Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste. Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja. Årsmelding Innhold:

Transkript

1 Nrd-Gudbrandsdal Pedaggisk Psyklgisk rådgjevingsteneste Dvre Sel Lm Skjåk Vågå Lesja Årsmelding 2016 Innhld: 1

2 Innhld s 2 Innledning s 3 Persnalsituasjnen s 3 Kmpetanseheving fr ansatte s 3 Aktiviteter g hendelser i 2016 s 4 Omfang av spesialundervisning s 4 Samarbeidsmøter med kmmunene s 4 Systemarbeid s 4 Evaluering av samarbeid mellm PPT NG g skler g barnehager i reginen s 4 Møter, kurs g kmpetansehevingstiltaks 5 PPT-dager ved alle skler g barnehager s 5 Knsultasjner s 5 Veiledningssamtaler s 6 Brukertilfredshet s 6 Statistikk fra fagprgrammet PPI s 6 Antall nye individsaker pr år s 6 Oversikt antall saker pr kmmune s 7 Henvisningsgrunn samlet fr reginen s 7 Hvedvanske, samlet fr alle aktive saker gjennm året s 8 Knsultasjner s 8 Knsultasjner pr kmmune 2016 s 8 Knsultasjner pr kmmune s 9 Knsultasjner pr kmmune s 9 Tidlig innsats alder ved melding s 9 Oppsummering s 10 Vedlegg: Målekrt, virksmhetens infrmasjn fra Sel kmmunes årsmelding Innledning 2

3 Det er fjerde året PPT NG utarbeider en årsmelding fr PPT NG, sm gså innehlder et utvalg tallmateriale splittet pp pr kmmune. Nen viktige nøkkeltall er valgt ut. Tjenesten har en utfrdring i at det i liten grad lar seg gjøre å hente ut statistikk fra fagprgrammet PPI. Det innebærer str grad av manuell telling fr å få fram ønskede pplysninger. PPT NG tar frbehld m mulige feil ut fra metde fr å finne pplysninger. Den reginale delen av årsmeldingen bygger videre på de valgte mråder fr PPT NG sin drift fra Punktene øknmi, målppnåelse, sykefravær, bruker- g medarbeiderundersøkelser er mtalt under PPT NG i Sel kmmune sin årsmelding, g er bare delvis mtalt i denne delen av årsmeldingen. I Sel kmmune sin årsmelding fyller virksmheter ut et målekrt, målekrtet fr PPT NG er vedlagt denne årsmeldingen. Nytt fagprgram vil bli tatt i bruk fra skleåret 2017/2018 g mulighetene fr statistikkuthenting frventes å bli mye bedre. Persnalsituasjnen Vi hadde i 2016 et sykefravær på 7,1%, en nedgang på 4,8% fra året før. Det er en svært gd utvikling. Tiltak fr å styrke jbbnærvær g å bedre arbeidsmiljøet ble satt i gang i 2015/2016. I 2016 har 4 faste medarbeidere hatt hel permisjn fra sine stillinger g flere andre har hatt reduserte stillinger grunnet studier g msrgspermisjn. Det innebærer at vi har mange vikarer inne g persnalarbeid g pplæring tar sin andel av tiden PPT NG har til rådighet. Uavhengig av antall vikariater tillater jeg meg å si at arbeidssituasjnen kan være krevende i PPT NG. Ansatte pplever en spennende g utfrdrende arbeidsplass g uttrykker str grad av trivsel. Vi arbeider i en kmpleks rganisasjn, med 6 eiere g ca. 45 enheter (skler g barnehager) sm skal ha sin ppfølging, i tillegg til fresatte. Det betyr at PPT NG må frhlde seg til mange frskjellige kulturer g samarbeidsfrmer. Dette krever str grad av mstillingsevne g fleksibilitet. Det er stre gegrafiske mråder sm skal dekkes. Det innebærer mye bilkjøring på smmer- g vinterføre, til dels en ensm arbeidssituasjn med arbeidsplassen delvis «på ryggen». I 2016 var det skifte av teamledere i både barneteamet g ungdmsteamet smmeren Nestleder g tidligere teamleder i ungdmsteamet trådte inn i sin tidligere funksjn igjen, g ny teamleder ble rekruttert til barneteamet. Det har gjennm året vært gjennmført veiledning finansiert med OU-midler fr leder g lederteam (høst 2016)/ «krdinatrmøtets deltakere» (vår 2016). Dette har sammen med andre tiltak hatt en gd effekt på rganisasjnsutviklingen i PPT NG. Kmpetanseheving fr ansatte 2016 Leder har fullført Sel kmmunes lederpplæring fr virksmhetsledere g rådmannsledelsen, 30 studiepeng. Nestleder har gjennmført tilsvarende lederpplæring, 30 studiepeng. En ansatt startet på studie på NTNU der læringsmiljø g systemarbeid er hvedtema, delvis finansiert gjennm SEVU-midler, 30 studiepeng. En ansatt har startet pp på masterstudie i tverrfaglig psykssialt arbeid med barn g unge. PPT NG har priritert intern kmpetansehevingstiltak slik at samtlige ansatte er med i en utviklingsprsess sammen, framfr utelukkende kurs fr enkeltpersner. PPT NG gjennmførte en studietur til Buskerud g Drammen, der alle ansatte deltk. Turen ga reel kmpetanseheving innen arbeid g analyse av mbbing seksuell ulikhet g (mangel på) aksept minritetsspråklige elever g barnehagebarn alternativ pedaggisk metde i arbeidet med barn g unge (Arbeidsinstituttet). Statped har i samarbeid med Reginalt kmpetansesenter fr ADHD, turette, autismespekterfrstyrrelser g narklepsi gjennmført et frskningsprsjekt m «ADHD-lignende atferd i barnehagealder», med intensjn m tidlig innsats i 3

4 frhld til denne gruppa elever. Dette var et kmpetansehevende tiltak fr barnehager, PPT NG g helsestasjnene samt freldre/fresatte. Fra PPT NG deltk 4-5 ansatte sammen med barnehager, freldre g helsestasjner i reginen fra Sel, Vågå g Dvre kmmune. Aktiviteter g hendelser i 2016 Her følger en versikt ver de viktigste ppgavene g hendelsene i 2016, ved siden av det regelmessige arbeidet med utredning g ppfølging av enkeltbarn, skler/ barnehager g familier i enkeltsakene g de systemprsessene sm PPT NG arbeider med. Omfang av spesialundervisning Reginen ligger samlet sett svært gdt an når det gjelder å ha lave tall fr spesialundervisning. En kan trekke flere knklusjner, blant annet at mange elever får sine behv dekket gjennm gde tilpasnings- g tilretteleggingstiltak i sklen, i g med at det er lite spesialundervisning i reginen. Videre er elevtall g gruppestørrelser jevnt ver lavere enn i mange andre kmmuner. Se kstratall i egen kmmune. Samarbeidsmøter med kmmunene Samarbeidsmøter med kmmunene følger en fast plan: Hver høst har leder av PPT NG møte med hver kmmune. På møtene i februar/mars er tema ressursbehv fr kmmende skle- g barnehageår. Her deltar teamlederne g leder. Tema på disse møtene er en gjennmgang av planlagt grunnbemanning i alle klasser g grupper, g drøfting av behv fr tilleggsressurser til spesialundervisning fr elever g barnehagebarn. Det vurderes m barnets behv kan løses gjennm styrkingstiltak i klasse/gruppe, eller m spesialundervisning er nødvendig fr at eleven skal ha muligheter fr en frsvarlig pplæring g utvikling. Systemarbeid Nasjnale myndigheter har gjennm 2016 frsterket signalene m PPT s rlle i kmmunene, der økt fkus på systemarbeid g kmpetanseheving/ rganisasjnsutvikling i skler g barnehager styrkes. Det er en utviklingstendens at PPT NG i større grad går inn i systemarbeid ved sklene g i barnehagene. Det er en ønsket utvikling g i tråd med nasjnale mål fr kmmunenes bruk av PPT. Effekten av arbeidet får fte breiere ringvirkninger enn ved kun individrettet fkus. Ved siden av det generelle arbeidet sm PPT NG utfører verfr alle kmmuner, er PPT NG deltakende i: LP-mdellen i Lesja kmmune PALS ved Lesjaskg skule Kvell-satsingen i barnehagene i Sel Tidlig innsats-prsjekt inkludert systematisering av fraværsppfølging i barnehager g skler i Sel TIBIR knsultasjnsmdul (hele reginen) Evaluering av samarbeidsfrmer mellm PPT NG g skler g barnehager ble gjennmført. Høsten 2016 møtte samtlige ansatte representanter fr 6K, fr en gjensidig rientering g drøfting av ppgaver, arbeidsfrm g frståelse av nye styringssignaler fra nasjnale myndigheter blant annet m PPT NG sin rlle inn mt skle- g barnehageeierrlla g skleleder/barnehagelederrlla. Våren 2016 ble dette fulgt pp gjennm drøftinger på skleledersamling g styrersamling. Innspill ble samlet g i etterkant ble det gjennmført en prsess internt i PPT NG g eksternt gjennm en arbeidsgruppe der kmmunalsjef, rektrer, styrere g PPT-ansatte deltk. Det var en samstemt gruppe sm ga sine anbefalinger til PPT NG g veien videre. Følgende ble resultat av prsessene: Det er generelt et gdt samarbeid mellm skler, barnehager g PPT NG 4

5 PPT-dager ved skler g barnehager videreføres sm tidligere. Arbeidsgruppa gikk ikke inn fr å innføre et system fr «ufrmelle arbeidsdager» ved skler g barnehager. Derimt støttes det at saksbehandlere tar seg tid g gjerne kan arbeide dager ute på sklene, når det passer inn fr den enkelte saksbehandler. Det er viktig hvrdan den enkelte ansatte i PPT NG blir møtt av sklen g barnehagen, fr å utvikle et gdt fellesskap g samarbeid. Det er behv fr å arbeide videre med hvrdan PPT NG kan nyttiggjøre seg av kartlegging sm allerede brukes i sklene. Kmmunene kan be PPT NG delta på drøftingsmøter med rektrene når resultater g ppfølgingstiltak etter blant annet nasjnale prøver skal vurderes Møter, kurs, infrmasjns- g kmpetansehevingstiltak i 2016 PPT NG har i 2016 gjennmført ulike kurs/ møteplasser/ nettverkssamlinger. Følgende er gjennmført: Nettverkssamling fr ALU-ansvarlige/leseveiledere på sklene, der ny mdell fr videre nettverksjbbing ble avklaret (skal rullere mellm kmmunene). Samling fr styrere g pedaggiske ledere i ffentlige g private barnehager. Samling fr skleledere i reginen, med evaluering av samarbeidsfrm mellm PPT NG g sklene, inkludert frslag til endringer ble drøftet. Deltakelse på diverse kmpetansehevingstiltak på sklene i frbindelse med persnalmøter g planleggingsdager. Infrmasjnsskriv fra PPT NG til alle styrere g rektrer i reginen. Ulike kurs, kmpetansehevingspplegg g freldremøter i enkelte skler g barnehager. Videreutvikling g frbedring av hjemmesidene til PPT NG. PPT-dager ved alle skler g barnehager Det er gjennmført 2 systematiske PPT-dager ved alle skler vår g høst i I tillegg til planlagte PPT-dager gjennmføres alt det regelmessige arbeidet i enkeltsaker g systemsaker gjennm egne avtaler i hver enkelt sak/fr hver saksbehandler. På PPT-dagene er det et t hvedtemaer sm blir tatt pp ved alle skler g/eller i alle barnehager. Dette er en viktig del av PP-tjenestens systemarbeid, g gir anledning til å sette i gang drøfting rundt de samme temaene i hele reginen. Vanligvis etterspør PPT NG 6K ppvekst m det er spesielle ønsker fr hva sm skal tas pp g drøftes med skler g barnehager på PPT-dagene. PPT-dagene er primært sklens eller barnehagens dag, der sklens eller barnehagens behv skal ha første priritet. Saksbehandlere i PPT NG kan gså melde inn saker til PPTdagene, men PP-tjenestens ønsker skal pririteres ned g legges til andre tidspunkt, dersm sklen/barnehagen har mange ønsker fr hvrdan de ønsker å bruke tilgjengeligheten til PP-rådgiverne. I barnehagene gjennmføres en PPT-dag en gang pr år, i utgangspunktet en halv dag pr barnehage Knsultasjner PP-tjenesten tilbyr inntil tre knsultasjner fr å veilede barnehager, skler g/eller fresatte uten at et barn behøver å meldes til g utredes i PPT NG. I mange tilfeller løses utfrdringer rundt barn seg ved generell veiledning til skle, barnehage g/eller familie. Fra 2016 bruker PPT NG et felles dkumentasjnsark (gjennmslag), der skle g PPT NG sitter med lik dkumentasjn på hva sm skal gjøres g hvem sm har ansvar fr hva etter knsultasjnene. Veiledningssamtaler Det gjennmføres gså mange veiledningssamtaler med ansatte i skler g barnehager i enkeltsaker, se statistikk. 5

6 Det skal skrives en egen veiledningsavtale hvis PPT NG skal inn i systematisk veiledning i en sak. Da skal mål fr veiledningen g tiltak fr å nå målene skriftlig gjøres. Videre skal samme dkumentasjnsark brukes fra gang til gang i veiledning med sklene, dersm annen plan ikke er satt pp. Brukertilfredshet Brukerundersøkelsen i 2016 ble gjennmført på samling fr rektrer, samling fr styrere g barnehagepersnell. Samtlige deltakere fylte ut skjema på samlingene. Det var flere respndenter enn i Det er målt brukertilfredshet fr tre ulike brukergrupper; rektrer, styrere, pedaggiske ledere g lærere. Fr 2016 ser resultatene slik ut: Fr lærere g barnehagepersnell var brukertilfredsheten på 4,0, fr styrere var brukertilfredsheten på 4,6 g fr rektrer var brukertilfredsheten på 5,0. Samlet skåre blir 4,5. PPT NG er gdt frnøyd med resultatet, men vil likevel jbbe fr frbedringer av tjenestene særlig verfr barnehagelærere g lærere. Resultatet viser at brukerne sm har gitt tilbakemelding generelt er minst tilfreds med kapasiteten til PPT NG, g at det kan ta lengre tid enn ønsket før tjenestene blir utført. Styrere g rektrer pplever i ne større grad enn lærere g barnehagelærere at PPT NG har evne til å sette seg inn i aktuelle prblemstillinger. Dette er et signal sm PPT NG må se nærmere på, g sm handler m samlet kapasitet fr tjenesten. Statistikk fra fagprgrammet til PPT NG (PPI) PPT har valgt å presentere tall fr de siste 4 år. En må frtsatt ta med i betraktningen at videregående pplæring var med sm en del av tjenesten fram til Tallmaterialet fr årene kan være ne ufullstendig fr registreringene fra elever g lærlinger i videregående pplæring, da videregående pplæring benyttet et eget fagprgram fr registrering av saker i videregående. Det var flere saker fram til 2012 enn det sm er registrert her. Dessverre er det ikke mulig å få alle tall krrekte fr denne delen av tjenesten, uten et strt arbeid sm PPT NG ikke har hatt kapasitet til å sette i gang. Antall nye individsaker pr år Det var en regelmessig nedgang i antall nye saker fram til Fra 2013 mhandler tallene utelukkende grunnsklen, ikke hele grunnpplæringen. Årstall Antall nye Kmmentar saker Reginal PPT etablert. Saker fra alle kmmunene g fylkeskmmunen ble registrert i PPT NG. Sannsynlig flere fra videregående enn det sm er registrert Dvremdellen innført fra skleåret Videregående pplæring trakk seg ut av tjenesten pr Årstall Antall nye Kmmentar saker systemhenvendelser Oversikt samlet antall saker pr kmmune, årene Kmmune

7 Dvre 52 13% 56 15% 52 15% 53 15% Lesja 30 7% 30 8% 29 8% 32 9% Lm 44 11% 40 11% 41 12% 45 12% Sel % % % % Skjåk 39 10% 37 10% 33 10% 35 10% Vågå 89 22% 76 21% 67 19% 72 20% Andre Tilsammen Det er en økning i antall nye individsaker fra 2015 til 2016 samlet sett fr reginen. De fregående årene har det vært en tydelig nedgang i antall individsaker fra år til år. Dette endres ne i 2016, der PPT NG har fått 13 nye individsaker å arbeide med, samtidig sm det er en økning i antall systemsaker. Hva var henvisningsgrunnen til PPT NG, samlet fr reginen, årene Henvisningsgrunn Fagvansker % 78 21% 70 20% 76 21,1% Psykssiale % 82 22% 72 21% 80 22,2% vansker Funksjnshemm 32 8% 28 8% 18 5% 19 5,4% inger Språk- g % % % ,4% kmmunikasjn svansker Annet/ 42 10% 54 14% 18 5% 68 19% uregistrert årsak Tilsammen En ser at henvisningsgrunn samlet i reginen er relativt stabilt ver tid. Dersm en bryter tallene ned pr kmmune, ser en at henvisningsgrunn varierer ne mellm kmmunene. PPT NG har erfaring med at vanskene sm et barn henvises fr til PPT NG fte kan være mer kmplekse g sammensatte enn det sm kmmer fram i henvisningsgrunnen. Slik sett ser det ut fra statistikken at antallet saker der psykssiale vansker er redusert. PPT NG sin erfaring er mtsatt, det er stadig et større antall barn sm har psykssiale vansker, uten at det kmmer fram gjennm denne statistikken. Hvedvanske, samlet fr alle aktive saker gjennm året: Hvedvanske Syn Hørsel Bevegelseshemmin g Kmmunikasjn Lese/skrivevansker Matematikkvansker Generelle lærevansker

8 Psykssiale vansker Medisinske vansker Psykisk utviklingshemming Nnverbale lærevansker Annet/ikke avklaret Knsultasjner PPT NG ber skler g barnehager m å søke råd hs PPT NG ved knsultasjner, før saker meldes til PPT NG fr utredning. Erfaringene viser at mange saker løses ved veiledning til persnalet g/eller familier ved veiledning gitt i knsultasjner. Knsultasjnene kan være annyme, men PPT NG ønsker at samtykke skal innhentes g at fresatte deltar på knsultasjnene i størst mulig grad. Her følger versikt ver hvrdan kmmunene benytter seg av muligheten til å bruke knsultasjner: Antall knsultasjner i 2016, frdelt pr kmmune Lesja Dvre Sel Vågå Lm Skjåk 1.knsultasjn barnehage 2. g 3. kns barnehage 1. knsultasj skle 2. g 3. kns Skle Tilsammen Ttalt antall knsultasjner i 2016: 159 Antall knsultasjner i 2015, frdelt pr kmmune Lesja Dvre Sel Vågå Lm Skjåk 1.knsultasjn knsultasjn knsultasjn Tilsammen Ttalt antall knsultasjner i 2015: 163 Antall knsultasjner i 2014, frdelt pr kmmune 8

9 Lesja Dvre Sel Vågå Lm Skjåk 1.knsultasjn barnehage 2. g 3. kns barnehage 1. knsultasj skle 2. g 3. kns Skle Systemsaker/ annet Tilsammen Ttalt antall knsultasjner i 2014: 148 Tidlig innsats alder ved henvisningstidspunkt: PPT NG ønsket å se m henvisningsalder har sunket, med tanke på nasjnalt g reginalt mål m tidlig innsats verfr barn med spesielle behv, se ppsummering/ utviklingstendenser Vksne Ttalt Vi ser her en endret utviklingstendens. Tallene fra 2014 viser en ønsket frskyving ned i alder i frhld til når et barn meldes til PPT NG. I 2013 var det en tpp med meldinger sm km det året sm barna begynte på sklen. Fr 2014 er tppen flyttet ned fra sklestarterne til aldersgruppa 3 4 år, mens i 2015 er tppen igjen ved i frkant av sklealder/ved sklestart. Fr 2016 ser det ut til at henvisningsalder frskyver seg betydelig nedver, en gledelig utvikling med tanke på tidlig innsats. Oppsummering Økningen sm viste seg i antall nye saker i 2015 ble redusert i Samtidig meldes barna til PPT NG ved et tidligere tidspunkt. Det er svært gledelig, g innsatsen g hjelpen sm det enkelte barn får vil gi resultater på sikt. Antallet saker g knsultasjner viser at sklene g barnehagene bruker PPT NG aktivt. Det ble gjennmført en prsess i 2016 der samarbeidet mellm PPT NG g skler g barnehager ble evaluert g justert i frhld til slik behvene ble vurdert ved evalueringstidspunkt våren Det arbeides mye g gdt med utviklingstiltak i sklene g barnehagene, med ulik styrking av de generelle pedaggiske tiltakene. Dette arbeidet har innvirkning gså på de sakene sm blir meldt til PPT NG. Nettpp dette frhldet mellm styrking av generelle tiltak pp mt ekstra ppfølging av enkeltelever (frhldet mellm systemsaker g individsaker, g systemarbeidets innvirkning på enkeltbarn/elever) er ne av det viktigste å arbeide med framver. 9

10 Vedlegg til årsmelding, reginal del: Målekrt fr virksmheten PPT NG, fra Sel kmmunes årsmelding. 10