene for skolehelsetjenesten skal etter planen være klar for høring rundt årsskiftet, og for helsestasjon for ungdom noe senere. JOBBER FOR ET BEDRE UNGDOMSMILJØ Skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden, var noe mange ungdomsskoleelever i Alstahaug kommune rapporterte gjennom Ungdata. For å få bukt med problemet fordyper nå en gruppe fagfolk seg i problematikken. Da Alstahaug kommune gjennomførte Ungdata for et par år siden, oppdaget de helt «nye» problemer i ungdomsgruppa. En gruppe fagfolk i kommunen ønsket å finne ut hva som lå bak disse resultatene. Gjennom bruk av metoden «Hurtig Kartlegging og Handling» (HKH) prøver de å forstå bakgrunnen for det mange av ungdommene rapporterte om. SKJULT MOBBING Resultatene fra vår Ungdata-undersøkelse i 2013 viste at flere elever føler seg ensomme TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN 22 SPOR 2 15 SPOR

13 «Resultatene fra vår Ungdata-undersøkelsen i 2013 viste at flere elever føler seg ensomme og at mobbing øker i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. I ungdomsmiljøet ble det også avdekket flere utfordringer med skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden.» ¼¼HKH- METODEN: Hurtig karlegging og handling (HKH) er en metode som ofte blir brukt for å oppnå større forståelse for lokale problemer, for eksempel grad av rusvaner eller kriminalitet innenfor enkelte ungdomsmiljøer. Ofte gjør man bruk av metoden etter å ha sett en forverring av sosial atferd i ungdomsgruppa. Gjennom intervjuer med brukerne og en analyse av eksisterende tjenestetilbud, forsøker en å skaffe seg en helhetlig oversikt av problemet. Etter å ha jaktet på eventuelle «hull» i tjenestetilbudet, søker en så å utvikle handlingsplaner og iverksette nye tiltak. HKH tar i bruk både kvalitative metoder som for eksempel observasjon, fokusgrupper og intervjuer, og mer kvantitative metoder som spørreundersøkelser. Med en slik metodetriangulering skal enhetene oppnå helhetlig forståelse, som gjør det mulig å utarbeide en handlingsplan. og at mobbing øker i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. I ungdomsmiljøet ble det også avdekket flere utfordringer med skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden. Denne uheldige atferden smitter også over på yngre elever. Det forteller SLT-koordinator i kommunen, Ingelise Egelund Edvardsen. Hun var den som ønsket å få mer kunnskap om hva som lå bak tallene i Ungdata. I samarbeid med KoRus-Nord tok hun initiativet til at Alstahaug kommune skulle gjøre et dypdykk i problematikken, i form av en HKH. Metoden innebærer først en bred kartlegging av problemet, blant annet med såkalt innledende konsultasjon. Her får en rekke ulike etater anledning til å uttale seg. Med seg i prosjektgruppa har SLT-koordinatoren også folkehelsekoordinator i Alstahaug og Dønna kommune, Ingunn Stemland. MER INKLUDERING Vi mener HKH er et egnet verktøy for å øke forståelsen rundt fenomenet med skjult mobbing og utestenging i ungdomsgruppa. Til vår innledende konsultasjon inviterte vi fagfolk fra ulike tjenester i kommunen og fra skolene, som blant annet måtte jobbe i tverrfaglige grupper. Her deltok både miljøarbeidere i ungdomsklubben, lærere og rådgivere i skolen, politiet og utekontakten. Dette ga oss et bredt bilde av hva som rører seg blant våre ungdommer, forteller Stemland. Målet vårt er å utvikle et bedre lokalt ungdomsmiljø. Problemstillingen vi fordyper oss i er å spørre hva som kan gjøres for at alle ungdommer i kommunen vår skal oppleve en større grad av inkludering i ungdomsmiljøet, understreker hun. Etter å ha jobbet for å få fram en helhetlig forståelse av problemstillingen, går en videre i HKH-arbeidet med systematiske intervjuer av sentrale fagansatte, såkalte nøkkelinformanter. I tillegg gjør en dybdeintervjuer med et utvalg ungdommer i målgruppen. VIL UTFORME TILTAK Gjennom dybdeintervjuene forsøker vi å finne ut hvor skoen trykker, slik at vi etter hvert kan utforme og iverksette ulike tiltak, både i skolen og innen fritidssektoren. Å gjøre disse intervjuene tenker vi kan virke forebyggende i seg selv, da intervjuobjektet «tvinges» til å reflektere over egen praksis i egen organisasjon, forteller Egelund Edvardsen videre. Det å utforske problemet med skjult mobbing og utestengning i ungdomsgruppa, var ikke det kommunen i utgangspunktet hadde sett for seg i HKH-arbeidet. Vår opprinnelige tanke var å finne ut hvorfor ungdommer med rusproblematikk fanges opp så sent. Etter innledende konsultasjon ble det klart at både ungdommene selv og voksne som jobber rundt dem, mente at den største utfordringen vår er at miljøet i Alstahaug oppleves som lite inkluderende, fortsetter SLT-koordinatoren. RAPPORT MED HANDLINGSDEL Ifølge HKH-metoden skal all informasjon dokumenteres skriftlig. En sluttrapport skal også innebære en handlingsdel med konkrete tiltak som skal bedre situasjonen. I Alstahaug INKLUDERING: Prosjektgruppen i HKH-arbeidet består av: SLT-koordinator Ingelise Egelund Edvardsen (t.v.), Ingunn Stemland, folkehelsekoordinator i Alstahaug og Dønna kommune, Anette Bøen Hagen, koordinator for barn og unge, og Bjørg Fønnebøe, ledende helsesøster. - Målet vårt er at alle unge i kommunen skal oppleve en positiv mestringsfølelse gjennom å kjenne seg inkludert i ungdomsmiljøet, sier SLT-koordinatoren. Prosjektgruppen for SLT-arbeidet består også av Marianne Sjøvoll og Anne Kristin Andersen, henholdsvis sosiallærer og assisterende rektor ved Sandnessjøen ungdomsskole. kommune regner en med at arbeidet skal avsluttes i sommer, men rapporten vil først være ferdig tidlig i høst. Egelund Edvardsen er så langt fornøyd med arbeidet: HKH er et svært spennende verktøy som er lett tilgjengelig, men også veldig tidskrevende. Arbeidsgruppen fungerer svært godt, men det er en utfordring at vi kommer fra flere instanser med tanke på å sette av nok tid til arbeidet, påpeker hun. BYGGER PÅ LOKAL KUNNSKAP Ved KoRus-Nord er en også fornøyd med at en lokal kommune ønsker å gjøre bruk av HKH-metoden. Metoden egner seg godt til nærmere undersøkelser av forskjellige utfordringer som kommer frem i blant annet Ungdata-undersøkelsen. HKH-metoden gir kommunen mulighet til å gjøre et dypdykk i konkrete utfordringer i eget lokalsamfunn. Metoden bygger på den kunnskap og kompetanse som allerede finnes i kommunen. Det er også spennende at metoden er godt egnet til å styrke samarbeidet på tvers av ulike sektorer i kommunen, sier seniorrådgiver Elisabeth Nordmo i KoRus-Nord. 24 SPOR 2 15 SPOR

14 til. På den andre siden er alkohol svært ofte en faktor i plutselig vold og skade, ikke minst i tilknytning til utelivet, som politioverbetjent Per Sverre Steinbakk viste til i sitt innlegg. Flere foredragsholdere diskuterte hvilke rusforebyggende tiltak samfunnsaktører og politikere kan iverksette. Steinbakk dro blant annet fram samarbeid med utelivsbransjen. Bransjen var representert med utestedseier Nicolai Kristiansen, og han understreket også betydningen av samarbeid med politi og kommune. I utelivsbransjen i Bodø har gode relasjoner med myndighetene gjort det trendy å følge regelverket, mente Kristiansen. deltakerne i grupper for å diskutere skjenkeutfordringer i kommunene og hvilken rolle Fylkesmannen kan ha på feltet. Til slutt presenterte Bodø kommune sitt flerårige, suksessrike samarbeidsprosjekt «Tryggere uteliv i Bodø», der skjenkekontrollør Rune Lund Sommerseth og Nicolai Kristiansen sammen fortalte om de ulike grepene som er gjort. Konferansens hadde et tematiske spenn fra overordnet strategi til konkrete møter mellom brukere og hjelpere. Dette ble også belyst gjennom et interessant innlegg om alkoholsamtaler med blivende foreldre ved prosjektleder og jordmor Liv Kristin Olsen. Konferansen om alkohol og folkehelse samlet rundt 50 deltakere og inneholdt også et gruppearbeid. Fra venstre: Natalie Madsen fra Hattfjelldal kommune, Ann-Hege Hansen og Berit Olsen fra Vestvågøy kommune, Per Sverre Steinbakk fra Salten politidistrikt og Dick Ekeroth fra KoRus Øst. Konferanse: Sammenhenger mellom alkohol og folkehelse Myndighetene har de siste årene styrket fokuset på alkoholloven og hvordan den skal etterleves. Samtidig har folkehelsa fått stadig mer oppmerksomhet. I forbindelse med dette avholdt Fylkesmannen i Nordland en konferanse som utforsket sammenhenger mellom alkohol, alkoholloven og folkehelse i starten av mai. Fra KoRus-Øst kom seniorrådgiver Dick Ekeroth og fortalte om hvordan flere kommuner i Østfold har inngått et regionalt samarbeid med politi og bransje om ansvarlig alkoholhåndtering. Akkurat dette var noe som også generalsekretær Mina Gerhardsen fra rusfeltets samarbeidsorgan Actis fremhevet. Hun var også opptatt av å skille mellom moralisme og forebygging: Hvis din drikking plager andre fyllekjøring, "tafsing" på jenter eller bråkete atferd har det ingenting med moralisme å gjøre å si fra om det. Hun uttrykte videre bekymring over ferske tall fra ungdomsorganisasjonen Juvente, som viser at mindreårige får kjøpe øl på butikken i 30 % av tilfellene. Seniorrådgiver Trude Aalmen viste i sitt innlegg om alkoholpolitikk som folkehelsearbeid, hvordan den nye folkehelsemeldingen kan konkretiseres på lokalplanet. For eksempel bør meldingens begrep «helsevennlige valg» forstås som et lokalpolitisk ansvar om å føre en ansvarlig og forebyggingsbasert alkoholpolitikk. Mange plages av fyll SIRUS har funnet at over halvannen million mennesker plages av andres fyll hvert år: Litt over personer har blitt holdt våken om natta på grunn av fyllebråk. Over har blitt utskjelt eller fornærmet av full person. Nesten har fått ødelagt klær eller andre eiendeler. Nær har vært redde for en full person på offentlig sted. Og mennesker har blitt fysisk skadd av en beruset person. TEKST: TERJE MYLLER FOTO: TRUDE AALMEN Alkohol kan innvirke negativt på folks helse på mange ulike måter, noe som bredden i programmet fikk godt fram. På den ene siden kan langvarig, intensiv bruk føre til alvorlige medisinske problemer. Lege Andreas Holund, som har flere tiårs erfaring med ruspasienter, presenterte et utfyllende bilde av den lange rekken av sykdommer som alkohol kan føre Fylkesmannen i Nordland gikk gjennom regelverket for søknader og innvilgelser av skjenkebevilling og plasserte deretter de nesten 50 hovedsakelig kommuneansatte 26 SPOR 2 15 SPOR

15 MER TRYGGHET: - Det er altfor mange som plages av andres fyll. Det viktig at de som selger alkohol tar sin del av ansvaret, og jobber systematisk for å unngå at så mange opplever utrygghet på grunn av andres drikking, sier Mina Gerhardsen, leder i Actis. Ønsker mer lokal makt i ALKOHOLPOLITIKKEN Generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, Mina Gerhardsen, vil at det skal utøves mer makt i den lokale alkoholpolitikken. - Vi trenger flere lokalpolitikere som tar hensyn til folks trivsel og trygghet framfor næring, sier hun. God kontroll med salg og skjenking er blant de viktigste virkemidlene i alkoholpolitikken. Ansvaret for denne oppfølgingen ligger hos kommunene. Derfor er det så viktig at lokalpolitikere skjønner at forebygging, folkehelse og trygghet er like viktige verdier som skatteinntekter fra den lokale puben. Ikke av omtanke for levra til den som drikker mye, men fordi ungdom kan få dårlige opplevelser på grunn av alkohol. Ingen skal være nødt til å bli plaget av andres drikking, understreker hun. KONTROLLER TIL RETT TID Hun mener det er viktig at kommunene tar dette ansvaret på alvor, og følger opp med gode og riktig type kontroller. For eksempel er det ofte rett før stengetid at overskjenkingen skjer, og derfor er det da kontrollørene må være på plass. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN På en konferanse om alkoholpolitikk og folkehelse i regi av Fylkesmannen i Nordland i mai, var Gerhardsen en av innlederne. Her understreket hun behovet for en strengere alkoholpolitikk på lokalt nivå. Dette var konklusjonen etter at Actis hadde gjort egne undersøkelser av hvordan kommunene følger opp ansvaret sitt med alkoholloven. I et notat viser de til at det i mange kommuner er for lite og for dårlig kontroll med de som selger alkohol. Samtidig har de sett at det er få brudd på alkoholloven som møtes med alvorlige sanksjoner, for eksempel inndragning av skjenkebevilling. Overskjenking, salg og skjenking til mindreårige er utbredt. Likevel avdekkes dette for sjelden gjennom kontroller, og ofte velger lokalpolitikerne å ta lett på bruddet av hensyn til butikken eller utestedet. Vi trenger derfor tydeligere regler og mindre lokalt skjønn. På denne måten kan vi sikre likebehandling og gi gode konkurransevilkår til seriøse aktører, understreker Gerhardsen. TRIVSEL FRAMFOR NÆRING I notatet viser Actis til at mange utesteder som får bevillingen inndratt, får dette på tidspunkter hvor det ikke er så farlig. For eksempel er det sommersteder som får reaksjonen utsatt til alle turistene har reist hjem, eller en studentpub som mister skjenkebevillingen i påskeferien når den likevel har stengt. I rapporten viser de til kommuner hvor det er avdekket forhold som fører til inndragning av bevilling på ett utested, med dette medfører kun en advarsel på et annet sted. BEDRE FOLKEHELSE Gerhardsen vil ha mer fokus på folkehelse når vi snakker om rus. Det er greit å avdekke brudd på reklameloven tidligere på dagen, men vi vet at de mest alvorlige bruddene skjer sent. Avdekkede brudd må dessuten få konsekvenser. Hvis ikke risikerer vi at respekten for loven og den allmennpreventive effekten svekkes. Konsekvensen kan bli at useriøse aktører får et konkurransefortrinn, og at overskjenking, salg og skjenking til mindreårige øker. Dette er ingen tjent med, fortsetter hun. Bør dette være et lokalt ansvar? Det er i den enkelte kommune at de kjenner den lokale situasjonen best og dermed kan tenke helhetlig rundt dette. Samtidig ser vi at det er krevende når 15 kommunestyrerepresentanter skal avgjøre om tettstedets ene pub skal miste skjenkebevillingen. Derfor er vi opptatt av å få på plass noen nasjonale standarder som reduserer bruk av skjønn og sikrer likebehandling, understreker hun. ØNSKER NASJONAL STANDARD Nasjonale standarder vil også forenkle kommunenes saksbehandling i inndragningssaker, mener hun. Dette vil gi en trygghet for små kommuner med begrensede ressurser og varierende kompetanse på feltet. Actis støtter derfor forslaget om prikkbelastning for utesteder, tilsvarende dagens ordning for førerkort. Er det for få utesteder som mister bevillingen? Vårt mål er ikke at flere skal miste skjenkebevillingen, men at vi skal ha seriøse aktører. Det vil si aktører som ikke selger øl til 28 SPOR 2 15 SPOR

16 Rusmisbrukernes trofaste talsmann Innføringen av Rusreformen for drøyt ti år siden, har gått bedre enn fryktet. Jeg hadde liten tro på reformen, fordi jeg fryktet at menneskene bak diagnosen skulle bli glemt. Ordene kommer fra psykologspesialist Kjell Dalan (64), som de siste 30 år har vært en pådriver for kompetanseutvikling innen rusfeltet i Nord- Norge. for feltet; prisen han fikk fra Fagrådet innen Rusfeltet for godt rusfaglig arbeid i 1997, og også malerier gitt av Helse Finnmark som takk for godt samarbeid over mange år. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD mindreårige, og som ikke skjenker mer til de som har fått mer enn nok. En seriøs utelivsbransje bør være et mål for alle. Både for de bak baren og de foran den, er det en trygghet i at det er seriøse aktører som driver utestedene. En bransje som følger gjeldende regler, enten det er alkohollov eller brannforskrifter er bedre for alle. Hvor utbredt er salg til mindreårige? Her skulle vi gjerne hatt enda bedre tall, men organisasjonen Juvente gjennomfører hvert år noe de kaller Skjenkekontrollen. Der sender de unge mennesker ut for å kjøpe øl, for å se om de faktisk får kjøpt. Over flere år har denne vist at over 30 prosent - mer enn hver tredje av butikkene, solgte alkohol til mindreårige. Da snakker vi ikke om de som er 17,5 år, men ungdom helt ned i årsalderen, fortsetter Gerhardsen. FOR ENKELT Å FÅ KJØPE Det er en grunn til at vi har en grense på 18 år for alkoholbruk, og det er viktig at den respekteres. I tillegg bør vi ha mer fokus på overskjenking, og vi må jobbe mer målrettet for å redusere dette. Hvilke andre tiltak kan redusere de negative sidene av utelivet? Er det noe vi vet gjør en forskjell, på godt og vondt, er det skjenketidene. Det er gjort mye forskning på dette, med usedvanlig klare konklusjoner: tidligere skjenkestopp begrenser vold. Utvidet skjenketid gir mer vold. Dermed burde valget være enkelt for politikerne, understreker hun. Actis viser til en norsk studie av de 18 største bykommunene som viste en tydelig sammenheng mellom lengre skjenketid og vold: En times endring av skjenketiden medførte en endring på 19 voldstilfeller per innbyggere per år. Internasjonal forskning understøtter dette, og viser at kortere skjenketider gir redusert vold. Håndhevelse av alkoholloven skal fortsatt være et lokalt ansvar, men det bør legges bedre til rette for at de som styrer våger å ta det ansvaret på alvor. Det trengs mer opplæring, et nasjonalt prikksystem og økt bevissthet om betydningen av god alkoholpolitikk. Å være en streng forvalter er å styrke de seriøse aktørene og bidra til at det å være ute er tryggere og hyggeligere for folk. NASJONALT ANERKJENT I tre tiår var Kjell med på å utvikle Nordlandsklinikken fra en privat stiftelse, via fylkeskommunalt behandlingstilbud, til en behandlingsinstitusjon som ble lagt merke til på nasjonalt nivå. I en tidlig fase av rusfeltets utvikling, hadde klinikken et svært sterkt fagmiljø, både når det gjaldt behandlere, men ikke minst en en ledergruppe med stort nasjonalt nettverk. Dette lå også til grunn for opprettelsen av kompetansesenteret ved klinikken i 1994, der Kjell var en sterk pådriver. Ikke minst er det mange som husker Kjell for hans internasjonale samarbeid, og utvikling av en dvd om gruppeterapi, i samarbeid med psykolog Freda Muscovitch fra Universitetet i Toronto, Canada. Denne ble mye brukt i undervisningen rundt om i landets behandlingsinstitusjoner og kommuner. Selv om kroppen har sviktet på grunn av flere alvorlige sykdommer de siste årene, er blikket like skarpt og hodet like klart. Fortsatt har han et brennende engasjement for fagfeltet og for faglig utvikling for menneskene som trenger det. På veggen i Kjell sin leilighet henger synlige bevis på den betydningen han har hatt BEDRE ENN FRYKTET - Hvorfor var du så skeptisk til innføring av Rusreformen? - Jeg var redd for at reformen skulle få en helsemessig slagside; «en pille for alt som er ille»-tenkning. Jeg fryktet at menneskene bak diagnosen skulle bli glemt, og at man ikke lengre skulle vektlegge de sosiale og kulturelle måtene å forstå rusproblemet på, og å jobbe med det psykiske aspektet ved avhengigheten. I dag, 11 år etter, konstaterer han at Rusreformen fungerer mye bedre enn han hadde trodd. - Det ble gjort en kjempegod jobb av Helsedepartementet og Helsedirektoratet i denne prosessen. Dagens helseminister, Bent Høie, var den gang saksordfører for Stortingsmeldingen om Rusreformen. Jeg hadde en del samtaler med han og andre involverte i denne tiden, og jeg oppfattet Høie som både grundig, lyttende og oppriktig engasjert. FORSKNING GIR UTVIKLING - Forskning er grunnlaget for utvikling av dette fagfeltet. Derfor er det så viktig med alle forskningsbidragene som har kommet de siste årene. Da tenker jeg på institusjoner som 30 SPOR 2 15 SPOR

17 «Vi må alltid se rusmisbruk i sammenheng med endringer av samfunnet for øvrig. Kommunene har nå gjennom Brukerplan fått et verktøy til å systematisk kunne følge opp rusarbeidet i egen kommune.» NOVA, SIRUS og miljøer knyttet til universiteter og høyskoler, samt andre frittstående forskningsmiljøer over hele landet. Vi må alltid se rusmisbruk i sammenheng med endringer av samfunnet for øvrig. Kommunene har nå gjennom Brukerplan fått et verktøy til å systematisk kunne følge opp rusarbeidet i egen kommune. Ikke minst gir Ungdataundersøkelsene oss viktig kunnskap om dagens ungdomskultur. Professor Willy Pedersen har jo i mange år vært en pådriver for å forså hva som skjer med ruskulturen i ungdomsgruppen. Særlig boken hans, «Bittersøtt», som nå foreligger i nyutgivelse, er for en klassiker å regne innen faglitteraturen på rusfeltet. ALKOHOL LIKEVEL VERST Hva er det største problemet i dag? Alkohol eller narkotika? Uten tvil er det alkohol. I internasjonale fagmiljøer klassifiseres alkohol som harddrugs, et meget farlig stoff som følge av de omfattende skadevirkningene. Her til lands forsøker en både gjennom vinmonopolordningen og avgiftssystemet å begrense omsetningen av alkoholforbruket. Sammenlignet med alkohol er bruken av narkotika begrenset. Media fokuserer ofte på narkotika. Dette avleder vår oppmerksomhet bort fra det store skadeomfanget som alkohol medfører. Et viktig prinsipp i Norges alkoholpolitikk er at vi skal ha rusfrie soner knyttet til arbeidsliv, idrettsarrangementer, trafikk og svangerskap. Dette har vært en viktig del av vår kultur. Internasjonale trender og de kontinentale drikkevanene som vi har tatt med oss hjem til Norge, setter disse alkoholfrie sonene under press. Betyr det at vi har fått en for liberal holdning til bruk av alkohol i nær sagt alle sammenhenger? Alkoholkulturen vi har hatt i Norge med rusfrie soner har uten tvil vært til det beste for alle deler av befolkningen. Samtidig er liberalisering en kompleks problemstilling fordi fenomenet alkohol og alkoholbruk er knyttet til alkoholens Janus-ansikt: Faktum er at over 90 % av den norske befolkning bruker alkohol, og de fleste bruker alkohol uten problemer. Det er bare et fåtall som havner i en misbrukssituasjon. Spørsmålet blir da hvordan vi skal ta vare på de som får problemer, samtidig som vi ikke innfører et slags overformynderi overfor alle de som behersker måtehold. I siste instans handler det om solidaritet over for de som strever. HOLDNINGSENDRING Kjell Dalan mener at våre holdninger til mennesker med rusproblemer har endret seg mye de siste årene. - Jeg tror ikke alle skjønner betydningen av at Nini Stoltenberg stod åpen frem med sitt rusmisbruk for noen år tilbake. Husk; hun tilhørte en av Norges mektigste familier, datter av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, søster til daværende statsminister Jens Stoltenberg, med mor Karin som toppbyråkrat og søster Camilla som direktør. At også denne ressurssterke familien hadde kjent rusmisbrukets konsekvenser på kroppen, har uten tvil bidratt til større åpenhet, mer aksept og forståelse og mindre skam. Og kanskje også en mer human ivaretakelse av de narkomane. Jeg har stor respekt for måten de har fremstått på og den åpenheten de har vist omverden. I tillegg har ruspasientene de siste årene fått sterke brukerorganisasjoner og tydelige talspersoner, som både blir lyttet til og brukt i mange sammenhenger, noe som er veldig bra. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er en av dem som har bidratt til å påvirke dagens ruspolitikk. OPPLØFTENDE FOR RUSMISBRUKERNE I 2014, ti år etter innføring av Rusreformen, ble ruspasienten for første gang spurt om hvordan de opplever behandlingen de har mottatt. Undersøkelsen viste blant annet at nesten halvparten av pasientene ved rusinstitusjoner synes de får for lite tid med behandlerne. Hva tenker du om funnene til Kunnskapssenteret? Jeg har lyst til å snu svarene på hodet: Resultatene betyr at over halvparten av ruspasientene faktisk er fornøyd med behandlingen de har fått! Det er viktig å huske på at vi kun har to undersøkelser som måler hva ruspasientene mener om behandlingen, og vi kan ikke forvente full tilfredshet etter bare ti år. Det er viktig å huske på at dette er et ungt fagfelt, rusfeltet har vært i en rivende utvikling de siste 20 årene. Når vi får en undersøkelse som slår fast at over halvparten er fornøyd med behandlingen, er dette et meget godt grunnlag å bygge på videre når det gjelder faglighet og videreutvikling i dette komplekse fagfeltet. Jeg syns heller feltet skal være fornøyd med hva de har oppnådd på bare ti år. Sett i lys av dette tenker jeg at Kunnskapssenterets undersøkelse er oppløftende for ruspasientene, sier Kjell Dalan til slutt. Les hele intervjuet på korusnord.no 32 SPOR 2 15 SPOR

18 Eldrebølgen kommer Pleie- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i møte med eldre pasienter med rusrelaterte skader og psykiske lidelser. Lite fokus på eldre og rus i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene begrenser muligheten for å identifisere, forebygge og behandle slik problematikk. TEKST: CARINA KALJORD Samtidig som vi hører at alkoholforbruket hos unge går ned, vet vi at stadig flere eldre bruker rusmidler. Alkoholforbruket blant eldre har økt med 40 % de siste 25 årene, samtidig som eldrebølgen nå kommer for fullt. Ansatte i kommunal sektor vil dermed i større grad fremover møte eldre brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Dette var bakteppet for to dager med kompetanseheving innen temaet. En arbeidsgruppe med representanter fra Fylkesmannen i Finnmark, KoRus-Nord, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark og Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN har sammen utviklet denne kompetansehevingen. LITE FORMELL KUNNSKAP Det mest spennende med dette samarbeidet har vært å finne ut hvordan vi kunne gi et best mulig tilbud til en litt annen målgruppe enn de vi vanligvis henvender oss til, særlig ansatte i hjemmetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, sier Kari Hjertholm Danielsen ved KoRus-Nord. Hvorfor er det viktig å fokusere også på denne målgruppen? Rett og slett fordi eldre er en stor gruppe som kanskje hittil ikke har fått den nødvendige oppmerksomheten når vi har tenkt forebygging og tidlig intervensjon. Fokuset på eldre er tydelig forankret i tidlig intervensjonsveilederen «Fra bekymring til handling». ansatte i pleie- og omsorgssektoren kan føle seg utrygge i møte med denne brukergruppa. Derfor er kompetanseheving viktig samtidig som alle må ha fokus på forsvarlige tjenester, sier assisterende fylkesmann Ingvild Aleksandersen. Hun bidro med et svært poengtert åpningsinnlegg på konferansen. GOD SAMHANDLING NØDVENDIG Fordelene med å bo i Finnmark er mange, spør du meg, sier Aleksandersen. Blant annet har man ofte oversikt over rusmiljøet i den enkelte kommune, med tanke på å identifisere og forebygge. I Finnmark har vi små og oversiktlige fagmiljø og vi kan gi hverandre hjelp over kommunegrensene. Disse vil antakelig på sikt endres, fordi vi også i Finnmark skal forme nye og mer robuste kommuner i forbindelse med kommunereformen. Imidlertid må kompetansen om aldring, psykiske lidelser og rusrelaterte sykdommer økes, slik at helsepersonell i kommunene kan komme tidlig inn og kommunisere med andre deler av hjelpeapparatet for å gi nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Det er avgjørende at det er god samhandling mellom fastleger, rus/psykiatritjeneste og pleie- og omsorgstjeneste om utredning og oppfølging av disse pasientene innenfor kommunen, sier Aleksandersen. Arbeidsgruppen for konferansen har bestått av fv: Kari Hjertholm Danielsen (KoRus-Nord), Vera Meyer og Tyra Mannsverk (Fylkesmannen i Finnmark) og Lena Mikalsen (KoRus-Nord) Fra Fylkesmannen i Finnmarks ståsted har vi lenge hatt en oppfatning av at fokus på rus og psykisk helse i eldreomsorgen er viktig. Det samme gjelder behovet for at de ulike tjenestene jobber sammen om denne gruppa. Vi er derfor veldig fornøyd med at vi har fått til dette seminaret, og håper vi kan bidra til at dette er starten på et bedre samarbeid ute i kommunene, sier Tyra V.Mannsverk fra Fylkesmannen i Finnmark. Det er fortsatt for liten formell kunnskap om dette temaet, noe som kan føre til at 34 SPOR 2 15 SPOR

19 TEKST: CARINA KALJORD ULIKHET i helsetilbud for eldre - Vi vet at den eldre delen av befolkningen mottar betydelig mindre psykisk helsehjelp enn de under 65 år i kommunen. Vi vet også at det er høyere forekomst av sammensatte fysiske og psykiske plager hos eldre enn hos de yngre. Dette er altså et paradoks og vitner ikke om likeverdige kommunale helsetilbud av psykisk lidelse. Det sier Line Tegner Stelander, overlege og spesialist i psykiatri ved Alderspsykiatrisk Poliklinikk, UNN. I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt. Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN har over flere år drevet ambulering til kommunene i Finnmark 5 ganger i halvåret. - Dersom man fokuserer mer på Personsentrert omsorg og behandling, har man oppnådd en hel del. Dette krever en interesse og et engasjement for enkeltmennesket, mer enn kunnskap om eldre over 65 år. De er nemlig like forskjellige som deg og meg og kan ikke nødvendigvis nyttiggjøre seg snevre vedtak om ulike type tjenester. Mer skreddersøm i behandlingsforløpene, vil ofte gi bedre resultater og over tid kreve mindre ressurser. - Det er viktig at kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre, blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene. Videre må fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeide om utredning og oppfølging. Det er også viktig at det etableres felles faglige fora/ nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri. Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN består av to seksjoner: Døgnbehandling og Poliklinikk. Opptaksområdet er alle kommuner i Finnmark, Troms og Ofoten. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk hjemme og på sykehjem. Målgrupper er: Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi. Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er fremtredende. Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast behandlingskontakt med voksenpsykiatrien. Alderspsykiatrisk Døgnbehandling og Poliklinikk utreder og behandler psykiske lidelser og vurderer pasientens hjelpebehov. Samarbeidspartnere er pårørende, den kommunale helsetjenesten og distriktspsykiatriske sentra i opptaksområdet. Avdelingen tilbyr veiledning om alderspsykiatriske problemstillinger på sykehjem og i hjemmetjenesten. I forbindelse med pårørendekurs og annen undervisning, deltar avdelingen med forelesere og gruppeveiledere. Stelander er opptatt av at kommunene i større grad må innlemme eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid. - Enkelte kommuner har grepet fatt i utfordringene knyttet til den økende gruppen av eldre, og har tatt ansvar ved å prioritere ressurser til eldre, tilpasset de særegne forhold i den enkelte kommune. Det er imidlertid en generell opplevelse i fagmiljøet at nedbyggingen av spesialisthelsetjenesten har gått forut for opprustning av kommunehelsetjenesten, som en følge av føringene i Samhandlingsreformen. Viktige mål med Samhandlingsreformen var at man skulle behandle færre i sykehus og redusere antallet liggedager ved en eventuell sykehusinnleggelse. Dette skulle skje ved at flere skulle få sitt helsetilbud i sin hjemkommune. Det er imidlertid de eldre som er taperne som følge av Samhandlingsreformen, målet om å gi fullverdige helsetilbud i hjemkommunen etter utskriving fra sykehus er ikke nådd, mener overlege Line Tegner Stelander ved UNN. 36 SPOR 2 15 SPOR

20 Når rockegenerasjonen inntar ELDREBOLIGENE Aldersgruppen på 65 + har et annet levesett, bedre økonomi, mer fritid og mer alkoholpositivt syn enn generasjonene før dem. De lever lengre, er sunnere, sprekere og jobber lengre. De reiser mer og har bedre økonomi. De lever også i en tid med mer liberal alkoholpolitikk og økt tilgjengelighet enn tidligere. De tilhørte den første rockegenerasjonen: Vi snakker om de jevnaldrende til Beatles, Rolling Stones og Ozzy Osbourne. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, som er gjennomført tre ganger mellom 1984 og 2008, viser at konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt. Problematisk drikking har økt i alle utdanningsgrupper, og man finner størst omfang av problematisk drikkeatferd blant folk med høyere utdannelse. Med problematisk forbruk menes 14 alkoholenheter for kvinner og 21 alkoholenheter for menn ukentlig. Problematisk alkoholbruk hos eldre omtales ofte som et skjult eller ikkeeksisterende problem. Grunner til dette kan være skam og skyldfølelse ved å drikke alkohol; at man unngår å snakke om det. I tillegg er det mange eldre som mangler et sosialt nettverk, dermed er det ingen som ser dem og bryr seg. Alkoholbruk skjules ofte av andre sykdomssymptomer; f. eks. fallulykker kan derfor være vanskelig å identifisere, noe som fører til underrapportering. Hva er årsakene til at noen eldre drikker for mye? Årsakene er de samme som for alle oss andre, fordi eldre mennesker bare er unge mennesker som har blitt eldre. Endringer i livet kan forårsake alkoholproblemer, som tap av ektefelle, venner, sosial status og arbeidsledighet. Eller medisinske problem som smerte, søvnløshet, kognitiv svikt, med mere. Men alderen gir seg også utslag i form av praktiske problemer, at man ikke klarer å ivareta egenomsorg, man får endret økonomi og ting blir vanskelig, for-klarer Müller. Hva er lurt å tenke på når alkoholbruk tas opp i en samtale med den eldre? For det første er det viktig å tørre å bringe temaet på banen, fordi vi vet at tidlig intervensjon nytter og at korte intervensjoner kan skape endring. «Helseknaggen» er en god innfallsvinkel til den vanskelige samtalen om alkohol- og legemiddelbruk. De fleste eldre har tema eller problemer relatert til helsa deres og de fleste setter pris på å få snakke om disse. Helseknaggen handler om å finne et slikt område hos personen du skal snakke med og la alkohol og legemidler få være en del av samtalen om dette. Her kan motiverende intervju være et godt verktøy. Våre erfaringer understøttes av forskning: diskrete spørsmål om alkohol oppleves som en meningsfull del av helseomsorgen. De fleste er takknemlige når helsepersonell viser interesse for forholdet mellom alkohol og helse. En rapport fra SIRUS i 2010 viser at pasientgruppen som ble kartlagt og hadde fått rådgivning hadde redusert alkoholkonsumet med 50% etter ett år. Ved å ha en utforskende stil, ved å samarbeide og respektere autonomi kan vi bidra i forandringsprosessen, sier Lena Müller ved KoRus-Oslo. TEKST: CARINA KALJORD Dette handler ikke om at eldre ikke skal kunne drikke alkohol, men det handler om at ikke alle er klar over at kroppens evne til å håndtere alkohol endres med alderen, sier Lena Müller, som jobber med tidlig intervensjon ved KoRus-Oslo. Alkohol påvirker mer enn 60 helsemessige tilstander, og alkoholrelaterte dødsfall, skader og ulykker stiger blant eldre. Dette budskapet er viktig å få fram til alle som blir eldre og til de som arbeider med denne målgruppen, forsetter Müller. I 2011 var hennes kollega Runa Frydenlund ansvarlig for kunnskapsoppsummeringen «Eldre, alkohol og legemiddelbruk», der Müller også bidro. Dette er foreløpig den eneste kunnskapsoppsummeringen innen dette området. Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt, kan være usikre på grensen mellom uproblematisk og problematisk rusbruk. Denne usikkerheten kan gjøre det fristende å nøle eller overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem. 38 SPOR 2 15 SPOR

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU 2015 2 Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 35/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen. I plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 er temaet mobbing omtalt på følgende

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18 ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Bedre læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet videreføres i 2015 med pulje 2. Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

Psykososialt skolemiljø

Psykososialt skolemiljø 1 BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 2.10.2017 fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innenfor temaet læringsmiljø i grunnskolen. Begrunnelsen for prosjektet er beskrevet i Plan for

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» 1 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for trygt og godt skolemiljø Plan for trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9A-2) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen: HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø djupedalutvalget@kd.dep.no OM UTVALGET Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget i statsråd 9.8.2013 Utvalget er videreført av Regjeringen Solberg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015)

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Oversikten bakerst i nøkkeltallsrapporten gir raskt et bilde av «ståa» i kommunen, sammenliknet med fylket og landet. Spesialrapport klassetrinn FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Deltakelse og svarprosent i Bardu Ungdata i Bardu Korusnord.no Deltakelse og svarprosent i Bardu Helheten i ungdoms liv FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Innledning: På Hovinhøgda skole er samarbeid mellom og sentralt innenfor forebygging og håndtering av mobbing. Alle voksne rundt barna har et ansvar for

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen 1. BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 28/15 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Disen skole høsten 2017 Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi ønsker at skolens visjon skal gå som en rød tråd gjennom skolehverdagen.

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 2017/2018 1 Innhold side Løpsmark

Detaljer

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer