MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/16 15/1048 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN GNR 45/2

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet innledes med en presentasjon og gjennomgang av forslag til kommuneplanens arealdel. Etter formannskapsmøtet: Styremøte i Dønna Boligstiftelse Valg av nytt styre i Dønna Frivilligsentral. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 11/1189 HØRING - KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2/16 15/1048 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN GNR 45/2 3/16 15/1070 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 45/2 - SNORRE BERFJORD 4/16 13/419 NY REVISJONSORDNING 5/16 16/31 FJERNE MIDLER SATT AV TIL MILJØRETTET HELSEVERN - BUDSJETT /16 16/30 DIVERSE KUTT RÅDMANN OG STAB - BUDSJETT /16 16/28 REDUKSJON UTGIFTER TIL FOLKEVALGTE - BUDSJETT 2016

2 8/16 15/775 OPPRETTELSE AV UNGDOMSRÅD 9/16 16/ MAI KOMITÉ, SUPPLERINGSVALG Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 Sak 1/16 HØRING - KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet ser positivt på det omfattende arbeidet som er gjort med friluftslivskartlegging i Dønna kommune. Det presiseres at dette er en ren kartlegging av friluftslivsinteressene og den innebærer ikke veiing mot andre interesser. Kartleggingen legges ut på høring i perioden Etter endt høring frammes sak for kommunestyret om hvordan kartleggingen skal brukes Bakgrunn: Nordland fylkeskommune har som mål at samtlige kommuner i Nordland skal ha gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i sin kommune. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder er en fagkartlegging av friluftslivsinteressene i Dønna kommunen, gjennomført etter metodikk i Miljødirektoratets Veileder M Arbeidet har inngått som en del av et prosjekt som Nordland fylkeskommune tok initiativ til høsten Kartleggingen avveier ikke friluftsliv mot andre interesser eller tar hensyn til administrative eller planmessige forhold. Kartleggingen fokuserer kun på friluftsliv. Avveiningen mot andre interesser skal skje i enkeltsaksbehandling, i kommunens planarbeid og i andre politiske prosesser. Kartleggingen ønskes kvalitetssikret gjennom en høring. Dønna kommunes bruk av kartleggingen vil bli fremmet i egen sak til etter høringen. Det foreløpige resultatet av kartleggingen kan sees på Saksutredning: Organisering av arbeidet Arbeidet med å kartlegge og verdisettet friluftsområder i Dønna kommune ble oppstartet høsten 2011 etter invitasjon fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet har vært finansiert over skjønnsmidlene fra Fylkesmannen i Nordland. Da arbeide ble oppstartet var det Leirfjord kommune som søkte skjønnsmidlene på vegne av kommunene Dønna, Alstahaug, Herøy og Leirfjord. Helgeland friluftsråd ble startet opp i 2013 og tok deretter over prosjektledelsen for HALD-kommunene høsten Lokal prosjektledelse i Dønna kommune har vært utført av folkehelsekoordinator. Da nåværende folkehelsekoordinator startet i sin stilling mai 2014 ble det etablert en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Daglig leder Helgeland friluftsråd, folkehelsekoordinator og avdelingsingeniør fra teknisk avdeling. Arbeidsgruppen har hatt fire møter, og folkehelsekoordinator har stått for arbeidet med kartleggingen utover dette. I tillegg er andre ressurspersoner trukket inn ved behov. Side 3 av 27

4 Sak 1/16 Resultater så langt I Dønna kommune er 66 friluftslivsområder tegnet inn på kart. De fleste av områdene er verdsatt og beskrevet. Personer med kjennskap til de områdene som mangler områdetype og verdisetting vil bli kontaktet direkte i forbindelse med høring. Resultatet av kartleggingen er tredelt: - Områdene avgrenset på kart - Områdene er kategorisert - Områdene er verdsatt Verdisettingen og kategorisering følger kriteriene i Miljødirektoratets Veileder M og gjøres med bakgrunn i kunnskapen i arbeidsgruppa og de innspillene som har kommet under arbeidet. Verdisetting av friluftslivsområder blir aldri objektiv, men metodikken er etterprøvbar. Vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen, og metodikken skal sikre at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. I tillegg til avgrensing og verdisetting er det gitt en beskrivelse av områdene. Dette er stikkord, som skal klargjøre kvaliteter i området og hvordan det brukes. I kartleggingsarbeidet er det lagt vekt på at dette er en ren friluftskartlegging. Det er ikke tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Avgrensning, beskrivelse og verdisetting tar derfor kun utgangspunkt i friluftslivsutøvelsen. Dette er viktig for at kartleggingen skal kunne brukes etter formålet. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i enkeltsaksbehandling, i kommunens planarbeid og i andre politiske prosesser. Høringen av kartleggingen vil annonseres i avisen og på kommunens nettsider. Innholdet vil ligge på nett - i en digital kartløsning. Ved konkret henvendelse til kommunen vil utskrifter kunne tas av nærmere spesifiserte områder. Når kartleggingen er sluttført vil resultatet også være nettbasert (i Naturbase) og inngå som en del av kommunes kartløsning for saksbehandling. Dataene som legges ut på høring kan sees på For å få opp kartlagte områder for Dønna kommune velges Dønna kommune i menyen til venstre under fanen Gå til område. Deretter velges friluftsområder i Nordland under fanen Friluftsliv. For å få opp beskrivelser av områdene trykker man på knappen med kikkert oppe helt til venstre på oppgavelinjen. Deretter velges området man vil se nærmere beskrivelser av. Informasjon om området kommer da opp til høyre. Egenskapstabell for de kartlagte områdene kan også ses ved å legge inn følgende link i adressefeltet på internett: H:\Data\Helgeland Friluftsråd\Dønna\Kartlegging og verdisetting av friluftsområder\egenskapstabell.htm Vurdering: Dønna kommune har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. Bruken av disse er viktige for folkehelse, stedstilhørighet, kunnskapsformidling og næringsliv. Gjennomført kartlegging gir en god oversikt over de viktigste friluftsområdene i Dønna kommune. I tillegg er dette et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Videre vil kartleggingen kunne brukes direkte i utarbeidelsen av en kommunal sti- og løypeplan. Side 4 av 27

5 Sak 1/16 Saksbehandler ønsker at foreløpig utkast av kartleggingen kvalitetssikres ved å sendes ut på seks ukers høring. Etter endt høring frammes sak for kommunestyret om hvordan kartleggingen skal brukes. Side 5 av 27

6 Sak 2/16 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN GNR 45/2 Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 45/2 Arkivsaksnr.: 15/1048 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven 1 og 12 at det blir gitt tillatelse til fradeling av omsøkte areal av inntil ett dekar på gnr.44/2. Fradelinga gjelder en parsell med bolighus og uthus. Vilkår for fradelinga: 1 Landbruksarealet skal selges som tilleggsareal til gnr/bnr 46/2. 2 Landbruksarealet skal drives i henhold til Jordlova. 3 Fradelt areal med våningshus bruksendres til boligformål Saken må behandles etter Plan- og bygningsloven for endelig avgjørelse i saken. Salg av landbruksarealet er konsesjonspliktig. Kjøper må ha konsesjon for erverv av dette. Utskrift til: Lill Hilseth, Krokskogen12, 1927 Rånåsfoss Edit Hilseth, Breimyra 146, 5134 Flaktveit Svanhild Fagerland, Salhus Allé 23, 8907 Brønnøysund Snorre Berfjord, Berfjordveien 117, 8820 Dønna Bakgrunn: Søknad om deling av grunneiendom gnr. 44 bnr 2, Gjesfjord i Dønna, datert , mottatt av kommunen Søker; Hjemmelshaverne, Lill Hilseth, Edit Hilseth og Svanhild Fagerland. Omsøkt areal: En parsell med våningshus og uthus, se kart. Omsøkt fradelt område søkes til boligformål. Resterende landbruksareal skal selges som tilleggsareal til gnr/bnr 46/2. Snorre Berfjord har hjemmel til gnr/bnr 46/2. Dette bruket er i selvstendig drift med ca. 30 ammekyr og ca. 25 vinterfôra sau. Saksutredning: Side 6 av 27

7 Sak 2/16 Dagens tre hjemmelshavere overtok hjemmel til eiendommen sammen med øvrige søsken etter foreldrene i Etter hvert har noen av hjemmelshaverne overført hjemmelen til de tre som i dag eier eiendommen. Det foreligger ikke nabovarsel. Dette har mindre betydning ved behandling av saken etter Jordloven, siden det ikke er samme krav til nabovarsel som ved saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Eiendommen består av en parsell, se kart Eiendommen: Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen fastmark Bebygd Sum areal landbrukseiendom 25 dekar 0 dekar 11 dekar 451 dekar 222 dekar 1 dekar 710 dekar Figur1. Kart over eiendommen gnr/bnr 45/2 i Gjesfjord i Dønna Side 7 av 27

8 Sak 2/16 Figur2. Utsnitt av eiendommen gnr/bnr 45/2 i Gjesfjord i Dønna omsøkt område midt i kartet Side 8 av 27

9 Sak 2/16 Figur 3. Omsøkt område. Bygninger: Våningshus Fjøs Uthus Driftsbygningen på bruket gnr/bnr 46/1 er et mindre tømmerfjøs, som ikke lenger er aktuell som driftsbygning i landbruket. Videre drift på bruket vil kreve investering i ny driftsbygning. Arealene på bruket er ikke tilstrekkelig for å forsvare dette. Det har vært selvstendig drift på gnr/bnr 45/2 inntil ca Etter opphør av driften har Snorre Berfjord leid landbruksarealet på bruket. Det er i henhold til konsesjonsloven ikke boplikt på eiendommen. Der er imidlertid driveplikt på landbruksarealet i henhold til Jordloven. Eierne bor ikke på eiendommen, men våningshuset er leid ut til boligformål. Driveplikten ivaretas ved at landbruksarealet leies ut til Snorre Berfjord. Eierne ønsker å fradele beskrevne arealer og selge de resterende arealene som tilleggsareal til gnr/bnr 46/2 - som eies og drives av Snorre Berfjord. Se vedlagt kartutsnitt som viser omsøkt område. Snorre Berfjord er interessert i kjøp av landbruksareal som grenser mot hans eiendom. Omsøkt område ligger i LNF sone 2. Her heter det: I landbruks-, natur- og friluftsområde sone 2 (LNF 2) kan det tillates spredt utbygging av bolig- og ervervsbebyggelse. Spredt Side 9 av 27

10 Sak 2/16 boligbebyggelse kan tillates som klyngebebyggelse (2 til 5 hus) og enkelthus. Fradeling og bruksendring av eksisterende bebyggelse til boligformål kan også tillates. Det meste av landbruksarealet ligger i LNF sone 1. Under tiltak 5 i Landbruksplan for Dønna. Vedtatt av kommunestyret : Jordvern, omdisponering, deling og konsesjon Mål etter jordloven: 1 Unngå fradeling og omdisponering av dyrka mark og områder som har registrerte/kartfestede verdier som beiteland. 2. Føre en restriktiv holdning når det gjelder fradeling av våningshus 2 når dette ligger i tun eller inngår i en tunløsning. 3. Ved salg av landbrukseiendom som tilleggsjord skal det være åpning for å få fradelt tun med inntil 5 dekar. Dersom spesielle arronderingsmessige, samfunnsmessige eller landskapsmessige/arealbetingede hensyn tilsier det, kan større tomter tillates fradelt. Ved fradeling av arealer som skal reguleres, skal det settes vilkår med tidsfrist for gjennomføring på 3 år. Mål etter konsesjonsloven, Bo- og driveplikt: Opprettholde flest mulig bruk i aktiv drift, og slik bidra til å sikre bosetting og arbeidsplasser. Føre en restriktiv holdning når det gjelder søknader om fritak fra boog/eller driveplikt i henhold til følgende lokale retningslinjer (retningslinjer vedtatt i sak 012/99 opphører gjennom vedtak av landbruksplan). Boplikten: 1. Boplikt skal vektlegges på øyene Dønna og Løkta. 2. Det skal i hovedsak ikke lempes på vilkår om boplikt dersom eiendommens restareal selges til landbrukseiendom(er) i aktiv drift. Søknad om fradeling må behandles etter jordlovens 12. I Jordlova 12. Deling står: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. I retningslinjer i Landbruksplan for Dønna. Vedtatt av kommunestyret står: Side 10 av 27

11 Sak 2/16 Jordvern, omdisponering, deling og konsesjon Mål etter jordloven: pkt3. Ved salg av landbrukseiendom som tilleggsjord skal det være åpning for å få fradelt tun med inntil 5 dekar. Dersom spesielle arronderingsmessige, samfunnsmessige eller landskapsmessige/arealbetingede hensyn tilsier det kan større tomter tillates fradelt. Saksbehandlers vurdering: Bruket gnr/bnr 45/2 grenser naturlig til bruket 46/2 som Snorre Berfjord eier fra før. Et salg av landbruksarealene til Snorre Berfjord vil i større grad sikre drifta hans. Det omsøkte området vurderes i henhold til Jordloven og Landbruksplanen i Dønna å være av akseptabel størrelse. Våningshuset bør endres til bolig ved fradeling. Gnr/bnr 45/2 er et gårdsbruk av mindre størrelse i forhold til bruksstørrelsen i kommunen. Driftsbygningen på bruket er utdatert. Det kan ikke drives husdyrhold på bruket som omfatter driftsbygning etter dagens krav. Tiltaket vil gi positive ringvirkninger i landbruket. Det er per i dag mye leiejord i kommunen, noe som gjør langsiktig drift noe uforutsigbar. Fradeling og salg som tilleggsjord vil derfor styrke næringsgrunnlaget for et annet bruk. Salg av landbruksarealene til den som driver landbruksarealene vil gi forutsigbarhet i forhold til drift av arealene. Dette gjør det mer aktuelt å foreta investering i arealene som vedlikehold av jord, gjerder mm. Dette vil gi grunnlag for bedre utnyttelse av arealene til blant annet beiting som vil være positivt med tanke på skjøtsel av kulturlandskapet. Fradeling av omsøkte areal vurderes som forsvarlig ut fra samfunnsmessige og arronderingsmessige hensyn samt framtidig bruk Mappe vedlegg; Søknad om fradeling mottatt av kommunen Side 11 av 27

12 Sak 3/16 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 45/2 - SNORRE BERFJORD Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 45/2 Arkivsaksnr.: 15/1070 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i Konsesjonsloven nr. 98 av å gi Snorre Berfjord konsesjon for erverv av gnr 45, bnr 2 i Dønna. Det er følgende vilkår til konsesjonen: 1 Landbruksarealene skal drives i henhold til Jordlova. 2 Ervervet areal skal være del av driftsenheten/ samla fast eiendom, tilknyttet gnr 46, bnr 1 og 2 3 Konsesjonen gjelder gnr/bnr 45/2 med unntak av omsøkt fradelt parsell med våningshus. Utskrift til: Snorre Berfjord, 8820 Dønna Lill Hilseth, Krokskogen12, 1927 Rånåsfoss Edit Hilseth, Breimyra 146, 5134 Flaktveit Svanhild Fagerland, Salhus Allé 23, 8907 Brønnøysund Bakgrunn: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 45, bnr 2 i Dønna, datert Søker: Snorre Berfjord, 8820 Dønna Selger: Omsøkt areal: ca. 710 dekar av dette 25 dekar fulldyrket. Kjøpesummen er satt til kr: ,- Saksutredning: Erverv av eiendommen er etter konsesjonsloven konsesjonspliktig. Planstatus for eiendommen er delvis LNF sone-1 og delvis sone-2. Formål med erverv av eiendommen er tilleggsareal til gnr/bnr 46/1 og 2. Snorre Berfjord driver landbruksvirksomhet med kjøttproduksjon på ammeku. Eiendommen: Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Skog 25 dekar 0 dekar 11 dekar 451 dekar Side 12 av 27

13 Sak 3/16 Annen fastmark Ikke klassifisert Sum areal landbrukseiendom 222 dekar 1 dekar 710 dekar Figur1. Kart over eiendommen gnr/bnr 45/1 i Gjesfjord i Dønna Bygninger: Fjøs: ukjent byggeår, utdatert og ikke lenger praktisk som driftsbygning. Det har tidligere, fram til ca. 2005, vært selvstendig drift på gnr 45, bnr 2 inntil ca. år Etter dette har Snorre Berfjord leid landbruksarealet på bruket. Det er i henhold til konsesjonsloven ikke boplikt på eiendommen siden det er i underkant av 25 dekar fulldyrka jord. Der er driveplikt på landbruksarealet i henhold til Jordloven. Driveplikten ivaretas ved at landbruksarealet leies ut til Snorre Berfjord. Side 13 av 27

14 Sak 3/16 Vurdering: Det er ikke merknader til kjøpesum eller andre forhold i saken. Eiendommen grenser til flere av Berfjords eiendommer. Det foreligger ikke forhold som taler mot konsesjon. Det er positivt for Snorre Berfjord å få forutsigbare forhold for utvikling av sin næringsvirksomhet på gnr/bnr 46/1 og 2 gjennom erverv av gnr 45, bnr 2. Saksbehandler anbefaler at det gis konsesjon. Saksmappevedlegg: Søknad om konsesjon, datert Side 14 av 27

15 Sak 4/16 NY REVISJONSORDNING Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre viser til vedtak fattet i sak 62/ 13 og registrerer at etableringen av et nytt revisjonsselskap som forutsatt i vedtaket, ikke har latt seg realisere. Dønna kommunestyre anmoder kontrollutvalget å vurdere organiseringen av revisjonsordningen med følgende alternativer: - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Kontrollutvalget skal i dette arbeidet samarbeide med de øvrige kontrollutvalgene i nedslagsfeltet for Ytre Helgeland Kommunerevisjon samt styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Kommunestyret skal ha seg forelagt en framdriftsplan for arbeidet innen utgangen av april. Bakgrunn: Ytre Helgeland Regionråd behandlet sak vedr. kommunerevisjonen i møte den , sak 46/ 15, og fattet følgende vedtak: Alstahaug kommune v/ Børge Toft forbereder en sak som skal behandles i medlemskommunene iht til organisering av revisjonen. Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Nåværende interkommunale samarbeid om revisjon på ytre Helgeland ble etablert i 1994, og det er etablert vedtekter for samarbeidet etter kommunelovens paragraf 27. Enheten har 4 årsverk. Hver kommune i samarbeidet har rett til å oppnevne ett styremedlem. Styret fastsetter årlig en budsjettramme for enheten. I 2015 hadde enheten et driftsbudsjett på ca. 3,9 millioner kroner. Den økonomiske fordelingsmodellen mellom kommunene tar utgangspunkt i forventede kostnader for drift av enheten, og trekker så fra honorar til revisjonen for kirkelige fellesråd og kommunale foretak. Dette beløpet fordeles så på kommunene med en fast del (3 % for Træna Side 15 av 27

16 Sak 4/16 og 5 % for de øvrige kommunene), restbeløpet fordeles ut fra folketall i kommunene året før budsjettåret. Opprinnelige medlemskommuner var Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy, Træna, Lurøy og Rødøy. Lurøy kommune gikk ut av samarbeidet fra og med Træna kommune har meldt fra om at de går ut av samarbeidet fra og med , men har prolongert samarbeidet med Ytre Helgeland Kommunerevisjon grunnet forsinkelse med arbeidet med å knytte seg til annen revisjonsenhet. Saksutredning: Flere revisjonsenheter i Nordlands-området tok initiativet sommeren/høsten 2011 til å få vurdert en sammenslåing av revisjonsenheter med bakgrunn i at en større revisjonsenhet vil gi følgende fordeler: - bedre faglig revisjon (bl.a. ved kvalitetssikring, gjennom et større faglig miljø, spisskompetanse mv) - effektivisere regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon - utnytte ressursene bedre - mindre sårbar ved vakanser mv - lettere rekruttering - større enheter gir større/klarere habilitet I tiden etter dette initiativet ble det avklart at det for følgende tre revisjonsvirksomheter var interesse for en sammenslåing: Ytre Helgeland Kommunerevisjon Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy, Træna Indre Helgeland Kommunerevisjon Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn Salten Kommunerevisjon IKS Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en del forberedende arbeid av representanter fra ledelse og ansatte i de tre revisjonsenhetene samt fra de tre kontrollutvalgssekretærene som dekker de samme områdene. Høsten 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe og en styringsgruppe for det videre arbeidet. Arbeidsgruppen bestod av en representant fra ledelsen og en representant fra de ansatte i hver av de tre revisjonsvirksomhetene til sammen 6 medlemmer. Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide en rapport som grunnlag for det videre arbeide med ny revisjonsordning. Styringsgruppen tre medlemmer bestod av styrelederne i de tre revisjonsvirksomhetene. Styringsgruppens mandat var å legge premissene for det videre arbeid samt disponere skjønnsmidlene. Side 16 av 27

17 Sak 4/16 Arbeidsgruppen avleverte «Rapport Nordland Revisjon grunnlag for Etablering» høsten 2013, som var ment å danne grunnlaget for det videre arbeidet med en ny revisjonsordning for de kommunene som på daværende tidspunkt var tilsluttet ovennevnte tre revisjonsselskaper. Dønna kommunestyre fattet følgende vedtak i møte , sak 05/14, etter innstilling fra kontrollutvalget: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik den er beskrevet i Rapport Nordland Revisjon. 2. Til det videre arbeid med etablering av nytt revisjonsselskap oppnevnes følgende interimsstyre: 1. Styreleder Salten kommunerevisjon IKS. 2. Styreleder Indre Helgeland kommunerevisjon. 3. Styreleder Ytre Helgeland kommunerevisjon. 4. Representant valgt av og blant de ansatte i dagens tre selskaper. 3. Mandat for interimsstyret: Interimsstyrets oppgave er å få på plass de ordinære eier- og styreorganene i selskapet. Interimsstyret skal derfor utarbeide forslag til selskapsavtale og eieravtale for det nye interkommunale selskapet, i tråd med de føringer som er gitt i Rapport Nordland Revisjon. Høringsuttalelsene til rapporten oversendes interimsstyret for nærmere vurdering og bearbeidelse. Forslag til selskapsavtale og eieravtale legges fram til kommunestyrets behandling. Interimsstyret vurderer selv behovet for å innhente bistand fra dagens revisjonsselskaper, eller ekstern bistand i sitt arbeid. Til finansiering av interimsstyrets arbeid nyttes restfinansiering av tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, ca. kr Interimsstyret avvikles så snart styre for Nordland Revisjon er valgt. Av ulike årsaker har prosjektet «Nordland Revisjon» strandet. Vurdering: Kommunene Rana, Nesna og Lurøy har konkurranseutsatt revisjonstjenestene for perioden I kjølvannet av dette er Indre Helgeland Kommunerevisjon oppløst, og kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal har knyttet seg til KOmRevTrøndelag IKS. Hemnes kommune har valgt å knytte seg til KOmRevNord IKS. Strategiske veivalg. Følgende alternative veivalg anses grovt sett å foreligge. - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Side 17 av 27

18 Sak 4/16 Saksbehandlingen vedrørende ny revisjonsordning. Normalt fremmes en sak for kommunestyret med bakgrunn i utredning fra rådmannen og innstilling fra formannskapet. For avgjørelser som vedrører kommunens revisjonsordning, har lovgiver gitt særskilte behandlingsregler ved at saken fremmes direkte for kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget (forskrift om kontrollutvalg 16, samt kommunelovens 78 nr.3). Lovgivers hensikt med denne særskilte saksbehandlingen er å hindre at administrasjonssjef (det vil si, den som blir kontrollert) skal kunne påvirke endringer i ordningen med hvem som skal utføre kontrollarbeidet, ressurstilgangen for kontrollarbeidet mv. På denne bakgrunn foreslår rådmannen at kommunestyret anmoder kontrollutvalget om å følge opp saken. Vedlegg: Side 18 av 27

19 Sak 5/16 FJERNE MIDLER SATT AV TIL MILJØRETTET HELSEVERN - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å fjerne ,- som er satt av til miljørettet helsevern Ansvar 1600 Driftstilskudd, art Kjøp av andre kommuners tjenester. Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet fjernet midlene avsatt til miljørettet helsevern f.o.m Saksutredning: Midlene satt av til miljørettet helsevern har ikke vært i bruk de siste årene. Dette da tjenesten som vi kjøpte i Alstahaug kommune ble lagt ned. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven (fra erstattet av folkehelseloven) og ble iverksatt i Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften slår klart fast at det er virksomhetsleder, dvs. rektor eller styrer, som står ansvarlig for å påse at bestemmelsene i, eller i medhold av forskriften overholdes. Virksomhetslederne skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Arbeidet med godkjenning og oppfølging innenfor miljørettet helsevern i skoler og barnehager krever derfor involvering av og samarbeid mellom ulike aktører og ulik kompetanse i kommunen sentralt: Miljø- og helsefaglig ansvarlige, ansvarlige for eiendom og drift og ansvarlige for det innholdsmessige eierskapet i skoler og barnehager (oppvekstfaglig ansvarlig). De miljø- og helsefaglig ansvarlige har ansvar for godkjenning og tilsyn av virksomhetene, de eiendomsansvarlige har ansvar for bygningsmessig eierskap og drift mens de oppvekstsansvarlige representerer virksomhetsledernes arbeidsgiver og overordnet myndighet i forhold til innhold i skoler og barnehager. Kommunen ved kommunelege 1 har ansvar for godkjenning og tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Og det er denne tjenesten Dønna kommune tidligere kjøpte hos Alstahaug kommune. Vurdering: Side 19 av 27

20 Sak 5/16 De kommunale skolene i Dønna er enda ikke godkjente. Dette da tidligere startet godkjenningsprosess ble satt på vent til Alstahaug kommune fikk tjenesten opp å gå igjen. Kommunelege 1 har signalisert at kommunen har liten kompetanse på området og heller ingen tidsressurs avsatt, og at det derfor er ønskelig med ekstern bistand for å få dette gjort på en forsvarlig måte. Det ble derfor tatt kontakt med Stamina Helse som er vår bedriftshelsetjeneste og bedt om at de bidrar i prosessen med å få godkjent skolene i løpet av våren Dette er lagt inn i handlingsplanen for 2016 og belastes dermed at den ressursen som vi bruker til bedriftshelsetjenesten. Målet er at vi skal få gjennomført tilsyn med påfølgende avviksbehandling og godkjenning i løpet av våren Dette krever selvfølgelig at arbeidet prioriteres av kommunelege1 på bekostning av andre kommunale helsetjenester. Stamina Helse bidrar med utarbeiding av godkjenningsdokument og gjennomføring av nødvendige målinger (luft, lys m.m.). Midlene satt av i budsjettet kan dermed fjernes da vi bruker allerede avsatte midler til bedriftshelsetjeneste til formålet. Vedlegg: Side 20 av 27

21 Sak 6/16 DIVERSE KUTT RÅDMANN OG STAB - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar kutt på ,- på følgende ansvarsområde og kontoarter: 1) ,- på ansvar 1100 kontoart ) ,- på ansvar 1100 kontorart ) ,- på ansvar 1450 kontoart ) ,- på ansvar 1700 kontorart Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet lagt inn en reduksjon på ,- i budsjett ansvarsområde 1100 Rådmannens stab og ansvarsområde 1450 Kultur. Saksutredning: Det foreslås at kuttene gjennomføres på følgende ansvarsområder: 1100 Rådmannens stab, kontoart Andre avgifter og gebyrer, lisenser m.v: , Rådmann og stab, kontoart Bevertning/møteutgifter: , Kultur, kontoart Vedlikehold ytre anlegg: , IKT, kontoart Andre avgifter og gebyrer, lisenser m.v: ,- Dette utgjør til sammen kutt på ,- Vurdering: For å oppnå kuttene har en sagt opp tjenestene «Infotjenester» og «Bedre kommune». Dette utgjør til sammen kutt på ,-. Dette medfører blant annet at vi ikke kan kjøre brukerundersøkelser gjennom «Bedre kommune». Kutt i vedlikehold ytre anlegg på 5.000,- vil redusere mulighetene til å vedlikeholde/sette ut blomster ved bautaer o.l. Avtalen med Dønna idrettslag om vedlikehold av kunstgressbane og avtale om klipping med lokalutvalgene på Glein og Nord-Dønna videreføres. Kutt i posten bevertning/møteutgifter krever en strammere styring av disse utgiftene. Vedlegg: Side 21 av 27

22 Sak 7/16 REDUKSJON UTGIFTER TIL FOLKEVALGTE - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 16/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å redusere budsjett ansvar 1000 Folkevalgte styringsorgan med ,-. Kuttene fordeles på følgende poster: Bevertning/møteutgifter , Reiseutgifter 5.000,- Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet lagt inn reduksjon på ,- i budsjett ansvarsområde 1000 Folkevalgte styringsorgan. Tiltaket ble lagt inn for å oppnå en besparing på 3 %. Det samme innsparingskravet som ble lagt til alle enhetene. Saksutredning: Med utgangspunkt i foreløpig regnskapstall har vi et overforbruk på ansvar 1000 Folkevalgte styringsorgan i Budsjett og regnskap for 2014 var i balanse. Noe som indikerer at en har et stramt budsjett i utgangspunktet og at en må ha fokus på å holde utgiftene nede. Det vil si at et kutt på ,- fordelt på postene Bevertning/møteutgifter og Reiseutgifter kan medføre: Kutte ut matservering på politiske møter. Konsekvens inntektene til ASVO reduseres (handlet for ,- i 2015). Redusere deltakelse på konferanser, politisk møter m.m. Avslutte ordningen med utdeling av fallossmykker (sparer 500,- pr smykke/pr barn) Slutt på utdeling av gave fra ordfører Vurdering: Dønna kommune står ovenfor store kutt som medfører endring i tilbud til brukere av våre tjenester og nedbemanning hvor ansatte mister jobbene sine. Det gjennomføres kutt på alle enheter unntatt Voksenopplæringen og Landbruk. Det kan derfor være et viktig signal at det Side 22 av 27

23 Sak 7/16 også gjennomføres kutt i utgiftene til de folkevalgte. Selv om det allerede uten tvil er et stramt budsjett på forbrukssiden. Budsjettet som helhet har en økning. Dette i forbindelse med økning av den politiske ledelsen i kommunen fra 100 % stilling til 120 % stilling, noe som utgjør en økning av budsjettet på ,- Vedlegg: Budsjett 2015 med forbruk (utskrift ) Side 23 av 27

24 Sak 8/16 OPPRETTELSE AV UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/775 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1.Kommunestyret vedtar: a) opprettelse av Dønna ungdomsråd. b) fremlagte «Reglement for Dønna ungdomsråd» 2. Kommunestyret velger representanter til Dønna ungdomsråd. Punkt 2. fremmes uten innstilling. Bakgrunn: Dønna kommune har ikke et formelt vedtatt ungdomsråd. Da stillingen som barne- og ungdomsarbeider ble nedlagt i 2009 ble en av konsekvensene at ungdomsrådet ble nedlagt. Det er ikke lovpålagt å ha et ungdomsråd. De siste årene har det vært en viss aktivitet i regi av Frivilligsentralen og noen av våre ungdommer har deltatt på møter og kurs i regional sammenheng. Ungdommene selv ønsker et ungdomsråd. Det er et viktig signal til politikerne at en har ungdom som ønsker å bidra. Ved å opprette et formelt ungdomsråd vil Dønna kommune styrke ungdommenes posisjon og sikre medvirkning på en god måte. En sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet og en viser at en tar ungdom og deres meninger på alvor. Ved å opprette et formelt organ så sikrer en også at Dønnaungdom får mulighet til representasjon i det regionale ungdomsrådet og ved Ungdommens fylkesting (UFT). Kommunestyret behandlet i møte sak 72/15. Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak om opprettelse av ungdomsråd i henhold til tidligere vedtatte handlingsplan «Vårres unga vårres fremtid». I budsjett 2016 og økonomiplan ble det som en konsekvens av dette vedtaket lagt inn kr til drift av et ungdomsråd. Saksutredning: Et ungdomsråd er et råd som representerer ungdoms interesser i fylket eller kommunen, uavhengig av interesser knyttet til partipolitikk og organisasjonstilhørighet. Ungdomsrådet skal være et organ for å fremme ungdomssaker overfor politikerne og beslutningstakere. Side 24 av 27

25 Sak 8/16 Ungdomsrådet er et lokalt hørings- og innflytelsesorgan, på lik linje med eldreråd og råd for funksjonshemmede. Det er et interesseorgan som skal fremme en konkret gruppes synspunkter ovenfor lokalpolitikere. Ungdomsrådet skal jobbe for at kommunen blir et bedre sted for unge å leve, og det skal fremme ungdommens interesser. Ungdommers rett til å si sin mening og å bli hørt i saker som angår dem selv, både som individ og gruppe, er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Ungdomsråd er en måte å sikre at ungdom får innflytelse på. Ungdomsråd består av ungdom - som velges av ungdom Vurdering: I analysearbeidet som ble gjort i forbindelse med Fylkesmannens satsing «Vårres unga vårres framtid» høsten 2015, ble opprettelse av ungdomsråd valgt som et av fire satsningsområder. Ved å opprette et ungdomsråd vil vi sikre barn- og unge medvirkning og involvering i prosesser og planarbeid som angår dem. Følgende forslag til reglement for Dønna ungdomsrådet er utarbeidet: Reglement for Dønna ungdomsråd 1. Navn Dønna ungdomsråd. (DU) 2. Formål a) Rådet skal være partipolitisk uavhengig. b) Rådet skal været et rådgivende organ i saker som berører barn og unge. c) Sakspapirer til formannskapet og kommunestyret sendes også til ungdomsrådet. d) Rådet skal kunne fremme egne saker som er viktig for barn og unge, og få disse opp til administrativ/politisk behandling. Sakene fremmes gjennom de utvalg som er naturlig for saken. e) Ungdomsrådet skal bl.a. ha følgende saker til uttalelse: Årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplaner og sektorplaner med særlig interesse for barn og unge. f) Ungdomsrådet ved leder har tale-, møte- og forslagsrett i formannskap og kommunestyre når saker som gjelder barn- og unges oppvekst og levekår behandles. g) Rådet disponerer den sum som kommunestyret til en hver tid stiller til rådets disposisjon. Pengene skal gå til prosjekter / tiltak for barn og unge. Administrasjonen ved rådmannen har anvisningsmyndighet over midlene. 3. Sammensetning. Ungdomsrådet skal bestå av fem faste medlemmer og fem varamedlemmer valgt av kommunestyret. Side 25 av 27

26 Sak 8/16 4. Valg a) Valgbar er alle som er i aldersgruppen år. b) Ungdomsrådet følger valgperioden og velges for to år av gangen. c) Ungdomsrådet fremmer forslag til kandidater for valgnemnda, deriblant leder og nestleder. 5. Diverse bestemmelser a) Rådets leder er møteleder. b) Ved forfall skal rådets medlemmer snarest mulig melde fra til kontor for interne tjenester, slik at varamedlemmer kan innkalles. c) Møteinnkalling og referat sendes ut til både medlemmer og varamedlemmer. d) Kommunalsjef 2 har ansvar for veiledning og hjelp i rådets praktiske arbeid. e) Kommunalsjef 2 er sekretariat for ungdomsrådet, og underretter rådet om saker som gjelder unges levekår innen hele det kommunale felt. f) Fra ungdomsrådets møter føres protokoll som undertegnes av rådets leder, samt en (1) medlem. g) Rådets arbeid og funksjon evalueres gjennom årlig årsberetning. h) Medlemmene tilkommer reise- og møtegodtgjørelse etter gjeldende bestemmelser. i) Forslag til endring av vedtektene fremmes av ungdomsrådet og godkjennes av kommunestyret. Forslag møtekalender 2016: Mandag 21.mars Mandag 30.mai Mandag 31.oktober Mandag 12.desember Skulle det bli behov for møter utenom disse datoer, vil dette bli annonsert. Er det noen barn - og unge som har saker som de ønsker at ungdomsrådet skal ta opp på sine møter, er det bare å ta kontakt med leder. Valg til ungdomsrådet i perioden : Til dette første formelle ungdomsrådet har kommunalsjef 2 fått inn valgbare kandidater som den kommunale valgnemnden kan velge blant. Ved neste valg vil avtroppende ungdomsråd fremme forslag til kandidater. Vedlegg: Side 26 av 27

27 Sak 9/ MAI KOMITÉ, SUPPLERINGSVALG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: C30 Arkivsaksnr.: 16/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Bakgrunn: I forbindelse med Grunnlovsjubileet ble det i 2014 nedsatt en egen jubileumskomité. Komitéen ble valgt av kommunestyret (sak 18/14). Felles 17. maifeiring var en del av jubileumsprogrammet. Jubileumskomitéen konkluderte med at felles 17. maifeiring var en suksess, og anbefaler at dette blir etablert som en tradisjon i Dønna kommune. I kommunestyremøtet (sak 25/15) ble det oppnevnt en 17. maikomité, som fikk ansvaret for planlegging og gjennomføring av felles 17. maiarrangement. I vedtaket står det at komiteén gjelder frem til kommunestyret bestemmer annet. Saksutredning: Kommunestyrets vedtak ga følgende 17. maikomité; - Ordfører - Formannskapsmedlem (en person) - Dønna IL Ungdom, leder - Rådmann - Kirkelig fellesråd, leder - Dønna Omsorgssenter, enhetsleder Som formannskapets medlem ble Dagfinn Ness Andreassen. Komitéen fungerte både godt og effektivt, og fjorårets fellesmarkering av nasjonaldagen ble nok en suksess. Administrasjonen ser ingen grunn til å foreslå endringer i organisering eller mandat. Vurdering: Ness Andreassen er ikke lenger folkevalgt politiker i Dønna kommune. Følgelig er det nødvendig å oppnevne ett nytt komitémedlem, som representerer formannskapet. Ved at formannskapet er representert i komitéen får den nødvendige tyngde og det sikrer en best mulig kommunikasjon med den politiske delen av kommunens organisasjon. Saken fremmes uten innstilling, siden det er valg av en politisk representant. Vedlegg: Side 27 av 27