FAGKONFERANSE SMITTEVERN oktober 2013 Rica Hell Hotel, Stjørdal

Transkript

1 FAGKONFERANSE SMITTEVERN oktober 2013 Rica Hell Hotel, Stjørdal Pasientsikkerhet Sentralt venekateter NFSH strategi Kommune og sykehus felles virkelighet Ny kunnskap

2

3 Innhold Velkommen... 5 Styret... 7 Utstillere... 8 Program... 9 Sammendrag Foredrag Sammendrag postere Fagkonferanse SMITTEVERN

4 4 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

5 Velkommen til årsmøte i Norsk forum for sykehushygiene 2013! Kjære alle deltakere på Forum! Hvert år har årets konferanse vært spesiell. Hvert år er dette sant. I år er dette enda mer sant enn før. Vi har flere store ting i år. Årets Forumsmøte er fellesarrangement mellom NSFs Faggruppe av hygienesykepleiere som fyller 30 år, og NFSH. Denne gleden gjør inntrykk på program og festmiddag med tilhørende aperitiff. Gled dere! Programmet i år inneholder faglige emner som nok engang er aktuelle: Pasientsikkerhet er jo i skuddet: både HOD og Pasientsikkerhetskampanjen kommer. Administrerende direktør på St. Olavs Hospital kommer til oss med ledelsesforankring. Vi har dessuten to sesjoner om SVK-sepsis. I tillegg har vi to foredrag om hofteproteser, ett om tall fra registrene og ett om optimalisering av hoftebruddbehandling. Respiratorpneumoni har vi også om bord. Samt dødsfall ved HAI. Kommune og sykehus har jo felles virkelighet og dette vil vi høre en del om. Og også litt om visjoner og roller for det nye nasjonale kompetansesenteret for dekontaminering. Fagkonferanse SMITTEVERN

6 For første gang arrangerer vi konkurranse for beste utstiller: kreativitet, kompetanse og nytteverdi. Nytt av året er også Smittevernåret. Tre velkjente ansikter vil gi oss sin top of the list. Det viktigste av alt er Strategiarbeidet. Årets suverent viktigste sak, synes vi i styret. Selve Forums fremtid. Siden Generalforsamlingen (GF) 2012 har styret arbeidet seg systematisk frem til et strategidokument. Dette strategidokumentet er egen sak på GF, og dere vil også få det utdelt på egen Strategisesjon på årsmøtet. Gruppearbeid blir del av denne sesjonen. Vi har utvidet styremøtene med én time pr. møte til dette. Etter hvert som vi har jobbet med dette, kjenner vi alle en dyp forankring til både arbeidet og strategien. Alle i styret brenner for dette. Dere kan spørre hvem dere vil, og dere vil møte lysende øyne. Strategidokumentet inneholder visjon, oppdrag, mål og flere delmål. Fremtiden for Forum må vi finne sammen med dere. Som forbilde i arbeidet har vi brukt Infection Prevention Society (IPS), vår britiske søsterorganisasjon som er ti ganger større enn Forum. IPS har fornyet seg, og arbeidet har vært ledet av en gruppe av deres entusiaster, deriblant Julie Storr, som nå har overtatt som president i IPS. Julie Storr kommer til årets årsmøte. Hun vil fortelle om Strategiprosessen til IPS. De har brukt flere år på dette berørende arbeidet. GLED DERE til starten på en ny fremtid! Da vil jeg avslutte med å si: Bruk dagene godt og sørg for å bli med på Generalforsamlingen og på plakatvandring! Og bruk dagene til å skape nettverk (til å høvle ned terskler)! Og nyt dagene! VELKOMMEN TIL ÅRETS FORUM! Mette Walberg styreleder av NFSH 6 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

7 Styret i Norsk forum for sykehushygiene Mette Walberg Styreleder Overlege Smittevernavdelingen Vestre Viken Anne-Lise Grøholt Sekretær Sales & Marketing Manager 3M Food Safety Nordic Region Geir Stangeland Styremedlem Ass. fylkeslege Fylkesmannen i Vest-Agder Anita Wang Børseth Styremedlem Regional smittevernrådgiver Fagavdelingen St. Olavs Hospital Jeanette Schultz Johansen Styremedlem Sykehusfarmasøyt og avdelingsleder i sykehuseksp. Sykehusapoteket i Tromsø Marit Mathisen Styremedlem Leder smittevern Fag- og foretaksutvikling Stavanger universitetssykehus Per Espen Akselsen Styremedlem Overlege Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland universitetssjukehus Fagkonferanse SMITTEVERN

8 Utstillere Vi ønsker å takke alle våre trofaste og våre nye utstillere for deres bidrag til årets konferanse. Forumets industripartnere er viktige støttespillere som beriker arrangementet med sine mangfoldige stands og kunnskaper. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid. 3M Norge AS Abigo Medical AS Adcare AS Alere AS Antibac AS Avalon Medical AS B. Braun Medical AS Baxter AS Brage Medical AS ConvaTec, Norge AS CareFusion Norway AS Covidien Norge AS Deb Swarfega Norge AS Diagen AS Dmedical AS Friske rom AS Granberg AS Harry Holms AB Jacomedic AS Johnson & Johnson AB, ASP KEN Norge AS KvinTo AS Maske Gruppen AS Mediplast AB Mediq Norge AS Mölnlycke Health Care AS Nor-Dax Olympus Norge AS OneMed AS Pall Norden AB Puls as Thune Produkter as Unilabs Laboratoriemedisin AS Miljømikrobiologi YNOLENS AS Vingmed AS Ynolens AS 8 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

9 Tirsdag 15. oktober kl kl Registrering og utstillingsbesøk Velkommen Mette Walberg, leder, NFSH Pasientsikkerhet kl Pasientsikkerhet og smittevern Stortingsmelding nr 10 Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet kl kl kl kl kl kl kl Pasientsikkerhetskampanjen Fra bokholderi til forbedring Johnny Advocaat-Vedvik, rådgiver/prosjektleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tapaslunsj og utstillingsbesøk Sykehusinfeksjoner sentralt venekateter INNFRI og ledelsesforankring Reduksjon av sykehusinfeksjoner Nils Kvernmo, adm. direktør, St. Olavs Hospital Kan vi förhindra uppkomsten av infektioner relaterade till centrala venkatetrar? Fredrik Hammarskjöld, överläkare, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping, SE Utstillingsbesøk Behandling av misstänkt eller säkerställd infektion relaterad till centrala venkatetrar Fredrik Hammarskjöld, överläkare, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping, SE SVK-team Per Åsheim, seksjonsoverlege, Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital Program kl kl kl kl kl kl NOIS intensiv Hvor ble det av infeksjonene? Nina Sorknes, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utstillingsbesøk Plakatvandring Per Espen Akselsen, NFSH Slutt på fagprogrammet Generalforsamling for NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere Middag på hotellet Fagkonferanse SMITTEVERN

10 Onsdag 16. oktober kl kl kl Jubileumsforedrag NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere 30 år Tidsklemma Hva er egentlig det? Henrik Syse, filosof NFSH strategi Transforming an International Society Lessons from the IPS Strategic Renewal Process Julie Storr, President, Infection Prevention Society (IPS) of the UK and Ireland Utstillingsbesøk Program kl kl kl kl kl kl kl kl Ny strategi for NFSH Quo vadis? Ann Tammelin, ordförande, Svensk Förening för Vårdhygien Mette Walberg, leder, NFSH Hva vil vi med NFSH? Gruppeoppgaver med diskusjon i plenum Generalforsamling for NFSH Tapaslunsj og utstillingsbesøk Kommune og sykehus felles virkelighet Overvåkning av MRSA i Norge Hva blir gjort og hva finner vi? Kjersti Wik Larssen, overlege i mikrobiologi, Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA, St. Olavs Hospital MRSA i sykehjem Hjelper det å isolere? Petter Elstrøm, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utstillingsbesøk MRSA i sykehjem Slik gjør vi i Trondheim Eli Sagvik, smittevernoverlege, Trondheim kommune kl kl kl kl kl kl kl kl Sykehus og kommune Samhandling i praksis Gine Schaathun, hygienesykepleier, Sykehuset i Vestfold Renate Solstad, kvalitetsrådgiver, Nøtterøy kommune Pris for beste utstilling Sterilforsyning Fra manuelt til høyteknologisk Ann Margrethe Berg, avdelingssjef, St. Olavs Hospital Nytt nasjonalt kompetansesenter Visjoner og roller Linda Ashurst, leder, Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Slutt på fagprogrammet Møte for utstillere Aperitiff Jubileumsmiddag NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere 30 år 10 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

11 Torsdag 17. oktober kl kl kl kl kl kl kl kl ny kunnskap Sykehusinfeksjoner Hvor mange døde ved OUS? Per Bjark, rådgiver, Oslo universitetssykehus (OUS) Infeksjoner etter hofteproteser Hva viser registrene? Håvard Dale, overlege i ortopedi, Nasjonalt register for leddproteser, Haukeland universitetssjukehus Hoftebruddbehandling Pilotprosjekt for kvalitetsforbedring Wender Figved, overlege i ortopedi, Vestre Viken, Bærum sykehus Pause Respiratorpneumoni Hvor ligger kontroversene? Jan Erik Berdal, avdelingssjef, Akershus Universitetssykehus Smittevernåret De viktigste publikasjonene Stig Harthug, kvalitetssjef, Haukeland universitetssjukehus, Mette Fagernes, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet, Andreas Radtke, smittevernoverlege, St. Olavs Hospital Siste nytt, utdeling av posterpris og avslutning Mette Walberg, leder, NFSH Lunsj Slutt Program Fagkonferanse SMITTEVERN

12 30-årsjubileum NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere Norsk sykepleierforbunds faggruppe av hygienesykepleiere ble etablert 23. oktober Faggruppen er en møteplass for personer med interesse for smittevern og infeksjonsforebygging. Faggruppen har som mål å stimulere til og øke utvekslingen av kunnskap mellom landets hygienesykepleiere og andre sykepleiere med interesse for smittevern. Dette markerer vi i samarbeid med Norsk Forum for Sykehushygiene med et foredrag av filosof, forsker og forfatter Henrik Syse den 16. oktober 2013 kl : Jubileumsforedrag: Tidsklemma Hva er egentlig det? Det stilles høye etiske krav til oss. Samtidig er hverdagen hektisk og gjøremålene svært mange. Kan all hektiskheten komme i veien for den gode etikken? Hvordan unngår vi at det blir en "tidskollisjon"? Henrik Syse skal filosofere rundt tidsklemma -- og rundt hvordan vi møter og takler den. Vi har også gleden av å invitere til en Jubileumsmiddag den 16. oktober 2013 (aperitiff fra kl ) Det vil foruten god mat og drikke, bli servert trønderske Sleivspark og stikkpiller til bords. Hvis du ønsker å tale, synge, danse eller pantomime under jubileumsmiddagen, ta kontakt med toastmaster Johnny Advocaat-Vedvik ( ). Vi gleder oss til å treffe både medlemmer av NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere og Norsk Forum for Sykehushygiene til noen faglige og sosiale oktoberdager i Trondheim. Vennlig hilsen NSFs Faggruppe av Hygienesykepleiere 12 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

13 Sammendrag Foredrag Tirsdag 15. oktober 2013 Pasientsikkerhet og smittevern Stortingsmelding nr. 10 Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester ble behandlet av Stortinget 23. april Det var bred politisk støtte til mål og tiltak i meldingen. Meldingen legger til grunn at det er behov for økt oppmerksomhet på innhold og kvalitet og at en tjeneste av god kvalitet setter pasient og bruker i sentrum. Helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikaresistens er en stor kvalitets- og pasientsikkerhetsutfordring. Infrastrukturen på dette området er nå langt på vei på plass gjennom flerårige strategier, endringer i lover og forskrifter og gjennom oppbygging av kompetansemiljøer. Samtidig vet vi at smittevernarbeidet kan bli mer robust i helseinstitusjonene og at økt implementering av infrastrukturtiltak, spesielt i kommunene, kan gi et bedre grunnlag for arbeidet med smittevern. Tiltakene i stortingsmeldingen utgjør en samlet politikk for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, inkludert tannhelsetjenesten. Den retter oppmerksomheten mot det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og tiltakene er ikke knyttet til bestemte fagområder eller sosiale grupper. Flere av tiltakene i meldingen har imidlertid relevans for tjenestens systematiske arbeid for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Ett eksempel er det kommende 5-årige nasjonale programmet for pasientsikkerhet som er ett av hovedtiltakene i meldingen. Programmet er en videreføring av pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender hvor tiltak for å forebygge infeksjoner er sentralt. Et sentralt mål for programmet er å sikre at tiltakene i programmet tas i bruk i det daglige arbeidet i tjenesten, og er forankret hos ledelsen på alle nivå. Måling av prosess og resultat er viktig for kvalitetsforbedring, og bør i størst mulig grad integreres i eksisterende helse- og kvalitetsregistre, det vil på infeksjonsområdet si NOIS. Helsetjenestens arbeid med å forebygge henholdsvis infeksjoner og antibiotikaresistens er nært knyttet sammen. Departementets oppfølging av antibiotikaresistens vil imidlertid skje gjennom en mer overordnet og tverrsektoriell tilnærming, og er ikke omtalt i meldingen. Fagkonferanse SMITTEVERN

14 Tirsdag 15. oktober 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Fra bokholderi til forbedring Johnny Advocaat-Vedvik, rådgiver/prosjektleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Det er ofte et gap mellom best practice og det som faktisk gjøres. Når slike misforhold oppdages er det nødvendig at helsepersonell og deres organisasjoner har kunnskap om systematisk forbedringsarbeid. I den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen 1 benyttes Forbedringsmodellen som rammeverk for lokale forbedringsprosjekt. Modellen er fremstilt av Langley et al 2, og inkluderer Demings Plan, Do, Study, Act (PDSA)-sirkel 3. Både Forbedringsmodellen og praktiske erfaringer tilsier at det er nødvendig å starte med å kartlegge hvorvidt det er ønskelig å forbedre praksis. Man må stille spørsmålet: Har vi et problem?. Når problemet er avdekket, må et riktig sammensatt forbedringsteam deretter besvare følgende tre spørsmål: 1. Hva ønsker vi å oppnå? 2. Når er en endring en forbedring? 3. Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring? De tre spørsmålene må besvares, og det må være en logisk sammenheng mellom problemet og spørsmålene før prosjektet kan starte med testing/utprøving av endringene. Forbedringsmodellen består av de tre spørsmålene og gjentatte PDSA-sirkler. PDSA handler om å teste ut hvordan man kan gjennomføre de endringer man har valgt på en best mulig måte. Dette er en svært avgjørende del av ethvert forbedringsarbeid for å sikre at endringene som iverksettes tilpasses daglig drift på en så enkel, rask og hensiktsmessig måte som mulig. Hvorfor bør smittevernpersonell kjenne til og bruke forbedringsmodellen, og skal smittevernpersonell fortrinnsvis være forskere, bokholdere eller forbedringsagenter? 1) 2) Langley GJ, Moen R, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost L. The Improvement Guide: A Practical Approach to Enhancing Organizational Performance. 2nd edition. San Francisco: Jossey Bass Publishers; ) Deming WE. Out of crisis. Cambridge: Massachusetts Institute of Technology, Center for Advanced Study; Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

15 tirsdag 15. oktober 2013 INNFRI og ledelsesforankring Reduksjon av sykehusinfeksjoner Nils Kvernmo, adm. direktør, St. Olavs Hospital Våren 2011 ble jeg som administrerende direktør ved et av Norges største og nyeste sykehus utfordret av seksjon for smittevern vedrørende sykehusets høye prevalenstall av sykehusinfeksjoner. Som et svar på denne utfordringen fikk Seksjon for smittevern i oppdraget å lage en handlingsplan for reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital HF. Prosjekt med tittelen INNFRI- reduksjon av sykehusinfeksjoner tok form, og ble godkjent i hovedledelsen og sykehusets styre høsten INNFRI- reduksjon av sykehusinfeksjoner har fem resultatmål: 1. Nullvisjon ringer og klokker 2. Smittevernopplæring hvert 3. år 3. Reduksjon av sykehusinfeksjoner til 3 % 4. Klinikkenes rapportering i linjeledelsen 5. Klinikkenes egne arbeidsområder Har sykehuset INNFRIdd i forhold til reduksjon av sykehusinfeksjoner? Prosjektet har ført til stort engasjement i mange avdelinger i sykehuset. Klinikkledelsen og avdelingsledelsen har forstått og tatt sitt ansvar i forhold til smittevern i sine enheter. Vi har fått en økt etterlevelse av krav til fravær av ringer og klokker fra 60 % til 90 %. Mange ansatte har gjennomgått grunnleggende opplæring i smittevern. Lokale smittevern initiativ er iverksatt på mange klinikker. Vi ser ikke per i dag en reduksjon av postoperative sårinfeksjoner overvåket i NOIS, men vi ser muligens en svak nedgang i prevalens av sykehusinfeksjoner. Administrerende direktør og sykehusets ledelse ønsker fortsatt å ha stort fokus på smittevern og vil fra 2014 ha reduksjon av sykehusinfeksjoner som en viktig del av St. Olavs Hospital HF sitt Forbedringsprogram og arbeidet med pasientsikkerhet. Fagkonferanse SMITTEVERN

16 Tirsdag 15. oktober 2013 Kan vi förhindra uppkomsten av infektioner relaterade till centrala venkatetrar? Fredrik Hammarskjöld, överläkare, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping, SE Centrala venkatetrar (CVK) används för tillförsel av läkemedel, vätskor, nutrition, och blodprodukter samt för hemodynamisk övervakning och dialys. Inom anestesi och intensivvård är sedan länge tekniken använd, men den har på senare år även etableras på vårdavdelningar och i hemsjukvård. En fruktad komplikation till CVKanvändning är CVKrelaterad blodburen infektion (CRBSI). Förekomsten av CRBSI varierar mycket beroende på flera faktorer så som följsamhet till rutiner, patient urval, typ av kateter och användningstid, men brukar anges mellan 0-10 per 1000 CVKdagar. Kostnaderna för varje CRBSI är svåruppskattade, men brukar anges mellan 10,000 45,000 US$. Direkt mortalitet pga. CRBSI är svår att definiera, men varierar mellan 0 och 25% i olika studier. Flera studier, från både USA och Europa har kunnat visa att man med enkla åtgärder kan få ner CRBSI-frekvensen till nära noll. Dessa åtgärder innebär skapande av enkla rutiner (sk. bundles), utbildning, hög följsamhet till rutiner och adekvat utvärdering. Utveckling av antimikrobiella katetrar, nya förband och låslösningar kan vara hjälpmedel för att ytterligare reducera CRBSI-frekvensen. 16 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

17 tirsdag 15. oktober 2013 Behandling av misstänkt eller säkerställd infektion relaterad till centrala venkatetrar Fredrik Hammarskjöld, överläkare, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping, SE För att kunna ställa diagnosen CRBSI måste varje enhet som använder CVKer ha rutiner för provtagning. Detta inkluderar möjlighet till semikvantitativ CVKspetsodling och blododlingsteknik med analys av tillväxthastighet. Det kan innebära en rad utmaningar att hos varje enskild patient ställa diagnosen CRBSI. Flera faktorer så som mikroorganism, antimikrobiella katetrar, antibiotika tillförsel, odlingsteknik, transporttid av odlingsmaterial, möjlighet att ta bort CVK eller ta perifera blododlingar påverkar bedömningen. Beroende på patients symptomatologi, kärl och koagulationsstatus, CVKsort och typ av mikroorganismen måste behandlingen anpassas. Detta innebär i vissa fall direkt eller efter odlingssvar borttagande av CVK och antimikrobiell behandling. För att kunna ge korrekt antibiotika eller antimykotika är det helt nödvändigt att varje enhet som använder CVKer har kontroll över vilka mikroorganismer, och deras resistensmönster, som kan vara aktuella på den egna enheten. Fagkonferanse SMITTEVERN

18 Tirsdag 15. oktober 2013 SVK-team, St. Olavs Hospital Per Åsheim, seksjonsoverlege, Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital I 2008 ble Kateterseksjonen ved St. Olavs Hospital etablert. Seksjonen er en del av anestesiavdelingen. Den består av to katetersykepleiere og en seksjonsansvarlig overlege. I tillegg er det 6 leger som roterer på denne seksjonen. Alle legene er spesialister i anestesiologi. Kateterseksjonen er ansvarlig for innleggelse av alle langtids sentralvenøse katetre på voksne pasienter. I tillegg har kateterseksjonen en betydelig utadrettet virksomhet med kurs, oppfølging av pasienter og fagutvikling. Kateterseksjonen har startet en nettverksgruppe som består av sykepleiere fra ulike avdelinger med betydelig erfaring fra bruk og stell av SVK. Denne gruppen driver med fagutvikling, prosedyrearbeid, kurs mm. I tillegg har vi en superbrukergruppe av sykepleiere fra de ulike avdelingene. De fungerer som et bindeledd mellom kateterseksjonen/nettverksgruppen og avdelingene. Superbrukerne holder egen undervisning på sengepostene. Nettverksgruppen holder egne kurs/møter for superbrukerne. Denne organiseringen har medført en økt interesse og kunnskap om SVK og har klart bedret kvaliteten på innleggelse, stell og bruk av SVK på St Olavs Hospital. 18 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

19 tirsdag 15. oktober 2013 NOIS intensiv Hvor ble det av infeksjonene? Nina Sorknes, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet (FHI) Bakgrunn Intensivpasienter har en økt risiko for å få en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) som følge av pasientens alvorlige grunnsykdom, immunsvekkende behandling og utstrakt bruk av invasivt utstyr. I Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) var et av de anbefalt tiltak å etablere en obligatorisk overvåking av blodbaneinfeksjoner relatert til bruk av sentralvenøse katetre og vurdere behovet for å etablere en mikrobiologisk overvåking av ventilatorassosiert pneumoni (VAP). Med hjemmel i NOIS register forskriften fikk FHI ansvaret for å tilrettelegge overvåkingen. NOIS-intensiv protokoll ble utarbeidet på bakgrunn av anbefalinger fra European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC), og i tett samarbeid med en referansegruppe bestående av anestesileger og smittevernpersonell med erfaring fra intensivavdelinger. Formålet med NOIS-intensiv pilot har vært å kartlegge infeksjonsforekomst for de alvorligste infeksjonstypene i intensivavdelinger ved norske sykehus, samt vurdere gjennomførbarheten av en slik overvåking. Metode NOIS-intensiv pilot er en prospektiv overvåking hvor risiko- og eksponeringsfaktorer registreres for hver pasient som har ligget lenger enn 2 dager i intensivavdelingen. Alle ble invitert. Pilotperioden gikk over 6 måneder, fra til Resultater Fire sykehus deltok med til sammen fem intensivavdelinger (én medisinsk og fire blandede intensivavdelinger). Intensivavdelinger i tre universitetssykehus og et tidligere sentralsykehus deltok. I alt ble 535 pasienter inkludert. Det ble registrert totalt 15 blodbaneinfeksjoner. Klassifiseringen viste at 6 av de 15 infeksjonene (40 %) var kateterassosierte blodbaneinfeksjoner (SVK-BBI). Insidensraten av SVK-BBI per 1000 SVK-dager var 1,5 (95 % KI 0,6 3,3). To avdelinger registrerte VAP. Totalt 198 pasienter var intubert i løpet av oppholdet. Det ble registrert 46 VAP. Insidensraten av VAP pr 1000 ventilatordager var 32,1 (95 % KI 23,5-42,8). Konklusjon ECDC rapporterte i 2012 at 14 EU-land deltok i overvåking av infeksjoner i intensivavdelinger, hvorav 1050 intensivavdelinger (6). Insidensrate for SVK-BBI og VAP var henholds vis 3,1 og 10,8. Sammenlignet med EU ligger insidensraten for SVK-infeksjoner lavere, mens for VAP ligger insidensraten betydelig høyere. Erfaringer fra deltakende sykehus var at overvåkingen var ressurskrevende, mest på bakgrunn av manglende datatekniske løsninger og utfordringer med høsting av data fra ulike databaser i sykehusene. En forutsetning for å etablere overvåking tilsvarende NOIS-intensiv pilot er at det foreligger hensiktsmessige datatekniske løsninger. Fagkonferanse SMITTEVERN

20 NYHET ETD4 Mer enn hva du kan se. Olympus ETD4 er fjerde generasjon vask- og desinfiseringsmaskin for fleksible og rigide endoskop. Reproduserbare resultater sikrer pålitelig desinfeksjon Reprosesserte endoskop minimerer pasientens smitterisiko Forbedret ETD4 teknologi gir jevn arbeidsflyt Full sporbarhet Følger ISO EN For mer informasjon vennligst ta kontakt med oss eller se 20 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013 Postboks 119 Kjelsås, 0411 Oslo Tlf:

21 onsdag 16. oktober 2012 Transforming an International Society Lessons from the IPS Strategic Renewal Process Julie Storr, President, Infection Prevention Society of the UK and Ireland The Infection Prevention Society is a registered charity, representing a 2000 strong network of infection prevention and control specialists across the UK and Ireland. Our vision is that no person is harmed by a preventable infection and we support members in their role to build competence and capacity across the health and social care to this end, chiefly but not solely through education, research, rapid dissemination of knowledge across the network and influencing national policy approaches to the specialty. Our members sit on national committees and are the authors of national and international evidence based guidelines on the prevention of infection. In 2009, IPS began a strategic renewal exercise that has acted as the catalyst for transformation, achieved through the use of innovative change techniques and a social media campaign. We used qualitative and quantitative approaches including a needs assessment of members, a creative thinking workshop using 3 novel techniques that resulted in a draft vision, mission, strategic aims and objectives. Feedback exercises followed at IPS annual conferences. This included a Strategy Decision Tree and Strategy Wall to gather free text that was analysed. In parallel, a baseline survey of members use of social media was issued and a follow up process for Twitter analysis established. In 2011, IPS issued strategic objectives: a) to lead, shape and inform the infection prevention agenda; b) to generate and promote the evidence base for infection prevention, and c) to be the organisation of choice to sustain improvement. This approach engaged members in strategy development and allowed for articulation of achievable but stretching objectives. The use of social media and Twitter in particular is being used to reinvigorate networking and influence, and is already yielding results with IPS achieving over 1000 followers in September 2013 and in the last has reached over a million people. A range of measures are being employed to support on-going strategy implementation, to track progress and to role model to other societies. Fagkonferanse SMITTEVERN

22 Onsdag 16. oktober 2012 Svensk Förening för Vårdhygien hur gör vi det? Ann Tammelin, ordförande, Svensk Förening för Vårdhygien Svensk Förening för Vårdhygien startade år 1966 under namnet Centralsteriliseringsklubben. Det nuvarande namnet antogs vid årsmötet år Under 2000-talet har föreningen breddat sin medlemsbas och har nu omkring 700 medlemmar. Medlemskap beviljas alla som har ett professionellt intresse för vårdhygien inom human- och veterinärmedicin. Bland medlemmarna finns alltså såväl hygiensjuksköterskor och hygienläkare som tandsköterskor, ortopeder, steriltekniker, undersköterskor på äldreboenden, kvalitetsutvecklare, infektionsläkare, produktspecialister vid företag, veterinärer, operationssjuksköterskor och andra som uppfyller medlemskravet. Inom föreningen finns fyra sektioner Läkare, Hygiensjuksköterskor, Tandvård och Steril. Steriltekniska sektionen är den största med ca. 190 medlemmar. Varje sektion anordnar årligen ett eget seminarium eller hygiendagar med fokus på specifika frågor. Hela föreningen håller varje vår de gemensamma Hygiendagarna med delvis parallella sessioner. Förutom den interna utbildningen är SFVH med och påverkar utvecklingen av vårdhygien nationellt genom att besvara remisser från Socialdepartementet, Smittskyddsinstitutet, Socialstyrelsen och Arbetsmiljöverket. SFVH är representerad i styrgrupperna för de nationella projekten PRISS (ProtesRelaterade Infektioner Ska Stoppas) och Infektionsverktyget och de två svenska utbildningarna för steriltekniker. SFVH besvarar också remisser från SIS (Standardiseringen i Sverige). Föreningen bevakar utvecklingen av den nordiska diplomutbildningen i Smittskydd och vårdhygien. Läkarsektionen arbetar med en målbeskrivning för den nya läkarspecialiteten Vårdhygien. Arbetsgrupper inom föreningen har tagit fram kunskapsunderlag inom områden där sådana saknats, t.ex. byggenskap, städning och CJD. Alla dokument är fritt tillgängliga via vår hemsida och har därigenom fått stor spridning till beslutsfattare på olika nivåer. 22 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

23 onsdag 16. oktober 2012 Overvåkning av MRSA i Norge - Hva blir gjort og hva finner vi? Kjersti Wik Larssen, overlege, Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA, St. Olavs Hospital Kjersti.Wik.Larssen@stolav.no Meticillinresistente S.aureus, MRSA, er et betydelig problem internasjonalt og en stor utfordring for mange helsemyndigheter. Norge har en todelt overvåkning av MRSA. MSIS overvåker epidemiologiske data, mens referanselaboratoriet for MRSA ved St. Olav gjør den molekylære overvåkningen. Infeksjon med MRSA har vært meldepliktig til MSIS siden 1995, og siden 2005 har også kolonisering med MRSA vært meldepliktig. Alle nyoppdagede MRSA stammer sendes til referanselaboratoriet for konfirmasjon og genetisk kartlegging med spa-typing og/eller MLST, undersøkelse av PVL gen og resistenstesting. Vi har komplett stammesamling fra hele landet fra 2008, og en svært god oversikt over MRSA situasjonen i Norge. Norge har fortsatt en lav forekomst av MRSA der kun ca 1 % av alle invasive S.aureus infeksjoner er MRSA, og antallet alvorlige MRSA infeksjoner har holdt seg stabilt lavt over flere år. Antallet meldte tilfeller til MSIS, og antall stammer mottatt ved referanselaboratoriet har imidlertid økt betydelig de siste årene. Referanselaboratoriet for MRSA mottok 689 stammer i 2008, mens vi i 2012 mottok 1215 stammer, det vil si en økning på over 75 % på 5 år. For 2013 fortsetter økningen, med så langt i år mottatt 980 stammer fra 904 unike pasienter mot 787 stammer fra 703 pasienter på samme tid i fjor. 3 spatyper går igjen som de vanligste hvert år, og utgjør ca 30 % av all MRSA i Norge. Smitteoppsporing/utbruddsoppklaring ved vanlige spatyper kan være vanskelig. 5 andre spatyper pleier å være blant de ti vanligste hvert år. Til sammen utgjør disse 8 spatypene ca 50 % av all MRSA i Norge. De siste 50 % utgjøres av en stor gruppe ulike spatyper, der mange er enkeltstående tilfeller. Det store antallet ulike spatyper, sammen med epidemiologiske data fra Folkehelseinstituttet, taler for at vi har en jevn tilstrømning av MRSA til Norge fra utlandet heller enn stor innenlands spredning av enkelte MRSA genotyper. De fleste MRSA tilfellene er sporadiske eller finnes via screening av asymptomatiske nærkontakter, mens et fåtall av tilfellene er relatert til utbrudd. Andelen MRSA ervervet på sykehus og sykehjem er synkende. Det er særlig økning i samfunnservervet MRSA. Andelen PVL positive isolater har steget fra 38 % i 2008 til 44 % i Fra har det tilkommet en betydelig og bekymringsfull økning i husdyrassosiert MRSA. Dersom økningen av disse to gruppene fortsetter, vil dette utfordre smittevernrutinene ved helseinstitusjoner i årene fremover. Fagkonferanse SMITTEVERN

24 Onsdag 16. oktober 2012 MRSA i sykehjem Hjelper det å isolere? Petter Elstrøm, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Petter.Elstrom@fhi.no Bakgrunn Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er assosiert med økt risiko for komplikasjoner og død. I Norge anbefales omfattende smitteverntiltak for å forebygge spredning av MRSA i helseinstitusjoner, inklusiv i sykehjem. Tidligere ble det anbefalt å isolere MRSA-positive sykehjemsbeboere på enerom. I nasjonal MRSA-veileder publisert i 2009 frarådes langvarig isolering. Målet med studien var å undersøke om nye anbefalinger om ikke å isolere beboere med MRSA er like effektive som tidligere anbefalinger om å isolere beboere med MRSA, i forhold til å forebygge spredning av MRSA blant beboere i sykehjem. Metode Studien er en non-inferiority kohortstudie basert på historiske data om registrerte MRSAtilfeller ved sykehjem i Norge, informasjon om smitteverntiltak ved hvert sykehjem og statistikk om ressursbruk i kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Hovedresultat: Insidensratene for sekundærtilfeller av samme MRSA spa-type ved samme sykehjem i løpet av oppfølgingstiden var 6,3 per 1000 beboerår på sykehjem som ikke isolerte og 18,5 per 1000 beboerår på sykehjem som isolerte beboere med MRSA. Insidensrate ratio for nytt MRSA-regime versus tidligere MRSA-regime var på 0,34 (95 % konfidensintervall: 0,17 0,63). Konklusjon Studiens resultat tilsier at nytt MRSA-regime uten isolering er like effektivt i å forebygge spredning av MRSA som tidligere MRSA-regime der beboere med MRSA ble isolert. Resultatene i studien bør benyttes aktivt for å få alle sykehjem i Norge til å implementere rutiner som er i tråd med anbefalinger i gjeldende nasjonal MRSA-veileder. 24 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

25 onsdag 16. oktober 2012 Sykehus og kommune Samhandling i praksis Gine Schaathun, hygienesykepleier, Sykehuset i Vestfold Renate Solstad, kvalitetsrådgiver, Nøtterøy kommune Gine.schaathun@siv.no I Vestfold har alle kommunene avtale om smittevernbistand fra Smittevernenheten på Sykehuset i Vestfold HF. Det er nå 11 år siden denne avtalen første gang ble underskrevet. Smittevernavtalen innebærer rådgiving, veiledning og bistand til sykehjem, hjemmetjeneste og døgnbemannede boliger i smitteproblematikk og håndtering av utbrudd, utover den veiledningsplikten som sykehusene har i smittevernloven. Vi bistår også fastleger, kommuneleger, tilsynsleger, sykehusets avdelinger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, barnehager, helsestasjoner, asylmottak, hjelpemiddelsentralen, bedriftshelsetjenesten, vaskeri, behandlingshjelpemidler, pasienter og pårørende. Vi følger opp smittevernkontakter i sykehjem og hjemmetjeneste og ledere i de ulike kommunene, gir råd og veileder dem i bruk av infeksjonskontrollprogrammet, holder kurs og har undervisning om alle typer smittevern. Det kan være håndhygiene, bruk av arbeidsantrekk og beskyttelsesutstyr, tekstilhåndtering, renhold, rengjøring og desinfeksjon av utstyr, næringsmiddelhåndtering, forebygging av ulike infeksjoner, aseptisk håndtering av ulike katetre så vel i urinveier som i blodbane, håndtering av pasienter som er bærere av- eller har infeksjoner med resistente mikrober, forebygging av stikkuhell, håndtering av smitteavfall osv. Seksjonene tar kontakt med oss på smittevern og vi legger løp for pasientene etter utskrivelse fra sykehuset til kommunen. Samhandlingsreformen har i sterk grad økt behovet for denne type bistand. Vi samarbeider tett med mikrobiologisk avdeling og merker økning av henvendelser omkring håndtering av resistente mikrober. Vi drar og ut og bistår den enkelte enhet når det er spesiell infeksjonsproblematikk. Av smitteproblematikk kan nevnes: MRSA, VRE, ESBL, mage/tarminfeksjon spesielt med Noro og Sapovirus. Vi ser og en økning av tarminfeksjoner med Clostridium difficile. Hepatitt, HiV og tuberkulose skaper stor smittefrykt blant personalet, og krever god informasjon om tiltak. Ordningen er i dag godt etablert, tilbudet blir flittig brukt. Alle kommunene er fortsatt med og vi tror behovet for bistand fortsatt vil øke. Fagkonferanse SMITTEVERN

26 Onsdag 16. oktober 2012 Sterilforsyning Fra manuelt til høyteknologisk Ann Margrethe Berg, avdelingssjef, St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital i Trondheim Steril forsyning flyttet inn i nytt sykehus 14. desember Avdelingen er ISO-sertifisert med re-sertifisering hvert tredje år av ekstern revisor. Vi hører inn under St. Olav Driftsservice, og selger våre tjenester til kliniske avdelinger ved sykehuset. Produksjon og transport av sterile instrumenter ble automatisert, og maskiner tok over for mange manuelle rutiner ved innflytting i nytt sykehus. Innkjøp av flere instrumenter og brikker på sykehuset var nødvendig for god flyt, og vi opprettet sentralt brikkelager/lager for sterilcontainere for å sikre forutsigbar leveranse. All produksjon er nå sentralisert, og arbeidsoppgaver innen sterilforsyning overføres til Steril forsyning der det er fornuftig. IKT-løsning for sporing av logistikkjeden for SSG/sterilt sirkulasjonsgods er innført, og vi kan nå individoppfølge brikker og instrumenter fra Steril forsyning, og helt frem til kliniske avdelinger. Denne prosessen er i stadig utvidelse, slik at flere etter hvert ønsker å skanne sitt utstyr i verdikjeden. Det skjer et samarbeid innen sterilforsyning i tverrfaglige fora internt på sykehuset. Kvalitets-forum og T-DOC-forum er viktige arenaer for felles forankring av kvalitet i tjenesten, effektiv logistikk og gjennomføring av prosjekt. Samhandling i vår helseregion innen sterilforsyning har foregått siden Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

27 onsdag 16. oktober 2012 Nytt nasjonalt kompetansesenter Visjoner og roller Linda Ashurst, leder, Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering, Avd. for smittevern, Oslo universitetssykehus Introduksjon Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering ble etablert 1. januar 2012 etter godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde: Bygge opp og formidle kompetanse. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Delta i forskning og etablering av forskernettverk. Bidra i relevant undervisning. Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Etablere faglige referansegrupper. Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. Visjon Alle pasienter skal få en trygg behandling med optimalt dekontaminert utstyr. Strategisk plan Undervisning og veiledning Kurs i dekontaminering E-læring Utdanning av ledere for dekontaminering og sterilforsyning Rådgivning til helse- og omsorgstjenesten Utøvende virksomhet Kvalitetssikring av dekontaminering med biologiske indikatorer Validering av sterilisatorer og vaskedekontaminatorer Revisjon av dekontaminering og sterilforsyning Evaluering av nye metoder for dekontaminering Forskning Kontrollmetoder Inaktiveringskinetikk Sporulering og germinering Kvalitetsverktøy Utarbeidelse av nasjonale veiledere Utarbeidelse av revisjonsverktøy Fagkonferanse SMITTEVERN

28 Torsdag 17. oktober 2012 Sykehusinfeksjoner Hvor mange døde ved OUS? Per Bjark, rådgiver; Egil Hansen, spesialrådgiver; Egil Lingaas, avdelingsoverlege Avd. for smittevern, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet I desember 2011 presenterte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en rapport hvor journalundersøkelse med Global Trigger Tool i 2010 ga et estimat på 4723 pasienter døde på sykehus pga pasientskade, dvs ca 1/3 av totalt antall døde på norske sykehus det året. Vi fant tallet uventet høyt og besluttet å gjennomføre en full gjennomgang av journaler på pasienter døde ved OUS i Til sammen 1126 pasienter døde ved Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet i perioden I tillegg til infeksjoner har vi registrert alle uheldige hendelser i form av behandlingssvikt, komplikasjoner og tekniske uhell. Journaler, epikriser, sykepleierapporter, bildediagnostikk og mikrobiologiske funn er gransket, for noen også tilgjengelige obduksjonsfunn. Pneumoni er en hyppig terminal hendelse, men for få pasienter med vesentlig livsforkortende konsekvens, et betydelig antall uten iverksatt antibiotisk behandling i sluttfasen av annen alvorlig sykdom. Samlet har infeksjoner hos ca 2% av pasientene vært klart livsforkortende (1 måned eller mer) i forhold til ventet levetid vurdert ut fra grunnsykdom. Komplikasjoner, behandlingssvikt og uhell hadde tilsvarende konsekvens for ca 1% av pasientene. Samlet finner vi at begrepet pasientskade kan trekkes inn i ca 3% av tilfellene. Når man tar i betraktning at OUS har meget krevende oppgaver innen onkologi, hematologi, immunsvikt, neonatal- og prematurmedisin, transplantasjoner, traumatologi, etc, er antallet med livsforkortende hendelser etter vår vurdering ikke høyt. Resultatet av vår journalgjennomgang avviker sterkt fra Nasjonalt kunnskapssenters estimat basert på Global Trigger Tool. 28 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

29 torsdag 17. oktober 2012 Infeksjoner etter hofteproteser Hva viser registrene? Håvard Dale, seksjonsoverlege, Haukeland universitetssjukehus Hvert år får mer enn nordmenn erstattet sitt hofteledd med en hofteprotese (7 360 totalproteser og hemiproteser i 2011). Nasjonalt register for leddproteser (NRL) har på individnivå registrert opplysninger om pasient, protese, kirurgi, profylakteiske tiltak og eventuelle reoperasjoner siden Dekningsgraden har ligget stabilt på % i forhold til Norsk pasientregister (NPR). Hofteproteser utgjør store fremmedlegemer som kan være utsatt for mikroorganismer, og postoperative infeksjoner er en fryktet komplikasjon. For å møte denne utfordringen, har flere risikofaktorer blitt identifisert og forebyggende tiltak er innført. Registeret har så kunnet følge utviklingen av og endringer i f.eks. pasientutvalg og infeksjonsforekomst, og til en viss grad effekt av intervensjoner, over tid både nasjonalt og på sykehusnivå. Hvert enkelt sykehus får årlig tilbakemelding om sine resultater og hvordan disse er i forhold til resten av landet. Vi har funnet at til tross for at antibiotikaprofylaksen ved hofteproteseoperasjoner var endret i tråd med retningslinjer, har risikoen for revisjon på grunn av infeksjon blitt tredoblet fra til Denne økningen har en også funnet i resten av Norden. Vi har også sammenlignet revisjoner på grunn av infeksjon rapportert til NRL og postoperative sårinfeksjoner rapportert til Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS). Den samlede forekomst av postoperativ sårinfeksjon det første året etter primær protesekirurgi ble funnet å være nesten fem ganger så høy som forekomsten av revisjon på grunn av infeksjon det første året postoperativt. Det så også ut til å være forskjeller i risikomønstre mellom postoperativ sårinfeksjon og revisjon på grunn av infeksjon. Risikofaktorer som var forbundet med økt risiko for revisjon på grunn av infeksjon etter primær totalprotese i hofte var menn, høy alder (70-90 år når det justeres for andre sykdommer), andre sykdommer (ASA-klasse> 1), lang varighet av kirurgi (> 130 minutter), usementert eller hybrid fiksering, beinsement uten antibiotika, laminær luftstrøm på operasjonsstuen, NNIS risiko indeks høyere enn én, og totalprotese på grunn av inflammatorisk leddsykdom, hoftebrudd eller aseptisk nekrose av lårbeinshodet. Fagkonferanse SMITTEVERN

30 Torsdag 17. oktober 2012 Hoftebruddbehandling Pilotprosjekt for kvalitetsforbedring Wender Figved, overlege, Vestre Viken, Bærum sykehus Det er ingen nasjonale retningslinjer for hele behandlingsforløpet for hoftebruddpasienter. Flere viktige publikasjoner kan sammen med retningslinjer fra utlandet utgjøre en beste praksis. Det er en begrenset mengde data i Norge og internasjonalt fra studier som kobler kvalitet til kostnad. BCG og Bærum sykehus samarbeidet om et pilotprosjekt om hoftebruddbehandling våren 2013, med formål å utrede muligheter for bedre hoftebruddbehandling, å tallfeste kvalitetsforbedringspotensial og økonomiske konsekvenser for Bærum sykehus spesielt, og helsevesenet generelt. Vi gjennomførte en pilotstudie med 101 pasienter behandlet for hoftebrudd, intervjuer med nøkkelpersoner ved flere avdelinger, og gjennomgang av sykehusets eksisterende prosedyrer og retningslinjer. Vi identifiserte seks viktige parametre for videre analyser og tiltak: 1) Tidlig kirurgi, 2) infeksjonsprofylakse, 3) operasjonsmetode, 4) antall operatører og erfaring på kirurger, 5) involvering av geriater og 6) sekundær osteoporoseprofylakse. Ved innføring av samtlige tiltak i analysen kan 13 (re-)operasjoner (av ca 350) unngås hvert år. Sykehuset kan spare ca. 1,2 mill.kr og helsevesenet ca. 3,9 mill.kr per år. Analysen viser at 1) tidlig kirurgi (99% operert innen 48 timer) og 2) infeksjonsprofylakse allerede er godt ivaretatt ved avdelingen. Anbefalte endringstiltak for de fire parametrene med forbedringspotensiale er: 3) Bytte til sementert hemiprotese, 4) innføre to operatører ved hemiproteseoperasjoner, 5) innføre en ortogeriatrisk modell, og 6) innføre osteoporoseprofylakse ved utskrivelse som standard til pasienter med hoftebrudd. Gjennomføring av forskjellige tiltak omfatter flere avdelinger og ulike beslutningsnivåer. Implementeringsfasen pågår nå med tilrettelegging for at de anbefalte tiltakene i prosjektet besluttes og implementeres. Forankring i sykehusledelsen og eventuelt høyere beslutningsnivå er essensielt for implementering av flere av tiltakene. Transparente kvalitetsindikatorer som kan måles mot beste praksis, er essensielle for å kunne identifisere viktige endringstiltak. Gjennom implementering av eksisterende kunnskap vil bedre helseutfall, redusert variasjon i behandlingen, redusert kostnad og kontinuerlig forbedring gi bedre verdiskapning i helsetjenesten. 30 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013

31 torsdag 18. oktober 2012 Respiratorpneumoni Hvor ligger kontroversene? Jan Erik Berdal, avdelingssjef, Akershus Universitetssykehus Respirator assosiert pneumoni (VAP) har vært regnet som en av de viktigste sykehuservervede infeksjoner hos intensivpasienter behandlet med invasiv ventilasjonsstøtte. I forskjellige studier har VAP vært oppgitt å komplisere respiratorbehandlingen til 8-28% av ventilerte pasienter. Totalmortalitet hos ventilerte intensivpasienter er høy, men etablering av pålitelige tall for VAP tilskrivbar mortalitet har vært komplisert av manglende gullstandard for diagnosen. Forekomst av VAP er tatt i bruk som sykehuskvalitetsindikator i en rekke land, og får i USA direkte økonomiske konsekvenser for sykehusene i form av reduserte forsikringsutbetalinger knyttet opp til VAP insidens. Det har således vært stor interesse for VAP forebyggende tiltak. Mest radikal har man vært i Nederland der det er innført rutinemessig selektiv digestiv kontaminering med bredspektrede antibiotika hos alle ventilerte pasienter i intensivavdelinger. Nyere statistiske metoder har imidlertid trukket i tvil betydningen av VAP for utfall hos intensivpasienter, og redusert VAP tilskrivbar mortalitet med en ti-potens. Vi er således i en situasjon der vi ikke med sikkerhet kan stille diagnosen, ikke vet betydningen av den, og der det gjennom årene er foreslått og iverksatt en rekke dels vidtrekkende forebyggende tiltak av tvilsom nytteverdi. Foredraget vil utdype kontroversene knyttet til diagnose, tilskrivbar mortalitet og forebygging av respiratorassosiert pneumoni. Fagkonferanse SMITTEVERN

32 Hygiene System Mansjett først eliminerer all berøring av: Boks Holder Hansker 32 Fagkonferanse SMITTEVERN % Mindre Smitterisiko Redusert Svinn - God Økonomi - Bedre Hygiene

33 Sammendrag Postere Poster nr 1 Lav vaksinasjonsdekning for sesonginfluensa i norske sykehjem i sesongen 2012/13 Horst Bentele, rådgiver, Avd. for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet horst.bentele@fhi.no Bakgrunn WHO har satt et mål om 75% vaksinasjonsdekning for sesonginfluensa for beboere og anbefaler vaksinering av alle helsearbeidere i sykehjem. Dekningen i Norge er ukjent. Vi gjennomførte en prevalens-undersøkelse for å anslå vaksinasjonsdekning for sesonginfluensa i norske sykehjem i 2012/2013. Metoder Vi har samlet informasjon fra sykehjemsledere om vaksinasjon av beboere og helsearbeidere, ved hjelp av et web-basert spørreskjema. Vi beregnet andelen vaksinerte personer, ved hjelp av det totale antall langtids-beboere eller helsearbeidere i hvert sykehjem i nevner og sammenlignet proporsjoner, ved å bruke chi2-test. Resultater Av 910 sykehjem, svarte 391 (43%) og vi inkluderte 354 (39%). Den samlede vaksinasjonsdekning for beboerne var 68,1% (95% KI; 67,4 til 68,8) og for helsearbeidere 3,1% (95% KI; til 03.08). Vaksinasjonsdekning per sykehjem varierte fra 0% -100% (median 71,7%) blant beboere og 0% -100% (median 0%) blant helsearbeidere med 214 (60%) sykehjem som rapporterte at ingen av deres helsearbeidere ble vaksinert. Dekning blant helsearbeidere var 4% (95% CI, til 04.07) når de måtte betale for vaksinasjon, sammenlignet med 5,8% (95% CI, til 06.08) når vaksinasjon ble tilbudt gratis (p = 0.004). Konklusjoner Vaksinasjonsdekning for sesonginfluensa i norske sykehjem var lavere enn anbefalt blant beboere og eksepsjonelt lav blant helsearbeidere. Vaksinasjonsdekning hos helsearbeidere var betydelig lavere når vaksinering ikke ble tilbudt gratis. Estimatene kan ha blitt overvurdert på grunn av lav respons. Vi anbefaler at sykehjem iverksetter strakstiltak for å øke vaksinasjonsdekningen blant beboere og helsearbeidere, dette vil inkludere vaksinasjonskampanjer, gi incentiver til vaksinering for helsearbeidere, og sette i gang studier for å identifisere potensielle barrierer for influensavaksinasjon. Fagkonferanse SMITTEVERN

34 Poster nr 2 Nine years of Surveillance for Healthcare Associated Infections in Long-term Care Facilities in Norway Horst Bentele, rådgiver, Avd. for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet horst.bentele@fhi.no Background Since 2002, the Norwegian Institute of Public Health has invited long-term-care-facilities (LTCFs) to conduct surveillance for healthcare associated infections (HAI) in the form of two point-prevalence surveys (PPS) every year. We collected baseline prevalence data and investigated whether frequency of participation had an effect on HAIs prevalence. Methods We collated data from the 943 Norwegian LTCFs (N=991) who had participated at least once in a PSS between , calculated the frequency of participation and the mean prevalence of urinary tract-infections (UTI), lower respiratory tract-infections (LRTI), skininfections (SI) and surgical site-infections (SSI) per LTCF. We stratified LTCFs by frequency of participation (cut-off: 50% of 18 PPS) and compared the mean prevalence of each infection per LTCF grouping by high and low frequency of participation for the whole period in each strata using chi2-test. Results Although 943 LTCF participated at least once between , 718/943 (76%) participated in 50% of the surveys. UTIs were the most frequent (mean prevalence per LTCF: 4.2%, 95%CI ), followed by LRTIs (1.6%, 95%CI ), SIs (1.6%, 95%CI ) and SSIs (0.4%, 95%CI ). LTCFs with high participation frequency (>9) had lower mean prevalences of the four HAIs, compared to LTCFs with low participation frequency, (UTI: 3.5% vs 4.3%, p<0,001; LRTI: 1.5% vs 1.7%, p<0,001; SI: 1.5% vs 1.6%, p<0,001; and SII: 0.3% vs 0.4%, p<0,001). Conclusion Higher participation frequency of LTCFs in PPS was associated with lower prevalence of HAIs, possibly through more focus on HAIs following the surveys or because LTCFs with effective HAI control measures might be more likely to participate in surveillance. We recommend continuous participation in PPS to gain surveillance data useful for formulating control measures and detecting problems. 34 Fagkonferanse SMITTEVERN 2013