bildetittel foto: mrs. x Schandorffs plass Østengen & Bergo AS foto:
|
|
- Merete Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 kapittel én strategi undertittel Universell utforming bildetittel foto: mrs. x Schandorffs plass Østengen & Bergo AS foto: stikkordsfelt overordnet // stikkordsfelt samfunnsstrategi // stikkordsfelt // Norge // universelt stikkordsfelt utformet // 2025 stikkordsfelt
2 to sider, samme sak oss og dem? Bedre for alle, nødvendig for noen foto: Thomas Reinhard Access for All, side 128 inkluderende utforming av produkter og omgivelser // diskriminerings og tilgjengelighetsloven 9
3 6 målområder Sektorovergripende satsning Plantema illiustrasjon: uukurs.dibk.no universell utforming er en integrert del av helhetlig planlegging
4 seks målområder levekår og livskvalitet Nottingham Old Market Square Space Syntax/Gustafson Porter illustrasjonog foto: spacesyntax.com likeverdige muligheter // gode levekår // økt deltagelse // prinsippet om sektoransvar
5 seks målområder boliger og bomiljø Lorettokvareteret, Tübingen foto: Stadt Tübingen godt bomiljø // variert botilbud // behovstilpasset // TEK 10
6 seks målområder Tilgang til natur og friluftsliv Baneheia, Kristiansand foto: Per Svein Staalesen helsefremmende // trivselsskapende // miljøvennlig // prioritert folkehelsetema
7 seks målområder Bærekraftig arealplanlegging Fortetting langs Bybanen illustrasjon: Bergen kommune samlokalisering // knutepunkter // betydningen av mobilitet // nasjonal transportplan
8 seks målområder Miljø Eksempler på trær og planter Agnbøk Lind Furu Asal Skjærsmin Valnøtt Ginko Japansk kirsebær DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 20 Vegetasjonskonsept fra Designhåndbok Tangen brukermulighter // livsløpstankegang // loven om offentlige anskaffelser illustrasjon: Grønn Strek AS
9 seks målområder Økonomi Hotellet Scandic Oslo Airport Arkitekterna Krook & Tjäder AB/Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter/TUPELO arkitektur foto: norskdesign.no samfunnsøkonomisk gevinst // innovasjonspris
10 tre kapitler i plan- og bygningsloven Kommuneplan, Reguleringsplan, Medvirkning 5-1 Medvirkning 5-2 Høring og offentlig ettersyn 10-1 Kommunal planstrategi 11-1 Kommuneplan 12-1 Reguleringsplan Kapitlene Medvirkning, Kommuneplan og Reguleringsplan som er de mest aktuelle når det gjelder å sikre universell utforming i planleggingen.
11 fire nivåer i kommunal planlegging Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Komuneplanens samfunnsdel og handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Medvirkning
12 fire nivåer i kommunal planlegging Kommuneplanens samfunnsdel Område/knutepunktstrategi Stavanger illustrasjon: Stavanger kommune områdemodell // knutepunktstrategi // reisekjedeprinsippet // kategorimodellen
13 fem gode eksempler Stavangers kommuneplan Universell utforming som strategi knyttes til oppnåelsen av flere delmål i planen. Delmål om Senterstruktur Delmål om Beflokning og boliger Delmål om Miljøprofil i bygg Delmål om Mangfold Delmål Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. Stavanger kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for universell utforming med en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: Stavanger universelt utformet vedtak om universell utforming // samhandling på tvers av sektorer // medvirkning
14 fem gode eksempler Stavangers kommuneplan Temakart til Stavanger kommunes arealplankart: hovedsykkelruter hovedkollektivruter parkeringskrav virksomheter hensynssone støy hensynssoner kulturminner Stavanger kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for universell utforming med en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: Stavanger universelt utformet Kommuneplanens arealdedel , Stavanger kilde:stavanger kommune vedtak om universell utforming // samhandling på tvers av sektorer // medvirkning
15 fem gode eksempler Stavangers kommuneplan Bestemmelser og retningslinjer Bestemmelse om universell utforming (pbl 11.9, punkt 5). R Bestemmelser om uterom og lekeplasser i boligområder (pbl 11.9, punkt 5). B, R Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter (pbl 11.10, pkt 2). B, R Bestemmelser om hovedturveger (pbl 11.10, pkt 2). B, R samhandling på tvers av sektorer
16 fem gode eksempler Reguleringsplan for Tangen i Kristiansand Planoversikt / Tangen DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 04 spesifisert tema etter 12-7, nr. 4 Utomhusplan Tangen / Reguleringsplan for Tangen illustrasjon: Grønn Strek AS/ Kristiansand kommune
17 fem gode eksempler Reguleringsplan for Tangen i Kristiansand Bestemmelser om universell utforming 1.4 Offentlig arealer, samt 80% av alle boliger innenfor hvert kvartal skal tilfredstille krav om tilgjengelighet for alle, i henhold til beskrivelsen om tilgjengelighet for alle. 10 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for handicappede. 3.2 Boligenes hovedatkomst skal være fra fasade mot nærmeste gate / gatetun. Bestemmelser om universell utforming 6.5 T21Gangvei. Offentlig gjennomgående gangvei med minimum 3m bredde skal opparbeides gjennom kvartalene i byggeområdet B2. Endelig plassering av gangveien fastlegges for hvert enkelt kvartal på en slik måte at denne fremstår som et sammenhengende strøk med maksimalt 8m forskyvning i tverretningen sett i forhold til markert akse. Gangveien kan føres gjennom bebyggelsen i portrom. spesifisert tema etter 12-7, nr. 4
18 fem gode eksempler Designhåndbok for Tangen Retningslinjer for utforming. Utomhusplanen viser i detalj hvilke typer materialvalg som er gjort og i hvilke områder de skal benyttes. Planen har en klar intensjon for hvordan elementer og utforming skal være for å få en helhet i strukturen. Utgangspunkt for materialvalget har vært at dekket skal være lett å bevege seg på og ha en jevn overflate. Videre er det prosjektert med lite fall både når det gjelder lengde- og tverrfall 2% tverrfall på fortau/gangsoner. Det vil si ingen kanter over 2 cm eller stigninger Asfaltdekket på gangarealer i og Tangen park, skal være as en annen farge enn kjøreveie ble det lagt et prøvefelt hvor e faltens overflate tilfredstilte mellom ledesteinen og asfalt av kommunen og rådet for fu Asfalten er i utgangspunkte sammensetningen i asfalten som er en hvit stein. For å få d asfaltoverflaten bli sandblåst beste resultatet. Sandblåsing måned etter legging. Nye ramper og trapper ved B riale som eksisterende konst grå og rød farge. Designhåndbok for Tangen foto: Grønn Strek AS retningslinjer
19 kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen Belegget i promenaden skal være granittheller i varierende formater og i fargenyanser fra lys grå til sort. Promenaden Arealet langs Bystranda er regulert til gågate/promenade, og vil være det mest sentrale offentlige arealet innenfor planområdet. I promenaden inngår et nytt leke-/aktivitetsområde ut mot Bystranda. Helleskiftene legges på tvers av hovedretningen i promenaden. Gjennom promenaden legges en sammenhengende ledesone med avgreininger til hver av tverrgatene. Belegget i promenaden skal være granittheller i varierende formater og i fargenyanser fra lys grå til sort. Helleskiftene legges på tvers av hovedretningen i promenaden. Bredden på ledesonen vil være gjennomgående 90 cm i promenaden. I ledesonen skal det ikke forekomme hindringer. Gjennom promenaden legges en sammenhengende ledesone med avgreininger til hver av tverrgatene. Bredden på ledesonen vil være gjennomgående 90 cm i promenaden. I ledesonen skal det ikke forekomme hindringer. Promenaden avsluttes konsekvent med en platekantstein mot gress, ramper og trapper mot Bystranda. Den har fall mot gressarealene, hvor kantstein er uten oppkant slik at vannet renner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjenglighet til gressarealet for alle brukere. Promenadens avslutning inn mot framtidig bygg skal være to striper av smågatestein, som vil ligge som ett bånd rundt hele kvartalet. Dersom det skal tilrettelegges for uteservering i promenaden, skal dette gjøres på gatenivå. Det skal ikke bygges opp gulv og/eller andre konstruksjoner som er løftet over terrenget. Rekkverk/avgrensninger rundt slike arealer skal festes i belegget. Promenaden avsluttes konsekvent med en platekantstein mot gress, ramper og trapper mot Bystranda. Den har fall mot gressarealene, hvor kantstein er uten oppkant slik at vannet renner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjenglighet til gressarealet for alle brukere. bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS
20 kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen atetun atetun er trafikkarealer på de gåendes preisser. Arealene er tenkt tilrettelagt for lek, phold, parkering på oppmerkede plasser og jøring. Det skal opparbeides fire gatetun i lanområdet, som innstikkere fra kjøreveien ngs Otra og inn mellom hvert av kvartalene. ekket i gatetunene skal være asfalt med strier av granitt og smågatestein. Det er et rinsipp i reguleringsformålet gatetun at det ke skal være atskilt fortau og kjøreareal. På ordsiden av hvert gatetun blir det en sone for øblering og noe parkering. Gatetunet lengst ot nord er det ingen ordinær parkering, kun C plasser. Tunet er speilvendt i forholde til de dre gatene. Speilvendingen er gjort på grunn vegglivet til Tangen som går ut i gatenet. Biltrafikk er med unntak av HC-parkering begrenset til den østre halvdel av hvert gatetun og fram til knutepunktet med den interne gangaksen gjennom kvartalene. Dekket i gatetunene skal være asfalt med striper av granitt og smågatestein. Det er et prinsipp i reguleringsformålet gatetun at det ikke skal være atskilt fortau og kjøreareal. På nordsiden av hvert gatetun blir det en sone for møblering og noe parkering. Gatetunet lengst mot nord er det ingen ordinær parkering, kun HC plasser. Kun trafikk av biler som skal parkere på oppmerkede HC-parkeringsplasser har anledning til å krysse gangaksen gjennom gatetunet. Parkeringsplasser for funksjonshemmede markeres med maling i hjørnet på asfalten. I møbleringssonen inngår alt av elementer som benker, lysmaster, skilt og trær. Mellom bygningene og møbleringssonen blir det en ledesone som skal være fri for elementer. Sonen markeres med to - tre striper av svart smågatestein på hver side og med sandblåst asfalt i midten, som gir en lys farge (er beskrevet under punktet utegulv). I møbleringssonen inngår alt av elementer som benker, lysmaster, skilt og trær. Mellom bygningene og møbleringssonen blir det en ledesone som skal være fri for elementer. Sonen markeres med to - tre striper av svart smågatestein på hver side og med sandblåst asfalt i midten, som gir en lys farge. DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 12 bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS
21 kapittel fem gode eksempler undertittel Designhåndbok for Tangen Parallelt med promenaden, gjennom fremtidige kvartaler i nord-sydlig retning er det regulert inn et offentlig areal som er 3-6 meter bredt. I denne sonen skal det være en gangvei som binder kvartalene sammen. Gangveien skal opparbeides med asfalt med lyst tilslag i en bredde på 3 m. Ved hvert kryssingspunkt med gatetun skal det opparbeides et møtepunkt som markeres med variasjoner i belegget og med bruk av vegetasjon. Ledesonen i gatetunene, skal gå ubrutte gjennom møtepunktene. Gangakse gjennom kvartalene Parallelt med promenaden, gj dige kvartaler i nord-sydlig r regulert inn et offentlig areal so bredt. I denne sonen skal det væ som binder kvartalene samm skal opparbeides med asfalt m en bredde på 3 m. Ved hvert kryssingspunkt med g opparbeides et møtepunkt som variasjoner i belegget og med b sjon. Ledesonen i gatetunene, s gjennom møtepunktene. bildetittel foto: mrs. x Designhåndbok stikkordsfelt // stikkordsfelt // stikkordsfelt retningslinjer // stikkordsfelt // stikkordsfelt foto: Grønn Strek AS
22 fem gode eksempler Designhåndbok for Tangen retningslinjer foto: Landskapsentreprenørene AS kilde:arkitektur.no
23 fem gode eksempler Detaljregulering for Tangen felt B Fellesbestemmelser 80 % av boligene skal ha universell utforming 13 parkeringsplasser skal tilrettelegges for handikappede med kort avstand til hovedinngang. For utearealene skal krav til stigningsforhold, trinnfri atkomst og tilrettelegging for universell utforming ivaretas. Arealer for lek og opphold skal fungere som et fullverdig leke- og rekreasjonsområde for alle beboergrupper, inkludert funksjonshemmede barn og voksne. Det skal legges vekt på at apparater og anlegg i området skal kunne benyttes av så mange som mulig. 2 Byggeområder (pbl 25, 2. ledd) T21 Består av en 3m bred belagt offentlig gangsti med 1,5m offentlig grøntanlegg på begge sider. Utforming av T21 følger utomhusplanen. 6. Rekkefølgebestemmelser 6.1 Utomhusplan Før det gis rammetillatelse til bebyggelse og anleggsarbeid, skal det foreligge godkjent teknisk plan og utomhusplan for alle friområder og fellesområder, inkludert plassering og oppstillingsplass for renovasjonssystem.
24 fem gode eksempler Utviklingsplan for Brokelandsheia Stedsutvikling hvor universell utforming spiller en sentral rolle. Delmål Temaplan universell utforming Tema i plansmien Tett nok? foto: Husbanken fortetting // sansegate
25 fem gode eksempler Utviklingsplan for Brokelandsheia 1. Klatrende boligområde 2. Stasjonsbydel 3. Fortetningsbydel 4. Opplevelsesområde 5. Boligområde 6. Område for skole, idrett, institusjoner 1. Klatrende boligområde med en UUkurs god blanding // modul 3 av Planleging frittstående, // Plannettverk koblede og kjedede Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge eneboliger og flerboligløsninger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av landsbyen. 2. Stasjonsbydel med bebyggelse i 3-6 etasjer, med enhetlig urbant preg og høy tetthet. 3. Fortetningsbydel med Sansegate, stor variasjon og stort mangfold. Forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer, med middels tetthet. 4. Opplevelsesområde med amfi, vannopplevelser, dyrepark, ungdomshus og hotell. 5. Boligområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligfelt. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper, med relativt små tomter og moderat tetthet. 6. Område for skole, idrett eller institusjoner, mot jernbanetraséen. variasjon // mobilitet // mangfold 22 6 hoveområder i stasjonsbyen illustrasjon: Gjerstad kommune
26 38 fem gode eksempler lyssetting, sjakkbord for utebruk etc. Eksempel på hvordan lydheller kan integreres i grunnen. UUkurs // modul 3 Planleging // Plannettverk Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge Utviklingsplan for Brokelandsheia Tiltak på kort sikt Sansegata skal være et løpende prosjekt for Brokelandsheia, hvor det legges opp til oppgradering av eksisterende elementer og fornying i form av nye elementer hver sesong, etter at den er ferdig etablert. Hovedetableringa har en estimert kostnad på ca kr, mens det regnes ca kr hvert år til oppgradering og fornying. UU-gangveisystem, eksisterende fortau samarbeid med: Sentrumsforeningen, Fylkeskommunen, Husbanken Sansegata samarbeid med: Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen Grovskisse over sansestimulerende stasjonsby, hvor den turkise markeringen viser tenkt Sansegate og opplevelsessti med aktivitetsløype. 7. Utvidelse av eksisterende boligfelt; Brokelandsheia terasse Det vil bli satt i gang en prosess rundt planleggingen av et nytt boligfelt sørvest for sentrumsområdet på Brokelandsheia, bak Eurospar. Det vil bli lagt opp til ca. 10 tomter i Sansegata illustrasjon: Gjerstad kommune
27 fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Visjon Oslo er en åpen by hvor universell utforming er en selvfølge. Hovedmål Oslo kommune skal i alt sitt virke være tilgjengelig og fremme likeverdig tilgjengelighet for alle. Innbyggerne og besøkende skal oppleve byen som tilgjengelig.
28 fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Strategisk oppbygging Forutsetninger Visjon og hovedmål Overordnede mål og tiltak Sektor samferdsel Sektor plan, bygg og anlegg Sektor friområder og byrom Tema informasjons og kommunikasjonsteknologi Tema kunnskap og kompetanse
29 fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Overordnet mål, sektor for plan, bygg og anlegg Universell utforming skal ved kommunal arealplanlegging og områdeutvikling med kommunal deltakelse være en sentral føring. Tiltak PBA 2.1 I alle arealplaner skal universell utforming vurderes, omtales og inngå i planforslaget. Tiltak PBA 2.2 Ved byfornyelse og inngåing av utbyggingsavtaler skal universell utforming være et sentralt tema. I samarbeidsprosjekter skal kommunen kreve universell utforming. Tiltak PBA 2.3 Ved salg/feste/utleie av kommunalt areal skal universell utforming være en premiss.
30 fem gode eksempler Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming Mål 4, sektor for plan, bygg og anlegg Kommunen skal ved behandling av alle saker etter plan- og bygningsloven og dens regelverk på en aktiv måte følge opp universell utforming. Tiltak Tiltak PBA 4.1 Internettsider med informasjon om og henvisninger til universell utforming. Tiltak PBA 4.2 Tidlig involvering av forslagsstiller, tiltakshaver og konsulent for å oppnå universell utforming. Tiltak PBA 4.3 Restriktiv dispensasjonspraksis. Tiltak PBA 4.4 Særskilt tilsyn på prosjektering når det gjelder universell utforming.
31 fire nivåer i kommunal planlegging Medvirkning metode // prosess // brukerkompetanse Møtereferat møte 5 illustrasjon: Ecosistema Urbano kilde: dreamhamar.org
32 fem gode eksempler DreamHamar.org University of Alicante, Spain Storhamar VGS - Ungdom i farta Kunst- og arkitekturakademiet i København Innbyggernes deltagelse i verkstedene danner en stor database med deres drømmer, kunnskaper og ideer, som vil bli krysset med arbeidsmetodene til kunstnere, arkitekter og akademikeres for å utforme og bygge det nye Stortorget. Politecnico di Milano, Italy AKADEMISK NETTVERK Bergen arkitektskole, Norge University of Limerick, Ireland Høgskolen i Hedmark, Norge IED Istituto Europeo di Design, Madrid Statens fagskole for gartnere, Norge levende gateareal FORPROSJEKT sosial grønnstruktur Forprosjektet er et mulighetsstudie som gir deltagerne i verkstedene et mangfold av verktøy og referanser å ta i bruk. kreativ arena arthamar creamhamar greenhamar FYSISKE LAB /# BASARBYGNINGEN Basarbygningen blir dreamhamars fysiske laboratorium gjennom høsten 2011 hvor sted. Aktiviteter Omgivelser Onsite-verkstedene og foredragene er rettet mot innbyggerne i Hedmark, og Teknologi painthamar URBANE HANDLINGER Har som mål å skape forventning og invitere innbyggere til handling på Stortorget. Disse handlingene gir en ny måte å erfare mulig bruk og løsninger for det framtidige torget. Årstidsstrategier playhamar lighthamar Mennesker hva er ONSITE-VERKSTEDENE#/ FOREDRAG dream hamar Lovisenberg? Storhamar Lunden Ingeberg Solvang DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Prestrud online verkstedene DIGITAL LAB hamar experience Greveløkka Ener Ridabu mobile app. Den digitale labben inneholder alle Hamar Experience sesjonene, og man kan registere seg for et online -verksted og ta del i dreamhamars blogsamfunn hjemmefra. web platform Ajer Rollsløkken Dreamhamar er også en del av årets Kulturelle Ryggsekkprosjekt, og gir 1292 elever fra barne- og ungdomsskolen mulighet til å tilføre og dele deres ideer for Stortorget. Børstad kilde: futurehamar, Ecosistema Urbano interaktiv // nettverksprosess // fysisk // engasjerende
33 fem gode eksempler DreamHamar.org TRAMPOLINENE: Om du tar en titt på Norge gjennom Google Earth sine linser, oppdager du snart mange sorte, runde sirkler spredt rundt i boligområder rundt i det ganske land. Og om du zoomer lengre inn, vil du snart kunne se at i nesten hver en lille, grønne hage ekk, be nner det seg en trampoline. En særnorsk forordning, hvor den dominerende eneboligstrukturen hvor hver familie bebor et hus med hage, gir anledning til å plassere et lekeapparat av en slik størrelse på privat grunn. En særs populær aktivitet, som kan gjøres alene, men som er enda gøyere å gjøre sammen med andre. Slik fant 5 trampoliner veien til Stortorget da Playhamar ble arrangert. Jeg var ute fra begynnelsen, for å klargjøre trampolinene. Den kalde og mørke himmelen gjorde det hele enda mer utfordrende. Da folk begynte å gå inn i Basarbygningen innså jeg at ingen kom til trampolinene. La meg demonstrere hvor gøy det kan være, tenkte jeg. Jeg tok av meg skoene, trakk meg over på den kalde, mørke tekstil aten og begynte å hoppe fra en trampoline til en annen. Ingen kom likevel, men hei, det var moro! Jeg kk raskt kvitt kulden og etter en stund begynte de passerer barna rundt å fatte interesse for den nye aktiviteten. Synet av oss tiltrakkseg ere og ere mennesker, og snart var det ett eller to barn i hver trampoline, hoppende rundt og mens de øvde seg i noen grunnleggende akrobatikk. På et tidspunkt følte jeg at den sosiale motoren kunne fortsette å jobbe på egen hånd, så da tok jeg en pause og ble en formell voksen igjen. Jorge Toledo Dreamhamar team 1: Bakgården til Oslo City, et casestudie for Norsk form og Husbanken av Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland og Cecilia Stokkeland, publisert første gang i BARN I BYEN Barn i byen, hvilken rolle har de? Byer er tradisjonelt planlagt og bygget for voksne, som gjenspeiles i materialitet, skala, dimensjoner, utforming og infrastruktur. Barn og unge utgjør likevel en stor del av befolkningen, og har sine egne behov og ønsker for hva byen skal være. Barn kan fungere som et sosialt lim, som skaper kontakt, aktivitet og trivsel. I en god by lever lever barn, ungdom, voksne og eldre side om side og drar veksler på nærhet til hverandre og til byens tilbud. En studie fra 2004 kalt Bakgården til Oslo City (1) avdekker fritids- og lekeforholdene for barn som vokser opp og oppholder seg i Hausmannsområdet midt i Oslo sentrum. I følge rapporten var de yngste barna (opp til 7-8 år) henvist til bakgårder som lekeområder, mens de eldre barna tok i bruk gatene og byrommene i manglen på lekeplasser og parkområder. Kjøpesenteret Oslo City og andre butikker i området spilte en stadig viktigere rolle etterhvert som barna ble eldre, både som underholdningsstilbud og som en sosial arena for å møte andre barn. Mange dyrket også sitt sosiale liv innendørs, foran Tven eller dataskjermen med både virituelle og virkelige venner. BARN + DREAMHAMAR = PLAYHAMAR Bakgrunnen for å involvere barn i drømhamarprosjektet, er å ta dem på alvor som innbyggere. Å vise at barn kan lære noe av byen, har glede av byen, av å møtes og at det nnes aktiviteter og rom for dem. At Barn i byen, hvilken rolle har de? PLAYHAMARVERKSTED -Vi går på Burgerking! -Jeg er alltid innom Freske Fraspark på lørdager! Høylytt enighet. Noen få nevner lekeparken i nærheten. Jeg sitter omgitt av barn i alderen 2 til 6 år i Basarbygningen, som få minutter tidligere har krabbet inn døra, og nå forteller de meg hvordan de bruker byen. Typisk for mange av svarene er navnet på butikker eller spisesteder, og fraværet av lek og morro. 31 barn fra Ankerløkka og Sagatun barnehage er samlet for å snakke om byen og Stortorget, men det er vanskelig å holde konsentrasjonen Stortorget kan være et sted for lek, deres, læring for bakerst og i rommet står et langt bord samling uten å fylles opp med lekeapparater dekket med leker. Det åpne arrangementet eller med en utforming som en Playhamar fotballbane. går av stabelen i Basarbygningen Gjennom arrangementet Playhamar, lørdag ønsket 19. november, vi men dagen før samles å aktivisere den yngre delen av befolkningen, kun noen få, inviterte barn for å bytte leker og og gi dem en naturlig plass i bli byen kjent. og Og på for å snakke litt om bybruk og lek. Stortorget. Verktøyet vi brukte Men var la oss leker, starte med begynnelsen. og arrangementet handlet om at barn kk mulighet til å bytte en leke mot en annen leke denne dagen i Basarbygningen. DEN FØRSTE DELTAKEREN Vi hadde tre intensjoner med å arrangere Playhamar: Audun Jensen var en av de første som skrev til - Det som er en gammel leke for ett barn, kan være en ny og spennede leke for andre barn. - Det er gøy, og en n måte og møte andre barn og familier. - Arrangert før jul, en tid hvor forbruket og gavefokuset er stort. Playhamar promoterer bærekraftige verdier gjennom gjenbruk og viser alternativer til forbruk. UNGDOMMER OG DERES EGET ROM I BYEN Det ligger i menneskets natur at oss når og det meldte når seg på verkstedene arrangert i en viss alder, starter løsrivelsen Basarbygningen. fra familien, Med 17 års erfaring som lærer og det vennskapelige nettverket fra blir barneskolen, stadig besitter han stor kunnskap viktigere som kontakt ate. Så og hvor engasjement møtes for oppvekstvilkårene for man? Ikke alle har innredet egne kjellerstuer, barn og unge i Hamar. For tiden kombinerer (særlig populære på 80-tallet i han Norge) lærerjobben eller ved Storhamar skole med andre rom forbeholdt den oppvoksende utviklingen av et nytt ballspill kalt Brettball, et generasjon. Dessuten vil man gjerne interessant møtes spill som kombinerer kreativitet uten fare for at foreldregenerasjonen med fysisk kommer lek. En av utfordringene i spillet er farende inn døra. Små som store å utforme byer har sine egne spillebrett. Intensjonen en utfordring i å imøtekomme ungdommens er å utvikle både fysisk aktivitet og kreativitet behov for sosiale tilbud, så da blant blir det barn, ofte hvor spillet også utfordrer dem til å lage sine egne triks, leker og regler. Spillet er eksibelt, noe som tillater barn til å delta med sine egne ideer. Etter noen år som Oslobeboer vendte Audun hjemover til Hamar i 2009, og brakte med seg også et nytt blikk på hjembyen sin. Og han legger ikke igjen engasjementet sitt for barn og unge når han går hjem fra jobben, men bærer med seg ideer om nye måter man kan sosialiseres og aktiviseres på. Så denne kvelden, etter at de este verkstedsdeltakerne hadde forlatt Basarbygningen, ble Audun igjen og delte noen av sine tanker for hvilken rolle Stortorget kunne ha for den oppvoksende generasjonen i Hamar. Slik ble arrangementet Playhamar til, med en lokal initiativtaker som brenner for aktivisering av en gruppe mennesker, og med Basarbygningen og Stortorget til rådighet kilde: futurehamar, Ecosistema Urbano barn som dimensjonerende
34 7 prinsipper om universell utforming Ulike forutsetninger for god bruk 1 Like muligheter for bruk 2 Fleksibel i bruk 3 Enkel og intuitiv bruk 4 Forståelig informasjon 5 Toleranse for feil 6 Lav fysisk anstrengelse 7 Størrelse og plass for tilgang og bruk Sosial- og helsedriektoratet, 2003
35 UUkurs // modul 3 Planleging // Plannettverk Hordaland Fylkeskommune // 8.mars 2012 // Tone Berge uukurs.dibk.no
TANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerK5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand
K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell
DetaljerUniversell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG
Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Norge - universelt utformet 2025 2 Mål i kommuneplanen (visjoner?) Prinsippet for universell utforming skal ligge til grunn..
DetaljerPlanlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune
Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne
DetaljerSignatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.
Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerMedvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune
Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune BARN OG AREALPLANLEGGING Barn og unge skiller seg ut fra andre grupper. De er umyndige, har ikke
DetaljerSkolens uterom. Nina Dybwad, landskapsarkitekt
Skolens uterom Nina Dybwad, landskapsarkitekt 1 Fra enkle til sammensatte anlegg Asfaltflater med stor grad av oversikt og enkelt vedlikehold Økt fokus på uteareal 6-åringene inn i skolen Reform 97 førte
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerFunksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler
Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler Karen-Anne Noer, Universell Utforming AS Akershus fylkeskommune Oslo, 29.11.2018. Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser
DetaljerGenerelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:
Generelt Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret Kvinesdal kommune Planbestemmelser Plankart 1 og 2 datert: 06.04.10 PLAN ID 1037 2009014 Rev. etter kommunestyrets vedtak 24.06.10 1 Det planlagte
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerSandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde
Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter
DetaljerDato for siste revisjon av planbestemmelsene: Dato for kommunestyrets egengodkjenning:
DETALJREGULERING FOR SANDNES SKOLE OG BARNEHAGE Nasjonal arealplan-id: 20170064 Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.07.2017 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: xx.xx.2017 1 AVGRENSNING
Detaljervedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3
vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared
DetaljerStatlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven
Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på
DetaljerKØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012
KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate
DetaljerUniversell utforming av uteområder
09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov
DetaljerPlanlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:
Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge
DetaljerUniversell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier
Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Anders Paulsen fylkessjef samferdsel, kulturminner og plan 1. Noen basisforutsetninger Likeverdige
DetaljerSide 1 av 5
25.11.11 Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering: SJØGATA 33C Reguleringsplankart datert 25.11.11. Reguleringsbestemmelser datert 25.11.11, revidert 16.12.11 1 Planområdet reguleres til følgende
DetaljerFylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda Universell utforming «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en
DetaljerPlanen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09
DetaljerDelutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011
NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i
DetaljerTANGEN DESIGNHÅNDBOK
TANGEN DESIGNHÅNDBOK INNHOLD: Side 02 Side 03 Side 05 Side 08 Side 15 Side 21 Side 26 01 Orientering om planprosess 02 Målsetting for designhåndboka 03 Modellområde for universell utforming 04 Planens
DetaljerVerktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle
Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,
DetaljerUniversell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn
Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerUTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
DetaljerUrbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser
Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser Hanne Katinka Hofgaard Landskapsarkitekt og rådgiver i Parkvesenet i Kristiansand kommune Kvadraturen -
DetaljerHva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP
Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle
DetaljerDisse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.
FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,
DetaljerTilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift
Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling
DetaljerRetningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg
Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerReguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.
Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27
Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA
RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning
DetaljerTEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17
TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming
DetaljerDetaljregulering Hatlelia barnehage
Detaljregulering Hatlelia barnehage Plannummer: 201801 PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre sak [ ], [dato] Sist revidert 28.05.2018 1 Felles bestemmelser Fellesbestemmelser gjelder for hele planområdet
DetaljerDetaljplan for Rørvikhøyden boligområde Bestemmelser og retningslinjer. Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling
Detaljplan for Rørvikhøyden boligområde og retningslinjer Revisjonsdato: Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling 20.09.13 x 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart og bestemmelser utgjør et juridisk
DetaljerReguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx
Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1
REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:
DetaljerLINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget (sak 24/14).
LINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID 20100010. Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget 19.03.14 (sak 24/14). Reguleringsbestemmelser Bestemmelsene gjelder for regulert område vist med
DetaljerSkolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming.
Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Forutsetninger og ambisjoner Prosessen, medvirkning Konkrete løsninger i bygg og uterom Lærdom Plankonferanse på Sortland 4.-5. april 2011 Skolekvartalet
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerSJO FASTING ARKITEKTER
Til Randaberg kommune - Planavd. SANDNES 26.04.2018 BESKRIVELSE TIL REULERINSENDRIN FOR NR/BNR 48/39 I PLAN FOR RØDEM 3, ØVRE. Begrunnelse for reguleringsendring: jeldende reguleringsplan, som dekker et
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STEVNINGSMOGEN i FLESBERG KOMMUNE
BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STEVNINGSMOGEN i FLESBERG KOMMUNE Utarbeidet av: Norconsult AS Dato: 14.11.2017 1 Hensikt Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av ny 1-10
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN
Time Bestemmelser til: REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Asplan Viak AS Vedtatt av Time kommunestyre
DetaljerBYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER
BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT
DetaljerInger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar 22.05.2013
FNs barnekonvensjon 1989 Hovedoppslag i Magasinet Dagbladet 21.11.2009 Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar 22.05.2013 Plansystemet etter plan og bygningsloven (PBL) T-2/08
DetaljerPlaninitiativ Grinderengsletta nr. 7 i Løten
Planinitiativ Grinderengsletta nr. 7 i Løten Formelle opplysninger Oppdragsgiver: Møbeleiendom AS v/ thomas.voldmo@fagmobler-elverum.no, mobil 905 83 371 Plankonsulent: Arealtek AS v/hilde Smedstad, hilde@arealtek.no,
Detaljer1 FELLESBESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl.
1 Detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl. Øvre Eiker kommune Egengodkjente planbestemmelser Dato: 10.05.2017 Revisjon
DetaljerDetaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957
2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen
DetaljerTEK 10 og universell utforming
Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger
DetaljerOMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER
Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KVARTAL 99, BODØ SENTRUM
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KVARTAL 99, BODØ SENTRUM Dato for siste behandling i PNM komiteen Vedtatt av bystyret i møte den Under K. sak nr.... formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerDETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»
DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerPlanbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole
Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole PlanID: 073200 Arkivsak: 12/6179 Arkivkode: PLN 073200 Bestemmelsene er datert: 12.2.2013 Sist revidert/endret: 14.2.2013
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plankonferansen Bodø 28.11.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder KMD - Planavdelingen Seniorrådgiver Kristian Hole Fløtre
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerSkolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011
Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland 4.-5. september 2011 Funksjoner og brukergruppe Funksjoner og brukergrupper: S-VGS og SUS og Barneskole
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MYRTEIGEN BARNEHAGE
Mandal kommune Teknisk forvaltning REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MYRTEIGEN BARNEHAGE Plan ID: 201510 Vedtatt i bystyret: 11.10.16 1. GENERELLE BESTEMMELSER Planen inneholder følgende formål
DetaljerUniversell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.
Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR. Algarveien 10 GNR. 29 BNR. 14, 42, 88, 89 og 254
BODØ KOMMUNE: FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER TIL: REGULERINGSPLAN FOR Sist revidert 10.12.2012 sfr Algarveien 10 GNR. 29 BNR. 14, 42, 88, 89 og 254 Dato for siste behandling i planutvalget den 31.01.2013
DetaljerStedsutvikling og universell utforming
Stedsutvikling og universell utforming Frode Bakken, Statens vegvesen Region øst Scandic, Hamar, 30. november 2010 1985; Barrier Free Environments for Everyone, artikkel av Ron Mace Styringsdokumenter-
DetaljerFra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?
Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige
DetaljerELVERUM KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Mindre endring Del av Grindalen, Arealplan-ID 40-03
ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Mindre endring Del av Grindalen, Arealplan-ID 40-03 Dato: 28.11.2018 Sist revidert: 27.08.2019 Delegert vedtak: Vedrørende utnytting og måleregler vises det til
DetaljerFra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune
Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune Parkvesenet Vi starter med hjemmelsgrunnlag i dagens
Detaljer1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Planområdet er ca. 1,8 daa.
Planbestemmelser for Detaljregulering av Vektargata 3 og 5 Plankartet er datert: 26.08.2016 Saksbehandling: Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn 2.gangs behandling Vedtak i kommunestyret
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak 15/6163 Arkivkode 20150014 Vedtatt Detaljregulering for gnr/bnr. 24/97, boliger, Lærer Rustens vei, Øvre Alta Forslag ved Arbeidsutkast datert 25.08.2016 x Offentlig
Detaljer1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.
Planident: Datert: 20.10.2013 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: FRÆNA KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MALMEFJORDEN BK4 BOLIGOMRÅDE I medhold til 12-5, 12-6 og 12-7 i Plan- og
DetaljerPlanbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9
Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 PlanID: 073700 Arkivsak: 13/5475-9 j.nr.34679/14 Arkivkode: PLN 073700 Bestemmelsene er datert: 14.08.2014 Sist revidert/endret: Plankart er datert: 14.08.2014
DetaljerARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Blandalen boligområde
ARENDAL KOMMUNE Planbestemmelser for Blandalen boligområde Arkivsak: 07/1184 Arkivkode: REG 2116r6 Vedtatt i Arendal bystyre: 28.02.2008, sak 37/08 Tilhørende plankartets utarbeidingsdato: 01.10.07, sist
DetaljerForslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT
Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt
DetaljerPlanleggingen av Stortorget på Hamar
Planleggingen av Stortorget på Hamar Hamar kommune Kari Nilssen, byplansjef Geir Cock, arkitekt Ecosistema Urbano Belinda Tato www.hamar.no/stortorget www.hamarplan.blogspot.com www.dreamhamar.org 1 1
DetaljerPlanleggingen av Stortorget på Hamar
Planleggingen av Stortorget på Hamar Kari Nilssen, byplansjef Geir Cock, arkitekt www.hamar.no/stortorget www.hamarplan.blogspot.com 1 1 Reg.plan kulturhus: krav om torgplan Det må foreligge en torg og
DetaljerUniversell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim,
Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim, 18.03.2015 Foto: Carl-Erik Eriksson Mennesket i møte med omgivelsene Fremkommelig
DetaljerParkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1
Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for Hagafoss i Hol kommune gnr. 9/bnr 26, del av gnr 9/bnr 37 og gnr 9/bnr 8. Plan id: 06203034 Dato: 22. desember 2015 Sist revidert:
DetaljerREGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,
REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens
DetaljerUteområder åpne for allmennheten Universelt utformet
Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige
DetaljerGLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke
GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN
REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:
DetaljerNasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv
DetaljerReguleringsplan for Storåsen ID
REGULERINGSBESTEMMELSER 2016 Reguleringsplan for Storåsen ID 201601 Oppstart av planarbeid 29.06.15 Planforslag levert: 08.03.16 1.gangs politisk behandling: 18.03.16 Offentlig høring: 29.03.16 09.05.16
Detaljer