Norsk bedrift flytter ozondreper til Hellas

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk bedrift flytter ozondreper til Hellas"

Transkript

1 Det Overflytlingen Men Kundene Produsentene Norsk bedrift flytter ozondreper til Hellas Bedriften Kjemi Service i Tønsberg flytter deler av pro duksjonen av det ozonnedbrytende stoffet 1,1.1 -triklore tan til Hellas. På den måten oppfyller bedriften Norges mål for å redusere forbru ket av stoffet. Jon Knut Berg Avdelingsdirektør Per DØvle i Statens forurensningstilsyn (SFT) sier at han ikke vil kom mentere Kjemi-Service sine planer, 1ordi han ikke kjenner saken godt nok. Men paetprin sipielt grunnlag karakteriserer han det som en darlig løsning at en bedrift lagger ut virk somheten for a oppfylle et mil jøkrav. Halvparten av Forbruket er et dårlig signal, og en bedrift hør heller ta ondet ved roten og gå over til miljøvenn lige alternativer, sier han til Nr februar årgang. Det Unitor-cide firmaet Kje mi-service i Tønsberg star na lbr1mti prosent, eller45o tonn, av det norske forbruket av 1,1,1 trikloretan. Bedriften får importert 1,1,1 trikloretan på bulk, tapper det om i mindre emballasje, lbr så å eksportere det. Produktet fra Kjemi-Ser vice brukes som elektrorens i skipsfarten. For at Norge skal oppfylle målet i Montreal-protokollen, mii Kjemi-Service, i likhet med alle andre bedrifter som bruker N&M-Fakta Det ozonnedbrytende stof fet 1,1,1 -trikloretan brukes stort sett som rensemiddel. Det har en tiendedel så sterk effekt på ozonlaget som KFK-gasser. Det norske for bruket vil i år være i overkant av 400 tonn. Skal vi oppfylle Montreal-proto kollen, skal forbruket redu seres med 50 prosent i løpet av 1994, i forhold til 1989, fra 884 tonn til 442 tonn. nnen 1996 skal stoffet forbys helt. 1,1, -trikloretan, redusere for bruket med femti prosent. Det har Statens forurensningstilsyn (SFT) bestemt. Kjemi-Service oppfyller kravet ved at en Unitor-bedrift i Hellas overtar halvparten av,, -trikloretan-produksjo nen. er allerede i gang, forteller teknisk sjef i Kjemi-Service, Fred nge Tor nes, til. Han sier imidlertid at over lyttingen av produksjonen ikke skjer pa grunn av miljøkrav, men som følge av økonomiske vurderinger. Unitor vil at pro duksjonen skal skje nærmere markedet, som i stor grad er gresk skipsfart. 0K i EU Hellas er som kjent et EU-iand, og ogsa EU har undertegnet Montreal-protokollen om a begrense bruken av 1,1,1- trikloretan. Det vil imidlertid ikke skape problemer lhr EUs mai at den norske produksjo nen flyttes til Hellas, ifølge Tornes. Hele EU betraktes som ett land i denne sammenhen gen, og da vil det være plass nok til Kjemi-Service sin 1,1,1 - trikloretan-mengde. Men be driften må fortsatt stanse for bruket i hvorfor ikke kutte ut forbruket av det ozonnedbry tende stoffet? er foreløpig ikke interessert i det miljøvennlige alternativet, som er basert på hydrokarboner. Grunnen er at hydrokarboner er brennbart, og derfor kreves det en mer om fattende regjøring etter bruk enn når 1,1,1-trikloretan be nyttes, sier Tomes. Han sier videre at nettore sultatet fhr ozonlaget blir det samme uansett hva bedriften gjør. av 1,1,1 - trikloretan er pålagt de samme restriksjonene som forbruker ne. Dette har ført til at den tilgjengelige mengden har blitt fordelt pa de bruksområdene det har vært vanskeligst a finne nye erstatninger for. Hvis vi eller noen av våre konkurren ter stanser forbruket av 1,1,1 - trikloretan nå, vil bare den sam me mengden bli fordelt på an dre kjøpere, sier Tornes, som legger til at ingen arbeidsplas ser vil bli berørt av produk sjonsilyttingen. Nytt prosjekt kan spare penger og_miljo Sivilombudsmannen tar opp Etne-saken USA forbyr klor_i industrien? EOS gir strengere miljokrav i Norge Departement stotter ugeutrydding side 4 side 5 side 6 side 9 side 12

2 Tiden L2. Nr Februar 1994 Nr Februar Natur&Miljø ullelin Norges Naturvernforbund Ansv. red.: Gunnar Bolstad Red. sekr: Ole P. Pedersen Annonser tlf: Postboks 2113 Grünerløkka Annonser fax: Oslo Produksjon: Oslo Grafiske as. Bankgiro: Trykket pa Retur Offset, ri..1..s-.i : h Kan Europa lære av Clintons klimapolitikk? Ceir Hoibyu NHO Oh. this live svs siosvlv. ihe gardner said. li \von t mi itu re 0w a hund ed years. 1hen there s nu liiue to lose, ihe eeneiil ansv eied. Plant il this a ternoon. ( US\s klinia handi ingspliin. oktober 993. USA slipp i 1990 ut 5038 millioner olili CO, halvpar (en av de sain lede utslipp fra OECD-landene. Norske utslipp var 35 millioner tonn. 1W landenes 3 41 millioner. USAs opp øl ng av k li makonv ensjo nen cjeii iioin en handlinisplan Lir reell innflytelse pa den glo hale utslippsutviklingen. ( li nton administrasjonens forslag om energi skatt ble re dusert til en symbolavgi fl pa drivstofl. Det blokkerte avgifis veien i kl imapolitikken for de lieste fem arene: Japan sa ogsa nei til CO-avgifter. Europa ble lorslacet om en FU skatt aktivt motarbeidet av flere land. Storbritannias nei ble begrun net i selvraderett og vansker innen ku li ndustrien. Europa har høye avgifter på bensin og lettere fyringsoljer. og for sprang på USA i drivstoffef fektivitet. Norge star ganske alene med høye avgifterpa vik tige industrielle oljekvaliteter og gassbruk offshore. 1 USAs Climate Action Plan gir president Clinton alternati ver til avgifter for a stabilisere USAs klimagassutslipp i Tiltak rettes mot alle sektorer, fra energiproduksjon til C02- opptak i skogbruket. Planen vil koste 1,9 milliar der USD fram til Ansatte som velger a ta ut fordelen av parkering betalt av arbeidsgi ver som lønn (for a redusere bilbruken), vil gi økt skatteinn gang med 2,2 milliarder USD, beregner planen. Bedret energieffektivitet er planens viktigste strategi. EPA (USAs SF1) har flere program mer for a oppna mer effektiv oppvirming, kjeling, helysnin og lul tbehandling. Som eksem pel nevnes et selskap som gjen nom EPAs Green Liuhts Pro gram sparte 25 millioner km ner i aret. pa et areal pa vel m. Kommersielle bygg sto for l prosent av USAs samlede ener ilorbruk i Gjennom Golden Carrot pro2ramnlet vil kl i mapl anen utvikle energieffektive og mil ovennlige husholdningspro dukter. 24 kraftselskaper ut lyste konkurranse om det rime livste, mest energieffektive og KEK-frie kjøleskap. Over 200 millioner kroner ble stilt til dis - posisjon for vinneren for a si kre markedsi niroduksjon av kjøleskapet i Pa den måten kan myndighetene gjen nom en beskjeden innsats utlø se betydelige ressurser fra pri vat sektor i utvikling og kom mersialilserine av onskede pro dukter. Gjennom Motor Challen ge vil planen redusere kraftforbruk. Hensikten er a utvi kle, demonstrere og fa solgt mer effektive, elektriske mo torer, og samtidig etablere in dustrielt lederskap i utvikling, produksjon og bruk av effekti ve elinotorer. Vindkraft, som på 80-tallet kostet 190 re/kwh, vil innen 2000 koste 20 Øre/kWh. Administrasjonen vil frem me lovgivning som vil gjøre det interessant For private in vestorer å satse på oppgrade ring av eksisterende, føderale vannkraft-anlegg. Gjennom ulike tiltak vil pla nen stimulere skogskjøtsel for opptak av C02, en type tiltak som i det siste har fatt Økt opp merksomhet som en årsak bak all den CO2 som man tidligere ikke kunne gjøre rede for i det globale regnskap. Kanskje er det noe a lære fra USA i økt samspill for næringsutvikling. Som tidligere næringsminister Finn Kristensen gjerne sa: Det er ikke forbudt a stimulere. iligeil eiiigket 0111 lavere ldirnautslipp Partene lyktes ikke å komme til enighet om reduksjoner av klima gassutslippene under den forrige klimafor handlingsrunden i Geneve i forrige uke, men man er enige om at reduksjoner er påkrevet. - Cunnar Bolstad Forhandlingene fikk en tanke vekkende start da lederen for FNs klimapanel (PCC), Bert Bolin, meddelte delegatene at deres innsats hittil ikke på rioen måte har nådd opp til de tiltakene som må gjennomfø res. Bolins innlegg forte til at forhandlingene fortsatte i en konstruktiv atmosfære. For svakt De fleste industrilandene er enige om at forpliktelsen til stabilisering av kl imagassut slipp, soni ligger i den nåvæ rende klimakonvensjonen, er fbr svak i forhold til hva som er nødvendig for a hindre de ver Som vi skrev i forrige utgave ste konsekvensene av drivhus effekten. Men enigheten stop per når det kommer (il spørs målet om hvem som skal redu sere hvor mye. Danmark gikk lengst i sitt krav om at alle de industriali serte landene hør redusere sine utslipp av C02 med 20 prosent innen Dette forslaget høstet bare spredt støtte. Nor ge, Sverige og sland var blant de landene som hevdet at en slik flat prosentsats ville leg ge urimelige byrder på de lan dene der reduksjonstiltakene koster mest. Norske myndig heter mener som kjent at kli matiltak i Norge er mye dyrere enn i mange andre land. USA tolker radikalt Et interessant trekk ved for handlingene var at den kon vensjonen som ble underteg net i Rio tolkes dithen at den forplikter industrilandene til å stabilisere sine C02-utslipp innen USA, som i ut gangspunktet var i mot en slik forpliktelse og sørget for at den skriftlige formuleringen er gan ske vag, går nå god for en radi kal tolkning og er ikke lenger av, foreslar det svenske forurensningstilsynet (Naturvårdsverket) at forbru ket av den ozonnedbrytende gassen HKFK forbys innen Ministerradet i 1W har nylig vedtatt endelig utfasing i Represulier følge avisen nformation truer nå Bangemann Sverige med represalier hvis Naturvardsver kets forslag blir vedtatt. Den tyske kommisæren mener at et slikt vedtak vil være en teknisk blant sinkene. er ikke på vår side, sa den amerikan ske delegasjonslederen fra ta lerstolen. Mye av forhandlingene var viet til såkalte felles gjennom føringsmekanismer på tvers av landegrensene (Joint linple mentation = il). Norge har stått hardt på at det bør åpnes for slike ordninger og at investor land skal godskrives større C02-kvoter som følge av tiltak utenfor egne grenser. Det kan synes som om slike ordninger vil presse seg frem på lengre sikt, men det hersker en bety delig skepsis til de forslagene som nå ligger på bordet. Kritikk mot il Den fysisk sett lavtliggende stillehavsrepublikken Nauru ledet an i kritikken mot felles gjennomføringsordninger og fikk betydelig støtte fra langt tyngre nasjoner. På vegne av EU tok Hellas sterk avstand fra at fl skulle frita industriland fra å stabili sere utslippene av C02 innen for egne grenser. Kenya, Sveits, Danmark og Algerie var blant landene som hver fra sin vinkel fremførte handeisbarriere og dermed i strid med reglene for det indre marked. fjor sommer reagerte Ban gemann også på et tilsvarende forslag om HKFK fra den dtn ske miljøvernministeren Svend Auken. Men siden dengang har ikke danske myndigheter hørt noe mer om saken. Planen er at de danske HKFK-forskriftene skal tre i kraft fra 15. mai. følge avisen kan EU-kom misjonen reagere overfor Sve rige ved å vise til at landet bryter E0S-avtalen. ytterligere kritikk mot.11. Et viktig poeng for mange er at man i første omgang ikke kan gi C02-kredit til investor land. Micronesia, som også talte på vegne av gruppen av Stillehavsstater, gikk sterkt i mot at land som ikke har en egen nasjonal målsetning for C02-reduksjoner skal kunne delta som partner i fl. Norge og Japan summen Norge, som varmt går inn for il, fikk på sin side støtte fra tungvekterland som Australia, Canada, USA og Japan. Japan har forlangt at eksport av atomkraftteknologi skal telle mcdi regnskapet for felles gjen nomføring av klimatiltak. Atomkraft er ren energi, mener japanerne. Den neste forhandlingsrun den finner sted i august, før det første formelle partsmøtet i Berlin neste vår. Kilde: ECO (iniljøorganisa sjonenes daglige nvhetsbre under forhandlingene).

3 Fra 1989 til 1999 skal Norge mer dit. Vi skal mi bygge et legg), og planen er å montere kelig hydrokarboner. som er dre størrelse enn et vanlig an svekker blant annet mennesker skalaanlegg (en modell i min tonn VOC. VOC er hovedsa ikke sikre pa hvordan vi kom et utvikhngsprosjekt vet ma h har, men er vi Uke. i vi redusere VOC-utsiippene med utviklingsprosjekt som har som lastingen med 70 prosent. og planters motstandskraft. 30 prosent. følge SFTs For- mai å redusere utshppene fra Norge slapp i 1991 ut kningsrad gatt sammen om et vite veien videre. Gar det bra, er vellykket, sier Vik. dig bygget i 9t6. hvis Lise en Tiden er knapp for utvi knapp. lasting). Men selv om av råolje til skip (bøye Et av initiativene MD ozon. VOC lorarsaker helseskader, og bakkenært ozon Ole P. Pedersen 1989 til Nye EU re VOC-utslippene Planen skal nå kom me i Norge er med 30 prosent fra flyktige organiske serte utslipp fra lasting prosjektet lykkes, er tin. en prototyp. sket er gjennomført, kan i Foruten Statoil bidrar ogsa prosjektet. Stotter Naturvemforbundet Miljøverridepartemen direktiver kan hjelpe. forbindelser (VOC). forpliktet til å reduse setter sin lit til er redu skalaanlegget på en bøyelas at skalafor til biler og varebiler. ter. Forhapentligvis kan vi star oppfylle den internasjonale av sette i gang arbeidet med en Faktum er at tidsfristen for a mcd a inn øre pabud for a redu sier Evensen. troll på delte, og kommer til a har kon VOC-utsl ippene. slippene, sier Vik. industri prosesser. Det er bare i vare ved a redusere VOC-ut reduksjonsmalet. LU byrakra mer nær opptil malet om a re her ligger ogsa en belønning, i tfølge departementet er det dusere utslippene med 70 pro har gjort oss noen re ar. Da nærinervi oss raskt før man setter igang mæsepro Allerede ifebruar 1991 sathor bjørn Berntsen blant annet føl noe om HåØyas sjebne. På reduksjonsmalet. Likevel øker sintransport fra raffinerier til bensinstasjoner, og fra bensin bakemelding skal fa om skere tilrar. dette arbeidet ennå evaluering og oppføl nes noen norsk holdning til sere VOC-utsl i ppene ra ben mannen. Endringer Uklart rammen. hovedplan-behandling. SRN - - get EU-direktiv ren Johanne Baalsrud, leder av Det sier en optimistisk Ka ved sakshe nen. av bakgrunnen for a klage ved Borgestad grunnlag for vern bare seks 4 Nr februar 1994 Nr februar Fabrikker as med pa å danne bakkenært Flere oljeselskaperharsammen med Statens lorurensningstil syn (SFT) og Norges fors tiden fram til 1999 sere utslippene av lirigsplan for å redu det med en hand tet har utsatt arbei typen må nok kjøres en stund, være med og bidra til at Norge prolotyp kan være fer klingsprosjektet, om det skal oppfyller VOC-avtalen. og testc, eller om vi skal hygge ma vi velge om vi skal fortsette Saga, Conoco og Kværner Pro cess Systems til å finansiere 994, sier Reidar Vik, prosjektleder i Statoil til N&M Bulle klar i begynnelsen av tiltaksanalyse. Den skal være Evensen i MD. sere utslippene, sier Astrid har ikke dreet spesifikt Vi Vi te dette anlegget i andre halvar Etter En Proto - Hur kontroll ne, bortsett fra nye avgasskrav har ikke satt i verk noen tiltak Miljovernclepartemeniet (MD) pene økt med tre prosent. for å redusere VOC-utslippe urensning i Norge, har utslip direktiver, og dermed en del av LØS-avtalen, som kan redde utslippene til ha s nord for 62. breddegrad. slik at økt oljeut om prosjektet kan lønne seg Økonomisk. klarte Norge a la unntak for skal skape problemer for a mi talen er 999. forhandlingene vinning i dette omradet ikke forslag om VOC-utslipp fra arbeidet med handlingslane pumpen til hensintanken. tiet forberedes tiltak for a redu Det kan bli kommende FU der som har utsatt arbeidet med spørsmalet, sier Eensen. startfasen, slik at det ikke fin ne for klima og nitrogenoksi kanskje ma spres over tre, fire sier Vik. Det er i dag usikkert VOC-planen. er det svært usikkert. Blir pro inisk pa investeringene, som duksjon. Vi ma også se økono ti er a forbedre miljøet. Men fleksjoner. Pa dagens stadium tilbakebetalingstiden være sjektet vellykket, og vi kom og med at vi reduserer tapene rundt tre, fire, mener Vik. sent fra bøyelastingen, sa \ il Dessuten Vi Oljeselskapenes hovedmo lages det et nytt tar opp saken om vei Sivilombudsmannen vernsaker (SRN) kla vedtak om traseen langs Etne-vassdraget med Samferdselsde get departementets partementet. Samar beidsråclet for Natur omhudsmannen har tatt saken inn for Sivilombuds langs Etne-vassdraget og sendt brev videre til sam ferdselsministeren. Sivilom ging av den nasjonale ikke påbegynt. verneplanen for barskog. Etter tre år er Mi jøve rn min istere fl har ved en rekke anled fram en melding for Stortinget ninger signalisert en lertid så vil jeg vurdere å legge gende i Stortinget: mid 1)et er en stor seier at Sivil vassdraget gjennom Stordalen. Etter SRNs vurdering vil et de saker av ulik karakter, og budsmannen mottar en meng budsmannen dersom han kan alltid bøyd seg for Sivilom kun et fåtall følges opp. For pavisesaksbehandlingsfeil. Det valtningen har til dags dato til tross for at ornhudsmannen Natur ernforbundet i Etne. ikke har formell myndighet. Varen 993 kom Etne-vassdra høst vedtok Sainferdselsdepar inn i Verneplan V. Samme tementet at den nye traseen for riksvei 11 skal ga langs Etne slikt veganlegg innebære dra Tre år etter er det i miljøvern ogsa vurdere en utvidelse av i 1992 for a orientere om arbei det med barskogplanen sa langt. En slik melding kan eventuelt egen stortingsmelding eller den skal legges fram som en departementet ikke engang be ling til om planen skal utvides. departementet, Ellen Greppe som en stortingsproposisjon. stemt hvilken form en slik til Det er heller ikke blitt tatt stil Saksbehandler i Miljøvern dvs, slik at berørte parter og andre ikke har kunnet pavirke pro tementet har trukket inn i vur deringen hensyne til en mulig, matiske endringer i det naturog kulturlandskapet som ga taket inn for 5 ivilombudsman måneder tidligere. Dette er noe handlingen og ved grunnlaget og mangler for det skjønnet departementet har utctvd. En alvorlig feil er at saksbehandlingen var lukket, har vært gjenstand for vanlig vegtraseen som ble valgt, ikke sessen. En annen feil er at den har videre reagert pa at depar når evalueringen og en eventu rud, kan ikke si noe klart om vil være klar. løpet av våren ell utvidelse av barskogplanen grunn av utredningen om Os vil det imidlertid bli tatt stil bindelse, ble Hapya trukket ut baksundet og en mulig brofor miljøorganisasjonene og for ling til hvilken form evaluerin gen vil få og hvorvidt verneplanen skal utvides slik både vakte sterke reaksjoner både av planen sist sommer. Dette lofjordforbindelsen over DrØ Klagen paviseren rekke feil Grepperud kan heller ikke si bade fremtidig tverrforbindelse mel lorliggende hensyn ved trase lom Etne og Sauda. Dette pro den ikke er omfattet av verne- sjektet befinner seg kun på skis kan nemlig by pa unike naturtyper, og flere truede fuglear sestadiet, og er dermed et uten budsmannen. Ombudsmannen SRN sendte klagen til Sivilom Ombudsmannen valg for RV. kommentarer til SRNs klager. har nå bedt om departementets bedt departementet a utdype begrunnelsen som er knytte til Vurdere svaret og konkretisere den delen av miljøforhold og kostnadsbereg ninger, sier Baalsrud. Hun reg departementet nar det kommer. ner med at SRN vil få anled ning til å vurdere svaret tra ter befinner seg her. miljøvernmyndigheter. øya fra miljøorganisasjonene og ter Opseth skrinla broprosjek som vil skje med Håøya. Sa tet, er det nå spørsmål om hva lenge denne perlen i Oslofjor Etter at samferdselsminis har ogsa

4 Alle Vi Det De Erfaringene Den 6 Nr Februar 1994 Nr Februar Oslo grafiske Fra id. tilfrrd hykk Tif Fax NORGEONDELAG Gilde BØNDERNES SALGSLAG Det amerikanske forurensningstilsynet, EPA, har antydet at det vil foreslå et forbud mot bruk av klor i industriell sam menheng. Gunnar Bolstad 40 prosent av alle USAs inn sjøer og elver er uegnet tor fisking og hading på grunn av forurensing. amerikanere forven ter og er berettiget til rent vann, sier EPA-sjef Carol Browncr til Washington Post. Nå skal hun utarbeide en ny versjon av vannforurensingsloven, Clean Water Act, for å forbedre vannkvaliteten. Et av virkemidlene kan bli et lbrbud mot bruk av klorstoffer i industrien. OAH NOAH LANGOYA AS Postboks 33, 3081 Holmestrand USA forbyr klor i industrien? vil utvikle en nasjonal strategi for a erstatte, redusere eller forby bruk av klorogklor forbindelser, sa Browner pa en pressekonferanse nylig. En anonym kilde i den amerikan ske administrasjonen nyanser te Browners uttalelse overlor Washington Post ved å si at det er for tidlii å si at klor vil bli forbudt. Sterke reaksjoner MiljØorganisasjonene gir ufor heholden honnør til Browner, og tanken om et klortrbud har allerede samlet støtte langt inn i den amerikanske kongressen. ndustriens talsmenn er på sin side like sterkt i mot. er bare ett ord som gir uttrykk for vår reaksjon, sier Fred Webber, president i den amerikanske kjerni industrifor eningen: Skandale! Omstillingsprosessen som den kjemiske industrien måtte gjennom i fi)rhindelse med ut fasingen av ozonodeleggende stoller, viser at industrien ikke nødvendigvis har sa mye å fryk te. Forskere som har vært knyt tet til det såkalte klorprosjektel ved Massachusetts nstitute of Technology, har kommet fram til det motsatte: første rapportene fra klorprosjektet viste at industri en har svært mye å tjene på strenge reguleringer på miljøområdet, sier professor Ken Oy ved MT til. Oy er statsviter og ekspert på for handlinger. fra Montreal forhandlingene om ozonøde leggende stoflèr viste at de sto re kjemikalieprodusentene, som Dupont og C tjente på at KFK ble fjernet fra markedet, sier Oy. Er du humanetiker? Da vil du ta ansvar for menneskene og naturen i dette livet. Du vil bruke menneskelig fornuft, forstand og erfaring for å gjøre verden bedre. Du er ikke religios, men bygger din etikk på rent humant grunnlag. Vil du vite mer om Human-Etisk Forbund? Ring oss på telefon og be om informasjon. 1uman-EtiskForbund J Vil helst unngå iriiljøgarantien Danske myndigheter vil helst unngå å bruke miljøgarantien i EU. Denne garantien ble innført for åtte år siden, etter press fra nettopp danskene. Men fortsatt er den ikke tatt i bruk av noe EU-land. MiljØgarantien i EU ble inn ført i Den er knyttet til Romatraktatens artikkel 100 a, som omhandler den frie flyten av varer. MiljØgarantien skal sikre at enkelte land under spe sielle omstendigheter kan ta i bruk strengere miljøkrav enn andre, selv der reglene i ut gangspunktet er totalharmom sert. Men ennå har miljøgaran tien ikke vært brukt av noe land, bortsett fra at det ft)r tiden verserer en sak om PCB i EU domstolen. Forut ft)r den dan ske folkeavstemningen om EF pakken 1986, var nettopp mil jøgarantien et viktig element i myndighetenes bestrebelser for a la et ja flertall i befolknin gen. UNge avisen nl ormation er danske myndigheter nli likevel meget skeptiske til a bruke miljøgarantien. Grunnen er at hvis en slik sak skulle komme inn for EU-domstolen, og Dan mark taper, vil det være et uta lelig politisk nederlag. politiske prisen ved a tape en sak ved domstolen vil ganske enkelt være for høy i forhold til den miljømessige belastningen som skal betales, sier en sentralt plassert kilde til avisen. Bevis Et omstridt punkt i miljøgaran tien er hvem som skal bevise at en vare har så alvorlige miljøkonsekvenser at den kan for bys. EU-kornmisjonen mener at landet som bruker miljøga rantien har hevishyrden, mens danskene mener det stikk mot satte. Dette er et avgjørende punkt. fordi det i mange tilfel ler er strid mellom tekniske eksperter om et stoff er farlig eller ikke. Nettopp denne usik kerheten i miljøgarantien er en annen grunn til at Danmark ikke har vært villig til å bruke garantien. det norske Miljøvernde partementets vurdering av fir handlingsrcsultatet om miljø mellom Norge og EU, er nett opp miljøgarant ien et viktig element. Norge har fatt over gangsordning på fire r der vi har høyere miljøstandard enn EU. Etter den tid kan vi bruke miljøgarantien hvis EU og Norges regler fortsatt er ulike, mener Miljøverndepartemen tet. Men Danmarks erfaring viser altså at miljøgarantien kan gi mer problemer enn gleder for norske myndigheter. Vi retter! forrige utgave skrev vi om konsekvensene for klimagassut slippene ved en reduksjon av den internasjonale aluminiums produksjonen. Dessverre glemte vi en viktig omregning, slik at konklusjonen ble gal. Det riktige er at en planlagt reduksjon på to millioner tonn vil gi en reduksjon på mellom og tonn karbonfluorgasser. Omregnet til C02-ekvivalenter, tilsvarer dette mellom 16 og 30 millioner tonn C02. De totale C0i-utslippene i Norge er på omlag 33 millioner tonn. Vi borer for de fleste større oljeselskapene. * Smedvig Smedvig a.s. Løkkeveien 03. Postboks 110, 4001 Stavanger. Tf M0KLFC-ÅR1) id Ordet er ditt AlS FAKTA FAKT FYLKETS FELLESVASKER DA UNL KUNNSKAP RLAG* KOLONALGFtOSSS1ENES MPORTSERVCE Spets consulting group a/s NORPAPP NDUSTR

5 8 Norsk Oljesanering AS W Kvænangen Kommune Kristiansand Kommune satser på miljøvern OR6 PAPYRUS Seier eller tap? Tolk ningeri av resultatet av forhandlingene om miljø mellom Norge og EU spriker kolos salt. Striden gjelder først og fremst hva som vil skje når over gangsordningen på fire år er over. Miljforhandlingene mellom Norge og EU er ikke helt ferdi ge enna. Fortsatt gjenstar habi tat-direktivet. som først og fremst dreier seg om det beten te hval-spørsmalet. Det er van skelig a la oversikt over det som er ferdigbehandlet, fordi de enkelte dokumentene ikke forhandlingene fikk Norge gjennomslag for i bruke miljø garantien i artikkelen om det indre marked. ogsa pa saker som allerede er vedtatt i Mmix tenadet før Norge eventuelt blir medlem. dag er regelen i EU at et land ma være nedstemt i ministerradet hvis miijøgaran tien skal kunne tas i bruk. Pa dette punktet er det enighet mellom mi ljøorganisasjonene og MD. Men NNV og NU un derstreker at det enna ikke er noe land som har brukt miljø garantien i EU og som har fatt medhold i domstolen. Pa ett punkt har Norge ikke fatt overgangsordning. Som vi skrev i nr. i ar. ma vi fra første dag akseptere LUs regler om plantevernmid ler i landbruket, noe som kan føre til sterk økning av slik bruk i Norge. Nr Februar 1994 Strid om miljøresultatet Norge har ikke krevd unn tak der EU har strengere miljø regler enn Norge. Det gjelder far eksempel vannkvalitet. For en tid tilbake sa Berntsen at Norge ville kre\e unntak i for handlingne om vannkvaliteten. fordi det ville bli for d) rt for treforedlingsindustrien a opp fylle kravene. Men Norge har altsa likevel ikke gjort dette. Direktivene om vannkvalitet kan ogsa la store Økonomiske følger for mange kommuner. som ma investere i dyre rense anlegg for il bedre drikke vannskvaliteten. Nationen meldte 24. januar at Norge matte godta LUs krav om totaliredning av gaupa. Men det var ikke riktig. Norge kan fortsette med sin ksote jakt, som i dag. lar N&M Bul letin opplyst i MD. Nr Februar EØS-ll Strengere regler om svovelinnhold i fy ringsoljer, og svakere miljøkrav til okologisk landbruk. Det er to av miljokonsekvensene av den såkalte EØS pakken, som tilslutt skal bli norsk lov. rmi&m Bulletin Jon K. Berçj LØS ble nylig debattert i Stortinget. LØS l er over 400 direkti\ er og rettsakter som er edtatt i LU, etter at LU og EFTA ble enige om LØS avta len. En del av punktene dreier seg om miljø, noen av dem er meget detaljerte. Na skal LØS behandles i EFTA og LUs felles EØS-ko gir strengere miljøkrav or Norge mdc. der embetsmenn sitter. Deretter skal den tilbake til Stortinget far a bli endelig ed tatt. Da blir EØS-pakken til norsk lov. Pa disse omradene medfo rer LØS l strengere milokra i Norge enn vi har i dag: Det blir strengere krav til svovelinnholdet i visse fly tende brennstolfer. slik som autodiesel og lette lyrings Vi ma godta LUs miljprner keordning. i tillegg til det nordiske mi ljømnerket vi har i dag. Det innebærer blant annet at det kan komme ol [isiel mi jomerki ng av hvitevarer. noe som ikke fin nes i Norge i dag. Pa isse omrader ma Norge godta strengere grenser for rester av plantevernmmdler i natvarer. For atet landbruk skal kunne kalles økologisk. ma det et ter ES-avtalen først dyr kes okologisk i to eller tre ar. mens overgangsperioden i Norge i dag er minst ett ar. Fra nu a ma husholdnings apparater merkes med energi- og ressursforbruket. Svukere kruv Pa disse omradene far vi en svakere miljolovgining: Noen plantevernmidler og jordforhedringsmidler som i dag ikke er tillatt i kolo gisk jordbruk, blir na tillatt. Norge ma tillate import av farlig avfall fra andre LØSland hvis vi har kapasitet for gjenvinning av det aktuelle avfallsproduktet. Men vi kun nekte hvis det ikke finnes slik kapasitet. Utenriksdepartementet skri ver i et notat til Senterpartiets stortingsgruppe: Sprsma let om import av avfall. il for ventes ikke a skape noen reelle problemer for Norge. S iert begrenset behandlingskapasi tet og et høyt kostnadsni a il i betydelig grad mot irke uon sket import. tillegg er det, en god del miljøomrader der det ikke er forskjell mellom da gens norske regler og de nye LØS-reglene. Satelitt-buss København lanserer en sa telitt-styrt buss. følge Poli tiken kan skjermer på hol deplassene vise de reisende eventuelle forsinkelser. Bussene kan få grønt lys i lyskryssene, og sjåførene får vite om de holder ruten. Norsk Romsenter NORWEGAN SPACE CENTRE Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening Vi støtter et rent miuø 1 Stolt-Nielsens Rederi A/S A subsidiary of Stolt-Nielsen SA. Handeisbanken nvestment Banking Bæreposer og plastfolier av miljøvennlig polyeten TROMS FYLKESKOMMUNE Kværner Engineering a.s Divisjon Stavanger Weatherford Your Total Tubular Service - TTS -Partner STAVANGER BERGEN FL080 Ab tja[ 9_ V 3 7,7503:4? :0,., j17_:,,, 4:/ Norfolier [1 Norfolier as & co Datterselskap av A/S Fjeldhammer Brug Postboks 85 N-1473 Skårer, tif

6 Delte Det Tømmerreservene Det 10 N&M Buuetin Nr Februar 1994 Nr Februar 1994_ :M Bulletin 11 Urskog, hvalfangst og råderett - Det oentlige ødelegger natur DEBATT Torbjørn Dale, Sogndal H. 0. Bergesen har et innlegg i nr. om den norske urskogen og râderetten. følge hans argumenter og lo gikk vil kontinentale jurister i Brussel bedre kunne forvalte vire ressurser enn vi selv. Han bruker dette tilsynelatende som et argument for EU-medlem s 1 TNE Mei.rret Nord -$ PRODUSENT AV SLDEMEL OG SPESALMEL TL FOR d MÅLSELV KOMMUNE TNE Vest lands m eie ri et NORSAS AS tgo( SlALMAU.SEL9(.P Lilleakerveien Oslo Tif: AV FALLS BEHANDLNG fl? Av?pllilnnsamllng og spe&a!vfasmottak. SENJA WFALLSESKAP BA Bolnligen, g300 Fkn skap. Konkret viser han til den norske forvaltningen av vâre urskogsforekomster av barskog. Hvis konklusjonen til Ber gesen er riktig, er jeg enig i at det kunne være et godt argu ment for medlemskap i den europeiske union. Konklusjo nen hans er imidlertid basert pa et tenkt eksempel, med en spe kulasjon om at de kontinentale juristene i Brussel ville fredet større deler av urskogen enn det Norge har gjort i dag. Om dette er tilfelle, vet vi intet om. Jeg synes Bergesen heller burde bruke et konkret eksem pel lbr ti se hva EU mener om norsk ressursforvaltning, f.eks. viigehvalen. dette tilfellet mener jo EU at vàgehvalen skal fredes, i strid med de nor ske myndighetenes syn. Som hiolog kan jeg ikke se ut det er større grunn til à frede vage hvalen enn f.eks. elgen. Etter min mening viser dette at døm mekraften til myndighetene i EU ligger langt under det man burde kunne torvente. Jeg vil gjerne trekke dette sa langt som a si at dersom EU ikke har bedre gangsyn og dømmekraft i en, etter min mening, si enkel sak, hvordan kan man da ha tillit til EU nar det gjelder an dre saker som er langt mer komplekse og vanskelige? Her vokser arbeidsplas ser, byggevarer, papir og norske eksportirintekter Naturressursene i Norge gir oss nordmenn muligheter. Fjell med stryk og fosser, hav med fisk og olje, brede bygder og store skoger... Skognæringen i Norge gir valutarnntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger i dis trilctene. Skogbruk og skogindustri er en del av det økonomiske grunnlaget for det moderne Norge. Norske Skogs oppgave er å foredile naturressurser til kvalitetsprodukter. Konsernet har ca 5000 ansatte og produserer papir, masse og byggevarer. Norske Skog er Europas tredje største leverandør av avispapi.r, og en av Skandinavias stør ste leverandører av trelast og parkett. Skogen er en levende og fornybar ressurs. Men den må forvaltes slik at den kan bli til glede og nytte også i fremtiden. Norske Skog Norske Skogindustrier A.S Hovedkontoret: 7620 Skogn, Tif.: Fax: Oslokontoret: Vollsv Lysaker, Tif.: Fax: Naturvernforbundet er sterkt kritisk til Landbruksdeparte mentets forslag om à fortsette statsstotten til skogsdrift i vanske lig terreng. LandbruLsdepartemeitet fore slar i en ny forskrift at det statlire tilskuddel til skoisclrift i viinskelie terreng skal fortset le. forslaget kan ikke karakteriseres som annet enn oltentlig finansiert naturøde leggelse. sier lederen i Natur vernforbundet i Oslo og Akers hus, Gjermunil Andersen. l-lan begrunner dette blant annet med at et bærekruftig skogbruk forutsetter at en dcl omrader ikke hogges. L& er vedtatt at 0.9 pio seilt av Norees produktive bar skogareal skal vernes. Samti dig er det dokumentert at vil lige verneverdier ikke er fan get OPP med dagens vern. Land bruksdeparteinentets forslag betyr at skogsdriften vil herore omrader som pagrunn av ulønn somhet til nu har vært uten drift. Stalsstrilten til drift i van skelig terreng skaper kunstig lønnsomhet, og ei helt ulorsta elig dersom Landbruksdepar tementet har som ma a bidra til et htci-ekraltig skogbruk. mener Andersen. Nok tømmer lolge Gjermund Andersen er det i dagens situasjon ikke be hov for ti øke hoggingen i van skelig terreng. i nor ske skoger er mer enn tilstrek kelig til ii oppfylle industriens behov. Prognosene de neste tiarene s ser mccl all tydeliehet at industriens behov for cr kan opplylles uten ti hogge i omrader med store nattirkva iteter. sier Andersen. Han mener en avskaffelse av ord ningen med stotte til drih i vanskelig terreng il være et kostnadseffektivt tiltak. Behov For mer tømmer Bakirunnen for ordningen med gkonomisk støtte til skogs drift i ankelig terreng, er be hovet for tommer til sagbruk og treforedlingsindustrien. si er statskonsulent i Landbruks departementet. Tor nderberg. er ikke riktig at det i dagens situasjon er nok trevir ke. ndustrien trenger mer tørn ier dersom permisjoner eller oppsigelser skal unngas. me ner lnderberg. Forskri lten skal etter planen være ferdig i be gynnelsen av mars. DENTR AS LAGAVEFN 0 pot6okii2i32l LARVK Telefon ( TeleV, (034) B,r,ko627 l NO-HA HOLDNG AS Fnr,,sbnnn 30. FOsibok, FOKUS..0R9. 99 Spesial Renovasjon a.s 04 ;c,r1, 19 nns:rming Ci nvllninq TwQ122e5eo-T22eaoee9] 7 iket *ekk ftmtwer-fenk TOSHBA KOPMASKNER MLJØVENNLG - KKE BARE PÅ PAPRET! TOSFBA KOPMASKNER inngår i et totalt miljokonsept som også fører til bedret innemiljø ved: ozonfilter meget lavt støynivå returordning for forbruksartikler og slitedeler. bruk av miljøpapir godkjent av Stiftelsen for Miljømerking. TOSHBAS nye generasjon av kopirnaskiner opprettholder fortsatt en høy drifts sikkerhet og effektivitet ved: automatisk papirvalg. automatisk forstørring og forminsking. auto matisk og meget rask to-sidig kopiering kraftig zoom fra 50%-200% utvidet levetid pi maskin så vel som forbruksartikler. Kontakt: SCRBONA NORGE AS Telefon: Telefax: TOSHBA c1

7 En En 12 N&M BU februar 1994 Departement støtter ugeutryddiiig Landbruksdeparte mentets støtte til blant annet drenering av våtmarker truer flere fuglearter som tidligere har hatt oppholdssted her. 70 prosent av verdens 9600 fuglearter klarer ikke å kjempe mot menneskapte trusler VNJE fuglearter risikerer total utryd delse i nær framtid. Dette slas fast i en rapport fra organisa sjonen BirdLifu nternational i England. Skogshogst, plante gifter, drenering av våtmarker og oljeutslipp sender millioner av fugler i døden. Dersom fu glebestandene reduseres ytter ligere, risikerer vi en invasjon av insekter og gnagere som rotter og mus, advarer rappor ten. 65 arter i Norge følge rapporten Truete arter i Norge, som utgis av Direkto ratet fornaturforvaltning (DN), har vi 249 ulike fuglearter i Norge. Av disse er 65 arter pa den såkalte rødlisten arter som er truet av utryddelse. Den norske rapporten slar klart fast at det er de menneskeskapte påvirkningene som har størst betydning, selv om ogsa ting som klima kan spille inn. Mange av artene pa rødlisten oppholder seg størsteparten av livet utenftir Norges grenser, og DN understreker derfor viktig heten av internasjonalt samar beid. F.eks. har store forand ringer pa vinteroppholdsstedet ofte vist seg å ha avgjørende betydning lor artens status i Norge,jfr. dverggås og dens vin teroppholdssteder ved Svartehavet som gjennomgar forand ringer pga. drenering og jord bruk, heter det i rapporten. Støtte til endret urealbruk Norge gir Landbruksdeparte mentet økonomisk støtte nett opp til drenering av vatmarker. Sammen med blant annet skogs drift, endringer i jordbruket, miljøgifter og oljesøl, er det drenering av vatmarker som truer mange arters livsgrunn lag. )N er kritiske til denne lormen for støtte og karakte riserer politikken som forfui let. endring av disse til skuddene er på gang. Men slik de fungerer i dag, fører de til enorme miljøødeleggelser, sier Øystein Størkersen i 1)N til. følge StØrkersen er også et mer intenstjordbruk alvorlig. Oftere innhøstning skaperpro blem lor de fuglene som hek ker i akrene. løsning kan være a avsette flere metre fur vannkanten som uberørt omrade til fugle, plante og dyreliv, sier Strkersen. HAMMERFEST EL. VERK Freia Marabou Suchard a.s SJØLYSTSENTERET, OSLO MARS Clinton vil bruke KFK i bilen Clinton-administrasjo nen ønsker økt pro duksjon av den sterkt ozonnedbrytende gassen KFK, av hen syn til bileierne. Sel skapet DuPont hadde planer om å slutte å produsere KFK i år, men har nå gått med på å utvide produk sjonen til ut København i 1992 gikk USA med paa kutte ut KFK-produk sjonen innen utgangen av (iigantselskapet DuPont gikk lenger og vedtok på egen hånd a kutte produksjonen innen dette årets utgang. Men det ble for sterkt ft)r de amerikanske myn dighetene, representert ved for urensningstilsynet (EPA). EPA bad DuPont om å produsere hele tonn KFK i Til sammenligning er den norske importen nå pa omlag 200 tonn i aret. Det er hensynet til bilbruker ne som har fatt Clinton-admi nistrasjonen til a be om mer KFK. over hundre millioner biler i USA er det air-condition med KFK. Med utfasing av KFK produksjonen i ar, ville ameri kanerne allerede nå måtte inn stallere nytt utstyr i bilene sine. Det kan de utsette, ogsa til etter En del av den KFK-gassen som DuPont skal produsere, vil oppbevares i en bank lbr framtidig bruk. Mijøa vçjift Nederland vil det bli krevd 250 Gylden ved kjøp av ny bil. nntekten skal gjøre det mulig å gjenbru ke materialene når bilen blir til avfall. Produsen ter, importører, opphug gere og verksteder skal administrere programmet. (nternationalt Miljønyt)

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47 Innhold Introduksjon...13 Del I lean som globetrotter...15 KapIttel 1 Den norske modellen...17 1.1 Utviklingen av den norske modellen frem til andre verdenskrig..19 1.2 Produktivitet og gjenreisning...22

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Kapittel 2 Slik er vi: sje nan se og hvordan vi har utvik let oss 49

Kapittel 2 Slik er vi: sje nan se og hvordan vi har utvik let oss 49 Innhold Introduksjon 17 Kapittel 1 Å forstå sjenanse 21 Vanlig sjenanse og plagsom sjenanse 23 Sjenanse og sosial angstlidelse 24 Negative stereotyper 25 Positive aspekter ved sjenanse 26 Kjente sjenerte

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer