ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR NORGES ANSIKT

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR NORGES ANSIKT Statsbygg bygger og forvalter utenriksstasjoner over hele verden. Å fronte norske verdier kan være en utfordring i en verden hvor korrupsjon er en del av hverdagen og trusselnivået stadig stiger.

2 GRAM PÅ 50 TONN BETONG Justervesenet på Kjeller, som er en av Statsbyggs eiendommer, var arena for innspillingen av den Oscarnominerte Bent Hamer-filmen «1001 gram». 13 NOREGS ANSIKT UTE Statsbygg forsøkar å fronte norske verdiar når dei byggjer og forvaltar Noregs utanriksstasjonar. Det kan vere komplisert i ei verd der korrupsjon er ein del av kvardagen og trusselnivået stadig stig. 32 FORNEM OG FIN I WASHINGTON Med visepresident Joe Biden og Vatikanet som nærmeste nabo var det på tide å rehabilitere den norske residensen i Washington. Statsbygg er på saken. 34 EN LYS IDÉ En lys idé i Norge vekker oppsikt i Thailand. Taket på den norske ambassadørens residens i Bangkok er blitt en nyhet. 38 MENINGSFULLE MØTER Les historien om hvordan Statsbygg og Riksantikvaren fjernet tidstyvene. 46 HERSKAP OG TJENERE Kjelleren under Eidsvollbygningen var som et hjerte som holdt huset i live. Tjenerne som levde og jobbet etasjen under herskapet, sørget for at de 112 eidsvollsmennene fikk gode vilkår for sitt arbeid med Grunnloven. Statsbygg er byggherre i utlandet, er samarbeid nøkkelen til suksess. I Berlin ligger kroneksempelet 26Når som er blitt en turistattraksjon. FOTO: BERGER & PARKKINEN ARKITEKT: BERGER + PARKKINEN ARKITEKT FOR DEN NORSKE DELEN: SNØHETTA Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Sissel Fantoft, Katharina Dahle Håkonsen, Einar Aslaksen og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Thale Berg Husby, Mirjana Rødningen, Pål Weiby, Øystein Solvang, Maja Ødemotland og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: November 2014 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ambassadørboligen i London, Guri Dahl Foto redaktører side 3: Mette Randem Korrektur: Slett og rett Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: postmottak@statsbygg.no VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER REDAKTØR Eva Kvandal evkv@statsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim

3 04 leder Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Statsbygg også ute i den store verden Statsbygg er blant de største eiendomsaktørene i Norge. Porteføljen vår inneholder noen av Norges viktigste og mest kjente bygninger. Det kongelige slott, Eidsvollsbygningen, regjeringsbygningene og Høyesterett er blant Norges fremste nasjonalsymboler. Dette er bygninger som har en betydningsfull plass i vår historie, som alle kjenner og mange har et spesielt forhold til. Andre eksempler er Nobels Fredssenter på Vestbanen og operaen i Bjørvika, som ikke bare er kjent her til lands, men som er blitt en del av Norges «varemerke» i utlandet og som definitivt har satt Norge på verdenskartet. Det som kanskje ikke er like kjent, er at Statsbygg også har mange eiendommer og stor aktivitet utenfor landets grenser. Statsbygg kjøper, selger, prosjekterer, bygger, forvalter og utvikler eiendommer for den norske utenrikstjenesten. Eiendomsmassen vi forvalter er på over kvadratmeter og utgjør per i dag 170 bygninger i 55 land. Statsbygg har både ambassader, embetsboliger, generalkonsulater og tjenesteboliger i vår portefølje. Vi har også «Norske Hus» hvor leietakerne er faste delegasjoner, norske selskaper eller organisasjoner. I dag er det drøyt 600 personer som tjenestegjør ved de norske utenriksstasjonene, i tillegg kommer over 900 lokalt ansatte og nærmere 100 spesialutsendinger. Vi i Statsbygg er svært stolte over eiendommene i vår utenlandsportefølje. Det er en portefølje hvor bygningene er like forskjellige som landene de er i. Det som er felles for dem alle, er potensialet som ligger i bygningene for å vise fram gode eksempler på norsk arkitektur, funksjonalitet og norsk design. Et annet fellestrekk er at utenriksstasjonene har betydning for hvordan Norge fremstår i utlandet og dermed påvirker hvordan vi oppfattes. Derfor kreves det at vi i forvaltningen av porteføljen er bevisst på og tar hensyn til andre lands byggeskikk, materialbruk og kultur. Statsbygg benytter kortreiste og lokale materialer i våre byggeprosjekter. Det er også lokal arbeidskraft som utfører prosjektene for oss og vi legger til rette for løsninger som respekterer de lokale miljøkravene. Vi møter også utfordringer på mange plan i våre prosjekter i utlandet. De største utfordringene møter vi i land som er svært forskjellig fra oss både på det kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske plan. Korrupsjon, uakseptable lønns- og arbeidsvilkår og barnearbeid er problemstillinger som ikke er ukjente i mange av de landene vi opererer i, for å si det på en diplomatisk måte. Hvordan Statsbygg møter og håndterer disse utfordringene i praksis blir derfor svært viktig. Vi kan selvfølgelig ikke akseptere korrupsjon eller sette arbeideres liv og helse i fare ved å lukke øynene for brudd på helse-, miljø og sikkerhetsbestemmelser på en byggeplass. Statsbygg må gå foran med et godt eksempel. Vi må ta tak i problemstillingene og håndtere dem på en måte som ikke bare reflekterer «gode hensikter», men som bygger på norske verdier, regler og etikk. FOTO: TROND ISAKSEN Statsbyggs medarbeidere har opparbeidet seg en spesiell kompetanse på prosjektgjennomføring i utlandet. De har god innsikt i andre lands kulturer, er erfarne og håndterer slike situasjoner på en profesjonell måte. Statsbyggs profesjonalitet og redelighet blir lagt merke til i de landene vi operer i. Dette bidrar til økt respekt og godt omdømme. Ambassaden i Kathmandu er bygd med kortreiste, lokale materialer. Ambassaden er tegnet av Kristin Jarmund og sto ferdig i FOTO: ASHESH RAJBANSH

4 aktuelt 07 på tegnebrettet Større vikingtids museum på Bygdøy Statsbygg har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å starte arbeidet med et skisseprosjekt for nybygg og utvidelse av Vikingmuseet på Bygdøy i Oslo. Museet, som viser kulturskatter fra vikingtiden, er et av Norges best besøkte. De nåværende bygningene dekker imidlertid ikke lenger arealbehovet og trenger både bygningsmessig oppgradering og utvidelse. Det nye anlegget vil bli tre ganger større enn dagens museum. Visjonen er å skape et globalt ledende senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. FOTO:SCANPIX ARKITEKT: ARNSTEIN ARNEBERG i arbeid FOTO: JETON KACANIKU jobben min Utenfor komfortsonen Marianne Jentoft Heggset jobber med å kjøpe og selge eiendommer for Statsbygg. Under Oslo Åpne Hus tok hun steget ut av komfortsonen og inn i Y-blokken. Tekst Maja Ødemotland Jeg var stolt av å jobbe i Statsbygg. Det sier Marianne om et av inntrykkene hun satt igjen med etter en hektisk helg med omvisninger under Oslo Åpne Hus i september, da Statsbygg åpnet Høyblokken, Y-blokken og R4 i Regjeringskvartalet for skuelystne. Å vise grupper av publikum rundt i Y-blokken og fortelle om blant annet byggets utsmykning, er langt fra arbeidsoppgavene Marianne har til vanlig, som seniorrådgiver i Statsbyggs seksjon for anskaffelse og avhending av eiendommer. Bak initiativet til å bidra under Oslo Åpne Hus sto et forpliktende nyttårsforsett: Nyttårsforsettet mitt var å bevege meg ut av komfortsonen. Gjøre noe helt nytt, ikke å være selvhøytidelig. Og hvordan gikk helgen utenfor komfortsonen? Det var kjempegøy. Det var hyggelig å møte folk, et entusiastisk og positivt publikum. Til daglig jobber Marianne med kjøp og salg av eiendommer i Statsbygg, og det er et variert arbeid. Det er et stort spenn fra Regjeringskvartalet til barnevernet. Statsbygg er i tillegg en statlig aktør som også skal forholde seg til et eiendomsmarked med høy aktivitet. Dette kan gi interessante, tøffe og krevende forhandlinger, sier Marianne. Stor variasjon er noe av grunnen til at jeg trives så godt i jobben. Og når jeg først skal jobbe med eiendom, som er ganske kommersielt, så er det viktig for meg også å ta samfunnsansvar og det gjør vi i Statsbygg. FOTO: JAN ROGER ØSTBY/SAMETINGET klippet og klart En ambassade for alle I Kirchenfeldstrasse 90 i Bern, Sveits, ligger den norske ambassaden. Den verneverdige bygningen fra 1904 huser både ambassaden og residensen. For tiden gjennomgår den oppgraderinger for å fylle kravene til universell utforming. I sommer ble hele uteområdet tilpasset, blant annet ble det bygget en rampe til inngangspartiet. Nå står interiøret for tur, og neste planlagte tiltak er et universelt utformet toalett i første etasje. Ambassaden i Bern er et smykke av et bygg som nå blir mer tilgjengelig for alle. Overnattet for åndelig godkjenning 20. august ble byggestarten for Sametingets tilbygg markert med en tradisjonell samisk overnattingsseremoni på tomten. Statsbyggs Rainer-Helge Braun og Kjersti Sandvik fikk innføring i samiske skikker og ble invitert til å overnatte i en lavvo sammen med representanter for Sametinget. Samisk tradisjon sier at lederne av et byggeprosjekt skal sove på tomten det skal bygges på for å be om ro og godkjenning fra alle jordiske og underjordiske vesener. Følget kunne melde om en god natts søvn uten underjordisk forstyrrelse. FOTO OG ARKITEKT FOR OMBYGGINGEN: IVO FREI

5 08 klippet og klart 1001 GRAM PÅ 50 TONN BETONG I filmen «1001 gram» møter vi vitenskapskvinnen Marie som jobber i Justervesenet på Kjeller, som er en av Statsbyggs eiendommer. Under filminnspillingen var nesten alle som jobber her med på å legge forholdene til rette for at alt skulle gå så smidig som mulig, og flere filmdebuterte som statister. Tekst: Eva Kvandal i filmen som hadde kinopremiere tidligere i høst, blir den mystiske kiloen oppbevart i en safe bak en tykk betongdør. Også i virkeligheten er det norske kiloloddet trygt oppbevart under ikke mindre enn to glassklokker avlåst i en safe i et laboratorium. Bygningen er tegnet av arkitekt Kristin Jarmund og er konstruert helt og holdent for å lage et hyperstabilt miljø. Justervesenet er nemlig selve høyborgen for vitenskapen om mål og vekt, og alt som måles og veies her må gjøres pinlig nøyaktig. Verdier opp mot tusen milliarder kroner hvert år veies, måles og omsettes med nasjonale normaler som referanser. Disse forvaltes av Justervesenet, og for å sikre at nøyaktigheten blir ivaretatt må bygningen selv være grunnsolid og stabil. KONTROLLERTE FORHOLD Bygningen er festet til en gigantisk betongblokk på 50 tonn som igjen hviler på luftputer med sensorer som registrerer enhver bevegelse i grunnen og kompenserer disse med lynraske, mikroskopiske justeringer. Vibrasjon er kun én av flere faktorer som inngår i landets mest stabile bygg - også inneklimaet må være stabilt og sterilt. Bare varmen som veieutstyret avgir er nok til å skape feilkilder, og et støvkorn vil forandre kiloens vekt radikalt. Derfor må lufttemperaturen stabiliseres gjennom bruk av klimasluser og avanserte sirkulasjonssystemer. Under filminnspillingen måtte vi skru av alt av ventilasjon for å skape støyfrie forhold for filminnspillingen, sier driftssjef Jan Morten Åndheim i Statsbygg, som fort legger til at han var rask med å tilbakestille anlegget for å sikre stabiliteten. De holdt på med innspillingen i omtrent en måned, og da var det fullt liv og litt unntakstilstand her. Men det var moro mens det sto på! MANGE LIKHETER Selv om «1001 gram» er fiksjon, er mye likt med virkeligheten, kan kommunikasjonsrådgiver Thomas Framnes i Justervesenet fortelle. Man skulle nesten tro at manuset var skrevet av en som jobber her. Som i filmen har også kiloen hos Justervesenet en kvinnelig «vokter», eller masseansvarlig som det heter i Justervesenet. Hun heter Torgunn Garberg, er metrolog og ekspert på mål og vekt. Også hun må dra til Paris for å kontrollveie den norske kiloen. Der befinner nemlig «alle kiloers mor» seg, selve urkiloen, og hvert tiende år må den norske prototypen sjekkes mot denne. Ved siste måling i 2011 hadde det norske loddet lagt på seg 40 mikrogram. KLAR FOR OSCAR Filmen er for lengst klippet og klar for Hollywood som Norges Oscar-kandidat i kategorien beste utenlandske film. Så gjenstår det å se om det blir seier eller om den blir veiet og funnet for lett! Marie (Ane Dahl Torp) jobber i Masseavdelingen i filmen «1001 gram» og har ansvaret for det norske kiloloddet. 2. Loddene veies under streng kontroll. 3. Det vakre bygget tegnet av Kristin Jarmund ble tildelt den prestisjefylte A.C Houens pris i Bygget er forankret på gigantiske betongklosser i kjelleren, som igjen hviler på sensorstyrte luftputer for å hindre vibrasjon. 5. Justervesenets ansatte stilte opp som statister, blant annet i scenen der en av dem skal måle spretten i lottokulene. 2 Fakta Verdens urkilo er fra 1889 og er oppbevart på Det internasjonale byrå for mål og vekt BIMP (Bureau International des Poids et Mesures), som holder til i et gammelt jaktslott i Sèvres utenfor Paris. Etter at den første kiloen var laget, laget de 40 lodd til, og Norge var blant de landene som meldte seg på for å få et av dem. Den norske kiloen er et lodd som består, som urkiloen, av 90 prosent platina og ti prosent iridium. Metallene alene har en verdi på flere hundre tusen kroner. FOTO: NORSK FILMDISTRIBUSJON OG IVAN BRODEY

6 aktuelt 11 STATSBYGG- MEGLERNE De kjøper og selger for over flere hundre millioner hvert år. Denne gjengen på 11 i seksjonen med det småbyråkratiske navnet «anskaffelse og avhending», er eiendomsmeglerne i Statsbygg. Tekst: Pål Weiby Foto: Jeton Kacaniku Det er sjelden eller aldri at statsbyggmeglerne har på seg verneutstyr og er på byggeplass. Her er de på byggetomten til det nye nasjonalmuseet i Oslo, en tomt de har jobbet mye med! V i kjøper og selger eiendom for Statsbygg, for staten og for våre statlige leietakere, sier seksjonens leder, Margrethe Fløystad. KJØP OG SALG På vegne av staten eier og forvalter Statsbygg 2350 bygninger på 600 eiendomskomplekser i inn- og utland, totalt 2,7 millioner kvadratmeter. Det ligger i kortene at denne eiendomsmassen ikke er konstant. Statlig behov forandres. Noen institusjoner vokser, andre reduseres. Noen opprettes, andre legges ned. Og med det endres behovene for lokaliteter. Noen trenger mer plass, andre mindre. Noen trenger noe nytt, og andre trenger ingenting lenger. Hver gang må statsbyggmeglerne på banen. For dette betyr at eiendom må anskaffes eller avhendes. Eller lettere sagt kjøpes eller selges. Jeg synes vi har en meget spennende jobb. Den klart mest spennende i Statsbygg, sier avdelingsdirektør Fløystad med et smil om munnen. Vi har en stor kontaktflate så vel internt og eksternt som privat og offentlig. Vi er i et marked med de spillereglene som gjelder der, og vi opererer i skjæringspunktet mellom samfunnsansvar og kommersielle hensyn. Derfor finner du hos oss personer som er siviløkonomer, jurister og meglere og som har både kommersiell legning og samfunnsengasjement. HØYESTE BUD Flere har nok merket at Margrethe Fløystad og hennes medarbeidere er en tøff gjeng. De gir ikke ved dørene og forholder seg til den statlige avhendingsinstruksen. Vi jobber for å få best mulig økonomisk resultat for staten. Hvis vi først har bestemt oss for å selge en eiendom, er det markedspris som gjelder. Det er en misforståelse at vi kan selge til en billig pris, fordi vi er staten og fordi en annen offentlig aktør har lyst til å kjøpe, eller noen mener de har en god idé som trenger offentlig støtte. Vi går for det høyeste budet, så fremt det ikke foreligger en politisk beslutning om noe annet, forteller Statsbyggs sjefsmegler. Nå er det ikke slik at Margrethe Fløystad og hennes seksjon er meglere i ordets normale betydning, og ingen av dem har «megler» eller tilsvarende i sin stillingstittel.

7 12 aktuelt tema statsbygg i utlandet I følge Margrethe Fløystad har de ansatte i avdeling for avhending og anskaffelse Statsbyggs «mest spennende jobb». Vår jobb er kompleks. Det sier seg selv at det er lettere å kjøpe en boligeiendom enn en eiendom som skal benyttes til for eksempel ungdomsfengsel eller museum. MARGRETHE FLØYSTAD AVDELINGSDIREKTØR, ANSKAFFELSE OG AVHENDING SAMMENSATT eller i påvente av en mulig statlig leietaker frem På langt nær alle ender i transaksjoner. Noen er Vår jobb er kompleks. Det sier seg selv at det i tid. Ender vi opp med å selge, er hovedregelen alternativer som ikke blir foretrukne, og andre er lettere å kjøpe en boligeiendom enn en ei- salg i det frie markedet til den som har det høy- er ikke økonomisk forsvarlige ut fra mandatet. endom som skal benyttes til for eksempel ung- este budet. I denne forbindelsen må det også er mange og ulike. I Drammen Oppgavene domsfengsel eller museum. Vi jobber i tillegg vurderes om eiendommen bør utvikles før salg har vi kjøpt et hotell for å gjøre plass til Dram- mye strategisk med å avklare hvilke eiendom- for å få frem eiendommens verdipotensial. Di- men tinghus, fordi plasseringen var god. I mer staten skal eie i inn- og utland, hvordan vi rektesalg kan vurderes i gitte tilfeller, men da Tromsø sikret vi oss opsjon på nabotomta til kan sikre kundenes arealbehov på en best mulig må salgsprisen ikke være lavere enn verditakst Framsenteret, fordi vi forutså at tomta vil være måte, og til best mulig pris for staten. Vi koordi- basert på markedspris, forteller Fløystad. helt avgjørende i forbindelse med en fremtidig nerer, planlegger og tilrettelegger. Vi gir råd og utvidelse av senteret. Dette er et strategisk ini- legger frem forslag og strategier. Salgene setter BYGGEPROSJEKTER tiativ som vi har fått mye ros for, forteller Fløy- vi ut til tradisjonelle eiendomsmeglere. i et byggeprosjekt, før det er bestemt Tidlig stad. Oppgaven til Statsbygg er klar: sørge for funk- hvor bygget skal ligge, vil vi lete etter tomter Da Grini næringspark 13 og 14 i Bærum ble sjonelle lokaler til statlige leietakere, og i det og eiendommer. Gjerne annonserer vi etter ak- lagt ut for salg, kjøpte vi fordi Statens strålevern ligger det også å kjøpe eiendommer for å dek- tuelle alternativer. Etter befaring, vurdering av holdt til her. Både departementet og vi mente ke statens behov for lokaler på kort og lang sikt. tomtens beskaffenhet, beliggenhet og andre ak- det var viktig og riktig å sikre stabile leieforhold Eiendommer som ikke har statlige leietakere, tuelle forhold, starter forhandlinger om en eller for kunden. skal selges. flere eiendommer. Andre ganger kan det være i området rundt Regjeringskvartalet i Og snakk om en spesiell eiendom, og i slike tilfeller Oslo pågår det et godt stykke arbeid for tiden. forhandles det direkte med eieren. Vi er i dialog med flere grunneiere i tilfelle det en eiendom blir ledig, undersøker vi Når først om det finnes en annen mulig statlig leietaker. Hvis ikke, kan eiendommen bli leid ut Seksjonen til Margrethe Fløystad er involvert til andre av rent taktiske kommersielle hensyn i kjøp-og-salg-prosjekter til enhver tid. skulle bli aktuelt med oppkjøp i fremtiden, avslutter avdelingsdirektøren. Statsbygg eig og leiger ut eigedommar til Utanriksdepartementet i 55 land.

8 NOREGS ANSIKT UTE Å byggje og forvalte utanriksstasjonar og samtidig fronte norske verdiar kan vere komplisert i ei verd der korrupsjon er ein del av kvardagen og trusselnivået stadig stig. Tekst: Jan P. Solberg FOTO: GURI DAHL ARKITEKT: P.P. ZYKOV OG G.A. KAJZER FOTO: JIRI HAVRAN Det er store kontrastar mellom Noregs utenriksstasjonar. Ambassaden i Moskva stod ferdig i 1889, og er rikt dekorert med takmålerier og gulldekor. Den er eit staseleg eksempel på historismen som byggjestil. I Berlin har dei fem nordiske landa bygd sine ambassadar i moderne byggjestil. Den norske ambassaden er teikna av Snøhetta og var opna i Arkitektane Alfred Berger og Tina Parkkinen stod for grunnideen og kobberbandet rundt.

9 16 tema: statsbygg i utlandet FOTO: ASHESH RAJBANSH ARKITEKT: KRISTIN JARMUND FOTO: EINAR ASLAKSEN I Katmandu, i Nepal, har Statsbygg reist ny ambassade og residens i eit av dei fattigaste landa i verda. Mot slutten av bygginga var det straumstans 16 timar i døgnet. Over 90 prosent lokale materialar blei brukte. Null korrupsjon er ufråvikelege krav når Noreg byggjer i utlandet, seier Lene Landsem, avdelingsdirektør for seksjon for eigedomsforvaltning og drift i UD. Ein skal ikkje langt vekk frå Noreg før smørjing er ein del av måten å gjere forretningar på, seier Siri Berg, avdelingsdirektør ved eigedomsavdelinga og leiar for Statsbyggs verksemd i utlandet. Til og med i land som vi ser på som ganske like Noreg, møter vi ofte forventningar om pengar under bordet. Berg kan ramse opp eksempel. Da ein tidlegare nabo til ambassadørbustaden i Berlin for nokre år sidan blei spurd om korleis han stilte seg til ei eventuell påbygging av vaktmeisterbustaden til residensen, var svaret ok, viss den norske ambassaden samtidig la nytt tak på huset hans. Det sa Statsbygg sjølvsagt nei til, og prosjektet blei aldri realisert, fortel Berg. Under leitinga etter tomt til ny ambassade i Bulgaria blei ho teken imot av ein advokat, som òg var parlamentsmedlem. Han skisserte at betalinga for tomta måtte gå via ein namnlaus mellomkonto. Den tomta og den handelen blei det heller ikkje noko av, ifølgje Berg. Under bygginga av ein ambassade i eit tredje land sa byggjestyresmaktene at ferdigattest aldri ville bli gitt om ikkje Statsbygg betalte pengar til entreprenøren for ei forsering han ikkje hadde klart. Trass i dette klarte Statsbygg å få ordna det på legitimt vis. Det er likevel utvidinga av den norske ambassaden i New Dehli som har vore den største hovudpina for Berg dei siste åra. I India og New Dehli er kulturen og oppbygginga av økonomien langt på veg prega av at ein er van med smørjing i alle ledd og på alle nivå. Den lokale byggjeleiaren vår gjekk til styresmaktene kvar dag i nesten eitt år utan å klare å få levert byggjesøknaden. fakta Noreg har for tida 103 utanriksstasjonar. Statsbygg har rolla som Utanriksdepartementets (UD) høgre hand i bygging og forvaltning av utanriksstasjonar. Statsbygg står for all bygging. Statsbygg eig og forvaltar halvparten av residensane som UD disponerer, ein tredjedel av kansellia (kontora som ambassadane bruker), samt sju åtte prosent av tenestebustadene for utsende. Total bygningsmasse som Statsbygg eig og leiger ut til UD: m fordelte på 170 bygningar og 67 eigedommar i 55 land nye kvadratmeter er under prosjektering eller bygging. Mange av dei norske ambassadane er små, med berre to tre utsende. Lokalt tilsette kjem i tillegg. Ein kan berre ha éin ambassade i kvart land. Underavdelingar blir kalla generalkonsulat. Noreg har generalkonsulat i New York, Houston, San Francisco, St. Petersburg, Murmansk og Guangzhou (Kina). Da papira endeleg blei tekne imot, fekk vi etter kvart svar med ei rekkje punkt som måtte betrast. Statsbyggs administrerande direktør og eigedomsdirektør var òg i møte med styresmaktene i New Dehli utan at byggjeløyve blei gitt. Vi gjorde som vi blei bedne om, men fekk stadig fleire krav om punkt som måtte gjerast betre i søknaden. Stadig utskifting av nøkkelpersonar hos byggjestyresmaktene medverka òg til å auke frustrasjonen. På førehand henta Statsbygg inn informasjon frå dei andre landa sine ambassadar i India, som meinte det var umogleg å få byggjeløyve utan smørjing. Redninga blei til slutt UD og den nye ambassadøren, fortel Berg. I 2012 blei det stasjonert ein dyktig og ekstremt «sta» norsk ambassadør i New Dehli, som ikkje gav seg før vi fekk søknaden gjennom. All honnør til ambassadøren! Ho fortel at andre land har måtta byggje ambassadar og residensar utan byggjeløyve i New Dehli. UD og Statsbygg var einige om at ein ikkje ønskte det. Ifølgje Berg er det sjeldan snakk om enorme pengebeløp til smørjing. Men det er prinsippa som er viktige, poengterer ho. Noreg ønskjer å stå for visse verdiar, mellom anna antikorrupsjon. Samtidig synest ho det er på sin plass at allmenta har kjennskap til utfordringane og skjønner kvifor somme byggjeprosjekt kan bli forseinka. Prosjektet i New Dehli blei forseinka med eitt år. Er det verdt prisen? JA! Undervegs er det mykje frustrasjon, men da vi omsider fekk byggjeløyvet i New Dehli før sommaren i år, kjendest det som ein enorm siger, seier Berg. Ambassaden i Rabat, Marokko I 2009 kjøpte Statsbygg huset til Marokkos riksdepartementet er leietaker. Arkitekt for ombyggingen var Cabinet d architectes Jabbour ambassadør til Sveits, Mohamed Guedira, for 15,8 millioner kroner. Bygningen på omtrent snc, Rabat, og entreprenør MACB sarl, Rabat. 500 kvadratmeter ble oppført som familiebolig i 2000, og har et uteareal på rundt to mål, som kombinerer en kjølig, norsk stil med var- Resultatet er et moderne ambassadebygg med blant annet en stor hage med frukttrær og me, marokkanske materialer. Håndlagde treelementer, kalt moucharabieh, og glaserte svømmebasseng. Bassenget hadde imidlertid aldri vært brukt, for Guedira og familien flyttet mosaikkfliser med geometriske motiver pryder blant annet deler av bygningen. Møterom- aldri inn i huset. For å tilpasse til ambassadens behov renoverte og bygget Statsbygg om bygningen for 3,8 og flotteste møterommet blant ambassadene i met, som kalles Salon marocain, er det største millioner kroner, og i 2011 var den klar for innflytting. Den offisielle åpningen ble foretatt av krav til universell utforming. Av sikkerhetsår- Nord-Afrika. Bygningen er også tilpasset norske daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i saker er det bygget en høy mur rundt hele området Statsbygg eier eiendommen, mens Uten- FOTO: OLA SLETTEN

10 18 tema: statsbygg i utlandet FOTO: TROND ISAKSEN Utanriksstasjonane er ansiktet til Noreg ute i verda. Ordninga med kostnadsdekkjande husleige har gitt dei eit stort løft. SIRI BERG AVDELINGSDIREKTØR VED EIGEDOMSAVDELINGA OG LEIAR FOR STATSBYGGS VERKSEMD I UTLANDET HJELM OG VERNESKO Lene Landsem, avdelingsdirektør for seksjon for eigedomsforvaltning og drift i UD, understrekar kor viktig det er å respektere kulturen til dei ulike landa. Samtidig har UD norske reglar å rette seg etter: Ein del krav er ufråvikelege, som null korrupsjon og ingen betaling under bordet. Det er viktig for oss å vise at dette er verdiar vi ønskjer å hegne om. Det inneber at vi går glipp av nokre avtalar fordi prinsippa våre står fast. UD har for augeblinken 103 utanriksstasjonar. Omtrent halvparten av residensane og ein tredjedel av kansellia, det vil seie kontora, leiger UD av Statsbygg. Resten blir leigd lokalt. Landsem fortel at ho og kollegaene har måtta seie nei til fine lokale fordi betalinga skulle skje i form av kontantar i ein plastpose. UD har hatt nokre slike kontraktar, men dei er no rydda opp i, ifølgje Landsem. Helse, miljø og sikkerheit på arbeidsplassen er ein annan verdi som Noreg ønskjer å fronte. Siri Berg seier Statsbygg forsøkjer så godt det lèt seg gjere å praktisere norske HMS-prinsipp under bygging og oppgradering av utanriksstasjonar, men det er ikkje alt som kan gjennomførast. For eksempel kan bruk av hjelm og vernesko somme stader verke heilt mot hensikta. I Nepals hovudstad Katmandu viste det seg at arbeidarane var uvande med å bruke fottøy, dei sklei og snubla med vernesko på. Verneutstyret blei med andre ord ein risikofaktor. Hjelm hindra dei i å bere materialane på hovudet slik dei var vande med. Vi er nøydde til å bruke fornufta, seier Siri Berg. Samtidig må vi passe oss så kulturforskjellar ikkje blir ein måte å sleppe unna HMS-krava på. I India og Nepal skaffa vi spesialhjelmar med ein dump oppå, slik at arbeidarane framleis kunne bere ting på hovudet. Dei strenge reglane i Noreg for offentlege anskaffingar kan det òg vere nødvendig å fråvike litt for å få ting gjennomført. Å utlyse anbod på norsk vis har ofte vist seg daudfødt, ein har ikkje fått noko svar, fortel Landsem i UD. I staden for heilt opne konkurransar blir det ofte gjort slik at ambassaden kartlegg bransjen i landet, og så blir relevante aktørar inviterte til å delta i konkurransen. SIKKERHEITA I HØGSETET Talet på norske utanriksstasjonar, og plasseringa deira på kloden òg, er i stadig endring. Det er fordi verda og politikken blir endra, forklarer Landsem. Noverande regjering har signalisert i forslag til statsbudsjett at det vil bli kutta i bistanden til ein del land. Det kan innebere endringar i oppsettet av utanriksstasjonar som primært jobbar med bistand. Nokre store, tunge stasjonar blir aldri lagde ned, forklarer Landsem. For eksempel Washington, London, Berlin, Paris. Andre stasjonar blir vurderte ut frå politiske satsingar. Stasjonane har eit stort spenn i kva dei jobbar med. Skogbruk er satsing somme stader. I andre land er det næringsfremjing dei arbeider med, store norske selskap som Telenor og Statoil kan vere tungt inne. Noreg er òg involvert i fredsprosessar på ulike stader. Ikkje minst er trusselbiletet ein avgjerande faktor. UD har trekt ut alle sine tilsette frå Syria og leiger kontora av danskane. Kabul er ein annan farleg stad. UD har leigd alt av hus på begge sider av gata der den norske ambassaden ligg. Det er for å kunne kontrollere kven som kjem og går. Når UD vurderer lokale, anten det er eit byggjeprosjekt i regi av Statsbygg eller ein lokal leigeavtale, så er sikkerheita førsteprioriteten vår, forklarer Landsem. Verda har endra seg mykje på kort tid. Etter 22. juli er sikkerheitskrava ved utanriksstasjonane skjerpa vesentleg. Oppgåva til Statsbygg er å materialisere sikkerheitskrava i gode løysingar, som òg tek hand om andre omsyn, mellom anna til den norske openheita og tilgjenget for publikum. Ifølgje Siri Berg er det mogleg å kombinere fleire omsyn. Sjølv om ein bruker kraftige verkemiddel for å tryggje dei tilsette på ambassaden, kan det gjerast på ein fin måte. Det finst murar som gir eit skin av openheit, men som òg stoppar bombelaster, seier ho. Dei nye utanriksstasjonane som Noreg no byggjer i Islamabad og Nairobi, blir førte opp nettopp på grunn av sikkerheitssomsyn, ifølgje Landsem. UD ønskjer å vere i område av byen som blir rekna som sikrare, og samtidig ha den nødvendige sikkerheita i sjølve bygningane. NY HUSLEIGEORDNING GAV LØFT Statsbyggs utanlandsseksjon tel åtte tilsette. Ifølgje Siri Berg forvaltar dei ein «mikroskopisk» del av den totale bygningsmassen til Statsbygg, men det er ei svært viktig og symboltung verksemd dei skaffar husrom til. Utanriksstasjonane er ansiktet til Noreg ute i verda, seier ho. Berg, som begynte i leiarjobben for 15 år sidan, seier ho fekk seg eit lite sjokk under dei første ambassadebesøka. Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, beundrer utsikten fra Norges generalkonsulat i New York. Den 300 kvadratmeter store leiligheten har utsikt over East River og Brooklyn. Generalkonsulatet i New York, USA Generalkonsulatet i New York ble etablert i benyttes til lunsjer, middager og andre mottakelser ved besøk fra Norge, og promotering 1906, og har ansvar for å utføre konsulære tjenester for 22 stater på den amerikanske østkysten. I 2010 kjøpte Statsbygg en 300 kva- privat del som brukes som bolig for general- av Norge i USA. I tillegg inneholder den en dratmeter stor leilighet på Manhattan for 43,3 konsulen. millioner kroner. Den flotte leiligheten ligger i Representasjonsdelen er møblert med norske designmøbler, og veggene er fulle av norsk 33. etasje i 255 East 49th Street, og disponerer i tillegg en 186 kvadratmeter stor takterrasse kunst. Den er hyppig i bruk for å promotere med fantastisk utsikt mot blant annet FN-bygget og Chrysler Building. Terrassen er nedsen- kunstmessen The Armory Show i New York i norsk kunst og kultur i USA. Under den store ket, slik at man er beskyttet for vinden, som 2012 ble for eksempel hele residensen, inkludert generalkonsulens soverom, fylt med norsk blåser kraftig så høyt oppe. Nettopp derfor er det svært uvanlig at takterrasser i denne høyden er i bruk i New York. hele 300 mennesker vrimlet rundt i leilighe- kunst, og hele New Yorks kunstelite ble invitert Leiligheten har en representasjonsdel som ten denne kvelden. FOTO: ANDREW KIRACOFE/VHT FOTO: FRODE MEINICH

11 20 tema: statsbygg i utlandet FOTO: GERHARD ZUGMANN ARKITEKT: JAQUES OBLATT ARKITEKT TILBYGG: BERGER + PARKKINEN Å opptre som verdsmeistrar frå Noreg fører sjeldan fram. Vi nordmenn har faktisk ein del å lære. Også land som India har krav til universell utforming, og miljøomsyna kan ha breiare nedslagsfelt enn i norske byggjeprosjekt. SIRI BERG AVDELINGSDIREKTØR VED EIGEDOMSAVDELINGA OG LEIAR FOR STATSBYGGS VERKSEMD I UTLANDET FOTO: STATSBYGG Eg opplevde fleire stasjonar som nedslitne, gammaldagse og rotete. Skal dette representere Noreg? tenkte eg. Dette var før husleigeordninga òg begynte å gjelde for statseigedommar i utlandet. I 1999 var berre åtte millionar kroner sette av til vedlikehald av dei 600 bygga som Utanrikstenesta totalt disponerte. Eigedommane bar sterkt preg av manglande modernisering, seier Berg. Ordninga med kostnadsdekkjande husleige har sidan gitt eit stort løft. Seks sju gonger så mykje pengar blir no brukte til oppgradering og vedlikehald. Vi er enno ikkje i mål, men vi har fått til mykje. Dyktige lokale rådgivarar og prosjektleiarar er ifølgje Berg heilt avgjerande for å lykkast i arbeidet med å byggje og oppgradere utanriksstasjonar. Ho understrekar at tett kontakt med den lokale kompetansen er nødvendig for å oppnå resultat. I oppstarten er det lurt å vere audmjuk og å vise respekt, seier ho. Å opptre som verdsmeistrar frå Noreg fører sjeldan fram. Vi nordmenn har faktisk ein del å lære. Også land som India har krav til universell utforming, og miljøomsyna kan ha breiare nedslagsfelt enn i norske byggjeprosjekt, der energieffektivisering ofte er det sentrale. I New Dehli har UD og Statsbygg for eksempel sett klare mål for vassforbruk per leilegheit i døgnet. Statsbygg jobbar mot å etablere «grøne dokument» for alle eigedommane ute. Det nyoppussa Norway House i Houston, som huser det norske generalkonsulatet og Innovasjon Noreg, fekk for nokre år sidan amerikansk sertifisering av høgaste grad for gode miljøval. Blant tiltaka var effektiv bortleiing av vatn, parkering for el-bilar, isolasjon, planter med lågt vasskonsum, gjenbruk av byggjematerialar, energieffektiv drift, miljøvennleg kraftleverandør og kortreiste materialar. Statsbyggs utanlandsavdeling har kontinuerleg byggjeprosjekt på gang. Avdelingsdirektør Siri Berg har sjølv leidd ombygginga av residensen i Wien, som er favoritten hennar blant Statsbyggs eigedommar i utlandet. Jugendvillaen er frå Ambassadørboligen i Kuala Lumpur, Malaysia Statsbygg eier stasjonssjefboligen for Norges ambassade i Kuala Lumpur, en enkel, men velfungerende bolig for ambassadøren og familien, samt representasjonslokaler for ambassaden. Bygningen ble oppført i 1982, og har vært disponert av den norske ambassadøren siden midten av 1980-tallet. Tomtearealet er på ca kvadratmeter, og brutto gulvareal i bygget er ca. 540 kvadratmeter. På begynnelsen av 2000-tallet var bygningen i svært dårlig forfatning, og i løpet av 2003 og 2004 ble den totalrenovert. Med bruk av lokale materialer og for en relativt lav sum ble bygget fullstendig rehabilitert og fremstår i dag som en funksjonell og velfungerende ambassadørbolig. På grunnplanet ligger representasjonsarealene, med stue, spisestue og et stort, profesjonelt kjøkken, i tillegg til bibliotek og arbeidsrom for ambassadøren. I overetasjen ligger ambassadørens private leilighet. Fra førsteetasjen er det direkte utgang til en hyggelig hage, og hvis man sitter med beina i svømmebassenget har man utsikt til Petronas Towers, tvillingtårnene som var verdens høyeste bygninger frem til Boligen ligger svært sentralt plassert i Lingkungan U Thant i Kuala Lumpur sentrum, og har en flott golfbane som nærmeste nabo.

12 22 tema: statsbygg i utlandet Vi er svært bevisste på møblering og kunstnarisk utsmykking. UD har ei stor kunstsamling. Før blei alle kontormøbla sende frå Noreg òg, men det har vi endra på. Dei tilsette skal ha gode og funksjonelle kontormøbel som fyller HMS-krava, og det kan stort sett kjøpast lokalt. LENE LANDSEM AVDELINGSDIREKTØR, SEKSJON FOR EIGEDOMSFORVALTNING OG DRIFT I UD OMDØMMEBYGGING Ein byggjeplass er omdømmebygging òg, ifølgje Siri Berg. Når Statsbygg byggjer i utlandet, viser ein i praksis dei verdiane som Noreg står for, for eksempel likeverd. På våre byggjeplassar er ikkje arbeidarane delte inn i A-, B- og C-klassar, fortel ho. Bruk av lokale materialar er òg ein måte å vise respekt på. Mens ein del andre land fraktar alt av det dei treng frå heimlandet, bruker Statsbygg i stor grad lokale materialar. Det har praktiske grunnar òg, forklarer Berg. Arbeidarane kjenner dei lokale materialane. Vedlikehald og reparasjonar blir dessutan enklare fordi ein har materialane lett tilgjengelege. Kortreist er i tillegg betre for miljøet. Sjølv i Nepal, eit av dei fattigaste landa i verda, brukte Statsbygg over 90 prosent lokale byggjematerialar. Ambassaden stod ferdig i 2008 og residensen i Nokre fallgruver ved å bruke lokale materialar og rådgivarar? Ein må avklare ting på førehand. For eksempel må ein vere einige om kva «god kvalitet» er. Det kan gjerast ved å dra til marknader og sjå på ulike typar stein og seie at den kvaliteten skal vi ha. Det krev litt innsats, men det er ei god investering. Dei lokale rådgivarane kjem til Noreg òg når det er naturleg, og får da ei oppleving av norsk historie og levesett og av nordmenn sitt forhold til lys og bruk av materialar som treverk og stein. I prosjekta handlar det om å treffe, seier Berg. Ein ambassade eller residens skal vere fin nok, men ikkje overdådig. Det kjem an på «profilen» på staden. Men generelt kan vi seie at vi legg vekt på norsk design i representasjonsområda. I møterom, på kontoret til ambassadøren og i residensen skal det vere som å komme til eit stykke Noreg. Vi er svært bevisste på møblering og kunstnarisk utsmykking. UD har ei stor kunstsamling. Før blei alle kontormøbla sende frå Noreg òg, men det har vi endra på. Dei tilsette skal ha gode og funksjonelle kontormøbel som fyller HMS-krava, og det kan stort sett kjøpast lokalt. Universell utforming er òg ein del av Noregs profilering, ifølgje Landsem. Vi er ein nasjon som ønskjer å inkludere folk med rørslehemmingar. Statsbygg har som mål at alle offentlege bygg skal vere universelt utforma innan Det inneber at enkelte utanriksstasjonar kanskje må flytte til andre lokale for å få det til. Landsem seier det er viktig at både publikum og tilsette har tilgang. Kjem samlokalisering med andre land til å bli vanlegare? Anlegget i Berlin blir gjerne framstilt som ei nordisk samlokalisering, men slik eg ser det, er det meir ei parallellokalisering. Dei nordiske landa har kvart sitt bygg innanfor same gjerdet og deler vaktordning og nokre fellesfunksjonar. I Myanmar, som er eit prøveprosjekt, har vi gått mykje lenger. Landa deler lokale, og eitt land, i dette tilfellet Noreg, har ansvaret for drifta og den lokale staben. Hittil er vi svært fornøgde. Denne ordninga er nok lettast å få til på stader der alle landa startar bygginga på likt og kanskje ikkje har noko særleg der frå før. FOTO: MASSIMO LISTRI ARKITEKT OMBYGGING: CLAUDIO CATUCCI EIT LITE STYKKE NOREG Lene Landsem legg til at lokale materialar er meir eigna for det aktuelle klimaet. Det gjekk ikkje særleg bra da UD sende eit norsk spisebord til residensen i Yangon i Myanmar. Treverket krympa, og ileggsplatene blei skakke i det varme, fuktige klimaet. Det same gjeld tekniske anlegg, forklarer ho. Somme stader kan det vere opp mot hundre prosent fukt i lufta, og det gir nokre andre problemstillingar enn i Noreg. Har UD krav til standarden til og utforminga av ambassadane? Det er nokre krav til kvadratmeter og soneinndeling. Men når det gjeld utsjånad, kan ambassadane vere veldig forskjellige, frå nybygde høghus til ombygde historiske bustader. Kva ønskjer UD å vise fram med utanriksstasjonane sine? Noreg fekk eigne utanriksstasjonar Utanriksdepartementet blei oppretta 7. juni 1905, same dagen som oppløysinga av unionen med Sverige. Resolusjonen til regjeringa var eit steg mot ei eiga norsk utanriksforvaltning. Men så lenge unionsoppløysinga ikkje var anerkjend av Sverige, kunne ikkje Noreg sende ut eigne diplomatar. Inntil 26. oktober 1905, da kong Oscar II anerkjende Noreg som sjølvstendig stat, heldt svensk-norske legasjonar og felleskonsulat fram med å ta vare på Noregs interesser utanfor landegrensene. Den første staten som Noreg oppretta diplomatisk kontakt med, var USA. Det skjedde 6. november personar fekk stillingar som norske, lønte konsulære embetsmenn i Washington. Kjelde: regjeringa.no Ambassaden i Roma, Italia Siden 1983 har Norges ambassade i Roma holdt iverksatt med Statsbygg som byggherre, og Studio Catucci som arkitekt og lokal konsulent. Bare til i Via delle Terme Deciane, i hjertet av det historiske Roma. Ambassadebygningen er et typisk ytterveggene og etasjeskillerne ble beholdt i den eksempel på romersk arkitektur fra tidlig kvadratmeter store bygningen. Totalkostnaden for ombyggingen var 29 millioner kroner, tall, med steingulv, vinduer i forskjellige stiler og synlig mur i veggene i den øverste etasjen. og i 2013 kunne ambassaden gjenåpne i ny prakt. Etter hvert ble den kronglete bygningen med alle Bygningen fremstår som lys og åpen, blant annet sine særegenheter tungvinn å bruke i ambassadens daglige virke, og en totalrehabilitering ble ger er erstattet med semitransparente fordi flere vinduer er satt inn, og tunge skilleveg- glassvegger. Bygningen er miljøvennlig og full av moderne teknologi, som henter mye av sin energi fra solcellepaneler. Bygget har fått en perfekt balanse mellom form, funksjonalitet, komfort, stil og sofistikert teknologi. Kunst fra den tidligere originalbygningen er supplert med nye verker, med lys som fellestema. Norsk-italienske Aurora Passero har blant annet utsmykket møterommet og trappen med sine installasjoner.

13 24 tema i tall FOTO: CYNTHIA RONDELLI FOTO: GEORGES DE KINDER 7 8 største tomt største enkelteigedom AMBASSADEN I BRASILIA: M NORWAY HOUSE I BRUSSEL: M ARKITEKT: HILLE MELBYE ARKITEKTER ARKITEKT: JOH ENGH STATSBYGG I UTLANDET X FOTO: STATSBYGG FOTO: STATSBYGG 9 11 minste tomt AMBASSADEN I BUDAPEST: 472 M minste frittstående kontorbygg AMBASSADEN I CANBERRA: 381 M ARKITEKT: JAN DIGERUD Statsbygg eig og leiger ut m 2 til Utanriksdepartementet. Denne bygningsmassen er fordelt på 170 bygningar og 67 eigedommar i 55 land. I tillegg er nye kvadratmeter under prosjektering eller bygging ANKARA TYRKIA AMBASSADE BANGKOK THAILAND AMBASSADE BEIJING KINA AMBASSADE BEOGRAD SERBIA AMBASSADE BERLIN TYSKLAND AMBASSADE BERN SVEITS AMBASSADE BRASILIA BRASIL AMBASSADE BRUSSEL, EU- DELEGASJONEN BELGIA AMBASSADE BRUSSEL, NATO- DELEGASJONEN BELGIA AMBASSADE BUDAPEST UNGARN AMBASSADE BUENOS AIRES ARGENTINA AMBASSADE CANBERRA AUSTRALIA AMBASSADE CAPE TOWN SØR-AFRIKA GENERALKONSULAT CARACAS VENEZUELA AMBASSADE COLOMBO SRI LANKA AMBASSADE DAR ES SALAAM TANZANIA AMBASSADE DUBLIN IRLAND AMBASSADE GENEVE, FN- DELEGASJONEN SVEITS AMBASSADE HAAG NEDERLAND AMBASSADE HARARE ZIMBABWE AMBASSADE HELSINGFORS FINLAND AMBASSADE HOUSTON USA GENERALKONSULAT ISLAMABAD PAKISTAN AMBASSADE KAIRO EGYPT AMBASSADE KATHMANDU NEPAL AMBASSADE KIEV UKRAINA AMBASSADE KUALA LUMPUR MALAYSIA AMBASSADE KØBENHAVN DANMARK AMBASSADE LILONGWE MALAWI AMBASSADE LISBOA PORTUGAL AMBASSADE LONDON STORBRITANNIA AMBASSADE LUSAKA ZAMBIA AMBASSADE MADRID SPANIA AMBASSADE MAPUTO MOZAMBIQUE AMBASSADE MEXICO MEXICO AMBASSADE MOSKVA RUSSLAND AMBASSADE MURMANSK RUSSLAND GENERALKONSULAT NAIROBI KENYA AMBASSADE NEW DELHI INDIA AMBASSADE NEW YORK, FN- DELEGASJONEN USA ANNAN EIGEDOM UTANLANDS NEW YORK USA GENERAL KONSULAT OTTAWA CANADA AMBASSADE PARIS FRANKRIKE AMBASSADE PRAHA TSJEKKISKE REPUBLIKK AMBASSADE PRETORIA SØR-AFRIKA AMBASSADE PRISHTINA KOSOVO AMBASSADE RABAT MAROKKO AMBASSADE REYKJAVIK ISLAND AMBASSADE RIYADH SAUDI ARABIA AMBASSADE ROMA ITALIA AMBASSADE SAN FRANCISCO USA GENERAL KONSULAT SANTIAGO CHILE AMBASSADE SEOUL SØR-KOREA AMBASSADE SOFIA BULGARIA AMBASSADE STOCKHOLM SVERIGE AMBASSADE STRASBOURG FRANKRIKE AMBASSADE TEHERAN IRAN AMBASSADE TEL AVIV ISRAEL AMBASSADE TOKYO JAPAN AMBASSADE VENEZIA, DEN NOR- DISKE PAVILJONGEN ITALIA ANNAN EIGEDOM UTANLANDS VILNIUS LITAUEN AMBASSADE WARSZAWA POLEN AMBASSADE WASHINGTON USA AMBASSADE WIEN ØSTERRIKE AMBASSADE ZAGREB KROATIA AMBASSADE 1400 personar er tilsette i utanrikstenesta 630 tilsette i Utanriksdepartementet 770 utsende frå Noreg til utanriksstasjonane 1400 personar er tilsette i utanrikstenesta. Av desse er 770 tilsette i departementet og 630 utsende frå Noreg til utanriksstasjonane. I tillegg tenestegjer det 900 lokalt tilsette

14 26 tema: statsbygg i utlandet FOTO: GURI DAHL I Berlin har alle de nordiske landene samlet sine utenriksstasjoner i et felles ambassadekompleks. I felleshuset er det utstillingslokaler, auditorium, møterom, felles konsulavdeling og spisested. STERKERE SAMMEN Når Statsbygg er byggherre i utlandet, er samarbeid nøkkelen til suksess. I Berlin ligger kroneksempelet som er blitt en turistattraksjon. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Rundt hele ambassadekomplekset slynger det seg et grønnirret kobberbånd. Felleshuset og kobberbåndet er tegnet av arkitektparet Alfred Berger og Tiina Parkkinen. FOTO: GURI DAHL

15 28 tema: statsbygg i utlandet I Berlin lykkes vi med ambassadefellesskapet som nære naboer med mye felles kultur og historie. Det er mange som ser til Berlin og ønsker å gjøre noe liknende. SIRI BERG, AVDELINGSDIREKTØR I UTENLANDSSEKSJONEN I STATSBYGG FOTO: FLORIAN BOLK FOTO: GURI DAHL FOTO: GURI DAHL Midt i den tyske hovedstaden ligger et levende eksempel på magien som kan oppstå når fem nordiske land samarbeider om et byggeprosjekt. Ti år etter at Berlinmuren falt, åpnet Finland, Sverige, Danmark, Norge og Island sine nye ambassader i den tyske hovedstaden i Den norske ble tegnet av Snøhetta, med Statsbygg som byggherre. Selve bygget får mange beundrende blikk, men det virkelig unike, er naboskapet. Det er tett, og alene i sitt slag. De fem landene bygget ambassadene sine på samme tomt. De gikk sammen om et stort, fellesnordisk ambassadeanlegg, midt i byen. Og de nøyde seg ikke med å bygge hvert sitt hus, side ved side, med de praktiske samdriftsfordeler det byr på. De nordiske samarbeidspartnerne bygget i tillegg et felleshus som med åpne armer ønsker byfolket velkommen inn til gjestene fra nord. Den felles kantinen har en nordisk meny, og er åpen for byens mange spisegjester. Ved lunsjtider er det ofte kø ned trappen. Utstillingsområdet i felleshuset besøkes av tusener, og hver uke skjer det noe nytt. Filmvisninger. Konserter. Kunstutstillinger. Forfattere som leser nordisk litteratur, fra bøker du kan kjøpe på stedet. De nordiske ambassadene i Berlin er for lengst vokst sammen med byen, og blitt et fellesnordisk ansikt som alle kjenner. Ser du på rutekartet for bybussene, er «Nordische Botschaften» et eget stoppested. Leser du Berlins Berger + Parkkinen skapte den overordnede planen for ambassadekomplekset, mens ambassadene er tegnet av arkitekter fra hvert av de fem nordiske landene. Snøhetta tegnet den norske ambasaden. Rundt den nordiske landsbyen er det et 226 meter langt kobberbånd. De 3850 kobberlamellene gir bygningskomplekset en samlende identitet offisielle nettsted, er fellesambassaden ført opp under severdigheter. Det var en gedigen idé. Men det var nok ingen som hadde forestilt seg at dette skulle bli så populært som det er i dag, sier Siri Berg. Hun er avdelingsdirektør i Utenlandsseksjonen i Statsbygg, og har fulgt prosjektet tett siden 2001 da hun ble prosjektleder for etterarbeidene i Berlin. Prosjektet har lyktes over all forventning med å skape positiv oppmerksomhet og en tydelig tilstedeværelse for de nordiske landene i Berlin. De skandinaviske ambassadene er ganske små ute i den store verden. Der de står alene, består de ofte av én etasje i et kontorbygg. I Berlin blir vi lagt merke til, konstaterer Berg. Så er da også fellesambassaden den første i verden av sitt slag, med en arkitektur som får turister og fastboende til å stoppe opp. Tett på Tiergarten i bydelen Mitte strekker et høyt og gedigent kobberbånd seg rundt hele tomten, 226 meter i lengden bygget med over lameller i irrgrønt kobber. Noen av lamellene åpnes mot utsiden, og lar byfolket se innenfor. Den beskyttende kobberveggen sender dermed også et tydelig signal om åpenhet. Båndet og hele det overordnede konseptet ble utviklet av den østerriksk-finske arkitekt-duoen Alfred Berger og Tiina Parkkinen, etter at de vant den europeiske arkitektkonkurransen i Nasjonale arkitektkonkurranser i de fem nordiske landene sørget for å gi hvert enkelt ambassadebygg sine egne særtrekk, rundt det indre torget som er kledt med rustskifer fra Otta. Snøhettas norske ambassadebygg preges av en gedigen blokk Iddefjordgranitt på nær 15 meters høyde, skåret ut i ett stykke. Slik vises sporene fra vår siste istid også foran den norske fasaden, midt i Berlin. De norske utenriksstasjonene er Norges ansikt utad. Statsbygg eier og forvalter omtrent halvparten av bygningsmassen som Utenriksdepartementet bruker i utlandet. Til sammen består dette av 173 bygninger på omlag kvadratmeter. Da Utenriksdepartementet nylig startet planleggingen av en ny ambassade i Nairobi, kom samlokalisering igjen opp som tema. Denne gang hadde ikke de nordiske naboene samme behov. Men Siri Berg visste gjennom sine kontakter i Nederlandsk UD at de også vurderte nybygg i Nairobi. I Kenya øker kravene til sikkerhet, noe som også krever mer av nye ambassadebygg. Nå er kontakten etablert, og sammen med arkitekt Kristin Jarmund vil vi nå se på hvordan en felles ambassadebygning for Norge og Nederland kan løses i Kenya. Dette er fortsatt i en tidlig fase, men jeg tror vi kommer til å se flere slike prosjekter i tiden som kommer, sier Berg. Som leverandør til flere av utenrikstjenestene ser vi klart verdien av samlokalisering. Særlig med tanke på deling av administrative ressurser og driftsfunksjoner, noe som kan redusere kostnader i det lange løp. Derfor er vi positive når våre kunder også ser lengre enn til våre nærmeste naboland for å finne nye muligheter. Det er viktig å utvide kretsen. Siri Berg peker også på næringslivet som en mulig samarbeidspartner ute. Vi har allerede noen prosjekter der utenriksstasjonene er lokalisert sammen med andre, norske leietakere, forteller hun engasjert. I kontorbygget vårt i Brussel fyller UDs egne folk litt over halvparten av lokalene. Resten leies ut til norske statlige interesser, lobbyister og andre næringslivsaktører som dermed kan ha sin base tretti meter unna EU-kommisjonen. I Houston gjør vi noe liknende, der både det norske generalkonsulatet, Innovasjon Norge samt norske bedrifter som vurderer å etablere seg, er leietakere i samme bygg. Berg mener vi vil se mer av dette framover, også i større skala. I Berlin lykkes vi med ambassadefellesskapet som nære naboer med mye felles kultur og historie. Det er mange som ser til Berlin og ønsker å gjøre noe liknende. Men det krever mye av alle parter, ikke bare når det gjelder økonomiske rammer, men også i tankesett og holdninger. Der vil vi i Statsbygg gjøre vårt til at fremtidens prosjekter skal lykkes Kobberbåndet danner en slags bymur rundt den nordiske landsbyen, men er også en referanse til den forhatte Berlinmuren som ble revet for 25 år siden. 2. Det er travelt i den åpne glasstrappen i felleshuset. Restauranten er åpen for publikum og er et populært lunsjsted.

16 30 tema: Statsbygg i utlandet OM AMBASSADER 1. Hva kjennetegner en norsk ambassade? 2. Norge har mange flotte ambassader rundt i verden, har du en personlig favoritt? FOTO:EINAR ASLAKSEN FOTO:TROND ISAKSEN Merete Brattested Ekspedisjonssjef, Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll i UD Lene Landsem, Avdelingsdirektør, Seksjon for eiendomsforvaltning og drift i UD Øystein Franing, Senioringeniør, Eiendomsavdelingen i Statsbygg Siri Berg, Avdelingsdirektør, Eiendomsavdelingen i Statsbygg 1. En ambassade skal fylle mange funksjoner: Den skal være en trygg og funksjonell arbeidsplass for de som jobber der, den skal være tilgjengelig og åpen for de som skal oppsøke den i ulike ærend, og den skal profilere Norge på en positiv måte. Som oftest benyttes norske møbler og norsk kunst i ambassadene nettopp for å vise hvilket land som holder til i bygget. 2. Jeg kommer ikke på noen personlige favoritter bortsett fra den norske ambassadørboligen i Bangkok, som jeg har vært så heldig å få bo fem år i. Mest på grunn av hagen huset i seg selv skiller seg meget fra det jeg ellers liker: Det enkle, lyse, lette åpne og nordiske. 1. Ambassadene har ingen åpenbare fellestrekk, men vil få forskjellig uttrykk ut fra hvor de er, hva som er deres hovedoppgaver og ikke minst sikkerhetshensyn. Noen steder kan det være viktig å framheve det norske med et signalbygg, mens andre steder har vi en mer anonym tilstedeværelse i et kontorbygg. Innenfor dørene legges det vekt på norsk design. 2. Jeg har vært så heldig å komme rundt til en god del ambassader i løpet av mine tre år i denne jobben. En av mine beste opplevelser har vært i residensen i Nairobi, der vi en lun kveld med måneskinn spiste middag ute til lydene fra hagen og skogen omkring. 1. De finnes i alle slags forskjellige former og fasonger og har alle forskjellig interiør. Ofte er det brukt en blanding av lokal arkitektur med et nordisk innslag. Vi er opptatt av gode arbeidsplasser, godt inneklima og tilpasset sikkerhet. 2. Jeg har flere personlige favoritter: Residensen i Washington er en staselig eiendom med visepresidenten og Vatikanet som nærmeste nabo, ambassaden i Riyadh er et mektig anlegg bestående av residens, to tjenesteboliger og kanselli, og ambassaden i Brasilia har en flott arkitektur. 1. Norske ambassader forefinnes i mange former og fasonger. Vi tilstreber kjennetegn som åpenhet, lys, luft, bruk av materialer som stein og tre, i tillegg til en flat struktur i organiseringen av arbeidsplassene. 2. Kontorbygget i Brussel er en favoritt hvor jeg føler at vi har truffet både på uttrykk, funksjon og kvalitet. Kontorbygget i Rabat har et helt annet uttrykk, men jeg føler likevel at vi har oppnådd noen av de samme kvalitetene som i Brussel. Ambassadørboligen i Wien er en annen favoritt hvor nytt og gammelt «matcher». Kåre R. Aas, Norges ambassadør til USA 1. Enhver ambassade har et lokalt preg, men de norske er stilrene, lyse og funksjonelle aldri prangende. Det er positivt for hvordan vi oppleves i verden. Nordiske ambassadeløsninger har fått mer fokus de siste årene, og gir stordriftsfordeler og muligheter for en god, nordisk profil. Det mener jeg er veien å gå. Jeg tilbrakte mer enn to år på ambassaden i Kabul, og med en slik sikkerhetssituasjon blir ambassadens funksjonalitet ekstra viktig. Jeg er stolt over at den norske ambassaden ble et trygt og populært samlingssted for afghanske og internasjonale kontakter. Her i Washington er det mye historie rundt residensen og kanselliet. Det gjør det ekstra spennende å følge arbeidet med modernisering og oppussing. FOTO:YASSINE EL MANSOURI

17 32 tema: statsbygg i utlandet FORNEM OG FIN I WASHINGTON Med visepresident Joe Biden og Vatikanet som nærmeste nabo var det på tide å rehabilitere den norske residensen i Washington. Statsbygg er på saken. Tekst: Katharina Dale Håkonsen Foto: Frode Meinich Ambassadene ligger som store og fornemme perler på en snor langs Massachusetts Avenue, også kalt Embassy Row, i Washington D.C. Den amerikanske hovedstaden samler verdens maktelite, og det synes på ambassadearkitekturen. Den fasjonable norske residensen er intet unntak. Arkitekt John J. Whelan tegnet ambassaden i datidens populære engelske renessansestil. Med 4000 årlige besøkende er ambassaden i Washington den mest besøkte norske utenriksstasjonen. Nå rehabiliteres den. FREMMER NORSKE INTERESSER Ambassadør Kåre R. Aas ser fram til å flytte inn i residensen når den står ferdig neste sommer. Rehabiliteringen er i god gjenge, og samarbeidet med Statsbygg er utmerket. Vi blir lyttet til, tatt med på råd. Det er en god dialog, sier Aas. Han understreker at ambassaden er svært tilfreds med at Statsbygg tar seg tid til å gjennomgå fremdriften i prosjektet. Den pågående ombyggingen av residensen har skapt oppmerksomhet i det politiske og diplomatiske miljøet i Washington, og det er store forventninger til hvordan rehabiliteringen vil fremstå når arbeidene er sluttført. Residensens fysiske beliggenhet i byen gjør at den er kjent i brede kretser. Ferdigstillelsen av rehabiliteringen vil gi Norge et enestående utgangspunkt for å fremme norske interesser, sier ambassadøren. Residensen har en grunnflate på rundt 300 kvadratmeter. I første etasje ligger ambassadørens kontor og butlerens leilighet. Representasjonslokalene, som består av to stuer og en spisestue, ligger i andre etasje. På toppen er ambassadørenes private leilighet. STRIPPER RESIDENSEN Rehabiliteringen er den største siden bygget stod ferdig i Det var på høy tid, sier Øystein Franing, sivilingeniør og prosjektleder i Statsbygg. Hittil er det bare flikket litt her og der. Nå bytter vi rubbel og bit. Vi stripper residensen innvendig og installerer et helt nytt elektrisk anlegg, nytt røropplegg og nytt ventilasjons anlegg, sier Franing, som har ansvaret for rehabiliteringen. Han legger vekt på at det blir trinnfri adkomst fra inngangspartiet og opp til de offisielle rommene i andre etasje. Residensen blir universelt utformet med heis, ramper og handikaptoalett for rullestolbrukere og sterke kontraster ved trapper og veiskiller for svaksynte og blinde, sier Franing. I Norge skal alle bygninger være universelt utformet innen I USA har de tilsvarende lover og regler knyttet til design for alle. Statsbygg vektlegger også at rehabiliteringen er klimaeffektiv. De bruker den internasjonale miljøsertifiseringen LEED for å kvalitetssikre arbeidet. Vi har et ekstremt fokus på miljø, blant annet gjenbruker vi mye og bygningen blir delvis etterisolert. Vi ligger an til å få gull i LEED, det nest høyeste sertifiseringsnivået i USA, sier Franing. KONTORENE STÅR FOR TUR Franing tror ikke besøkende vil merke den store forskjellen når residensen åpner dørene igjen. Morrison Architects, arkitektene bak rehabiliteringen, har valgt et formspråk som kler den opprinnelige bygningen. Vi har ikke endret så mye. Men kommer du i rullestol, merker du en enorm forskjell. Folk vil bare tenke at dette er fint, sier Franing. En søylerekke og et skuldersmalt svømmebasseng, kalt «Norskerenna», forbinder residensen med ambassaden, også kalt kanselliet, ved siden av. Etter mange år med provisoriske løsninger, ble kanselliet bygd i Det ligger i kortene at noe må gjøres med dette bygget. På sikt vil det også bli et prosjekt for Statsbygg. De har plassmangel, ønsker bedre møterom og bedre toaletter. Kontorene tilfredsstiller heller ikke dagens krav til universell utforming Residensen er forbundet med kontorene, også kalt kanselliet, via en søylerekke og et skuldersmalt svømmebasseng kalt «Norskerenna». Kanselliet ble bygd i 1978 da nabohuset og annekset ble revet. 2. Norge var den første nasjonen etter Storbritannia som bygget en ny utenriksstasjon på Massachusetts Avenue i Washington D.C. verdens viktigste aveny for diplomati. 3. Kronprinsesse Märtha og hennes tre barn oppholdt seg i Washington under andre verdenskrig. Hun var en hyppig gjest i residensen. I dag står Kristin Kokkins bronsestatue av kronprinsessen foran residensen. 4. Ambassaden får en grundig rehabilitering. Innvendig er alt strippet inn til reisverket og det blir installert nytt elektrisk anlegg, nytt røropplegg og nytt ventilasjonsanlegg. Loftet er etterisolert og bygningen får et nytt og moderne ventilasjonsannlegg. 2 3 FOTO: MARCEL LELIËNHOF AMBASSADEN I WASHINGTON DC tema: formålsbygg th Street NW, Washington, DC STATSBYGGS ROLLE Eier. Byggherre for rehabiliteringen og forvalter av ambassaden STOD FERDIG 1931 REHABILITERING Juli 2014 juli 2015 ARKITEKT John J. Whelan ARKITEKT FOR REHABILITERING Morrison Architects

18 EN LYS IDÉ Taket på den norske ambassadørens residens i Bangkok er blitt en nyhet i Thailand. En lys idé i Norge vekker oppsikt i Thailand. Taket på den norske ambassadørens residens i Bangkok er blitt en nyhet. Tekst: Øystein Solvang Foto: Asit Prueangwet

19 36 tema: statbygg i utlandet Jeg har en ny intervjuavtale med et magasin om en time, sier ambassadør Kjetil Paulsen entusiastisk. Både dette intervjuet og det neste handler om ambassadørens tak. Mer om det om litt. Det er klamt og varmt med 30 grader pluss og høy luftfuktighet. Lyden av Bangkok er støyen fra millioner av luftkjøleanlegg. Strømkablene snor seg som sammenklistret spagetti mellom skyskrapere, kjøpesentre og bolighus. Strømmålerne tikker stadig raskere, i takt med solen som stiger over Bangkok. KALDT I THAILAND Maten er billig, men strømmen er overraskende dyr i Thailand. For en familie med luftkjøling på mange rom, kan strømregningen komme på et par tusen kroner i måneden. Ambassadør Kjetil Paulsen er mer opptatt av energisløsing enn av høye strømpriser. Det sløses med energi i Thailand. Innendørs er det gjerne så kaldt at man må ta på seg en genser for ikke å fryse. Det hadde vært fornuftig å bruke mindre luftkjøling og satse mer på energisparing, mener han. EN LYS IDÉ I OSLO Derfor gikk den norske ambassaden foran med et godt eksempel. Det skjedde etter at en lys idé kom for dagen i Oslo. Det er jo mye sol i Bangkok. Jeg tenkte at solcellepanel kunne passe. Ambassaden i Bangkok sa ja med en gang, forteller Rigmor Leirvik i Statsbyggs eiendomsavdeling. Grønne løsninger er på dagsorden i Statsbygg. Derfor gjennomføres tiltak for å spare energi i statlige bygg - både i Norge og i utlandet. MYE SOL, FÅ SOLCELLER Det var enkelt å finne kroner i ENØK-midler til solcellepanel på ambassadørens tak, men vanskelig å få det på plass. Solenergi er faktisk ikke så vanlig på bolighus i solrike Thailand, og tilbydere står ikke i kø. Mange er mer opptatt av at det er dyrt å montere solcellepanel og ikke av hva de sparer på strømregningen etter hvert. Det å investere mye i dag for å få langsiktig inntjening i framtiden sitter langt inne, sier Marcus Andrew Konow, driftsansvarlig ved ambassaden. VIL SELGE STRØM Etter eksperthjelp fra en thailandsk professor ble solcellepanel som lagres i et lukket batterisystem valgt bort til fordel for en åpen løsning. Det innebærer at solenergien kan kobles til strømnettet, slik at overskuddsstrømmen deles med andre i Bangkok. Utfordringen er at det meste av elektrisiteten produseres på dagtid når solen er oppe og ingen er hjemme. For å unngå at energi skal gå til spille, søker ambassaden om kort tid om å få lov til å levere strøm tilbake til strømnettet. Da vil ambassadøren faktisk få betalt for å være strømleverandør. SELVFORSYNT MED STRØM I perioder er boligen selvforsynt med strøm. Strømregningen vil gå enda mer ned dersom det lokale elektrisitetsverket sier ja til å kjøpe overskuddsstrøm, sier Konow. Han har ikke nøyd seg med bare med å installere solenergi i boligen, men også sørget for energisparing på selve ambassaden. I likhet med andre av Statsbyggs eiendommer, har den norske ambassaden skiftet ut det gamle luftkjølingsanlegget som benyttet den farlige kjølegassen R22 til miljøvennlig og mer strømsparende luftkjøling. Dette tiltaket alene har kuttet strømregningen med 30 prosent. LITE HUS, STOR BY Ambassadørboligen er et lite hus fra slutten av 50-tallet og lå nærmest på landet da det ble bygget. Nå er det omgitt av høyhus i en av Bangkoks travleste bydeler. Rett rundt hjørnet ligger Sukhumvit Road, en av de lengste veiene i Thailand, som sliter med trafikkork og forurensing. Privatbiler dominerer bybildet, mens busser er i mindretall. Daværende ambassadør Katja Christina Nordgaard bodde her da solcellepanelet ble montert og for noen måneder siden overtok I perioder er boligen selvforsynt med strøm. Strømregningen vil gå enda mer ned dersom det lokale elektrisitetsverket sier ja til å kjøpe overskuddsstrøm. MARCUS ANDREW KONOW DRIFTSANSVARLIG VED AMBASSADEN Kjetil Paulsen både jobben og huset. Budskapet fra begge er at Thailand har et stort potensial når det gjelder å få til grønne løsninger. FABELAKTIG! Paulsen tar kollektivtransport de tre kilometerne til jobb, og viser gjerne fram residensen til gjester for å formidle hvor mye som kan oppnås med enkle midler. Den thailandske avisen The Nation, som leses av mange, hadde en fabelaktig artikkel om solcellepanelet vårt, sier Paulsen. Tiltaket vekker oppmerksomhet fordi solenergi fortsatt er relativt nytt i Thailand. Folk er blitt mer opptatt av hva som kan gjøres for å spare energi. - Derfor er solenergien fra taket på residensen veldig viktig, mener ambassadøren. SYMBOLVERDI Hun med den lyse ideen tok turen til Bangkok da soltaket var montert og ambassadørfamilien kunne koke kaffe på egenprodusert strøm. Rigmor Leirvik i Statsbygg er i gang med å finne andre statlige eiendommer i utlandet som kan egne seg til solcellepanel på taket og andre grønne, energieffektiviserende løsninger. Solcelleanlegget fungerer bra og vi har fått en ønsket miljøeffekt. Det har en symbolverdi og viser at Norge er et land som tenker på miljøvennlige tiltak, konkluderer Leirvik. 1. Ambassadør Kjell Paulsen og sønnen Trym Gjermund Paulsen bruker strøm til matlaging fra eget solcellepanel. 2. Sol på taket blir til strøm i ambassadørboligen, forklarer Marcus Andrew Konow, driftsansvarlig ved ambassaden. 3. Den over 50 år gamle boligen i Bangkok er blitt strømprodusent. 4. Mac og mobil lades fra solcelleenergi. Kjell og Trym Gjermund Paulsen hjemme i Bangkok.

20 38 bak fasaden Meningsfulle møter Les historien om hvordan Statsbygg og Riksantikvaren fjernet tidstyvene. Tekst: Katharina Dale Håkonsen Illustrasjon: Bartosz Kosowski Avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren, Hanna Geiran, vil ikke være en byråkrat på et kontor. Sammen med Statsbygg priser hun bli-kjent-effekten og effektuerer vernesaker på strak arm på deres jevnlige beslutningsmøter. Vi oppfylte Jan Tore Sanners krav om å fjerne tidstyvene før han rakk å tenke på det selv. Vi har jobbet med dette lenge. Det er god forvalting, sier Geiran, som er utdannet arkitekt. Hun snakker varmt og fort om Statsbyggs og Riksantikvarens samarbeidsmøter, hvor de diskuterer og tar beslutninger om framtiden til kulturminnene som Statsbygg forvalter. EN GOD TRUPP I STATSBYGG Det hele startet i 2006 da regjeringen tok initiativ til landsverneplanene, også kalt Statens kulturhistoriske eiendommer. Alle departementene gikk gjennom sin bygningsportefølje. Da departementene var ferdige, fredet Riksantikvaren et utvalg av bygningene, sier Geiran. Statsbygg fikk ansvar for 470 bygninger som er verneverdige. Av disse må et visst antall innom Riksantikvaren når det skal gjøres endringer. Det var viktig for oss å finne en smart og effektiv saksbehandling med høy faglig kvalitet. Månedlige møter gir oss anledning til å forklare og diskutere. Alle beslutninger blir referatført. Er man enige, og det er vi som regel, er det bare å gå i gang, sier hun. Avdelingsdirektøren understreker at arbeidet som Statsbyggs kulturminneavdeling legger ned er en forutsetning for samarbeidsmodellen. Før hvert møte gjør de en solid jobb. Når de har gjennomtenkt, forberedt og gjennomdiskutert sakene, er det enklere for oss å ta stilling til dem. Vi er helt avhengig av de som jobber med forvaltning og drift i Statsbygg. De er veldig flinke og en viktig grunn til at dette flyter så godt. Statsbyggs hovedkontor ligger ved Byporten. Fem minutter unna, i Kvadraturen, holder Riksantikvaren til. Hanna Geiran Avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren. Utdannet sivilarkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i Har erfaring som praktiserende arkitekt i ulike arkitektkontorer. Har jobbet med kulturminnevern hos Riksantikvaren siden Har alltid hatt en interesse for bygningshistorie. Samarbeids møter Som et resultat av regjeringens nye landsverneplaner forvalter Statsbygg hele 470 kulturminner. Landsverneplaner kalles også Statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjektet ble startet i 2006 og skal være ferdig i Statsbygg har bygget opp en kulturminneavdeling som sammen med forvalterne forbereder prosjektene som behandles på samarbeidsmøtene. Statsbygg og Riksantikvaren har etablert en ordning med faste møter hver måned. På møtene blir sakene diskutert og Riksantikvaren tar en beslutning. Riksantikvarens beslutninger om dispensasjon blir referatført og gjelder som vedtak. Forvaltningen av statlige kulturminner er blitt bedre, enklere og mer forutsigbar. Møtene fjerner tidstyvene. Vi bor jo veldig nær hverandre. Riksantikvaren har mye å gjøre. Når vi møtes, tar vi sakene ut av bunkene, sier arkitekten og legger til: Jeg er veldig opptatt av at Riksantikvaren ikke bare sitter på et kontor og kan skrives til. Vi må snakke sammen. FATTER DISPENSASJONER I MØTER Før brevvekslet de om verneverdige bygninger. Den skriftlige korrespondansen tok tid og var ofte byråkratisk. I hver sak skrev Riksantikvaren et brev hvor vi fattet en dispensasjon. I dag fatter vi dispensasjoner på møter. De blir ført inn i referatet og gjelder som vedtak, sier Geiran og legger til at det var Forsvarsbygg som lanserte idéen om samarbeidsmøter med Riksantikvaren. Vi var initiativtager overfor Statsbygg, men det tok ikke mange sekunder før de skjønte at dette var lurt. På en fast torsdag i hver måned sender Statsbygg ti til femten prosjekter til Riksantikvaren, som går gjennom og diskuterer sakene. Når de møter Statsbygg neste onsdag klokka ni, er de godt forberedt. Møtene varer vanligvis i tre timer. Ofte handler sakene om universell tilgjengelighet eller behov for endring eller ny bruk av eksisterende bygning. Statsbyggs har utredet og illustrert ulike alternativer. De synliggjør hva endringene vil innebære, hva som må rives og bygges opp igjen, sier Geiran. KJØR I GANG Det er viktig at beslutningstakere er til stede på møtene. Fra Riksantikvaren kommer minimum fire personer, avhengig av prosjektene på møteagendaen. Ofte stiller vi med ulike mennesker på forskjellige møter for at flere skal bli kjent. Du skal aldri underkjenne bli-bedre-kjent-effekten. Forvalterne og driftsfolkene for de forskjellige prosjektene er også til stede, rent fysisk eller på telefon. Vi kan diskutere og enes om hva som er best. Vi gir konkrete råd og sammen finner vi en løsning som er god for brukerne og for kulturvernet.