Norsk energi. Et diskusjonsnotat om handlingsrommet for verdiskaping i skjæringspunktet mellom marked, klima og politiske mål. Utarbeidet for NHO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk energi. Et diskusjonsnotat om handlingsrommet for verdiskaping i skjæringspunktet mellom marked, klima og politiske mål. Utarbeidet for NHO"

Transkript

1 Norsk energi Et diskusjonsnotat om handlingsrommet for verdiskaping i skjæringspunktet mellom marked, klima og politiske mål Utarbeidet for NHO 23. april 2013

2 1

3 Innhold Sammendrag Verdiskaping og klima det overordnede bildet Energimarkedet i endring hva betyr det for mulighetene? Endringer i Norge og Norden Endringer på Kontinentet Markedsmuligheter, kraftpriser og konkurrerende løsninger Hva hvis? Faktorer som kan endre markedsbildet Mulige barrierer Fornybardirektivet, Direktiv 2009/28/EC Klimamål Nettkostnader, kostnadsfordeling og mangel på helhetlige løsninger eksemplifisert med situasjonen i Finnmark Organiseringen av utlandshandelen med kraft Barrierer og mulige løsninger Fornybardirektivet, Direktiv 2009/28/EC Klimamål Nettkostnader, kostnadsfordeling og mangel på helhetlige løsninger eksemplifisert med situasjonen i Finnmark Organiseringen av utlandshandelen med kraft

4 Sammendrag Energi er viktig for norsk verdiskaping. Mye av verdiskapingen er rettet mot eksport. De siste 10 årene har gjennomsnittlig, nettoeksport av elektrisitet vært ca 3,8 TWh per år, varierende fra import på 11,5 i 2004 til eksport på 18 TWh i I tillegg eksporteres ca 30 TWh som elintensive produkter. Eksport av gass, som er mest relevant i denne sammenheng, utgjør ca TWh per år. I 2012 bidro mye nedbør og relativt høy kjernekraftproduksjon til at Sverige og Norge samlet eksporterte 38 TWh. Dette er en situasjon mange prognoser sier vil være typisk i 2020, og gjør 2012 til et interessant år å se nærmere på. Både mht tilgang på energi, reguleringsevne og klimagassutslipp står Norge i en særstilling i Europa. I dette notatet gjennomgås en del viktige faktorer som påvirker det fremtidige handlingsrommet for norsk energibasert verdiskaping. Hvilke markedsmuligheter vil vi stå overfor, og hvordan kan klimamessige hensyn og politiske mål påvirke mulighetene? Betegnelsen «grønt batteri» blir ofte brukt om den rollen norsk kraftproduksjon kan spille i Europa. Ideen er at Norge skal importere billig kraft når solen skinner og vinden blåser på Kontinentet, og selge tilbake til en høyere pris når etterspørselen er høy og uregulerbar vindog solkraft ikke er tilgjengelig. Denne muligheten er interessant for Norge, men vil likevel ikke være en tilstrekkelig løsning for Europa. Europa vil derfor måtte utvikle andre fleksible løsninger, som nødvendigvis vil konkurrere med norsk fleksibilitet. Det betyr både at vi kan stå overfor et tidsvindu mht å utvikle løsninger, og at det kan være grunn til å utvide begrepet «grønt batteri» til også å omfatte vår produksjon av elintensive produkter. Det siste er ikke minst viktig fordi kraftbildet i hele Europa er i endring. Norge og Norden vil trolig få et betydelig kraftoverskudd de nærmeste årene. Også i resten av Europa skjer det en sterk omlegging av kraftproduksjonen, med økt selvforsyning, mer fornybar energi og reduserte utslipp som viktige mål. Praktisk talt ingen land planlegger å bli nettoimportør av kraft. Tvert om vil den storstilte utbyggingen av sol og vind kunne føre til perioder med et betydelig overskudd av kraft, slik tilfellet allerede i flere år vært i Danmark. Konsekvensen hittil har vært at prisdifferansen i terminmarkedene i Norden og på Kontinentet er sterkt redusert. I tillegg ser vi nå, i motsetning til hva mange trodde, at kull snarere har økt enn redusert sin betydning. Det henger blant annet sammen med utviklingen innen shale-gas i USA og økt solkraftproduksjon, spesielt i Tyskland. Hva er så konsekvensene av dette for norske muligheter og norsk verdiskaping? Notatet underbygger at mulighetene ikke nødvendigvis blir mindre, men at det kreves en ny forståelse og tilpasning. Én konsekvens av endringene i markedet er at norsk elintensiv industri kan få nye muligheter for verdiskaping, uten at det går på bekostning av kraftprodusentenes inntjening, kanskje tvert om. Men det finnes også noen mulige barrierer. Det er uklart hvor reelle disse barrierene vil være når det kommer til stykket. Det viktige nå er at det skaper usikkerhet i planleggingen. I notatet drøftes fire punkter spesielt: 3

5 Den norske forpliktelsen om 67,5 % fornybar energi fordrer i praksis at innenlandsk forbruk ikke øker. Det begrenser mulighetene for verdiskaping i Fastlands-Norge. Nasjonale klimamål kan begrense innenlandsk vekst og verdiskaping, også i de tilfellene økt produksjon av for eksempel elintensive produkter bidrar til å innfri globale klimamål. Økte nettkostnader som følge av mange og store prosjekter, stadig kostnadsøkninger og mangelfull verifisering av samfunnsnytte og alternativer. Stortinget vedtok i Nettmeldingen å forby bruk av anleggsbidrag i masket nett (Sentralnettet). Dermed fjernet man den kontrollen som ligger i at den som utløser et tiltak også ser de faktiske kostnadene. Det øker faren for feilinvesteringer, samtidig som både industribedrifter og kraftselskaper får sin konkurranseevne redusert når de belastes med kostnader de ikke forårsaker. Organiseringen av utlandshandelen med kraft, der Statnetts enerett og eneansvar øker risikoen for nettkundene og reduserer verdiskapingen som utlandsforbindelser kan bidra til gjennom krafthandel. Notatet underbygger at endringene i energimarkedet kan kreve endring i aktørenes tilpasning. For å maksimere verdiskapingen og Norges globale klimainnsats kreves det i tillegg endringer i energipolitikken. Mer av verdiskapingspotensialet ligger trolig i økt forbruk hjemme. Det er viktig å understreke at dette er et diskusjonsunderlag, hvor oppgaven dels er å gi en relevant virkelighetsbeskrivelse og dels gi innspill til en drøfting og analyse av utviklingen og mulighetene videre. 1. Verdiskaping og klima det overordnede bildet Helt siden slutten av 1960-tallet har det vært frykt for at kraftbalansen og forsyningssikkerheten i Norge ikke er god nok. Dette bildet er nå i ferd med å endres. Det illustreres godt gjennom de to energiutredningene NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 og NOU 2012:9 Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø. Mens den første så på forsyningssikkerheten og manglende selvforsyning som et hovedproblem, er den andre først og fremst opptatt av kraftoverskudd, potensialet for mer fornybar energi og den rollen Norge kan ta som leverandør av klimavennlig energi til andre land. Betegnelsen «grønt batteri» brukes ofte om den rollen Norge kan spille i europeisk kraft og klimasammenheng. Ideen er at Norge skal importere billig kraft når solen skinner og vinden blåser på Kontinentet, og selge tilbake til en høyere pris når etterspørselen er høy og uregulerbar vind- og solkraft ikke er tilgjengelig. Dermed kan Norge bidra til å erstatte fossil kraft med lett regulerbar og utslippsfri kraft gjennom å lagre eventuell overproduksjon av vindog solkraft. Systemteknisk er ideen opplagt, men i et verdiskapingsperspektiv forutsetter det at andre lands betalingsvillighet for Norges fleksible og fornybare kraft er tilstrekkelig høy. Det er her Norges andre mulighet kommer inn. Forståelsen av «grønt batteri» som nettoeksport av kraft, undervurderer det faktum at den indirekte eksporten av fornybar energi gjennom elintensive produkter de siste 10 år har vært nesten 10 ganger så stor som den direkte nettoeksporten av kraft. Dersom videreforedling av kraft gjennom norsk elintensiv 4

6 industri er lønnsomt, øker omsetningen per kwh normalt med faktor 2-4 sammenlignet med ren krafteksport. Derfor er det relevant å vurdere hvorvidt videreforedling av kraften i elintensive produkter vil bli mer eller mindre interessant fremover, både med hensyn til verdiskaping og med hensyn til globale klimakonsekvenser. Man må heller ikke glemme at norsk gass, som er Norges største energiprodukt, vil kunne spille en sentral rolle i å redusere europeiske klimagassutslipp. Økt fleksibilitet både når det gjelder gasskontrakter og fysisk leveranse vil kunne ha større implikasjoner for Europa enn norsk vannkraft. Norsk kraft og norsk gass vil noen ganger dessuten være i konkurranse med hverandre. Figuren under illustrerer et annet poeng knyttet til fleksibel norsk vannkraft i relasjon til EU: Vår betydning og rolle er begrenset. Gitt at vi økte utvekslingskapasiteten til MW, som er mer enn to ganger det vi maksimalt har levert i 2012, ser bildet slik ut. Figur 1: Norsk kapasitet, EUs behov 1 (Hvis Norge kan levere 10 GW som bidrag til å dekke EUs behov i makstimen på 600 GW eller Nord-Europas maksbehov på ca 300 GW) Kilde: EntsoE: Scenario Outlook & Adequacy Forecast Om vi begrenser oss til landene i Nord-Europa, snakker vi om en halvering av maksbehovet, ca 300 GW. Betyr det at Norge som «grønt batteri» er en illusjon? Nei, for selv om Norge ikke kan «redde» Europa gjennom kraftutveksling, er de mulighetene vi faktisk kan utnytte betydelige, så vel økonomisk som klimamessig. At det kanskje er riktig å si at Europa er viktigere for Norge enn omvendt, er ikke et argument mot norsk energi- og klimabasert verdiskaping. I mange situasjoner vil også Norges rolle være betydelig. Likevel, og det er det viktige, utvikler Europa utenom Norge og Norden andre fleksible løsninger. Mye tyder dessuten på at fleksibiliteten i det Europeiske kraftsystemet er større enn forventet, samtidig som fleksibilitet i sluttbrukerleddet (Demand Management) i liten grad er utnyttet. Disse løsningene vil kunne bli direkte konkurrenter til norsk fleksibilitet og potensielt 1 Kilde: EntsoE, som er kraftsystemoperatørenes organisasjon i Europa og arbeider med sammenhengen mellom de nasjonale og de grenseoverskridende kraftsystemene. 5

7 redusere kostnaden ved og dermed verdien av fleksibilitet. Det er derfor viktig at Norge kjenner sin besøkelsestid og posisjonerer seg i dette markedet nå. I figuren over brukes GW og ikke TWh for å beskrive Norges markedsmuligheter i en europeisk sammenheng. Dette illustrerer også en viktig forskjell mellom kraftsystemene i Norge, og til en viss grad andre land i Norden, og resten av Europa: Mens Norge, som i stor grad baserer sin strømforsyning på vannkraft og derfor er avhengig av nedbør som kan gi energi (kwh), er andre land mest opptatt av hele tiden å ha tilstrekkelig kapasitet eller effekt (kw) til å møte etterspørselen. Deres kwh er kull, gass og kjernebrensel, som kan lagres. Det er ingen tvil om at Norge energimessig står i en særstilling i Europa. Likevel er det nødvendig å forstå markedet og andre lands tilpasning. Da vil en raskt se at det ikke uten videre er så rett frem for norsk verdiskaping: På samme måte som forsyningssikkerhet var hovedtema i Norge da den forrige energiutredningen ble skrevet i 1998, står forsyningssikkerhet og selvforsyning høyt på listen i alle land. I EU er det praktisk talt ingen land som planlegger å bli nettoimportør av kraft, tvert imot planlegger flere å bli nettoeksportører. Allerede i dag skaper nettoeksport av overskuddskraft fra sol og vind fra Tyskland problemer for kraftsystemene i flere naboland. Det er derfor innført begrensninger på utvekslingen. Selv om det systemmessig er hensiktsmessig og nødvendig at overskudd og underskudd på kraft balanseres gjennom import og eksport mellom land og områder, vil det trolig måtte bygges systemer som i stor grad gjør at landene selv håndterer både overskudds- og underskuddssituasjoner. I hele Europa foregår det en sterk utbygging av fornybar energi, stort sett i form av uregulerbar vind og sol. Likevel er hovedregelen at hele kraftforbruket til enhver tid skal kunne dekkes av regulerbar og forutsigbar produksjon, som kjerne-, kull- og gasskraft. Ifølge EntsoEs underlagsmateriale i tilknytning til «The Ten-Year Network Development Plan (TYNDP)», som ble fremlagt våren 2012, vil installert effekt i uregulerbar kraft i EU øke fra dagens 60 % av maksimalbelastningen til 97 % av maksimalbelastningen i I Tyskland antas det at ca 20 GW med konvensjonell produksjon (blant annet kogenereringsanlegg) må produsere uansett pris. Dersom dagens relativt billige og lite fleksible grunnlast ikke blir byttet ut med mer fleksibel produksjon, gjerne gasskraft, innebærer det at det i økende antall timer vil være overskudd på kraft. Dette er kraft som kan ha høy totalkostnad, men lav marginalkostnad, og som Norge har gode forutsetninger for å ta imot ved samtidig å redusere egen kraftproduksjon og/eller videreforedle kraften i elintensive produkter. Utnytter vi denne muligheten, reduseres imidlertid samtidig potensialet for nettoeksport av kraft, siden kraften bare kan gå i én retning av gangen. Historisk har Statnett generelt antatt at en utlandskabel til Tyskland trolig vil eksportere 2/3 av tiden, noe som innebærer en nettoeksport på 1/3 av kapasiteten eller 2,9 TWh per 1000 MW 6

8 kabel. Denne forutsetningen er blitt mer usikker med de endringene vi ser i europeisk kraftforsyning. Det europeiske kraftsystemet skal dekke et behov på ca 600 GW, det nord-europeiske ca halvparten. Selv om Norges evne til å levere fleksibilitet er begrenset i dette bildet, er muligheten likevel viktig og kommersielt interessant, ikke minst om vi trekker inn vår mulighet til å bearbeide importert kraft. Norge er blant de meget få land i Europa som fortsatt har en betydelig elintensiv industri intakt. Det er også viktig å være oppmerksom på Norges og Nordens kraftsituasjon. Et forventet overskudd vil i stor grad komme i form av ny, uregulerbar energi, som ikke uten videre øker vår egen forsyningssikkerhet. I våre egne høylasttimer har vi også mindre å bidra med. Selv om Norge ikke uten videre vil bli en stor nettoeksportør av kraft, er mulighetene både for kraftutveksling og eksport av bearbeidet kraft gjennom elintensive produkter gode. I global klimasammenheng kommer norsk elintensiv industri godt ut. Det er heller ingen grunn til å anta at industrien ikke skulle kunne betale markedspris for kraften. Problemet kan bli å få til den langsiktighet industrien, og kanskje også kraftprodusenter, må ha i et volatilt marked med stor usikkerhet. Å se kraft i global klimasammenheng krever at en ikke bare ser norsk industri mot utenlandsk industri, men også kraft til industri mot alternativ bruk av kraften. Det er et komplekst regnestykke. Vår hypotese er at det for den kraften det er aktuelt å bruke i norsk elintensiv industri ikke finnes bedre klimamessige alternativer. Det skyldes dels europeisk kraftmiks sammenlignet med energitilgangen til elintensiv industri globalt, og dels at det dreier seg om kraft uten alternativ anvendelse, for eksempel importert, fornybar energi utover det som kan magasineres. 2. Energimarkedet i endring hva betyr det for mulighetene? 2.1. Endringer i Norge og Norden Det synes å være en alminnelig oppfatning at så vel det norske som det nordiske kraftmarkedet er på vei fra en mangeårig situasjon med fare for underdekning på kraft, til en situasjon med mulighet for betydelig kraftoverskudd. Noen anslag går ut på at kraftoverskuddet i Norden kan bli på TWh, tilsvarende 1,5 ganger forbruket i norsk elintensiv industri. Et kraftoverskudd i en slik størrelsesorden vil kunne gi svært lave kraftpriser, som igjen vil påvirke både eksport, forbruk og produksjon fra fossilfyrte kraftverk. Hvordan nettoeffekten av disse elementene slår ut på den endelige kraftbalansen er usikkert. Likevel er det all grunn til å være bevisst på de store variasjonene vi ser i Norge og Norden fra år til år. Variasjon i nedbør, temperatur og industriens etterspørsel har alltid gitt store utslag mht nettoutvekslingen av kraft. Utviklingen vises i figuren under, hvor årene med høyest eksport var svært våte år. 7

9 Figur 2: Årlig norsk kraftutveksling (Kilde: NordPool Spot/Statnett) På mange måter representerer 2012 situasjonen mange ser for seg i Mens Norge i 2011 hadde en kraftproduksjon på 126,5 TWh, omtrent på gjennomsnittet, var produksjonen i 2012, 148 TWh, over det OED venter som gjennomsnittstall i Forklaringen er mye nedbør. Månedstall for de to årene er vist under: Figur 3: Forbruk og produksjon per måned i 2011 og 2012 (Kilde: NordPool Spot) Det spesielt interessante i 2012 var at også Sverige kom ut med overskudd på kraft, dels på grunn av mye nedbør og dels på grunn av høyere kjernekraftproduksjon enn vi har sett de senere år. I Norden som helhet var kraftutvekslingen slik: 8

10 Figur 4: Månedlig netto kraftutveksling fra nordiske land (Kilde: NordPool Spot) På grunn av mye nedbør hadde Sverige og Norge til sammen en nettoeksport på 38 TW h, mens Norden som helhet hadde en nettoeksport på 14,4 TWh. Kraftutvekslingen innenfor og ut av Norden fremgår av figuren under. 2 Her ser en at 2/3 av Norges nettoeksport går til eller via andre nordiske land. En ser også at Norges nettoeksport omtrent tilsvarer Finlands nettoimport. Importen fra Russland til Norden ble mer enn halvert fra 2011 til Figur 5: Månedlig netto kraftutveksling fra nordiske land (Kilde: NordPool Spot) Hva vil endre seg til omkring 2020? Blant de store endringene er det naturlig å trekke frem: 2 Tallene i Fig. 4 og Fig 5 er ikke helt sammenfallende. Det skyldes unøyaktigheter i NordPools kildemateriale. 9

11 Det svensk-norske sertifikatmarkedet, som er planlagt å gi 26,4 TWh ny, fornybar kraft. En betydelig del av denne kraften vil være uregulerbar. Det er avtalt å vurdere opplegget i Idriftsettelse av ny finsk kjernekraftreaktor på MW, med en forventet produksjon på mer enn 12 TWh fra Danmarks mål om å øke andelen fornybar kraft fra 22 % i 2010 til 52 % i 2020, se nærmere under punkt 2.2. I sum vil dette kunne gi en kraftbalanse i Norden som er bedre enn situasjonen i 2012, selv om det endelige bildet avhenger av en lang rekke faktorer, som trekker i ulik retning, som (potensial i parentes): ytterligere elektrifisering av olje- og gassvirksomheten (5 TWh) økt bruk av elektrisitet i transportsektoren (halvparten av personbiltransporten vil tilsvare 3 4 TWh) erstatning av fossile brensler i oppvarmingssektoren med elektrisitet (6,5 TWh) økt produksjon pga økt nedbør (5-10 TWh) utfasing av eksisterende produksjonsanlegg, herunder svensk kjernekraft, blant annet som følge av kraftbalansesituasjonen (omfang usikkert) endring av industriens kraftbehov, dels uavhengig av kraftprisene, jf strukturendringene i treforedlingsindustrien (omfang usikkert) redusert behov på grunn av energiøkonomisering (>10 TWh) Det overordnede bildet gir likevel en indikasjon på at Norge vil stå overfor en ny situasjon når det gjelder verdiskaping med utgangspunkt i elektrisk kraft. Derfor er det viktig å forstå og tilpasse seg utviklingen av kraftmarkedet i Europa Endringer på Kontinentet En referanse for utviklingen i energimarkedene i Europa er EUs såkalte Energy Roadmap Det overordnede målet i EUs Energy Roadmap 2050 er å redusere klimagassutslippene med % sammenlignet med Dette burde i utgangspunktet gi store muligheter for dem som har klimavennlig energi å tilby. Men EUs klimaplan er langt mer nyansert. Tre hensyn og mål fremstår som spesielt viktige: Forsyningssikkerheten må ikke trues. Dette er helt parallelt til den vurderingen som ble gjort i Norge i tilknytning til den norske energiutredningen NOU 1998:11. Hensynet til forsyningssikkerheten er først ivaretatt når man selv i hvert enkelt land har kontroll over tilstrekkelig produksjonskapasitet. 10

12 Konkurranseevnen skal opprettholdes. Man ønsker ikke å iverksette ensidige tiltak uten å ta hensyn til konkurranseevnen. Ordningen med såkalt CO2-kompensasjon er et resultat av dette. Andre tiltak av stor betydning for Norge drøftes. Øke andelen egen fornybar energi. Det begrunnes selvsagt med klima, men også med hensynet til selvforsyning, sysselsetting («grønne jobber») og handelsbalansen. Det er i tråd med dette når EntsoE i sin plan, referert foran, oppsummerer situasjonen som vist i figur 6 under. Figuren, som har relative tall på den loddrette aksen og absolutte verdier angitt i diagrammet, viser flere interessante ting: EU vil ifølge EntsoE være i stand til å dekke sitt totale effektbehov med sikker energi som kjerne-, kull- og gasskraft. (Det fremgår ikke av figuren, men det samme gjelder praktisk talt også alle enkeltland og alle tider på døgnet og året.) Kjernekraft og kraft basert på fossile brensler vil opprettholde sin kapasitet i absolutte tall, men miste sin relative betydning i takt med forventet fornybarutbygging og forbruksutvikling. Fornybar energi vil øke så vel sin absolutte som relative kapasitet. Mens installert, fornybar produksjon tilsvarer 60 % av maksimalbelastningen i 2012, forventes andelen å øke til nesten 100 % i Av dette må en kunne slutte at kraftmarkedet generelt og betingelsene for norsk kraft spesielt vil endres. Forretningsmulighetene og grunnlaget for verdiskaping blir ikke uten videre mindre, men det vil kunne kreves en annen tilpasning, både kommersielt og politisk. 11

13 Figur 6: Kraftbildet i Europa mot 2020, effekt, % (GW) (Kilde: EntsoE) Figur 7 og 8 under illustrerer den nye energivirkeligheten i Europa, og hvordan den vil kunne slå inn i perioder med stor produksjon av vind- og solkraft. Figur 7 viser høy solkraftproduksjon i Tyskland. Samtidig var det sterk vind i Nordsjøbassenget. 12

14 Figur 7: Tysk solkraft kl 14:00 (Kilde: AG Energiebilanzen) Magasinfyllingen i Norden var meget god sommeren Figur 8 viser følgende kraftsituasjon i Norden kl 14, 23. juli 2012: Forbruk i Norden: 36 GW Nettoeksport fra Norden: 3,5 GW Sterk vind ga ca 70 % kapasitetsutnyttelse i Norden, og vind dekket 13,5 % av forbruket Termisk energi dekket 34 % av forbruket (fossil 9 %, kjernekraft 25 %) Sterk vind også i Tyskland, i tillegg til mye sol, reduserte Tysklands evne til å ta imot nordisk kraft Kraftprisen i hele Norden er under 9 /MWh (under 7 øre/kwh) Norge importerer 651 MW fra Danmark 13

15 Figur 8: Nordisk kraftflyt kl 14:25 (Kilde: Statnett) 14

16 Eksempelet over er spesielt. Likevel vil denne type situasjoner kunne oppstå stadig hyppigere etter hvert som omleggingen og endringen i det europeiske kraftsystemet forsetter. I Tyskland har installert kapasitet både for vindkraft og solkraft passert 30 GW, som må ses i relasjon til et effektbehov på GW. Sol og vind vil derfor kunne dekke hele det tyske kraftbehovet i enkelte timer. Det vil åpenbart også påvirke Norges muligheter, både for kraft og gass. Inn- og utfasing av produksjon for å balansere vindkraft er en utfordring og kan gi Norge muligheter for verdiskaping. Samtidig har spesielt det tyske kraftsystemet vist større evne til fleksibilitet enn mange forutså. Blant annet brukes flere tyske kjernekraftanlegg til å balansere svingninger i vindkraftproduksjon. Med nedbetalte anlegg gir det både billig og stor fleksibilitet. Det er et viktig poeng at utfasing av tysk kjernekraft både gir økte muligheter og utfordringer knyttet til utbygging av vindkraft. Uansett er det viktig ikke å undervurdere aktørens evne til tilpasning. Når det gjelder sol, er saken en helt annen. For det første er utbyggingen av sol, spesielt i Tyskland, kommet i en hastighet og i et omfang knapt noen hadde trodd var mulig bare for få år siden, særlig når en vet at kostnadene er høye sammenlignet med alternative tiltak. Det mange kanskje heller ikke har hatt klart for seg, er at solkraft har to viktige kjennetegn eller egenskaper i markedet: Produksjonen skjer i stor grad der forbruket er. Produksjonen er så godt som 100 % korrelert med det viktige behovet for elektrisk energi til kjøling Det er én viktig forklaring på at gasskraft har fått redusert sin lønnsomhet. Gasskraften nøt nettopp godt av høye priser i timer midt på dagen når behovet for kjøling var størst. Kombinasjonen av at solkraften er «distribuert» og korrelert med behovet for energi til kjøling, som normalt definerer maksimalbelastningen, betyr at behovet for kostbart nett reduseres. Tyskland er ikke bare viktig for Norge, men har med sin «Energy Transition», eller «Energiewende», på mange måter tatt føringen i den europeiske energiutviklingen. Den tyske omleggingen begrunnes, gjennomgås og analyseres blant annet i en interessant og relevant rapport fra Heinrich Böll Stiftung, november

17 Rapporten viser at fornybar energi (i stor grad sol og vind) vil kunne dekke hele kraftbehovet i stadig flere timer frem mot Dermed utraderes behovet for grunnlast, mens behovet for fleksibel backup- produksjon, øker. Rapporten vurderer dette behovet til ca 80 GW, tilsvarende topplasten i Tyskland. Dermed vil både fornybar produksjon og fleksibel fossil produksjon ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele forbruket i enkelttimer. I en rapport fra Prognos AG 4, antas det at Tyskland i dag har ca 20 GW med konvensjonelle must-run anlegg, herunder cogen anlegg. I timer der fornybar kraftproduksjon dekker hele forbruket vil Tyskland derfor få et kraftoverskudd på minimum 20 GW. Figur 9 under er hentet fra rapporten til Heinrich Böll Stiftung og illustrerer at grunnlast i dag dekker en betydelig del av forsyningen, mens behovet for grunnlast i praksis antas å være borte i Videre viser rapporten at Tyskland ikke legger opp til et netto importbehov i 2020 og at behovet for lagringskapasitet vil være fraværende frem mot Dette fordrer at kapasiteten til sol/vind ikke overstiger topplasten i forbruk og at det ikke eksisterer must-run grunnlastanlegg. I praksis er det vanskelig å se for seg. Å utradere must-run anlegg, blant annet cogen-anlegg og noe løpende reserver i bunn for å ta større eller mindre variasjoner knyttet til skyer og vind, vil være svært krevende. I realiteten er det derfor heller et spørsmål om hvor lavt ned land som Danmark og Tyskland kan få grunnlasten og backupreservene. Videre vil muligheter til å øke forbruket på kort varsel, for eksempel gjennom lading av el-biler, kunne redusere behovet for øvrig lagring. I dag blir store deler av dansk overskuddskraft eksportert til Sverige og Norge. 4 The significance of international hydropower storage for the energy transition 16

18 Figur 9: Tysk produksjon/forbruk på ukebasis, 2012 og 2020 (Kilde: Heinrich Böll Stiftung) Det er viktig å påpeke at selv om studier som den fra Heinrich Böll Stiftung ikke legger opp til nettoimportbehov til Tyskland i 2020, vil den faktiske kraftflyten mellom land i stor grad avhenge av markedsprisen på hver side av kabelen, i tillegg til begrensinger som TSO-ene legger på utveksling for å opprettholde systemets integritet. I Norge har den tradisjonelle antagelsen knyttet til kraftutveksling vært at Norge kan eksportere om dagen og importere om natten. Dette bilde har solkraften (se Figur 10 under) allerede endret på. I dag er kraften ofte billigst midt på dagen når solen skinner mest. 17

19 Figur 10: Solkraft korrelasjon med forbruk (Kilde: Heinrich Böll Stiftung) I tillegg til Tyskland, hvor det planlegges en 1400 MW kabel, er utviklingen i Danmark, Nederland og etter hvert Storbritannia særlig interessant. Norge har allerede i dag betydelig utvekslingskapasitet mot Danmark, 1000 MW, og mot Nederland 700 MW. I tillegg planlegges det en 1400 MW kabel til Storbritannia. Ytterligere økning i utvekslingskapasiteten kan også bli aktuelt på sikt (etter 2020). Storbritannia er blant de landene i Europa som har de største problemene med i det hele tatt å sikre sin egen kraftforsyning. Det øker mulighetene for nettoeksport. Men avhengig av hvor sterk satsingen på uregulerbar kraft viser seg å bli, kan Norge med en kabelforbindelse likevel både tenkes å ende opp som nettoeksportør og nettoimportør. Når det gjelder Nederland, som har gass som hovedkilde for egen kraftproduksjon, vil kraftretningen avhenge av norske markedspriser, marginalkostnaden for gasskraft og Nederlands alternative importpriser for kraft. Kabelen mellom Norge og Nederland står for knapt 20 % av Nederlands importkapasitet, men bare 10 % av eksportkapasiteten, ifølge EntsoE. Nederland er et marked hvor norsk kraftpris møter norsk gasspris. Danmark er i en annen stilling. Danmark er dessuten et godt eksempel på en utvikling vi har sett lenge, at Norge faktisk er og har fungert som et «grønt batteri». Danmarks kraftforbruk (GW) varierer i området 3,5 6 GW. Installert vindkapasitet er i underkant av 3 GW. Dansk vindkraft kan derfor dekke opp mot % av effektbehovet i enkelttimer og ca 20 % av energibehovet (GWh) over året. Den sittende regjeringens plan er å øke andelen fornybar energi (GWh) til 52 % i 2020, fra 22 % i

20 Dette er ikke uproblematisk. Selv i dag har Danmark kraftoverskudd ved høy vindkraftproduksjon. Dette skyldes dels behovet for å ha egen produksjon klar om vinden skulle avta (vinden er mer uforutsigbart enn mange antar), og dels at Danmarks energiforsyning i stor grad er fjernvarmebasert og utnytter spillvarme fra kraftproduksjon. Når det blåser i fyringssesongen, øker varmebehovet og derved kraftproduksjonen, så vel fra vindkraft som fra varmekraft. Senest julen 2012 ga en slik situasjon sterkt negative priser i en del timer. Men også utenom fyringssesongen ser en at Danmark kjører fossilfyrte kraftverk. I figur 7, som viser situasjonen 23. juli 2012 tilsvarer fossilfyrt produksjon nesten 20 % av behovet. Løsningen på Danmarks overproduksjon har som tidligere nevnt vært utveksling med svenske og norske kraftmagasiner, og i noen grad med det tyske markedet. I dette forholdet skjer det nå flere endringer av betydning for Norge: En ny kabel, Skagerak 4 er under bygging, med en kapasitet på 700 MW, som øker den totale utvekslingskapasiteten fra Danmark til Norge til MW, som er betydelig sammenlignet med Danmarks produksjon og behov Sveriges utbygging av egen uregulerbar energi legger beslag på mer av Sveriges frie reguleringsevne Norges utbygging av egen uregulerbar energi legger beslag på mer av Norges frie reguleringsevne Tysklands utbygging og produksjon av uregulerbar energi faller i stor grad i tid sammen med Danmarks produksjon, hvilket øker Danmarks problem En økning av Danmarks energiandel fra fornybar produksjon til 52 % krever, med de vindforholdene vi i dag kjenner, en installert kapasitet på ca 8 GW, som er det dobbelte av hva Danmark normalt trenger, og det selv om man ser bort fra «mustrun» fossil kraftproduksjon, som ofte dekker mer enn 1/3 av behovet. Dette illustrerer at de norske mulighetene er store og økende, men at: Forventingen om netto krafteksport ikke er et opplagt scenario Norge kan effektmessig få mer enn nok med å betjene Danmarks behov for fleksibilitet På samme måte som man i den norske debatten ikke ønsker at subsidiert norsk fornybar energi skal sendes billig ut av landet, går de samme diskusjonene i Danmark og Tyskland. Dette kan bety at på tross av at eksport til Norge i overskuddstimer kan være både teknisk og økonomisk fordelaktig som løsning, vil den kunne bli politisk usalgbar. Alternativet er at andre løsninger for økt fleksibilitet lokalt blir prioritert, for eksempel ved at Danmark i større grad har el-kjeler knyttet til fjernvarmeanlegg, og at overskuddskraft fra vind brukes der Men hva kan det bety mht handlingsrommet for norsk verdiskaping? 19

21 2.3. Markedsmuligheter, kraftpriser og konkurrerende løsninger I de to foregående avsnittene har vi vist at grunnlaget for direkte eksport og import av kraft er i ferd med å endres. Samtidig som Norge og Norden får mer kraft å selge, satser andre land på å øke sin selvforsyning. Den økte selvforsyningen vil i stor grad komme i form av uregulerbar kraft. Det kan ha flere konsekvenser for Norge og norsk verdiskaping: Det vil bli et stadig økende marked for fleksibilitet, både for å møte variasjoner i forbruk og ikke minst for å produsere/forbruke i motfase med uregulerbar kraft. 5 Når uregulerbar energi i flere land i perioder kan dekke hele forbruket i vedkommende land, kan det føre til betydelig kraftoverskudd, og prisene synker, som vi allerede har sett eksempler på. Dette overskuddet kan Norge dels magasinere og dels utnytte i elintensiv industri. For norsk elintensiv industri gir endringene i kraftmarkedet nye muligheter, gitt at mulighetene kan forankres i mer langsiktige avtaler. Det kan tenkes at også kraftprodusentene etter hvert vil kreve en form for langsiktige avtaler dersom tanken om «grønt batteri» skal kunne kommersialiseres. Skal mulighetene realiseres, kreves det uansett en justering av Statnetts rolle i utlandshandelen med kraft, se punkt 3.4 under. Sammenfattet har Norge grunnlag for verdiskaping ved Direkte eksport og import av kraft Bruk av egen og importert kraft i elintensiv industri Balansering mot gassmarkedet, dvs utnytter det potensialet som ligger i at gass og kraft både er alternative og komplementære i europeisk energiforsyning Selv om Norden får overskudd på kraft sammenlignet med dagens behov, og praktisk talt ingen land planlegger å bli nettoimportør av kraft, vil kraften i praksis flyte til områder med høyest pris. Det er derfor interessant å vurdere hva endringene i kraftmarkedet kan tenkes å bety for kraftprisene. Kraftprisene i Norge og Norden varierer betydelig fra år til år, se figur 11 under. De siste 15 årene har den såkalte systemprisen variert fra 10,3 øre per kwh i 2000 til 42,5 øre/kwh i Gjennomsnittlig systempris de siste 15 år er 25 øre/kwh. Årlige variasjoner som kan være større enn 1:4 er i seg selv en begrunnelse for å inngå langsiktige avtaler. Prisvariasjonene innenfor et år kan være større enn 1:10. 5 Først og fremst vindkraft, siden solkraft i sommerhalvåret er sterkt korrelert med forbruket av energi til kjøling. 20

22 Figur 11: Årlig systempris , nominelle og KPI-justerte priser (Kilde: NordPool Spot) I det såkalte terminmarkedet, hvor det i 2013 noteres priser tom 2018, er noteringene slik 6 : 2014: 28,2 øre/kwh 2015: 26,9 «2016: 26,1 «2017: 26,7 «2018: 28,1 «Siden det her dreier seg om nominelle priser, snakker vi i realiteten om fallende realpris ut Tallene over refererer til den såkalte systemprisen, som er gjennomsnittsprisen i det nordiske kraftmarkedet. Historisk har norske priser ligget noe under, gjerne 5-10 % lavere. Figur 12 under viser utviklingen i terminpriser på Kontinentet, med Nederland som referanse. I tillegg til å angi priser frem tom 2018, viser figuren også hvordan prisforventningene har endret seg fra april Kraftprisene noteres i /MWh. Omregningen til NOK er gjort med kursen , som var 7,45 kr. 21

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Kraftkabler til utlandet Kva gjev det av nye moglegheiter for verdiskaping på Vestlandet?

Kraftkabler til utlandet Kva gjev det av nye moglegheiter for verdiskaping på Vestlandet? Kraftkabler til utlandet Kva gjev det av nye moglegheiter for verdiskaping på Vestlandet? Kraft i Vest Sandane 26. og 27. september 2013 Arne Festervoll Vestlandet og Sogn og Fjordane 50 TWh fra Nord-Rogaland

Detaljer

Norsk, landbasert vindkraft

Norsk, landbasert vindkraft Norsk, landbasert vindkraft Energiseminar BI 24. Mai 2016 Arne Festervoll Disposisjon 1. Kan landbasert vindkraft bli lønnsom, direkte eller indirekte? (med andre ord: Hvilke muligheter har vi når potensialet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Mai 2012 Olav Johan Botnen, Senior Analytiker, Markedskraft mandag, 14. mai 2012 www.markedskraft.com 2 Langsiktig kraftpris-utvikling i Norden 2013-2035

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Ole Gabrielsen Nordisk kraftmarked i balanse Balanse: produksjonskapasitet = forbruk Vannkraftdominert (ca 60 %) Produksjon

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Presentasjon for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA Torsdag 27. november 2014 Mette Kristine Kanestrøm, Leder Forretningsutvikling Lyse Produksjon

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge Energi, klima og verdiskaping Hans Erik Horn, Energi Norge Temaer De viktige klimamålene Politikk og investeringsutfordringer Nett og systemutfordringer Europeisk utvikling Kraft, forbruk, kabler og balanse

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer