Havet, skogen og fjellet har vært livsgrunnlaget for menneskene i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Havet, skogen og fjellet har vært livsgrunnlaget for menneskene i Norge"

Transkript

1 39 4. Skogen og samfunnet Havet, skogen og fjellet har vært livsgrunnlaget for menneskene i Norge siden istiden. Vårt samfunn er uløselig knyttet til bruk av de samme naturressursene i dag. Skogen har spilt en sentral rolle i utviklingen av samfunnet og vår kulturelle egenart. Det kommer f eks til uttrykk i nordmenns sterke tradisjoner for å bygge og bo i tre. Omlag 80 prosent av bolighusene i Norge er bygget av tre. I den sammenheng inntar vi en helt spesiell plass i Europa. Mennesket har satt spor i skogen opp gjennom historien. Dagens skoglandskap er et produkt av geologi, klima, skogens innvandringshistorie og menneskets langvarige bruk. Etter at jordbruksfolk slo seg ned i nord for år siden, har mennesket med stadig mer effektive midler påvirket utformingen av skoglandskapet. Bruken av skogen har ført til at det i vår tid neppe er skog i Norge som ikke er kulturpåvirket direkte eller indirekte. De første jordbrukerne startet med svedjebruk i den mest storvokste varmekrevende lauvskogen. Det er der de beste jordbruksarealene ligger i dag. Svedjebruk som driftsform ble forbedret med finneinnvandringen til Østlandet på 1600-tallet. Trolig har beitebruken formet skogbildet i Norge mer enn noen andre inngrep. Beiting har pågått i tusener av år over nesten hele landet. De ytre kystbygdene opp langs vestkysten av Norge ble tidlig avskoget som følge av klimaforverring, vinterbeiting og svibruk. Også hogst av virke til husbrensel og bruksmateriale, innkoking av salt fra sjøvann og utvinning av tretjære, bidro til denne avskogingen. Den norske kystlyngheia er tusenårig kulturlandskap og en forlengelse av tilsvarende kulturlandskap lengre sør i Europa den atlantiske lyngheien. Den lange tradisjonen med seterbruk (stølsdrift) har tatt hardt på skogen. De siste 150 årene er om lag setrer nedlagt. Særlig etter siste verdenskrig har setringen gått kraftig tilbake. I dag er det drift på ca setrer. Nedgangen i feholdet og bruken av utmarka til beite og fórhøsting, har gitt skog på gammel kulturmark og økt foryngelse i skogen. Opp gjennom historien har skogen utmerket seg som nøkkelen til utnyttelse av andre naturressurser og dermed grunnlag for bosetting og utvikling av andre næringer. For eksempel er historien om skogen i Norge samtidig historien om jordbruket, gruve- og smelteverkene, industrien, handelen og sjøfarten og grunnleggelsen av mange byer og tettsteder. Fra og med 1500-tallet og inn i vår tid fikk skogen nye hovedroller i utviklingen av samfunnet. Århundrene som fulgte var preget av vekst i folketallet, økt interessekamp og press på skogen. På tross av advarsler mot overbeskatning, ble det drevet en skånselløs hogst. Hogst av eik til skipsbygging gjorde slutt på de norske eikeskogene. Innføringen av vassaga og etterspørselen etter trevirke i Europa, sammen med kort sjøvei til markedene, åpnet for eksport av store mengder trelast. Trelastek-

2 40 Kapittel 4 sporten vokste til å bli Norges betydeligste eksportnæring. Hogsten til eksport tok ut det største og beste tømmeret fra skogen. Da skogene langs kysten var uthogd, flyttet hogsten til innlandet og tømmeret ble fløtet ut til kysten. Samtidig med trelasteksporten fikk skogen nye krevende roller som energikilde. Framveksten av gruve- og smelteverkene og annen varmekrevende virksomhet slukte store mengder ved og trekull. I høytliggende skogområder har verksdriften avskoget landskapet for all overskuelig framtid, f eks på Røros. Gjennom innføring av treforedlingsindustri og overgang til industrisamfunn i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, ble skogen råstoffkilde for papirproduksjon. Mot slutten av 1800-tallet la uttak av virke til ved og trekull, trelast- og treforedlingsindustrien, parallelt med husdyrbeiting, press på skogene. I 1873 var volumet av tømmerhogsten høyere enn dagens nivå, til tross for at folketallet i Norge bare var ca 1,8 mill. Ensidig vekt på høsting av trevirke, kunne ikke fortsette. Skulle den sterkt voksende befolkningen i industrisamfunnet sikres nødvendig forsyning av trevirke i framtiden, måtte tilveksten i de uthogde skogene øke, og hogsten måtte være i samsvar med tilveksten. Et skogbruk med bl a planting og pleie av bartrær, først og fremst gran, var løsningen som ble valgt. I mellomkrigstiden la myndighetene det første banebrytende skogpolitiske grunnlag for et nytt skogbruk. Den store omleggingen i skogbruket kom etter Først da nådde teknologi og kunnskap ut i skogen for fullt. Industrisamfunnet stilte krav om skogkultur med vekt på produksjon, mekanisering, effektivisering og transportomlegging. Øks og sag ble erstattet med motorsag, hest og fløting av traktor og skogsveinett. I dagens samfunn spiller skogen en mindre rolle som energikilde, men behovet for råstoff til papir og trelast er ikke mindre enn tidligere. Skogindustrien består av to ulike hovedgrupper; treforedlingsindustri og treindustri. Treforedlingsindustrien adskiller fibrene i veden. Fibrene frigjøres mekanisk eller kjemisk til henholdsvis tremasse eller cellulose som brukes til produksjon av papir. Treindustrien bearbeider heltre i en eller annen form og produktene er bygningsmaterialer, innredninger og møbler. I årene fra var treforedlingsindustrien karakterisert som en meget forurensende industri, med store utslipp til vann og luft. Utslippene til vann besto bl a av fiber, oppløst organisk materiale og organiske klorforbindelser. Til luft var utslippene svoveldioksid, hydrogensulfid, aske og klorgass. En kraftig strukturomlegging med nedleggelser av bedrifter, investering i prosessforandringer, renseanlegg og nye bedrifter, har gitt radikale miljøforbedringer. Industrien har avløpsfrie fabrikker som et endelig mål. Skognæringen (skogbruket og skogindustrien) er vareleverandør til bygningsindustrien, grafisk- og forlagsvirksomhet og kjemisk industri. Det er utviklet en rekke forbedrete skogprodukter og produkter med nye bruksområder. Skogen

3 41 spiller en sentral rolle for sysselsetting og økonomi i distriktene med ringvirkninger til tettsteder og byer. I tillegg har skogen, sammen med resten av naturen, fått en utvidet oppgave som sted for opplevelse og rekreasjon. Allemannsretten og store utmarksområder er grunnlaget for norske friluftstradisjoner og to av de sterkeste kortene for turistnæringen. Mange mennesker driver jakt og fritidsfiske. Storviltet er en betydelig kjøttressurs og av økonomisk verdi for distriktene. Skogen og kulturen Kulturarven På samme måte som norsk flora og fauna har innvandret fra øst og sør, er norsk kultur en del av et kulturfellesskap med folk langt utenfor landets grenser. De store omveltningene, f eks jordbruk og bruk av jern, har kommet med innvandring av nye folkegrupper. De nordlige barskogene har gjennom tusener av år vært felles naturtype for folkene i Nord Europa fra Norge i vest til Russland i øst. I dette «fellesrommet» har folkene utvekslet måter å bruke skogen på. Arkeologiske funn tyder f eks på at teknikken med å bygge hus i laftet tømmer, stammer fra øst. Med grunnlag i havet, skogen og fjellet har menneskene i Norge skapt sin egenart. Både bondekulturen og den samiske kulturen særpreges av et nært forhold til skogen og bruk av trevirke. Skogen ga fiskerbonden bord til å bygge båter og fjellbonden tømmer til seterhus. Samene kunne bygge lette og sterke trekonstruksjoner som de trengte til f eks sleder og teltstenger. Under dannelsen av et selvstendig Norge på 1800-tallet og fram på 1900-tallet, ble bondekulturens nærhet til naturen satt i fokus. Norsk treskjærerkunst, trehustradisjoner og bruksgjenstander i tre ble sterkt framhevet. Vikingskipene, stavkirkene og gårdstun med gamle trehus er de sterkeste symbolene på norsk treteknikk og dekorativ trekunst. I folkediktningen og kunsten har skognaturen fått en sterk plass. I Asbjørnsen og Moes Hamar Olympiahall Vikingskipet eventyrsamling er skognaturen skildret med tusser og troll og visualisert med Kittelsens tegninger. Fra nasjonalromantikken kjenner vi praktfulle malerier fra norsk skog, f eks Cappelens «Døende urskog». Fra Wergeland, Caspari og Hamsun til Fønhus, Skjæraasen og Børli går skogen igjen som tema og ramme for diktningen. Nordmenn er stolte av sin naturog friluftslivtradisjon. De har sterke røtter tilbake til en nær fortid hvor folk måtte bruke utmarka for å overleve. Det mest særpregete norske i denne tradisjonen skiene er kommet fra skogen. Fra Fridtjof Nansen til De XVII Olympiske Vinterleker Lillehammer 1994, har ski vært et symbol til verden på norsk identitet og egenart. Stavkirke Sammen med sjøen og fjellet er det skogen nordmenn søker for rekreasjon og naturopplevelse. For mange er skogen den lettest tilgjengelige naturtypen og derfor mest brukt i hverdagen. Tilretteleggingen for utfart i Oslomarka og andre bynære skoger viser den sentrale rollen skogen har for natur- og friluftslivet. Tømmerhus

4 42 Kapittel 4 Forskning/ Naturstudier Formidling Foto Undervisning Høsting Allemannsretten Allemannsretten er grunnlaget for den norske friluftslivstradisjon. Allemannsretten bygger på eldgamle rettigheter fra den tiden høsting i utmarka var livsnødvendig for menigmann, og er bekreftet i de eldste skriftlige lovene, lagtinglovene. Rettighetene har ikke endret karakter oppgjennom tidene selv om omfanget har blitt innskrenket gjennom lov og forskrifter. Hovedprinsippene i allemannsretten som gjelder utmark, er uttrykt i friluftsloven. Utmark er udyrket mark. Den omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Det er båndtvang for hund i tiden 10. april-20. august. I tiden 15. april-15. september er det ikke tillatt å tenne bål i eller i nærheten av skogsmark uten særskilt tillatelse fra den lokale brannsjefen. Innmark er all dyrket jord; åker, eng, kulturbeite og hage. I tillegg regnes yngre plantefelt, gardsplass, hustomt og industriareal Jakt/ Fiske Bær/ sopp Næring/Turisme Jakt/fiskerettigheter Transport/overnatting Tilrettelegging Friluftsliv «naturopplevelse» Turorientering Turlangrenn Trening Rekreasjon og trivsel Helsevern Idrett som innmark. En bør søke nærmere informasjon om allemannsretten og lokale bestemmelser i kommunen Friluftslivet I Norge fikk bruken av utmarka til rekreasjon en kraftig oppsving med innføringen av ferieloven i Etter hvert som privatbilen ble mer vanlig utover i femti-sekstiårene og folk fikk bedre økonomi og mer fritid, økte utfarten til sjø, skog og fjell. De siste tiårene har de mest populære utfartsområdene fått en høy grad av motorisert ferdsel, utbygging og tilrettelegging. I norsk friluftslivtradisjon har det enkle friluftslivet stått sterkt. Stortinget ser det som viktig å føre videre tradisjonene som setter naturopplevelsen og det enkle friluftslivet i sentrum. Det er få land i Europa som har så stor andel registrerte jegere som i Norge. Jaktåret 1994/95 betalte ca jegeravgift til Staten. Om lag personer har de siste årene betalte fiskeavgift for lakse- og innlandsfiske. Barn under 16 år trenger ikke betale fiskeavgift til Staten eller grunneier for stangfiske etter innlandsfisk, unntatt laks, sjøørret og sjørøye. For barn kan fisking være et meget motiverende møte med naturen. Fiskearten og størrelsen på fisken spiller liten rolle. Det viktigste er å få fisk. Den eldste bruken av skogen De første menneskene Våre forfedre, som var et jeger- og samlerfolk, antas å ha innvandret for ca år siden. De første gruppene kom sørfra over Skagerak, sørøstfra gjennom Sverige til Østlandet og gjennom Finland og Kolahalvøya til kysten av Finnmark og Troms. Fra disse tre innvandringsrutene regner man med at menneskene har spredd seg videre langs kysten i vest. Friluftslivet og tilgrensende virksomheter Kilde: Omarbeidet etter Tellnes Steinalderfolkene fant fram til områder hvor naturen var gavmild. I perioder med kaldt klima eller lite mat, må en regne med at enkelte grupper døde ut eller forlot landet. Det

5 43 anslåes at Norge under steinalderen hadde en befolkning som kunne svinge fra noen hundre til noen tusen mennesker. Noen grupper holdt til ved kysten og de indre fjordstrøk. Havet ga sesonger for fisk, fugl og andre sjødyr. Mellom sesongene var fjæra et sikkert spiskammer. I tillegg var vinteren mildere ved kysten enn i innlandet. Andre grupper tilpasset seg innlandet og streifet omkring i viltets trekkveier. Rein og elg var krevende å jakte på, og innlandsfolket måtte utnytte all mat naturen hadde å by på: bl a fisk, småvilt, bær, sopp. Ved boplasser på Hardangervidda er det funnet fem-sekstusen år gamle ørretbein. Funnstedene tyder på at fisken var utsatt. Menneskets lange praksis med å spre fisk har spilt en grunnleggende rolle for fiskeartenes utbredelse. For å overleve må innvandrerne ha kjent til bruk av ild. De første menneskene som mestret ilden, trengte skogen. Trevirke er energirikt og steinaldermenneskene laget ild de kunne varme seg ved, steke og koke mat på og holde ved like. Skogen ga ikke bare brensel. Den ga ly for vær og vind, materialer til våpen og redskaper samt vilt og spiselige planter og bær. Jegerfolkets bruk av trevirke var ingen merkbar belastning for skogen. Konsekvenser for skogen ble det først etter hvert som menneskene for ca år siden ble bofaste og begynte å ta de beste voksestedene til jordbruksland. Den første kulturpåvirkning i skogen Klimaet i Norge var som i Danmark og Nord-Tyskland i dag. Det varme og fuktige værlaget lokket nye folkegrupper til landet. Innvandrerne lærte noen av jegergruppene å dyrke jorda og holde det første tamme feet; sau og storfe. Gradvis smeltet de to samfunnsformene sammen. De første fangstanlegg for elg ble bygget i denne tiden. Fangstanleggene lå på indre Østlandet og i Trøndelag og besto av kilometerlange og to meter høye sperregjerder (skigarder) på tvers av elgens trekkveier. I sperregjerdet var det åpninger med dype elggroper. Fangsten pågikk vår og høst når elgen var på trekk mellom sommer- og vinterbeite. Fangstanleggene for elg ble brukt helt opp på tallet og vitner om elgens betydning som viltressurs. Jordbruket startet ved Oslofjorden og spredde seg langs kysten av Sør-Norge, oppover flatbygdene og dalene og innover i fjordene. Der vokste den varmekjære lauvskogen som i flere tregenerasjoner hadde omdannet Fangstgroper for elg, Hirkjølen i Ringebu. jordsmonnet til næringsrik brunjord. Skogen ble brent for å gi plass til dyrking av de første kornslagene; hvete og bygg. Å la ilden rydde skogen sparte bonden for mye arbeid. Samtidig ble jorda tilført næring. Siden jorda ikke ble gjødslet, ble den utpint i løpet av få år, og ny skog måtte brennes. Denne driftsformen kalles svedje-bruk eller svibruk. Overgangen fra et rent jeger- og samlerliv til en kombinasjon med jordbruk ga mer mat til menneskene, og folketallet begynte å stige. I skogen hentet bonden emner til jordbruksredskap, husgeråd og våpen. De få funn av bronsegjenstander som er gjort i Norge, tyder på at bronse ikke ble brukt til arbeidsredskaper. Flintøksa ble brukt til å felle trær fram til jernøksa tok over. Med flintøksa var hogst og bearbeiding av tømmeret tidkrevende, og bruken av bygningstømmer var begrenset. I bronsealderen bygde folk store langhus som ga husrom både til folk, fe og avling. Veggene var av stein, jord og torv. Tømmer ble først og fremst brukt i taket. De dyrkede arealene var forbeholdt korndyrking. Bygningstømmer og mindre virke til brensel og gjerding ble hogd i skogen rundt gården. Dertil ga skogen beite og vinterfór i form av gras, lauv og bark til buskapen. Utglisning av skogen var en fordel for husdy-

6 44 Kapittel 4 rene fordi gras- og urteveksten økte. Gradvis ble det skogløse områder inntil gårdene. Saltbrenning Velstanden som jordbruket førte med seg, stimulerte byttehandel og håndverk. Saltet ble tidlig et livsnødvendig konserveringsmiddel for kjøtt og fisk. For folket ved havet ble saltet et viktig eksportprodukt, og nettopp saltkoking var antakelig vår første industri. Markedet var det nære innland og steder rundt den saltfattige Østersjøen. I sagatiden var det saltkarlar som kjøpte ved og solgte salt. Både Gulatingsloven og Frostatingsloven regulerte retten til saltbrenning. Kirken tok tiende av saltbrenninga, og landskyld (skatt til kongen) kunne betales med salt. Saltbrenningen tok hardt på furuskogen. Det gikk med tre favner ved til å dampe inn sjøvann til ei tønne salt. I Fosnes i Nord-Trøndelag ble det omkring 1775 produsert tønner med salt årlig. På Valløy ved Tønsberg var saltverket i drift til etter år Da ble torv brukt til brensel fordi verkets skoger var uthogd. Tjære og garvesyre Ved siden av salt, ble tretjære tidlig handelsprodukt og betalingsmiddel. Gulatingsloven regulerte retten til tjærebrenning og sier om leilendingen: Tjøre skal han ikkje brenna meir enn det han treng til å breda skipi sine med. I 1643 la Kongen ned forbud om hogst av furuskog til tjærebrenning. Bare stubber, røtter og vindfall var tillatt å bruke til virke i tjæremilene. Klimaforverringen som startet ca år 500 f Kr var så langsom at folk knapt nok merket den. Jernet som kom i daglig bruk her i landet omkring år 500 e. Kr., var med å sette fart på samfunnsutviklingen. Fra vikingtiden og helt fram til svartedauen økte folketallet som i år er anslått til mennesker. Myrmalmen var råstoffet for framstilling av jern. Ved og trekull i store mengder var nødvendig i framstillingen. Igjen var det skogen som gjorde framskrittet mulig. Utvinningsmetoden ble kalt jernvinna.ved ble brukt til å røste malmen. Røstingen var en bearbeidelse av myrmalmen ved brenning før metallet ble vunnet ut. Røstet malm og trekull ble deretter lagt lagvis i en sjaktovn bygd av leire (jernvinne/blæstergrop). Trekullet smeltet malmen og var nødvendig i den kjemiske prosessen som omdannet jernoksidet i malmen til metallisk jern. Hovedtyngden av jernvinneanleggene finner en i de indre dalene og lavfjellsområdene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Anleggene ble plassert i nærheten av malmholdige myrer. Ved og trekull til jernvinnene ble hogd og brent i skogen rundt anleggene. I middelalderen var det utstrakt handel Bark inneholder garvesyrer som ble brukt til garving av huder og skinn og barking (impregnering) av seilduk og garn mot råte. I 1442 fikk skomakerne i Oslo full frihet til å kjøpe bark. Det ble brukt bark fra gran og bjørk, og aller helst fra eik. Kongen av Danmark-Norge så på bruk av bark som en trussel mot framtidig tilgang på eiketømmer. I perioder vekslet det mellom eksportforbud og ekstratoll på eikebark. Eikebarken var viktig for garveriene og en godt betalt vare. Først da kjemiske garveekstrakter tok over i 1905 ble barken utkonkurrert. Jernvinna Rekonstruert jernvinne fra Dokkfløy med jern fra myrmalm produsert i Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen, Jemtland og Herjedalen. Omfattende jernvinneanlegg fra middelalderen ble avdekket i forbindelse med utbyggingen av Dokkfløymagasinet mellom Nordre Land og Gausdal kommune i Oppland på

7 45 slutten av tallet. Gjennom utprøving med rekonstruksjoner av jernvinna ved Dokkfløy brukte arkeologene ca 0,17 m 3 ved til trekull for å lage ett kilo jern. Ved til røsting er ikke medregnet. Forsiktige anslag tyder på at det kan være produsert 50 tonn jern på anleggene over en periode på år. Vinterbeite og skog lot seg vanskelig kombinere. Om vinteren visner det meste av undervegetasjonen i skogen ned. Dyrene gikk da løs på buskvegetasjon og ungskog. Skogen gikk ut og ble erstattet av gras- eller lynghei. Forskning på Norhordlands lyngheiområder viser en tilpasning av jordbruket til det skogløse landskapet. Kystfolket i Norge utnyttet I de første periodene en brente jern på Dokkfløy, ble furu foretrukket. Grana innvandret ikke til området før utpå 1400-tallet. Før den tid besto skogen av furu og bjørk. I de siste jernvinneperiodene gikk de over til å bruke bjørk. Gjennom de mange hundreårene som produksjonen pågikk, regner en med at furuskogen nær anleggene har blitt brukt opp. Mangelen på furu tvang menneskene til å bruke bjørk. Etter hvert som bjørka ble hogd må landskapet rundt anleggene ha blitt åpne hogstflater. Med svartedauen døde jernvinnedriften ut nesten over hele landet. Fra 1500-tallet kom jernverkene med masovn og jernsteinmalm i bruk i Norge. I noen få bygder ble jernvinna (Evenstadovnen) brukt fram på 1800-tallet. Klimaforverringen og beitebruken Klimaforverringen sammen med kulturpåvirkningen var årsak til skogens tilbakegang langs kysten og i fjellet. Framover i vikingtiden ble trolig områdene nær gårdene for små til å gi nok fór og beite til en voksende buskap. Setring ble vanlig. Fjellskogen ble tatt i bruk. Det er sannsynlig at jernutvinning og seterdrift gikk hånd i hånd. Allerede på denne tiden kan bruk av skogen ha presset skoggrensa nedover der setrene har ligget nær skoggrensa. Det var langs kysten at skogen ble utsatt for sterkest press fra mennesket. Dannelsen av den atlantiske lyngheien (heden) som strekker seg langs kysten fra Portugal til Troms, har pågått både før og etter klimaforverringen. Kystlyngheiene på Vestlandet ble til i romertiden (500 år f. Kr.). I strøk hvor klimaet var egnet til å ha husdyrene på beite hele året, gikk det hardt utover skogen. En regner med at skogen forsvant i dette området som et resultat av klimaforverringen, kombinert med vinterbeiting, lyngsviing, lyngslått og torvstikking. Kart over den atlantiske lyngheien. Kilde: Etter Gimmingham heiene på lignende måte som folkene lenger sør og vest i Europa. Lyngheiene produserte mindre mat til buskapen enn skogen. Men dette ble kompensert ved å nytte større arealer og systematisk lyngsviing for å øke næringsverdien i beitet. I mangel av skog, måtte folk stikke myrtorv til brensel. Hus- og båtbygging og trelasthandel Jernøksa gjorde det mye lettere å felle trær. Gradvis ble menneskene flinkere til å bygge bærende konstuksjoner av tre. Rundt år 1000 ble lafteteknikken kjent. Behovet for tømmer økte. Gården fikk etter hvert mange hus til ulike formål våningshus, stabbur, fjøs, løe, stall, smie, kvern, naust, uteløer og seterhus. Med jernøksa ble det lettere å hogge bord av tømmeret. Bordene ble materialer for vikingskipene. Ingen andre folk på Atlanterhavskysten av Europa hadde båttyper som kunne

8 46 Kapittel 4 måle seg med vikingskipene i åpent hav. En viktig forutsetning for Norges storhetstid i vikingtiden og ut i middelalderen var lagt. De små norske eikeskogene ble med tiden uthogd og har siden ikke tatt seg opp. Den første trelasteksporten kom igang på tallet. Det var tømmer og huggenbord fra kystskogen. En stokk ga to huggenbord. Stokken ble delt med kiler og halvdelene ble flathogd på utsiden. Trelasten gikk til skogfattige områder rundt Nordsjøen; Jylland, Flandern, Nederland og Øst-England. Økende bruk av skogen Skogen blir ettertraktet og Kongen vil styre Fra 1500-tallet og fram mot vår tid skjedde det en sterk utvikling i Europa. Økende folketall, nye kunnskaper og ny teknologi, kriger og framveksten av stormakter, la et sterkt press på Europas naturressurser. Norges naturressurser fikk økende betydning for de folkerike landene lenger sør. Europas byer trengte trematerialer til oppbygging etter kriger og branner. Stormaktene hadde behov for eik til å bygge marine- og handelsfartøyer. Norsk trelast ble en ettertraktet vare. Trevirke spilte også en nøkkelrolle i utnyttelse og videreforedling av andre norske naturressurser, f eks til bryting og videreforedling av malm. Den økende etterspørselen etter trevirke førte til rovdrift på skogen i enkelte områder i Norge. Etter Reformasjonen i 1537 tok Kongen eiendomsrett til kirkegodsene. Kongen fikk betydelig større makt til å styre næringliv og økonomi. Lover og reguleringer om hogst og handel med skog og skogprodukter ble til for å ivareta Kongens interesser. Av hensyn til den dansk-norske marinen og utenrikspolitikken ble det restriksjoner på hogst og eksport av eikelast og tømmer til master. Eikeskogene på Sørlandet lå høvelig til for utskiping. På kontinentet lå derimot eikeskogene i innlandet. Dette ga et fortrinn til norsk eikelast. Eika er vanskelig å fløte og tung å kjøre. Fraktkostnadene på kontinental eik ut til skipsverftene langs Europas kyst, ble dyrere enn sjøfrakten på norsk eik. Gammel arbeidstegning av emner til skipsvirke. Kilde: «Skogen i Agder» av Andreas Vestad. På 1500-tallet var det flere eksportforbud på norsk trelast fordi Danmark skulle ha førsteretten til trelasten. Det allmenne eksportforbudet måtte Kongen snart gi opp. I siste halvdel av tallet var trelasteksporten blitt så viktig for norsk næringsliv at den ikke var til å stoppe. I tillegg ga den inntekter til Kongen og overskudd på handelsbalansen. På 1600-tallet ble Kongens interesse for skogen sterkere. Eneveldet ble innført i 1660 og Kongen overlot embetsverket å styre istedet for adelen. Embetsverket prøver å dirigere skognæringene. Av milepæler i denne tida kan nevnes; byprivilegiene 1662, «Skovordinansen» 1683 og sagbruksprivilegiene I «Skovordinansen til Skovens desbedre Conservasjon udi Norge» uttrykkes det uro for skogressursene; Skogene «have meget aftaget» «paa adskillige Steder utilbørligen bleven udhugne» Den første opptakten til planmessig skogstell kom et stykke ut på 1700-tallet. Tyske forstfolk med fagkunnskaper om foryngelse og

9 47 stell av skog ble sendt til Norge. En offentlig skogadministrasjon, Generalforstamtet, med sete på Kongsberg, ble nedsatt. Embetsverket var imot skogadmini-strasjonen, og det faglige skogsynet måtte vike for sosiale særinteresser. Generalforstamtet ble nedlagt. Vassaga en revolusjon Vassaga kom i bruk i Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Oppgangssaga, hadde et om lag to meter langt sagblad festet i ei solid treramme. Ramma med bladet ble med stor kraft presset opp og ned ved hjelp av et vasshjul. Tømmerstokken ble ført mot sagbladet på en benkeplate som gikk på ruller. «Kraftsaga» revolusjonerte produksjonen av bord. Tidligere var dagsprestasjonen for mann med dreng ei tylft (tolv tømmerstokker) om dagen. Hver stokk ga to huggenbord. Med vassaga klarte samme mannskapet tre tylfter, og syv til åtte bord fra hver stokk. De fleste sagbrukene var ikke store. Vestlandet var dominert av små bondesager som utnyttet mindre elver og flombekker. I Skien, Larvik, Moss, Eiker og Modum var det tidlig konsentrasjoner av sagbruk. I Mosse-elva lå Oppgangssag med sju blad. Saga står på Norsk Skogbruksmuseum på Elverum. det i en rad over 50 vassager etter hverandre. De fleste store sagbrukene i Norge var eid av Kongen. Rundt 1650 var det ca sagbruk i landet. Trelasteksporten «tar av» Trelasten seilte bokstavelig talt opp som Norges viktigste eksportprodukt på tallet. Markedene lå i første rekke rundt Nordsjøen, men norsk trelast gikk også til Portugal, Spania og Italia. Den internasjonale trelasthandelen i Europa var dominert av norske massevarer til husbygging, grunnarbeid, gruver og diker. Trelast fra de skogrike landene rundt Østersjøen kunne ikke konkurrere med den norske på grunn av lange frakter og Øresundstollen. Trelasten ble hentet av hollendere og hanseater. Norsk sjøfart var kommet i skyggen av utlendingene. Da hansatiden var over og den hollandske sjøfarten gikk tilbake mot slutten av 1600-tallet, tok norske og engelske skuter over en større andel av trelastfrakten. De britiske øyene ble et økende marked. Bøndene var trelasteksportørene omkring De sto for drifta fram til utskipningshavna og enkelte seilte selv med trelasten til utlandet. Etter hvert som skogen ble uthogd i kystbygdene, ble det nødvendig å hente tømmer fra innlandet. Den lange tømmerdriften ned til kysten krevde samordning og kapital. Trelasthandelen kom over på hendene til kjøpmenn og rikfolk. De skogrike vassdragene ble bygd ut for fløting, store sagbruk ble bygd i nedre del av elvene og utskipingen ble samlet til elvemunningene. Mange av byene langs kysten er grunnlagt på trelasteksport, f eks Drammen, Halden, Skien, Arendal, Molde, Namsos og Mosjøen. Det ble interessekamp om den lukrative trelasteksporten. Byprivilegiene ga hver by et omland (sirkumferens) hvor byens handelsmenn hadde enerett til handel. Etter hvert som nye steder fikk kjøpstad- eller ladestedrettigheter oppsto det drakamp om grensene for handelsomlandet. Innføringen av sagbruksprivilegiene ga enerett til å skjære tømmer til eksport.ved hjelp av privilegiene begrenset Kongen skurden i 1688 fra ca 6,8 mill til ca 3,4 mill bord i området fra Sira til Svenskegrensen. På Vestlandet og i Trøndelag fikk de skjære fritt, til tross for at her kunne faren for uthogging av skogen være størst. Det avgjørende motivet for restriksjonene var økonomiske. Eksporten kom på færre hender og prisene kunne drives opp ved salg til utlendingene. Trelastaristokra-

10 48 Kapittel 4 Kjerraten i Åsa tiet er de familiene blitt kalt som i løpet av 1700-tallet og et stykke ut på 1800-tallet tjente seg rike på trelasthandelen. Elvene åpnet skogene Nøkkelen til utnyttelse av skogen ligger i mulighetene til å få tømmeret ut. Gradvise utbygginger og jevnlig vedlikehold av fløtingsveiene opp gjennom århundrene, gjorde elvene til et effektivt transportnett for tømmer. På begynnelsen av 1900-tallet var så godt som alle fløtbare side-elver (tverrelver) i skogdistriktene tatt i bruk til fløting. Fløtingstømmeret ble barket i skogen. Barket tømmer flyter lettere enn ubarket. Om vinteren ble hogsten utført og tømmeret kjørt med hest fram til velteplass ved nærmeste fløtbare elv. På velteplassen ble tømmeret målt og skogeierens og tømmerkjøperens merker ble slått i endene på tømmeret. For å øke elvas evne til å bære tømmer, ble det bygd fløtingsdammer ovenfor velteplassene. Det ga ekstra vann til tverrelvene under Storflåtan N Katnosa Fløtningsdammer Fløtningsinnretninger Maridals vassdraget fløtingen. Egne mannskaper, fløterlag, fløtet tømmeret ned til hovedelva og videre til sagbrukene. Fløtingsdammer, tømmerrenner, kanaler og utbedringer i elveløpene var arbeider som lettet fløtingen. Noen steder i landet ble omfattende anlegninger bygget, f eks kjerraten i Åsa like etter år En kjerrat er et kjettingspill for transport av tømmer. Kjerraten i Åsa var drevet av mange vasshjul. Den trakk tømmer fra Steinsfjorden (64 moh) i Tyrifjorden opp til Storflåtan (454 moh) i Bogstadvassdraget i Nordmarka. Kjerraten ble bygd av Peder Anker på Bogstad fordi han trengte mer tømmer til sine nye sager i Lysakerelva. Sørkedalen og traktene nordover var nærmest uthogde. Derfor kjøpte Anker skoger i Land og Valdres. Tømmeret fra skogene ble fløtet nedover vassdragene til Tyrifjorden og løftet over i Bogstadvassdraget ved hjelp av kjerraten i Åsa. Dimensjonshogst i veiløse skoger Utover på 1700-tallet kjøpte byborgerne skog i de indre og øvre skogsbygdene. Dimensjonshogst i kombinasjon med stor etterspørsel krevde stadig nye skogarealer. Ved dimensjonshogst hogg en bare de største og beste trærne. Resten lot en stå igjen. Denne form for hogst utglisnet skogen, og den naturlige gjenveksten gikk meget sent. For å gi en bestemt mengde tømmer, krevde dimensjonshogsten bruk av størrre skogarealer enn dagens skogbruk. Til Steinsfjorden Søndre Hegglivatn Maridalsvannet Bogstadvassdraget Bogstadvannet Hakkloa Skjærsjøen Kikutstua Kobberhaughytta OSLO Registrerte dammer og andre fløtningsinnretninger i Nordmarka Kilde: T.M. Holmen Hogst og kjøring ble utført om vinteren, og hoggere og kjørere kunne ligge ukesvis i tømmerskogen. Øksa ble brukt til felling, kvisting og barking. Den første saga, stokksaga eller tomannssaga, kom ikke i bruk før mot midten av av 1800-tallet. Skogsarbeiderne måtte ta til takke med overnatting i enkle koier og noen ganger under en gapahuk med en nying til varme gjennom vinternatta. Fløtingen og hesten gjorde skogsdriften uavhengig av vei. Det var lettest å ta seg fram med hest og tømmerlass om vinteren. Hesten kunne ta seg fram i relativt ulendt skogsmark dersom trasévalget var gjennomtenkt og lasset var lite. Transporten og nattekulda lagde hardpakkede snøveier. De gamle hesteveiene som ikke er bygd om til

11 49 moderne skogsveier, er knapt nok synlige i terrenget idag. Det trengs et øvet øye for å se spor etter gammel skogsdrift. Det mest synlige bevis på at det har vært skogsdrift i de innerste veiløse skogene, er fløtingsdammene og andre fløtingsinnretninger. Folketallet vokste på landsbygda I 1665 bodde om lag 93 prosent av folket på landsbygda og levde mer eller mindre av naturalhusholdning med basis i gårdsdriften fiskerbønder langs kysten og skogbønder i innlandet. Ved folketellingen i 1801 bodde fremdeles 90 prosent av folket på landsbygda. Det var blitt 40 prosent flere gårdsbruk. En økning som hovedsakelig skyldtes gårddeling. Staten prøvde å skaffe tilveie mer dyrkingsjord ved å organisere nyryd-ding. Men den beste jorda var allerede tatt i bruk. De som ville rydde jord måtte enten flytte til statsgrunn langt inne i utmarka eller tegne husmannskontrakter med bønder. De fleste gjorde det siste og ble tildelt mark i bondens heimeskog. Klimaforverring og seterbruk presset skogen tilbake I perioden var det store uår i jordbruket. Klimatisk kalles tiden fra ca 1600 til ca 1900 «den lille istiden» fordi isbreene vokste. Til tross for mange dårlige somrer og mye ufred, vokste jordbruksproduksjonen sterkt i denne perioden. Særlig ble det satset stort på husdyr. Den voksende befolkningen fant det gunstig å vektlegge feholdet mer enn åkerbruket. Feholdet hadde størst betydning i fjellbygdene, på Vestlandet og i Nord-Norge fordi folk var avhengig av å importere korn. Fór til dyrene hentet en fra store utmarksarealer, og seterbruket var letteste vei til vekst i jordbruket. Seterbruk er et kompromiss mellom det bofaste åkerbruket og den nomadiske fedriften flere steder i verden. I Norge har seterbruk vært drevet siden før vikingtiden. Fra 1650 ble det bygd mange nye setrer, og setermarka gikk lengre inn i utmarka enn tidligere. I mange bygder var det vanlig med både en heimestøl og en langstøl. Setermarka ble brukt på tradisjonell måte; buskapen beitet fritt, slåttemark på setervollen ble gjerdet inn, gras og lauv ble høstet i utmarka, gjerdemateriale og ved ble hogd i skogen rundt setra. Forbruket av ved til ysting og innkoking av myse var stort. Det ble regnet en halv favn ved (1,2 m 3 ) per ku i løpet av sommeren. Med årene ble skogen nær setra 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5 2,2 1,8 1,4 1,0 0,6 0,2 Folketall i mill Husdyr i mill Småfe Storfe Geit 1845 Utviklingen av husdyrtallet, storfe, sau og geit, fra 1600-tallet og fram til idag. Kilde: SSB snauhogd, og en måtte søke lengre ut fra setra etter ved Gjenveksten av skogen i de nære hogstområdene ble holdt nede av beiting og husdyrtråkk. Også skog langt borte fra setra, ble merket av beiting og tråkk. Gradvis ble det skapt et kulturlandskap som strakte seg fra setervollen og langt ut i skogen. I fjellbygder der setrene var samlet i seter Folketallet i Norge Folketallet utenfor byer og tettbygde strøk Rundt 1850 var folketallet på landsbygda likt med hva det er idag. Kilde: År

12 50 Kapittel 4 grender, forsvant skogen på tallet. Den gangen setrene ble anlagt, lå de i fjellskogen. På grunn av klimaforverring ble samtidig den generelle skoggrensa i fjellet presset nedover i hele landet. I lavlandet ble ikke følgene for skogen så dramatiske. Avskogingen av de ytre kystområdene mot vest hadde skjedd tidligere og er allerede omtalt. I skogrike distrikter ble nærmeste delen av heimeskogen og skogen rundt setrene forringet. Beitebruken, sammen med dimensjonshogsten, skapte en glissen og småvokst skog hvor foryngelsen gikk seint. Berg- og smelteverkene var avhengig av skogen På 1500-tallet fikk en de første berg- og smelteverk i Norge. Men driften kom for alvor i gang på 1600-tallet, f eks Kongsberg Sølvverk (1624), Røros Kobberverk (1644) og flere jernverk. Verkene førte til stor etterspørsel av trevirke. I gruvene ble berget brutt med fyrsetting. Ved ble stablet mot fjellet og tent på. Etterpå ble vann slått på det varme fjellet, slik at det sprakk og kunne brytes løs. Fra midten av 1700-tallet ble største delen av malmen sprengt ut med krutt og bruken av setteved gikk kraftig tilbake. Trekull ble brukt til å smelte malmen og vinne ut metallene. For å sikre metallproduksjonen ga Kongen alle verkene priviligerte retter til skog innenfor sitt område (sirkumferens). Verkene var likevel i konstant energikrise. Umettelige behov for ved og trekull gjorde store innhogg i skogen. Der verkene lå nær den naturgitte skoggrensen ble skogen presset nedover og har ikke vendt tilbake. «Fra fjeldskogen. Her var tæt skog i mands minde. Nu er her for altid nakent fjeld» Kilde: Agnar Barth 1916 I 1914 fortalte en skogeier fra Agder hva fravær av beitedyr, særlig geit, kan bety for skogen: «Skogen dreg seg no tett innåt innmarksgjerda og hoppar jamvel over gjerda, og set seg på udyrka innmark. For skogane har vorte fri det verste skadedyret, geita. Geita held godt snau den beste skogmarka i vide strekke ikring i kvar bygd. Nå gror skogen til som åker på slike stader, for det er om lag 20 år sida geitekjeften fekk gnage vekk furuog granplantene.» Tilbakegangen i seterbruken og utmarksbeiting, særlig etter 1950, er årsaken til at setermark og annen beitemark nå gror til med skog. Redusert beitebruk og en mulig klimabedring har hevet skoggrensen i fjellet noen titalls meter. De norske jernverkene hadde sin blomstringstid på slutten av 1700-tallet. I alt var det 17 jernverk med til sammen 22 masovner i drift. Masovnene var store tårnlignende sjaktovner som ble fylt med røstet jernsteinmalm og trekull. Jernverkene lå på Østlandet og Sørlandet. På grunn av konkurranse fra billig utenlandsk jern som ble smeltet med koks fra steinkull i stedet for trekull, var de fleste masovnene nedlagt innen Fram til 1900 var om lag 3,5 mill tonn jernmalm drevet ut. Et flertall av verkene lå i områder med stor trelasthandel, og det ble konkurranse med sagbrukene om skogen. Sannsynligvis tok sagbrukene et større volum trevirke enn jernverkene. I tillegg til jernverkene var det teglverk, glassverk, kalk- og brennevinsbrennerier som også brukte store mengder ved og trekull. De fleste verkene og brenneriene lå i områder med relativt god gjenvekst av skog. I disse områdene ligger et utall av kullmiler skjult under mose og torv og vitner om omfanget av trekulldriften.

13 51 Det var i skogene til Røros Kobberverk den mest varige skaden ble gjort. Sirkum-ferensen rundt Røros hadde en radius på fire gamle norske mil (ca 45 km). Allerede etter 26 år med drift var det snauhogd 25 km ut fra Røros. Bøndene fikk forbud mot å holde geiter. De kunne heller ikke ta lauv til husdyrfór. Ung bjørk og furu skulle spares og andre treslag måtte brukes til ved og skigard. For å stanse ulovlig hogst ble det slått ned merkepåler langs sirkumferensen, men avskogingen bare fortsatte. På grunnlag av verksarkivet er det forholdsvis sikre tall for hva som gikk med av skog fra år til år. I perioden 1646 til 1655 brukte Røros Kobberverk totalt om lag m 3 trevirke. Det tilsvarer snauhogst av mellom 30 og 50 km 2 god furu- og bjørkeskog. Selv om hogsten av setteved gikk tilbake etter hvert som det ble brukt mer krutt i gruvene, lettet ikke trykket på skogen. Malmen kunne brytes hurtigere med krutt enn setteved. Settevedhogsten ble erstattet av økt hogst av trekullvirke for å smelte de økte malmmengdene. Dette viser at hensynet til kopperproduksjonen veide tyngre enn hensynet til skogressursene. Allerede i begynnelsen av 1700-tallet var skogen rundt Røros så uthogd at de måtte ta mesteparten av virket utenfor sirkum-ferensen. Til tider kom Rørosverket i konflikt med andre bergverk om retten til skog, f eks Tydalsverket og Foldalsverket. Stadig var det strid med bønder som ble anklaget for ulovlig hogst til eget forbruk. Samene ble beskyldt for at reinsflokkene gjorde skade på ungskogen. Trondheim Støren mil Skogfinnene svedjing som etnisk kjennetegn På 1600-tallet slo finske innvandrere seg ned i øde skogstrekninger (Kongens allmenning) på indre Østlandet. Særlig i grensetraktene til Sverige, men også i andre lite befolkede skogområder på Østlandet. Fra gammelt av ble disse fjerne skogene utnyttet av bygdefolket til jakt og fiske og til setermark i dårlige år. Finnene brakte med seg et høyt utviklet svedjebruk (bråtebruk) tilpasset granskogmark. De ble kalt skogfinner eller rugfinner og var spesialister på å dyrke en flerårig rugsort kalt skogsrug. Kombinasjonen av svedjing (bråtebrenning) og skogsrug kunne Tolga Selbu Ålen Røros Tynset Os Tydal Aursunden Solensjøen Feragen Isteren Rendal N Femunden Drevsjø Trysil Idre Särna Skogtraktene som Verket på Røros hentet skog fra, er skravert. Sirkellinja er sirkumferensen. Kilde: S. A.

14 52 Kapittel 4 gi en overraskende god førsteavling i den sure humusrike og utvaskede podsoljorda. Frodig sør- og vestvendt granskog var den beste svedjemarka. Åtte til 15 år før svedjing i storvokst barskog, ble trærne ringbarket. Større furuer fikk derimot stå urørt. Ringbarkingen førte til at trærne tørket ut og døde. Ett til to år før svedjing, ble skogen felt og kvistet. Alt ble spredd utover marka for å sure humusen. Det konserverte organiske materialet i humusen ble nå tilgjengelig for mikro-organismene som omdannet humusen til plantenæring. Næringsstoffene fra asken og den omdannede humusen ble gjødsel for rugen. Utover sommeren og høsten vokste rugkornene til brede grastuer. Neste sommer utviklet rugtuene strå med aks. Hver tue kunne ha aks. Beretninger kan fortelle at bråterugen kunne gi opptil 120 fold. Lillehammer Hamar Mjøsa Glomma Grue Etter å ha utnyttet svedjen i 6-8 år var jorda utpint, og bråtebrukeren måtte se seg om etter nytt land. Derfor hadde en finnefamilie flere rugbråter (svedjefall) på gang i skogen. Driftsformen krevde store arealer, og det var mange kilometer mellom boplassene. Etter noen tiår var den beste skogen svedjet, og familien måtte bryte opp og søke nye skogområder. Denne halvt nomadiske tilværelsen førte til territorielle konflikter med både bygdefolk og andre finnefamilier. Det hendte at finner som prøvde å etablere seg, fikk boplassen revet og brent. Krødsherad Oslo Kongsvinger Myndighetene og bygdefolket var preget av mistro og til tider uvilje mot finnene. De norske bøndene hadde før finneinnvand-ringen hatt skogene for seg selv. Nå kom de i en interessekonflikt med finnene som drev jakt og fiske og brente skogen. Bøndene klaget til Kongen og bad om restriksjoner på finnenes bruk av skog. 100 km Finnebosetningen på Østlandet i følg finnemantallet av Kilde: P. M. Tvengsberg, 1985 tørke og for å få ilden godt ned til bakken. For å få best mulig vekstforhold for rugen, fulgte finnene gamle værmerker og brant bråten midtsommers rett før regnvær. Rugen ble sådd i den løse asken innen regnet kom. Aske og regn ga lut som nøytraliserte den I følge skogforordningen av 1683 skulle skogfinner og løsgjengere som brant bråte miste livet. Men på denne tiden var armeen avhengig av rugen og myndighetene hadde interesse av at svedjingen forsatte. Futen på Grue i Finnskog hadde ingen interesse av å straffe finner som betalte landskatt. Skattelistene viser at finnene hadde meget god økonomi i forhold til bygdefolket som slet med krig og uår. Etter hvert begynte bygdefolket å ta etter finnenes svedjeteknikk. Da trelastaristokratiet på 1700-tallet nådde inn i de «øde» skogene ved hjelp av fløting, ble kampen om skogen skjerpet. Mange steder ble svedjingen effektivt hindret, og mange finner tok seg arbeid som tømmerhoggere og fløtere. Da mange finnefamilier ble selveiere utover tallet, tok svedje-bruket seg noe opp. Den siste svedjinga

15 53 Finnefamilie i arbeid med bråtebrenning. ble gjennomført på Grue i Finnskog på begynnelsen av 1900-tallet. Skogen en grunnleggende ressurs i industrisamfunnet Fra vassag til treforedlingsindustri På 1800-tallet var det store endringer på gang i Norge. Arbeidet for en politisk uavhengig nasjon begynte, folketallet vokste raskere enn tidligere og industrisamfunnet kom i støpeskjeen. I siste halvdel av 1800-tallet blir veksten i byene og tettstedene mer merkbar (se diagram s 49). Jordbruket la mer om til salg av produkter. Handel og transport økte og pengehusholdningen tok over. Veksten i folketallet og forbruket per innbygger la et sterkere press på naturressursene. Igjen spilte skogen en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen; trelastog treforedlingsindustri ble landets første store moderne industrier. Under Napoleonskrigene og etter ad-skillelsen fra Danmark var det nødsår i Norge. Det var krise i landets utenrikshandel og økonomi. Danmark og England innførte høy toll på norsk trelast. England begynte med trelastimport fra Canada. Konkurser rammet norske trelasteksportører. I denne perioden var Frankrike største eksportmarked for norsk trelast. Fra 1840-årene ble det internasjonale markedet liberalisert. Både norsk sjøfart og trelasteksport fikk igjen vind i seilene. England opphevet den høye trelasttollen og ble på nytt det viktigste markedet for norsk trelast. Fra 1860 ble sagbruksprivilegiene avskaffet. De gamle vassagene ble avløst av moderne trelastindustri hvor dampmaskiner drev sirkelsagblad og høvelmaskiner. Trelastindustrien var uten sammenligning landets største industri i perioden 1860 til Ansatte i trelastindustrien utgjorde fra 33 til 28 prosent av sysselsatte i industri i denne perioden. Den største trelasteksporten var i 1870-årene. Da eksporterte Norge 2 mill kubikkmeter per år tre ganger mer enn i Det var en sterk sammenheng mellom trelasthandelen i siste halvdel av 1800-tallet og utviklingen av norsk skipsfart. Mange rederier ble startet på grunnlag av trelasthandelen. Det er vanskelig å tenke seg utviklingen av den norske handelsflåten uten en omfat-

16 54 Kapittel 4 tende trelasteksport. Ordet last i ordsammensetningene trelast, skurlast og høvellast stammer fra trevirkets rolle som skipslast. Fra 1870-tallet og fram til 1900 var det en trinnvis industrivekst i Norge. Særlig kraftig var den innen den nyskapte treforedlingsindustrien. I 1866 fikk Norge sitt første tresliperi, Bentse Brug i Christiania. I 1874 ble landets første sulfatcellulosefabrikk anlagt på Hafslund ved Sarpsborg. I 1881 fulgte den første sulfittcellulosefabrikken i Skien. Fra vokste papireksporten fra beskjedne tonn til tonn. Treforedlingsindustrien gikk forbi trelastindustrien i eksportverdi og har siden holdt denne stillingen. Et nytt skogbruk i emning I arbeidet for nasjonal selvstendighet på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var ledende kretser opptatt av å bygge opp nasjonens framtidige økonomi og næringsliv og sikre ressursgrunnlaget. Enkelte var alvorlig bekymret for tilstanden i norske skoger. Etter det mislykkede forsøket med offentlig skogadministrasjon på 1700-tallet, Generalforstamtet, ble det på nytt i 1860 nedsatt en offentlig skogadministrasjon. Den besto av ansatte med forstutdanning. De hadde i begynnelsen bare i oppgave å forvalte offentlig skogeiendom. Senere har den utviklet seg til dagens offentlige skogbruksetat. Agnar Barth skrev følgende under dette bildet i 1916: «Privatskog, hugget til vedtægtsmål (dimensjonshogst). Før sto skogen trætæt og svart her.» Barth hevdet at skog som var sterkt utglisset etter hogst, var dårlig utnyttelse av skogens produksjonsevne. Kilde: Norsk Skogtidsskrift I 1863 kom den første skogloven. En lang prosess med å forme en nasjonal skogbrukspolitikk og lovgivning ble startet. De få forstutdannede personene i landet hadde lært i Tyskland og Sverige hvordan skogen kunne drives for å sikre framtidige tømmerressurser. Deres ønske var skogkultivering og samsvar mellom tilvekst og hogst. Den første loven om vernskog som kom i 1893, var et lite skritt framover. Forfatteren Jacob B Bull skrev 1914: «Dimensjoner paa norsk tømmer avtar regelmessig, like saa regelmessig, som tylftetallet øker, og indtrær der ikke snart gjennom rationell skogkultur en forandring i dette forhold, vil det ikke vare længe, før de norske storskoger med sitt vern for vort klima, sin eventyrlige skjønhet og eiendommelige oprindlighet vil være en saga blot» I Tidsskrift for Skogbruk 1916 skrev forstkandidat Angar Barth artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen». I et møte i Forstmannsforeningen hevdet Barth at det arbeidet to retninger i skogbruket; en oppbyggende og en nedbrytende. Den ene bygde på et sosialøkonomisk grunnlag hvor skogen kunne sammenlignes med en kapital. Mennesket kunne godtgjøre seg renten, men ikke mer. Den andre retningen satte de privatøkonomiske interesser i forgrunnen uten forpliktelser overfor samfunn og etterslekt. Skogen var en kilde en kunne øse ubegrenset av, uten å yte noe igjen. Barths artikkel ga støtet som startet landsskogstakseringen i Myndighetene ville ha en grundig tilstandsrapport for landets skogressurser. Lands-skogstakseringen bidro sterkt til å få skogsaken, dvs bevaring og vekst av skogressursene, på myndighetenes dagsorden. I 1932 kom en ny lov om skogvern som ble epokegjørende for skogpolitikken. Loven inneholdt bestemmelser om vern, skogkultur, kulturavgift og etablering av et skogoppsyn. Skogbruket tilpasses industrisamfunnet Allerede på midten av 1800-tallet ble skogreisningsforsøk satt i gang i skogløse områder langs kysten. Det var de første forstkandidatene og dynamiske personer med

17 55 entusiasme for skogsaken som gikk i spissen for dette arbeidet. Rundt om i fylkene ble det dannet treplantingsselskaper som i 1898 førte til dannelsen av Det norske Skogselskap. Skogselskapenes fremste arbeidsfelt ble skogreising og opprettelse av planteskoler. Staten hadde allerede i siste halvdel av 1800-tallet begynt med bidragsordninger til skogreising i skogfattige strøk og til skoggrøfting for å øke skogarealene og tilveksten. Fra og med skogvernloven av 1932 og i tiårene som fulgte, innførte Staten avgifts- og tilskuddsordninger for å styrke skogbruket. I dag er skogbruket pålagt å betale en avigift på hogst av alt salgsvirke. Skogavgiften følger skogeiendommen og brukes til kulturarbeid og andre investeringsbehov. Det er rundt byene en finner de eldste arealene med plantet skog. Bildet viser Ilaberga i byallmenningen i Trondheim fotografert ca Kilde: Jon Suuls Det var utviklingen av industrisamfunnet som gradvis førte til omlegginger i skogbruket. Den nye treforedlingsindustrien kunne bruke hele stokken. I tillegg tok den skrapvirke og tømmer med små dimensjoner. Dette åpnet for overgang fra dimensjonshogst til andre hogstformer. Landsskogstakseringen viste at den årlige tilveksten i skogen var liten på grunn av alt for mye gammel og glissen skog. Gjennom flatehogst og planting kunne en få tette skogbestand med større årlig tilvekst. Bestandsskogbruk med vekt på høy skogproduksjon ble en konsekvens av ny kunnskap, industriens endrede krav og samfunnets økende forbruk. Bestandsskogbruk har vært den dominerende driftsmåten etter siste verdens-krig. På femti- og sekstitallet nådde mekaniseringen ut i skogen. De store kuperte og veiløse skogene, det barske klimaet og de mektige trærne har alltid stilt store krav til utstyr og arbeidsmåter. Utstyret må være både kraftig, lett, pålitelig og effektivt i bruk. Øksa var hogstredskapen i skogen de fleste steder i landet fram til århundreskiftet. I første halvdel av 1900-tallet kom svansen (håndsaga) og barkespaden i bruk. Før motorsaga kom til full anvendelse på femtitallet, måtte den forbedres teknisk. Ut på sekstitallet var motorsaga blitt så lett, pålitelig og billig at skogsarbeiderne fant det lønnsomt Bildet viser Ilaberga i å bruke den både til felling, kvisting og kapping. Traktorene kom for fullt inn i norsk landbruk utover på 1950-tallet. En Ferguson («Gråtass») eller Fordson ble snart å finne på nesten alle gardsbruk, og de kom til anvendelse både på åkeren og i skogen. Hesten ble fortsatt brukt til terrengtransport (lunning). Traktorer med belter og slede utførte framkjøringen på opparbeidede traktorveier og snøpakkede vinterveier til fløtingsvassdrag og bilvei. Utviklingen og utbredelsen av landbrukstraktoren med tilleggsutstyr (bel- Foto

18 56 Kapittel 4 Loun en av verdenshistoriens store oppfinnelser. Han overførte en oppmalt, vannfortynnet «fibergrøt» til en ramme med silduk. Fibrene tok han visstnok fra bast eller silke. I silduken rant det overflødige vannet gjennom, og et fuktig belegg av fibermasse ble liggende igjen på duken. Etter tørking var fibrene festet til hverandre til en lys, sterk og lett bøyelig folie; et papirark. Det tok ca år før Tsa ai Louns oppfinnelse nådde Bentse Bruk i Christiania. Den ble anlagt i 1698, og Norges første fabrikk for håndlaget papir. Fibrene kom fra tekstilfiller (klutemasse), vesentlig lin, hamp og bomull. Tømmerskogen i gamle dager ter, vinsj og firehjulstrekk) førte til at en fikk en brukbar maskin også til terrengtransport. Hesten var i ferd med å bli utkonkurrert. Utbyggingen av skogsbilveinettet skjøt fart i 1960-årene, og fløtingen ble gradvis nedlagt. Fløtingen, særlig i sidevassdragene, var arbeidskrevende og kraftutbyggingen gjorde mange vassdrag lite egnet til transport av tømmer. Med nedleggelsen av fløtingen, ble det slutt med barking av tømmeret i skogen. Barking blir idag utført på industritomta. Gutenbergs boktrykkerkunst fra 1445 startet etterspørselen etter papir. Utviklingen av trykkemetoder og metoder for papirfremstilling drev hverandre framover. Den store etterspørselen etter papir førte til at papirprodusentene måtte se seg om etter større fiberkilder enn tekstilfiller. De store fiberressursene i skogen ble løsningen. I 1840 ble kjemisk utvinning av cellulosefiber fra trevirke mulig. I 1844 lyktes det å frigjøre trefiber på mekanisk måte. Treforedlings industrien var skapt. Skogen ga nøkkelen til videreutvikling av industrisamfunnet en massespredning av kunnskap og informasjon på det trykte papiret til alle lag av folket. Samtidig ga skogen emballasje; papir, papp og kartong til den voksende Da fløtingen var den rådende transportmåten, bygde industrien sommerstid tømmerlagre som skulle vare til neste sommer. Skogsbilveiene gjorde det mulig med en løpende virkesforsyning til industrien. Følgen er blitt helårsdrift i skogen. På den måten får industrien både ferskere virke og slipper å binde opp kapital til langsiktige tømmerlager. Samfunnet trenger papir Siden de fleste tingene vi omgir oss med og forbruker er høyt videreforedlet, kan vi ikke umiddelbart forstå hva de er laget av. Så kan være tilfelle med et produkt som stammer fra skogen papiret som vi ikke vil være foruten. Hundre år e. Kr. gjorde kineseren Tsa ai Gammel kinesisk tusjtegning: Kineser som lager papirark i en ramme med silduk. Kilde: fra PFI, «Papir i evighetens perspektiv», Einar Bøhmer.

19 57 varedistribusjonen i samfunnet. Nasjonenes papirforbruk forteller om materiell velstand og teknologiske nivå. Den rike verden er avhengig av skog som fiberkilde og et skogbruk som kan produsere nok fibervirke. Elektronisk informasjon fungerer som et supplement til det som er trykt og skrevet på papir. Bruken av data, faks og kopimaskiner har bare økt forbruket av papir. Papir til emballasje har blitt erstattet av plast på enkelte områder. Men på mange områder foretrekkes papir, papp og kartong på grunn av deres egenskaper og lave kostnader. Dessuten produserer skogen hele tiden nye fibrer ved fotosyntese. I tillegg kan fibrene brukes flere ganger dersom papiret fanges opp av et gjenbrukssystem. Cellulose- og trefiberprodukter har også erstattet andre materialer, f eks har fiberplater erstattet hel ved og andre byggematerialer. Papirbleier og papirhåndklær/servietter har erstattet tekstiler. Hva er treforedling? Det som særmerker treforedlingsindustrien Papirforbruk i kg/innbygger i : USA 332,6 Finland 266,1 Japan 230,7 Sverige 195,0 Norge 185,7 Brasil 27,4 Kina 20,2 Kongo 0,4 N-Amerika 326,1 Vest-Europa 172,8 Australasia 137,5 Latin Amerika 28,9 Asia 23,6 Ø-Europa 21,9 Afrika 5,2 Verden 47,7 Kilde: Pulp and paper international annual review, july er at trevirket rives eller løses opp, slik at en adskiller de enkelte fibrene i veden. Deretter blir fibrene føyet sammen igjen til produkter med en helt annen materialstruktur enn treet hadde, f eks papir. Både lauv- og bartrevirke brukes som råstoff. Bartrærne, særlig gran, har lengre fibrer enn lauvtrærne. Derfor kan bartrefibrene gi større styrke til det ferdige produktet enn lauvtrefibrer. Det er to hovedmetoder for å frigjøre fibrene i trevirket: kjemisk frigjøring av cellulosefibrene i veden. Fibrene mister sin trestruktur, fordi ligninet er fjernet. Cellulosemassen kalles kjemisk masse eller cellulose. mekanisk bearbeiding av trevirket slik at vedfibrene slites fra hverandre. Fibrene beholder i varierende grad sin vedstruktur, dvs lignin er ikke fjernet, eller i liten grad fjernet fra cellulose fibrene. Denne fibermassen kalles mekanisk masse eller tremasse. Treforedlingsindustrien kan deles inn i tre grupper etter bearbeidingsgrad: Primære foredlingsbedrifter: tremasseprodusenter og celluloseprodusenter som selger hele produksjonen uten å videreforedle vesentlig for eksport. Salgsproduktet er fiberballer. Fiberplatefabrikkene (wallboardfabrikkene) regnes også til denne gruppen. Videreforedlingsbedrifter: papir- og kartongfabrikker som baserer produksjonen på innkjøpt cellulose og tremasse. Intergrerte bedrifter der råstoffet i en kontinuerlig prosess bearbeides først til cellulose eller tremasse og deretter til papir eller kartong. Cellulose En kjemisk massefabrikk, cellulosefabrikk, består av to prosesslinjer: en fiberlinje hvor trevirket blir til ferdig cellulose en linje for gjenvinning av kjemikalier og utskilling av reststoffer fra veden

20 58 Kapittel 4 Tømmeret barkes og hogges til flis Det er to prosesser for fremstilling av cellulose; sulfatmetoden og sulfittmetoden. Sulfatprosessen er den vanligste i Norge og gir en kraftig og brunfarget cellulose. Massen kan blekes for å brukes til forskjellige papirkvaliteter eller gå ubleket til papp og kartong. Sulfatprosessen gir en ubehagelig lukt i miljøet. Det som lukter er hydrogensulfid (H 2 S) og enkelte andre illeluktende svovelforbindelser. Sulfittmetoden gir en lysere grågul cellulose som ubleket kan brukes til mange papirsorter. Bleket blir den brukt til finere trykkeeller skrivepapir. Utnyttelsen av kokvæsken fra sulfittprosessen var lenge et stort problem. Kjemikaliene kan med moderne metoder gjenvinnes ved brenning, men ikke med så høy gjenvinningsgrad og så kostnadseffektivt som i sulfatfabrikkene. Massen kokes med kjemikalier Cellulosen blekes Kokkjemikalier + restved (lignin mm) Videre behandling av kok-væsken Cellulosen presses og tørkes Fiberlinjen i en cellulosefabrikk Bleket cellulose Etter at tømmeret er barket og hogget til flis, kokes råstoffet under trykk i kjemikalievann. Under kokingen frigjøres cellulosefibrene fra de øvrige stoffene i veden. Restveden er oppløst i kokvæsken og består av lignin og mindre deler av en rekke andre stoffer. Av miljømessige og økonomiske grunner pumpes kokevæsken over i prosesslinjen for gjenvinning av kjemikalier og utskilling av de oppløste reststoffene. De siste femti årene er det utviklet industri som anvender både restveden i kokvæsken og cellulosen til råstoff for en rekke kjemiske produkter. Lignin fra kokevæsken utnyttes til fremstilling av smakstoffet vanilin (vanilje) og til å lage tilsetningsstoffer til bruk i f eks dyrefór, sement og boreslam. Sukker, fett, voks, terpentiner og oljer fra kokvæsken brukes til produksjon av bl a etanol (sprit), såper, maling, farger og parfymer. Av cellulosen fremstilles viskosefibrer, f eks rayon, og ulike cellulosederivater, f eks tilsetningstoffet CMC (CarboksylMetyl-Cellulose) til vaskemidler og nitrocellulose til lakk og sprengstoff. Cellulosen brukes også til framstilling av plast. Tremasse De første produsentene av mekanisk masse var tresliperier hvor møllesteiner drevet av vasshjul slipte ned trevirket. Idag er det utviklet prosesser som gir en høyere kvalitet på tremassen, f eks termomekanisk masse (TMP) og kjemisk termomekanisk masse (CTMP). (TMP = termomecanical pulp og pulp kan oversettes til masse i betydningen fibermasse.) Papirmaskinen et hurtigtog Papir lages av cellulose eller tremasse eller en blanding av begge deler. Papirmaskinen bruker store mengder ferskvann. I moderne fabrikker gjenvinnes avløpsvannet fra maskinen. Men en bestemt mengde ferskvann må tas inn for å sikre kvaliteten på papiret. Forbruket av ferskvann ligger på m 3 /tonn papir. Verdens raskeste papirmaskin i 1995 for magasin- og avispapir var en maskin ved papirfabrikken til Saugbruksforeningen AS i Halden. Papirbanen ble målt til en gjennomsnittshastighet på m/min (97,5 km/t) over 24 timer. Tambouren til maskinen har en bredde på 9,75 m og kan veie opp til ca 60 tonn, derav ca 49 tonn papir. Denne mengden papir brukte maskinen ca 50 minutter på å produsere. Det blir et papirark som er 9,75 m bredt og 100 km langt. Enda raskere er maskiner for hygienepapir. De kan ha en hastighet opp til m/min

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene?

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene? Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Velkommen til Værnesregionen 29/8 2011

Velkommen til Værnesregionen 29/8 2011 Velkommen til Værnesregionen 29/8 2011 FROSTA. 11.10.2010 Kommunestyrene i VR Frosta tilhører Nord-Trøndelag og er ei halvøy midt i Trondheimsfjorden Kommunen er kjent for Norges eldste lagting, som hadde

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I TINN KOMMUNE SKINNARBU MORK-SAMEIGET GNR. 130, BNR. 66 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Litt om skogindustrien

Litt om skogindustrien Kapittel 14 Litt om skogindustrien 14.1 Treet som plante Det er jordbunn, klima og terreng som avgjør om det kan vokse skog på et område. Disse faktorene varierer sterkt alt etter høyden over havet, og

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa Hvor i Norge? KORT STEDSBESKRIVELSE Fønhus er beliggende 200-800 m.o.h. i Begnadalen lengst sør i Valdres 2 timer kjøring fra Oslo langs E16 mot Bergen 45 minutter

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

- skogen som ressurs DET KOMMER FRA SKOG

- skogen som ressurs DET KOMMER FRA SKOG - skogen som ressurs DET KOMMER FRA SKOG DET KOMMER FRA SKOG Innledning Skogen fyller mange roller og er viktig for velferden og verdiskapingen i Norge. Skogen er en stor leverandør av råvarer som brukes

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

By-og sagbruksprivilegier. i Norge på 1600-tallet. A v Tord Aberg

By-og sagbruksprivilegier. i Norge på 1600-tallet. A v Tord Aberg 285 By-og sagbruksprivilegier i Norge på 1600-tallet o A v Tord Aberg 286 Innledning Jeg har valgt å skrive om en epoke i Norges skoghistorie hvor det var sterk statsregulering av skogbruket. Dette utspiller

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

BOKA OM LAND IX TORPA A. Gardsnummer 46-76 («Vest-Torpen» til 1800) GREND - BOSTED - FAMILIE UTGITT AV NORDRE LAND KOMMUNE 2002

BOKA OM LAND IX TORPA A. Gardsnummer 46-76 («Vest-Torpen» til 1800) GREND - BOSTED - FAMILIE UTGITT AV NORDRE LAND KOMMUNE 2002 BOKA OM LAND IX TORPA A Gardsnummer 46-76 («Vest-Torpen» til 1800) GREND - BOSTED - FAMILIE UTGITT AV NORDRE LAND KOMMUNE 2002 Av Svein-Erik Ødegaard (andm/j: Innhold PRESENTASJON AV TORPA 13 Navnet Torpa

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Geografi i norskundervisningen Norge og Norden

Geografi i norskundervisningen Norge og Norden Geografi i norskundervisningen Norge og Norden Lærerveiledning Målgrupper Geografi i norskundervisningen er utarbeidet med tanke på elever som får grunnskoleopplæring. Det er et læremiddel som passer for

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Frå hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Frå hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE 1978 Saksinndeling BOSETTING OG BEFOLKNING - side 14 Folketallet omkring Folketellingen av 1801-20 ff reformasjonen 14 Kurver over fødsler og dødsfall

Detaljer

LEVANGERMARTNAN. Fra folder forfattet av Einar Sandvik, ukjent dato - ca. 1992-93

LEVANGERMARTNAN. Fra folder forfattet av Einar Sandvik, ukjent dato - ca. 1992-93 LEVANGERMARTNAN Fra folder forfattet av Einar Sandvik, ukjent dato - ca. 1992-93 Markedene spilte før i tiden en viktig rolle for det økonomiske livet i bygd og by. Levangermartnan hører til de eldste

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

URVATNET. Natur og kulturminner omkring Urvatnet. God tur!

URVATNET. Natur og kulturminner omkring Urvatnet. God tur! Natur og kulturminner omkring Urvatnet Utmarka har vært i bruk gjennom årtusener. I dette landskapet ligger kulturminnene spredt og sporene representerer generasjoners arbeid i utmarka. I områdene omkring

Detaljer

Allemannsretten vs grunneierretten

Allemannsretten vs grunneierretten Siri Parmann Fagleder i NJFF Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO Allemannsretter Lovlig adgang for alle og enhver til bruk av

Detaljer

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda )

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Tentamensdager, helligdager, avspaseringsdager, m.m. er ikke med i denne årsplanen. Uke 33 SKOLESTART Innføring i ulike emner og blir kjent både med skolen,

Detaljer

Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer. Widerøe, Hedmarksmuseet

Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer. Widerøe, Hedmarksmuseet Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer Widerøe, Hedmarksmuseet Ny skigard på Hedmarksmuseet Hedmarksmuseet Hva er et gjerde? Per Hvamstad, etnolog, Alvdal / Nord-Østerdalen,

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer