Kravspesifikasjon TIN konstruksjon
|
|
- Ragnhild Øverland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kravspesifikasjon TIN konstruksjon Dokumentets dato Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 1
2 Innholdsfortegnelse Kravspesifikasjon konstruksjon av terrengoverflatemodell... 5 Fagkompetanse... 5 Oppdragsbeskrivelse ved avrop... 5 TIN konstruksjon - Kommunedelplan Kontroll av mottak Bestillingsskjema TIN... 6 FKB-Vektordata... 6 Laserdata... 7 Ortofoto Kontroll av kvalitet Laserdata Metadata Klassifisering Høydekontroll Grunnriss Ortofoto Metadata Fullstendighet FKB-Vektordata Metadata Fullstendighet SOSI Store høydeavvik Tilrettelegging av datasett Høydejustering Laserdata FKB-Vektordata Laserdata Redusert punktsky Laserdata i vegbanen Vektordata Utvalg av FKB-Vektordata Konstruere TIN Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 2
3 4.1 Kontroller modellen Kontroll av vegbane og terreng Leveranse til Statens vegvesen Programvare Rådata Benyttede data Kontrollrapporter Modell leveranse Sluttrapport Filstruktur ved leveranse TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan Kontroll av mottak Bestillingsskjema TIN FKB-Vektordata Landmålte data Laserdata Ortofoto Kontroll av kvalitet Laserdata Metadata Klassifisering Høydekontroll Grunnriss Ortofoto Metadata Fullstendighet FKB-Vektordata Metadata Landmålte data Metadata Fullstendighet SOSI Store høydeavvik Topologi Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 3
4 3 Tilrettelegging av datasett Høydejustering Høydekontroll på harde flater Høydekontroll i terreng Laserdata Redusert punktsky Laserdata i vegbanen Vektordata Utvalg av vektordata Konstruere TIN Kontroller modellen Kontroll av vegbane og terreng Leveranse til Statens vegvesen Programvare Rådata Benyttede data Kontrollrapporter Modell leveranse Sluttrapport Filstruktur ved leveranse Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 4
5 Kravspesifikasjon konstruksjon av terrengoverflatemodell Formålet med dokumentet er å beskrive konstruksjon av en terrengoverflatemodell på en best mulig måte. Terrengoverflatemodellen skal være en TIN, en modell hvis form er beskrevet ved hjelp av trekanter. Videre i dokumentet benyttes uttrykket TIN for denne konstruerte terrengoverflatemodellen. Kravspesifikasjonen er inndelt i to delspesifikasjoner: TIN konstruksjon - Kommunedelplan TIN konstruksjon - Regulerings- og Byggeplan Prosjektets planfase er en veileder for valg av delspesifikasjon, men de interne prosjektgruppene hos oppdragsgiver vurderer hvilken av de to delspesifikasjonene som skal ligge til grunn for konstruksjonen av terrengoverflatemodell for det aktuelle prosjektet. Det kan være aktuelt å konstruere TIN ved en kombinasjon, der TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan benyttes nær veg, og TIN konstruksjon Kommunedelplan benyttes lengre fra vegen. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å revidere kravspesifikasjonen. Retter oppmerksomheten spesielt mot muligheten til å korrigere laserdata i terreng ved bruk av FKB-AR5. Fagkompetanse Oppdragsgiver krever at tilbyder selv innehar nok kompetanse innen landmåling, fotogrammetri og laserdata til å kunne ta avgjørelser på hvilke datasett som skal benyttes hvor i en TIN konstruksjon som kombinerer de forskjellige fagområdene. Dersom leverandør ønsker å benytte en annen metode for kontroll og konstruksjon enn den som kommer frem i dette dokumentet, forventes en grundig beskrivelse på planlagt utførelse for alle ledd med informasjon om programvare og kontrollrutiner. Oppdragsbeskrivelse ved avrop Leverandør skal få informasjon om hvilken delspesifikasjon som skal benyttes, samt all relevant informasjon tilknyttet oppdraget, før oppstart. TIN konstruksjon - Kommunedelplan For denne delspesifikasjonen skal det kun benyttes data som allerede foreligger gjennom Geovekst samarbeidet. Ingen ny datainnsamling skal være nødvendig da resultatet er tiltenkt Kommunedelplan. Grunnlagsdata for TIN konstruksjon - Kommunedelplan skal være: FKB vektordata fra Statens vegvesen sine servere Laserdata fra Geovekst Ortofoto fra Statens vegvesen sine servere eller «Norge i bilder». Hvilke programverktøy som blir benyttet til kontroll og konstruksjon skal dokumenteres. All kontroll og eventuelle endringer skal dokumenteres. Alle områder hvor laserdata eller FKB vektordata har Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 5
6 blitt endret fra de opprinnelige mottatte data skal dokumenteres med polygon og løpenummer, slik at området er sporbart i en rapport. Data skal leveres i spesifisert koordinatsystem og høydegrunnlag, selv om grunnlagsdata befinner seg i et annet. 1 Kontroll av mottak Med mottak menes data oppdragsgiver har til disposisjon gjennom Geovekst, som leverandør skal benytte seg av. Leverandør utfører mottakskontroll. Oppdragsgiver skal levere følgende data til leverandør: FKB vektordata Laserdata Ortofoto Data skal ligge strukturert som følger: Fig1. Data ved leveranse til leverandør 1.1 Bestillingsskjema TIN Med dataene leveres et bestillingskjema med relevant informasjon for konstruksjon av TIN for det aktuelle prosjektet. Bestillingskjemaet vil inneholde følgende informasjon: Koordinatsystem og høydegrunnlag for leveranse til Statens vegvesen Hvilken delspesifikasjon som skal benyttes Utstrekning på prosjekt Informasjon om datagrunnlaget og metadata Utført klassifisering i laserdata Kontaktperson hos Statens vegvesen Tidsfrist for leveranse Eventuell annen relevant informasjon og retningslinjer for prosjektet 1.2 FKB-Vektordata Alle data skal som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at data, med metadata, er levert. Relevante metadata følger dataene på objektnivå i henhold til SOSI-standarden. Følgende FKB datasett skal foreligge: FKB-Veg FKB-Vann (Hvis det eksisterer i eller nær prosjektområdet.) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 6
7 1.3 Laserdata Alle data skal som et minimum leveres på LAS format, altså originaldataene. Kontroller at data med metadata er levert. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved laserdata og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. Det samme gjelder dersom kun XYZ filer med bakkepunkter foreligger. Dersom laserdata ikke eksisterer for det aktuelle området vil FKB-Høydekurve leveres for TIN konstruksjon Kommunedelplan. 1.4 Ortofoto Kontroller at ortofoto med metadata er levert. Dersom ortofoto ikke eksisterer for området, eller eventuelt har kjente mangler er dette angitt i bestillingsskjemaet. 2 Kontroll av kvalitet Når mottak av data er verifisert skal kvaliteten på datasettene kontrolleres. Oppdragsgiver skal kontaktes dersom avvik av større grad enn forventet, i henhold til standarder og informasjon mottatt fra oppdragsgiver, oppdages. 2.1 Laserdata Årsaken til at laserdata skal kontrolleres er at et gitt område oppdragsgiver er interessert i som regel kun er en liten bit av et større datasett anskaffet gjennom Geovekst samarbeidet. Det er lite trolig at dette området er kontrollert. Det som skal kontrolleres er: Metadata Klassifisering Høyde Metadata Metadata er av stor interesse. Slik informasjon kan raskt være med på å avgjøre om et datasett kan benyttes eller ikke, eventuelt om datasettet må endres for å treffe krav til koordinatsystem og høydegrunnlag. Følgende metadata tilstrebes å være tilgjengelig for leveranse til leverandør: Datafangstdato FKB-Laser standard/ kvalitet Type skanning Koordinatsystem og høydegrunnlag Opprinnelse Link til rapport for prosjektleveranse Historikk (for eksempel informasjon om ny prosessering og feilretting) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 7
8 2.1.2 Klassifisering Klassifisering er et resultat av ulike matematiske operasjoner utført på en punktsky, for å trekke ut ønsket informasjon. I Statens vegvesen er det hovedsakelig LAS formatets klasse 2, bakkeklassen, som er av interesse. Følgende i bakkeklassen skal kontrolleres: Støy Fullstendighet Vann Bratt terreng og overheng Bakkepunkter i vegetasjon Bru og kulvert Annet Støy Defineres ofte som low points og- eller high points. Dette er punkter som enten er forårsaket av sensorstøy eller uønskede effekter ved refleksjoner fra bakken, og kan medføre grove feil i terrengmodellen. Slike punkter skal ikke ligge i bakkeklassen. Fig2. Feilklassifisering av bakkepunkter Low points. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 8
9 Fig3. Feilklassifisering er korrigert.(fkb-laser10 data) Fullstendighet Hele prosjektområdet skal være dekket av laserdata generelt og bakkepunkter spesielt Vann FKB data for definert vannkant benyttes. Finnes det områder med vann, elv, bekk eller lignende skal dette omklassifiseres til LAS-formatets klasse Bratt terreng og overheng Problematikken med overheng er kjent i flere fagmiljø. Problemet dukker også opp ved prosessering av laserdata. I laserdatasett vil dessuten områder med bratt terreng ofte miste en del av terrenget der en bratt skråning begynner, se Fig4. Årsaken er at de prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkt er automatiske, og parameterne blir tilpasset størst mulig del av datasettet. Det vil si at en mer manuell jobb ofte er nødvendig i områder med bratt terreng, og det blir sjelden gjort godt nok etter oppdragsgiver sine ønsker. Overheng velger oppdragsgiver å legge mindre vekt på, og kan i hovedsak ignoreres for TIN konstruksjon - Kommunedelplan. Bratt terreng derimot skal rettes opp, om feil oppdages. Fig4 under illustrerer et typisk eksempel på bratt terreng som skal endres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 9
10 Fig4. Manglende klassifisering i bratt terreng.(fkb-laser10 data) I Fig4 må bakkepunktene fortettes slik at mer relevant terreng kommer med. Dette vil være en manuell operasjon, i de områdene det gjelder. For mye klassifisert bakke i slike områder er heller ikke bra, men dette er en avveiing leverandør må vurdere. Å digitalisere en terrenglinje nærmere skråningskanten, i punktskyen, kan benyttes som et alternativ. Ved en slik løsning må terrenglinjen inngå som brytningslinje i TIN konstruksjonen. Fig5. Manglende klassifisering er her korrigert (FKB-Laser10 data) Bakkepunkter i vegetasjon Tett vegetasjon vil gi et tynnere punktgrunnlag på bakken. Dette kan medføre at de automatiske prosessene som er benyttet for å klassifisere bakke tar med punkter i vegetasjonen. Dette er en problemstilling som spesielt gjør seg gjeldende i lav og tett vegetasjon, og i vegetasjonsområder ned mot vannarealer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 10
11 Fig6. Feil klassifisering av bakke, vegetasjon er blitt tatt med. (FKB-Laser10 data) Fig7. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) Bru og kulvert Automatiske prosesser kan påføre feil i terrengmodellen i områder med bru. Problemområdene kan være oversett eller utført mangelfullt i den manuelle klassifiseringen. (Se Fig8 og Fig9). Dette skal korrigeres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 11
12 Fig8. Feilklassifisering, bru er delvis klassifisert som bakke. (FKB-Laser10 data) Fig9. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) Forskjellen på bru og kulvert kan være misforstått av den som har utført den manuelle klassifiseringen av datasettet. Fig10 viser et eksempel der kulvert er blitt tolket som bru og forsøkt fjernet fra terrengmodellen. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 12
13 Fig10. Feilklassifisering av bakke, kulvert er delvis fjernet. (FKB-Laser10 data) Fig11. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) Annet Dersom annet enn kun bakke er definert i originaldataene, skal dette også kontrolleres Høydekontroll Den absolutte nøyaktigheten i høyde på FKB data fra fotogrammetri og FKB-Laser10 eller FKB- Laser20 fra laserdata er ulik. Laserdata er datainnsamlingsmetoden som egner seg best til høydedefinisjon av disse to datainnsamlingsmetodene. Det trengs landmålte kontrollpunkter for å kontrollere laserdata. FKB vektordata fra fotogrammetri er ikke godt nok. Foreligger relevante kontrollpunkter på harde flater for prosjektet, skal det gjennomføres en høydekontroll. Kontrollen skal dokumenteres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 13
14 2.1.4 Grunnriss Kontroll i grunnriss forutsetter høyere punkttetthet enn definisjonen i FKB-Laser10 og FKB-Laser20, og vil derfor ikke bli gjennomført med kravene som ligger til grunn for TIN konstruksjon - Kommunedelplan. 2.2 Ortofoto Ortofoto av nyeste dato prioriteres. Formålet er kun visuelt, som en hjelp til å tolke laserdata og vektordata Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem Datafangstdato Pixeloppløsning Fullstendighet Ortofoto skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet. 2.3 FKB-Vektordata Vektordata skal kontrolleres da disse kan inneholde feil og mangler, noe som vil ha innvirkning på en TIN. Det påpekes at vektordata fra Geovekst i utgangspunktet er kontrollert, og at en kontroll i denne prosessen for TIN konstruksjon skal ligge i tidsbruk to timer per 10 kilometer prosjekt på objekter jfr. «3.3.1 Utvalg av FKB-Vektordata» Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag FKB kvalitet Datafangstdato Fullstendighet Vektordata skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet SOSI Det kan forekomme feil i objekttypene, disse skal verifiseres. Benytt ortofoto og laserdata til å kontrollere vektordata Store høydeavvik Sjekk at det ikke foreligger store avvik i høyde. Dette kan gjøres ved å trekke ut linjepunktene og kjøre en kontrollrapport mot laserdata. Kontrollen bør gjøres mot bakkeklassen i laserdataene. Eventuelle endringer i vektordata skal begrunnes og dokumenteres. 3 Tilrettelegging av datasett Datasett fra ulike innsamlingsmetoder vil ha avvik i forhold til hverandre. Hvilke datasett som skal prioriteres til hva er beskrevet under. 3.1 Høydejustering Laserdata vil ha en høyere prioritering for høydedefinisjon enn FKB vektordata. Derfor skal FKB vektordata i TIN konstruksjon - Kommunedelplan tilpasses laserdata, ikke omvendt, dersom det finnes egnede kontrollområder i prosjektet. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 14
15 3.1.1 Laserdata Dersom det foreligger en rapport fra avsnitt «2.1.3 Høydekontroll» skal en høydejustering av laserdata utføres. En høyderapport etter en eventuell høydejustering skal da foreligge FKB-Vektordata For et godt estimat på høydeavvik mellom FKB vektordata og laserdata trengs vektordata på harde flate områder. Årsaken er todelt. For det første har ikke FKB-Laser10 eller FKB-Laser20, per definisjon, god nok punkttetthet for å kunne nyttiggjøre seg av FKB vektordata i knekkpunkt områder. For det andre er laserdata, innsamlet fra fly eller helikopter, rundt tre ganger mer unøyaktig i grunnriss enn i høyde. Dette vil også gi utslag i knekkpunkt områder. Senterlinjen i vegbanen, objekttype Veg (KURVE, senterlinje), er ikke et krav i leveranse av FKB-Veg. Det er dermed ikke gitt at det vil foreligge vektordata som egner seg til å estimere nødvendig høydejustering av FKB vektordata. En slik justering bortfaller dermed i hovedsak fra TIN konstruksjon - Kommunedelplan. Dersom prosjektet inneholder vektordata som vurderes egnet kan en eventuell høydekontroll av FKB vektordata utføres. Vektordataene tilpasses laserdata. Leverandørs vurdering, og kontrollrapport før og etter høydejustering, skal dokumenteres. 3.2 Laserdata Ikke benytt mer data enn nødvendig. En fornuftig avgrensning vil være et bufferområde på 200 meter, altså 100 meter på hver side av senterlinje av eksisterende prosjekt, dersom ikke annet er bestemt Redusert punktsky Rå laserdata kan gi svært store datamengder. Det er derfor ønskelig å redusere datamengden ved å filtrere bort punkter som ikke er nødvendig for å beskrive terrengformasjonene. En reduksjon skal utføres i hele prosjektområdet. Veldefinerte jevne flater vil gi en større datareduksjon enn kuperte områder. I Fig12 presenteres denne ideen, der de grå punktene er filtrert bort, da de røde punktene er tilstrekkelig for å beskrive terrenget. Metode benyttet for å redusere punktskyen skal beskrives av leverandør. Å eliminere annen hvert punkt eller tilsvarende er ikke godkjent metode for å redusere en punktsky. Fig12. Redusert punktgrunnlag for TIN Kontroller modellene Kontroller opprinnelig modell mot tynnet modell. Den utførte punktreduksjonen i «3.2.1 Redusert punktsky» skal ikke forringe kvaliteten til den opprinnelige modellen, kun fjerne punktene som ikke er nødvendige for å beskrive terrengformasjonene. Dokumentasjon på hvor mange prosent opprinnelig modell er redusert skal foreligge Laserdata i vegbanen Oppdragsgiver ønsker å benytte vektordata i vegbanen. Laserpunkter i vegbanen skal derfor fjernes fra det reduserte punktgrunnlaget. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 15
16 3.3 Vektordata En tilrettelegging av vektordata i form av avgrensninger og fortetting vil være nødvendig Utvalg av FKB-Vektordata I FKB-data som leveres er det kun et utvalg av vektordataene som egner seg til bruk som brytningslinjer i en TIN. Data som skal benyttes dersom de eksisterer i prosjektområdet, om ikke annet er bestemt, følger under: Vegdekkekant Vegskulderkant (Benyttes ikke dersom sammenfallende med Vegdekkekant) Kjørebanekant (Benyttes ikke dersom sammenfallende med Vegdekkekant) Fortauskant (Eventuell HREF TOP og HREF UKJENT benyttes ikke) Trafikkøykant (Eventuell HREF TOP og HREF UKJENT benyttes ikke) VegkantAvkjørsel VegkantFiktiv GangSykkelvegkant Gangvegkant VegkantAnnetVegareal Bemerker at 7002 Veg (senterlinje) ikke er med i utvalget av vektordata. Årsaken er, som nevnt under «3.1.2 FKB Vektordata», at senterlinjen ikke er et krav i leveranse av FKB-Veg. Senterlinjen kan trekkes ut fra Statens vegvesens NVDB og er definert i FKB-Vegnett, men den gjennomgående nøyaktigheten på disse kurvene anses ikke som god nok til dette formålet, slik at senterlinjen bortfaller til bruk i TIN konstruksjon Kommunedelplan Topologi Dersom FKB vektordataene ikke er lukket på en slik måte som er naturlig for å beskrive vegbanens form skal dette utføres. Fig13 viser et eksempel på denne problemstillingen. Områder som busslommer, private- og andre avkjøringer fra hovedveg skal også lukkes. Duplikater og kryssende linjer skal ikke forekomme. Fig13. Kryssområde med (til høyre) og uten (til venstre) nødvendig brytningslinje. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 16
17 I Fig13 vises et kryssområde med- og uten brytningslinje. Områder uten naturlige brytningslinjer kan resultere i store avvik i vegens fall, noe som ikke er ønskelig Fortetting av vektordata Fortetting av data skal utføres, da TIN konstruksjon skal ta tak i punkter eller nodepunkter tilknyttet en eller flere linjer. Punktavstanden på linjer som beskriver vegkroppen og- eller gang- og sykkelveg skal ikke være større enn 5 meter. 4 Konstruere TIN Når laserdata og vektordata er kontrollert og ansett som godt nok, kombineres datasettene i en TIN konstruksjon. Vektordata benyttes i vegkroppen og laserdata benyttes utenfor vegkroppen. Modellen skal ikke overstige 100MB, om ikke annet er avtalt. Er prosjektet større skal modellen deles opp på en logisk måte, uten overlapp eller kryssende linjer. 4.1 Kontroller modellen Det skal utføres en kontroll av TIN etter konstruksjon Kontroll av vegbane og terreng Det antas nå at datasettene er så gode som de kan bli, hver for seg, men når datasettene kombineres kommer eventuelle avvik mellom dem veldig godt frem med en skyggemodell av TIN. En skyggemodell er altså å foretrekke for denne kontrollen, men uansett kontrollmetode skal kontrollen dokumenteres. 5 Leveranse til Statens vegvesen Ved en leveranse til oppdragsgiver skal en rapport, på hvordan dataene er kontrollert og TIN konstruert, foreligge. Leveransen er ikke fullkommen dersom rapporten ikke foreligger. Prosjektfiler for kontroll og konstruksjon skal leveres på originalformat fra benyttet programpakke. I tillegg skal leveransen oppfylle det som er videre beskrevet i dette kapittelet. 5.1 Programvare Navn på programvare benyttet til kontroll og konstruksjon skal opplyses til oppdragsgiver. 5.2 Rådata En skriftlig dokumentasjon på hva som er mottatt fra oppdragsgiver skal foreligge. Dersom det har forekommet problemer eller mangler ved rådataene skal det belyses. 5.3 Benyttede data Data benyttet i TIN konstruksjonen skal foreligge og hvorfor noe data eventuelt ikke er anvendt skal begrunnes. Data som er endret, for å tilpasse datasettene best mulig i henholdt til kvalitet, skal dokumenteres. Endringer i vektordata skal som et minimum leveres på SOSI, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. I tillegg skal vektordata leveres på DWG eller DGN format. Det påpekes at alle enkeltobjekter i FKB vektordata som er endret utover en eventuell prosjektbestemt høydejustering skal lagres i nye filer, slik at det enkelt kan spores hvor endringene er gjort. Er deler av en linje eller polygon endret er hele linjen eller polygonet å anse som et endret objekt. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 17
18 Endringer i laserdata skal leveres på LAS format, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. Polygoner som definerer områder med endringer av klassifisering i laserdata skal leveres på SOSI, men kan og leveres på DWG- eller DGN-format. Er ingen endringer i datasettene gjort, skal dette begrunnes. 5.4 Kontrollrapporter Alle programrapporter benyttet i kontroll og- eller konstruksjon skal foreligge. 5.5 Modell leveranse TIN skal leveres på formatene: DWG og- eller DGN LandXML Originalformat til benyttet program 5.6 Sluttrapport Sluttrapport, der oppdraget beskrives i sin helhet, skal foreligge. 5.7 Filstruktur ved leveranse Filstrukturen skal se ut som Fig14, ved en leveranse til oppdragsgiver. Fig14. Mappestruktur ved leveranse til oppdragsgiver. Følgende skal ligge i de forskjellige mappene: CAD o DGN: Dersom Microstation er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger konstruert i disse tegningene leveres. o DWG: Dersom annet CAD verktøy er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger konstruert i disse tegningene leveres. Laserdata på LAS format o Avgrenset og kontrollert: Kun benyttede og eventuelle endrede data o Tynnet modell: Redusert punktsky for TIN Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 18
19 Prosjektfiler o Alle prosjektfiler benyttet til kontroll og konstruksjon skal leveres på benyttede programmers originalformat, slik at oppdragsgiver har mulighet til å gjenskape ogeller endre data, om nødvendig. Rapport o Høyderapport: Alle høyderapporter navngitt etter kapittel o Eventuelt andre rapporter benyttet til å estimere kvaliteten på datasettene. o Sluttrapport SOSI etter gjeldende SOSI-versjon o Bemerkninger: Områder med bemerkninger skal være dokumentert med polygoner. o Endrede data: Alle endrede punkt- og vektordata.(gjelder ikke laserdatapunkter) TIN o CAD: DWG og DGN eller DXF o LandXML Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 19
20 TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan For denne delspesifikasjonen skal grunnlagsdata fra laserdata og landmålte data kombineres. Resultatet er tiltenkt Regulerings- og Byggeplan. FKB vektordata vil foreligge som støtte for tilrettelegging av data, men skal ikke benyttes i selve TIN konstruksjonen. Landmålingsdataene kan foreligge ved henvendelse om TIN konstruksjon, men skal også kunne innhentes av oppdragstaker dersom behov, enten ved bruk av egne ressurser eller underleverandør. Dersom landmålingsdataene allerede foreligger og det er feil eller mangler i innmålingene, skal oppdragsgiver kontaktes slik at det respektive firmaet får rettet opp i disse feilene eller manglene. Grunnlagsdata for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan skal være: FKB vektordata Landmålte data Laserdata fra Geovekst eller Statens vegvesen sine egne bestillinger Ortofoto fra Statens vegvesen sine servere eller «Norge i bilder». Laserdata kan ha andre nøyaktighetskrav enn FKB-LASER10 og FKB-LASER20. Det menes her at laserdata kan ha høyere punkttetthet og nøyaktighet enn vanlige Geovekst prosjekter. Bilbåren skanning vil kunne være datagrunnlag for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan. Hvilke programverktøy som blir benyttet til kontroll og konstruksjon skal dokumenteres. All kontroll og eventuelle endringer skal dokumenteres. Alle områder hvor landmålte data eller laserdata eventuelt har blitt endret fra de opprinnelige mottatte data skal dokumenteres med polygon og løpenummer, slik at området er sporbart i en rapport. Data skal leveres i spesifisert koordinatsystem og høydegrunnlag, selv om grunnlagsdata befinner seg i et annet. 1 Kontroll av mottak Med mottak menes data oppdragsgiver har til disposisjon gjennom Geovekst eller egne bestillinger, som leverandør skal benytte seg av. Leverandør utfører mottakskontroll. Oppdragsgiver skal levere følgende data til leverandør: FKB vektordata Laserdata Ortofoto Landmålte data kan være en del av leveransen fra oppdragsgiver eller innhentes av oppdragstaker dersom behov. Data skal ligge strukturert som følger: Fig1. Data ved leveranse til leverandør Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 20
21 1.1 Bestillingsskjema TIN Med dataene leveres et bestillingskjema med relevant informasjon for konstruksjon av TIN for det aktuelle prosjektet. Bestillingskjemaet vil inneholde følgende informasjon: Koordinatsystem og høydegrunnlag for leveranse til Statens vegvesen Hvilken delspesifikasjon som skal benyttes Utstrekning på prosjekt Metadata til datagrunnlaget Utført klassifisering i laserdata Kontaktperson hos Statens vegvesen Tidsfrist for leveranse Eventuell annen relevant informasjon og retningslinjer for prosjektet 1.2 FKB-Vektordata Alle data skal som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at data, med metadata, er levert. Det påpekes at FKB data kun benyttes som støtte i arbeidet, og skal ikke være en del av TIN modellen. Følgende FKB datasett skal foreligge: FKB-Vann (Hvis det eksisterer i eller nær prosjektområdet.) FKB-AR5 FKB-Veg 1.3 Landmålte data Hvis landmålte data foreligger ved henvendelse, og blir levert av oppdragsgiver, skal alle data som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at alle tilgjengelige data, med metadata er levert. Spesifisert bestilling av de landmålte dataene skal eventuelt foreligge. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved landmålte data og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. 1.4 Laserdata Alle data skal som et minimum leveres på LAS format, altså originaldataene. Kontroller at data med metadata er levert. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved laserdata og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. Det samme gjelder dersom kun XYZ med bakkepunkter foreligger. Dersom laserdata ikke eksisterer for det aktuelle området vil bestilling av landmåling inkludere terrengmålinger, og FKB-Høydekurve vil leveres om TIN konstruksjon ønskes i større utstrekning enn terrengmålingene. 1.5 Ortofoto Kontroller at ortofoto med metadata er levert. Dersom ortofoto ikke eksisterer for området, eller eventuelt har kjente mangler er dette angitt i bestillingsskjemaet. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 21
22 2 Kontroll av kvalitet Når mottak av data er verifisert skal kvaliteten av datasettene kontrolleres. Oppdragsgiver skal kontaktes dersom avvik av større grad enn forventet, i henhold til standarder og informasjon mottatt fra oppdragsgiver, oppdages. 2.1 Laserdata Årsaken til at laserdata skal kontrolleres er at et gitt område oppdragsgiver er interessert i som regel kun er en liten bit av et større datasett anskaffet gjennom Geovekst samarbeidet. Det er lite trolig at dette området er kontrollert. Kvalitet på eventuelle datasett anskaffet i regi av Statens vegvesen skal også verifiseres. Det som skal kontrolleres er: Metadata Klassifisering Høyde Metadata Metadata er av stor interesse. Slik informasjon kan raskt være med på å avgjøre om et datasett kan benyttes eller ikke, eventuelt om datasettet må endres for å treffe krav til koordinatsystem og- eller høydegrunnlag. Følgende metadata tilstrebes å være tilgjengelig for leveranse til leverandør: Datafangstdato FKB-Laser standard/ kvalitet Type skanning Koordinatsystem og høydegrunnlag Opprinnelse Link til rapport for prosjektleveranse Historikk (for eks informasjon om ny prosessering/feilretting) Klassifisering Klassifisering er et resultat av ulike matematiske operasjoner utført på en punktsky, for å trekke ut ønsket informasjon. I Statens vegvesen er det hovedsakelig LAS formatets klasse 2, bakkeklassen, som er av interesse. Følgende i bakkeklassen skal kontrolleres: Støy Fullstendighet Vann Overheng Bakkepunkter i vegetasjon Bru og kulvert Annet Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 22
23 Støy Defineres ofte som low points og- eller high points. Dette er punkter som enten forårsakes av sensorstøy eller uønskede effekter ved refleksjoner fra bakken, og kan påføre grove feil i terrengmodellen. Slike punkter skal ikke ligge i bakkeklassen. Fig2. Feilklassifisering av bakkepunkter Low points. (FKB-Laser10 data) Fig3. Feilklassifisering er korrigert.(fkb-laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 23
24 Fullstendighet Hele prosjektområdet skal være dekket av laserdata generelt og bakkepunkter spesielt Vann FKB data for definert vannkant benyttes. Finnes det områder med vann, elv, bekk eller lignende skal dette omklassifiseres til LAS formatets klasse Bratt terreng og overheng Problematikken med overheng er kjent i flere fagmiljø. Problemet dukker også opp ved prosessering av laserdata. I laserdatasett vil dessuten områder med bratt terreng ofte miste en del av terrenget der en bratt skråning begynner, se Fig4. Årsaken er at de prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkt er automatiske, og parameterne blir tilpasset størst mulig del av datasettet. Det vil si at en mer manuell jobb ofte er nødvendig i områder med bratt terreng, og det blir sjelden gjort godt nok etter oppdragsgiver sine ønsker. Problemstillingen ved bratt terreng kan medføre større massefeil i et prosjekt og skal korrigeres, om feil oppdages. Fig4 under illustrerer et typisk eksempel på bratt terreng som skal endres. Fig4. Uklassifisert, bratt terreng (Bilbårne laserdata) I Fig4 vises laserdata i hvitt og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt. I dette tilfellet må bakkepunktene fortettes slik at mer relevant terreng kommer med. Dette vil være en manuell operasjon, i de områdene dette gjelder. For mye klassifisert bakke i slike områder er heller ikke bra, men dette er en avveiing leverandør må vurdere. Å digitalisere en terrenglinje nærmere skråningskanten, i punktskyen, kan benyttes som et alternativ. Ved en slik løsning må terrenglinjen inngå som brytningslinje i TIN konstruksjonen. Overheng velger oppdragsgiver å legge mindre vekt på, da massene som faller bort ofte er et minimum, og kan i hovedsak ignoreres. Fig5 viser et overhengområde med laserdata i hvitt og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt. Er prosjektet dominert av denne typen terreng vil masseavviket bli relevant. I slike tilfeller skal oppdragsgiver varsles. Oppdragsgiver skal uansett motta en oversikt over alle områder med overheng, ved leveransen. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 24
25 Fig5. Eksempel på overheng(bilbårne laserdata) Det kan forekomme tilfeller der det er utført manuell klassifisering, en fortetting av bakkepunktene i overhenget, som medfører en del problemer i TIN konstruksjonen. Fig6 presenterer laserdata i hvitt, og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt, dersom overhenget er fortettet med bakkepunkter. De automatiske prosessene vil ikke medføre slike situasjoner. Fig6. Eksempel på overheng ved manuell fortetting av bakkepunkt Bakkepunkter i vegetasjon Tett vegetasjon vil gi et tynnere punktgrunnlag på bakken. Dette kan medføre at de automatiske prosessene som er benyttet for å klassifisere bakke tar med punkter i vegetasjonen. Dette er en problemstilling som spesielt gjør seg gjeldende i lav og tett vegetasjon, og i vegetasjonsområder ned mot vannarealer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 25
26 Fig7. Feil klassifisering av bakke, vegetasjon er blitt tatt med. (FKB-Laser10 data) Fig8. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) I Fig7 er det svært tydelig at punktene er feilklassifisert, men mange tilfeller er ikke like åpenbare. Lavt kratt og buskas kan gjøre det svært vanskelig å identifisere den korrekte terrengoverflaten. Fig9 viser et eksempel der laserdata fra den lave vegetasjonen måler omtrent 1,5m fra topp til bunn. Automatiske prosesser har tatt med bakkepunkter fra hele høydesjiktet, og det er vanskelig å si med sikkerhet at selv de laveste punktene faktisk er terrengoverflaten. Observeres slike tilfeller i stor utstrekning skal oppdragsgiver informeres slik at ytterligere landmåling kan utføres om området er kritisk i forhold til beregning av masser. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 26
27 Fig9. Problematisk tilfelle av laserdata i busk og kratt Bru og kulvert Automatiske prosesser kan påføre feil i terrengmodellen i områder med bru. Problemområdene kan være oversett eller utført mangelfullt i den manuelle klassifiseringen. (Se Fig10 og Fig11). Dette skal korrigeres. Fig10. Feilklassifisering, bru er delvis klassifisert som bakke. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 27
28 Fig11. Feilklassifisering er fikset. (FKB-Laser10 data) Forskjellen på bru og kulvert kan være misforstått av den som har utført den manuelle klassifiseringen av datasettet. Fig12 viser et eksempel der kulvert er blitt tolket som bru og forsøkt fjernet fra terrengmodellen. Fig12. Feilklassifisering av bakke, kulvert er delvis fjernet. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 28
29 Fig13. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) Annet Dersom annet enn kun bakke er definert i originaldataene skal dette kontrolleres Høydekontroll Den absolutte nøyaktigheten i høyde på landmålte data og laserdata er ulik. Landmåling er datainnsamlingsmetoden som egner seg best til høydedefinisjon av disse to datainnsamlingsmetodene. Landmålte punkter skal benyttes til kontroll av laserdatasettet. Disse punktene kan enten foreligge som en egen fil, eller trekkes ut fra landmålte data. To typer høydekontroll skal gjennomføres og dokumenteres: Høydekontroll på harde flater. Høydekontroll i terreng. Da en eventuell høydejustering vil bli todelt, beskrives dokumentasjonen av høydekontrollen videre under avsnittet «3.1 Høydejustering» Grunnriss Landmålte data skal benyttes. Kontroll i grunnriss på laserdata forutsetter høyere punkttetthet enn definisjonen i FKB-LASER10 og FKB-LASER20. Punkttettheten må være tilstrekkelig slik at objekter eller vegmerking er godt nok definert i en punktsverm. Er punkttettheten høy nok, skal kontroll utføres og dokumenteres. 2.2 Ortofoto Ortofoto av nyeste dato prioriteres. Formålet er kun visuelt, som en hjelp til å tolke laserdata og vektordata. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 29
30 2.2.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem Datafangstdato Pixeloppløsning Fullstendighet Ortofoto skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet. 2.3 FKB-Vektordata Formålet med FKB vektordata for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan er ment som en hjelpende faktor for kontroll av klassifisering og eventuelt justering av høyde i laserdatasettet jfr. «3.1.2 Høydekontroll i terreng» Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag Datafangstdato Kvalitet 2.4 Landmålte data Landmålte data skal kontrolleres da disse kan inneholde feil og mangler, noe som vil ha innvirkning på en TIN. Foreligger store feil eller mangler på landmålte data mottatt av oppdragsgiver skal oppdragsgiver kontaktes, slik at ansvarlig landmålingsfirma kan kontaktes og feil og- eller mangler rettes opp. Det påpekes at landmålte data i utgangspunktet forventes kontrollert, og at en kontroll i denne prosessen for TIN konstruksjon skal ligge i tidsbruk to timer per 10 kilometer prosjekt Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag Datafangstdato 3D kvalitet på punktnivå Fullstendighet Landmålte data skal dekke området beskrevet i landmålingsbestillingen SOSI Det kan forekomme feil i temakodene, disse skal verifiseres. Benytt ortofoto og laserdata til å kontrollere vektordata Store høydeavvik Kontroller at det ikke foreligger store avvik i høyde. Dette kan gjøres ved å trekke ut linjepunktene og kjøre en kontrollrapport mot laserdata. Kontrollen bør gjøres mot bakkeklassen i laserdataene, og eventuelle endringer i vektordata skal begrunnes og dokumenteres Topologi Det skal ryddes opp i duplikate data og kryssende linjer, dersom det forekommer. Dokumentasjon skal foreligge. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 30
31 3 Tilrettelegging av datasett Datasett fra ulike innsamlingsmetoder vil ha avvik i forhold til hverandre. Hvilke datasett som skal prioriteres til hva er beskrevet under. 3.1 Høydejustering Landmålte data vil ha høyere prioritering for høydedefinisjon enn laserdata. Derfor skal laserdata i TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan i hovedsak tilpasses landmålte data, ikke omvendt. En bemerkning er laserdata fra bilbåren skanning. Disse datasettene skal allerede være tilpasset landmålte kontrollpunkter for hele skannestrekningen Foreligger ekstra innmålinger for kontroll av datasettet skal informasjon om benyttet kjentpunkt ved datainnsamling foreligge. Kjentpunktet skal være det samme som ble benyttet ved skanning, altså ikke CPOS eller Spider Høydekontroll på harde flater Kontrollpunkter skal enten foreligge som egen fil, eller genereres ut fra senterlinje veg fra landmålte data. En høydekontrollrapport skal genereres og dokumenteres. I høyderapporten skal alle tilgjengelige klasser benyttes fra LAS formatet. Årsaken er at prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkter i hovedsak tar tak i laveste punkt fra et utvalg av laserpunkter. Det finnes prosesser som tar tak i middelverdien på punktskyen for harde flater, men disse er såpass nye at det kan antas at laveste punkt i punktskyen blir benyttet. Hva slags prosesser som er benyttet for tilrettelegging av bakkepunkter vil leverandør enkelt kunne finne ut av ved visuell kontroll. Støy i dataene kan påvirke resultatet, og en høyderapport med samtlige laserpunkt vurderes mest riktig fremfor å kontrollere landmålte data mot bakkeklassen. Er det hensiktsmessig å konstruere en lokal geoide med tilgjengelige kontrollpunkter for at best mulig tilpasning mellom datasettene, skal dette begrunnes og dokumenteres. En høyderapport etter en eventuell justering av datasettet skal genereres og dokumenteres. Utføres ingen høydejustering av laserdataene skal dette begrunnes Høydekontroll i terreng Det skal foreligge landmålte kontrollpunkter i utvalgte områder som representerer terrenget i prosjektområdet godt. Etter en eventuell justering av hele laserdatasettet, ved «3.1.1 Høydekontroll på harde flater», skal det utføres en kontroll for å påvise om områder utenfor harde flater trenger ytterligere justering. Høydekontrollen i terreng utføres ved å kontrollere linjepunktene fra landmålte terrenglinjer, og- eller terrengpunkter, mot bakkeklassen. Det vil bli åpnet for en eventuell høydejustering av terreng i bestillingsskjemaet. FKB-AR5 benyttes som støtte til arbeidet Høydekontroll ved AR5 Det skal kjøres en høyderapport per ARTYPE for de arealtypene det eksisterer landmålte terrenglinjer og- eller terrengpunkter for prosjektet. Hensikten er i første omgang å innhente dokumentasjon på observerte høydeavvik på laserdata i områder av ulik arealtype i FKB-AR5. Kontrollrapportene skal utføres etter at hele laserdatasettet er tilpasset harde flater i «3.1.1 Høydekontroll på harde flater», men før en eventuell ytterligere justering av terreng i «3.1.2 Høydekontroll i terreng». Høyderapportene skal dokumenteres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 31
32 3.2 Laserdata Ikke benytt mer data enn nødvendig. En fornuftig avgrensning vil være et bufferområde på 200 meter, altså 100 meter på hver side av senterlinje av eksisterende prosjekt, dersom ikke annet er bestemt Redusert punktsky Rå laserdata kan gi svært store datamengder. Det er derfor ønskelig å redusere datamengden ved å filtrere bort punkter som ikke er nødvendig for å beskrive terrengformasjonene. En reduksjon skal utføres i hele prosjektområdet. Veldefinerte jevne flater vil gi en større datareduksjon enn kuperte områder. I Fig14 presenteres denne ideen, der de grå punktene er filtrert bort, da de røde punktene er tilstrekkelig for å beskrive terrenget. Metode benyttet for å redusere punktskyen skal beskrives av leverandør. Å eliminere annen hvert punkt eller tilsvarende er ikke godkjent metode for å redusere en punktsky. Fig14. Redusert punktgrunnlag for TIN-modell Kontroller modellene Kontroller opprinnelig modell mot tynnet modell. Den utførte punktreduksjon i «3.2.1 Redusert punktsky» skal ikke forringe kvaliteten til den opprinnelige modellen, kun fjerne punktene som ikke er nødvendige for å beskrive terrengformasjonene. Dokumentasjon på hvor mange prosent opprinnelig modell er redusert skal foreligge. En høyderapport med kontrollpunkter benyttet under «3.1.2 Høydekontroll i terreng» skal genereres opp mot redusert punktsky og dokumenteres Laserdata i vegbanen Oppdragsgiver ønsker å benytte vektordata i vegbanen. Laserpunkter i vegbanen ønskes derfor fjernet fra det reduserte punktgrunnlaget. 3.3 Vektordata En tilrettelegging av vektordata i form av avgrensninger og fortetting vil være nødvendig Utvalg av vektordata Av landmålte data leveres det et utvalg av vektordataene som egner seg til bruk som brytningslinjer i modellen. Data som skal benyttes i TIN konstruksjonen vil presiseres for hvert enkelt prosjekt Topologi Dersom de landmålte vektordataene ikke er lukket, på en slik måte som er naturlig for å beskrive vegbanens fall, skal dette utføres. Fig15 viser et eksempel på denne problemstillingen. Områder som busslommer, private- og andre avkjøringer fra hovedveg skal også lukkes. Duplikater og kryssende linjer, nevnt under «2.4.5 Topologi», skal ikke forekomme. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 32
33 Fig15 Kryssområde med (til høyre) og uten (til venstre) nødvendig brytningslinje. Av Fig15 vises et kryss-område uten og det samme området med fiktiv linje. Områder uten naturlige brytningslinjer kan resultere i store avvik i vegens fall, noe som ikke er ønskelig Fortetting av vektordata Fortetting av data skal utføres, da TIN konstruksjon skal ta tak i punkter eller nodepunkter tilknyttet en eller flere linjer. Er det for stor avstand mellom punktene vil dette ha innvirkning på fallet i vegbanen. Punktavstanden på vektordata som skal benyttes som brytningslinjer i TIN konstruksjonen skal ikke være større enn 5 meter. Leverandør må vurdere behov for mindre punktavstand på forskjellige datatyper. 4 Konstruere TIN Når laserdata og vektordata er kontrollert og ansett som godt nok, kombineres datasettene i en TIN konstruksjon. Vektordata benyttes i vegkroppen og laserdata benyttes utenfor vegkroppen. Utover dette forventes det at leverandør tar stilling til eventuelle områder i prosjektet hvor det er hensiktsmessig å fjerne mer laserdata til fordel for vektordata som brytningslinjer. Spesielt ved tilfeller av støttemurer, kantstein og fortau er dette aktuelt, men annet kan forekomme. Vurderinger og arbeid som er utført skal rapporteres. Dersom konstruerte terrenglinjer i punktskyen er valgt som løsning på bratt terreng i « Bratt terreng og overheng», skal disse terrenglinjene benyttes som brytningslinjer i TIN konstruksjonen. Modellen skal ikke overstige 100MB, om ikke annet er avtalt. Er prosjektet større, skal modellen deles opp på en logisk måte, uten overlapp eller kryssende linjer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 33
34 4.1 Kontroller modellen Det skal utføres en kontroll av TIN etter konstruksjon Kontroll av vegbane og terreng Det antas nå at datasettene er så gode som de kan bli, hver for seg, men når datasettene kombineres kommer eventuelle avvik mellom dem veldig godt frem med en skyggemodell av TIN. En skyggemodell er altså å foretrekke for denne kontrollen, men uansett metode skal kontrollen dokumenteres. 5 Leveranse til Statens vegvesen Ved en leveranse til oppdragsgiver skal en rapport, på hvordan dataene er kontrollert og TIN konstruert, foreligge. Leveransen er ikke fullkommen dersom sluttrapporten ikke foreligger. Prosjektfiler for kontroll og konstruksjon skal leveres på originalformat fra benyttet programpakke. I tillegg skal leveransen oppfylle det som er videre beskrevet i dette kapittelet. 5.1 Programvare Navn på programvare benyttet til kontroll og konstruksjon skal opplyses til oppdragsgiver. 5.2 Rådata En skriftlig dokumentasjon på hva som er mottatt fra oppdragsgiver skal foreligge. Dersom det har forekommet noen problemer eller mangler ved rådataene, skal det belyses. 5.3 Benyttede data Data benyttet i selve TIN konstruksjonen skal foreligge og hvorfor noe data eventuelt ikke er anvendt skal begrunnes. Data som er endret, for å tilpasse datasettene best mulig i henholdt til kvalitet, skal dokumenteres. Endringer i vektordata skal som et minimum leveres på SOSI, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. I tillegg skal vektordata leveres på DWG- eller DGN format. Det påpekes at alle enkeltobjekter i de landmålte dataene som er endret skal lagres i nye filer, slik at det enkelt kan spores hvor endringene er gjort. Er deler av en linje eller polygon endret er hele linjen eller polygonet å anse som et endret objekt. Endringer i laserdata skal leveres på LAS format, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. Polygoner som definerer områder med endringer av klassifisering i laserdata skal leveres på SOSI, men kan og leveres på DWG- eller DGN-format. Er ingen endringer i datasettene gjort, skal dette begrunnes. 5.4 Kontrollrapporter Alle programrapporter benyttet til å avgjøre kvaliteten på de respektive datasett skal foreligge. 5.5 Modell leveranse TIN skal leveres på formatene: DWG og- eller DGN LandXML Originalformat til benyttet program Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 34
35 5.6 Sluttrapport Sluttrapport, der oppdraget beskrives i sin helhet, skal foreligge. 5.7 Filstruktur ved leveranse Filstrukturen skal se ut som Fig16 ved en leveranse til oppdragsgiver. Fig16 Mappestruktur ved leveranse til oppdragsgiver. Følgende skal ligge i de forskjellige mappene: CAD o DGN: Dersom Microstation er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger, konstruert i disse tegningene leveres. o DWG: Dersom annet CAD verktøy er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger, konstruert i disse tegningene leveres. Laserdata o Avgrenset og kontrollert: Kun benyttede og eventuelle endrede data o Tynnet modell: Redusert punktsky for TIN Prosjektfiler o Alle prosjektfiler benyttet til kontroll og konstruksjon skal leveres på benyttede programmers originalformat, slik at oppdragsgiver har mulighet til å gjenskape ogeller endre data, om nødvendig. Rapport o Høyderapport: Alle høyderapporter o Eventuelt andre rapporter benyttet til å estimere kvaliteten på datasettene. o Sluttrapport SOSI o Bemerkninger: Områder med bemerkninger skal være dokumentert med polygoner. o Endrede data: Alle endrede punkt- og vektordata, gjelder ikke laserdatapunkter. TIN o CAD: DWG og DGN eller DXF o LandXML Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 35
Vedlegg 3. Kravspesifikasjon til terrengmodellmålinger
Vedlegg 3 Kravspesifikasjon til terrengmodellmålinger Dokumentets dato 2012.10.31 [Skriv inn tekst] Side 1 Innhold 1. Kravspesifikasjon - Terrengmodellmålinger... 3 2. Bestillingsalternativ:... 3 2.1.
DetaljerKontroll av DTM100 i Selbu
Rapport Kontroll av DTM100 i Selbu DTM100 DTM10 26. mai 2009 Side 1 av 26 Innhold Kontroll av DTM100 i Selbu 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING AV KONTROLLEN... 3 2.1 KONTROLLOMRÅDET... 3 2.2 PRØVEFLATER...
DetaljerLaserskanning i Statens vegvesen
Laserskanning i Statens vegvesen + litt Euref89 NTM Asbjørn Eilefsen Region sør/vegdirektoratet Nettverkstreff 10. oktober 2012 Historikk Laserskanning! Fotogrammetri og landmåling har tidligere blitt
DetaljerDeltakerne mottok identisk grunnlagsmateriell i form av ferdig prosesserte laserdata (uklassifisert) på LAS-format.
2 Innledning I forbindelse med et laser testprosjekt, hvor vi har undersøkt hvordan punkttetthet og skannetidspunkt påvirker kvaliteten, har vi erfart at klassifiseringen av laserdataene har stor innvirkning
DetaljerKrav til ferdigvegsdata fra entreprenør.
2020 Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør. Felles kravspesifikasjon for ferdigvegsdata utarbeidet av NVDB Brukerforum Innlandet for alle kommunene i Innlandet fylke. Formålet med dokumentet er å gjøre
DetaljerNye regler for konstruksjon av vann i Geovekstprosjekt.
Nye regler for konstruksjon av vann i Geovekstprosjekt. Teknisk spesifikasjon: (Tekst merket med gult er mitt forslag til endring. Tekst i rød kursiv (rød kursiv med gult er ny tekst) er kun ment som veiledning
DetaljerTestkonstruksjon FKB 4.01
Testkonstruksjon FKB 4.01 - Trondheim Lars Mardal, Statens kartverk Innhold Klargjøring av begreper Gjennomføring av kontrollen Resultat fra kontrollen Oppsummering vegen videre Kartet er en forenkling
DetaljerRAPPORT FOR LASERSKANNING
Rambøll Mapping Rambøll Norge as Henrik Wergelandsgate 29 P.B.727 4666 Kristiansand Tel 99428100 Fax. 38128101 E-mail: mapping@ramboll.no NO 915 251 293 MVA RAPPORT FOR LASERSKANNING Malvik 2010 LACHST05
DetaljerRapport Laserskanning. BNO15026 LACHNT51 Stjørdal2016 Stjørdal, Levanger, Elvran, Avinor
Rapport Laserskanning BNO15026 LACHNT51 Stjørdal2016 Stjørdal, Levanger, Elvran, Avinor INNHOLD 1. GENERELL INFORMASJON... 3 1.1. Oppdragsgiver... 3 1.2. Oppdragets navn og nummer... 3 1.3. Dekningsnummer...
DetaljerKontroll av genererte høydekurver fra laserdata
Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata Rapport Kontroll av genererte høydekurver fra laserdata 27. september 2010 Statens kartverk Side 1 av 45 Innhold Kontroll av høydekurver fra laserdata 1.
DetaljerVedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON
Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON Oppdrag: LACHBU23 Hol laser 2012 Kommunenr.: 0620 og 1232 Kommune: Hol og Eidfjord Fylke: Buskerud og Hordaland Side 1 av 6 1. INNLEDNING... 3 2. DATAFANGST MED FLYBÅREN
DetaljerVedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON
Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON Oppdrag: LACHVA34 Søgne FKB-Laser 10 Kommunenr.: 1018 Kommune: Søgne Fylke: Vest-Agder Side 1 av 5 1. INNLEDNING... 3 2. DATAFANGST MED FLYBÅREN LASER OG GENERERING AV HØYDEKURVER...
DetaljerNOVAPOINT BRUKERMØTE 2016 BERGEN, mai
E18 Vestkorridoren: Reguleringsplan Lysaker - Ramstadsletta Erfaringer med bruk av Novapoint DCM på et relativt komplisert vegprosjekt ViaNova Plan og Trafikk AS Rune Rian ViaNova Plan og Trafikk AS 62
Detaljer5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll
*HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet
DetaljerSOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16
SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 12 FKB Naturinfo Innhold 12.1 Innledning... 2 12.1.1 Historikk... 2 12.1.2 Formål og omfang... 3 12.1.3 Referanser... 3 12.1.4 Ansvarlig for
DetaljerProsjektplan 2010 Mobile Mapping
Mobile Mapping, Terratec AS Prosjektplan 2010 Mobile Mapping Høgskolen i Gjøvik, Avd. for teknologi, økonomi og ledelse Ola Vik Aarseth og Lars Drangevåg 25.01.2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2
DetaljerRapport. Testprosjekt laserskanning. - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet
Rapport Testprosjekt laserskanning - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet 15.05.2013 Innhold 1. Innledning... 3 2. Punkttetthet på bakken... 5 3. Andel
DetaljerProsjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»
Kartverket - Landdivisjonen Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag» Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag» Det er alltid datafilen som er den gyldige versjonen av dette dokumentet Side 1
DetaljerX, Y og Z Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering. Nazia Zia
X, Y og Z 2018 Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering Nazia Zia nazia.zia@bergen.kommune.no Tema Urbane avrenningslinjer Datagrunnlag: Laserdata GKB (grunnkart
DetaljerLaserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket
Laserskanning og laserdata Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket Innhald Korleis fungerer ein laserskannar? Kva meiner vi med «laserdata»? Kva finn vi på filene? Filformater 2 Korleis
DetaljerLaserdata forvaltning og bruk. Fagdag laser
Laserdata forvaltning og bruk Fagdag laser 08.06.2015 Agenda Norkart presenterer laserdatafunksjonalitet i GISLINE Kontrollrutiner for laserdata Klassifisering av laserdata Testprosjekt laser Hvordan skannetidspunkt
DetaljerTriangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10.
Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10. Ved triangulering, er det ofte ønskelig at terrengoverflaten som skapes følger knekklinjer i terrenget som for eksempel veglinjer.
DetaljerRAPPORT FOR FREMSTILLING AV ORTOFOTO. Fotodekning: GSD 10 cm Porsgrunn og Siljan 2013, LACHTE31
RAPPORT FOR FREMSTILLING AV ORTOFOTO Fotodekning: 14074 GSD 10 cm Prosjekt: Porsgrunn og Siljan 2013, LACHTE31 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE OPPLYSNINGER I PROSJEKTET... 3 1.1 OPPDRAGSGIVER... 3 1.2
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale: Landmålingstjenester i Buskerud, Vestfold og Telemark.
E Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale: Landmålingstjenester i Buskerud, Vestfold og Telemark. Dokumentets dato: [16.12.2010] Saksnummer: B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av
DetaljerVedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON
Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON Oppdrag: LACHBU24 - Øvre og Nedre Eiker 2012 Kommunenr.: 0624-0625 Kommune: Øvre Eiker og Nedre Eiker Fylke: Buskerud Side 1 av 17 1. INNLEDNING... 3 2. SIGNALERING... 4
DetaljerVeiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB
Region nord Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB Vedlegg til konkurransegrunnlaget 1 1. INNLEDNING 3 2. ANSVAR OG ROLLER. 3 2.1. BYGGHERRES ANSVAR... 3 2.2. ENTREPRENØRENS
Detaljer9 FKB LedningVa (Vann og avløp)
SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB FKB LedningVa Side 1 av 13 9 FKB LedningVa (Vann og avløp) Innhold 9.1 Innledning... 2 9.1.1 Historikk... 2 9.1.2 Formål og omfang... 3 9.1.3 Referanser... 3 9.1.4
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Oppdrag: LACH Laserskanning Nasjonal detaljert høydemodell for Norge Oppdragsnr:
KRAVSPESIFIKASJON Oppdrag: LACH0001 - Laserskanning Nasjonal detaljert høydemodell for Norge Oppdragsnr: 200139 Firmanavn: Leverandøren skal svare i de grå feltene i kravspesifikasjonen, enten direkte
DetaljerVeiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB
Region nord Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB Vedlegg til konkurransegrunnlaget Versjon 1.2, 13.05.2011 Statens vegvesen Region nord Geodataseksjonen 1 1. INNLEDNING.
DetaljerRegion nord Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB Vedlegg til konkurransegrunnlaget Versjon 1.2, 13.05.2011 Statens vegvesen Region nord Geodataseksjonen 1 1. INNLEDNING.
DetaljerSpesifikasjon for utarbeidelse av plankart for Røyken kommune
Sist revidert: 23.02.2009 Spesifikasjon for utarbeidelse av plankart for Røyken kommune 1. Generelt Miljøverndepartementet vedtok 10.05.04 ny forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan og byggesaksbehandlingen.
Detaljerkartverket.no/hoydedata
Status NDH kartverket.no/hoydedata Område Totalt areal Skannet areal % ferdig A 51 872,87 16 792,87 32 % B 21 177,35 2 183,85 10 % C 21 693,52 5 585,95 26 % D 42 780,94 16 602,73 39 % E 50 525,11 5 296,99
DetaljerVeiledning til krav om leveranse av data til kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter
Veiledning til krav om leveranse av data til kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter Vedlegg til konkurransegrunnlaget Versjon 1.4.0, 31.01.2012 Statens vegvesen side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...
DetaljerVEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH
, Production Manager Processing VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH 1/36 http://www.kartverket.no/prosjekter/nasjonal-detaljert-hoydemodell/ 2/36 3/36 Parametere som har innvirkning
Detaljer2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter
2017/01/26 09:04 1/8 Håndtering av vegkanter Håndtering av vegkanter Nordisk beregningsmetode er laget for at man manuelt skal kunne kjøre beregningene. Det innebærer at det ikke er tenkt på at dataene
DetaljerKARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand
KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand UTFORDRINGER FOR KARTPRODUSENTEN En bransje i trøbbel!
DetaljerNytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014
Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014 Agenda 1. Sentral forvaltning av laserdata 2. Norge i bilder, ny løsning 3. SOSI 4.5 4. FDV 2015 5. Nasjonale
DetaljerGeodatautvalget Agderfylkene FKB A/B Testprosjekt Resultat og konklusjoner
Geodatautvalget Agderfylkene FKB A/B Testprosjekt Resultat og konklusjoner Kristiansand, 6.september 2017, Mika Sundin Formål 1. Undersøke krav til stedfestingsnøyaktighet 2. Harmonisering av konstruksjonsarbeidene
DetaljerGeomatikk i Statens Vegvesen
Geomatikk i Statens Vegvesen Er det viktig? Evjemøtet 2017 Gro M. Gjervold Leder Geodataseksjonen SVV, region sør 1 Hovedpunkter Geomatikk i vegens livsløp GeoVEKST og kartleggingsbehov Elektronisk vegnett,
DetaljerVeileder for innføring av geosynkronisering av plandata
Veileder for innføring av geosynkronisering av plandata Innholdsfortegnelse Veileder for innføring av geosynkronisering av plandata... 1 1. Forutsetninger... 1 1.1 Programvare... 1 1.2 Servere og sertifikater...
DetaljerFerdigvegsdata til kart og NVDB
Region vest Ferdigvegsdata til kart og NVDB Vedlegg kap 11.7 Voss og Hardanger, Rekkverk og stål 2012-2013 Geodataseksjonen Region vest Prosess 11.7 Sluttdokumentasjon Spesiell beskrivelse - a) Prosessen
DetaljerFerdigvegsdata til kart og NVDB
Region midt Ferdigvegsdata til kart og NVDB Vedlegg objektliste Samlekontrakt Fv129 Munkeby - Munkrøstad, Fv131 Rindsem Skogset, Fv125 Halsanbrua Geodataseksjonen Region midt Prosess 11.7 Sluttdokumentasjon
DetaljerUrbanflomkartlegging
Urbanflomkartlegging Webjørn Finsland og Mario Gil Sanchez Plan- og temakartenheten webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no mario.gil@pbe.oslo.kommune.no Kartlegging av flomveier i byområder Nov 2010 NOU
DetaljerErik Landsnes
Erik Landsnes 9.4.2014 Innhold Bakgrunn - GIS finner flomveiene i Grenland Takk til Rune Bratlie Takk til Sigurd Laland og Harald Høifødt Leveranse av analyseresultat og data Framgangsmåte Verktøy Tilrettelegging
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.
DetaljerNOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5
NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene
DetaljerStatus 5-pkt Finnmark
Status 5-pkt Finnmark Datafangst utført Delblokk Navn Areal Punkt Prioritet Status Striper Skannet % utført Areal Firma 2 Kviby 2,62 5 2016 Skannet 3 3 100 % 2,6 Blom 2 Vadsø 11,18 5 2016 Skannet 19 19
DetaljerVidere i notatet problematiseres de mest sentrale prinsippene og FKB-datasett som bryter med et eller flere av disse.
NOTAT Emne Sak 8/18 Hva skal FKB-data være i fremtiden? FKB-prinsipper Til Geovekst-forum Fra Geovekst-sekretariatet v/ Nils Ivar Nes Dato 22.03.2018 Kopi til Bakgrunn Geovekst-forum er dataeier for FKB
DetaljerVelkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015
Velkommen til webseminar Novapoint DCM - Store modeller VIANOVA/Statens vegvesen Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Innhold Hvitbok Store modeller Hva gjør en modell stor? Tiltak Demo Egen modell for eksisterende
DetaljerNovapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen
VELKOMMEN TL ROADSHOW 2015 Novapoint DCM basis Terrengmodellering av eksisterende situasjon Lag i grunnen Cecilie Kinstad Agenda Terrengforming i DCM Innstillinger for terrengoverflate Laveste gravenivå
DetaljerVersjon Fotogrammetrisk_FKB-Naturinfo Side 1 av 12
Versjon 4.6-06-01 Fotogrammetrisk_FKB-Naturinfo Side 1 av 12 FKB Naturinfo INNHOLDSFORTEGNELSE FKB NATURINFO... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Endringslogg... 2 2 OBJEKTTYPER OG EGENSKAPER... 3 2.1 Hekk... 3
Detaljer9 FKB LedningVa (Vann og avløp)
SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB FKB LedningVa Side 1 av 13 9 FKB LedningVa (Vann og avløp) Innhold 9.1 Innledning...2 9.1.1 Historikk...2 9.1.2 Formål og omfang...3 9.1.3 Referanser...3 9.1.4 Ansvarlig
Detaljer14 FKB Veg. Versjon 4.02-2013-01-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB - Veg Side 1 av 95. Innhold
Versjon 4.02- -01-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB - Veg Side 1 av 95 14 FKB Veg Innhold 14.1 Innledning... 3 14.1.1 Historikk... 3 14.1.2 Formål og omfang... 8 14.1.3 Referanser... 8 14.1.4
DetaljerPilotprosjekt Bjørvika-Sympro- NVDB-Samhandlingsprosjektet
Pilotprosjekt Bjørvika-Sympro- NVDB-Samhandlingsprosjektet Dataflyt mellom prosjektfaser og NVDB Krav, kvalitetssikring, tekniske løsninger og prosedyrer Pilotprosjekt Mål Hovedmål: Utvikle løsninger og
DetaljerSøknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum
NOTAT Emne Til Søknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum Fra Lars Mardal, fylkeskartsjef i Sør-Trøndelag Dato 18. februar 2015 Kopi til Innledning I Sør-Trøndelag ble
DetaljerDataforvaltning i statens vegvesen Data til NVDB og FKB,
Dataforvaltning i statens vegvesen Data til NVDB og FKB, 16.09.2013 Helge Skoglund-Johnsen og Henning Sørlie, Statens vegvesen, region Øst Geodataseksjonen Vegnettet i NVDB Versjon 1.0 27. mai 2011 Vegnettet
DetaljerData fra BC-HCE til Earthworks
Dataflyt BC-HCE til Trimble Earthworks Hvordan produsere prosjekter og data til Trimble Earthworks til TCC eller USB 1. Data inn i BC-HCE og prosjektoppsett a. Filoversikt og mappestruktur 2. Velge utdataplassering
DetaljerTerrengmodellering i Novapoint. Solveig Fiskaa og Heidi Berg, Vianova Systems. Jørgen Ravn og Olav Ellefsen Scan Survey
Terrengmodellering i Novapoint Solveig Fiskaa og Heidi Berg, Vianova Systems. Jørgen Ravn og Olav Ellefsen Scan Survey Sømløse tematiserte terrengmodeller Med datafangst fra fly, bakkeskanner og landmåling
DetaljerGeodatamiljøets rolle i et modellbasert prosjekt
Geodatamiljøets rolle i et modellbasert prosjekt 30.10.2017 Edin Dzakmic Grunnlagsdata/grunnlagsmodell Type grunnlagsdata som skal fremskaffes: Type grunnlagsmodeller: Kilde: HB V770 30.10.2017 Kilde:
DetaljerVersjon 2012-01-30. Elling Ringdal
Veileder fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- BRUK AV GPS VED AJOURFØRING AV AR5 I GIS/LINE Versjon 2012-01-30
DetaljerRAPPORT Testkonstruksjon FKB-C fra omløpsbilder i Holtålen
RAPPORT Testkonstruksjon FKB-C fra omløpsbilder i Holtålen RAPPORT Testkonstruksjon FKB-C fra omløpsbilder i Holtålen Emne Fra Testkonstruksjon FKB-C fra omløpsbilder i Holtålen Lars Mardal, Kartverket
DetaljerFagområde: Annen naturinformasjon
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4
DetaljerEgenkontroll av reguleringsplanen
Egenkontroll av reguleringsplanen Krav til dokumentasjon ved leveranse av planen til kommunen Målet med dette notatet er å beskrive en verktøyuavhengig gjennomgang av de viktigste kontrollrutinene ved
DetaljerRevisjonsnr.: 1.0 Godkjent av: Røen, Grete Dato:
Innmåling av infrastruktur i bakken VEILEDNING Forfatter: Faraas, Frode Godkjent av: Røen, Grete Dato: 27.07.2016 Innmåling av infrastruktur i bakken 1. Innledning Forsvarsbygg forvalter infrastruktur
DetaljerVeileder. Digitalisering og stedfesting av innfallsporter i QGIS
Veileder Digitalisering og stedfesting av innfallsporter i QGIS Endringslogg 03.08.2018 Versjon 1 Martin Vestnes Sæter 23.08.2018 Endring av koordinatsystem og Martin Vestnes Sæter lagt til rutiner for
DetaljerHÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO
HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør
DetaljerVedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON
Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON Oppdrag: LACHRO23 Sandnes 2012 Kommunenr.: 1102 Kommune: Sandnes Fylke: Rogaland Side 1 av 16 1. INNLEDNING... 3 2. SIGNALERING... 4 2.1 GENERELT... 4 2.2 SPESIELT FOR DETTE
DetaljerErfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM
Erfaringer fra Miljøgata i Sokna Novapoint 19 DCM Forskjell mellom NP18 og NP19 Novapoint basis Fra og med NP19 består Novapoint Basis av to deler: programmet Novapoint Basis og menyen Basis i AutoCAD.
DetaljerHva er BraFelt vegforvaltning NVDB?
Hva er BraFelt vegforvaltning NVDB? Løsning for objekt registrering og veiforvaltning BraFelt NVDB består av følgende moduler: Feltklient for innmåling av objekter Road AI videodokumentasjon BraFelt Veiforvaltning
DetaljerErfaringer og eksempler på bruk av laserdata i Oslo kommune.
Erfaringer og eksempler på bruk av laserdata i Oslo kommune. GeoForum Oslo/Akershus og Buskerud Fagdag om forvaltning og bruk av laserdata 19. oktober. 2015 Mario H. Gil Sanchez Plan- og temakartenheten
DetaljerHeidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen
Hvordan utnytte Fagmodeller til NVDB-leveranse, i "nyeste" del av Bjørvikaprosjektet? Her følges krav fra Hb138 om å holde 3D fagmodellene oppdatert underveis i byggingen. Fagmodell-ansvarlig skal også
DetaljerForvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket
Forvaltning av dronedata Håkon Dåsnes Kartverket - Litt om droner og regelverk - Mulige bruksområder - Testprosjekt: Kartlegging med drone - Behov for standardisering Kjært barn mange navn Hver mann sin
DetaljerSOSI standard - versjon 2.2 Side 433. Databeskrivelse : Vegsituasjon
SOSI standard - versjon 2.2 Side 433 Databeskrivelse : Vegsituasjon Statens kartverk Juni 1995 SOSI standard - versjon 2.2 Side 434 Databeskrivelse : Vegsituasjon - Historikk og status Denne side er blank
DetaljerFotogrammetrisk FKB-Vegnett 4.5
Fotogrammetrisk FKB-Vegnett 4.5 Innhold Fotogrammetrisk FKB-Vegnett 4.5... 1 1 Innledning... 1 1.1 Fotogrammetrisk ajourhold... 1 1.1.1 Objekttypen Veglenke... 1 1.1.2 Egenskapen Typeveg... 4 1.2 Krav
DetaljerNS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»
NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge - konsekvenser for «stikkeren» Asbjørn Eilefsen Vegdirektoratet, NVDB og Geodata/ Region sør Geodata 05.02.2015
DetaljerNASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes
NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer Geomatikkdagene Lillehammer 28.03.2017 Håkon Dåsnes NDH - Norges største kartleggingsprosjekt Nymåling med laser 2 pkt/m 2 230.000 km 2 Gjenbruk eksisterende
DetaljerStatens vegvesen. Kontinuerlig vedlikehold FKB-veg
Statens vegvesen Kontinuerlig vedlikehold FKB-veg Forpliktelser Nivå 1 = Objekttyper i FKB som alltid skal ajourholdes (minimumsnivå) Bygning GangSykkelvegSenterlinje Vegsenterlinje Forpliktelser Nivå
DetaljerVersjon Fotogrammetrisk_FKB-Bane Side 1 av 10
Versjon 4.6-01-01 Fotogrammetrisk_FKB-Bane Side 1 av 10 FKB Bane INNHOLDSFORTEGNELSE FKB BANE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Endringslogg... 2 2 OBJEKTTYPER OG EGENSKAPER... 3 2.1 Jernbaneplattformkant...
DetaljerFremtidens plattform for samvirkende systemer
Fremtidens plattform for samvirkende systemer Teknologidagene 2018 - Trondheim Per Andersen, Statens vegvesen ITS-Programmet Statens vegvesen har definert 3 hovedtemaer for å kunne levere på samfunnsoppdraget
DetaljerVersjon Fotogrammetrisk_FKB-Bane Side 1 av 9
Fotogrammetrisk_FKB-Bane Side 1 av 9 FKB Bane INNHOLDSFORTEGNELSE FKB BANE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Endringslogg... 2 2 OBJEKTTYPER OG EGENSKAPER... 3 2.1 Jernbaneplattformkant... 3 2.2 Spormidt... 5
DetaljerKrav til data for planleggere hvilke krav stiller firmaene?
Temadag - Utveksling og forvaltning av alle typer geodata digitalisering av offentlige tjenester Krav til data for planleggere hvilke krav stiller firmaene? Finn Estensen Dimensjon Rådgivning AS Dimensjon
DetaljerVektorisering av ledning fra Laserdata
Geovekstforum- arbeidsgruppe Vektorisering av ledning fra Laserdata Petter Solli 2017-05-11 AGENDA: NDH- Produksjon Prosjekt for Nettselskaper Testområde Malvik (Hønstad) Veien til homogen terrengmodell,
DetaljerMerethe Rødum Fagdag samferdsel 5.mai 2015
Forvaltning FKB-Veg Merethe Rødum Fagdag samferdsel 5.mai 2015 Agenda Forvaltningsopplegget Kommunale rutiner og PBLTiltak Dataflyt Hva kreves av ferdigvegkart? Avtalegrunnlaget Grunnlag: Geovekst-avtale
DetaljerProduktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33)
Produktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33) DTM 10 Terrengmodell (UTM33) BESKRIVELSE Terrengmodellen er egnet til ulike former for terrengvisualisering, som for eksempel for produksjon av høydekurver og fjellskygge.
DetaljerProduktspesifikasjon Samkopiering av laserdata
Produktspesifikasjon Samkopi-Laser Versjon 1.0 2013-02-15 Produktspesifikasjon Samkopiering av laserdata. Statens kartverk 2013 1 Innledning, historikk og endringslogg... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Historikk...
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.574 Snøskjerm (ID=848) Datakatalog versjon: 2.15-832 Sist endret: 2017-12-15 Definisjon: Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø. Kommentar:
DetaljerEksport til maskinstyring. BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring
BC-HCE eksport vei og bakgrunnskart til maskinstyring Dette forutsetter at data er importert i BC-HCE og at riktig koordinatsystem og geoide er valgt. Det er tre modellmetoder som kan eksporteres til maskinstyringen,
DetaljerKartlegging av ras- og flomområder
Kartlegging av ras- og flomområder Leif Erik Blankenberg Stikningskonferansen 2015, Gardermoen, 3/2-2015 Kort om Terratec AS Ca85 ansatte i Terratec AS (Norge) og mer enn 100 i konsernet Ca20 nyansatte
DetaljerNYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:
2017/02/01 01:29 1/5 Versjon 19.20.FP5 and Versjon 19.25.FP5 Versjon 19.20.FP5 and Versjon 19.25.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene
DetaljerKartlegging med flybåren laserskanning
Kartlegging med flybåren laserskanning O s l o k o m m u n e Even Stangebye Laser 1 Kartlegging med flybåren laserskanning Laserskanning er en metode for innsamling av høydedata hvor grunnprinsippet er
DetaljerOvergang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november
Overgang til FKB 4.5 og FDV-rutiner Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 Data-sett som per i dag finnes i FKB 4.5: FKB-Veg 4.02 -> 4.5 FKB-TraktorvegSti 4.02 -> 4.5 (FKB-Vegnett) 4.02 -> 4.5
DetaljerProduktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Alle Grøntanlegg (ID=508) En gruppering av "grøntelementer". En del planter,
DetaljerEgenkontroll av reguleringsplanen
Egenkontroll av reguleringsplanen Navnet på dokumentet: Kontrollskjema_beskrivelse.pdf Dette er en veiledning til Kontrollskjema.pdf Dette dokumentet gir en oversikt over feil og merknader til reguleringsplanen
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3070 Trafikkøy (ID=49) Datakatalog versjon: 2.06-750 Sist endret: 2016-06-22 Definisjon: Kommentar: Område som er begrenset av kjørefelt på alle
DetaljerAJOURHOLD AV AR5 I QMS
Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For FYSAK versjon 2014-10-01 Elling Ringdal og Kristin Holm Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway INNHOLD 1. FORBEREDELSER...
Detaljer1 FKB Høydekurve. Versjon 4.02 2013-01-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB - Høydekurve Side 1 av 38. Innhold
SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB - Høydekurve Side 1 av 38 1 FKB Høydekurve Innhold 1.1 Innledning... 2 1.1.1 Historikk... 2 1.1.2 Formål og omfang... 5 1.1.1 Referanser... 5 1.1.2 Ansvarlig for
DetaljerENDRINGSLOGG FKB 4.02
ENDRINGSLOGG FKB 4.02 Dette dokumentet inneholder en komplett oversikt over endringer i FKB-spesifikasjonen i FKB 4.02 i forhold til tidligere versjoner. Oversikt over endringer og konsekvenser av endringene
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB Dokumentets dato: 13. mai 2011 Saksnummer: 2011065872 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse
DetaljerPROSJEKTLEDER. Frode Busk OPPRETTET AV. Frode Busk KONTROLLERT AV. Sven Yngve Larsen
NOTAT KUNDE / PROSJEKT Skien kommune v/ Karin Finnerud Geiteryggen mengdeberegning PROSJEKTLEDER Frode Busk DATO 30.03.2017 PROSJEKTNUMMER 25068001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Frode Busk KONTROLLERT
DetaljerD5 Novapoint Basis for Arealplanleggere. Kristin Lysebo Vianova Systems AS
Kristin Lysebo Vianova Systems AS Temaer for foredraget Sette opp nytt prosjekt Import av SOSI Bygge opp terrengoverflate som grunnlag for prosjektering i 3D Tegn kart til tegning Lengdesnitt og tverrsnittfunksjoner
Detaljer